Gjør akkurat som du vil.
Gjør akkurat som du vil.
Det er ingen grunn til å bruke opp energi på å gjøre ting som du egentlig ikke liker. Da skal iallefall grunnen være veldig god.
Stress ned, det blir jul uansett, jeg lover.
Ikke har jeg vaska golvet, ikke har jeg båret ved. Ikke har jeg julekaker, for de har jeg spist opp, og ikke er jeg ferdig med julegavene. En klassisk situasjon som kunne fått stresshormonene til å gå bananas i kroppen. For meg med autoimmun sykdom ville det lett føre til en kropp i forsvarsmodus til jul:
«iiiiiikkkkk ribbe av svinekjøtt – best å sende ut geriljatroppen for å få svineriet ut av kroppen» (sitat fra mitt immunforsvar)
Så hva gjør jeg da?
Jo jeg pysler i mitt eget tempo, og kommer litt videre hver dag, en gave mer i boks, en juleingrediens til i huset. Og jeg tar det ikke så tungt at julepapiret ligger framme hele tida, og at jeg enda mangler to ingredienser for å lage knekkebrødene jeg tenkte å lage for 2 uker siden.
Jeg er ute, med hunden, får frisk luft og gjør øvelser og blir andpusten i bakken «min», det er deilig det. Jeg skriver litt her og litt der, en måte for meg å koble ut og slappe av – ja faktisk – som å bla i ukeblader? Alt fordi jeg har lyst.
Og jeg skal på veterinærdag med vofsen over helga. Vi som pendler jevnlig over til Sverige må ha en Droncitbehandlet hund til enhver tid – hun får tabletter hver 28.dag. Denne veterinærdagen skal det serveres julegløgg, til de tobeinte, og jeg gleder meg til skravvel med trivelige hundefolk. Fordi jeg har lyst.
Og jeg skal på kirkekonsert i lag med min mamma. En lokal tradisjon som fyller kroppen med godfølelse, julestemning og anti-stresshormoner. Fordi både jeg og mamma har lyst.
Og jeg skal til frisøren. Ta av meg brillene, lene meg bak og la frisør Anne slippe kreativiteten løs. Det er så godt å bli dullet med nede på Artic Styling, ser frem til timen som begynner å bli kritisk nødvendig nå. Prioriteres fordi jeg har lyst.
Og jeg skal ha åpen salgsutstilling i Skrivehiet mitt, bua mi i hagen på Rapet. Bilder og krimskrams fra Levollen holder til der nede, rett så koselig til tider der, så det vil jeg dele med flere. Fordi det gir energi, fordi jeg har lyst.
TORSDAG 19.desember kl 12 – 14 og kl 17 – 20. (Siesta mellom kl 14 og 17)
Følg med på facebookarrangement som legges ut.
Og siden jeg ikke legger opp til mer enn 1, maks 2, greier pr dag, og siden jeg må legge inn tid til å gjøre ikkeno i mellom greiene, ja så er regnestykket behagelig tilfredsstillende: Det er ikke tid igjen til å vaske og pusse og gnukke og rydde og bake og …….
Og det gjør absolutt ingenting.
For julehelga skal feires på hytta. Der pynter vi med det vi har av julepynt på loftet, medbragte julelys og kongler som vi har bøttevis av der ute. Tar med ferdig deig til spekelasier for å steke på hytta, tar med ingredienser til hjemmelaget gløgg, og voila så har lukten av hjortetakksalt, kanel og nellikspiker sørget for juleaura. Resten kan vi faktisk kjøpe på butikken – går helt fint.
Men julegavene…….. ingen fare mine nære og kjære ….. det blir gaver hi-hi.
Julestemningen, den er ikke et resultat av hvor rent det er inni skapene der juleingrediensene skulle stått, og hvor mange påleggsorter som er stappet inn i kjøleskapet, synes jeg.
Julestemningen skapes oss mennesker i mellom, og jeg tenker å ha energi til overs for å nyte denne stemningen. Så bye-bye sølvpuss, melis, strykejern og grønnsåpa.
Bildet er lånt fra Anne-Berit Ek, en nydelig kunstner som står bak facebookgruppa «En livskunstner skildrer». Hun tar bildene selv, skriver bildetekstene og de mest treffende dikt.
Hun selger disse som kort, knallfine bilder på aluminium, forklær og vesker. Du bare MÅ ta en titt.
Jeg synes du har en god plan, Karin! Bare å gjøre det man har lyst til, det gir desemberfølelse! Herlig! Fint innlegg!
Takk Mallemey:) Ser og hører at dette er tema både i andre blogginnlegg og på TV nå, folk er lei av å slitne seg ut på tradisjoner som har tatt uviktige vendinger. For det har nok en gang i tiden vært viktigere enn nå med grundig husvask til jul, de 7 slag var nok langt mer stas enn i dag og gavene var 1 gave som ble husket lenge – nå må vi ta vare på lappene for å huske……..