web analytics

LS 2019 – Mellems resultatservice lader.

LS 2019 – Mellems resultatservice lader.

Femie har det varmt og ligger mest til lading.

En nordnorsk svipptur, så er vi på første oppvarmingsstevne, et par steinkast til så er vi på LS-arenaen. Etter to dager med kjøring har vi nå hatt 2 dager hvile på Norsjø ferieland. Høyeste temp på turen nedover var 35 grader, veldig varmt, faktisk best å være i bilen. Femie hadde det godt og kaldt bak i buret sitt, vi også. Fikk skikkelig regnskylling ved Notodden, nesten som snøfokk over Bjørnfjell, tordenskrall og blitzregn, foretrekker snyfokket, ikke i juli seff.

Småkrøll med bil og vogn er unnagjort (knock, knock, knock), straks er det helt andre ting vi vil fokusere på. For egen del har jeg slitt med økende muskel,- og leddsmerter, veldig dårlig timing, så dette kan gå helt åt skogs… men ingen sorger tas på forskudd, spiser jordbær og håper på under.

2 dagers pitstop på Norsjø ferieland – vi lader før det smeller.

Vårt program de neste ukene:

Tirsdag 30. juli: Drangedal – Norgescupstevne, Frende cup, baneskyting (alle 3).
Onsdag 31. juli: Kristiansand – Stang,- og felthurtig (Marina og Terje), bane (alle 3) og skogsløp (Marina).
Torsdag 1. aug: Mykland – 2 stevner stang,- og felthurtig (Marina og Terje) og Froland bane (alle 3)
Fredag 2. august: Evjemoen – Landsskytterstevnet åpnes og vi feirer Terje 60 år.
Resten av uka er det konkurranser hver dag for en eller flere av oss. Jeg har bare 2 skytinger: bane og felt, ingen finaler. Men de to andre pæningan, skyter også stang,- og felthurtig, Marina løper skogsløp, og Terje skyter både sivilt og militært – en del skudd skal altså avfyres i løpet av uka. Så krysser vi også fingre for at pæningan skal komme til finaler.

I tillegg blir vi jo å heie på andre fra laget, samlaget, kretsen og ellers se masse spennende skyting, og sikkert shoppe litt 🙂

Fra Bjerkvik deltar i tillegg til oss 3, Roger og Atalie Pedersen, Atalie skyter for laget hun trener sammen med der hun studerer, Åsane og Hordvik skytterlag. Dessverre ble Anders forhindret fra å delta, vi kommer til å savne han, veldig, veldig, veldig.

Mens vi fortsetter vår opplading med de søteste jordbær og bringebær vi har smakt, Femie med svensketablett og leverpostei, så flyttes fokus mer og mer fra mil igjen, til den svarte prikken der framme …

Lenker kjekt å vite av:

Landsskytterstevnet blir å se på NRK, og i år vil flere klasser enn tidligere komme på skjermen. Det blir live-visninger på nettet, og MELLEM linjene vil komme med ettertrykks resultatservice.

Legger ut aktuelle skytetider her i bloggen når det nærmer seg, det er mye nok å holde rede på allerede, puh.

Aktuelle nettsider for spesielt interesserte:

LS 2019 – Mellems resultatservice på hjul.

LS 2019 – Mellems resultatservice på hjul.

Saltfjellet 29 grader

Turen sørøver mot Evjemoen er startet. Dette blir nok en langdryg bette kjøring med vogn, kjenner det på meg, selv som passasjer. Kommer til å bli god på bilstolgymnastikk – høye kneløft i retning dashbordet går, ikke fint, men greit. Nå kommer småøvelsene jeg lærte på Kurbadet godt med – både ankler og håndledd krever spesialpleie nå, trodde de skulle være kjempefornøyd med varmen, men nei…

Som i fjor, har vi første stopp i Svenningdal. Her var det 28 grader i kveldinga, antagelig tropenatt på gang. Hadde 31 grader på det meste på turen, like sør for Saltfjellet. Melder enda varmere.

Aircondition er et funn, Også omluft, i tunneller og på støvete vegarbeidsområder.

For ei med varmt hjerte for vegarbeid, er det nesten hjemmekoselig å få kjøre ilag med gravemaskinene mens støvfokket lakkerer bilen. Støvet gir flashback – minnes jeg var grå i håret allerede som 25 åring, av sementstøv, noe av sjarmen i anleggsluskeyrket. Men sunt var det neppe.

Ingen ferietur uten vegarbeidsområder

Å kjøre på sånne vegarbeidsområder er en fryd. Omkjøringsvegene er asfalterte, standarden er minst som kommunal veg, på sitt beste. Dette kan Norge. Trafikken går som smurt side om side med anleggsarbeidet. Fra mitt passasjersete ser jeg den ene coca-cola-light-break reklamen etter den andre mens vi passerer de hete anleggsområdene. Nesten sånn at jeg ber min mann stoppe for å knipse de smekre gravemaskinene – de har jammen forandret seg fra da de het Åkerman H7. Men, nei, det skulle tatt seg ut. Vi kjører videre på vår ferd, med min egen, kjære tørsteslukker bak rattet: Vi skal jo til Landskytterstevnet, men først på Norgescup.

Mellems resultatservice.

Mellems resultatservice skal også i år rapportere her på nettet. Det blir via MELLEM linjene, og annonseres på Karins facebook.

Landsskytterstevnet åpner fredag 2.august, på min kjæres 60 års dag, kunne neppe funnet bedre bursdagslokale enn LS-arenaen for han.

Først skal vi bruke et par dager til på turen sørover. Mandag er det Femie som bestemmer hvor vi stanser- hun skal ha svenskepillen og vi må innom veterinær i løpet av ettermiddagen, sånn er det å være halvsvensk. Tirsdag skyter vi første stevne, i Drangedal. Så er det visstnok (fruen sliter litt med å henge med i planene) Froland og Kristiansand. Etablerer nok camp på Evjemoen så snart vi kan og pendler til stevnene.

Kommer tilbake med linker for de som vil følge med, skytetider og resultater etterhvert.

Avslutter for i dag med noen stemningsbilder fra Svenningdal:

PÅ GJENSYN.

Internasjonal Sjøgrensdag.

Internasjonal Sjøgrensdag.

Den internasjonale sjøgrensdagen 23. juli

Tørre, såre øyne? Tørr munn? Utmattelse? Mange uforklarlige symptomer?
Da har du kanskje en autoimmun sykdom som heter Sjøgrens syndrom.

Sjögrens syndrom er en kronisk revmatisk bindevevssykdom som fører til tretthet, mangel på krefter, tørre slimhinner, ulike typer av smerte, overømfintlighetsreaksjoner og andre plager fra ulike organer.

For de fleste er Sjögrens syndrom en plagsom, men godartet tilstand, som kan affisere indre organer men pasientene har en noe økt risiko for utvikling av lymfekreft.

Det er immunforsvaret som angriper spyttkjertler, tårekjertler og andre eksokrine kjertler. Bildet under viser forskjellen på et normalt immunforsvar og hva som skjer ved Autoimmun sykdom.

(kilde: www.revmatiker.no)

23.juli markeres over hele verden – organisasjoner all over benytter sjansen til å sette fokus på denne sykdommen som lager borgerkrig i egen kropp.

Også i Norge. Den landsdekkende diagnosegruppa for Sjøgrens syndrom, i Norsk Revmatikerforbund, har lagt ut en artikkel om markeringen, om sykdommen og spesielt det autoimmune ved sykdommen. Artikkelen er publisert på nettstedet til Norsk Revmatikerforbund, www.revmatiker.no, og den er delt på den åpne facebooksida NRF Sjøgrens syndrom. Derfra oppfordres det til å dele artikkelen videre.

I 2018 viste “telleapparatet” på facebooksida, at delingen hadde nådd ut til over 10000. Målet er å nå enda flere i år, så ta gjerne turen innom facebooksida https://www.facebook.com/nrfsjogrenssyndrom/
og hjelp oss å dele.

Turforliv.

Turforliv.

Linas Johan Hanssen Hauge

Jeg er så heldig å være bonustante, eller no sånt, for denne go-gutten fra Salangen. Linas er min søsters stesønn, en kav Salangsværing som har bodd store deler av barndommen i Nederland – klart han savnet fjell!

Linas studerer til å bli veterinær i Oslo. Allikevel tar han seg tid til å jobbe for veldedig formål, i år, som i fjor. Bakgrunnen er at Linas mistet flere av sine nærmeste i kreft, og han følte at han ville gjøre noe. Å samle inn penger til kreftsaken er en måte å bidra til mer forskning og mer hjelp for rammede. Mens andre dro på festivaler, dro Linas ut på veldedige formål.

2018 – Turforliv “Troms rundt”.

I 2018 gikk Linas innom alle kommunene i Troms for å samle inn penger til kreftsaken. Der møtte han folk som hadde lokale arrangement for å hjelpe til med innsamlingen. Husker jeg ikke helt feil, samlet han inn godt over 200.000,- kroner. Det er jo helt fantastisk at en ung mann velger å gjøre dette, og får det så vellykket.

2019 – Turforliv “Til topps mot kreft”.

I år gjentar han prosjektet. Denne gang med lovnaden om at han skal gå 1 høypemeter pr innsamlet krone. Av hensyn til studier, praksis og sommerjobb, har han måttet “begrense” det til 25000 høydemeter. Disse vandrer han nå, i takt med innsamlingen. Det vil si at han må sanke rundt 2000 høydemeter pr dag for å rekke det innen tilmålt tid. Han vandrer på topper i sørTroms og Ofoten. En venn hjelper han å nå målene, så de er to som vandrer tidlig og seint.

Årets innsamling er dedikert barnekreftsaken.

Linas Hauge og Kent David Pedersen på en topp i tåkeheimen.

Donasjoner:

Donasjoner til innsamlingsaksjonen gjøres via denne innsamlingsportalen HER.

Eller så kan man kjøpe en T-skjorte designet for innsamlingene – overskuddet fra salget går til innsamlingen, HER.

Følg innsamlingsaksjon(e):

HER er bloggen hans om innsamlingsaksjonene.

Og HER på facebook gir han daglige rapporter fra bestigelsene.

LYKKE TIL, LINAS <3

(Alle foto lånt av Linas)

Til brudeparet

Til brudeparet

Akkurat nå pysler jeg med å putte kunstkort i cellofanposer. Har bestilt opp noen som en test, ble rett så fornøyd.

Kunstkort.

Jeg har fått laget kunstkort av bilder jeg malte tidligere i vinter. Alle 3 blitt til på fjellhytta vår i Abisko. Når jeg tenker meg om, så har mange av de bildene jeg liker best selv, blitt til der. Mulig det har noe med utsikten og lyset å gjøre, den største ateisten kan bli religiøs av mindre.

Det er doble kunstkort, 15,4 x 15,4 cm. Bilde fra mine kunstverk på forsida, og selvkompa tekst på innsida. Funker det?

Valgt en design med litt rustikk design så fargespor i hjørner og på sider innvendig skal være der. Da passet det selvsagt med skrivemaskinbokstaver.

Kunstkortet kan settes i ramme, og vips, så blir det et lite bilde som kan henges til pynt.

KUNSTKORT 1:
“Kjærlighetens kunst”. Kort til brudepar.

KUNSTKORT 2:
“Kjærlighetsporten”. Kort til brudepar.

KUNSTKORT 3:
“Reinflokk”. Passer til mange anledninger.

SALG:

Kunstkortene er til salgs. I nærområdet kan jeg nok selge de et og et. Å sende enkeltkort i posten vil nok bli forholdsvis dyrt.

Tenker at kortene skal få bli med på julemessa i Bjerkvik først i november, har blitt tradisjon å være der sammen med søster, mamma og resten av familien som hjelpere.

Eventuelt så får jeg finne et sted der de kan legges ut for salg.

Pris:
Kr. 50,- pr kunstkort
Kr. 400,- pr pakke m/10 kunstkort

Tar gjerne i mot tips til anledninger jeg burde laget nye kunstkort til.

Mitt hinsides prosjekt

Mitt hinsides prosjekt

Noen leste kanskje om aktivitetsteppet som var mitt store, STORE, 2018-prosjekt? Strikket en rille hver dag med farge valgt ut fra hvor aktiv jeg hadde vært. Prosjektet som ble stort, et monsterteppe fordi jeg var rusten på dette med antall masker, pinnestørrelser og garn.

Bilde fra like over nyttår, straks i mål med mitt 2018-prosjekt, trodde jeg.

Galskapen bak monsterteppet kan leses HER.

Tross alt, så var jeg ganske fornøyd med at jeg hadde klart å fullføre 365 riller. Men nå satt jeg altså med 3 laaaaaange remser, sånn ca 3 meter lange og 80-90 cm brede. Med mindre jeg kunne bruke de til gulvmatter, noe som jeg selvsagt ikke kunne – har ikke langt nok hus – så måtte de nesten sys sammen til et teppe, et monsterteppe, eller hva det nå blir til slutt. Jeg er igang, men ….

Et fryktelig varmt prosjekt ….

Det kan se ut som dette kommer til å ta et helt år til! Jeg valgte å lage heklekant rundt alle 3 delene. Heklekanten skulle være så grovheklet at den kunne duge som knappehull. Kjøpte billige kinaknapper, og planen er å kneppe de tre delene sammen til et teppe. Fant ut at det var eneste mulighet for å gi dette teppet en mulighet for å komme i bruk, et sted.

Hekling er det jammen lenge siden jeg har gjort …

Heklekant ja. Det første jeg måtte gjøre, var å investere i heklekrok, tykk heklekrok. Et århundre siden sist jeg heklet, så jeg var vel mildt sagt heklerusten da jeg satte i gang.
Og nettopp grunnet heklerusten, så jeg ikke helt hvordan jeg både skulle få til en kant + knappehuller + søt avslutning uten at det så ut som en reketrål, så ble det flere runder:
1.runde med fastmasker (tror jeg)
2.runde med staver som ble for små hull for knappene (nesten sikker)
3. runde med dobbeldobbelstaver, noe sånt, som ble passelig for knappene (sikker)
4. runde med luftmasker for å jåle til teppet.

Hva tenkte jeg egentlig på i konstruksjonsfasen …..

Så i skrivende stund, 12. juli, er jeg akkurat ferdig med heklerundene på del 1. Man skal liksom sette seg realistiske mål, så jeg lover ikke mer enn at jeg skal være ferdig med monsterteppet innen 2019 – dokumentasjon loves.

Da skal jeg ha heklet:
4 runder x (3m+3m+90 cm + 90 cm) x 3 tepper = 93,6 heklemeter !!!!!!!!!!!!!

Bildet er tatt av Clker-Free-Vector-Images fra Pixabay

På sporet av pølse og blod.

På sporet av pølse og blod.

Da jeg fikk bongel i bensintanken, måtte noe velges bort, treninger i hundeklubben blant annet. I stedet fikk Femie finsk lapphund mange turer i skog og mark med matmor, og hun er veldig fornøyd med disse turene, trofast motivator. Men da hundeklubben inviterte til sporkurs, tenkte jeg at nå skulle Femie få sin egen helg, hun fortjente en helg avsatt bare til henne. Hun elsker å søke etter ting, så sporhelg kom til å bli rene forundringspakken for henne. Jeg meldte oss på.

Almlieds Femie 8 år og litt til.

Vi startet med teori etterfulgt av innlæringsøvelser dag 1. Noen skulle gå blodspor og noen ferskspor. Femie og jeg nøyde oss med ferskspor.

Vi var 6 deltakere fra Bjerkvik hundeklubb: 4 schafere, herav 1 langhåret, 1 welsh springer spaniel og min finske lapphund. I tillegg klubbens instruktør med sin Tervuren.

For en hund er et spor mye mer enn det vi tenker på som et spor. En ting er det synlige, men for hunden er luktene vesentlige. Like etter at vi har tråkket spor, svever det luktpartikler over sporet, disse legger seg over sporet i løpet av en halvtimes tid, litt avhengig av være og vind.

Vi brukte pølsebiter i innlæringen, tett i starten, større avstand etter hvert. Underveis i sporene la vi ut pinner med vår egen lukt på. Seremonien med å belukte pinnene tok vi under lunsjen – den ene mer oppfinnsom enn den andre – jeg hadde mine under armene.

Når første dag var våt og kald, så ble dag 2 til gjengjeld så varm at vi måtte passe på at det ikke ble for varmt til vofsene i bilene – Nordnorge altså. Vi dro mot Holmvann, nærmere bestemt UP-plassen 🙂 Der la vi hvert vårt spor med litt større lengde enn i går, litt færre godbiter, litt flere pinner og flere og motsatte vinkler.

Femie tok spor og jobbet selvstendig. Dette likte hun.

Å la hunden gå spor, er en fin måte å aktivisere hunden på. Det krever lite innsats, er lett å få til og hunden får stimulert sansene sine. Dette kan være en lek, en hobby det konkurreres i eller til nytte ved søk. For Femie skal dette være lek. Vi har fått noen tips, og vi skal videreutvikle leken sånn at den stadig blir spennende.

Helt normalt å bli sliten etter å ha gått spor.
Eh, ka sa du, ska vi fortsette å trene spor utover sommarn? Jiiiiipppppi 🙂
(Fritt oversatt fra Fargo)
Femies helg, men også matmor hadde det kjempekoselig. Takk for laget, sporgjengen.

Lyst til å prøve? Sjekk med hundeklubber i nærheten, ganske mange som holder på med dette.

Les mer om aktiviteter i Bjerkvik hundeklubb, HER.

Utmattet av Sjøgrens syndrom.

Utmattet av Sjøgrens syndrom.

Utmattelse, eller “FATIQUE” som brukes generelt, er en vesentlig ingrediens i coctailen som tilsammen utgjør sykdommen Sjøgrens syndrom. Denne utmattelsen må ikke forveksles med ME som er en alvorlig sykdom, selv om der er visse likhetstrekk.

Bildet er tatt av Free-Photos fra Pixabay

Hva?

Utmattelse er del av mange sykdommer, blant annet revmatiske, og er et vanlig kjennetegn ved Sjøgrens syndrom.
Utmattelsen er ikke det samme som trøtthet, man sover den ikke bort. Den kommer og går, og varierer i grad, fra dag til dag, fra person til person. Det som antageligvis er mest hemmende med den, er at den er uforutsigbar. Utmattelsen kan komme som kastet på, og kan komme snikende. I likhet med sykdommen, er det ingen kur som kan fjerne utmattelsen. Noen kan ha en viss energiøkningseffekt av immundempende medisiner, som feks Plaquenil (“malariamedisin”), for de som tåler den. Jeg tåler den ikke.

Bildet er tatt av Alexas_Fotos fra Pixabay

Hvorfor?

Årsaken er ikke avdekt, men flere forhold er mistenkte og noe forskes det på:

  • Selv et lite tannkjøttsår kan stimulere immunsystemet til økt aktivitet (relevant eksempel da munntørrheten til Sjøgrenere gjør oss utsatte for tannkjøttbetennelser). Økt immunforsvar, betyr for oss med den autoimmune sykdommen Sjøgrens syndrom, økt angrep på egne væskeproduserende kjertler. Så en liten tue kan velte stort lass. Normalt økes immunaktiviteten ved sykdom, og kroppen utskiller da stoffer som gjør oss slappe, fordi vi trenger hvile – vi vil helst ligge når vi har influensa. Når immunsystemet feilaktig øker aktivitet mot egen kropp, så vil antagelig de samme stoffene utskilles, og derav redusert energinivå også ved sjøgrensaktivitet i kroppen.
  • Mange har vann på nattbordet for å hindre sår grunnet munntørrhet. Etter inntak, blir det gjerne toalettbesøk. Når natten ikke er sammenhengende og god, får ikke kroppen restituert seg som den skal.
  • Vedvarende smerter i bindevev, muskler og ledd er del av Sjøgrensbildet, i varierende grad fra dag til dag og person til person. Smerter fører til dårligere søvn, og smerter utløser energikrevende alarmsignaler i kroppen. Smerte er normalt en overlevelsesfunksjon, og kroppen er programmert til å tolke smerte som fare som må unngås. Når smerter blir kronisk, settes kroppen i konstant beredskap, en beredskap som får førsteprioritet på den energien som er tilstede.
  • Tidligere ble pasienter avfeid med at dette var psykisk, og medisinen var “å ta seg sammen”. I dag er det konstatert at dette er en sammensatt situasjon der immunsystemet trykker på mange biologiske knapper som resulterer i at kroppen reagerer både fysisk og psykisk. Det registreres egne antistoffer i blodet hos mange, men ikke alle med diagnosen. Og prøver av spinalvæsken viser forandringer sammenlignet med friske. Forskerne er nysgjerrige på hva dette er – det gir oss håp om svar, og hjelp.
Bildet er tatt av Belova59 fra Pixabay

Hvordan?

Det er selvfølgelig ikke lett å yte hjelp til oss, hvis vi ikke klarer å formidle hvordan denne utmattelsen oppleves. Det er kun forklaringen vår legene har å forholde seg. I noen tilfeller benyttes skalering fra 1-10 for å sette tall på energitapet som utmattelsen oppleves som. Men det er ikke lett.

Bildet er tatt av mcmurryjulie fra Pixabay

Derfor må vi ordlegge oss i lignelser, som bibelen, for at andre skal ha mulighet til å danne seg et bilde av hvordan vi har det.
En forklaringsmodell som ofte brukes i “Sjøgrensmiljøet” er Skje-teorien. Den gir en god beskrivelse av den fortvilte situasjonen som ligger i den uforutsigbare utmattelsen, fatiquen. Link til teorien HER – anbefaler å ta en titt på den.

Min forklaringsmodell:

Jeg har selvsagt min egen forklaringsmodell, med lignelser fra mitt miljø, som er mer “MELLEM motor & fritid” enn kjøkken og skjeer.

Uten at jeg har tenkt på det som forklaringsmodell, har jeg beskrevet utmattelsen som en diger bungel i bensintanken, større enn den normale aldersbunglingen. Karin med 1000 baller i lufta, merket dette mange år før diagnosen var satt – de 1000 ballene fikk skylda. Senere skjønte jeg at det måtte være noe annet, jeg rant fortere tom enn normalt. Tankmåleren hadde ikke fått med seg at tankvolumet var kraftig redusert, og viste full tank, selv når det nærmet seg halv. Og når tankmåleren viste halv tank, var den i realiteten langt inne på rødt felt. Jeg kunne altså være tilsynelatende ok i kroppen, henge med, for så å gå tom på relativt kort tid, stadig like overraskende for meg selv. Shit!

Jeg skulle forklare utmattelsesbildet og variasjonene sånn som jeg opplever dem. Har lite egne bilder som viser meg som utmattet. I likhet med at jeg er lite ute i offentligheten når utmattelsen er stor, tas det ikke naturlig nok ikke mye selfier da, derfor Pixabaybilder her. Valgte sjøen som lignelse. 9 av 10 som rammes av Sjøgrens er kvinner, ikke alle har samme skrudde forhold til bensintanker som meg, men sjøen kjenner de fleste. Deler utmattelsen min i 3 grader:

1. Det er aldri helt blikkstille lengre. Det er alltid krusninger som lurer på overflata. Krusninger som gjør det litt tyngre å ro, litt småfysent, småmurrete, og en kan aldri vite om det er dårlig vær på lur. Jeg velger hvilke roturer det er verdt å ta, og jeg tar ingen store sjanser, blåser det opp, har jeg ikke samme utholdenheten som før til å komme meg hjem. Men jeg liker å ro, så jeg forsøker det så ofte som mulig – selv med hverdagssjøgrensen.

Bildet er tatt av pixel2013 fra Pixabay

2. I perioder blåser det ganske sterkt med kvasse bølger over flere dager. Tunge steg, tunge øyelokk, det går i slow-motion Å ro i sånt vær gjør jeg ikke alene, da må jeg ha noen med meg, noen som kan ta de tyngste takene, og som kan snu båten hjemover fort om det blir nødvendig. Uberegnelig. Jeg kan aldri vite når disse vindperiodene kommer, og hvor lenge de vil vare. Derfor har jeg påhengsmotor som hjelper meg ut og frem, når jeg ikke kan å ro. Periodesjøgrensen starter gjerne i øyne og mage hos meg, så slenger resten av kroppen seg med på bølgesurfen.

Bildet er tatt av Free-Photos fra Pixabay

3. Så er det brottsjøene, tsunamiene. De er de verste. De kommer som kastet på, og landsetter meg totalt. Alltid overraskende, men jeg ser et mønster; det skjer oftest utenfor faste rutiner, typisk på reiser, feiringer, julaften, nyttårsaften, syden, mor-datter-tur, men noen ganger bare på tur ut for å lufte hunden – da snur vi på trappa. Hva som utløser, aner jeg ikke. Tsunamivarselet er løvegjesp. Ser dere meg gjespe høyt, tett og lydrikt med smale øyne under brillene – hold avstand! Med synkende energi, følges synkende humør og jeg kan bli en brottsjø selv.
Om tsunamien blir en liten formbrist, eller en komplett mage-migrene-ondtoveralt-ikkesnakksåhøyt, er aldri godt å vite, og når det går over klarer jeg heller ikke forutsi. Jeg forsøker å komme meg i dokk så fort som mulig når varselet kommer. Der blir jeg alt fra et par timer til et par dager, så er det over og bare krusninger igjen på sjøen. Heldigvis ikke hverdagstilstand.

Bildet er tatt av Cristian Vazquez fra Pixabay

Håper forklaringene mine ga mening, også for dere som ikke har bungel i bensintanken.

Hvordan jeg mestrer, og hvilke triks jeg har lært meg for å leve mens jeg lever, deler jeg i et eget blogginnlegg en annen dag.

Bildet er tatt av Lutz Holzapfel fra Pixabay

Se hva jeg ellers har skrevet her i bloggen under kategorien “Sjøgrens syndrom”. Link HER.