web analytics

Solfanger – suncatcher

Solfanger – suncatcher.

-Litt egenreklame-

Noen av våre første solfangere

For noen år siden, under en arbeidsdag med familien i vedskogen, slo våre kreative gen inn. I løpet av arbeidsdagen hadde jeg og min søster samlet misfostre av vedkubber, rett og slett avskjær fra kubbekapping, sånt som andre kaster inn i skogen igjen, andre, men ikke vi.

– Hm, var ikke disse søte? De må vi ta vare på, kanskje kan vi lage noe fint av de.

Familiene er vant med at vi er Askeladder og samler på naturens skatter, så vi fikk hjelp, og etter ei stund hadde vi et stort lager av diverse funn fra skog og strand. Inspirert av Pinterest bestemte vi oss for å lage vår egen nord-norske variant av solfangere (suncatcher), og gikk til innkjøp av glasskuler, lim og brennepenn. GØY!

Søstre og hjertevenner.

“En solfanger eller lysfanger er et lite reflekterende, refraktivt og / eller 
iriserende ornament . Det kan omfatte glass- eller nacrebiter og henges innendørs i nærheten av et vindu for å “fange” sollys . En solfanger er som den optiske ekvivalenten til en vindklokk . Noen design er enkel og abstrakt med kanskje noen mobile -lignende lenket elementer, mens mer komplekse design ofte fremkalle flora eller fauna . Mange design kombinerer solfangere med vindklokk. Det antas at solfangere først ble laget av sørvestlige indianere . Solfangere kan være masseprodusert eller håndlaget, og varierer i enkelhet i design fra et kunsthåndverksprosjekt til en profesjonelt håndlaget glassskulptur. “

Wikipedia oversatt om “suncatcher”

Etterhvert er treskivene blitt rettere og godt egnet til å skrive på.

Fra de første solfangerne så nord-norsk lys, har de videreutviklet seg i mange retninger. Gammelt og nytt treverk dekoreres, noen dekorert nok allerede fra naturens side, og noen får ekstra dekor fra oss. Formen varierer fra runde skiver, til stokker, planker eller det vi måtte finne, bare å holde godt på husveggen når vi passerer, vi kan se gagn i den.

OBS-OBS-OBS
Vi har virkelig prøvd ut mange limtyper for at kulene skal sitte. Kan vel innrømme at de fikk harde tester i starten da de hang ute hele året i all slags vær. Kulene falt etterhvert ut. Når treet utvidet seg og trakk seg sammen ble kulehullet større, og mindre. Og ute i vind deiset de mot annet og fikk hard medfart. Vanskelig å få limt glass å holde seg fast.

Nå anbefaler vi at solfangerne henger tryggere, under tak på verandaen for eksempel, eller i vinduet. På hytta henger de tørt inntil vegg når vi ikke er der, og henges ut i tre mens vi er der og den får tilsyn, sånn varer de lenge. Og de må ikke henge sånn at de slår mot annet, som trestammer.

Men det hender vi velger å la noen bli utesolfangere, så får vi heller lime på nytt når kulene faller ut, eller lage nye 🙂

Har din kule ramlet ut, kom innom med den, så fikser vi den.

Karin & Siv

En værslitt plate ble reddet fra et bål – og ble en firkantet solfanger.

Familiene har vært plaget med harde julegaver, og de puster nå lettet ut når vi selger våre solfangere på messer og via nettet. Aldri hadde vi trodd at de skulle bli så populære. Og aldri hadde vi trodd at å lage solfangere skulle bli en kjempesær og koselig aktivitet oss søstre i mellom, sterkt hjulpet av mennene som står for saging og boring, og bæring.

Solfangerstokk, eller nå sånt.

Solfangerne utstilles og ligger for salg på vår facebookgruppe Levollen DA. Har jeg ikke skrevet om Levollen før? Det må jeg jo gjøre. Det får bli et eget innlegg, for det er en hel historie i seg selv.

Solfangerne link HER.

Og nå i sommer, har vi utstilt en del solfangere for salg på SEVEN DESIGN ATELIER i Tromsø. Er du i Tromsø, MÅ du ta en tur innom denne lille bedriften. Jannike er en fantastisk rammemaker, og kunstner. I tillegg til alt tenkelig rammemateriale, bugner butikkdelen av kunstnermateriell og kunst og håndtverk laget av lokale kunstnere, inklusive henne selv. Og kaffe og kake får man også kjøpe, kan nytes fra en bitteliten kosekrok. Skal du vise noen noe helt spesielt fra Nord-Norge, ta turen hit.

Seven Design Atelier på face, HER.

Og nå, mens høstmørket fanger solen, pysler vi inne. Kjøkkenbenken er full av ting som ikke hører hjemme på kjøkkenet. På badegulvet står ei gammel plikt til tørk, og på verandaen vokser et lite lager rare trebiter som får vasket seg i ekte himmelvann. Nye solfangere er i ferd med å bli til.

Så får vi får se hvor dette føre hen ….

Til brudeparet

Til brudeparet

Akkurat nå pysler jeg med å putte kunstkort i cellofanposer. Har bestilt opp noen som en test, ble rett så fornøyd.

Kunstkort.

Jeg har fått laget kunstkort av bilder jeg malte tidligere i vinter. Alle 3 blitt til på fjellhytta vår i Abisko. Når jeg tenker meg om, så har mange av de bildene jeg liker best selv, blitt til der. Mulig det har noe med utsikten og lyset å gjøre, den største ateisten kan bli religiøs av mindre.

Det er doble kunstkort, 15,4 x 15,4 cm. Bilde fra mine kunstverk på forsida, og selvkompa tekst på innsida. Funker det?

Valgt en design med litt rustikk design så fargespor i hjørner og på sider innvendig skal være der. Da passet det selvsagt med skrivemaskinbokstaver.

Kunstkortet kan settes i ramme, og vips, så blir det et lite bilde som kan henges til pynt.

KUNSTKORT 1:
“Kjærlighetens kunst”. Kort til brudepar.

KUNSTKORT 2:
“Kjærlighetsporten”. Kort til brudepar.

KUNSTKORT 3:
“Reinflokk”. Passer til mange anledninger.

SALG:

Kunstkortene er til salgs. I nærområdet kan jeg nok selge de et og et. Å sende enkeltkort i posten vil nok bli forholdsvis dyrt.

Tenker at kortene skal få bli med på julemessa i Bjerkvik først i november, har blitt tradisjon å være der sammen med søster, mamma og resten av familien som hjelpere.

Eventuelt så får jeg finne et sted der de kan legges ut for salg.

Pris:
Kr. 50,- pr kunstkort
Kr. 400,- pr pakke m/10 kunstkort

Tar gjerne i mot tips til anledninger jeg burde laget nye kunstkort til.

Mitt hinsides prosjekt

Mitt hinsides prosjekt

Noen leste kanskje om aktivitetsteppet som var mitt store, STORE, 2018-prosjekt? Strikket en rille hver dag med farge valgt ut fra hvor aktiv jeg hadde vært. Prosjektet som ble stort, et monsterteppe fordi jeg var rusten på dette med antall masker, pinnestørrelser og garn.

Bilde fra like over nyttår, straks i mål med mitt 2018-prosjekt, trodde jeg.

Galskapen bak monsterteppet kan leses HER.

Tross alt, så var jeg ganske fornøyd med at jeg hadde klart å fullføre 365 riller. Men nå satt jeg altså med 3 laaaaaange remser, sånn ca 3 meter lange og 80-90 cm brede. Med mindre jeg kunne bruke de til gulvmatter, noe som jeg selvsagt ikke kunne – har ikke langt nok hus – så måtte de nesten sys sammen til et teppe, et monsterteppe, eller hva det nå blir til slutt. Jeg er igang, men ….

Et fryktelig varmt prosjekt ….

Det kan se ut som dette kommer til å ta et helt år til! Jeg valgte å lage heklekant rundt alle 3 delene. Heklekanten skulle være så grovheklet at den kunne duge som knappehull. Kjøpte billige kinaknapper, og planen er å kneppe de tre delene sammen til et teppe. Fant ut at det var eneste mulighet for å gi dette teppet en mulighet for å komme i bruk, et sted.

Hekling er det jammen lenge siden jeg har gjort …

Heklekant ja. Det første jeg måtte gjøre, var å investere i heklekrok, tykk heklekrok. Et århundre siden sist jeg heklet, så jeg var vel mildt sagt heklerusten da jeg satte i gang.
Og nettopp grunnet heklerusten, så jeg ikke helt hvordan jeg både skulle få til en kant + knappehuller + søt avslutning uten at det så ut som en reketrål, så ble det flere runder:
1.runde med fastmasker (tror jeg)
2.runde med staver som ble for små hull for knappene (nesten sikker)
3. runde med dobbeldobbelstaver, noe sånt, som ble passelig for knappene (sikker)
4. runde med luftmasker for å jåle til teppet.

Hva tenkte jeg egentlig på i konstruksjonsfasen …..

Så i skrivende stund, 12. juli, er jeg akkurat ferdig med heklerundene på del 1. Man skal liksom sette seg realistiske mål, så jeg lover ikke mer enn at jeg skal være ferdig med monsterteppet innen 2019 – dokumentasjon loves.

Da skal jeg ha heklet:
4 runder x (3m+3m+90 cm + 90 cm) x 3 tepper = 93,6 heklemeter !!!!!!!!!!!!!

Bildet er tatt av Clker-Free-Vector-Images fra Pixabay

Utstilling med søster.

Utstilling i Tromsø med søster.

Søstre med malingsrester under neglene.

I hele juni er brunbjørnene mine, ulven, rosabloggeren, go-skoan og mange flere bilder utstilt hos Jannike på SevenDesign Atelier i Tromsø. Atelieret ligger i en gammel fjøs midt i Tromsø sentrum. Fjøsen er fra først på 1800-tallet og har gjennom årene også fungert som bopel, pub og klesbutikk. Og nå altså som atelier med rammeverksted med utsalg av kunstnermateriell og kunst og håndverk fra lokale kunstnere. Rene godteributikken for den som selv driver med kunst, og for den som ønsker å kjøpe noe unikt og lokalt. En krimskramsbutikk du bør ha besøkt på ditt Tromsøbesøk. Og skal du ha noe innrammet; Jannike er proff.

Du finner inngangen omtrent vis a vis Jernbanekafeen, ikke langt unna hotell Saga bare på andre siden av vegen, i bakgården til de mer moderne bygg, sammen med skomakeren.

Dette er litt bursdagsgave til oss selv, fra oss selv. Vi har nettopp hatt bursdag, med to dagers mellomrom, og vi stiller ut i lag. Vel så viktig er turen – gjøre dette i lag – ut å spise i lag – åpne gaver – egenpleie.

Min søster har malt hele livet, les mitt tidligere innlegg om min malesøster HER.

Utstillingen blir stående ut juni måned.

VELKOMMEN INNOM FOR EN TITT.

  • Sjekk facebooksida til SevenDesign Atelier for mer info og åpningstider, HER.
  • Noen av våre solfangere henger også for salg på SevenDesign Atelier. Se bilder av disse på Levollen DA sin facebookgruppe, HER
  • En 2 minutters videosnutt, sneakpeak på bildene, er lagt ut på facebookgruppa til Trolske Pensler der jeg er en trollenene :). Sjekk facebookgruppa HER,
  • Jeg har ei bildemappe på Trolske Pensler. Den er ikke oppdatert, men viser noe, HER.
  • Og jeg har en side her i MELLEM linjene der bilder presenteres, HER, men tror du jeg har oppdatert den, nei, kun noen få bilder.
  • Søster Siv-Heidi presenterer sine bilder i en egen facebookgruppe, Art by SiHei, HER.

Det er morsomt å male, og det er morsomt å høre hva andre ser i egne bilder. Ikke like viktig at alle liker det samme som meg, mer viktig å formidle noe, en følelse, eller omså bare en god latter. Tar gjerne i mot tips til hvor & hvordan jeg kan presentere bildene jeg lager bedre.

Hilsen malemeg 🙂

Malemeg

Revyen du ikke slipper unna.

Revyen du ikke slipper unna.

Teaser fra 2017.

En årviss tradisjon i Bjerkvik, er at avgangselever ved ungdomsskolen, samt foreldrene deres, setter opp revy til stoooooor glede for resten av befolkningen, på 16.mai. Rett etter revyen arrangeres det rusfritt arrangement for ungdommene – et trygt og flott tilbud på kvelder der andre mindre trygge og mindre rusfrie arrangementer frister og lokker.

En kan godt si at dette er en revy elever og foreldre ikke slipper unna. Tradisjonen er lang, og nåde den som så mye som ymter frampå om å snike seg unna. Det er en bygdeplikt å prøve. men så er det heller ingen som blir pepet ut om tonene skjærer feil, teksten glemmes eller punsjlinen blir borte i nervøsitet.

-“Been there, done that“, tenker mange i salen og klapper ekstra.

Årets revy.

Festlig fremføring av årets avgangselever.

Fikk selvsagt med meg årets revy. Sammen med mamma satt jeg der og snufset av latter. Først var det avgangsklassen som hadde show. Det fremførte de med glans, snert, varme og helt på sin måte. De var skikkelig flinke. Det var også foreldrene deres som sto for del to. Hvert år blir man like forundret over alt som er kokt i hop av foreldremassen, og hvor mange skjulte talenter som rommes i lille Bjerkvik. Årets foreldrerevy spant på dugnadsånden i bygda, og det var mange morsomme poeng, og fin underholdning. Vår gode venn “Reidar” sørget for ekstra trim av magemusklene med to scener fra elgjakta. Vel blåst til 03-erne og opphavet.

Med min paparazziaIphone fikk MELLEM linjene dokumentert noen av høydepunktene. Sjekk det kule stjernegalleriet:

Hva er det som holder liv i denne tradisjonen?

Hvorfor går vi med på dette? Hvorfor fortsetter revyen når det åpenbart ikke alltid er talent og kjempestort sceneønske som ligger bak?

– For det først så kødder man ikke med tradisjoner. Revyen er et av mange kraftverk vi har i Bjerkvik. Energien som investeres i arrangementet, kommer ut mangedoblet og tilgode for hele Bjerkvik. Dette er lønnsom investering.

– For det andre så er det ikke så tvangsmessig som jeg har presentert det her. Det er alltids backstageoppgaver for de som absolutt ikke vil. Og når alt kommer til alt, så er det egentlig ganske mange som vil, og får til.

– For det tredje så er det bare rett og rimelig at når ungdommene trår til med et bidrag, så må foreldrene også bidra. Inntektene går til klassetur, og uten revy, ville det blitt mye mer å betale for foreldrene. Så motivasjonen har flere ben å stå på.

– For det fjerde, så er det flott å vise at det går an å gå på scenen uten å ta seg selv så veldig høytidelig. Går det åt skauen, so what (lokal dialekt). Det er gode signal å sende ut: “God nok som du er.” Og det vitner om trygghet når så mange tør, år etter år, i et samfunn ikke større enn at alle vet av nesten alle. Kvalitetsstempel for Bjerkvik.

Vi slapp heller ikke unna.

“Been there, done that”, sier også vi. I 2017 var vi blant bygdas revydebutanter, lot det stå til, og lot det også bli med det.

På grunn av eksamensdatoer, måtte vi i 2017 være ekstra kreative for at vi i det hele tatt skulle få gjennomført revyen. Løsningen ble å flytte 16.mai til 12.mai – alt er mulig på revy, og som vanlig ble det stinn brakke i idrettshallen. HER er teaseren.

Revymeg var svensk for anledningen.

Et helt år til neste gang, bare å glede seg til igjen å få sitte i salen og la seg underholde mens magen fylles av hjemmebakst fra revykafeen.

Heldige oss.

Påsketreet – vår tradisjon.

Påsketreet – vår tradisjon

Og høyt i toppen, den gule fjær.

Det er trygt med tradisjoner, sier forskning. Tradisjoner er forutsigbarhet, vi vet hva som skal skje. Og når tradisjonssymboler tas frem, er vi programmert til å hente frem følelser. Vi får lyst på appelsiner, selv om de svir i munnvikene, og vi pynter med gult selv om det svir i interiørøyne.

Påskeliljene vi bare MÅ ha, selv om de antagelig er avblomstret før påsken.

Noen av påskesymbolene.

  • Høna og kyllingene er symboler på oppstandelsen og livet, paradoksalt nok så er kylling også typisk påskemat, får tro det ikke ligger symbolikk i det da.
  • Gult og grønt – sola, naturen, vårtegn, og kyllingene og plantenes farger.
  • Lilla og hvitt – farger fra kristen markering av gleden og renheten i påsken.
  • Påskefjær på bjørkeris er egentlig gammel hedenskap for å banke fruktbarhet i kvinner og dyr. I Norge har dette vært mest vanlig som fastelavenssymbol, mens påskeris med fjær har vært vanlig i Sverige. I dag er påskeris med fjær, egg, kyllinger og annen pynt vanlig mange steder.
Kyllinger i alle varianter rundt omkring på hytta. Til sommeren er kanskje de siste oppdaget og ryddet vekk.

Vår tradisjon med påsketre, startet i 2011. Da kjøpte vi hytta vår, “Laponia”, i Lapporten stugsamfellighet.
Her er ikke så mange store trær som hjemme, men en del spinklere fjellbjørker. Trærne her har tøffere kår, og de vokser saktere, naturlig nok. Derfor får gjerne et lite tre litt malplassert foran verandaen, klint inntil stien, stå i fred. Og spesielt etter flere sesonger med lauvmakkangrep, passer man særlig godt på de som enda er friske.

Hvert år pynter vi derfor det malplasserte treet til påske, det er blitt vårt påsketre, og pyntingen er en del av tradisjonen som setter påskestemning hos oss. Nå er ikke tradisjonen like velholdt når det gjelder å plukke av pynten rett etter påske, så det kan fort bli 1.mai-tre også.

Her er bilder fra 4 ulike påsketreår.

Den største forskjellen er at mammas påskepynter er blitt stor og det er ingen selvfølge at hun er med og pynter påsketreet. Men i år var vi ekstra heldige. Spesielt heldig da hun er litt høyere enn meg og når lettere opp til det vernede treet som faktisk har vokst ganske så mye, karrigheten i jorda til tross.

Ingen pynt slår den fra barnehender.

GLAD PÅSK!

Nytt utgangspunkt?

Nytt utgangspunkt?

I går var utgangspunktet ganske så bra, selv om det lå greier å lurte i fjelltoppene. Mor, vofs og spreke datra fikk seg en flott skitur, før vinden tvang oss tilbake til hytta som gubbeluren holdt varm. Femie lapphund slet i løsnøen – bunnløst der det ikke er spor fra før. Tidlig tining i år fryktes.

I dag var utgangspunktet typ “holdesæinne”. Bildet av Nuollafokket er fra gode øyeblikk som kom innimellom skikkelig ruskevær. Våkna lenge før fuglene i dag da vinden tok tak i alt løst utenfor. Opp og ut å sanke flyvende reinskinn, lys våken, inn å finne på hyttepyssel de neste 4-5 timene mens familien steinsov.

Gårdagens malekos levnet fire utgangspunkt. Jeg valgte å gå videre med dette. Hele dagen var maleutstyret fremme, jeg fikk rote på kjøkkenbordet vårt helt alene, matinntak foregikk uansett foran Tv`n med skirenn i dag. Heia Sverige og heia Norge.

Hvordan jeg endte opp med akkurat dette, vet jeg ikke. Lenge bare malte og malte jeg rundt og rundt. Skulle tatt bilde av et mellomstadium, for det så alt annet ut enn dette. Så kom plutselig kirka frem, brudeparet på plass (selv om jeg mye heller maler rein enn folk) og buska i forkant bare presset seg på.
Nå skal dette få hvile til neste gang jeg kommer opp i ruskevær. Ser at kirka må forankres, den svever nå, litt skyggelegging vil hjelpe. Samme med stien eller skyggen i forkant, den trenger puss. Og kanskje, bare kanskje skal det være med et lauv eller to. Men så, så tenker jeg at jeg sier stopp.

Da kan jeg vel si at dette ikke lenger er et utgangspunkt, men veis ende?

Utgangspunkt.

Utgangspunkt.

Allerede fra før vi er født, er vi gitt ulike utgangspunkt. Mor & Fars gener, miljøet, omstendighetene, fødselen er med å bestemme utgangspunkt for vegen videre i livet.

Når vi er små, vil de som er nær oss, har omsorgen for oss, ta valgene for oss. Hvordan ser de på utgangspunktet? Farges de av det og tar valg ut fra det?

Et utgangspunkt kan legge til rette for mange ulike retninger. Skal vi gå høyt eller lavt? Skal vi gå trygt eller med risiko? Skal vi bære tungt eller lett? Skal vi streve eller seile lett?

Uansett retning vi velger, så trenger ikke endepunktet være gitt. Vi kan endre retning underveis, vi kan velge å stoppe og forbli på et sted vi liker eller kanskje vi snur og går tilbake og begynner på nytt.

Et utgangspunkt er det man har, hvor man ender vil avhenge av uendelig mange faktorer, og mange av disse kan man velge selv. Men noe er utenfor din rekkevidde, du er “stuck” med det. Aksepter og bruk det som et utgangspunkt.

Men småfuglene kvitret, gammelmåsen snorket og svanelille fortsatte skjønnhetssøvnen, var jeg ute på verandaen, trakk inn frisk fjelluft og gjorde mine morgenøvelser. Jeg satte altså retning for dagen. Utgangspunktet så bra ut, vårlig temperatur og sola var fremme. En kraftig vind satte retningen inn i hytta igjen. Lykken er å ha et lite lager malesaker tilgjengelig uansett hvor man er, geografiske og i livet.

Det som kunne vært malt på 5 minutt, brukte jeg et par timer, 1 skive og 2 kopper kaffe på. Ingen plan, ingen prestasjonsangst -jeg bare malte og pusset på lerretet. Blandet og vannet. Forsiktig og brutalt.

Jeg har malt et utgangspunkt.

Alt etter hvordan jeg snur og vender på lerretet, så gir det meg 4 ulike utgangspunkt.

Uansett hvilke av de 4 jeg velger å gå videre med, så er ikke endepunktet gitt – dette maleriet kan bli hva som helst.

Og det kan bli ferdig når som helst. Kanskje denne helga, kanskje ikke før i påsken, eller som heller ikke er så uvanlig her i gården: Det blir aldri ferdig, men forblir i prosess.

Skal jeg tørre å dele hvordan retningen ble? Vi får se, har spist for lite modigserum til å tørre å love det akkurat nå.

Hva er ditt utgangspunkt i dag?

Mens maling tørker og underbevisstheten leker med vegen videre, skal vi ta fatt på et helt annet UTgangspunkt:

Malesøster.

Malesøster.

Gode gamle dager på loftet hos bestemor på Seines.

Føler meg heldig som har en søster. Uansett om vi har pratet hver dag, eller det har gått lang tid mellom hver prat, så er praten der, vi kjenner notene, vi finner tonen med en gang.

Lånt fra tortugascycling.com

Mi lillesøster har alltid vært kreativ, hun studerte form & farge, jeg tall og kjemikalier. Hun elsket dyr og tegnet fra hun kunne krype. Jeg lekte ute og gikk på ski fra jeg ble kvitt Freykas pute, omtrent. Søstra mi likte slettes ikke å gå på ski, og jeg likte slettes ikke å tegne. Hun gikk rosemalekurs, jeg tok førstehjelpskurs. Det var oss, the Rognmo sisters.

Men perlevenner, det var vi, også innimellom søskenfightene som vi selvsagt måtte ha. Og var vi ekstra gode venner, listet vi oss opp tidlig på morgenen og lagde kakerøre og stekte det i vaffelhjernet – det satt som regel fast, men smakte godt.

Vi så tidlig at søstra mi hadde talent. Hun tegnet og malte som en kunstner i ung alder, og hun vant konkurranser. En konkurranse førte henne til Tyskland, da hun vant dekaltegning av en ny bilmodell.

så skjedde det noe ….

…. søster begynte å gå på ski …

… og jeg begynte å male …

Perlevenner forever. Vi maler i lag, og søstra mi er min største inspirator og malemester <3

Stilen vår er helt forskjellig. Det handler nok litt om mange års erfaringsforskjell og ulike malegener. Men det handler nok aller mest om at malestilen er oss, søster maler sin kjærlighet til dyr, og jeg, jeg leker meg fortsatt ute, på lerretet.

Dere må ta turen innom facebooksida til søstra mi å se på tegningene, maleriene, fatene, skiltene og koppene hun har malt.
Sjekk Art by Sihei, HER.

Å male er terapi, en god øvelse i mindfullness, fokus på livet på lerretet. Og det kan være gode øvelser mot stive fingre. Når man behersker flere teknikker, kan man veksle sånn at det ikke blir for ensidig. Jeg, for eksempel, veksler mellom bustete pensler, filler og tannbørste.

Flere har spurt om søstra mi kan lære bort noen av kunstnertriksene. Og nå gjør hun det, tilbyr kurs i å lære å tegne dyreportrett:

LÆR Å TEGNE DYREPORTRETT
Har du lyst å lære å tegne dyreportretter med pastellblyanter og kritt så er planen å kjøre et 12 timers kurs i NARVIK / BJERKVIK området tirsdag 30 april (3 timer) onsdag 1 mai (6 timer) og torsdag 2 mai (3 timer)
Man trenger verken utstyr eller noen forkunnskaper da vi kjører trinn for trinn metode og kurset er inkludert alt materiell.
Lokale er ikke bestemt enda.

Send ei melding om du ønsker å få mer informasjon om kurset.”

Alltid blid, selv om det verker både i arm og her og der.

Det er malesøstra mi, det!

Det ble en nordlysrein.

Det ble en nordlysrein.

Takk Anne-Lise for at du satte meg på sporet, det berget bildet.

En nordlysrein ble til på Laponia i Abisko januar 2019.

Sånn kan det gå. Fra alle spenstige fargeforslag fra dere som bunn, til en spa-rein på fadet bakgrunn og derfra til svarte natta og en nordlysrein under nordlys og stjerner.

Artig inneprosjekt når kulda slo til som . Det tok si tid å bli ferdig. Jeg maler og pusser ganske hardt, så hardt at det går ut over nakken. Nå gjorde det ikke bedre at jeg satt hele helga og malte med gule filterbriller, de blanke var hjemme. Ble litt bestemortitting over brillekanten for å dobbelsjekke, ikke helt nakkevennlig det heller. Men jeg har da nakkeøvelser, så hodet er fortsatt der det skal være.

Forøvrig lært en god del av spabildeprosjektet mitt.

For det første: Hyttemaling og hyttelerreter skal ikke være av dårligere kvalitet enn det jeg bruker ellers. Hvitmalinga jeg hadde her var ikke noe å skryte av. Derfor ble den første fadinga ikke helt bra, det var som jeg hadde brukt tavlekritt på bildet. Dere så det kanskje ikke på det forrige bildet, fotografier gjengir ikke alltid sannheten. Gjorde et forsøk på å erstatte med gråsølveffektmaling – det ble heller ikke bra. Redningen ble sort maling. Den hvite under slapp flere ganger, og det ble et langdrygt prosjekt å få dekt med sort, til slutt vant jeg over den sleipe hvitmalinga.

For det andre: Denne teknikken vil jeg prøve ut flere ganger, jeg så flere muligheter og ble inspirert av kommentarene fra dere som fulgte prosessen. Må da finne en måte å få fadet bedre enn jeg klarte her, kanskje finne en annen maling som er bedre egnet. Mulig tiden er inne til å gå over til en acrylmaling som tørker litt saktere, har siklet etter noen tuber når jeg har vært inne på godtebutikker, les: kunstnermateriellforretninger.

For det tredje: Å gjøre et sånt prosjekt offentlig, med følgere, var morsomt, motiverende og bidro nok til at jeg faktisk ble ferdig med bildet, det er ikke alltid at det skjer. Men dette er risikosport. Tenk så pinlig om jeg nå bare hadde hatt et enkelt stjerneskuddbilde å vist til dere.

Så note to self: Husk å ta med malingskvalitet i neste risikovurdering.

Bilde lånt fra tv2

TAKK til dere som fulgte og heiet frem bildet!