web analytics

Test av Olivita – 9 måneders status.

9 måneder med Olivita, som et helt svangerskap med oljer innvortes. Jeg startet i mai 2020 med å presentere en smertekropp, og nå blir det ny status.

Fibromyalgismerter kan være en del av pakken Sjøgrens syndrom, ikke uvanlig, men samtidig vanskelig å skille fra de autoimmunt genererte smertene som er Sjøgrens.
Jeg er ikke undersøkt med tanke på om jeg har fibromyalgi, men jeg synes noen av de smertene jeg ofte kjenner på, minner både i beskrivelse og plassering. Disse smertene mener jeg at jeg har mindre av nå etter 9 mnd enn ved start av Olivitaprosjektet mitt.

Fibromyalgi er en vanlig årsak til kroniske, utbredte (generaliserte) smerter i muskler, senefester og ledd, mest blant voksne kvinner. Smertene påvirker nattesøvnen, konsentrasjonen og kan bidra til utmattelse (fatigue) og depresjon. Smerteterskelen er nedsatt slik at små belastninger utløser store smerter.

www.bindevevssykdommer.no

At de kvasse leddsmertene, og de jeg har hatt i årevis sannsynligvis grunnet skjevheter, ikke gir seg så lett, gir mening. Et slitt ledd gjør vondt, og en skjevhet vi fortsette å gi skjev belastning på kroppen. Kanskje kan betennelsene hemmes noe av Olivita, det gir også mening. Samtidig er det veldig vanskelig å si hva som virker på hva.

Noe av utmattelsen som følger med Sjøgrens, har stort sett holdt seg på levelig nivå i vinter, til tross av at jeg har vært mindre fysisk aktiv – ingen blodprøver viser tegn til stor sykdomsaktivitet. Hm, tenker jeg, hm, kanskje er det noe i det jeg har puttet i meg, Olivitaen kanskje, som har hatt gunstig effekt. Hm, noe sikrere er jeg ikke. Det er et faktum at betennelser gjør folk slitne, det er en naturlig konsekvens, kroppen må omprioritere i motstanden mot inflammasjoner, så kroppen sørger for at vi blir slitne og hviler. Så ja, jeg har et hm på leppene, nå etter 9 måneder. Såpass interessant at jeg vil følge ekstra med det.

Ser også at fagfolket bak Olivitaen har analysert rundt det samme:

Rheumatoid arthritt (RA): Olivita har i følge mange tilbakemeldinger gitt meget bra effekt på RA pasienter i tillegg også pasienter med Bekhterev hvor smertene i leddene er blitt helt eller delvis borte. Dette kan sees i sammenheng med at leddvæsken hos RA pasienter har et økt innhold av mikropartikler fra blodplater (beskrevet i artikkel i Nature, 2010). Disse mikropartiklene ansees å være pro-inflammatoriske og en viktig årsak til inflammasjonen i leddene. Mekanismen kan være at ved at Olivita hemmer blodplateaktivering forhindrer den også at blodplatene genererer mikropartikler (betennelseskomponenter). Det siste er kjent fra litteraturen. Dette antas å være årsaken til Olivitas gunstige effekt på autoimmune sykdommer som Crohns sykdom, Ulcerøs kolitt, Multippel Sklerose (MS), Sjøgrens syndrom m.m.

Bjarne Østeruds blogg: http://www.bjarneosterud.no/olivita-hva-er-det-og-hvordan-virker-den/

Jeg hadde håpet at heshet i hals og tørrhet i øyne skulle bedres. En periode føltes det litt bedre, men det var nok ønsketenking: Denne kuldeperioden med mye vind har vært plagsom både for øyne og hals – mulig verre enn tidligere. Godt jeg har gode rutiner på øyepleie, de virker.

Så har det jo vært et annet år enn ellers. Treningene i hallen er stanset, og med det været vi har hatt på nyåret, har det blitt begrenset fysisk aktivitet, så den “medisinen” har jeg fått for lite av – det veier nok noe på den negative vektskåla.

Hadde også håpet på forbedring i huden – Olivita skal ha gunstig effekt. Men jeg er så tørr i ansiktet som jeg ikke har vært siden jeg var liten og hadde atopisk eksem. Kan være vinteren – kald og tørr. Og så er det min første vinter på gudene vet hvor lenge siden at jeg ikke har pannelugg. Koronasveisen har vokst seg laaaaang og i vind konker jeg ut Trumpfern med hårdans, kanskje har mangelen på lugg som beskyttelse av panna medført tørrere hud, kanskje, kanskje ikke.

Jeg skal fortsette i 3 mnd til med Olivitatesten, håper det er lettere å si med høyere grad av sannsynlighet etter 1 års testing. Jeg har en følelse nå, en anelse, men ikke nok til å konkludere.

Fortsettelse følger om ca 3 mnd.

Mine tidligere innlegg om Olivita:

Prosjektstart “Test av Olivita” – HER

1 mnd status “Test av Olivita” – HER

3 mnd status “Test av Olivita” – HER

6 mnd status “Test av Olivita” – HER

Går folketallet ned i Bjerkvik?

Årene 2006, 2013 og 2020.

Jens Roald mener det var en privat telling av befolkning i Bjerkvik skolekrets i 2006 og at tallet var 1850. Jeg stoler på Jens Roalds husk, og ser litt nærmere på årene 2006, 2013 og 2020. Øvrige tall henter jeg fra SSB.

Tabell 1. Bjerkvik 2006, 2013 og 2020.

2006 2013 2020
Skolekrets 1850 ? 1692?
SSB Bjerkvik, sentrum 1233 1194 1142
SSB 0-5 år 83 48 53
SSB 6-12 år 141 94 56
SSB 13-15 år 69 61 44
SSB 16-19 år 76 74 57
SSB 20-66 år 678 692 674
SSB 67 år + 186 225 258
Hva sier disse tallene om utviklingen fra 2006 til 2020?

I 2006 viser den private folketellingen at i noe over 30% av folketallet i skolekretsen, bodde utenfor Bjerkvik sentrum. I den nederste tabellen i blogginnlegget fremgår det at folketallet utenfor tettsteder i hele kommunen har gått ned med ca 200 personer fra 2006 til 2020. At områdene utenfor Bjerkvik står for over 50% rimer ikke (ref. min tidligere gjetning), så basert på dette, velger jeg, fortsatt forsiktig, å si at det bor iallefall 550 personer utenfor Bjerkvik sentrum i Bjerkvik skolekrets.

==> Da er vi enige om at det bor iallefall 1692 personer i Bjerkvik skolekrets pr 1.1.2020.

Så sentrumstallene fra 2006 til 2020:
Ja, 1233 til 1142 på 14 år er nedgang, på 91 personer, ca 7% befolkningsnedgang i Bjerkvik sentrum. Ganske lineær nedgang, innenfor de 3 årene jeg ser på.
Tar vi med anslagene for skolekretsen, har Bjerkvik skolekrets hatt befolkningsnedgang på 8-9%. I denne perioden har også 1 barneskole blitt nedlagt;, min andre skole, Seines skole.

==> Det er ikke helt på jordet å hevde at Bjerkvik sentrum og Bjerkvik skolekrets har hatt befolkningsnedgang på 7-9% de siste 14 år?

Ser vi på aldersfordelingen:
Antallet barn er kraftig redusert. På barneskolen står vi igjen med ca 1/3 av elevene sammenlignet 2020 mot 2006. Ungdomskoleelever og unge opp til 20 år er redusert i antall rundt 30%, samme med småttisene under skolealder. Det anes en positiv endring i antallet barn under skolealder sammenlignet mot 2013, 5 flere småttiser, tør vi håpe på fortsatt økning, kanskje til og med en babyboom?

Antallet i alderen 20-66 år har vært stabilt i perioden. Dette er et stort aldersspenn, og det hadde vært interessant å se aldersfordelingen innad i gruppen.
Gruppen som vokser i Bjerkvik, er gruppen over 67 år, antallet i gruppen har økt med 40%. Det er såpass høy økning, at det trolig er tilflytting med i denne økningen.

==> Befolkningen i Bjerkvik er endret i sammensetning. Det er færre barn og unge, og flere eldre.

Ung arbeidskraft:
Uten tilflytning, vil selv det lave antallet ungdommer vi har i dag, 101 personer mellom 13 og 19 år, være halvert om 5-6 år, da etterfølgerne, dagens 6-12 åringer, er bare 56 stk. Bare halvparten av denne gruppen igjen, ca 27 personer, vil være i typisk “sommerjobb/helgevakt-alder”.

==> Jeg tør spå etterspørsel av arbeidskraft i Bjerkvik. Det blir lett å få seg jobb, jobber som ungdommene tidligere har tatt seg av.

Tabell 2. Tettstedene og hele kommunen 2006 og 2020.

Bjerkvik 2020 (2006) Narvik 2020 (2006) Håkvik 2020 (2006) Beisfjord 2020 (2006)
SSB tettsted 1142 (1233) 14092 (13950) 776 (532) 697 (594)
SSB 0-5 år 53 (83) 815 (852) 73 (36) 72 (55)
SSB 6-12 år 56 (141) 1083 (1213) 104 (70) 90 (73)
SSB 13-15 år 44 (69) 429 (557) 45 (36) 30 (35)
SSB 16-19 år 57 (76) 592 (678) 42 (51) 36 (34)
SSB 20-66 år 674 (678) 8669 (8382) 398 (316) 380 (356)
SSB 67 år + 258 (186) 2504 (2268) 74 (23) 71 (41)
Tall fra 2006 står i parentes.

Tettstedsdefinisjonen:
I gamle Narvik kommune var det Narvik, Bjerkvik, Beisfjord og Håkvik som ble regnet som tettsteder i SSB-definisjonen. Ankenes “henger nok fast” i tettstedet Narvik og regnes med der. Steder som Straumsnes og Skjomen er kun med i antallet for hele kommune, og antall utenfor tettsteder samlet i hver kommune.

Aldersammensetning i tettstedene i kommunen:
At samfunnet går mot en alderssammensetning med flere eldre og færre yngre, er kjent. Interessant å se forskjellene på de fire tettstedene i kommunen, trenden følges ikke likt:

– Bjerkvik:
Bjerkvik har størst nedgang i aldersgruppene opp til 15 år, og har i dag færre unger under 12 år enn Beisfjord og Håkvik, og omtrent like mange ungdomsskoleelever som Håkvik.
Aldersgruppen 16-19 år har større nedgang i Bjerkvik enn i Narvik og i Håkvik, men mindre enn for de yngre aldersgruppene.
Aldersgruppen 20-66 år er stabil i Bjerkvik, mot litt økning i de tre andre tettstedene.
Gruppen 67+ er den eneste gruppen med vesentlig økning i Bjerkvik, og antallet over 67+ tilsvarer 10% av tilsvarende gruppe i Narvik. Samme forholdtall, 10% sånn cirka, gjelder også for gruppene 13-15 år og 16-19 år, de øvrige noe lavere.

– Narvik:
Holder seg stabilt totalt, en svak økning. Nedgang i alle aldersgruppene opp til 19 år, nedgangen hentes igjen med omtrent tilsvarende økning i aldersgruppene 20-66 år og 67+.

– Håkvik:
Befolkningsvinneren i kommunen med høyest befolkningsøkning med fordobling av de to yngste aldersgruppene, stabilt antall begge ungdomsgruppene sett samlet, noe økning i 20-66 år og kommunens desidert kraftigste %-økning i gruppen 67+.

– Beisfjord:
Kommunens nest beste på befolkningsøkning med økning i alle aldersgruppene, unntatt gruppen 13-16 år som har en liten nedgang. Kommunens nest største %-vise økning i gruppen 67+.

Befolkningspolitikk og kommuneplanlegging:
==> Påfyllingen til Bjerkvik barneskole ser lovende ut og vil øke antallet elever i Bjerkvik, planlegg etter det.

==> Ungdomskullet 13-15 år i kommunens tettsteder (da er ikke ungdom bosatt i stedene utenfor Narvik med!) er på 548 elever i 2020-tall. Leker man med tallene for gruppen 6-12 år, tilvekstgruppen til ungdomsskolen, og deler antallet ukritisk på 2, vil tettstedene i kommunen ha 666 ungdomsskoleelever + x antall utenfor tettstedene, om 3 år. I tillegg satser vi på tilflytting. Greit å sørge for forsvarlig plass til alle nå.

==> Økningen i gruppen 67+, og størrelsen på gruppen 20-66, må tas for alvor inn i kommuneplanene, NÅ! Hvordan har kommunen tenkt å håndtere dette? Har vi nok omsorgsboliger og aldershjemplasser? Vil det være nok helse,- og omsorgspersonell. Jeg har lyst til å bo i kollektiv med grillpanne i hagen, vaktmester, oppvarmet hagebenk og scooterløype utenfor døra, når og hvis jeg blir så gammel.

Tabell 3. Årene, tettstedene og hele kommunen.

ÅR Tettsted Bjerkvik Tettsted Narvik Tettsted Beisfjord Tettsted Håkvik Utenfor tettsted Totalt i kommunen
2006 1233 13 950 594 532 2053 18362
2007 1195 13 944 605 566
2008 1196 13 958 602 621
2009 1166 13 927 630 642
2010
2011 1167 13 973 653 664
2012 1178 14 035 663 684
2013 1194 14 094 630 713 1834 18465
2014 1184 14 202 649 734
2015 1175 14 324 664 743
2016 1161 14 279 670 747
2017 1173 14 261 653 742
2018 1159 14 141 670 739
2019 1155 14 148 678 751 1847 18579
2020 1142 14 092 679 736

Befolkningene i kommunen som helhet har økt siden 2006, men det er beskjedne tall, vi snakker om 217 totalt i pluss fra 2006 til 2020. Antallet i tettsteder har økt, og utenfor tettsteder har det vært nedgang. (Herjangen er eksempel på sted utenfor tettsted)

– I Bjerkvik sentrum har folketallet gått ned jevnt siden 2006, med svak oppgang i årene 2012 og 2013, med 1194 innbyggere i 2013.

– I Narvik var folketallet på topp i 2015 med 14324 innbyggere, årene etter har vært nedgang.

– Beisfjord vokser fortsatt og Håkvik hadde topp i 2019, men nedgang i 2020.

Går folketallet i Bjerkvik ned?

Det gikk iallefall ned, men ikke så mye som man skulle tro – statistikk kan forlede. Og det anes tegn til økning, men for lite til å feire, enda.

Jeg er veldig spent på tallene fremover og velger å være optimist. En anelse tvil er det allikevel, for hvordan skal vi få økt folketall, om det ikke finnes boliger å tilby nye Bjerkvikborgere?


Tallene påstås med forbehold om at jeg har lest og skrevet av rett - sjekket flere ganger, men øynene gikk i kryss.