web analytics

Mellems resultatservice: Samlagsmesterskap Ofoten 2020.

Mellems resultatservice: Samlagsmesterskap Ofoten 2020.

Endelig var vi klare for ei langhelg med skyting. Trondenes skytterlag hadde invitert til samlagsmesterskap for skytterlagene i Ofoten skyttersamlag, og vi var påmeldt på det meste.

Min mann hadde ladet patroner og jeg hadde ladet kroppen. Etter en sommer med hjemmeferie, var ei langhelg på Heggenkollen det nærmeste vi kom campingvognferie i år. Vi møtte i god tid, torsdag kveld var vi på plass – vi la opp til å finne roen før det braket løs.

Hva foregår egentlig på et samlagsmesterskap?

At vi heller skal snakke litt om dette, handler selvsagt ikke noe om resultatene mine…

Tipper mine svenske venner er mest skuffet nå når jeg røper menyen på samlagsmesterskapet i år:

– Feltskyting (skyter på ulike figurer på ulike avstander, utendørs)

– Baneskyting (skyter på blink fra 100m og 200m inne på tørr standplass)

– Stangskyting (oppkalt etter oberst Georg Stang, altså ikke ei stang)

– Skogsløp (Løpe først, så skyte pesende og andpusten x 2,5)

– Lagskyting (1 liggendeskytter, 1 kne og 1 stå fra samme lag)

– Medaljeskyting (Organisasjonsskyting – valgt å arrangere her nå)

– Grilling (Ofoten skyttersamlag pleier sine skyttere vel)

Et samlagsmesterskap er altså en grande sesongfinale der kjente skytternaboer møtes for å konkurrere og ha det trivelig i lag.

Lars og Gisle Hoff fra Ramsund – alltid hyggelig å treffe disse karene igjen.

Min mann skyter både skytterklasse og militærklasse, og var påmeldt både felt og bane i begge klasser, i tillegg til Stangskyting med saueren.

Jeg var påmeldt felt, bane, stang, lag og surprice: skogsløpet også. Etter et par testrunder i skogsløpløypa, hadde motet oversteget vettet, og jeg var påmeldt. Så blandet været seg inn, og løpet ble avlyst – sikkert en skytsengel som så hva som var i ferd med å skje.

Vår datter på helgeperm kom kjørende etter foreldrene, og ble med siste dag på bane-, lag- og stangskyting. Marinaselskap var kanskje det som var det aller festligste for oss denne helga <3

Småpjusk vofse ble veldig glad for gjenforeningen

Okey da, her kommer resultater fra Bjerkvik:

MARIE.

Aller først vil jeg fortelle om ei kjempetøff jente som stilte på sitt første utendørs samlagsmesterskap for Bjerkvik skytterlag, sammen med sine besteforeldre: Marie Nyborg, skyter i klassen Nybegynner ungdom.

Grunnet koronaen kunne ikke besteforeldrene bli med inn, men hun fikk følge av Marina, og det gikk bare fint. Hun skjøt lovende godt, skytterlagsformannen var veldig begeistret, og sjarmert. Vi er kjempestolte over å ha fått en så flott rekrutt i laget.

Gratulerer med ditt første mesterskap, Marie.

ANDERS:

Anders Kruhaug ble årets samlagsmester kl 3-5 – vi gratulerer og kjenner lukta av kongeskyting, vi heier på deg!

Han vant på banen med 346 poeng og ble nr 3 på feltskytinga.

Under premieutdelinga vanket det mye edelt metall og Anders fikk trimmet seg opp og ned på “premiepallen”.

Gode skytterbusser, Anders Hildegunnsin og Terje minsinkar

TERJE:

Terje skyter i V55 og har skutt jevnt godt i vinter, og sånn ble det også i helga. Han vant felt i klasse V55 og ble nr. 2 med HK 416. Han ble nr 3 i bane V55 og han vant med HK 416. Han vant også stangskytinga i kl V55 med 15 treff. (Har fått korrigeringer: det kåres ikke stangvinner pr klasse – men jeg skriver det allikevel 🙂 )

Godt jobba, gubbeluren, smask, smask.

ERLING:

Erling Frantsen skyter i V65 og er en trofast deltaker på lokale stevner. I helga prikket han inn en 3.plass i feltskytinga. Baneskytinga fullførte han ikke etter å ha gjort noe som vi ikke skal gjøre, men som mange av oss allikevel har gjort, og som er lettere å gjøre nå som annenhver skive er tom…. derfor står det lav sum på han i resultatlista.

Erling skyter 2.etappe i Bjerkviks andrelag

SVEIN INGE:

Svein Inge Nordkil skyter i kl V65, og gikk denne gang klar av MELLEM linjenes kameralinse. Svein Inge fikk en 8.plass i innledende baneskyting og samme i innledende feltskyting.

MARINA

Marina skyter i år i klasse 3. Hun brukte siste dag av helgeperm til å skyte sammen med foreldrene – stas. En stund siden forrige Sauerskyting, mer HK416 i det siste, og det ble bra, men ikke så bra som hun kan. Men hun kom, og hun deltok, og det var viktigst, denne gang.

Som eneste stangskytter i klasse 3, og eneste kvinnelige skytter i klasse 3-5, vant hun stang i sin klasse (er vel ikke rett å si at man vinner når man skyter alene…. men mammaer kan si sånt), og hun fikk også bestekvinne kl 3-5 premiering- kjekk søndagscatch.

Marina skyter stang, tok feil magasin, og mista 1 skudd. Matta? Jo det er et koronatiltak: Vi må alle ha med eget underlag – fargerikt på standplass i år.

KARIN:

Jeg er ny klasse-1-skytter, og hadde gleden av å gjøre mye for første gang i helga. Hadde det gøy, skjøt ganske bra, men alle øvelser iblandet noe elendig, så resultatene ble deretter: 6.plass i feltskyting etter å ha vevlet med jakken, eller pleddet jeg drafset på, borti skruen, så den hadde botnet på de to siste holdene – det gikk til skogs, med fin samling. Baneskytinga starta rett og slett bra, og avslutta etter helt unødvendig prøveskudd og bortknepping før omgang, endte på 4.plass.
Sammen med tøffe datra, vågde jeg meg bort på Stangskyting. Sa som sant var at jeg måtte få alt jeg skulle gjøre inn med teskje da jeg var fersking. Det fikk jeg. Kommer til å si akkurat det samme neste gang, og gangen deretter. Vil dere se……dere får ikke noe valg:

Løsna 11 skudd, traff bare 1 på første hold etter nestenforkiling, neste hold litt bedre med 6 løsnede skudd og 5 treff. Som dere ser, det går ikke fort. Har satt som mål å løsne 6 + 6 skudd, og treffe alle 12, det bør være oppnåelig. Mer enn det, så må det kraftig endring i teknikk og tempo til, det blir ikke i år, for å si det forsiktig.

BJERKVIK SKYTTERLAG:

Nye regler gjorde det enklere å få nok kvalifiserte folk til lag fra små skytterlag. Bjerkvik meldte på 2 lag i lagskytinga:

Lag 1:
Svein Inge liggende
Terje kne
Anders stå

Lag 2:
Karin liggende
Erling kne/ligg
Marina stå.

Bjerkviks lag 1 skjøt seg til en 3.plass, mens lag 2 havnet et stykke nedpå lista.
Også lagskyting ble førstegangs for meg, og jeg fikk smake på nerver jeg ikke hadde kjent på før. Men det var en flott erfaring å ha med seg, håper jeg får muligheten en annen gang.

Bjerkvik lag 1 (Svein Inge ikke tilstede) på 3.plass.

Oppsummert:

Samlagsmesterskap er gøy!Tett program, man kan ikke få med seg alt, hvile er også viktig. Jeg lærte masse, om skyting og meg selv. Og børsa og skruen skal bæres like forsiktig som ei gelèkake heretter, klip meg om jeg skulle glemme det.

Lke etter mitt bidrag til lagskytinga…

Avrunder med et bildegalleri fra Karin og Marinas mobilbilder:

Ukas overraskelse: JEG vant!

Ukas overraskelse: JEG vant!

Trodde noen hadde tatt feil av bursdagen min da gratulasjoner rant inn her om dagen, var ikke i mine tanker at jeg hadde sendt inn et bidrag til en skrivekonkurranse.

Da jeg skjønte at dette hadde noe med skrivekonkurransen å gjøre, var min første tanke at de hadde trukket ut en trøstepremie.

Her snakker vi dårlig skriveselvtillit, det skal jeg altså slutte med:

Juryens begrunnelse:

“Førsteplassen går til en tekst som viser stor kreativitet. Teksten er finurlig og humoristisk, med en filosofisk undertone. Karin Rognmo Mellem viser rik fantasi og godt språk, og teksten både morer og skaper rom for ettertanke. En tekst vi sent vil glemme”

Bildet er tatt av Michael Salinger fra Pixabay

Forfatterskolen.

Forfatterskolen er blitt min litterære familie. Blitt kjent med mange skrivere i inn,- og utland, truffet bare noen få live, men rett så mange elektronisk. Jeg kjenner altså helt ekte forfattere!

Skriving har alltid vært min greie, men det har aldri blitt noe stort ut av det. Har gått skrivekurs tidligere, sånn cirka i forrige årtusen, og har hatt stort utbytte av det – takk Eivor Bergum.

Tilfeldighetene fikk meg inn på nettsidene til Forfatterskolen der et barnebokkurs ble annonsert oppstartet neste dag. Impulsiviteten slo til, og jeg meldte meg på. Etter kurset forble jeg i Forfatterskolens forum sammen med en gullrekke av forfattere og forfatterelever. Her blir jeg fòret med skrivetips, jeg lærer, jeg lever. Kroppen vil ikke at jeg skal gå så fort frem, så da bruker jeg tid, den tida jeg trenger. Og tid får jeg i Forfatterskolen – her kan jeg antagelig få være elev til jeg forstøves.

Forfatterskolens toppbilde på facebook – her tas vi vare på uansett penneføring.

Jeg har lært og lærer fortsatt via Forfatterskolen. Jeg tenker alle skulle hatt en ballast fra Forfatterskolen med i første møte med forlag.

Har du lyst til å skrive? Sitter du på mange spørsmål? Trenger du puff, hjelp og noen å drible med? På Forfatterskolen har de mange fotballbaner der nye og gamle elever kan drible hverandre gode. Teamet i Forfatterskolen er solide og de svarer på de mest forunderlige spørsmål på direktewebinarer – de kan mye. Med rektor Kristine Storli Henningsen i spissen, er Forfatterskolen mye mer enn en skole der man lærer å skrive for utgivelse, skriveprosesser kan brukes til mangt.

Anbefales på det varmeste. Her er mye mer informasjon:

Nettsiden til Forfatterskolen HER

Facebooksiden til Forfatterskolen HER.

Bildet er tatt av Engin Akyurt fra Pixabay

Skrivekonkurransen – tema “Isolasjon”.

Koronaen hadde akkurat rystet landet, og Norge lukket dørene, “lock-down”. Forfatterskolens nødrasjon til skrivende elever i koronaisolasjon: Skrivekonkurranse med tema “Isolasjon”.

Maks 5 sider, valgfri løsning, frist 1.april. Forfatterskolen fikk inn mange bidrag og påskelektyren var i boks.

Mitt bidrag: “Isolasjon som metode”

Jeg og vofsen gikk turer i koronatrygge omgivelser, god avstand til andre. Med et nylig forfatterwebinar om avstand til egen tekst, ja avstand der også, i bakhodet, kom det en merkelig historie til meg. Det ble altså mitt bidrag.

Og bidraget jeg vant med, det kan du få lese på Forfatterskolens side, akkurat HER.

Godt å ha ei å lufte sprø skriveidèer med.

Premien?

Litt skummelt, men akkurat hva jeg trengte: Proff tilbakemelding på idè og uhorvelig masse tekst, en stor pakke manusveiledning fra Forfatterskolen!

Da er det vel bare å sette i gang å skrive, noe…?

Nybegynner voksen.

Jeg er nybegynner voksen.

Synes det er fantastisk å få være nybegynner voksen etter passert halve hundre. Noen tenker kanskje jeg er treg i utviklinga….. vel, kanskje treg i avtrekket. Det handler altså om klassen jeg skyter i:

“Klasse Nybegynner Voksen (NV). Denne klassen er en lavterskel-klasse for voksne nybegynnere på 100 meter/finfelt. Klassens nedre aldersgrense er 16 år. Klassen gjennomføres på alle stevner. Skyttere kan bli værende i denne klassen så lenge de ønsker. Ingen opprykkskrav. “

Kilde: www.dfs.no

Skårunge på Landsskytterstevne på Stjørdal 2018 – passe nervøs, både ho mor, og han far som fulgte etter i blindsonen.
Foto: dfs

Skytterbokas reglement for klassen nybegynner voksen:

Våpen og ammunisjon: I nybegynner voksen er alle våpen og kaliber tillatt iht. kap 6.

Påkledning: Det er tillatt å benytte skytterjakke, skytterlue, skytterhanske og albuebeskyttere (iht. Skytterbokas pkt. 8.140). Det er ikke tillatt å benytte spesiell skytebukse og/eller skytesko. Kontroll av bekledning foretas ved opprop/standplassleder.

Skyteprogram: Klassen skyter 25 skudd, 3×5 skudd liggende (15-skudd) og 2×5 skudd liggende (10-skudd) ved innendørs- og baneskyting. I feltskyting skyter klassen 30 skudd liggende finfelt (5×6 skudd). Skytetid som for rekruttklassen. Det skytes ikke finaleprogram i denne klassen. Premiering og rangering: Skytterne skal rangeres og med 1/3 premiering. Det skal ikke deles ut mesterskapsmedaljer i klasse NV. Innskudd: Klassen betaler innskudd som ungdomsklassene.

Kilde: Skytterboka 2019-2020.

_______________________________________________________________________

Englebarn….
Foto: Mikal Kvernelv

Jeg er vokst opp med våpen over senga. Tørrtrente med ei gammel krag i gangen hjemme på Seines. Aaaaaaltfor stor og tung for meg, og reima hadde krok som skulle i huller ikke beregnet til meg. Skytterbekledningen var en gammel, utrangert feltjakke, den også atten nummer for stor – jeg har jo aldri vært større enn 161,5 cm lang, på det lengste, i dag så kort at jeg går meg fast i gresstrå i skogen.

Prøvde meg på miniatyrskyting i skytterlaget i Bjerkvik da jeg gikk på ungdomsskolen. Den gang var banen i kjelleren på festlokalet. Eller kanskje det egentlig var omvendt: at skytterhuset ble brukt til festlokale…? Samme det. Arti å skyte, men motivasjonen forsvant fort da det ble for tungt for lille, spinkle meg, og spredningen på skivene veeeeeldig stor. Men husker enda de snille skytterne som hjalp oss, han Hårklau og han Bones, gode minner.

Ble ingen skytter den gang, fant vel ut at det var bedre å være på fest på skytterhuset enn å skyte der, iallefall noen år senere, hi-hi.

I mellom studier rakk jeg også en periode innom ungdomsheimevernet. Da var det igjen på med feltjakke og skyting på moen. Moro – det var det det var. Men lite fokus på å skyte for å treffe midt i blinken, det fikk andre ta seg av.

Pleide å si at mine skyttererfaringer stort sett kom fra hjemmeskyting, men sånt kan man jo ikke si lengre. Hadde et utendørshold der jeg fikk trene litt, i retning der det sjeldent (!) gikk folk. Pappa prøvde å legge til rette, men datra var ikke like ivrig, den blinken ble fort kjedelig. Vi hadde en gang en flaggstangtopp med bungel i, nabogutten som eide en luftpistol fikk skylda. Først i voksen alder tilsto jeg. Kanskje like greit jeg ikke videreutviklet skytterinteressen min i unge år.

_______________________________________________________________________

Norgescup – far og datter kjemper mot hverandre i stang og felthurtig

Eplet faller jo som kjent ikke så himla langt fra stammen og like barn leker best. Jeg er nå gift med Festus fra kruttrøyk, og vår datter trener for å skyte bedre enn han, det er bare et tidsspørsmål…

På stevner så jeg på live-visning når de skjøt konkurranser. Jeg bet negler og hoiet, også når de skjøt prøveskudd…… pinlig. De snakka om omgang, stang og adlerøyer, jeg hang ikke med i stammespråket, følte meg litt utafor. Det har jeg gjort noe med.

Foto: Lånt fra Gerd Altmann fra Pixabay 

Høsten 2017 var jeg med på “knokkelskyting”. Sykt Aktiv Bjerkvik fikk Medvindmidler til en mini skytterskole. Antagelig første gang jeg fikk skytekunnskaper inn med teskje….. det hjalp. På slutten av 2017 ble jeg med på skytetrening og ramlet inn i Parabolflua cup fra første trening, i den nyopprettede skytterklassen nybegynner voksen. Bratt læringskurve. Litt startsmerter som gikk mye bedre da jeg fikk eget, tilpasset utstyr. Året etter, deltok jeg på mange stevner, blant annet NNM og Landsskytterstevnet, og jeg fikk mitt eget våpen – bare mitt. Dette var kjempegøy, og jeg fikk til……….

Knokkelskyting for oss med litt ondt her og der

…… og det kom også en lang periode innendørsskyting der jeg ikke fikk til. I hele vinter har spredningen vært stor, jeg har hatt smerter under skyting og plagdes med liggestilling. Så lenge at motivasjonen hang i en tynn tråd, for jeg har virkelig prøvd mange ganger, mens resultatene bare gikk nedover. Merkelig nok gikk det best på konkurranser.

All snøen i år, ga en sein start på utesesongen, og nå i uka fikk jeg første utetrening. Etter et par 22-magasin ute i østavindsblåsten, ble det klart at det blir kaliber 6.5 framover. Det ble ikke ei knallgod førsteskyting, men mye bedre enn det jeg har prestert på lenge, så det var en optimistisk fru Mellem som forlot banen.

Herfra e det bære å jobbe videre med avtrakk, avtrekk, avtrekk, og god kontakt med skulder.

I helga er det stevnehelg, den ene av oss med hoftesmell, den andre med influensa, den tredje på bedringens veg og den fjerde må sørge for oppvarting av oss halvkranke. Hvordan kommer dette til å gå…..?