web analytics

Alle skulle hatt ei Anne-Lise.

Alle skulle hatt ei Anne-Lise.

Og jeg er nok ekstra heldig, for jeg har 2. Ei av dem er ei skimams jeg ble kjent med på skiarenaen mens våre døtre trente og konkurrerte på ski ilag.

Vi er begge like korte i beina, og får dermed omtrent samme tempo, og vi klarer å klatre over omtrent like store steiner.

Det har med årene blitt mange fantastiske turer ilag – vi er ganske synkrone på fart og lengde, og humor 🙂

Ingen tur uten dokumentasjon – når vi blir gamle og flytter i kollektiv skal vi se på selfiene og drikke sherry.

I dag ble jeg hentet i splitter ny bil. Helgens planer hadde blitt endret, og i likhet med nybilen til Anne-Lise, var jeg toppladet. Vi dro til et område min venninne kjenner inn og ut, et område hvor hun har et forhold til hver skrent, hver myr og kanskje hvert gresstrå. Vi kjørte til Sølvsteinlia i Veggen og fulgte Evenes turlags merkede sti opp til Varden.

Det er en fin og tydelig sti opp til Varden, lett å gå de vel 6 km opp, og like lett ned. Litt glatt på plankene som turlaget har lagt på våtområdene, men hardt og tørt å gå utenfor disse nå. Stigningene kom i passe doser hele vegen, ingen problem å la skravla gå sånn ca hver meter av totalt 13 km. (Det er en stund siden forrige tur i lag.)

Evenes turlag Vardenlink

Turene våre gjør oss veldig godt, og helt fantastisk å få et lite øyeblikk som langbeinte berter. Tenk om vi kom hjem sånn, og slapp å legge opp kjøpebukser heretter….

Drømmebilde

Denne turen fikk speilrefleksen bli hjemme. Det var minusgrader i morges, og jeg trenger nytt batteri til kameraet, det går fort tomt ute i kulden. Så turen ble dokumentert med min Iphone 7-et eller annet. Blir jo ikke det samme, men må innrømme at det er praktisk og lettvint med mobilbilder.

Vi tar de samme bildene år etter år – alltid like facinert av naturen rundt oss.

Det ble en lang og fin Anne-Lise-dag, med tur, varmt-i-kroppen i Sølvsteinlia og befaring i ny-Paradiset til en annen skimams i Forra – wow, det var flott!!

Klingelingeling på mobilen: ” Spist av bjørn?”

I godt selskap går tiden fort, og hjemmefronten bittelitt bekymret da timer kom og timer gikk, og mørket var i anmarsj. Og ingenting er jo bedre enn å bli savnet. En fornøyd Karin hviler nå hjemme i godstolen mens gubbeluren disker opp med popcorn og Grandiosa som han har varmet opp helt av seg selv.

Fornøyd Karin med store filterbriller, et must for vellykket tur.

HÅPER ALLE HAR EI ANNE-LISE, ELLER TO 🙂

TAKK FOR I DAG <3

Det ble en nordlysrein.

Det ble en nordlysrein.

Takk Anne-Lise for at du satte meg på sporet, det berget bildet.

En nordlysrein ble til på Laponia i Abisko januar 2019.

Sånn kan det gå. Fra alle spenstige fargeforslag fra dere som bunn, til en spa-rein på fadet bakgrunn og derfra til svarte natta og en nordlysrein under nordlys og stjerner.

Artig inneprosjekt når kulda slo til som . Det tok si tid å bli ferdig. Jeg maler og pusser ganske hardt, så hardt at det går ut over nakken. Nå gjorde det ikke bedre at jeg satt hele helga og malte med gule filterbriller, de blanke var hjemme. Ble litt bestemortitting over brillekanten for å dobbelsjekke, ikke helt nakkevennlig det heller. Men jeg har da nakkeøvelser, så hodet er fortsatt der det skal være.

Forøvrig lært en god del av spabildeprosjektet mitt.

For det første: Hyttemaling og hyttelerreter skal ikke være av dårligere kvalitet enn det jeg bruker ellers. Hvitmalinga jeg hadde her var ikke noe å skryte av. Derfor ble den første fadinga ikke helt bra, det var som jeg hadde brukt tavlekritt på bildet. Dere så det kanskje ikke på det forrige bildet, fotografier gjengir ikke alltid sannheten. Gjorde et forsøk på å erstatte med gråsølveffektmaling – det ble heller ikke bra. Redningen ble sort maling. Den hvite under slapp flere ganger, og det ble et langdrygt prosjekt å få dekt med sort, til slutt vant jeg over den sleipe hvitmalinga.

For det andre: Denne teknikken vil jeg prøve ut flere ganger, jeg så flere muligheter og ble inspirert av kommentarene fra dere som fulgte prosessen. Må da finne en måte å få fadet bedre enn jeg klarte her, kanskje finne en annen maling som er bedre egnet. Mulig tiden er inne til å gå over til en acrylmaling som tørker litt saktere, har siklet etter noen tuber når jeg har vært inne på godtebutikker, les: kunstnermateriellforretninger.

For det tredje: Å gjøre et sånt prosjekt offentlig, med følgere, var morsomt, motiverende og bidro nok til at jeg faktisk ble ferdig med bildet, det er ikke alltid at det skjer. Men dette er risikosport. Tenk så pinlig om jeg nå bare hadde hatt et enkelt stjerneskuddbilde å vist til dere.

Så note to self: Husk å ta med malingskvalitet i neste risikovurdering.

Bilde lånt fra tv2

TAKK til dere som fulgte og heiet frem bildet!