web analytics

Å takle smerter!

Å takle smerter!

Jeg har nettopp vært på en konferanse som Norsk Revmatikerforbund, Nordland fylkeslag arrangerte, #Usynlig syk. Det er ikke ofte at alle foredrag på en og samme konferanse treffer, men det gjorde det denne gang, 3 sentrumstiere. Jeg kommer derfor til å skrive om de 3 foredragene og tanker jeg har i forhold til temaene.

Starter med smertemestring som var temaet Anna Fryxelius, fagsjef i NRF, presenterte nært og kompetent.

Anna har som mål å ha et så friskt liv som mulig, smerter til tross.

Hva er smerter?

Smerter er en av kroppens overlevelsesmekanismer, uten smerter lever vi veldig farlig. Du vil ikke få refleksen som trekker hånda tilbake fra ei gryte med glovarmt vann, uten smerter. Smerter er signaler til hjernen om at fare er på ferde – “trekk hånda vekk!”

Vi lærer og får smertelige erfaringer .

Å leve med smerter.

Smerter opplever alle, i større og mindre grad. Og en del av oss opplever smerter som ikke gir seg, smerter som forblir over tid, forverres over tid, og som ikke har planer om å gi seg – kroniske smerter.

Det som skjer når smerter blir kroniske er at smertebanene bli romsligere, smertene går som på skinner. Hjernen mottar jevnlige beskjeder om at det er vondt og at du må reagere sånn at det ikke skal gjøre vondt. Når det ikke går å ta vekk smertene, vil kroppen “rope” høyere;

“Hører du ikke, jeg sa jo det var vondt, HØR ETTER, DET GJØR VONDT, GJØR NOE MED DETTE, DETTE ER IKKE BRA FOR DEG”

Hørt fra en illsint smerte

Du opplever kanskje at du får smerter av nesten ingenting, men det som egentlig skjer er du har blitt så vant med smertesignalene at de må komme sterkere og sterkere for at du skal registrere dem.

Det kalles smertesensitivering.

Bilde fra Anna Fryxelius sitt foredrag

Hvordan takle smertene når man ikke blir kvitt dem?

Smertestillende er fantastisk og helt nødvendig i mange tilfeller. Dessverre så har smertestillende ofte bivirkninger. For kronikere som har smerter over tid, blir det et dilemma: Ha smerter av sykdom, eller få nye smerter eller plager av smertestillende…

Kan man redusere bruken av smertestillende, eller kutte ut, så er det ofte anbefalbart. Men hvordan takle smertene da?

Å gjøre noe som en liker er lurt. Gjør noe som gir deg god følelse. Se en film, hopp under dyna med gubbeluren, sjokolade og champis på en tirsdag, eller nyt et enkelt måltid ute med hodelykt mens vofsen prøver å stjele grillpølsene. Ved å gjøre noe du liker så byr kroppen på “feel-good”stoffer og endorfiner utløses – kroppens egne smertestillende medikament.

Foto lånt fra psykologiforeningen.no

Tann for tann? Ved å aktivere andre smertesignaler, vil kroppen produsere enda mer smertelindrestoff og den kroniske smerten døyves. Allerede ved å stryke over huden vil denne reaksjonen igangsettes. Stryk over armen, klyp deg i huden, klapp deg i kinnene, slå deg nedover lårene eller gjør som jeg i tannlegestolen: Stikk tommelneglene ned i de andre fingertuppene så det gjør så vondt at det er den smerten jeg bryr meg mest om.

Lånt fra rockipedia.no

Avledningsmanøvre er populære, særlig overfor barn. Barnet har slått seg, gråter og er trøstesløst, og du peker ut på sebraen som går forbi huset ditt. Barnet blir nysgjerrig og slutter å gråte. Smerten er nok den samme, men glemt for en stund. Jeg bruker denne teknikken ofte da jeg tåler smertestillende dårlig og finner dette ganske effektfullt, mulig jeg er lettlurt… Ved å holde hode og tanker engasjert i andre ting, ved å ikke fokusere så mye på smertene, føler jeg at jeg gir dem mindre plass i mitt liv. Blir smertene for sterke, funker ikke dette.

Fysisk aktivitet og trening får kroppen til å pumpe ut endorfiner. Det kan være vondt å kle på seg joggeskoene for å komme seg ut, men etter en stund merkes ikke smertene. Og det kan være vondt igjen en stund etter aktiviteten har opphørt. Men under aktiviteten har både aktiviteten, og distraksjonen, ført til at du har fått smertepause en stund, pauser du trenger.

Å være ute i naturen er i seg selv medisin. Det er vitenskapelig bevist av lyset, friskheten, lydene, luktene og fargene får kroppen til å frigjøre feel-good-stoffer. Bare det å gå ut å sette seg på trappa hjelper på. En tur vil gi effekt på mange måter: naturens bidrag, distraksjonen og smerteglemsel, samt det fysiske aspektet. Til sammen blir dette å anse som gavepakke mot smerter.

Det finnes mange måter å takle smerter på, det viktigste er å finne noen som passer en selv. Hvordan man forholder seg til og omtaler smerter og egen kropp, kan også ha betydning for hvordan en til slutt har det med seg selv og smertene:

Foto fra Anna Fryxelius foredrag.

Anna Fryxelius sloss ikke mot smertene for å bli frisk, hun velger å se på smertemestringen som en måte å bygge helse på. Det setter innsatsen i et mer håpfullt perspektiv.

Jeg liker denne måten å tenke på.

Skal jeg bruke min tilmålte energi på å stritte i mot, eller skal jeg bruke den til å få mer energi, mindre smerter og bedre livskvalitet?

For meg er svaret lett, vel vitende om at det dessverre ikke er like lett for alle. Jeg er tross alt heldig som kan og klarer å gjøre meg selv disse tjenestene.

Happy Karin – happy life 🙂

Friskt og usynlig syk i Bodø.

Friskt og usynlig syk i Bodø.

Bilde fra Visit Bodø. Fant ingen som lignet presis på idag, og hæres ikke gå ut å knipse.

Ute i revmatikerærende, i Bodø. Opp kl 03:45, og bumpy-hump med alltid sikre Widerøe selv i stiv kuling. I Bodø hadde sanda blåst av banen på flyplassen og polert isen. Flyger advarte om glatte forhold….. de sa ingenting om vinden. Det blåste sånn at flyplassfolket hang på propellene for at de skulle henge i ro sånn at vi kunne gå trygt forbi.

Å reise fra Bjerkvik gjør meg forberedt, lue og varme klær er standard. Men jeg glemte å ta lue med knyting under haka – her er det om å holde på hatten. Fy fader det var friskt i Bodø, i dag også.

Ankom hotellet vi skal være på før de hadde slått på kassaapparatet.

Sammen med 2 andre fra NRF Sjøgrens syndrom skal jeg delta på en konferanse som Nordland fylkeslag arrangerer, #Usynlig syk. Gleder meg, viktige og spennende tema. Det blir godt å ta inn nye impulser, viktig å holde koken i hodet. Og så gleder jeg meg til å hilse på Marit Figenskaug, en eventyrer og blogger jeg bare har «melda med på nettet.»

Revmatikerforbundet har satt fokus på usynlig sykdom – synliggjort dilemmaene.

Og når vi først koster på oss en Bodøtur, prøver vi å smi mest mulig ut av hver krone, og gjennomfører et informasjonstreff om Sjøgrens syndrom etter konferansen før vi drar hjem. Det er et åpent møte der vi forteller noe av det vi vet, og det vi vet folk er opptatte av, om Sjøgrens syndrom.

Det er ingen av oss i diagnosegruppa som klarer sånt ræs uten ekstra tiltak. Så vi reiser ned dagen i forvegen, forbereder oss i fellesskap, og tar en rolig kveld og slipper reise på dagen da vi skal på podiet.

Hotellfrokost er ikke feil i en mårraguffen kropp.

Jeg møter her sammen med ei som kommer med fly fra Oslo, og ei som kommer med tog fra Mo i Rana. Det var bare jeg som måtte reise i ukristelig tid for å kunne møtes på dagen. Mens jeg var i Bodø før kl 07, kommer de andre mellom kl 10 og 12. Kan ikke la være å nevne at det er også jeg som har den dyreste billetten av oss tre. Mulig den hadde blitt billigere om jeg hadde reist til Oslo først, men overveide ikke å sjekke det engang. Velger heller å bruke tiden til det man skal gjøre på denne tiden, spise frokost.

Det er friskt i Bodø, også inne i frokostsalen.

Rundt meg i frokostsalen sitter det mange andre med tjukke, varme klær. Hører på praten at mange er værfaste – en helt normal del av livet i Nord-Norge. I fjor på denne tiden skulle jeg på et Sykt Aktiv-kurs i Bodø. Kom meg aldri så langt, flyene var innstilte. Men i år gikk det, juhu. Kanskje dette blir mat for MELLEM linjene, kanskje.

Friskt og usynlig syk – jeg gleder meg!

Lille store Bjerkvik svømmeklubb.

Lille store Bjerkvik svømmeklubb.

Se ka vi har!

Vi har en liten svømmeklubb som er stor på svømmetalenter. Noen av talentene har svømt videre og gjort seg bemerket både nasjonalt og internasjonalt. Vi er stolte over at Katarina Stiberg og Ingeborg Vassbakk Løyning er avleggere fra Bjerkvik svømmeklubb.

Og himla kult at klubben har medlemmer som gjør det stort ute i storhavet; Renate Remlo var en av landets første wet-card-instruktører, bare sjekk HER.

Katarina Stiberg – artikkelarkiv på NRK

Kilde: nrk.no
Bilde lånt fra Norges svømmeforbund

Ingeborg Vassbakk Løyning har i 2019 slettet flere ni år gamle norgesrekorder. Nå er hun klar for å sette nye rekorder i VM.

Kilde: Adressa.no
Bilde lånt fra NRK

Hva klubbens suksessoppskrift er?

Det har nok klubbens ledere og trenere svart mange ganger på. Jeg tør tippe på at noen av svarene er i denne duren:

– Tidlig opplæring av unge svømmere
– Lystbetont
– Individuelt
– Pleie svømmeres ambisjoner
– Trene, trene, trene også i samarbeid med regionen
– Sponsorer og støtte fra bygda
– Se klubbens begrensing og støtte talenter på reisen videre
– Suksess gir ledestjerner som motiverer andre til ny suksess

Og jeg er så og si 100% sikker i min sak når jeg påstår at:

– Suksessene har ikke kommet gratis, det ligger mye arbeid bak, og det aller meste er frivillig gratisarbeid som foreldre, søsken, besteforeldre, ildsjeler osv har bidratt med i søkk og kav.

– Talentene har ikke kommet fordi bygda har hatt for lite annet å tilby de unge, heller tvert i mot, klubben har måttet kjempe om oppmerksomhet. Det har de klart fint.

– Hjelp og støtte har ikke stått i kø, det finnes mange kamper i klubbens livshistorie. Klubben har allikevel kommet levende ut av disse kampene.

– Kommunen har ikke alltid gjort det lett å overleve som svømmeklubb, svømmehallen i Bjerkvik er en lettvint post å sette på innsparingsliste. Mer enn en gang har det vært mobilisert for å sikre at svømmehallen i Bjerkvik skal fortsatt være i drift. Og mobiliseringsevnen er stor i bygda når det trengs.

En av flere kamper fra historieboka, HER.

Fremover.no

Svømmestevne i helga – Ofotsvømmen 2020.

I helga arrangerer den store lille svømmeklubben i Bjerkvik svømmestevne med 132 deltakere. Det er kul på veggene i svømmehallen, og bygda vrimler av svømmefamilier fra storregionen.

Lørdag var jeg i svømmehallen på fotooppdrag for lokalavisen. Har i mange år sendt bilder fra sportsarrangement familien har reist rundt på, og det hender avisen spør om jeg kan ta bilder for dem på andre arrangement. Denne helga passet det bra med et par timers avveksling i en varm, veeeeldig varm med ullongs på, svømmehall når det blåste ute og jeg var forkjølt.

Sjekk FREMOVER.no for å se bildene

Link til artikkel HER
Link til bildeserie HER (+sak)

Svømmemeg.

Jeg er faktisk gammel svømmetrener, jepp – believe it!

Gikk på ungdomsskolen da svømmehallen ble bygd, og jeg tok “idrettslinje” og svømmetrenerkurs. Trente både med klubben og på egenhånd, men mest for treningens del. Da jeg begynte på videregående, var jeg trener for småparti etter skoletid, innimellom lekser og mine egne svømmeturer, skiturer og alt det som livet besto av da, og det var ikke rent lite det.

Hva skjedde siden jeg åpenbart ikke fikk svømmehud mellom tærne?

For det første var jeg nok for gammel til optimal start på svømmekarriere da svømmehallen sto ferdig i Bjerkvik

Så skjedde livet. Mere skole, jobb, moro og andre interesser.

Petterøes mild, billig Golden Power og snøscooterturer berget meg fra de store idrettsslitasjene, men wow så mange artige minner det ble av det. Burde nok spe på med noen motoriserte innlegg igjen her – motvekt er viktig, hi-hi, iallefall for imagen.

Kanskje 1988?

Nå liker ikke mine Sjøgrensøyne klor , bassengaktivitet begrenser seg dermed til hodet over vann – gir særs dårlig svømmeteknikk det. Men skulle gjerne hatt muligheten til å trene i varmtvann, terapibasseng, det gjør fantastisk godt for kroppen, og enda bedre i de basseng der annet enn klor er benyttet for rensing.

Foto lånt fra Dagsavisen.no. Artikkelen HER.

Den lille store svømmeklubben er kjempeviktig.

Svømmeferdigheter kan redde liv. Selv om jeg og sikkert flere engang hærige nordlenninger lærte seg svømming i sjøen, blir nok resultatet best med trening innendørs til teknikken sitter.

Mine første svømmetimer hadde jeg på Ankenes, vi ble busset dit. Stappfullt av unger i bassenget på tilmålt tid. Det ble vel påstått at vi fikk det vi hadde krav på, det kan sikkert diskuteres.

Jeg kjenner flere voksne som ikke kan svømme.

Drukningsstatistikk.

I 2019 druknet 86 i Norge, 14 kvinner og 72 menn. Kun 1 druknet fra yrkesbåt, hele 23 fra fritidsbåt, litt å tenke på…. Kjønnsforskjellen forklares med at menn overvurderer egne ferdigheter, og flere menn enn kvinner kjører båt.
I Nordland druknet 11, herav 8 nordmenn. 2 av de 11 var kvinner. 4 av de 11 skyldes bil i vann/sjø.

Kilde: Redningsselskapet

Vi trenger svømmebasseng, med vann i, og vi trenger aktive svømmeklubber, og de kan ikke sentraliseres, de må være der folk bor. Folk må kunne svømme.

Bjerkvik svømmeklubb arrangerer voksensvømming onsdager, hvis det blir nok folk. Skynd deg å meld din interesse til Tore Brønstad eller Marthe Kristoffersen.

Ref. innlegg på Bjerkvikposten 20.jan 2020.

VERN OM SVØMMEKLUBBENE!

“Moving”

“Moving”

En dyktig og snill dame, blogger “Mallemey, leder av Nordland fylkeslag i Norsk revmatikerforbund, en kjær venn og sparringspartner i viktige og uviktige saker, satte meg på en fantastisk idè:

Finn ditt fokusord for 2020!

HER – hele innlegget fra Mallemey.

Mitt 2020-ord: “Moving”

Ja, vet, jeg burde funnet et norsk ord. Men slet med å finne et ord som beskrev og klang like bra. “I bevegelse” var det nærmeste, og kunne dekt det jeg tenkte, men det var “moving” som satte seg i bakhodet, så “moving” fikk det bli.

Mitt nye toppbilde på facebook.

Mallemey skrev at ordet skulle skrives et sted der jeg kunne se det flere ganger for dag. Jeg bruker facebook til “AAAAAALT”, så det var stedet å skrive ordet til gjentakelse for meg selv.

I anledningen valgte jeg å bytte toppbilde der jeg redigerte inn ordet. Feiret jul på Seines, og fikk noen fine nattbilder av Bjerkvik. Først etter at jeg hadde publisert toppbildet, med ordet, så jeg at koblingen kunne misforstås…

Jeg skal IKKE flytte fra Bjerkvik!

“Moving” handler om fysisk og mental bevegelse, begrensinger til tross, faktisk spesielt viktig ved helsemessige begrensinger, for meg iallefall.

Casa Vital, Altea, Spania okt 2019 – drikk blå hvitvin så skravla går i tørr munn

Jeg vil ikke bare overleve, jeg vil leve, lære, utvikle meg, finne nye veger, se nye sider, kravle videre til nye utsiktspunkt, jeg vil ikke stoppe opp selv om jeg nå har begrensinger som prøver å stoppe meg. Jeg skal fortsette på de stiene jeg har funnet passende for meg, og prøve noen nye, fysisk og mentalt.

Kjør til Grovfjordkrysset, og bare gå den vegen som faller deg inn.

Jeg skal ikke henge meg opp i ting som holder meg igjen, og “godt nok” er fortsatt et viktig prinsipp for å komme seg videre, for “moving”. Jeg er tøtta som ikke lenger gjør så godt jeg kan – det holder i massevis med “godt nok” – da har jeg fortsatt energi til “moving”.

Hvorfor er “moving” så viktig for meg?

Umiddelbart er det livskvalitet som er bakgrunnen for denne bevegelsestrangen, det å fortsette å leve, fortsette å utvikle seg, fortsette å føle seg til nytte, forsette å være med…

Helse i hvert hull – tror at det også gjelder kulehull

Men på sikt er “moving” en viktig del for å forebygge, forbedre, forhindre forverring, klare seg selv, ikke bli “stuck”, belaste samfunnets støtteapparat minst mulig – altså vinn-vinn …

Litt varme så blir gammelt, tørt og stivt, til nesten som nytt.

Jeg sammenligner kroppen med en brøddeig. Den heves og eser ut til det uformelige om den ikke knas. Etterhvert blir den stiv og skorpete, væske lekker, den blir illeluktende og til liten nytte. Mange deiger kan allikevel berges ved knaing – bevegelse – “moving” og tilførsel av nye friske ingredienser, akkurat som meg.

Bildet er tatt av Giulio Perricone fra Pixabay

Hvordan klare alt dette?

Jeg skal ikke henge meg opp i ting som holder meg igjen, og “godt nok” er fortsatt et viktig prinsipp for å komme seg videre, for “moving”. Jeg er tøtta som ikke lenger gjør så godt jeg kan – det holder i massevis med “godt nok” – da har jeg fortsatt energi til “moving”.

Gjør ikke så godt jeg kan – godt nok holder i massevis

Velg ditt 2020-ord, og hold fokuset!

Alle kan følge dette rådet, uansett hvordan og hvor du er i livet. Et ord, et fokus å holde fast i, uansett, innenfor fornuftens grenser. Bli med!

Bildet er tatt av Suxu fra Pixabay

Søk dekning, men hvor?

Søk dekning, men hvor?

Klokka er 9:15 en torsdag. Så går alarmen. Du kjenner den igjen, det er Sivilforsvarsalarmen. Men klokka er ikke 12, og det har jo alltid vært klokka 12 testingene har vært gjort. Og du har ikke hørt noe om at den skal testes.

Bildet er tatt av Erik Erik fra Pixabay

Hva tenker du?

Sikkert en alarmklokke som har gått bananas?

Noen som har gjort jævelskap?

Øvelse, av det mer realistiske slaget?

Foto fra Pixabay

Hva var det nå de tutene betydde?

Radioaktiv stråling, gud bedre, nei….?

Krig, eller fly eller noe sånt?

Gassalarm?

Eller var det noe med radio……… hvor er nå den? Har jeg ikke en app på mobilen, jo, men søren her er jo ikke nett i huset. DAB-radioen da, hvor i alle dager ble den stuvet vekk.
Lete, lete, lete, fant den, uten batterier og strømledningen var borte. Siste mulighet: Du starter bilen, og radioen med DAB-adapteren far insisterte på at dere trengte for å få varsling om trafikkulykker, gir svar. Der gjentas meldingen som forteller hva alarmen betyr:

“Fare for flyangrep – søk dekning”

Bilde lånt fra Tv2

Seriøst?

Søk dekning, hvor?

Her stopper skuespillet. Det er kun ment å være bakteppe for noen tanker om beredskap, i BJERKVIK, idag. Samme dag som nyhetene bugner av Iran -USA-stoff, samme dag som lokalavisen refererer at vinterøvelsen kan bli påvirket av endret sikkerhetsbilde. Samme dag som lokalavisen også oppfordrer folk til å vise amerikanske soldater, som om en måned kommer hit på militærøvelse, hvordan vi lever.

Først om alarmer og tilfluktsrom:

  • Alarmen som tuter i 3 lange støt med 1 minutts mellomrom betyr: “Viktig melding, lytt på radio”. Da har myndighetene noe viktig å formidle og du må komme deg på nett eller få igang en radio.
  • Alarmen som går med korte støt i et minutt betyr fare eller øvelse på fare; “Fare for angrep, søk dekning”.
  • Alarm med et langt sammenhengende tut betyr “Faren over.”

LES MER OM ALARMENE HER.

Foto fra dinside.no

Det beregnes at pr. idag vil alarmen høres av ca 2.5 millioner mennesker, noe i underkant av halvparten av den norske befolkningen.

Og det oppgis at det finnes ca 25000 tilfluktsrom ment å søke dekning i. Disse rommer omtrent 2,5 millioner mennesker. Akkurat like mange som teoretisk vil høre alarmene og derav får beskjed om å søke dekning. De andre forblir uvitende, og vil derfor ikke oppsøke tilfluktsrommene….? Rar logikk, eller tilfeldig…? I tillegg er mange av disse tilfluktsrommene i dårlig forfatning med utdatert ustyr. Vil de stå i mot de farer som er aktuelle i dag?

Mange offentlige tilfluktsrom er lagt ned, men myndighetene har bestemt at de 25000 skal bestå, selv i den forfatning de er, trolig av en grunn. Er det kanskje en viss fare….?

LES MER OM TRUSLER OG MANGLENDE TILFLUKTSROM HER.

I Bjerkvik.

Vi har 1 sivilforsvarsalarm, den står på skolen. Litt usikker på hvor langt signalene går, trolig lenger ut fjorden enn innover dalen og over fjellene.

Nærmeste tilfluktsrom er i Narvik…. vi har ingen offentlige tilfluktsrom i Bjerkvik jfr oversikten til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Bjerkvik som kan være nærmest der det smeller….

T = tilfluktsrom

Narvik har 2 tilfluktsrom: 1 i Gate 2 som rommer ca 826 personer, og 1 på stadion med plass til 372. På Ankenes er det 2 tilfluktsrom: 1 på skolen med 0 i oppgitt kapasitet, og ett på ABS med plass til 445.

Totalt på Ankenes/Narvik: Kapasitet til 1643 personer.

Hvem skal bestemme hvem disse 1643 personene er, og hva skal alle de andre gjøre?

https://www.youtube.com/watch?v=a-0Ca5goQUo

SE DSB-KART MED BEREDSKAPSSYMBOL HER.

Jeg håper og tror i min naivitet at vi ikke kommer til å få bruk for disse. Men forundrer meg over en halvkvedet beredskap, som sikkert koster noe slik den står nå også:

Trenger vi, eller trenger vi ikke tilfluktsrom?

Hvis ja, hva er poenget med å bare ha mulighet til å verne noen få?

Hilsen Karin forevig vaksinert, eller infisert alt etter som en ser det, med overdose HMS og beredskap i ryggmargen.

“Just saying”

Dyremishandling for billig, mykt garn!!!

Dyremishandling for billig, mykt garn!!!

En horribel oppdagelse gjort fra vannrett stilling i sofaen, nye perspektiver kom til syne. Perspektiver som gjør meg villig til å bli en kravstor kunde som ikke blindt går etter laveste pris. Les og bli sjokkert du også. Advarer om sterke bilder!

Disse Lofotsauene har det fint, det er ikke de dette innlegget handler om. Museling er ikke tillatt i Norge.

Har nettopp blitt oppmerksom på en grusomhet som gjøres mot sauer noen steder, forhåpentligvis ikke mange steder igjen, men garantert noen.

Egentlig helt utrolig at dette ikke er mer kjent. Jeg gjør nå mitt for å spre informasjon om dette, sånn at vi som kunder kan bidra til å få en slutt på lidelsene.

Mulesing er kirurgisk fjerning av hudstykker rundt sauens haleparti for at huden skal bli rynkefri. Dette for at ikke urin og avføring skal lage lommer i valkene som fluene legger egg i.[1] Inngrepet blir foretatt uten bedøvelse og er veldig smertefullt. Mulesing er vanlig praksis i Australia, som en primitiv metode for å bekjempe angrep av sau-flue-parasitten Lucilia cuprina som forårsaker den smertefulle sykdommen Myiasis. Metoden brukes hovedsakelig på Merino-sauer.

Mulesing er oppkalt etter John W. H. Mules, som utviklet denne praksisen.

Kilde: Wikipedia

Ja, du leste rett……. og jeg beklager å også måtte vise bilder…

Ja du så virkelig rett … følg linkene til hvert av bildene så kan du lese mer.

Forskning viser at smertene ved mulesing ligner smerten ved kastrering (fjerning av testikler hos lam), men det varer lenger (opptil 48 timer).

Kilde: RSPCA Australia ( Royal Society for the Prevention of Cruelty to Animals )

Lammene går i sjokk etter inngrepet, blir apatiske, går ned i vekt og blir sky.

https://framtida.no/2017/04/15/den-morke-sida-av-ullindustrien

Helt unødvendig.

Det finnes andre mer dyrevennlige tiltak som kan forebygge at sauene invaderes av de skadelige fluene. Men de tar tid å gjennomføre, og koster penger.

Dette er lykkelige Evenessauer som slipper å frykte mulesing.

Gjelder stort sett merinoull.

Museling blir stort sett utført på merinosauer, de er avlet frem med mer bulkete skinn for større flate til å vokse merinoull på.

For oss gjelder det stort sett klesplagg inneholdende merinoull, eller garn med merinonull.

I Norge, og mange andre land, er ikke museling tillatt. Men det er fortsatt de som tillater det, eller praktiserer det uansett. Norge importerer, både klær og garn med iblandet eller som ren merinoull, så vi kan ha produkter fra merinosauer som er utsatt for museling.

En glad liten flokk, og sånn skal det være.

Hva kan vi gjøre?

1.

Vi kan forvisse oss om at det vi heretter anskaffer oss av ull, det være seg klær, stoff, garn, ikke kommer fra sauer som er mulisert. Vi får rett og slett spørre og så får forhandlere sjekke ut hva som er tilfelle, og helst dokumentere det.

HER er en liste over ullprodusenter/garnmerker uten mulesing, dog et par år gammel.

HER en liste over motemerker med ull uten mulesing, også den noen år gammel.

2.

Vi kan akseptere at det kanskje er litt dyrere å kjøpe fra produksjoner som har valgt andre flueforebyggingstiltak enn mulesing. Bøndene kan gjerne få betalt for vaksiner, ekstra klipp og endring i avlsmål.

I Norge har vi Svanemerket.

Svanemerkede produkter er kvalitetsstemplet og organisasjonen går god for at de ikke er basert på ull fra sauer som har vært utsatt for mulesing, blant annet. Kjøper du Svanemerkede produkter kjøper du trygt.


Dette innlegget gjorde vondt. Tro meg; jeg fant verre bilder, bilder jeg ikke klarte å se nærmere på. Jeg ble uvel, men tvang meg til å ta realitetene inn. Bare ved å innse, kan vi gjøre noe. Derfor dette lite hyggelige innlegget fra MELLEM linjene.

Heretter: Bevisste ullkjøp!