web analytics

Søk dekning, men hvor?

Søk dekning, men hvor?

Klokka er 9:15 en torsdag. Så går alarmen. Du kjenner den igjen, det er Sivilforsvarsalarmen. Men klokka er ikke 12, og det har jo alltid vært klokka 12 testingene har vært gjort. Og du har ikke hørt noe om at den skal testes.

Bildet er tatt av Erik Erik fra Pixabay

Hva tenker du?

Sikkert en alarmklokke som har gått bananas?

Noen som har gjort jævelskap?

Øvelse, av det mer realistiske slaget?

Foto fra Pixabay

Hva var det nå de tutene betydde?

Radioaktiv stråling, gud bedre, nei….?

Krig, eller fly eller noe sånt?

Gassalarm?

Eller var det noe med radio……… hvor er nå den? Har jeg ikke en app på mobilen, jo, men søren her er jo ikke nett i huset. DAB-radioen da, hvor i alle dager ble den stuvet vekk.
Lete, lete, lete, fant den, uten batterier og strømledningen var borte. Siste mulighet: Du starter bilen, og radioen med DAB-adapteren far insisterte på at dere trengte for å få varsling om trafikkulykker, gir svar. Der gjentas meldingen som forteller hva alarmen betyr:

“Fare for flyangrep – søk dekning”

Bilde lånt fra Tv2

Seriøst?

Søk dekning, hvor?

Her stopper skuespillet. Det er kun ment å være bakteppe for noen tanker om beredskap, i BJERKVIK, idag. Samme dag som nyhetene bugner av Iran -USA-stoff, samme dag som lokalavisen refererer at vinterøvelsen kan bli påvirket av endret sikkerhetsbilde. Samme dag som lokalavisen også oppfordrer folk til å vise amerikanske soldater, som om en måned kommer hit på militærøvelse, hvordan vi lever.

Først om alarmer og tilfluktsrom:

  • Alarmen som tuter i 3 lange støt med 1 minutts mellomrom betyr: “Viktig melding, lytt på radio”. Da har myndighetene noe viktig å formidle og du må komme deg på nett eller få igang en radio.
  • Alarmen som går med korte støt i et minutt betyr fare eller øvelse på fare; “Fare for angrep, søk dekning”.
  • Alarm med et langt sammenhengende tut betyr “Faren over.”

LES MER OM ALARMENE HER.

Foto fra dinside.no

Det beregnes at pr. idag vil alarmen høres av ca 2.5 millioner mennesker, noe i underkant av halvparten av den norske befolkningen.

Og det oppgis at det finnes ca 25000 tilfluktsrom ment å søke dekning i. Disse rommer omtrent 2,5 millioner mennesker. Akkurat like mange som teoretisk vil høre alarmene og derav får beskjed om å søke dekning. De andre forblir uvitende, og vil derfor ikke oppsøke tilfluktsrommene….? Rar logikk, eller tilfeldig…? I tillegg er mange av disse tilfluktsrommene i dårlig forfatning med utdatert ustyr. Vil de stå i mot de farer som er aktuelle i dag?

Mange offentlige tilfluktsrom er lagt ned, men myndighetene har bestemt at de 25000 skal bestå, selv i den forfatning de er, trolig av en grunn. Er det kanskje en viss fare….?

LES MER OM TRUSLER OG MANGLENDE TILFLUKTSROM HER.

I Bjerkvik.

Vi har 1 sivilforsvarsalarm, den står på skolen. Litt usikker på hvor langt signalene går, trolig lenger ut fjorden enn innover dalen og over fjellene.

Nærmeste tilfluktsrom er i Narvik…. vi har ingen offentlige tilfluktsrom i Bjerkvik jfr oversikten til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Bjerkvik som kan være nærmest der det smeller….

T = tilfluktsrom

Narvik har 2 tilfluktsrom: 1 i Gate 2 som rommer ca 826 personer, og 1 på stadion med plass til 372. På Ankenes er det 2 tilfluktsrom: 1 på skolen med 0 i oppgitt kapasitet, og ett på ABS med plass til 445.

Totalt på Ankenes/Narvik: Kapasitet til 1643 personer.

Hvem skal bestemme hvem disse 1643 personene er, og hva skal alle de andre gjøre?

https://www.youtube.com/watch?v=a-0Ca5goQUo

SE DSB-KART MED BEREDSKAPSSYMBOL HER.

Jeg håper og tror i min naivitet at vi ikke kommer til å få bruk for disse. Men forundrer meg over en halvkvedet beredskap, som sikkert koster noe slik den står nå også:

Trenger vi, eller trenger vi ikke tilfluktsrom?

Hvis ja, hva er poenget med å bare ha mulighet til å verne noen få?

Hilsen Karin forevig vaksinert, eller infisert alt etter som en ser det, med overdose HMS og beredskap i ryggmargen.

“Just saying”

Dyremishandling for billig, mykt garn!!!

Dyremishandling for billig, mykt garn!!!

En horribel oppdagelse gjort fra vannrett stilling i sofaen, nye perspektiver kom til syne. Perspektiver som gjør meg villig til å bli en kravstor kunde som ikke blindt går etter laveste pris. Les og bli sjokkert du også. Advarer om sterke bilder!

Disse Lofotsauene har det fint, det er ikke de dette innlegget handler om. Museling er ikke tillatt i Norge.

Har nettopp blitt oppmerksom på en grusomhet som gjøres mot sauer noen steder, forhåpentligvis ikke mange steder igjen, men garantert noen.

Egentlig helt utrolig at dette ikke er mer kjent. Jeg gjør nå mitt for å spre informasjon om dette, sånn at vi som kunder kan bidra til å få en slutt på lidelsene.

Mulesing er kirurgisk fjerning av hudstykker rundt sauens haleparti for at huden skal bli rynkefri. Dette for at ikke urin og avføring skal lage lommer i valkene som fluene legger egg i.[1] Inngrepet blir foretatt uten bedøvelse og er veldig smertefullt. Mulesing er vanlig praksis i Australia, som en primitiv metode for å bekjempe angrep av sau-flue-parasitten Lucilia cuprina som forårsaker den smertefulle sykdommen Myiasis. Metoden brukes hovedsakelig på Merino-sauer.

Mulesing er oppkalt etter John W. H. Mules, som utviklet denne praksisen.

Kilde: Wikipedia

Ja, du leste rett……. og jeg beklager å også måtte vise bilder…

Ja du så virkelig rett … følg linkene til hvert av bildene så kan du lese mer.

Forskning viser at smertene ved mulesing ligner smerten ved kastrering (fjerning av testikler hos lam), men det varer lenger (opptil 48 timer).

Kilde: RSPCA Australia ( Royal Society for the Prevention of Cruelty to Animals )

Lammene går i sjokk etter inngrepet, blir apatiske, går ned i vekt og blir sky.

https://framtida.no/2017/04/15/den-morke-sida-av-ullindustrien

Helt unødvendig.

Det finnes andre mer dyrevennlige tiltak som kan forebygge at sauene invaderes av de skadelige fluene. Men de tar tid å gjennomføre, og koster penger.

Dette er lykkelige Evenessauer som slipper å frykte mulesing.

Gjelder stort sett merinoull.

Museling blir stort sett utført på merinosauer, de er avlet frem med mer bulkete skinn for større flate til å vokse merinoull på.

For oss gjelder det stort sett klesplagg inneholdende merinoull, eller garn med merinonull.

I Norge, og mange andre land, er ikke museling tillatt. Men det er fortsatt de som tillater det, eller praktiserer det uansett. Norge importerer, både klær og garn med iblandet eller som ren merinoull, så vi kan ha produkter fra merinosauer som er utsatt for museling.

En glad liten flokk, og sånn skal det være.

Hva kan vi gjøre?

1.

Vi kan forvisse oss om at det vi heretter anskaffer oss av ull, det være seg klær, stoff, garn, ikke kommer fra sauer som er mulisert. Vi får rett og slett spørre og så får forhandlere sjekke ut hva som er tilfelle, og helst dokumentere det.

HER er en liste over ullprodusenter/garnmerker uten mulesing, dog et par år gammel.

HER en liste over motemerker med ull uten mulesing, også den noen år gammel.

2.

Vi kan akseptere at det kanskje er litt dyrere å kjøpe fra produksjoner som har valgt andre flueforebyggingstiltak enn mulesing. Bøndene kan gjerne få betalt for vaksiner, ekstra klipp og endring i avlsmål.

I Norge har vi Svanemerket.

Svanemerkede produkter er kvalitetsstemplet og organisasjonen går god for at de ikke er basert på ull fra sauer som har vært utsatt for mulesing, blant annet. Kjøper du Svanemerkede produkter kjøper du trygt.


Dette innlegget gjorde vondt. Tro meg; jeg fant verre bilder, bilder jeg ikke klarte å se nærmere på. Jeg ble uvel, men tvang meg til å ta realitetene inn. Bare ved å innse, kan vi gjøre noe. Derfor dette lite hyggelige innlegget fra MELLEM linjene.

Heretter: Bevisste ullkjøp!

Nyttårstale fra bonland i nord

Nyttårstale fra bonland i nord

Kjære landsmenn og landskvinner, sentrumsmaur og bonjævla, tupper, tøtter, kailler og ballhæsta, i år tar MELLEM linjene seg friheten til å kringkaste egen nyttårstale, fra bonlandet i nord.

Ønsker for 2020

Bonjævel kan du være selv!

Hvor bonlandet er, kommer an på hvor du står og ser:

  • Sett fra USA: Europa er bonlandet?
  • Fra Europa: Norge?
  • Fra Oslo: Nord-Norge
  • Fra Bodø eller Harstad: Narvik
  • Fra Narvik: Bjerkvik
  • Fra Bjerkvik: Seines

Sånn sett er vi mange bonjævla som kan “diskrimineres”. Bare nevner ordtaket “Å kaste stein når man sitter i glasshus….”.

Bildet er tatt av DANIEL DIAZ fra Pixabay

Mobbependelen vil før eller senere snu og slå tilbake.

Tillater vi en tankegang også i det små, en tankegang der sentrum skal være “bedre” enn distrikter og vinne drakamper, må vi også regne med at samme tankegang også rammer kommune, fylke, landet …. i en eller annen sammenheng, noen vil se oss som bonjævler, mindre betydningsfulle utkantere, mindretall uten sjans til å få flertall, uansett hvor vi bor i Norge.

Landet er ikke tjent med sånn tankegang, og det er bare èn av flere grunner til at vi må slutte med det.

Fint å være fra bonlandet

Ønsker Norge å kvitte seg med Nord-Norge?

Nei, selvsagt ønsker ikke Norge det. Landsdelen har enorme ressurser, og veksten i verdiskapning pr innbygger er sånn ca dobbel så stor i nord som snitt for landet eller sammenlignet med Oslo (ref. Aftenposten 23.des. 2019).

Nord-Norge er dessuten et glansbilde som Norge gjerne stolt fremhever, så det er klart det ikke er planer om å kvitte seg med det.

Reine glansbildet 🙂

Og landsdelen er viktig forsvarspolitisk, ikke uten grunn at Forsvaret er, og skal selvsagt fortsatt være, etablert her. Det ligger mye makt i å eie Nord-Norge som grenser til både ressurser og andre hav,- og landmakter….. andre makter som vil kunne si Ja-takk til Nord-Norge om interessen for landsdelen ble for lav. Det vet selvsagt Norge.

Det er mye som er viktig i nord

Så viktig at det må være folk og aktivitet i kriker og kroker i nord, folk med samme rettigheter som resten av landet.

Hvorfor opptrer Norge da så uklokt at det kan oppfattes som at de ikke har interesse av landsdelen?

Ja det kan man virkelig lure på.

Vi har oppegående folkevalgte, opplyste og godt rådført av respektive fagdepartementer, etater, instanser, organisasjoner med spesialkompetanse som vet best.

Allikevel ender det opp med beslutninger stikk i strid med det Nord-Norge, og hele Norge for den sak skyld, er tjent med. Hvorfor?

Det sorte får?

Min teori hvorfor.

Dette er egentlig langt utenfor min fatteevne, men jeg har virkelig prøvd å forstå hva som skjer i dette landet som vi elsker og stort sett har det godt i. Moderlandet som nå ser ut for å slakke på standarden til bonland i nord:

  • Ukritisk bruk av økonomiske lønnsomhetsberegninger basert på helt andre kriterier enn det som egentlig er viktige grunner for å sikre Nord-Norge. Javel så blir jernbane i nord dyrere enn i sør, men det er vel ingen grunn for å la være å bygge den. Jeg nevner sikkerhet, beredskap, fred, miljø, muligheter og attraktivitet. Kapitalen har vi.

    Erna, dette hadde vi forventet at du skulle fikse!

  • Vi blir ikke kommuniststat om vi ikke tar absolutt alt på anbud. Noe er bare for viktig til å overlate til tilfeldigheter. En lar ikke en tilfeldig være barnevakt fordi den beste barnevakten krevde dekt taxi hjem etter passet … Ambulanseflysaken er direkte rystende. Og enda mer rystende er det å registrere at det ikke gjøres stort for å bøte på gærnskapen, iallefall svært vanskelig å registrere for de som bor i øst-Finnmark akkurat nå.

    Erna, du må rett og slett gripe inn nå!

  • Det er altfor dårlig samarbeid over de ulike sektorene i norsk politikk. Den ene gir og den andre tar. Landet har for eksempel kostnader større enn forsvarsbudsjettet på muskel,- og skjelettsykdom. Og hva gjøres? Jo, det kuttes i tiltak som kunne redusert de kostnadene, som terapibasseng, fysioterapi og behandling i varme. Så kostnadene kommer nok til å fortsette å vokse. Verst kommer det til å gå ut over distriktene. En fersk rapport Norsk Revmatikerforbund har fått utarbeidet (REMUS-rapporten) viser at 60% flere med muskel/skjelettplager i Trøndelag blir så syke at de innlegges på sykehus, sammenlignet med Oslo. Noe av forklaringa er lavere kvalitet og mindre tilgjengelig ekspertise og rehabilitering i distrikter. I Nord-Norge er det feks pasienter som aldri får plass på behandlingsopphold, nåløyet er altfor lite. Samme nåløyet er mye større andre steder i landet.

    Erna, kan du forsøke å få sektorene til å samsnakkes, samt sørge for lik fordeling av rettigheter over landet?

  • Flertallet bestemmer. Ja det er sånn vi ønsker å ha det i Norge. Men det betyr da ikke at når flertallet er valgt, så skal de folkevalgte bare følge flertallets ønsker…. De som er valgt, stilles til ansvar ovenfor hele landet, og alle borgerne – landets beste. De har påtatt seg et ansvar som det burde være straffbart å forsømme, koalisjoner eller ikke, uansett partifarge. Vi har lover og standarder for hele, H – E – L – E, landet, og vi er like mye verdt uansett hvor vi bor. Det plikter landets politikere å følge opp. Strengt tatt burde vel ganske mange i nord nå fått tilbakebetalt skattepenger som ikke har kommet alle tilgode…

    Erna, Statsminister, det er nok nå!

https://www.facebook.com/groups/509087123012044/?tn-str=*F

Folk har fått nok.

Bonjævler landet rundt samler seg i protest. Facebookgrupper. Leserinnlegg. Reportasjer i beste sendetid. Interesseorganisasjoner. Folk har fått nok.

Også på Bjerkvikposten får folk nok. De får nok når Bjerkvik blir det tapende bonland. Diskrimineringen foregår på alle nivå, det er en rekke lokale eksempler på det. Nevner noen:

  • Hver gang det blir trangt i kommunekassen i Narvik, kommer de samme forslagene: Legge ned i distriktene og samle i sentrum. Vi har sett det med skoler, kjøkken på institusjoner, svømmehall, tannlege…… og vi kommer til å se det igjen. Forsåvidt forståelig når krybba er tom. Det som derimot ikke er like forståelig er at flyttestrømmen alltid skal gå fra distrikt mot sentrum. Det ser ut som det er svært vanskelig å få flyttet noe ut av sentrum, bortsett fra i retning Narvikfjellet som må være lenger unna sentrum enn Øyjord…, men Øyjord er nok fortsatt bonland og dermed taper, vannforsyninga der bevitner jo det .
  • Vegstrekningen mellom Stormyra og Bjerkvik, ulykkesutsatt og ikke der du helst sender ungene dine på sykkel, prioriteres stadig lengre ned av lokale politikere. Det var en strekning som opprinnelig skulle utbedres samtidig med broen, men regler for høring gjorde at en en omlegging av vegen kontra mindre punktutbedring måtte defineres som eget prosjekt. Sånn har det blitt en salderingspost. Etter bytunnel. Etter bysentrum. Etter jernbaneprosjektene. Det er søkt om redusert hastighet på deler av strekningen – det avslås – av hensyn til gjennomgangstrafikken! Ikke av hensyn til beboere, hyttefolk, syklister og alle andre som utsettes for risiko ved å ferdes langs vegen.
  • Beredskap samles i sentrum. Det er ikke økonomisk forsvarlig med flere etableringer så nært når avstandene er kortet ned. At deler av vegen fortsatt har høy risiko for stenging, er en risiko som befolkningen på nordsida av strekninga får betale.
  • Når tannhelsetjenesten flytter til sentrum må flere foreldre ha fri fra jobb for å følge barn til tannlegen. Tipper det er arbeidslivet som får ta disse kostnadene, eventuelt foreldrene selv. Er det greit?

Jeg kunne ha fortsatt, tatt eksempler fra Narvik kontra Bodø eller Harstad, men tror jeg har fått frem poenget. Å la et tankesett om at det er greit å ramme distrikter for å please flertallet i sentrum, er ikke greit, og heller ikke lurt i lengden. I Norge er vi alle potensielle bonjævler, Norge har absolutt potensiale som utkantpost og bonland. Pendelen vil svinge tilbake en gang.

Å håndtere Nord-Norge dårligere enn det sentrale østland er langt fra smart, og er neppe lovlig. Det grenser til svindel med folks skattepenger.

Norge kan bedre enn dette.

Ikke glem barnelærdom i tankesett – også i store spørsmål…

“Vær mot andre slik du vil andre skal være mot deg”

Gjenganger i en drøss av religioner, filosofier og gode regler

ET SNILT OG RETTFERDIG 2020 ØNSKER JEG MEG – GODT NYTTÅR!

HER er startinnlegget i MELLEM linjene, publisert for akkurat 365 dager siden.

……………………………………………………………………………………………………………………………….

Gjør akkurat som du vil.

Gjør akkurat som du vil.

Det er ingen grunn til å bruke opp energi på å gjøre ting som du egentlig ikke liker. Da skal iallefall grunnen være veldig god.

Stress ned, det blir jul uansett, jeg lover.

Bildet er tatt av Angeles Balaguer fra Pixabay

Ikke har jeg vaska golvet, ikke har jeg båret ved. Ikke har jeg julekaker, for de har jeg spist opp, og ikke er jeg ferdig med julegavene. En klassisk situasjon som kunne fått stresshormonene til å gå bananas i kroppen. For meg med autoimmun sykdom ville det lett føre til en kropp i forsvarsmodus til jul:

“iiiiiikkkkk ribbe av svinekjøtt – best å sende ut geriljatroppen for å få svineriet ut av kroppen” (sitat fra mitt immunforsvar)

Så hva gjør jeg da?

Bildet er tatt av Peggy und Marco Lachmann-Anke fra Pixabay

Jo jeg pysler i mitt eget tempo, og kommer litt videre hver dag, en gave mer i boks, en juleingrediens til i huset. Og jeg tar det ikke så tungt at julepapiret ligger framme hele tida, og at jeg enda mangler to ingredienser for å lage knekkebrødene jeg tenkte å lage for 2 uker siden.

Jeg er ute, med hunden, får frisk luft og gjør øvelser og blir andpusten i bakken “min”, det er deilig det. Jeg skriver litt her og litt der, en måte for meg å koble ut og slappe av – ja faktisk – som å bla i ukeblader? Alt fordi jeg har lyst.

Et steinkast unna hagen – utsikt som også hunden forguder.

Og jeg skal på veterinærdag med vofsen over helga. Vi som pendler jevnlig over til Sverige må ha en Droncitbehandlet hund til enhver tid – hun får tabletter hver 28.dag. Denne veterinærdagen skal det serveres julegløgg, til de tobeinte, og jeg gleder meg til skravvel med trivelige hundefolk. Fordi jeg har lyst.

Og jeg skal på kirkekonsert i lag med min mamma. En lokal tradisjon som fyller kroppen med godfølelse, julestemning og anti-stresshormoner. Fordi både jeg og mamma har lyst.

Og jeg skal til frisøren. Ta av meg brillene, lene meg bak og la frisør Anne slippe kreativiteten løs. Det er så godt å bli dullet med nede på Artic Styling, ser frem til timen som begynner å bli kritisk nødvendig nå. Prioriteres fordi jeg har lyst.

Mørketida må ut å nytes – kan ikke sitte inne når energien strømmer på fra mørketidslyset.

Og jeg skal ha åpen salgsutstilling i Skrivehiet mitt, bua mi i hagen på Rapet. Bilder og krimskrams fra Levollen holder til der nede, rett så koselig til tider der, så det vil jeg dele med flere. Fordi det gir energi, fordi jeg har lyst.

TORSDAG 19.desember kl 12 – 14 og kl 17 – 20. (Siesta mellom kl 14 og 17)

Følg med på facebookarrangement som legges ut.

Og siden jeg ikke legger opp til mer enn 1, maks 2, greier pr dag, og siden jeg må legge inn tid til å gjøre ikkeno i mellom greiene, ja så er regnestykket behagelig tilfredsstillende: Det er ikke tid igjen til å vaske og pusse og gnukke og rydde og bake og …….

Pixabay

Og det gjør absolutt ingenting.

For julehelga skal feires på hytta. Der pynter vi med det vi har av julepynt på loftet, medbragte julelys og kongler som vi har bøttevis av der ute. Tar med ferdig deig til spekelasier for å steke på hytta, tar med ingredienser til hjemmelaget gløgg, og voila så har lukten av hjortetakksalt, kanel og nellikspiker sørget for juleaura. Resten kan vi faktisk kjøpe på butikken – går helt fint.

Men julegavene…….. ingen fare mine nære og kjære ….. det blir gaver hi-hi.

… kom nåkka rækanes på ei fjøl ….

Julestemningen, den er ikke et resultat av hvor rent det er inni skapene der juleingrediensene skulle stått, og hvor mange påleggsorter som er stappet inn i kjøleskapet, synes jeg.

Julestemningen skapes oss mennesker i mellom, og jeg tenker å ha energi til overs for å nyte denne stemningen. Så bye-bye sølvpuss, melis, strykejern og grønnsåpa.

Bildet er lånt fra Anne-Berit Ek, en nydelig kunstner som står bak facebookgruppa “En livskunstner skildrer”. Hun tar bildene selv, skriver bildetekstene og de mest treffende dikt.

Hun selger disse som kort, knallfine bilder på aluminium, forklær og vesker. Du bare MÅ ta en titt.

Ha en fantastisk førjulsstri- gjør akkurat det du vil.

Hva enn du mener – STEM!

Hva enn du mener – STEM!

Bildet er tatt av Peggy und Marco Lachmann-Anke fra Pixabay

Ikke la andre bestemme for deg!

Bruk stemmeretten din, den kan INGEN ta fra deg, og hva du stemmer er helt opp til deg. INGEN har heller noe med hva du stemmer, og trenger heller ikke få vite det.

Er det vanskelig å vite hva du skal stemme? Finner du ingen du føler passer med det du synes er viktig? Om det er noen trøst, så gjelder det mange, ikke bare velgere, men også politikere, bare se hvor mange som bytter parti i løpet av sin politiske karriere.

Er du usikker på hvordan du skal gjøre det, gruer deg for å gå i valglokalet? Frykt ikke, der er folk som står klare til å hjelpe deg. Bare inne i stemmeboksen er det helt opp til deg. Der ligger alle listene du kan velge blant, og der ligger penner om du vil gi noen en ekstrastemme med kryss foran, og om du vil gi stemme til noen som står på annen partiliste enn den du har valgt – da skriver kan du skrive opp inntil 10 navn på stemmeseddelen din.

Bildet er tatt av Clker-Free-Vector-Images fra Pixabay

Jeg har benyttet min stemmerett siden jeg ble myndig, det har vært en selvfølge at jeg skulle gjøre det, så jeg har faktisk aldri vurdert å la være å stemme.

Da jeg var 18 år var jeg ikke i tvil om hva jeg skulle stemme. Vi lærte om politikk på skolen og debattene på NRK stemte med det som lærebøkene sa at de ulike partier sto for. Lokalt hadde vi 2 aviser dengang, en som ble kalt rød og en som ble kalt blå, og der fikk lokalpolitikken såpass plass at det var lett å følge med. Selv lokalt stemte bildene av partiene ganske bra med lærebøkene, men det var nok personene, trynefaktorene, som spilte størst rolle i den lokale avstemningen: Hvem virket fornuftigst ut fra det som var viktig for meg.

Bildet er tatt av Oberholster Venita fra Pixabay

Det var enkelt i mange år, og jeg kunne stå ved min overbevisning.

Etterhvert vaglet jeg litt, men ikke mer enn at jeg stort sett ble stående på samme fargeskala som før, bare byttet fot å stå på.

Selv om jeg ikke var enig i alt, og kunne få magevrenging av enkelte politikerdebatter, var grunnsynet på partiene såpass klart, at det var enkelt å bli overbevist.

Bildet er tatt av Mari Ana fra Pixabay

Så skjedde det noe.

Mulig det var samtidig med at vi fikk flere informasjonskilder: flere aviser, flere radiokanaler, flere tv-kanaler, internett, apper, flere, flere, flere

Iallefall begynte det å bli forvirrende, ikke bare for meg, men politikerne ser også ut for å være forvirret, de bytter stadig parti, lokalt handler det kanskje vel så mye om strategi? Hvor har de størst sjanse å komme til bords? Hvor tror de at de største avgjørelsene kommer til å bli tatt?

Og så ble det koalisjoner – samarbeid mellom partier. Da ble det skikkelig vanskelig å henge med – stakkars de som skal skrive lærebøker om politikk i dag, tenker nå jeg, noe så uklart!

Og det blir ikke bedre av at når politikere skal debattere og presentere sitt syn, så bruker de opp muligheten på å heller rakke ned på motpartene. Så da vokser forvirringene, og grunnpolitikken fra lærebøkene blir borte. Det blir som et fargeskrin som har vært i bruk lenge: De rene fargene er blitt blandet med de andre, og på overflaten ser faktisk alle tilsynelatene grå og skitne ut. Man må faktisk grave ganske hardt med neglen for å se opprinnelig farge.

Bildet er tatt av Thomas Ulrich fra Pixabay

Jeg tror det blir et interessant valg lokalt. Vi er en fersk sammenslått kommune. Vi har mange “fremmede” politikere på listene, og borgermassen med stemmeplikt er langt større bygdefolk enn tidligere. Det kan gi uante utslag.

Ikke alle partier og partitopper har vært like synlige i år, iallefall ikke for meg. Det tror jeg noen partier kan komme til å angre på. Jeg tror for eksempel at SV kommer til å få inn flere representanter i nye Narvik. Hvem har vel ikke lagt merke til Jæger i 2019. De får stjerne i margen av meg, ikke fordi jeg nødvendigvis er enige med dem, eller vurderer å stemme på dem, men fordi jeg synes de har lyktes med valgkampen – de har vært synlige på arenaer viktige for mange.

Så er det noen som ikke får stjerne i margen, ikke for at jeg nødvendigvis er uenig i politikken, men fordi jeg mener de forspiller sine muligheter til å fremme sine synspunkt. Arbeiderpartiet, kanskje særlig sentralt, er nesten mer opptatt av å rakke ned på motstandernes synspunkt. Og det de oppnår ovenfor meg, er at jeg får mer innsikt i motpartens ståsted, pluss at jeg ikke blir sjarmert av denne strategien. Ap-politikken som tidligere var klar, er nå ganske ullen. Synd, for de har viktige standpunkt som mange kunne identifisert seg med.

Og så er det noen skikkelige nettbuldozere, ganske mange lokalt, som støtter partisaker og uttaler seg antagelig ganske så ureglementert om de er politikere, men innenfor ytringsfrihet om de bare er engasjerte borgere. Ikke alltid like greit for oss på sidelinjen å se hvem som er politikere, og hvem som bare er engasjerte borgere, uten å sjekke listene da. Dette mener jeg Frp taper på. Frp-politikere bør sørge for at de ikke forveksles med nettbuldozere som taler samme sak. Bare de ikke blir ullne, det er liksom ikke Frp det.

Og Høyre da, solide damer i førersetet både lokalt og sentralt, et av få partier lokalt med damer i topp. Men hvor er de, Ann-Tove, Marit og de andre? I valgkampsirkuset kommer disse i bakgrunnen, kanskje tilsiktet mens andre driter på draget? Det gjør at de blir vanskelig å tolke, vite hva de står for, vite om de kommer til å stå på barrikadene og rope, rope, rope til alle er overbevisst i saker som er viktige for oss.

Så var det Venstre, partiet jeg oppfattet som konservativt og litt satt, og så kommer ungdommen der med krav om legalisering av narkotika. Eh, hva har skjedd…her har iallefall ikke jeg fulgt med i timen. Men, tør noen stemme på dem nå?

Og Senterpartiet som knapt har representanter fra gamle Narvik, vil de klare å bane seg veg og gjøre hevd på seter i styre og stell? Jeg tror det. Jeg tror at Ballangens Per Kristian kan klare å få til ganske mye. Men spørs om ikke lokale by,- og forsvarsinteresser vil sørge for å fylle seter med motvekt. Uansett interessant å følge med.

Ser at vi har mange unge politikere lokalt, det er lovende, og kanskje vil vi få en historisk høy deltakelse av unge velgere. Det er i så fall veldig bra for demokratiet, og vil garantert påvirke valgresultatet. Tror mange unge stemmer Miljøpartiet da det er en viktig, og pop, sak blant unge. Personlig tror jeg at Nathaniel i Narvik Ap kommer til å bli en politikertopp sentralt om ikke så lenge – han har alltid utmerket seg, positivt. Heia Nathaniel, du vil helt sikkert få stemmer, bli kumulert og havne som slenger av mange!
Og Venstres unge ordførerkandidat er imponerende talefør og kan nok sanke stemmer på det.

Tok en titt på lista til Liberalistene i Narvik kommune, ren nysgjerrighet. På lista fant jeg stort sett unge menn. Og i følge partiprogrammet vil de ha bort byråkrati og lover, et mer lett-rodd Norge, de er unge menn som vil bestemme selv. Hm…

Bildet er tatt av Pexels fra Pixabay

Det jeg frykter mest er Trumph-syndromet, at politikerforakt, forvirring og fortvilelse så stor at folk stemmer i protest. At de stemmer på rebelsk, for rabaldrets del, “nå skal de få se”, og ikke for innholdet. Jeg tror ikke vi er der i dag, men konturene synes jeg er skremmende nok allerede idag…

Derfor: STEM!

Jeg tror nemlig at den som stemmer, kommer til å engasjere seg litt mer saklig, følge mer med på de som fikk stemmene. Og det er ikke stortingsvalg denne gang, og det er begrenset hvor radikalt og rebelsk det kan bli, uansett om det kommer proteststemmer.

Bildet er tatt av Peggy und Marco Lachmann-Anke fra Pixabay

Det er bare noen dager igjen til valget, og jeg har ennå ikke bestemt meg. Men jeg skal stemme, selvsagt.

Jeg kommer til å velge et parti som er “greit nok”. Må nok bla litt i partiprogrammene i helga, og gå på noen kompromiss med egne meninger.
Hvem som er ordførerkandidat betyr også noe for meg, ordfører er en viktig signalperson, og vedkommende skal representere vår nye kommune fremover. Og så er jeg glad i bygda jeg bor i, og vil at den skal være tiltrekkende for kommende generasjoner, vi trenger unge innbyggere i Bjerkvik. Det vil også være med på å avgjøre hvilket parti jeg velger.

På kommunevalg så bruker jeg muligheten til å kumulere og føre opp slengere fullt ut. Sambygdinger ligger godt an, uansett partitilhørighet, og politikere som har brydd seg om ve og vel i bygda vår, ligger også godt an. Synes også det er synd at kjønnsfordelingen på listene er i ubalanse, kanskje kommer jeg til å gjøre noe med det, på min stemmeseddel….

GODT VALG – og for all del: STEM!

“Vil du se trusa mi?”

“Vil du se trusa mi?”

“Eh, NEI!”

Ole i skogen sto krøket i latter. Vet ikke om det var meg, eller han selv som var så morsom, men han lo sånn at han fikk ikke frem noe forståelig. Forsåvidt greit, kjenner jo til denne karen, og det er ikke alt han sier som er verdt å høre.
Men jeg så jo trusa hans. Den hang opp ned i buska foran han!

Bildet er tatt av janjf93 fra Pixabay

Trusa var modell, og foran han lå tegninger.

Ole i skogen hadde tatt med seg tegnesaker og satt altså i skogen og tegnet trusa, inn på våpenskjold. Og det var ingen tvil om at han hadde stor glede av dette. Her hadde ironien blomstret, bokstavelig, og avblomstret etter min vurdering.

“Ka hold du på med?” Fordømmelsen var ukamuflert fra min side, dette var litt for sært.

Ole i skogen var så forflirt at han bare pekte ned på verkene han hadde produsert, mens han kremtet for å finne igjen stemmen sin.

“Nye forslag.” Ole kremtet så kraftig at selv trosten fant det best å ti stille.
“…bensin te facebookdiskusjonan…” og mer fikk ikke Ole sagt før han rant ut i gal latter igjen.

Bildet er tatt av OpenClipart-Vectors fra Pixabay

Til dere utenfor Narvik:

Dette er så internt at det trenger forklaring for utenforstående.

Bakgrunnen er kommunesammenslåingen. Halve Tysfjord, Ballangen og Narvik skal slås sammen til èn kommune. Den nye kommunen skal hete Narvik kommune. Og nå skal den nye kommunen få kommunevåpen. Kloke hoder i et utvalg bestemte at nye Narvik måtte ha et helt nytt samlende symbol. Stetind, nasjonalfjellet kåret av reiseradioens lyttere, ble valgt. Utvalget engasjerte en designer, som neppe hadde forestilt seg hvilket rabalder som lå på lur. Designeren fikk kravspek som følger med design av kommunevåpen – hieraldiske krav, strenge krav, få frihetsgrader. Den dyktige designeren svarte på oppdraget, og leverte. Det var da diskusjonene tok av i deler av befolkningen. Noen er fortsatt flyvende, og noen debattanter, og onkler, kommer nok aldri til å lande. Og mange har krasjlandet.

Forklarer videre i bilder og lenker, i ren tekst blir dette altfor rørete:

Dagens kommunevåpen. Fra venstre Narvik, Ballangen, Tysfjord.

Forslag på kommunevåpen for nye Narvik kommune. Det er nå diskusjonene tar av.

Det er ingen skam å snu, skriver Fremover mens det koker over på facebook.

3 glade ordførere blir rikskjendiser, for trusesymbolikken. Dette pyntede bildet er hentet fra NRK P3.

“Behold ankeret, det er kjent, kjært, fint…… og vårt” sier Narvikinger og krever folkeavstemming. (Narvik har mange ganger flere innbyggere enn Ballangen og Tysfjord)

“Dette skulle jo bli så koselig…” sier folk fra Tysfjord og Ballangen, enda forsiktig og høflig på nettet.

“Ka va det vi sa” sier Evenesværinger, og er fortsatt overbevisst om at det var en lykke at de kom seg unna kommunesammenslåing. Den som lever får se.

Tilfeldig, eller betimelig, sender NRK-Nordland filmsnutten “Jakten på den beskjedne Narviking”. En kan jo bare undres over hva som ligger bak en sånn filmsnutt, se selv HER.

Ikke rart Narvikinger selv tar til motmæle, dette er ikke morsomt lengre. Hvem vil vel fremstå sånn? Narviks Elling Berntsen får stor støtte for imageendring. “Vekk med By1, Kliff Arne og 18.500 verdensmestere” kan leses fra Fremover HER.

Forslaget på kommunevåpen er nå firedoblet. Hieraldikken en kastet utfor fjellsida, den var visst ikke så streng lengre. Og samme befolkning som ikke klarte å svelge èt forslag, skal nå velge blant fire. Sånn går nå den sommeren.

I tillegg pågår det en rekke avstemminger på nett av personer som har tatt saken i egne hender for å “rydde opp”. Politikere prøver seg på avklaringer, mer eller mindre vellykket. Det er vanskelig å skille, hva er nettskravvel og hva er offisielt.
Og Ole i skogen er en av de mange som sitter i kulissene med popcornposen, for å få med seg kortreist underholdning. Og nå som temperaturen i debatten daler, da er det alltid noen som står klar med bensinkanna, Ole i skogen er en av dem.

Bildet er tatt av Alexas_Fotos fra Pixabay

Kaster jeg bensin på bålet?

Mulig dette innlegget oppfattes som bensinkasting, den som leser får tolke det som den vil.

Personlig synes jeg hele diskusjonen er kommet ut av proposjoner. Det er et symbol det er snakk om, ikke bemanning på sykehjem eller rensing av drikkevann. Fornøyelige og absolutt forunderlige kommentarer å lese i debattene, så ja, jeg spiser popcorn og ser på, jeg også. Og jeg gjør meg jo noen tanker, “hva er egentlig årsak bak disse diskusjonene?”

Personlig så klarer jeg ikke å engasjere meg i “trusedebatten”. Symbolikken i kommunevåpen betyr ikke noe som helst for meg, den bidrar ikke til min livskvalitet, og den er ikke med på å gi meg tilhørighet eller skape samfølelse. For meg holder det med det norske flagget.

Jeg tror ikke noen kommer til å få det dårligere om vi dropper kommunevåpenet, pengene kan vi heller bruke på noe som virkelig betyr noe for livskvaliteten til innbyggerne i nye Narvik kommune. Å beholde dagens kommunevåpen anser jeg som et dårlig utgangspunkt, iallefall å beholde bare det ene.

Mitt forslag:
Så derfor, i påvente av en omforent åpenbaring på nytt kommunevåpen, lanserer jeg mitt lavoktansforslag til midlertidig bruk i nye Narvik kommune:

“Blanke ark” er vel et godt utgangspunkt ?

Har mistet tråden i hvor langt denne prosessen nå er kommet, og samme kan det være. Bare overrasket over engasjementet over”småsaker”, mens valgdeltakelse for eksempel har vært usunt lavt her.

Det er en artikkel til som bør løftes opp og frem. Fremovers nyhetsredaktør utløste brannslukningsapparatet med denne artikkelen, noe av det mest fornuftigste som er skrevet i “kommunevåpensaken” – “trusesaken”:

«Vi må beholde ankeret. Det er viden kjent i den store verden». Tull og vas

Søppelrydding i fjæra.

Søppelrydding i fjæra.

Det nytter.

For andre år på rad har jeg vært med på strandrydding, eller “ryddesjau i fjæra” som vi sier her nord. Medbyfjæra i Bjerkvik er ryddet to år på rad sammen med Sykt Aktiv-gruppa i Bjerkvik. På Seines har vi i familien sjaua i fjæra nedenfor mine foreldre i år.

Sykt Aktiv Bjerkvik kåret til strandriddere i 2018.

” Hold Norge Rent er en ideell forening som arbeider mot forsøpling. Foreningens visjon er et Norge uten avfall på avveie. Sammen rydder vi Norge! ” (Kilde: www.holdnorgerent.no)

Siden 2011 har organisasjonen arrangert strandryddedager, og det har vært ryddet søppel langs det ganske land. Den plastfylte hvalen som fikk masse medioeoppmerksomhet, rørte ved folks følelser, og hvermansen engasjerte seg i søppelrydding.

Via ryddeportalen til Hold Norge Rent registreres forsøplede områder, alle kan gå inn å registrere der. Ryddeaksjoner kan også registreres der, og ved avsluttet aksjon, rapporteres hva som er ryddet og hva som er funnet.

Lokalt var det en ordning sånn at etter endt rydding, kunne man melde til vårt avfallsselskap, HRS, så kom de å hentet søppelet etter endt rydding.

Henteordning med HRS fungerte utmerket.

I 2018 ryddet Sykt Aktiv Bjerkvik Medbyfjæra. Vi ryddet i mange timer, og et 20 talls sekker på diverse løst ble fylt i busskuret for henting. Vi hadde sett for oss at det ikke ville være behov for å rydde der året etter, men der tok vi feil. I 2019 var det igjen fargerikt i Medbyfjæra. En litt mindre ryddegjeng tok fatt på litt over halvparten av fjæra, og det ble 10 nye sekker i år.

Fargerikt, men ikke der det hører hjemme.

Konklusjon etter rydding to år på rad på samme sted:

Dette er innerst i Ofotfjorden, der høst og vinterstormer dundrer inn fra sør og vest. Det er vanskelig å si hvor stort “søppelnedslagsfelt” som bidrar til det som ender opp inne i Medbyfjæra. Uansett overraskende mye som etterfylles i løpet av et år, fikk vi erfare.

Det vi kunne se av forskjell, var at andre året var det nesten ikke “gatekjøkkensøppel” fra bilvegen like over fjæra. Kjempebra!

Og stor plastdings vi ikke klarte å rikke, og som vi gjettet kom fra et oppdrettsanlegg, ble raskt hentet av et av anleggene i regionen etter kremt-kremt fra oss. Også det kjempebra!

Men nesten uoverkommelig mye småplast, ser nesten ut som fargerik sand enkelte steder.

Plast, plast, plast

Hva fant vi på vår rydding?

  • Store mengder plastbiter, store biter og små biter. De store bitene lignet industriplast, presenninger eller bygningsplast. De mindre bitene mer oppsmuldret plast som ikke var godt å si hva det hadde vært.
  • Dunker, plastflasker, aluminumsbokser, bøtter, øsekar finner vi overalt. Ikke så mange, men de er godt synlige og lager volum i søppelberget.
  • Isopor, i store og små biter.
  • Matemballasje av ymse slag.
  • Tau, taustumper og rester av fiskegarn, i alle farger og varianter. De med litt størrelse er lettere å plukke opp enn de titusener småkuttede taubitene som ligger sammen med oppsmuldret plast i tang og sand. Nesten uoverkommelig å plukke opp alt.
  • Vegstikker finner vi overalt.
  • Hjelmer, arbeidshansker, sko, plastovertrekk til sko.
  • Trevirke med spiker.
  • Sprengningsledninger og pakningsstrips.
  • Båtutstyr.
  • Jernskrap, trolig gamle miljøsynder, kortreiste.
  • Badeleker.
  • Plast fra haglpatroner.
  • Ørepinner, Q-tips! Fant så mange av disse at vi måtte se om noen hadde kastet en hel eske i nærheten. Men det var spredt over et større område og i ulike varianter, så eneste logiske forklaring må være at disse skyller folk i toalettene. SLUTT MED DET!

Hva vi ikke fant?

Sugerør og engangsbestikk utgjør ikke stort søppelproblem der vi har ryddet. Heller ikke plastposer har vi funnet mange av, men om de små plastbitene, som det er overflod av, stammer fra oppsmuldrede plastposer er ikke godt å vite.

Tror ikke forbudet mot sugerør og bestikk av plast kommer til å gjøre stor forskjell for fjæra vårres. Heller ikke plastposer som allerede er forbudt enkelte steder i verden. Sett i forhold til hvor mange plastposer som daglig er i omløp, er det ikke mange som har havnet der vi har ryddet, iallefall ikke så hele at de kunne identifiseres som plastposer.

Bildet er tatt av Manfred Richter fra Pixabay 

Hvem bruker havet som søppeldunge?

Skal ikke begi meg ut på en syndebukkliste, lista lenger opp adresserer forsåvidt selv, og går stort sett til den voksne garde. Noen tanker jeg gjort meg etter ryddingene:

– Noen regelrette dumpinger er det nok, helt unødvendig og helt forkastelig, som brusflaskene og ølboksene, og ørepinnene.

– Noe avfall stammer nok fra diverse aktiviteter og arbeid som nok kunne ryddet mer etter seg, som for eksempel garn- og taubitene, båtpleiegreiene, arbeidshanskene, sprengningsledningene, plaststripsene og haglpatronene som får “seile sin egen sjø”.

– Fant også en god del som var delvis brent, både plast og trevirke. St.Hansbål bør brenne skikkelig opp, rester fra bålet vil lett havne i vinterhavet og tas med videre.

– Jeg tror at veldig mye av det vi finner i fjæra er havnet der fordi det er gjenglemt, usikret, eller dårlig sikret, og at det havner uti havet i dårlig vær: badelekene, skoene, presenningsplasten, båtutstyret, isoporen, matemballasjen, vegstikkene, bygningsplasten, hjelmene…

Men en fin stilettsko, innerst i Medbyfjæra, hvor i alle dager kommer den fra?

Bildet er tatt av Jean-Claude AREL fra Pixabay

Det å være med å rydde søppel er både fin trim, en velgjerning for miljøet og forskjønnende for omgivelsene. Men viktigst av alt, er at ved å samle avfallet, så blir det nytt fokus, vi blir bevisste, og forhåpentligvis bidrar det til å endre holdninger på sikt.

Strandryddemeg.

Strandryddemeg og mine.

UTFORDRER HERVED ALLE TIL Å GJØRE LITT FOR AT HAVET SKAL FORSØPLES MINDRE. Litt hver, blir mye tilsammen.

Verneplikten utvides.

Verneplikten utvides.

Å være forberedt på hva som kan skje, gir deg en fordel.

For en som er over middels interessert i beredskap “og sånt”, så snappes signaler og satsinger innen faget lettere opp enn hvermannsen. Jeg leser utredninger, analyser og risikovurderinger som andre leser spenningsromaner. Vet, sært, ja, men meg. Da jeg var på Kurbadet og ventet på behandlingstime, ble jeg fersket i å lese beredskapsplanen deres og ikke Hjemmet som var lagt frem på bordet. Behandleren fikk seg en god latter, og istedenfor å foreslå psykologtime, tipset han meg om å holde fast ved interessen – finn en måte å bruke kunnskapene på. Foreløpig nøyer jeg meg med å la det dryppe beredskapsinnlegg i MELLEM linjene nå og da.

Tenk tanken, og bli ikke like overrumplet om det skjer.

Verndegselv.

Denne gang vil jeg fortelle om trendene, en utvikling som er på gang og tiltak som det jobbes med, noe som mediene ikke har omtalt så mye, enda. Beredskap anses ikke som det mest sexy å bruke spalteplass på.

Dette er nok et arbeid i startfasen og utvalget som er satt ned for å jobbe med det har en egen nettside der man kan komme med innspill. Prosjektet og nettsiden heter “verndegselv”. Kunne ikke finne igjen siden for å dele den her. Rykter blant “oss spesielt interesserte” sier at siden samlet for mye sensitiv informasjon, og ble samlet sett enn sikkerhetsrisiko. Vil tro den gjenopprettes i sikkerhetsvasket form, så bare å følge med.

Trenden går i korte trekk på at vi som borgere i Norge skal gjøres i stand til å sikre oss bedre mot de farene som ser ut for å komme som en hær av djevelskap mot oss, i full fart.

Vi skal vite hva vi skal gjøre for å sikre oss selv, andre og hjemmene våre mot ekstremvær, samfunnsutfordringer (feks lite mat, medisin, vann…), ulykker, farer, krig, terror og kriminalitet, spesielt elektronisk kriminalitet.

Alle større boenheter skal ha sikkerhetsrom.

Utvidet verneplikt.

Det skal løses ved opplæringstiltak, bygningsmessige krav, sikkerhetsutstyr (antas å bli ny industri) – alt tenkt rettet mot opprusting av den enkelte, i hver enkelts hjem.

Den største baugen blir antagelig at dette ikke blir frivillig, det blir obligatorisk. Det omtales som en UTVIDET VERNEPLIKT, i tillegg til den militære vi kjenner.

Selvforsvarkurs vil bli obligatorisk.

Verneplikten starter allerede i barneskolen hvor ungene tidlig skal krøkes med IT-sikkerhet og lære førstehjelp. På ungdomsskolen vil risikovurdering og selvforsvar komme inn som pensum, men her er det stor uenighet: Hvor og når bør ungene innvies i den harde virkelighet? Er de lykkeligst uvitende?

Lykkeligst uvitende barn?

For voksengruppen tenkes det obligatoriske kurs og øvelser, samt repetisjonsøvelser, og det tenkes bygningstekniske sikringskrav til boenhetene.

Også de eldste, de som gjerne vil bo hjemme og klare seg selv, må sikres. Der blir slutt på åpne dører og penger i madrassen. Kjevlet ved ytterdøra blir trolig erstattet av en pepperspray eller en støtpinne.

Føle trygghet i hjemmet hele livet, er viktig.

Hvordan dette skal løses, er så vidt skissert av utvalget. Det ser ut som Sivilforsvaret vil rykke opp som en stor enhet i samfunnet, enorme summer settes av for å bygge opp denne organisasjonen.

Men den kan ikke drive dette arbeidet alene, det blir nok noe som blir gjennomsyrnet i mange sektorer i arbeidslivet:

– Lærere utdannes i egne sikkerhetsfag og skolene får egne øvelsesavdelinger.

– Kjøreskoler og vegvesen tenkes knyttet til periodevis sikkerhetsopplæring relatert til førerkortets gyldighet – obligatorisk, og må bekostes selv.

– Hjemmetjenesten får utvidet fagfelt med hjemmesikkerhet for eldre som langt større andel i dag.

– Private aktører som vil satse på utvikling, produksjon og salg av sikkerhetsutstyr vil bli sterkt subsidiert. Så også kunnskapsleverandører og sikkerhetsselskap.

– Til og med kirken involveres. Utvalget mener at vi trenger å stryke grunnverdiene våre for å lykkes, og medmenneskelighet dras frem som satsingsområde. Spørs om “det å snu det annet kinn til” må tolkes annerledes fremover…

– Og i egenmeldingen, vil det bli en egen side som egenmelding av egne sikkerhetstiltak og verneplikter.

Verndegselv

Riset bak speilet?

Det ser ut som det tenkes et botsystem, knyttet mot skatt/restskatt. På den positive siden legges det opp til en vesentlig fradragspost som knyttes til gjennomførte sikkerhetstiltak og verneplikter.

Den nye loven om vern av befolkningen vil også ha en straffebestemmelse, et eget juridisk utvalg jobber med det og andre juridiske sider ved omveltningen, som dette nok vil bli for samfunnet.

Ikke frivillig, og straff ved unnlatelse.

Hvorfor?

Har vi ikke nok plikter, dette høres jo voldsomt ut?

Bakgrunnen er at risikobildet framover viser et vell av mulige hendelser som kan ramme landet og folket. Så vidt at det blir umulig å ha et vern som politi og forsvar nær hver enkelt til enhver tid.

Vi er et velferdssamfunn, og bare det gjør oss til mål, også på individnivå i hver enkelts hjem. Og klimaet varsler også tøffere utfordringer.

Hver enkelt er en ressurs, ressurser som skal utnyttes for å sikre deg, meg og verdier i samfunnet.

Og så er det kanskje ønske om å ansvarliggjøre hver enkelt mer, både for seg selv og andre, der har vi kanskje glidd litt for langt ut. Vi finner jo nesten alltid noen andre å skylde på når noe ikke går som det skal.

Kan vi skylde på noen?

Trykker straks publisèr, vel vitende om at dette innlegget kan komme til å bli slettet.

Alle bilder hentet fra Pixabay.

Ole i skogen om forbilder.

Ole i skogen om forbilder.

Ole i skogen er ikke lett å få øye på, men han er der, rett så ofte.

Dags å ramle på denne karen igjen. Ikke det at jeg har savnet han, faktisk har jeg ikke viet han en tanke på han på lenge. I skogen liker jeg å la tankene fly til hyggelige sfærer, ikke småkranglete skogsgubber med bæsj i anorakkhetta.

Her om dagen gikk jeg og småpludret med meg selv og vofsen på, eller rettere sagt langt ned i, råtten vårsnø, da en rødglødende Ole i skogen hoppet foran oss og sperret stien.

E du førr eller i mot?

Bilde fra Pixabay

Femie lapphund tok det hele med ro, og stirret ufravikelig mot sekken hans der julekakene pleide å ligge, hun lot seg ikke anfekte av skogsgubbens lune. Gjeterhund liksom, gjeter kun på kaker!
Jeg betedde meg derimot akkurat som ellers. Skvatt og hoppet, og hjertet landet på stemmebåndene sånn at jeg ikke kunne lage lyder tilbake. Ikke et bittelite kattefres kom ut en gang.

Bildet er tatt av Prawny fra Pixabay

Ka?

Stemmen var forbarsket spinkel og grøtete da den endelig virket. Hater når jeg lar meg skremme sånn at jeg ikke har kraft til å slå tilbake, i det minste verbalt. Pinglete! En lykke at det ikke varer så lenge.

Klimastreiken sællfølgelig, og det at ongan engasjere sæ. Førr eller imot!!!

Ole i skogen så på meg som om det var et selvfølgelig tema i skogen, akkurat der og da. Aktuelt ja, men jeg var mer i modus til å diskutere “blir det vår snart” og “hva slags fugl er det som kvitrer nå”. Men dessverre så fungerer frykt utmerket som strategi, så jeg adlød diskusjonsinvitten. Ole i skogen veivet med hendene som om det skulle få meg til å svare raskere.

– Æ e førr, så klart!

Hjertet hadde funnet vegen tilbake der det skal være i kroppen og stemmebåndene var igjen i funksjon, det var også jeg.

Ole i skogen målte meg som om han hadde en sannhetsskanner innebygd i øynene. Han nikket godkjennende mot meg lenge før han flyttet seg fra sperrestillingen. Sperrebukk hadde egentlig vært et passende ord på skogsgubben, fløy det gjennom hodet mitt, og så vidt ut av munnen min. Ole hørte det ikke, han virket bare fornøyd med å ha funnet en meningskollega i skogen. Han nikket som om hodet hans var festet i en spiralstreng.

-Bra! Bra! Bra! Bra! Men e du førr klimastreiken, engasjementet eller begge delan.

Det så faktisk ut som Ole i skogen godtet seg med å prøve å sette meg fast. Og denne karen hadde vært lærer, jeg gremmet meg et øyeblikk over lærerbildet som blafret i bakhodet et sted. Ole i skogen hadde en nifs evne til å få diskusjonen som han ville, og jeg en nifs evne til å protestere for lite. Så irriterende!

– Det viktigste er engasjementet. Det at ongan mobilisere og kreve handling og ikkje bære prat. Like slagordet demmes: UNFUCK THE WORLD!

Miljøvennlig tagging med brødskiver på gata i Bergen under miljøstreiken.

Ole i skogen var blitt Soft Soya, han smilte til og med. Jeg hadde svart riktig og døra til vennligheten åpnet seg.

– Du e faen mæ åkey. Og æ som trudde du va ei sånn blåst scooterkjærring.

Der blåste det liv i kjerringa. Tenke seg til at vennligheten var fælere enn tøffetom, visse ting spøker man ikke med. Kommentaren hadde slått gnister og gassen i meg var nær ved å antenne. Stikk i strid med alle naturlover, sneik kvinnelist seg inn og avverget eksplosjon. Det ville blitt sommergrønt rundt oss. Den ekstremt raske snøsmeltingen ved stien i Bjerkvikskogen ville blitt en historisk nøtt for ettertiden.

Bilde fra Pixabay

Men sånn ble det ikke. Jeg så konturene av en svært så interessant spørretime i skogen, hevn, om noe han tydelig hadde et sneversyn på. Jeg gledet meg, og så heldigvis fordelen av å vente litt sånn at jeg kunne stille med fulle magasin, dette kommer til å bli gøy, en annen gang.

Istedenfor skrudde jeg på en annen kanal og fortsatte der vi slapp.

– Unfuck the world! Kem kan vel være uenig i det!

Ole i skogen var blitt min allierte, klasebombene var desarmert, sluttstykkene ute og det var nummeret før han røkte fredspipe.

-Som æ sku ha sagt det sjøl. Men ka tenke du når du ser at voksne folk kritisere ongdommen, harsellere og tel og med gjer dem fravær fra skolen? Må sei at æ blei skuffa av rektor når æ hørte det, det hadde æ altså ikkje trudd om ho. Kor e håpet?

Ole i skogen var minimert til en bitteliten lutrygget og skuffet lærer som helst ville være stolt av sin fagstand. Han var nå i en posisjon der jeg lett kunne sparket og pisket, gitt igjen ord for ord, skremsel for skremsel, kakesmule for kakesmule. Men ryggmargsrefleksen sier at man ikke skal gjøre sånn, så jeg tok heller en nøytral en.

Bilde fra Pixabay

Veit du ka, æ e ikke sikker på om miljøstreiken klarte å gjøre nå positivt for miljøet sånn i øyeblikket, kanskje på sikt. Men æ e heilt sikker på at ongan vårres klarte å stikke i nån si dårlige samvittighet, og det e veldig bra. Måtte det bære ha stokke djævelsk ondt.

Ole i skogen holdt for en gangs skyld stilt, så jeg fortsatte.

Så visste det sæ jo at en god del voksne ikkje har meir skrupla enn at de med glødanes replikka kunne meie ned horden av onga som hadde reist sæ for kloden vårres. Fy så stygt det va å læse, og alle som heiv sæ på laget og latterliggjorde va ikkje det spøtt likar. Mobben kalles det, og de ska liksom være forbilda.

Det var nok til å gi næring til et lærerhjerte og Ole i skogen ble rak i ryggen igjen.

Bildet er tatt av OpenClipart-Vectors fra Pixabay

-Nemlig, det at verden har så grusomt, dårlige forbilda, e antagelig en større fare førr verden enn plastposa og sydentura. Førr forbildan har makt, og forbildan blir kopiert. Det e som kloning. Hetses ongene av foreldregenerasjonen, kommer de mest sannsynlig til å hetse sjøl når de har en ny og fersk generasjon under sæ. Deffør e det så viktig å vise at vi tar avstand fra sånn oppførsel, ikkje lar dem førrbli forbilda.

Nå var det jeg som nikket og var enig med skogsgubben. Vi var nesten blitt bestiser der vi sto fortsatt på samme sted på stien og diskuterte verdensproblem, de dårlige forbildene og deres makt.

Bilde fra Pixabay

-Du Ole ska ikkje være lei dæ førr at skolan gir fravær for å delta i miljøstreiken, det e no egentlig rætt og rimelig. Men den fraværsdagen kan fort bli prikken over i-en i en CV. En note i søknaden med førrklaring på den eine fraværsdagen, den ville æ vurdert som et pluss, vise engasjement og mot. Pluss at søknaden straks vil skille sæ ut i stabelen av søknada.

Ole i skogen vagget og nikket med hele kroppen, så enig hadde han neppe vært før.

Beskjed til unger som fikk fravær:

Beskjed fra skogen og ut til alle unger som fikk fravær grunnet deltakelse i miljøstreiken:

LAG DEG ET LITE SKRIV SOM FORKLARER HVORFOR DU VAR BORTE DEN ENE DAGEN, dato, hvor, hvordan. UNFUCK THE WORLD-FRAVÆR BLIR DA SNUDD TIL EN EKSTRA STJERNE I DIN JOBBSØKNAD!

Ungdommene stimet til sentrum fra alle kanter, stort arrangement rundt miljøstreiken i Bergen, mange unge involvert. Bergen et forbilde?

Så var det på tide å tusle hjem. 50 meter avgårde kom jeg på noe jeg bare måtte få svar på.

– Ka om æ hadde sagt at æ va i mot?

Ole i skogen gliste og viste veg med blikket ned mot elva der det var masse tråkk mot ei stor råk. Hadde Ole kastet noen i elva?!!! Latteren som fulgte fikk meg forlegen. At jeg aldri lærer, så lettlurt. Selvsagt kødder han med meg, må liksom få siste ordet.

Slet meg opp bakken og så meg tilbake før jeg rundet bakkekammen. Hva var det som blinket i elva. Noe rosa……?

– Gurimalla!!!!

Lønnsomme investeringer.

Lønnsomme investeringer & livets valutakurser.

Bilde fra Pixabay

Sett at du får 100000 kroner. Økonomien grei, det går ikke mer ut enn det kommer inn hver måned. Sofaen og bilen kunne sikkert vært byttet ut, men de duger fortsatt til formålet. Far får snus, hunden tyggebein, livet blomstrer. Hva gjør du med de 100000? Hvordan forvalter du kapitalen, hva investerer du i for å sikre lønnsomhet?

Du kan søke råd i banken, hos kunsthandleren eller hos aksje,- eller eiendomsmeglere. Så kan du veie disse rådene opp mot investeringstips fra en selvlært finansanalytiker med egne valutakurser over innhold i livet.. Deretter kan du velge investering av de 100000 kronene.

Bilde fra Pixabay

Såkalte smarte investeringer.

Penger i banken er alltid lurt å ha, ekstra utgifter vil komme. Penger i banken er lønnsom investering da pengene vokser når rentene renner inn. Det går altså i pluss, uansett, mer og mer, og jo mer du har og jo lengre du lar pengene stå der. Nå vil sikkert noen kremte fryktelig høyt og påpeke elendige renter og hevde at denne sikre investeringen er lite smart. Ja, ja, men det er enkelt og lite risikofylt.

Bilde fra Pixabay

Hva med aksjehandel da, er det litt smartere? Aksjespekulasjoner er spennende, en form for kvalifisert gjetting. Det er fint mulig å lese seg opp på aksjerisiko og gjøre sannsynlighetsberegning, og derav finne ut hva som er smarte investeringer, selv for en hobbyspekulant. Kjøp når aksjene er lave i pris, selg når de er på sitt høyeste, da får du gevinst. I mellom kjøp og salg drypper det i tillegg gode avkastninger på eiere av oppadstigende aksjer. Lett, ikke sant? Oppturaksjer gir som regel mye bedre lønnsomhet enn vanlig sparing med renter. Lett og smart, men risikabelt, det er omtrent like mange nedturer som oppturer på børsen, og noen må ta nedturene.

Bilde fra Pixabay

Hva med å investere i kjøp som øker i verdi, det må vel være smart? Eiendom, bygg, kunst og sånt investeres av de med litt midler på lur, og prinsippet er kjøp billig, selg dyrt. Inngangsbillettene her er gjerne mye høyere enn aksjekjøp, og risikoen med hensyn til verdiøkning eller påløpende kostnader, er større. Klart smart om reserven er stor og magen tillater risikoen, og om livet ikke står og faller på opptur eller nedtur.

God investering? Kommer vel an på …

Karins investeringstips.

Jeg har prøvd meg på alle variantene av såkalte smarte investeringer beskrevet over. Men, det er definitivt ikke disse investeringene jeg nå vil dra frem som de mest lønnsomme. Derimot …

Jeg ville foreslått å gi de 100000 kronene føtter å gå på, det skulle bli alt annet enn renter ut av pengene:

Ta med dine kjære på ferie, legg inn en ekstra natt eller ti hvis det er det dere har lyst til.

Kjøp ei gammel campingvogn, last den med godteri, bøker, pledd og reis ut på eventyr med dine, la hunden få ligge i sofaen.

Bestill de aller beste liggeunderlag som finnes, drit i prisen, og labb avgårde til fjells, med de beste i følget. Sov under åpen himmel, hør reven skrike, våkne til regn i ansiktet og en klissvåt sovepose, kjøp ny om nødvendig når du kommer hjem.

Abonnèr på desserter, gjør hver dag til en fest. Forsyn deg to ganger, hvis du har lyst.

100000 er mye penger, og det kan tenkes grunner til at de burde brukes annerledes enn foreslått. Det er også mulig å gjøre mye av det foreslåtte uten at det må koste mange penger, det kan til og med hende at en investering uten kostnader gir vel så god avkastning, i livet.

Poengene handler om å leve mens man lever, ikke utsette, ikke vente til det passer. En velfødd sparekonto ved livets slutt er kanskje en smart økonomisk investering, for noen andre, men jeg slår heller et slag for bruk og investering i livet.

Spis dessert hver dag!

“Du lever bare èn gang, men hvis du gjør det riktig, er èn gang nok.”

Mae West

GOD VINTERFERIE!