web analytics

Se ka vi har – Skotøymagasin

Se ka vi har – Skotøymagasin

Blogginnlegg med reklame skal merkes. Dette er ikke reklame i den forstand at det tilgodeser meg. Men det er reklame for Bjerkvik, skryteinnlegg, det jeg kaller hjerteinnlegg og ikke ren reklame.

Like ovenfor nederste rundkjøring i Bjerkvik ligger Skotøymagasinet, ca 20m etter du har tatt av på E6 mot Tromsø. God parkeringsplass – her kan du ta med henger og fylle den med flotte greier til hele familien.

Jeg har lenge hatt en plan om å kjøre på med blogginnlegg fra Bjerkvik for å vise hvor mye flott vi har her. Å skryte av dette føles ikke “cocky” – jeg skryter av stolthet og fordi jeg har lyst. Kommer til å merke disse innleggene med “Se ka vi har” som stikkord. Du finner stikkordet igjen i stikkordskyen nederst på startsida mi, eller du kan bruke det som søkeord, og å få opp alle innlegg jeg har merket med det.

I dag har jeg vært hos Skotøymagasinet, en runde fru ullundertøy og bobledress, både gledet og gruet seg til – moteblogging hadde jeg ikke prøvd meg på før ….

Er det mulig å få denne dama ut av turklær?

Skotøymagasinet.

I 1962 åpnet en liten skobutikk i Bjerkvik. Anton og Aud Skau etablerte da Skotøymagasinet i en liten del av huset de bodde i. Butikklokalet ble senere bygd ut i flere etapper. Jeg husker tiden da jeg gikk på ungdomsskolen i Bjerkvik. Vi gikk på “skobutikken”, eller til “han Anton” som vi også sa, og prøvde sko, og med tillatelse hjemmefra, fikk vi “sette opp”, altså på krita, så kom foreldrene og betalte. Vi fikk tidlig et forhold til skobutikken, han Anton, ho Aud og ho Ragnhild som jobba der.

En tiltalende butikk, unik i sitt slag – faktisk en attraksjon godt besøkt av fjern og nær.

I 1991 overtok Aud Dahle Åsli Skotøymagasinet og 3 år etter ansatte hun Karin Johansen, de har nå henholdsvis 28 års og 25 års fartstid i skobutikken. Dette kan de, og det har de svart på hvitt – det henger på veggen, diplomet fra da de ble kåret til årets servicebedrift i 2012.

Service og kvalitet er stikkord som går igjen i omtaler av Skotøymagasinet.

Dette er en lun butikk med “hjemmelagde” utstillinger og design. De tilhører ingen kjede, velger selv hva og hvordan, og akkurat det har nok bidratt til noe av den suksessen de opplever. Du finner det unike her. Og det du finner har god kvalitet. Og du får god, kyndig og hyggelig hjelp.

Til tross for å være ei bygd utenfor bysentrum med flere kjøpesenter, opplever de vekst. Fremover har nylig hatt en sak om Skotøymagasinet, en + sak så bare abonnenter eller kjøper får lest den:

HER er link til Fremover-reportasjen (+sak)

Hva har de på Skotøymagasinet?

De kunne ikke hatt et mer passende navn enn Skotøymagasinet, for de har alt som ordet inneholder, og mer til:

SKO + TØY + MAGASIN.

SKO:

TØY:

MAGASIN:

Ikke rart vi er stolte over Skotøymagasinet “vårt”. Ikke rart det er å regne for en attraksjon hvor feriefolk legger inn stopp på denne berømtheten. Ikke rart “de står han a” i medvind og motvind. Lenge leve Skotøymagasinet.

Meg som moteblogger.

Jeg hadde en idè om å framsnakke det flotte vi har i bygda, liker å skrive og ta bilder. Som fersk blogger har jeg sneakpeaka til de bloggerne som kaller seg “influensere” – de bruker seg selv i reklamene. Kan de, kan vel jeg, eller?

Det er ikke akkurat mårratryner eller tursnørr som vises på influenserbildene. Kanskje akkurat DET var det som trigget meg til å gjøre min versjon som moteblogger: Av med bobleklærne og inn i flotte antrekk fra Skotøymagasinet – så å si usminket med elektrosjokkhår – og med catwalk som en anleggsslusk, helt meg selv.

Her går jeg for sort. Den sorte stretchbuksa med preg, en myk sort høyhalset og mørke, høyhelede med preg. Den solide crossoverveska likte jeg godt å ha over skuldra. Nice, eller?

Dette går helt klart under det som kalles “å gå utenfor komfortsonen”. Jeg liker Pippis strategi, og lar ikke det uprøvde stoppe meg fordi det er uprøvd.

Aud og Karin er så behagelige at det var lett å la seg rive med. Tryggheten tok sikkert litt overhånd da jeg dirigerte butikkeier til å filme meg mens jeg prøvde meg på “catwalk” uten ispigger – alle hemninger var som sunket under sålene – dette var gøy! Bollywood neste!

Sort strechbukse fra Marc Lauge

Jeg startet med å prøve ei sort strechbukse. Den hadde den moderne kortlengden, 7/8 dels lengde tror jeg hun sa, så da ble det perfekt hellengde for kortbeinte meg. At jeg klarte meg med str. 36, med ullongs under, tynn vel og merke, gjorde slettes ingenting, selvfølelsen steg. Buksa satt som et skudd, den bare måtte bli mi, og ble med hjem etterpå.

Med buksa som basis, fikk jeg hjelp til å sette i hop flere antrekk som passet meg som modell, jepp: MEG som modell:

Litt usikker på hvordan det skulle gå med høye heler – er jo kommet helt ut av høyhelevandring. Men pumpsene var utrolig behagelige på, og føltes stødige som fjell.

Prøvde først en nydelig hvit blondebluse med linning og lange armlinninger. Den ble akkurat litt for stor for meg. Men vi så at buksa og den blusen var god match. Komboen gjorde buksa til en selskapsbukse. Skoene var mørke med lignende trykk som i buksa. Både buksa og skoene hadde varsomme preg/trykk – akkurat passe syntes jeg.

En behagelig genser, litt mer casual enn blusen, litt mer meg, men flotte alternativer begge to.

Hva skjer om man putter på et skjerf nå. Fikk hjelp til å dandere: Skjerfet med begge endene bak, like lange, kryss slapt og fram med endene og knyt dem forsiktig så blir det hengende fint:

Her har jeg fått på en lekker veske for å ha hverdagsberedskap i – syntes det gjorde seg med litt farge når både genseren og dama var lyse.
Nå har jeg blitt varm i trøya. Aud foreslo disse skoene, og sjekk-sjekk-sjekk så stilig det ble, et helt nytt antrekk. Sko gjør virkelig folk.
Her er antrekket tryllet om med en myk sort strikkepolo og en rutete jakke. Trodde dette skulle føles for mye påkledt, men det gjorde det ikke, behagelig og fintøft antrekk, synes jeg.

Et par dyprøde sko med matchende konvoluttveske gjorde igjen antrekket nytt. Fortsatt den samme buksa, og fortsatt den sorte poloen, men nå hadde jeg fått en sort fuskepelsponcho. Hadde jeg nå hatt et manus ferdig, kunne jeg spasert rett inn på bokslipp. Siden jeg ikke har det, så nøyde jeg med et par runder i Skotøymagasinet. Svinset litt rundt, danset og glemte de andre kundene – bloggrollen gjorde meg visst totalt skamløs og uten sjenanse.

Karin og Aud fikk et svare strev med å rydde opp etter meg som bare hentet nytt og ikke hang tilbake – det var fort gjort å få stjernenykker i de fine antrekkene.

Lærte jeg noe i dag, bortsett fra at det ikke er farlig å prøve noe uprøvd?

Jo, jeg lærte et motetriks som antagelig glir rett inn i dagens tone om å ikke sløse altfor mye:

Kjøp noen gode basisplagg og lær deg å variere rundt disse. Kjempesmart på reiser for da trenger man ikke ha så store magasiner med seg, eh… kofferter.
Kommer langt med en sort bukse og en sort jumper, kanskje helt til Bollywood.

Så husvarm at det er på tide å dra hjem.

En annen ting som jeg ikke lærte i dag, men som er erfart etter mange år med skjev og sliten rygg: MAN TULLER IKKE MED SKOTØYET! Å velge gode sko for akkurat din kropp er superviktig. Den nederste kroppsdelen, den som får trykket fra resten via den uovervinnelige tyngdekrafta, foten som skal bære, må pleies med respekt.
Derfor liker jeg å handle mine sko på Skotøymagasinet, det liker føttene mine også.

Og gode sko, kan være fine sko. Her er de tre skoparene jeg prøvde i dag – gode sko alle tre:

NATTÅPENT til kl 24 på selveste fredag 13.desember.

Skotøymagasinet med flere kommer til å ha nattåpent nå på fredag. Det kommer ut et magasin som sier noe om tilbudene og ting og tang som butikkene har funnet på i anledningen.

I morgen, onsdag, får Skotøymagasinet nye varer, så de som tar turen innom får se mye mer enn alt det flotte jeg så på i butikken i dag.

Har du ikke anledning eller bor for langt unna?

Stopp iallefall om du passerer butikken til fots eller med bil – det er en grunn til at håndbrekket står midt i mange biler – bruk det når du ser Skotøymagasinet. Er det stengt – nyt utstillingen i vinduene. Det pleier jeg å gjøre når jeg lufter hunden.

Og uansett hvor du bor, bør du følge Skotøymagasinet på Facebook. De har ei levende facebookside som stadig oppdateres med nytt, med gode bilder av produkter de har for salg.

Ser du noe du bare MÅ ha: Kontakt dem, så sender de til deg – superservice på Skotøymagasinet.

Link til facebooksida HER.

Jeg kom hjem med go`buksa og en julegave. Men kjenner et aldri så lite hig etter å komplettere det med noe, eller alt det andre jeg prøvde i dag. Får telle litt på knappene….

Moteblogger for en dag.

En vakker torsdag ramler det ut flere “Se ka vi har” innlegg i MELLEM linjene altmuligblogg. Følg med- følg med og hei hå så lenge.

Julemessa i Bjerkvik

Julemessa i Bjerkvik

Ingen overraskelse at jeg er hjemmepatriot, ellers hadde jeg jo flyttet, noe som ikke streifer mine tanker engang.
I bloggen min drar jeg fram noen av de mange grunnene til min patriotisme. Innleggene er merket med stikkord “Se ka vi har”, stikkord som kan leses med valgfritt trykk og tonefall. Jeg bruker skikkelig skrytetone.
Julemessa i Bjerkvik er en av mange grunner til at #æblomstre i Bjerkvik, og er stemplet “Se ka vi har”. Flere stemplede innlegg vil komme.

Julemessa 2019.

I år arrangerer Bjerkvik Sanitetsforening den 15. julemessa i rekka, i dagens form. Julemessa arrangeres årlig i Bjerkvikhallen, denne gang med hele 41 boder.

Fra torsdag har 10-20 sanitetskvinner, med hjelpere fra bygda og ektemennstyrken, rigget om hallen fra pust & pes til messearena.

Fredag ettermiddag kommer bodfolket og innreder sine boder sånn at det er klart til åpninga neste morgen. 10.klasse på Bjerkvik skole pleier å være tilstede for å hjelpe til med innbæring av utstyr, til gjengjeld får de gratis bod for å selge årets Bjerkvikkalender, en tradisjon.. Fra øyekroken har jeg sett at ungdommene blir tatt godt vare på av sanitetsforeninga, så her vil ungdommen være.

Klargjøring pågår 2018. Vi, Levollen og Sihei på første bodene her, så sanitetsforeningas bod, så Jorids lefsebod. (Foto: Bildet lånt fra facebookgruppa til Bjerkvik Sanitetsforening.)

I løpet av helga blir det kul på veggene i hallen. Det er fri inngang til julemessa, så akkurat hvor mange som er innom i løpet av helga, er ikke godt å si. Midt på lørdagen er det gjerne en topp, da kan det være vanskelig å finne sitteplass i kafèen. Flere av de som vil handle kommer derfor gjerne tidlig eller litt seint. Kaker blir det til alle uansett, kafèen er et velde for kakemonser.

Noe av det som tilbys fra bodene på julemessa i Bjerkvik:

  • Lefser
  • Hjemmestrikkede klær, lester, votter, luer osv
  • Smykker
  • Kremer
  • Hjemmesydde klær
  • Kjøkkenting
  • Smykker
  • Julepynt, nisser, lys
  • Kalendere
  • Bilder
  • Pynteartiker
  • Treprodukter
  • Krydderier
  • Lotterier
  • Julegaveinnsamling
  • Kranser
  • Naturprodukt
  • Kremer og kroppsprodukt
  • Broderier
  • Ryer, matter
  • Og en masse artig og rart og spennende som jeg ikke kommer på nå
Sanitetsforeninga har alltid mye fint å selge, her fra 2018. (Foto: Lånt fra facebookgruppa til Bjerkvik sanitetsforening).

Bjerkvik sanitetsforening

Bjerkvik sanitetsforening ble etablert i 1930!!!!! Tenk det. De hadde kun et kortere opphold under 2.verdenskrig, forståelig nok. Foreninga driver med aktiviteter for å skaffe inntekter til tiltak som kommer Bjerkviks befolkning til gode. Og det er ikke småtterier som er delt ut oppigjennom årene. Nevner de i samlepunkter i lista under, ellers hadde det nok blitt en fryktelig lang liste, og faren for å utelate noe stor.

Alle som vil kan bli medlem at Sanitetsforeninga, aktive medlemmer og støttemedlemmer. I Bjerkvik er det 50 medlemmer og aldersspennet er stort. Og de trenger flere, så føler du deg kallet…… kom på julemessa og ta en prat med sanitetskvinnene.

Jeg tenker at dette er en vinn-vinn greie. Det å være med i et fellesskap, som er til for fellesskapets beste, er nok en god følelse. Og etter det jeg har hørt, er det veldig koselig og sosialt i sanitetsforeninga. Ukentlig samles sanitetsforeninga i “bua” si for å lage ting som skal gi kjærkomne inntekter. Og kan du ikke strikke eller sy, så kan du kanskje servere kaffe og en vits, eller holde garnet for den som nøster – alle kan være til hjelp.

Tidligere var det tett mellom sanitetsforeningene, nå er det færre av dem. Men inne i vika vår har vi to, Herjangen og Bjerkvik sanitetsforeninger, og de samarbeider ofte om prosjekter, samarbeider godt.

Noe av det som sanitetsforeninga i Bjerkvik står bak, i tillegg til julemessa:

  • Kløvertur hver tirsdag – ut å gå i lag
  • Mat og servering etter begravelser og minnestunder
  • Postkasse på Bjerkvik Aktivs turer
  • Nyfødtsokker til små Bjerkvikinger
  • En rekke økonomiske tilskudd i små og store formater: Til lag og foreninger, til barnehager, Ellas Minne, Tur & løypelagene, Fysikalsk institutt, helsestasjon, skola, idrettsanlegg, kirka, menighetssalen
  • Og i år er det førstehjelpskunnskap som Sanitetskvinner landet over skal fronte, sammen med Maja fra ambulanseserien som gikk på TV – kor kuuuult e ikkje det 🙂

Tusen takk til Nina og Unni for informasjon om sanitetsforeninga. Imponert over oversikten de har, og enda mer imponert over det de står for og gjør, sammen med alle de andre flotte sanitetskvinnene. Takk til dere alle.

Og så litt julemessereklame…. LEVOLLEN har bod

Også i år skal Levollen ha bod på julemessa. Dette året blir det meg og mamsen som skal kose oss ilag med alle krimskramseriene våre. Så får vi helt sikkert litt hjelp fra familiene som synes det blir tomt hjemme når alt rotet plutselig blir borte. Som i fjor, finner dere oss på første bod på høyre hånd når dere kommer inn i hallen. Vi skal klistre dobbelsidig teip på gulvet foran boden vår, så om du havner i en stim, så er det bare å trampe litt hardt på teipen, og vipps så er du hos oss. Velkommen skal du være.

Og tuppetante har bod…

Vår “tante” Synnøve kommer med Tupperwarer. Hun har med masse varer som du kan kjøpe der og da og gi i julegave – alltid fint å få. Sikker på at du kan gjøre et varp der. Når du har kommet deg løs fra den dobbeltsidige teipen vår, setter du kurs mot Tupperwarene. Ta det som en natursti, du finner dem nok.

Drikkeflaska si det her. God å holde i, og tett kork.

Og en kjempeflink slektning, “Style to smile” har bod…

I fjor hilste vi for første gang på Merete som er min datters firmenning. Merete er en mester med symaskinen, og hun lager de søteste og morsomste barneklærne du kan tenke deg. Alle som har en liten i smekkealder bør ta turen innom boden hennes, årets julegave! Vil du bare handle til deg selv? Da skal du ta en titt på luene; ikke bare herlige tekster, men også god fasong, ramler ikke ned over øynene. Så når du funnet tuppetante, og kjenner at limrestene under skoene tar på gåarlaget, da rekognoserer du deg frem til “Style to smile”, og lar deg friste av alt det fine der.

Sykt Aktiv julegaveinnsamling

Sånn cirka midt i hallen, et sted, finner du Sykt Aktiv Bjerkvik som samler inn julegaver i samarbeid med Frelsesarmeen. Kanskje du fant noe hos Levollen, hos tuppetante eller hos Style to smile som du vil gi til en medborger som ikke får så mange gaver? Da kan du gå til boden til Sykt Aktiv, og de vil pakke inn og merke for deg. Se etter en bod med juletre oppå bordet og søte, blide sykt aktive bak bordet.

Du overlever…..

Nå har du fortjent en pause, og da er kakekafèn et must. Deise ned ved et bord og slapp av mens du legger strategi for runde 2-5 i hallen, du har enda 37 boder igjen.
Og glem ikke å stikke innom sanitetsforeningas bod for å kjøpe lodd. Kjøp maaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaange lodd, kanskje du er en av de heldige som vinner noe fint, hvis ikke, vit at du støtter gode saker.

Her er link til alle innlegg merket “Se ka vi har“, na-na-nana-naaaana…..

REUMA SOL.

REUMA SOL.

Dette er ikke et reklameinnlegg, jeg profitterer ikke økonomisk på innlegget. Men dette er et hjerteinnlegg om et senter jeg har lært å kjenne og bli glad i, kanskje bidrar innlegget til helsemessig profittering for meg og mange andre, kanskje, forhåpentligvis.

Reuma Sol en stille kveld.

Reuma Sol er et ferie,- og behandlingssenter eid av Norsk Revmatikerforbund. Senteret ligger i Alfas Del Pi, ved Costa Blancakysten i Spania, litt over en time i buss fra Alicante, en liten taxitur fra Benidorm, og i gåavstand til både Albir og Altea.

En av de to inngangene til senteret, denne trapper opp til Fincaen, stedes historiebygg.

Reuma Sol ligger litt opp i landet, blant appelsinlunder og leilighetskomplekser, eiendommen er en tidligere appelsinlund. Det skal være et bevisst valg for å få et mer stabilt klima.
Senteret er modernisert med et hovedbygg med resepsjon, kontorer, behandlere, gymsal, oppvarmet basseng, sosiale rom, frisør, spa og sikkert noe jeg har glemt, pluss en liten butikk like ved.
Det er en hotelldel med rom og kurs,- og konferansemuligheter, samt fysiotrening, sykepleier og utendørs soloppvarmet basseng med “strandbar”.

Et soloppvarmet basseng, sikkert varmt i massevis på sommeren, nå i oktober litt for kaldt for meg.

Senteret består av flere rekker med hus med fire leiligheter i hver, hager utenfor, og stier som leder ned til hovedbassenget utendørs, det oppvarmede, og restauranten som ligger like ved dette bassenget. De fleste av disse leilighetene er nå oppgradert til moderne standard. Det er to separate, låsbare soverom i leilighetene og noen har 1 og noen 2 bad. Et lite kjøkken der man kan ordne seg selv hvis man vil det, og tv i stuen.

Den gamle fincaen er bevart og brukes.

I den gamle fincaen arrangeres vinkvelder, og man kan booke den for selskap og arrangement, middager, grilling mm. Enkle rom for overnatting, bibliotek, yogarom, spill…. et bygg til sosial anvendelse. Har dessverre ikke benyttet dette, bare vært på sneakpeak.

Fint å se at det gamle bygget er godt tatt vare på.

På Reuma Sol er det norsktalende personell, og det er døgnåpen resepsjon, restaurant fra tidlig morgen til sein kveld, og det er helsepersonell som man raskt kan få time hos. I høysesong må man helst forhåndsbooke tid til fysioterapi, det er stor rift om disse.

Senteret har sin egen huskatt som vandrer inn og ut til stor glede for mange, spesielt ungene. En ekornfamilie holdt til nær soloppvarmetbassenget, og det hendte det haglet kongler ned mot bassengområdet. De var nysgjerrige, men skye, og holdt seg på avstand. Pus derimot, så stadig snitt til å få kos, og godbiter.

Det er mye fint å hvile øynene på i og rundt Reuma Sol. I tillegg arrangerer senteret ulike turer, blant annet til Solgården, Villa jojosa, Benidorm, Guadelest…..

På micromuseum i Guadelest. Fikk prøvd meg som perle i muslingen 🙂 PS – har ikke glemt bukse, toppen var bare lang og shortsen kort.

Aktiviteter arrangeres i ulike formater hele uken. På mine 2 turer til Reuma Sol har jeg vært på kurs, og har hatt begrenset mulighet til å benytte meg av disse. Men en liten tur innom kveldsquisen til Bitten var langt morsommere enn jeg hadde forestilt meg – tro meg når jeg sier at det er STOR konkurranseånd lagene imellom der.
Noen av aktivitetene må man innom fysioterapeut for å få henvisning til, som for eksempel bassengtrening og yoga. Man trenger ikke henvisning hjemmefra for å få fysikalsk behandling der. Senterets fysioterapeuter ordner også formalitetene for å få igjen utgifter til behandling, men man må selv legge ut for det, og faktisk søke til Helfo her hjemme i etterkant.

Uteaktivitetsområde

Et av uteområdene er dedikert aktiviteter som basket og sjakk, her elsket ungene å henge og finne på ting. Og når baller føyk ned der vi voksne satt, hang de over gelenderet og ropte “unnskyld”, og vi smeltet tvert.

Kveldsunderholdning med musikk for godt voksne – jeg kjente igjen flere tekster fra ungdomsskolen.

Musikk på hovedområdet, utenfor restauranten, er hyggelig og populært. På min siste tur var det nok 90% damer der, så han ene mannen som var danseløve, så veldig fornøyd ut.
På Reuma Sol kan alle danse, med de som vil. En av Reuma-Sol-vennene sørget for at en ung dame med krykker og store muskelplager fikk danse i trespann – og du verden for en danseglede.
Fra mitt sted som veggpryd, forsåvidt fornøyd med å være det, så jeg også en kone som danset med mannen sin som satt i rullestol sterkt bevegelseshemmet – rørende og romantisk.
Bakerst i halvskyggene, satt ungdommene og hadde sitt eget party, mens de fulgte med på hva oldisene holdt på med.

Restauranten alltid til tjeneste, også vi som dro hjem før de åpnet – vi blunket oss inn der.

Alle kan booke på Reuma Sol, man trenger ikke være medlem av Norsk Revmatikerforbund, men det hender det lønner seg.
Andre forbund benytter også senteret, og det er bra at kapasiteten til dette gode stedet utnyttes slik at det blir bærekraftig. På min siste tur var det en stor gruppe ungdommer fra Rikshospitalet – herlig med liv og røre og ung latter.
Nordmenn og skandinavere som bor i området benytter senteret, både for støtte, trivsel og behandling.
Senteret er åpent for alle som har lyst, bare å booke seg inn. Det har nok tradisjonelt hatt en høy aldersprofil, men det er nok langt flere yngre gjester nå, som både krever, og er med å sette yngre preg på stedet og tilbudene her.

#æblomstre #levmedsjøgrens #nrf #reumasol

Jeg er blitt glad i dette trygge, fine stedet som jeg kjenner gjør meg godt. Jeg er sikker på at jeg kommer tilbake. Kommer neppe til å flytte hit, er altfor hjemmekjær til det. Men kortere opphold for å lade opp, eller som nå, benytte varmen og stedets muligheter for å makte å delta eller gjennomføre kurs, er genialt, synes jeg.

Link til nettsiden HER.

Orientering – gøy og nyttig.

Orientering – gøy og nyttig.

Har fått sett mange lokale perler på orienteringsløpene

Prøver å få med meg flest mulig av orienteringsløpene som O-gruppa i Bjerkvik arrangerer hver vår og høst …

I det jeg skrev setningen ser jeg at den fort kan forstås som noe jeg dessverre ikke kan skryte på meg; løping.

Jeg prøver virkelig, har faktisk gjort det i noen år nå. Men jeg løper jo ikke, iallefall ikke hele vegen, knapt halve, noen ganger ikke lenger enn ut av startplassen sånn at jeg er ute av syne og i skogen for meg selv. Å kalle det løping er vel å tøye begrepet en smule langt. Ingen gaselle i lyngen akkurat, går mer i dumpe jump over tuer og uelegant tripping for å ikke synke for langt nedi myrene. Men jeg er ganske god på å gå fort, det skal jeg ha.

Min gode venninne Anne Lise – begge to så små at vi sitter fast i spindelvev og gresstrå.

Jeg kan takke min gode turvenninne for at jeg har fått sansen for orientering. Hun kunne orientere og dro meg med. Først hang jeg bare med på turen, hadde mer enn nok med det. Så begynte jeg å lese kartet sammen med henne, og lærte. Kjempespennende. Å lese terrenget sånn at du hele tiden vet hvor du er, og hvor postene må befinne seg, er god trening både for hode og kropp. Perfekt for meg, kroppen har så godt av turene i terrenget, over ei tue, under ei grein, opp på en skrent, klatre ned…. hele kroppen mykes opp, kondisjonen trimmes og musklene brukes.

Kortløype ved Holmvann, passe start etter ferie

Veldig trivelig å være to som finner ut i lag, trivelig og trygt. Så kommer det ganger det ikke passer for min flinke venninne, da må jeg klare meg selv. Gjett om jeg har “løpt” mye feil. Og gjett om jeg har måttet gi opp noen poster. Men ingen grunn til å surke, bare øve mer. Se på kompasset, tolke kartet og bykse meg levende gjennom myrene. Endel å holde rede på samtidig, men det går bare jeg tar tida til hjelp. Luffer gjerne ut fra start blant de første, og kan godt være blant de siste som kommer inn, og da har jeg ikke valgt lengste løype engang…. men jeg har deltatt. Og så får vi alltid noe godt på målstreken – Bjerkvik O-gruppe altså, helt super.

Funn av poster er som sukkertøy i skogen – energien fylles på og det gir håp om å finne neste også.

Når man ikke rager stort høyere enn like over blåbærlyngen, som jeg, og min venninne, og brillene er på skakke og full av øyesalve, så kan det være utfordrende å holde kursen. Vi går da polygondrag som på landmålinga, sikter oss frem til tydelige punkt i terrenget ikke for langt unna. Sånn går det framover, fra tre til tre, og ofte havner vi ganske nær postene, like overrasket hver gang. Kompass virker!

Fra O-gruppa låner vi brikke for å registrere funn av postene. Etter løpet får man utskrift av tid totalt, og tid på postene – artig.

O-gruppa i Bjerkvik er en liten kjerne orienteringsløpere som både kan løpe, orientere og arrangere løp. En stor jobb gjøres hver uke for at vi andre skal få være med, veldig takknemlig for det.

Bilde lånt fra O-gruppa. O-løp i Herjangen i vår.

For meg er orienteringsløpene nyttig rent helsemessig i nuet, hvis vi ser bort fra en vrikket ankel etter et sjumilssteg over en Prestjordbekk i vårløsninga. Og ferdighetene gir meg større trygghet på andre turer i ukjent lende. Bare positive effekter. #æblomstre på orientering.

Kan jeg, kan du. Anbefales!

Søppelrydding i fjæra.

Søppelrydding i fjæra.

Det nytter.

For andre år på rad har jeg vært med på strandrydding, eller “ryddesjau i fjæra” som vi sier her nord. Medbyfjæra i Bjerkvik er ryddet to år på rad sammen med Sykt Aktiv-gruppa i Bjerkvik. På Seines har vi i familien sjaua i fjæra nedenfor mine foreldre i år.

Sykt Aktiv Bjerkvik kåret til strandriddere i 2018.

” Hold Norge Rent er en ideell forening som arbeider mot forsøpling. Foreningens visjon er et Norge uten avfall på avveie. Sammen rydder vi Norge! ” (Kilde: www.holdnorgerent.no)

Siden 2011 har organisasjonen arrangert strandryddedager, og det har vært ryddet søppel langs det ganske land. Den plastfylte hvalen som fikk masse medioeoppmerksomhet, rørte ved folks følelser, og hvermansen engasjerte seg i søppelrydding.

Via ryddeportalen til Hold Norge Rent registreres forsøplede områder, alle kan gå inn å registrere der. Ryddeaksjoner kan også registreres der, og ved avsluttet aksjon, rapporteres hva som er ryddet og hva som er funnet.

Lokalt var det en ordning sånn at etter endt rydding, kunne man melde til vårt avfallsselskap, HRS, så kom de å hentet søppelet etter endt rydding.

Henteordning med HRS fungerte utmerket.

I 2018 ryddet Sykt Aktiv Bjerkvik Medbyfjæra. Vi ryddet i mange timer, og et 20 talls sekker på diverse løst ble fylt i busskuret for henting. Vi hadde sett for oss at det ikke ville være behov for å rydde der året etter, men der tok vi feil. I 2019 var det igjen fargerikt i Medbyfjæra. En litt mindre ryddegjeng tok fatt på litt over halvparten av fjæra, og det ble 10 nye sekker i år.

Fargerikt, men ikke der det hører hjemme.

Konklusjon etter rydding to år på rad på samme sted:

Dette er innerst i Ofotfjorden, der høst og vinterstormer dundrer inn fra sør og vest. Det er vanskelig å si hvor stort “søppelnedslagsfelt” som bidrar til det som ender opp inne i Medbyfjæra. Uansett overraskende mye som etterfylles i løpet av et år, fikk vi erfare.

Det vi kunne se av forskjell, var at andre året var det nesten ikke “gatekjøkkensøppel” fra bilvegen like over fjæra. Kjempebra!

Og stor plastdings vi ikke klarte å rikke, og som vi gjettet kom fra et oppdrettsanlegg, ble raskt hentet av et av anleggene i regionen etter kremt-kremt fra oss. Også det kjempebra!

Men nesten uoverkommelig mye småplast, ser nesten ut som fargerik sand enkelte steder.

Plast, plast, plast

Hva fant vi på vår rydding?

  • Store mengder plastbiter, store biter og små biter. De store bitene lignet industriplast, presenninger eller bygningsplast. De mindre bitene mer oppsmuldret plast som ikke var godt å si hva det hadde vært.
  • Dunker, plastflasker, aluminumsbokser, bøtter, øsekar finner vi overalt. Ikke så mange, men de er godt synlige og lager volum i søppelberget.
  • Isopor, i store og små biter.
  • Matemballasje av ymse slag.
  • Tau, taustumper og rester av fiskegarn, i alle farger og varianter. De med litt størrelse er lettere å plukke opp enn de titusener småkuttede taubitene som ligger sammen med oppsmuldret plast i tang og sand. Nesten uoverkommelig å plukke opp alt.
  • Vegstikker finner vi overalt.
  • Hjelmer, arbeidshansker, sko, plastovertrekk til sko.
  • Trevirke med spiker.
  • Sprengningsledninger og pakningsstrips.
  • Båtutstyr.
  • Jernskrap, trolig gamle miljøsynder, kortreiste.
  • Badeleker.
  • Plast fra haglpatroner.
  • Ørepinner, Q-tips! Fant så mange av disse at vi måtte se om noen hadde kastet en hel eske i nærheten. Men det var spredt over et større område og i ulike varianter, så eneste logiske forklaring må være at disse skyller folk i toalettene. SLUTT MED DET!

Hva vi ikke fant?

Sugerør og engangsbestikk utgjør ikke stort søppelproblem der vi har ryddet. Heller ikke plastposer har vi funnet mange av, men om de små plastbitene, som det er overflod av, stammer fra oppsmuldrede plastposer er ikke godt å vite.

Tror ikke forbudet mot sugerør og bestikk av plast kommer til å gjøre stor forskjell for fjæra vårres. Heller ikke plastposer som allerede er forbudt enkelte steder i verden. Sett i forhold til hvor mange plastposer som daglig er i omløp, er det ikke mange som har havnet der vi har ryddet, iallefall ikke så hele at de kunne identifiseres som plastposer.

Bildet er tatt av Manfred Richter fra Pixabay 

Hvem bruker havet som søppeldunge?

Skal ikke begi meg ut på en syndebukkliste, lista lenger opp adresserer forsåvidt selv, og går stort sett til den voksne garde. Noen tanker jeg gjort meg etter ryddingene:

– Noen regelrette dumpinger er det nok, helt unødvendig og helt forkastelig, som brusflaskene og ølboksene, og ørepinnene.

– Noe avfall stammer nok fra diverse aktiviteter og arbeid som nok kunne ryddet mer etter seg, som for eksempel garn- og taubitene, båtpleiegreiene, arbeidshanskene, sprengningsledningene, plaststripsene og haglpatronene som får “seile sin egen sjø”.

– Fant også en god del som var delvis brent, både plast og trevirke. St.Hansbål bør brenne skikkelig opp, rester fra bålet vil lett havne i vinterhavet og tas med videre.

– Jeg tror at veldig mye av det vi finner i fjæra er havnet der fordi det er gjenglemt, usikret, eller dårlig sikret, og at det havner uti havet i dårlig vær: badelekene, skoene, presenningsplasten, båtutstyret, isoporen, matemballasjen, vegstikkene, bygningsplasten, hjelmene…

Men en fin stilettsko, innerst i Medbyfjæra, hvor i alle dager kommer den fra?

Bildet er tatt av Jean-Claude AREL fra Pixabay

Det å være med å rydde søppel er både fin trim, en velgjerning for miljøet og forskjønnende for omgivelsene. Men viktigst av alt, er at ved å samle avfallet, så blir det nytt fokus, vi blir bevisste, og forhåpentligvis bidrar det til å endre holdninger på sikt.

Strandryddemeg.

Strandryddemeg og mine.

UTFORDRER HERVED ALLE TIL Å GJØRE LITT FOR AT HAVET SKAL FORSØPLES MINDRE. Litt hver, blir mye tilsammen.

Kråkberget Cottage

Kråkberget Cottage

Trenger du overnatting i Vesterålen, så kan jeg på det varmeste anbefale Kråkberget Cottage.

Kråkberget Cottage,
Kråkbergveien 31, 8475 Kråkberget
Tlf:
+46 76 809 98 82

Dette er ikke et reklameinnlegg, men et av mine hjerteinnlegg der teksten kommer fra levra.

Hadde hørt om Kråkberget, og hadde blitt invitert dit flere ganger, uten at det hadde klaffet. Forrige helg skulle hele familien til Bø på skytterstevne, og Kråkberget ligger bare 23 km unna Bø, så endelig passet det. Dessverre var vertskapet borte denne helga, men vi fikk nøklene til Kråkberget Cottage, ei fantastisk gjestehytte de leier ut. Vi hadde tidenes Vesterålenhelg, og vi kunne ikke se oss mett på naturen rundt oss. Skulle bare hatt litt bedre tid, det ble lange dager på skytebanen.

Kråkberget Cottage hadde alt vi trengte, og mere til – den var rikelig utstyrt. Med varmekabler i gulvene var hytta lun og varm, noe som var kjærkomment da vårhelga bød på både sol og snø. Fra en stor balkong kommer man inn i hyttas hovedrom med stue og kjøkken. Vinduer på alle kanter og naturen kommer tett på. Mot hyttas bakvegg, som vendte mot skogen, lå 2 gode soverom, med et moderne bad med dusj i mellom. Ute på verandaen var det flere sittegrupper og mulighet for grilling. Det sto til og med noe godt på bordet da vi ankom.

Området er privat og det ligger usjenert til, her kan du nyte helt for deg selv. Ikke helt sant, da det faktisk er ganske så livlig i naturen rundt hytta. Fra kjøkkenvinduet så vi på hegra, måsene, tenna og endene som turtlet rundt og antagelig gjorde seg klare til familieforøkelse.

Haren hoppet faretruende nært vofsen vår som slukøret kom på at hun ikke rakk lengre enn lina rakk. Haren så ut for å vite akkurat hvor lang den lina var, heldigvis.

På kvelden var det rypeskvalder rundt hytta, og skvalderet ble besvart fra mange kratt rundt omkring. Her var det nok en som var på sjekkern. Prøvde meg på å besvare lokkingen, har jo hatt hell med det på fjellet. Men lirypa så bare vettskremt ut, og stakk da jeg prøvde å nærme meg. Har “dessverre” ingen video av min samtale med rypa, så dere får bare se det for dere.

Kråkberget er et greit utgangspunkt for å gjøre seg kjent med alle de flotte plassene på Langøya, Norges 3. største øy, i Vesterålen. Vi lå der 2 netter, kunne godt funnet roen og blitt der en uke, eller to. Da hadde jeg tatt noen fjellturer, hatt noen gode samtaler med vertskapet, stått ute på verandaen og malt, knipset enda flere bilder, dratt på fisketur og spist kortreist, og jeg skulle blogget om hvordan #æblomstre og blir mett med min #elendigfiskelykke på Kråkberget.

  • Kart som viser hvor i lendet Kråkberget er, HER.
  • Les mer om Kråkberget Cottage på booking.com, HER
  • Følg Kråkberget Cottage på facebook, HER

Kråkberget bør være et av stedene du har på din sjekkliste over steder du skal besøke i løpet av din tilmålte tid på denne planeten.

X check – done – will do it again

Revyen du ikke slipper unna.

Revyen du ikke slipper unna.

Teaser fra 2017.

En årviss tradisjon i Bjerkvik, er at avgangselever ved ungdomsskolen, samt foreldrene deres, setter opp revy til stoooooor glede for resten av befolkningen, på 16.mai. Rett etter revyen arrangeres det rusfritt arrangement for ungdommene – et trygt og flott tilbud på kvelder der andre mindre trygge og mindre rusfrie arrangementer frister og lokker.

En kan godt si at dette er en revy elever og foreldre ikke slipper unna. Tradisjonen er lang, og nåde den som så mye som ymter frampå om å snike seg unna. Det er en bygdeplikt å prøve. men så er det heller ingen som blir pepet ut om tonene skjærer feil, teksten glemmes eller punsjlinen blir borte i nervøsitet.

-“Been there, done that“, tenker mange i salen og klapper ekstra.

Årets revy.

Festlig fremføring av årets avgangselever.

Fikk selvsagt med meg årets revy. Sammen med mamma satt jeg der og snufset av latter. Først var det avgangsklassen som hadde show. Det fremførte de med glans, snert, varme og helt på sin måte. De var skikkelig flinke. Det var også foreldrene deres som sto for del to. Hvert år blir man like forundret over alt som er kokt i hop av foreldremassen, og hvor mange skjulte talenter som rommes i lille Bjerkvik. Årets foreldrerevy spant på dugnadsånden i bygda, og det var mange morsomme poeng, og fin underholdning. Vår gode venn “Reidar” sørget for ekstra trim av magemusklene med to scener fra elgjakta. Vel blåst til 03-erne og opphavet.

Med min paparazziaIphone fikk MELLEM linjene dokumentert noen av høydepunktene. Sjekk det kule stjernegalleriet:

Hva er det som holder liv i denne tradisjonen?

Hvorfor går vi med på dette? Hvorfor fortsetter revyen når det åpenbart ikke alltid er talent og kjempestort sceneønske som ligger bak?

– For det først så kødder man ikke med tradisjoner. Revyen er et av mange kraftverk vi har i Bjerkvik. Energien som investeres i arrangementet, kommer ut mangedoblet og tilgode for hele Bjerkvik. Dette er lønnsom investering.

– For det andre så er det ikke så tvangsmessig som jeg har presentert det her. Det er alltids backstageoppgaver for de som absolutt ikke vil. Og når alt kommer til alt, så er det egentlig ganske mange som vil, og får til.

– For det tredje så er det bare rett og rimelig at når ungdommene trår til med et bidrag, så må foreldrene også bidra. Inntektene går til klassetur, og uten revy, ville det blitt mye mer å betale for foreldrene. Så motivasjonen har flere ben å stå på.

– For det fjerde, så er det flott å vise at det går an å gå på scenen uten å ta seg selv så veldig høytidelig. Går det åt skauen, so what (lokal dialekt). Det er gode signal å sende ut: “God nok som du er.” Og det vitner om trygghet når så mange tør, år etter år, i et samfunn ikke større enn at alle vet av nesten alle. Kvalitetsstempel for Bjerkvik.

Vi slapp heller ikke unna.

“Been there, done that”, sier også vi. I 2017 var vi blant bygdas revydebutanter, lot det stå til, og lot det også bli med det.

På grunn av eksamensdatoer, måtte vi i 2017 være ekstra kreative for at vi i det hele tatt skulle få gjennomført revyen. Løsningen ble å flytte 16.mai til 12.mai – alt er mulig på revy, og som vanlig ble det stinn brakke i idrettshallen. HER er teaseren.

Revymeg var svensk for anledningen.

Et helt år til neste gang, bare å glede seg til igjen å få sitte i salen og la seg underholde mens magen fylles av hjemmebakst fra revykafeen.

Heldige oss.

8530 BJERKVIK

8530 Bjerkvik i mitt hjerte.

Av alle tenkelige boplasser på kloden, har jeg valgt å bli værende i Bjerkvik, bare noen km unna heimplassen min.

Kun vært ute å snust på borteluft, for så å vende nesen hjemover til østavind og masse frisk luft, vinter fra november til mai, vår til St.hans, deretter halvannen måned sommer uten stilongs og lue, i lavlandet, og så 2-3 måneder med temperering mot vinter.

Det må overdose trivsel for å forbli ved sånne valg, spesielt med en revmatisk kropp.
Forklaringen: #æblomstre i Bjerkvik hele året.

Hvor er Bjerkvik?

Bjerkvik er et tettsted i Narvik kommune. I desember 2018 gikk tettstedet over fra å være bygd til å bli bydel til Narvik da Hålogalandsbrua åpnet og gjorde vegen mellom Bjerkvik og Narvik kort, og dyr.

Bjerkvik ligger bare noen kilometer svinger og bakker sør for grensen til Troms fylke, 43 km fra Sverige og godisfabrikkene, 17 km nord for dama på torget i Narvik og 40 lovlige minutter unna flyplassen på Evenes Harstad-Narvik lufthavn. SÅ SENTRALT, SÅ MIDT I SMØRØYET! Misunnelige sjeler kaller stedet Nord-Norges største vegkryss, bare tøv, vi har da rundkjøringer her, hele 2 stk.

ARN markert i Bjerkvik da racet passerte bygda.

Det bor folk i Bjerkvik.

I følge statistisk sentralbyrå bodde det 1159 innbyggere i Bjerkvik pr. 1.1.2018. DETTE ER KUN EN STATISTISK SANNHET!!!!!

I folketallsberegningene er det regler for hva som skal regnes med til stedet beregningen gjelder for, og avstandskravene mellom bebyggelsene tar ikke hensyn til den romsligheten vi har her i nord.

Bjerkvik strandpromenade og Bjerkvik hotell i bakgrunnen

SSB sin standard for tettstedinndeling:

“En hussamling skal registreres som tettsted dersom det bor minst 200 personer der. Avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 50 meter. Det er tillatt med et skjønnsmessig avvik utover 50 meter mellom husene i områder som ikke skal eller kan bebygges. Dette kan f.eks. være parker, idrettsanlegg, industriområder eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder. Husklynger som naturlig hører med til tettstedet tas med inntil en avstand på 400 meter fra tettstedskjernen.”

Zoom inn Bjerkvik på dette kartet, så vil telleområde for Bjerkvik komme fram, og som dere ser, så mangler mye av det vi regner som Bjerkvikomegnet: Link til ssb-kart, HER.

Bjerkvik kirke

Er Bjerkvik kjent for noe?

  • Bjerkvik ble hårdhent behandlet under 2.verdenskrig da allierte bombarderte bygda, de trodde det bare var tyskere her. Historien er blitt løftet frem mer i nyere tid.
  • Med høy forsvarsaktivitet i området i mange år etter 2.verdenskrig, har det skjedd flere tragiske ulykker der soldater har omkommet i fredstid, blant annet Vassdalsulykka i 1986.
  • Bygda, eh bydelen, kan synge og her florerer av sangfugler. De mest berømte har fløyet langt ut av redet. Med fare for å sette den gode Bjerkviktrivselen i fare, forsøker jeg å huske de mest kjente: Dansebandsjefen Jenny Jensen, avdøde Robert Burås gitarist i Madrugada, Heidi Blåsmo (joda, vi kaller trønderheidi vår) og så sliter jeg med å komme på flere her, (det er husken min, ikke syngeferdighetene til bygdefolket, eh mener bydelsbefolkningen).
  • Og så er jeg ganske sikker på at Mona Lisa kommer til å bli verdenskjent. Bare hør HER.
  • Joda, glemselen slo til, tenke seg til at jeg glemte å nevne Vidar Vang, kjent musiker som til og med har gitt ut med tittelen “8530 Bjerkvik”. Takk for tips fra nabo.
  • Sporty folk er det også i Bjerkvik. Vi har krampholdt på et basseng, og det har avlet supersvømmetalenter som Katarina Stiberg og Ingeborg Vassbakk Løyning. Og vi kan skryte av mange skitalenter, blant annet han Ivar, han Ivar Nordkild. Og så ser det ut for at komboen ski og børse funker bra i Bjerkvik, men også her er jeg på tynn is når navn og titler skal nevnes. Velger derfor å dra frem ho Hege i idrettshallen, nå vårres Hege Nilsen. Og småfrøknan hennes, DE kommer te å bli kjent, tidlig krøkes, si æ bare. Og tar man fra bjerkvikfolk ski, og lar dem stå igjen med børse, så går det ganske så bra: Min svigerbror Knut Bjørnar Mellem ble skytterkonge i 1986, og Kurt Arne Berglund i 1979. Min kjære mann Terje og vår skytterkompis Anders har begge skutt på kongelaget. Anders skyter fortsatt for kongepokalen, så heia-heia, vi liter på deg, kjendis er du allerede.
  • Bjerkvikingen. Den berømte hamburgeren til Det Lille Kjøkken er viden kjent. Om noen ikke husker stedet Bjerkvik, husker de helt klart Bjerkvikingen.
Bjerkvik fra piknikbordet.

Hva har vi i Bjerkvik?

Vi har det meste som vi trenger, og det vi ikke har, det får vi tak i. Og her kommer det oppramset i skjønn forening:
Vi har iallefall godt om matbutikker og bensinstasjoner. Vi har hotell og overnattingsplasser, fashionable spisesteder (iallefall synes vi det), bank, verdens kuleste frisører, postibutikk, skrev jeg mer enn nok av matbutikker?, diger outlet, skotøymagasin de lux, apotekibutikk, transportfirmaer, postterminal, skole, basseng, idrettshall, verksteder, kirke & kirkegård, aldershjem, årlig tvangsrevy, barnehager, rengjøringsbyrå, trimgrupper, pensjonistforeninger, lysløype, skiløyper, fotballbaner med og uten gress, skytebaner inne, ute, sivile og miltære, klatrevegg, syklister, sanitetsforeninger, byggevarer, Lyd, Bjerkvik Aktiv, inaktiv snøscooterforening, musikkverksted, korps (nygjenoppstablet), skytterlag, julemesser, fotterapeut, kor, Ferdageharda, menigheter, Sykt Aktiv-gruppe, taxi og karaokebuss, sveiseri, stillasfirma, pizzeria, betongrenovering og fjellsikringsspesialister, returgreier, Forsvaret HV, FLO og militært øvingsområde, båtforening, handymanner, hundeklubb, legesenter, spa, fysioterapeuter, lakseelv, badestrand, fiskeklakka, hemmelige fiskevann, anleggsmaskingutta, Statnett og for ikke å glemme MøbelJan som sikkert skulle stått på kjendislista.

Noen av disse vil bli satt under lupen og løftet opp og fram av MELLEM linjene i egne innlegg. Det kan sikkert kalles kortreist bloggstoff.

Bjerkvik i solnedgang, fra Hamvikbergan.

Hva sørger for at #æblomstre i Bjerkvik?

  • Bjerkvik er som tidligere beskrevet et meget sentralt sted. Vegen til resten av verden er kort, og det samme er vegen hjem igjen.
  • Naturen er rett utenfor omtrent hver eneste boligdør her. Vegen fra hav til fjell er kort. Her er områder tilpasset alle, og nok plass til alle. Og går vi ikke i bunad, så går vi kjeledresser eller allværs, alltid rustet for tur, eller middag i hagen, også vinterstid.
  • Bjerkvikingene. Blandingen av bygdefolk fra nære kriker og kroker i samrøre med beordret militært personell eller andre tilflyttede, ble en god dropsblanding som fortsatt setter preg på bygda, eh bydelen. Det var og er et fargerikt fellesskap i Bjerkvik: Fortsatt noen i kamuflasjegrønt, stadig flere tar frem sine samiske plagg og i 17.mai-toget er det mange bunader, men nordlandsbunaden og ofotbunaden dominerer. Utenlandske styrker i bygda setter spor, noen stifter familie med engelske navn som dialektifiseres, den som kalles “Mækk” skrives Mc. Og med kort veg til svenskegrensen, har vi også noen blågule innslag på familiekartene. Lille Thailand er også kallenavn på ei av bygdene til bygda, eh bydelen, søte, snille som er med å gjøre det trivelig og spennende her.
  • Kortreist familielykke. Kort veg til mine, dine og våre. Jeg valgte kortreiste ektemenn, Bjerkvikinger, begge gangene. Vi er et folk som ikke lar oss skremme av avstander, det som for en sørpå kalles langdistanse, kalles kortreist her. Vi har kort veg ut til den store verden, men vi blir her og nyter kortreist lykke.
  • Noen synes det er skummelt med små, gjennomsiktige samfunn der nesten alle vet av alle. Men en kan også velge å se det positive i det: Det er trygt, man følger med hverandre, på godt og vondt. Du trenger ikke være alene, alltid et sted å være sosial. Bjerkvik sanitetsforening, for eksempel, er et velgjørende fellesskap, som gjør utrolig mye positivt for Bjerkvik. Samme med Bjerkvik Aktiv som er å anse som ei moderne velforening. Alt på frivillig basis, et kjennetegn for Bjerkvik. Dugnadene som vi elsker og hater, dugnadene som både sørger for mangfold og trivsel i Bjerkvik, men som også er arenaer hvor folk blir kjent med hverandre på tvers av andre grupperinger. Et positivt fenomen som jeg håper består i Bjerkvik som bydel.
Bjerkvik fra Nesset og moloen

Det skjer mye spennende i regionen, og Bjerkvik er klar til å ta i mot nye innbyggere og etableringer av nye arbeidsplasser. Og endelig ser det ut for at det blir fart i det kommunale planverk for paradiset i kommunens nordre hjørne. Jeg gleder meg til fortsettelsen her.

Bjerkvik er på facebook, noen linker:

Prosjekt “Sik blir til mat” -del II.

Prosjekt “Sik blir til mat” – del II.

Siste bilde i prosjektets innlegg del I.

3 siker ble altså filetert og lagt til graving i en eks-gotteriboks. Grunnet plassmangel i kjøleskapet, fikk boksen stå ute, og der var det minusgrader på natta. Prosessen så allikevel ut for å gå sin gang, og etter 2 døgn tok jeg sjansen på å stoppe prosessen.

Tok opp sikene fra laken, og tørket de godt med tørkepapir. Kunne se at de hadde “mørnet” og de var lett å lurve til.

Det anbefales å fryse fisken i forkant av graving, alternativt i etterkant, for sikkerhets skyld. Det er for å være sikre på å ha tatt knekken på eventuelle parasitter som fort kan gi magetrøbbel. Nå skrives det på det kloke nettet at det er sjeldent at det forekommer parasitter i siken. Men siden jeg har en mage som er laaaaaangt over snittet sensitiv, tas ingen sjanser. Den gravede siken ble derfor pakket i pose, med mellomleggspapir, og puttet i frysen igjen. Kun små biter smaksprøver ble skjært av, klarte ikke å vente til et par dagers parasittdødardøgn var over.

“Hm, ikke så verst!”

Det var i det hele tatt en voldsom stor skepsis da de bittesmå smaksprøvene skulle utsettes for smakspanelet.

Mr. Mellem ble positivt overrasket. Han er ikke den som hiver seg ut i nymatsmaking når grandisen funker som alltid før. Men her hadde han ikke noe valg når fruen hadde lagt så mye arbeid i prosessen.
“Hm, ikke så verst!” er faktisk en meget god ståkarakter fra den kanten. Jeg var kjempefornøyd.

Mr. Jones var neste ut. Uredd og nysgjerrig tok han testrollen svært alvorlig og smakte og lot smaksløkene få bli med på uttalelsen.
“Kjempegodt, kan æ ta en tel?” Jeg var fra meg av lykke, tenk jeg hadde lyktes med å lage mat. Jeg kjente min kjemikerbakgrunn i ryggraden: Vitenskap!!! Jeg hadde fått til skikkelig vitenskap i stuga 9 i Lapportens stugsammfellighet. Snart ikke “snakkanes tel”.

For å kunne kalle dette et smakspanel, så måtte jeg selv også inngå der. Lot som jeg ikke grudde meg i det hele tatt, og koste meg vel og lenge med smakebitene mine. Analysen var klar: Dette var absolutt mat. Konsistensen var myk og fisken smeltet nesten i munnen. Denne gang hadde jeg truffet med krydderblandingen, det var en mild smak som ikke brant i det hele tatt. Selv gressløken som egentlig var en reserveløsning i mangel av dill, ble et pluss. Steike ta så flink jeg følte meg.

Sist i panelet var frk. No-fish-thank-U. Hadde egentlig sett bort fra en smaksuttalelse fra den kanten. Stor ble derfor overraskelsen da en smaksprøve på størrelse med et stort knappehullshode gikk ned, uten grimaser. Antagelig så raskt konsumert at hjernen rakk ikke vurdere annet enn syltetøyet som fòr ned spiserøret i full sprint etter den bittelille gravede sikbiten. Men mor var fornøyd, hun hadde smakt.

#elendigfiskelykke er erstattet med #æblomstre

Påsken er på hell, kjenner det godt kunne vært ei uke påske til, påske er digg. Siken over fikk jeg på isen i kveld. Her er det plussgrader og det har tint kraftig i et par dager nå. Bukta her er blå av overvann, men allerede nå begynner isen å løfte seg, isen tørker. Avslutter innlegget med et vått klipp fra isen og legger lenke til del I der oppskrifta ligger. Så lover jeg at det kommer en del III også, på noe som jeg er blitt skikkelig hekta på…

Mitt gamle fiskehull er nesten blitt en hai

Oppskrift på min rakede sik, finnes i del I, HER.

På scootertur i paradiset

På scootertur i paradiset

En fantastisk skjærtorsdag med koselig selskap og eksemplarisk vær. Vi tilbragte dagen på scooter i fjellet i dag. Det harde føret i formiddag ble mer og mer slurry utover dagen, fint for scootrene som fikk bedre kjøling.
Ti mil på belter har satt sitt preg på kroppen og øyelokkene siger lengre, og lengre ned. Dagens blogginnlegg skrives derfor med bilder fra vår scootertur i paradis: Abisko – Unna Allakas – Sjangeli – Stuor Karpel – Abisko.

Noen bilder tatt med Iphone 8 plus, og noen med Canon EOS 70D. Liker gjerne å si at speilrefleksen gir best bilder, men må si jeg liker bildekvaliteten på min nye mobil.

Bli med inn i paradiset:

God natt.