web analytics

Nyttårstale fra bonland i nord

Nyttårstale fra bonland i nord

Kjære landsmenn og landskvinner, sentrumsmaur og bonjævla, tupper, tøtter, kailler og ballhæsta, i år tar MELLEM linjene seg friheten til å kringkaste egen nyttårstale, fra bonlandet i nord.

Ønsker for 2020

Bonjævel kan du være selv!

Hvor bonlandet er, kommer an på hvor du står og ser:

  • Sett fra USA: Europa er bonlandet?
  • Fra Europa: Norge?
  • Fra Oslo: Nord-Norge
  • Fra Bodø eller Harstad: Narvik
  • Fra Narvik: Bjerkvik
  • Fra Bjerkvik: Seines

Sånn sett er vi mange bonjævla som kan “diskrimineres”. Bare nevner ordtaket “Å kaste stein når man sitter i glasshus….”.

Bildet er tatt av DANIEL DIAZ fra Pixabay

Mobbependelen vil før eller senere snu og slå tilbake.

Tillater vi en tankegang også i det små, en tankegang der sentrum skal være “bedre” enn distrikter og vinne drakamper, må vi også regne med at samme tankegang også rammer kommune, fylke, landet …. i en eller annen sammenheng, noen vil se oss som bonjævler, mindre betydningsfulle utkantere, mindretall uten sjans til å få flertall, uansett hvor vi bor i Norge.

Landet er ikke tjent med sånn tankegang, og det er bare èn av flere grunner til at vi må slutte med det.

Fint å være fra bonlandet

Ønsker Norge å kvitte seg med Nord-Norge?

Nei, selvsagt ønsker ikke Norge det. Landsdelen har enorme ressurser, og veksten i verdiskapning pr innbygger er sånn ca dobbel så stor i nord som snitt for landet eller sammenlignet med Oslo (ref. Aftenposten 23.des. 2019).

Nord-Norge er dessuten et glansbilde som Norge gjerne stolt fremhever, så det er klart det ikke er planer om å kvitte seg med det.

Reine glansbildet 🙂

Og landsdelen er viktig forsvarspolitisk, ikke uten grunn at Forsvaret er, og skal selvsagt fortsatt være, etablert her. Det ligger mye makt i å eie Nord-Norge som grenser til både ressurser og andre hav,- og landmakter….. andre makter som vil kunne si Ja-takk til Nord-Norge om interessen for landsdelen ble for lav. Det vet selvsagt Norge.

Det er mye som er viktig i nord

Så viktig at det må være folk og aktivitet i kriker og kroker i nord, folk med samme rettigheter som resten av landet.

Hvorfor opptrer Norge da så uklokt at det kan oppfattes som at de ikke har interesse av landsdelen?

Ja det kan man virkelig lure på.

Vi har oppegående folkevalgte, opplyste og godt rådført av respektive fagdepartementer, etater, instanser, organisasjoner med spesialkompetanse som vet best.

Allikevel ender det opp med beslutninger stikk i strid med det Nord-Norge, og hele Norge for den sak skyld, er tjent med. Hvorfor?

Det sorte får?

Min teori hvorfor.

Dette er egentlig langt utenfor min fatteevne, men jeg har virkelig prøvd å forstå hva som skjer i dette landet som vi elsker og stort sett har det godt i. Moderlandet som nå ser ut for å slakke på standarden til bonland i nord:

  • Ukritisk bruk av økonomiske lønnsomhetsberegninger basert på helt andre kriterier enn det som egentlig er viktige grunner for å sikre Nord-Norge. Javel så blir jernbane i nord dyrere enn i sør, men det er vel ingen grunn for å la være å bygge den. Jeg nevner sikkerhet, beredskap, fred, miljø, muligheter og attraktivitet. Kapitalen har vi.

    Erna, dette hadde vi forventet at du skulle fikse!

  • Vi blir ikke kommuniststat om vi ikke tar absolutt alt på anbud. Noe er bare for viktig til å overlate til tilfeldigheter. En lar ikke en tilfeldig være barnevakt fordi den beste barnevakten krevde dekt taxi hjem etter passet … Ambulanseflysaken er direkte rystende. Og enda mer rystende er det å registrere at det ikke gjøres stort for å bøte på gærnskapen, iallefall svært vanskelig å registrere for de som bor i øst-Finnmark akkurat nå.

    Erna, du må rett og slett gripe inn nå!

  • Det er altfor dårlig samarbeid over de ulike sektorene i norsk politikk. Den ene gir og den andre tar. Landet har for eksempel kostnader større enn forsvarsbudsjettet på muskel,- og skjelettsykdom. Og hva gjøres? Jo, det kuttes i tiltak som kunne redusert de kostnadene, som terapibasseng, fysioterapi og behandling i varme. Så kostnadene kommer nok til å fortsette å vokse. Verst kommer det til å gå ut over distriktene. En fersk rapport Norsk Revmatikerforbund har fått utarbeidet (REMUS-rapporten) viser at 60% flere med muskel/skjelettplager i Trøndelag blir så syke at de innlegges på sykehus, sammenlignet med Oslo. Noe av forklaringa er lavere kvalitet og mindre tilgjengelig ekspertise og rehabilitering i distrikter. I Nord-Norge er det feks pasienter som aldri får plass på behandlingsopphold, nåløyet er altfor lite. Samme nåløyet er mye større andre steder i landet.

    Erna, kan du forsøke å få sektorene til å samsnakkes, samt sørge for lik fordeling av rettigheter over landet?

  • Flertallet bestemmer. Ja det er sånn vi ønsker å ha det i Norge. Men det betyr da ikke at når flertallet er valgt, så skal de folkevalgte bare følge flertallets ønsker…. De som er valgt, stilles til ansvar ovenfor hele landet, og alle borgerne – landets beste. De har påtatt seg et ansvar som det burde være straffbart å forsømme, koalisjoner eller ikke, uansett partifarge. Vi har lover og standarder for hele, H – E – L – E, landet, og vi er like mye verdt uansett hvor vi bor. Det plikter landets politikere å følge opp. Strengt tatt burde vel ganske mange i nord nå fått tilbakebetalt skattepenger som ikke har kommet alle tilgode…

    Erna, Statsminister, det er nok nå!

https://www.facebook.com/groups/509087123012044/?tn-str=*F

Folk har fått nok.

Bonjævler landet rundt samler seg i protest. Facebookgrupper. Leserinnlegg. Reportasjer i beste sendetid. Interesseorganisasjoner. Folk har fått nok.

Også på Bjerkvikposten får folk nok. De får nok når Bjerkvik blir det tapende bonland. Diskrimineringen foregår på alle nivå, det er en rekke lokale eksempler på det. Nevner noen:

  • Hver gang det blir trangt i kommunekassen i Narvik, kommer de samme forslagene: Legge ned i distriktene og samle i sentrum. Vi har sett det med skoler, kjøkken på institusjoner, svømmehall, tannlege…… og vi kommer til å se det igjen. Forsåvidt forståelig når krybba er tom. Det som derimot ikke er like forståelig er at flyttestrømmen alltid skal gå fra distrikt mot sentrum. Det ser ut som det er svært vanskelig å få flyttet noe ut av sentrum, bortsett fra i retning Narvikfjellet som må være lenger unna sentrum enn Øyjord…, men Øyjord er nok fortsatt bonland og dermed taper, vannforsyninga der bevitner jo det .
  • Vegstrekningen mellom Stormyra og Bjerkvik, ulykkesutsatt og ikke der du helst sender ungene dine på sykkel, prioriteres stadig lengre ned av lokale politikere. Det var en strekning som opprinnelig skulle utbedres samtidig med broen, men regler for høring gjorde at en en omlegging av vegen kontra mindre punktutbedring måtte defineres som eget prosjekt. Sånn har det blitt en salderingspost. Etter bytunnel. Etter bysentrum. Etter jernbaneprosjektene. Det er søkt om redusert hastighet på deler av strekningen – det avslås – av hensyn til gjennomgangstrafikken! Ikke av hensyn til beboere, hyttefolk, syklister og alle andre som utsettes for risiko ved å ferdes langs vegen.
  • Beredskap samles i sentrum. Det er ikke økonomisk forsvarlig med flere etableringer så nært når avstandene er kortet ned. At deler av vegen fortsatt har høy risiko for stenging, er en risiko som befolkningen på nordsida av strekninga får betale.
  • Når tannhelsetjenesten flytter til sentrum må flere foreldre ha fri fra jobb for å følge barn til tannlegen. Tipper det er arbeidslivet som får ta disse kostnadene, eventuelt foreldrene selv. Er det greit?

Jeg kunne ha fortsatt, tatt eksempler fra Narvik kontra Bodø eller Harstad, men tror jeg har fått frem poenget. Å la et tankesett om at det er greit å ramme distrikter for å please flertallet i sentrum, er ikke greit, og heller ikke lurt i lengden. I Norge er vi alle potensielle bonjævler, Norge har absolutt potensiale som utkantpost og bonland. Pendelen vil svinge tilbake en gang.

Å håndtere Nord-Norge dårligere enn det sentrale østland er langt fra smart, og er neppe lovlig. Det grenser til svindel med folks skattepenger.

Norge kan bedre enn dette.

Ikke glem barnelærdom i tankesett – også i store spørsmål…

“Vær mot andre slik du vil andre skal være mot deg”

Gjenganger i en drøss av religioner, filosofier og gode regler

ET SNILT OG RETTFERDIG 2020 ØNSKER JEG MEG – GODT NYTTÅR!

HER er startinnlegget i MELLEM linjene, publisert for akkurat 365 dager siden.

……………………………………………………………………………………………………………………………….

Det ble jul.

Det ble jul.

Lykkebo – jula 2019.

Med en desember der tradisjonelle juleforberedelser ble byttet mot lystbetonte gjøremål og tiltrengt egenpleie, nærmet 24. desember seg uten at det egentlig helt føltes som jul.

Krimskramserier er kjempekos å holde på med, men tar tid…..

Med julen planlagt i hytta, var det en kort liste som gjensto for å skape julefølelse på Lykkebo. En kort, men vesentlig liste. En liste som ikke hadde kalkulert med kroppslig protest. Jeg lå dårlig an.

Bildet er tatt av edmondlafoto fra Pixabay

Men hytta ordnet opp i samarbeid med hyperaktivt immunforsvar. Jeg sover så utrolig godt her, og sover lengre enn ellers. Lyden av vind og sjø som ljomer rundt veggene er god kur, og lista kortes ned som planlagt.

Bildet er tatt av OpenClipart-Vectors fra Pixabay

Jeg har en greie jeg bare må gjøre for at det skal kjennes ut som riktig jul, jeg må bake spekelasier. Det har jeg gjort hvert eneste år så lenge jeg kan huske. Hjemme sammen med mamma og min søster. Senere sammen med tante Synnøve og mine søskenbarn. Og nå sammen med min egen familie.

Konkurranse om å klare å utnytte den kjevla deigen best mulig.

Bare èn ting er forandret; Mengden. Jeg nøyer meg nå med å steke 4-5 brett.

Min julegave til dere, er oppskrifta på herligheta.

Spekelasier:

  • LITEN PORSJON
  • Sukker -200 gr
  • Smør – 100 gr
  • Melk – 2 dl
  • Hjortetakksalt – 1 ss
  • Mel – etter behag
  • STOR PORSJON
  • Sukker – 1/2 kg
  • Smør – 1/4 kg
  • Melk – 1/2 l
  • Hjortetakksalt – 2 ss
  • Mel – etter behag

Pisk sukker og mjukt smør hvitt. Tilsett melk og hjortakksalt med visperen på lav hastighet. Bytt til eltekniver, og ha i mel til deigen blir fast men fortsatt passe klissete – etter behag som oppskrifta sier.

Sett deigen kaldt så blir den mer medgjørlig. Den skal la seg kjevle ganske til passe tynne leiver (3-4 mm?) med hjelp av litt mel. Klisser det, er det bare å kna inn mer mel. Knar du inn for mye blander du bare inn mer klissedeig.

Stikk ut kakemenn, kakedamer, reiner, hjerter, stjerner og hva du måtte ønske. Bruk en tynn stekespade med mel på til å flytte dem fra bordet til stekeplata med bakepapir. Stekes på ca 175 grader til de har hevet og så vidt fått brunere farge i kantene. Pass på at de ikke stekes for lenge, da blir de sprøe som kjeks.

Gjør du dette sammen med småtasser, er tynne malepensler (evt fyrstikker uten svovel) og konditorfarge et must.

Vi fant julefølelsen – det ble altså jul her hos oss. Håper at du finner din.

Gledelig jul!

……………………………………………………………………………..

Gjør akkurat som du vil.

Gjør akkurat som du vil.

Det er ingen grunn til å bruke opp energi på å gjøre ting som du egentlig ikke liker. Da skal iallefall grunnen være veldig god.

Stress ned, det blir jul uansett, jeg lover.

Bildet er tatt av Angeles Balaguer fra Pixabay

Ikke har jeg vaska golvet, ikke har jeg båret ved. Ikke har jeg julekaker, for de har jeg spist opp, og ikke er jeg ferdig med julegavene. En klassisk situasjon som kunne fått stresshormonene til å gå bananas i kroppen. For meg med autoimmun sykdom ville det lett føre til en kropp i forsvarsmodus til jul:

“iiiiiikkkkk ribbe av svinekjøtt – best å sende ut geriljatroppen for å få svineriet ut av kroppen” (sitat fra mitt immunforsvar)

Så hva gjør jeg da?

Bildet er tatt av Peggy und Marco Lachmann-Anke fra Pixabay

Jo jeg pysler i mitt eget tempo, og kommer litt videre hver dag, en gave mer i boks, en juleingrediens til i huset. Og jeg tar det ikke så tungt at julepapiret ligger framme hele tida, og at jeg enda mangler to ingredienser for å lage knekkebrødene jeg tenkte å lage for 2 uker siden.

Jeg er ute, med hunden, får frisk luft og gjør øvelser og blir andpusten i bakken “min”, det er deilig det. Jeg skriver litt her og litt der, en måte for meg å koble ut og slappe av – ja faktisk – som å bla i ukeblader? Alt fordi jeg har lyst.

Et steinkast unna hagen – utsikt som også hunden forguder.

Og jeg skal på veterinærdag med vofsen over helga. Vi som pendler jevnlig over til Sverige må ha en Droncitbehandlet hund til enhver tid – hun får tabletter hver 28.dag. Denne veterinærdagen skal det serveres julegløgg, til de tobeinte, og jeg gleder meg til skravvel med trivelige hundefolk. Fordi jeg har lyst.

Og jeg skal på kirkekonsert i lag med min mamma. En lokal tradisjon som fyller kroppen med godfølelse, julestemning og anti-stresshormoner. Fordi både jeg og mamma har lyst.

Og jeg skal til frisøren. Ta av meg brillene, lene meg bak og la frisør Anne slippe kreativiteten løs. Det er så godt å bli dullet med nede på Artic Styling, ser frem til timen som begynner å bli kritisk nødvendig nå. Prioriteres fordi jeg har lyst.

Mørketida må ut å nytes – kan ikke sitte inne når energien strømmer på fra mørketidslyset.

Og jeg skal ha åpen salgsutstilling i Skrivehiet mitt, bua mi i hagen på Rapet. Bilder og krimskrams fra Levollen holder til der nede, rett så koselig til tider der, så det vil jeg dele med flere. Fordi det gir energi, fordi jeg har lyst.

TORSDAG 19.desember kl 12 – 14 og kl 17 – 20. (Siesta mellom kl 14 og 17)

Følg med på facebookarrangement som legges ut.

Og siden jeg ikke legger opp til mer enn 1, maks 2, greier pr dag, og siden jeg må legge inn tid til å gjøre ikkeno i mellom greiene, ja så er regnestykket behagelig tilfredsstillende: Det er ikke tid igjen til å vaske og pusse og gnukke og rydde og bake og …….

Pixabay

Og det gjør absolutt ingenting.

For julehelga skal feires på hytta. Der pynter vi med det vi har av julepynt på loftet, medbragte julelys og kongler som vi har bøttevis av der ute. Tar med ferdig deig til spekelasier for å steke på hytta, tar med ingredienser til hjemmelaget gløgg, og voila så har lukten av hjortetakksalt, kanel og nellikspiker sørget for juleaura. Resten kan vi faktisk kjøpe på butikken – går helt fint.

Men julegavene…….. ingen fare mine nære og kjære ….. det blir gaver hi-hi.

… kom nåkka rækanes på ei fjøl ….

Julestemningen, den er ikke et resultat av hvor rent det er inni skapene der juleingrediensene skulle stått, og hvor mange påleggsorter som er stappet inn i kjøleskapet, synes jeg.

Julestemningen skapes oss mennesker i mellom, og jeg tenker å ha energi til overs for å nyte denne stemningen. Så bye-bye sølvpuss, melis, strykejern og grønnsåpa.

Bildet er lånt fra Anne-Berit Ek, en nydelig kunstner som står bak facebookgruppa “En livskunstner skildrer”. Hun tar bildene selv, skriver bildetekstene og de mest treffende dikt.

Hun selger disse som kort, knallfine bilder på aluminium, forklær og vesker. Du bare MÅ ta en titt.

Ha en fantastisk førjulsstri- gjør akkurat det du vil.

Se ka vi har – Skotøymagasin

Se ka vi har – Skotøymagasin

Blogginnlegg med reklame skal merkes. Dette er ikke reklame i den forstand at det tilgodeser meg. Men det er reklame for Bjerkvik, skryteinnlegg, det jeg kaller hjerteinnlegg og ikke ren reklame.

Like ovenfor nederste rundkjøring i Bjerkvik ligger Skotøymagasinet, ca 20m etter du har tatt av på E6 mot Tromsø. God parkeringsplass – her kan du ta med henger og fylle den med flotte greier til hele familien.

Jeg har lenge hatt en plan om å kjøre på med blogginnlegg fra Bjerkvik for å vise hvor mye flott vi har her. Å skryte av dette føles ikke “cocky” – jeg skryter av stolthet og fordi jeg har lyst. Kommer til å merke disse innleggene med “Se ka vi har” som stikkord. Du finner stikkordet igjen i stikkordskyen nederst på startsida mi, eller du kan bruke det som søkeord, og å få opp alle innlegg jeg har merket med det.

I dag har jeg vært hos Skotøymagasinet, en runde fru ullundertøy og bobledress, både gledet og gruet seg til – moteblogging hadde jeg ikke prøvd meg på før ….

Er det mulig å få denne dama ut av turklær?

Skotøymagasinet.

I 1962 åpnet en liten skobutikk i Bjerkvik. Anton og Aud Skau etablerte da Skotøymagasinet i en liten del av huset de bodde i. Butikklokalet ble senere bygd ut i flere etapper. Jeg husker tiden da jeg gikk på ungdomsskolen i Bjerkvik. Vi gikk på “skobutikken”, eller til “han Anton” som vi også sa, og prøvde sko, og med tillatelse hjemmefra, fikk vi “sette opp”, altså på krita, så kom foreldrene og betalte. Vi fikk tidlig et forhold til skobutikken, han Anton, ho Aud og ho Ragnhild som jobba der.

En tiltalende butikk, unik i sitt slag – faktisk en attraksjon godt besøkt av fjern og nær.

I 1991 overtok Aud Dahle Åsli Skotøymagasinet og 3 år etter ansatte hun Karin Johansen, de har nå henholdsvis 28 års og 25 års fartstid i skobutikken. Dette kan de, og det har de svart på hvitt – det henger på veggen, diplomet fra da de ble kåret til årets servicebedrift i 2012.

Service og kvalitet er stikkord som går igjen i omtaler av Skotøymagasinet.

Dette er en lun butikk med “hjemmelagde” utstillinger og design. De tilhører ingen kjede, velger selv hva og hvordan, og akkurat det har nok bidratt til noe av den suksessen de opplever. Du finner det unike her. Og det du finner har god kvalitet. Og du får god, kyndig og hyggelig hjelp.

Til tross for å være ei bygd utenfor bysentrum med flere kjøpesenter, opplever de vekst. Fremover har nylig hatt en sak om Skotøymagasinet, en + sak så bare abonnenter eller kjøper får lest den:

HER er link til Fremover-reportasjen (+sak)

Hva har de på Skotøymagasinet?

De kunne ikke hatt et mer passende navn enn Skotøymagasinet, for de har alt som ordet inneholder, og mer til:

SKO + TØY + MAGASIN.

SKO:

TØY:

MAGASIN:

Ikke rart vi er stolte over Skotøymagasinet “vårt”. Ikke rart det er å regne for en attraksjon hvor feriefolk legger inn stopp på denne berømtheten. Ikke rart “de står han a” i medvind og motvind. Lenge leve Skotøymagasinet.

Meg som moteblogger.

Jeg hadde en idè om å framsnakke det flotte vi har i bygda, liker å skrive og ta bilder. Som fersk blogger har jeg sneakpeaka til de bloggerne som kaller seg “influensere” – de bruker seg selv i reklamene. Kan de, kan vel jeg, eller?

Det er ikke akkurat mårratryner eller tursnørr som vises på influenserbildene. Kanskje akkurat DET var det som trigget meg til å gjøre min versjon som moteblogger: Av med bobleklærne og inn i flotte antrekk fra Skotøymagasinet – så å si usminket med elektrosjokkhår – og med catwalk som en anleggsslusk, helt meg selv.

Her går jeg for sort. Den sorte stretchbuksa med preg, en myk sort høyhalset og mørke, høyhelede med preg. Den solide crossoverveska likte jeg godt å ha over skuldra. Nice, eller?

Dette går helt klart under det som kalles “å gå utenfor komfortsonen”. Jeg liker Pippis strategi, og lar ikke det uprøvde stoppe meg fordi det er uprøvd.

Aud og Karin er så behagelige at det var lett å la seg rive med. Tryggheten tok sikkert litt overhånd da jeg dirigerte butikkeier til å filme meg mens jeg prøvde meg på “catwalk” uten ispigger – alle hemninger var som sunket under sålene – dette var gøy! Bollywood neste!

Sort strechbukse fra Marc Lauge

Jeg startet med å prøve ei sort strechbukse. Den hadde den moderne kortlengden, 7/8 dels lengde tror jeg hun sa, så da ble det perfekt hellengde for kortbeinte meg. At jeg klarte meg med str. 36, med ullongs under, tynn vel og merke, gjorde slettes ingenting, selvfølelsen steg. Buksa satt som et skudd, den bare måtte bli mi, og ble med hjem etterpå.

Med buksa som basis, fikk jeg hjelp til å sette i hop flere antrekk som passet meg som modell, jepp: MEG som modell:

Litt usikker på hvordan det skulle gå med høye heler – er jo kommet helt ut av høyhelevandring. Men pumpsene var utrolig behagelige på, og føltes stødige som fjell.

Prøvde først en nydelig hvit blondebluse med linning og lange armlinninger. Den ble akkurat litt for stor for meg. Men vi så at buksa og den blusen var god match. Komboen gjorde buksa til en selskapsbukse. Skoene var mørke med lignende trykk som i buksa. Både buksa og skoene hadde varsomme preg/trykk – akkurat passe syntes jeg.

En behagelig genser, litt mer casual enn blusen, litt mer meg, men flotte alternativer begge to.

Hva skjer om man putter på et skjerf nå. Fikk hjelp til å dandere: Skjerfet med begge endene bak, like lange, kryss slapt og fram med endene og knyt dem forsiktig så blir det hengende fint:

Her har jeg fått på en lekker veske for å ha hverdagsberedskap i – syntes det gjorde seg med litt farge når både genseren og dama var lyse.
Nå har jeg blitt varm i trøya. Aud foreslo disse skoene, og sjekk-sjekk-sjekk så stilig det ble, et helt nytt antrekk. Sko gjør virkelig folk.
Her er antrekket tryllet om med en myk sort strikkepolo og en rutete jakke. Trodde dette skulle føles for mye påkledt, men det gjorde det ikke, behagelig og fintøft antrekk, synes jeg.

Et par dyprøde sko med matchende konvoluttveske gjorde igjen antrekket nytt. Fortsatt den samme buksa, og fortsatt den sorte poloen, men nå hadde jeg fått en sort fuskepelsponcho. Hadde jeg nå hatt et manus ferdig, kunne jeg spasert rett inn på bokslipp. Siden jeg ikke har det, så nøyde jeg med et par runder i Skotøymagasinet. Svinset litt rundt, danset og glemte de andre kundene – bloggrollen gjorde meg visst totalt skamløs og uten sjenanse.

Karin og Aud fikk et svare strev med å rydde opp etter meg som bare hentet nytt og ikke hang tilbake – det var fort gjort å få stjernenykker i de fine antrekkene.

Lærte jeg noe i dag, bortsett fra at det ikke er farlig å prøve noe uprøvd?

Jo, jeg lærte et motetriks som antagelig glir rett inn i dagens tone om å ikke sløse altfor mye:

Kjøp noen gode basisplagg og lær deg å variere rundt disse. Kjempesmart på reiser for da trenger man ikke ha så store magasiner med seg, eh… kofferter.
Kommer langt med en sort bukse og en sort jumper, kanskje helt til Bollywood.

Så husvarm at det er på tide å dra hjem.

En annen ting som jeg ikke lærte i dag, men som er erfart etter mange år med skjev og sliten rygg: MAN TULLER IKKE MED SKOTØYET! Å velge gode sko for akkurat din kropp er superviktig. Den nederste kroppsdelen, den som får trykket fra resten via den uovervinnelige tyngdekrafta, foten som skal bære, må pleies med respekt.
Derfor liker jeg å handle mine sko på Skotøymagasinet, det liker føttene mine også.

Og gode sko, kan være fine sko. Her er de tre skoparene jeg prøvde i dag – gode sko alle tre:

NATTÅPENT til kl 24 på selveste fredag 13.desember.

Skotøymagasinet med flere kommer til å ha nattåpent nå på fredag. Det kommer ut et magasin som sier noe om tilbudene og ting og tang som butikkene har funnet på i anledningen.

I morgen, onsdag, får Skotøymagasinet nye varer, så de som tar turen innom får se mye mer enn alt det flotte jeg så på i butikken i dag.

Har du ikke anledning eller bor for langt unna?

Stopp iallefall om du passerer butikken til fots eller med bil – det er en grunn til at håndbrekket står midt i mange biler – bruk det når du ser Skotøymagasinet. Er det stengt – nyt utstillingen i vinduene. Det pleier jeg å gjøre når jeg lufter hunden.

Og uansett hvor du bor, bør du følge Skotøymagasinet på Facebook. De har ei levende facebookside som stadig oppdateres med nytt, med gode bilder av produkter de har for salg.

Ser du noe du bare MÅ ha: Kontakt dem, så sender de til deg – superservice på Skotøymagasinet.

Link til facebooksida HER.

Jeg kom hjem med go`buksa og en julegave. Men kjenner et aldri så lite hig etter å komplettere det med noe, eller alt det andre jeg prøvde i dag. Får telle litt på knappene….

Moteblogger for en dag.

En vakker torsdag ramler det ut flere “Se ka vi har” innlegg i MELLEM linjene altmuligblogg. Følg med- følg med og hei hå så lenge.

Julemarked på Sjøvegan.

Julemarked på Sjøvegan.

Lørdag 7. desember kl. 10-16
Søndag 8. desember kl. 12-16

Arrangør: Sør-Troms Museum
Sted: Lundbrygga på Sjøvegan

Om markedet på facebook
HER

Som i fjor, så skal vi også i år delta på julemarked på Sjøvegan. Dette er lokaler som vi føler oss veldig hjemme i, og våre produkter kommer til sin rett. Ikke et veldig stort marked, men veldig trivelig både for oss med boder og besøkende. Mange håndverkere som stiller ut for salg – lett å gjøre julekuppet til seg selv her.

Her litt fra stemningen i fjor:

Krimskramseriet vårt er klart for å henges opp igjen. Og siden julemessa i Bjerkvik, er det kommet til noen nye kreasjoner – limpistolene har gått konstant varme ei stund her.
Et knippe vises i bildeserien under, og nesten alt, bare nesten, kan du se og finne beskrivelse av HER.

Vinteren kom tidlig i år, og vi har utnytte det vi hadde sanket. Godt at vi er som Askeladden og plukker med oss støtt og stadig, for det var nok til flere mosehjerter og kranser med einer.

Men vi har spedd godt på barkransene med fjelledelgran og furu, og det ble faktisk ikke så verst, og det ryr enda mindre.

Noen julekranser har vi også med for salg, og minner med det om at vi har satt 10.desember som frist for å bestille kranser til jul.

Nok black, black, black. Over til lys og våre solfangere, med samme gamle prisene. Treskivene med 1 glasskule koster kr 250,-.Enda god tid for å sende i post. Pakker godt og sender pakker med sporing og forsikring, kr 139,- i porto for opptil 10 kg, det blir noen solfangere det.

Slået op af Levollen DA i Fredag den 29. november 2019

Solfangere har vi i mange varianter, og de runde treskivene gjør vi lett om til noe personlig etter ditt ønske.

Søster Siv-Heidi, alias Siv eller Art by SiHei, jeg, mamsen og våre kjære bæredyktige menn, ønsker hjertelig velkommen til oss på markedet på Sjøvegan.

Og bor du for langt unna, eller står til knes i kakedeig og handlelister; Besøk oss elektronisk, vi har gode erfaringer med sending av produktene i post, og det er ennå mulig å få tilsendt før jul.

LiNK til vår facebookside