web analytics

Korona-utstillingen herved åpnet!

Jeg har gleden av å ønske dere hjertelig velkommen til Korona-utstilling i MELLEM linjene. Ikke hadde jeg trodd at den skulle bli SÅ fantastisk som den er blitt, og SÅ stor. Jeg er overveldet.

Bidragene har tikket inn hver dag. De er mangfoldige og viser at kreativiteten blomstrer også i vår isolasjon.

Det er kanskje nettopp i isolasjonen at kunsten springer ut i full blomst, når de ytre impulser blir svakere enn de indre…

Enhver utstilling med respekt for seg selv, åpner med kunst for øret, før øyet får. Jeg er stolt over å kunne presentere denne artisten som åpning av Koronautstillingen i MELLEM linjene: En artist jeg beundrer for stemme, presisjon og dyktighet, en morsom og kjær fotballmams jeg har hatt gleden av å bli bedre kjent med. Vær så god, scenen er din MONA LISA STORØ :

Fra Bjerkvik, sa jeg det? Fra Bjerkvik altså.

La musikken gå mens du vandrer rundt i utstillingslokalet. Blir melodien ferdig før du er ferdig: Bla opp hit og start musikkvideoen igjen, og se videre.

Med bobler i magen, erklærer jeg herved, Korona-utstillingen for åpnet.

Gjør oppmerksom på at bildekvalitetene kan være forringet underveis i fotograferinger og kopieringer. Det betyr at i virkeligheten, så er bidragene enda vakrere.

Vet, det er knappest tenkelig.

Nyt og ta til deg kunstens energi!

Siv Heidi Rognmo, Art by SiHei, Sjøvegan:

Mona Wærum, Bardu :

Wenche Lise Kanstad, Sjøvegan:

“Drømmehesten” pastelltegning str A4 – kr 350,-
“Drømmehesten” satt i illustrasjon av meg.
“Elefant” – ikke for salg (satt i illustrasjon av meg)

Ronja Johnsen, 15 år, Sjøvegan:

Lynn Dørdal Nord, Sørreisa:

Tor og datra på tur i skogen. (Bildet er rammet inn av grovt hampetau som ikke kom med på bildet her.)

Kristin Josefine Solstad, KunstsentralenNord Solstad, Tromsø:

Evy Selmer, Hønefoss:

Beate Devik Lauritsen – Beates systue, Skillefjorden, Alta:

Toril Hauglid, Bjerkvik:

Anne Lise Frantzen, Bjerkvik:

Snurr film!

“Bursdagskalender laga av ein gammal ferdigpatinert planke.Brukt svipenn for å skrive på planken og hjerta.Perler tredd på ståltråd, mellom hjerta.Pynta med hekla påskeharer og sommerfugl,og to øyestikkere laga av ståltråd og rustne stifter.
Lyslykt . Syltetøyglass dekorert med fin fjærasand, øyestikker av skjell og en tørrpinne.Knytt gammalt tau øverst. “

Anne Lise Frantzen

Mohamad AlOthman, Sjøvegan og Syria:

Fredrik Elverum Fredriksen, Bjerkvik:

Brith Trude Rist, Mine bilder- gi bud, Narvik:

Siv Asplund Blix, Blix Photography, Salangen:

Limt inn i illustrasjonsfoto av meg

Hild Fronth, Asker:

Anne Lise Hansen, Sjøvegan:

Lotta Svartdahl, Oslo:

Gutt og sko i keramikk. Keramik-killen ble laget da Lotta var 15 år og svensk.

Leidulf Vang, salgsmappe, Sjøvegan:

Merete Sandelin Årsand, Style To Smile, Ramsund:

Monica Liljedal, OneStroke Art, Mora i Sverige:

Tor Gunnar Riise, Bardu:

Et lys i mørke, olje på lerret, 70×50, kr 9000.
Uvær i vente, olje på lerret, 70×50, kr 8000.-

Anne Berit Ek, En livskunstner skildrer, Kongsberg:

“La gode tanker få vinger”

Bildene trykkes på aluminiumsplate og plexiglass med veggoppheng, og finnes i flere størrelser
fra 20×20 cm kr 299,-
til 60×60 cm kr 1100,-

Anne-Berit Ek setter sammen egne foto med egne ord, og mange av bildene kan sees / bestilles på facebooksiden En Livskunstner Skildrer. Bilder trykkes både med og uten tekst .

Det er selve livet som inspirerer til bildene, medgang og motgang, andres og egen. Anne-Berit Ek bor i Kongsberg kommune. Ta gjerne kontakt.

❤

Ellinor Liljedal, Sjøvegan:

Berit Aanesen, “gammel Bjerkviking, Skien:

Karin Rognmo Mellem, Karins nettbutikk, Bjerkvik:

…. men det hender jeg maler annet enn rein ,,,,
Til venstre: Du og jeg blir vi”
Til høyre: “Grønn flyrute”

Tusen takk!

“Femie” vil si noe.

Utstillere:

  • Siv Heidi Rognmo
  • Mona Wærum
  • Wenche Lise Kanstad
  • Ronja Johnsen
  • Lynn Dørdal Nord
  • Kristin Josefine Solstad
  • Evy Selmer
  • Beate Devik Lauritsen
  • Toril Hauglid
  • Anne Lise Frantzen
  • Mohamad AlOthman
  • Fredrik Elverum Fredriksen
  • Brith Trude Rist
  • Hild Fronth
  • Anne Lise Hansen
  • Lotta Svartdahl
  • Leidulf Vang
  • Merete Sandelin Årsand
  • Monica Liljedal
  • Tor Gunnar Riise
  • Anne Berit Ek
  • Ellinor Liljedal
  • Berit Aanesen
  • Karin Rognmo Mellem

PS.
– Illustrasjonsfoto er hentet fra Pixabay.
– Salg avtales mellom kjøper og kunstner. 5% kunstavgift kan bli lagt til oppgitt salgssum for kunst over kr. 2000,- , hvis ikke inkludert i pris fra kunstner.

Takk for besøket!

Karin Rognmo Mellem

Skal vi lage Korona-utstilling?

Skal vi lage Korona-utstilling?

Vil du være med å lage utstilling? Alle som har lyst, kan få være med.
Har du lyst til å komme på utstilling? Du er hjertelig velkommen

Masse folk, masse spennende å se på, musikk, sprudlende drikke og småsnacks……. som en verdensutstilling.

Ka med Koronaen?

Joda, det går an, selv om Koronaen herjer. Vi ordner en elektronisk utstilling her i MELLEM linjene.

SØNDAG 22.mars kl 18:00

HER (linken funker ikke før åpningstidspunktet)

Hæ- ikkje hundeutstilling?

Hvem kan være med?

Alle som vil kan være med, både med bidrag til utstillingen og som besøkende på utstillingen.

Nå som vi ikke farter så mye rundt, finner vi på mye kreativt i hus og hjem. Noen maler, noen tegner, noen strikker, noen baker med barna og noen lager kanskje barn. Vis frem resultatet. De som lager barn, skal forresten bare fortsette med det – de rekker ikke å vise resultatet innen tidsfristen.

Ingen aldersgrense eller krav til ferdighet, store og små kan være med.

Hvordan gjør vi det?

  1. Du som vil være med å utstille, sender inn bilde av det du har laget til meg, enten på facebook/messenger eller på post@skrivehiet.no. Så sørger jeg for å få det pent presentert. Alle som sender inn, får stilt ut iallefall 1 bidrag, kanskje flere hvis plass. Send inn senest lørdag 21.mars kl 12.
  2. Skriv kort om HVA som er laget, evt tittel, HVEM som har laget det, HVOR du bor i landet om du vil, NAVNET på kunstneren og evt PRIS hvis det er til salgs.
    Eks:
    “Akvarell “Virus in the air” av Art Olsen, fra Øyjord. Kr 1000,-“
    “Tegning av sola av Pelle 4 år som bor i det gule huset”

    “Korona-ostekake bakt av Artig Pettersen, fra Herjangen.”
  3. Jeg sørger for musikk til åpningen, men drikke og snacks må dere nesten ordne selv.
  4. Jeg lager en invitasjon til utstillingen vi kan dele. Dere kan ta med dere akkurat så mange dere vil. Ingen antibac eller 1 meter avstand. Så møtes vi i MELLEM linjene søndag kl 18:00 til Korona-utstilling
Klar, ferdig, gå!!!!!!!!

Alle bilder er hentet fra Pixabay.

REIN-prat.

REIN-prat.

Har du forslag til navn på mitt siste reinbilde?

“Tittel mangler, foreløpig”.

Denne reinen er en kjenning fra Lyngen. Fikk lov til å knipse han, under tvil der han gressa utenfor gjerdet i bestemorhuset vi besøkte. På hytta vår i Abisko kom han ut fra mitt hode og ned på lerretet, og penslene tok heeeeeeelt av med farger, har vært innom hele skalaen.

Antallet timer med kompisen min skal jeg ikke røpe, jeg kan heller si det sånn at dette neppe kan kalles hastverksarbeid.

Sliter litt med å finne passende tittel. Har vært innom BRUNst, men nei, han var liksom ikke typen til å brunste med meg. Har du forslag, legg gjerne igjen her i bloggens kommentarfelt eller under facebookannonseringen.

Velkommen til Lyngen, sa disse.

Reinhensyn å ta nå.

Vi har en snørik vinter i nord, og det gjør det utfordrende å være firbeint og leve av naturens grøde. Reineierne mater rein i gjerder, flere av disse matestasjonene er på svensk side. I motsetning til i fjor, er det mer snø over grensen og det er vanskelig å holde reinene i innhengingene, snøen går over gjerdene.

Så obs, obs ved matestasjoner, det kan godt være noen reintasser som er utenfor gjerdet, og da er vegen et mye lettere sted å gå på.

Her et bilde fra matplassen nær Kopparåsen i Sverige, i fjor.

Med så høye skavler som det er i år, kan det være vanskelig å for reinene å komme seg ut av vegen igjen. Behagelig å forflytte seg langs vegen når det er dyp snø i terrenget, men et farlig sted å være. På strekningen Abisko – Bjerkvik som vi kjører ofte, kan man forvente rein nesten overalt. Nylig har det vært observert rein i Abisko, ved Kopparåsen, ved Vassijaure, langs Bjørnfjellvegen, på Seines og i Gjessvik.

En reinkalv som hadde forvillet seg bort fra flokken. Urdalen like etter nyttår i år, bare starten på skavlene.

Er det rein i vegen, er det bare å smøre seg med tålmodighet. Finn ikke på å stresse reinen med å kjøre etter den! Sånt gjør man bare ikke.

Det ble lagt ut en video av en trailersjåfør som kjørte med flokken løpende foran seg – filmet med hans eget dashbordkamera og trolig lagt ut av han selv for moro skyld……! Det kom så mange reaksjoner på filmen at jeg vil tro han lever med skjult identitet på andre siden av jordkloden nå, hvis han ikke løper naken etter E-fyran med et kobbel svenskregistrerte pickuper jagende etter seg.

“Grei skuring i så fall”, som vi sier her.

NRK-artikkel HER.

Ser man noe som bør varsles, og ikke kjenner reineierne – ring politiet. “Vår” strekning farevarsles ofte via en facebookgruppe Kolonnekjøring over Bjørnfjell, en gruppe også endel reingjetere følger, så innspill der fanges nok opp.
Men haster det; Ring politiet og polisen tlf 112 ved nød i begge land. Ved mindre akutte hendelser ring norsk politi på 02800 eller svensk politi på 114 14 (fra Norge +46 77 114 14 00).

En trist beskjed kom i helga.

Noen husker kanskje en gjesteblogger som delte sin historie her i bloggen i søken etter svar og hjelp. Kreftrammede Tommy som havnet utenfor kategoriene der mulig gode kurer for han tillates gitt. Tommy og familien som åpent har delt sorger og prosesser via facebookgruppa Tommys kamp.

April 2019: “Må jeg virkelig dø nå? “skrev Tommy.

Nå er han ikke blant oss lengre.

En nydelig familie sitter igjen, uten sin pappa, uten sin mann, bror, sønn, venn….. det er veldig trist.

Hvorfor skriver jeg dette i blogginnlegget her?

Jo, Tommy har hatt bildet jeg malte via bloggen, “Nordlysreinen” i lag med flokken sin på Prestjord. Når det kommer rein på lerretene mine, kommer jeg til å få glimt av en blid og jordnær Tommy på netthinna, en jeg kjente fra barndommen, noen år yngre enn meg, en gutt jeg husker godt. En mann jeg husker godt som nabo, sambygding og far i en skjønn familie. En mann som ble kjent av triste grunner.

Kan ikke ha REIN-prat uten å minnes Tommy. Han blir nok med meg på flere reinmalinger framover.

Hvil i fred, Tommy.

Tommys Nordlysrein

Malekurs med noko attåt.

Malekurs med noko attåt.

Et konsentrert øyeblikk fanget av søster Siv.

Heldige meg blir invitert til å være med på malekurs sammen med min søster og Tusenkunstnerne på Sjøvegan. Denne helga var det kurs med Igor Meyer og vi skulle lære å male skyer, trodde jeg.

I kjent stil satt søster Siv og jeg klare til innsats i god tid før de andre kom. Kroppene hadde vært til lading de siste dagene, og nå var det makk i malemusklene – vi trippet etter å få startsignalet.

Utålmodige malesøstre.

Kurset var i gang.

Men etter hilsing, frokost og kaffe måtte vi flytte oss fra lerretene og sitte i ring foran kursleder. I over en time innledet kursleder, og forberedte oss på maleprosessen.

Ble stolene makkspiste?

Nei, absolutt ikke. Kursleder Igor bød på seg selv, sin bakgrunn som vellykket bissssnisssmann – vellykket men ikke overlykkelig, og vendepunkt da han bare bestemte seg for å bli kunstmaler. Kursleder Igor er en interessant kar med spirituell “legning” og er både tanke,- og hypnoterapeut, frisør, sminkør og et kobbel andre heftige roller.

Igor Meyer kursdag 1: sort, hvit, ultramarin og urepittelitt oker.

Igor demonstrerte egen maleteknikk – hurtig og med masse bevegelse, nesten som dans eller orkesterdirigering, og tildels i transe. Poenget hans var å vise at om man slipper seg fri fra omgivelsene og maler så fort at tankene ikke rekker å komme inn på selvkritiske spor, så kan magi oppstå, og det gjorde det virkelig, på lerretet hans.

Et av Igors bilder i prosess. Dette er magi både i prosess og resultat, rett og slett imponerende – til å ta av seg hatt og hårtorv av.

Vi ble også ledet inn på tankenes kraft før vi slapp løs med malepenslene.

Hvis vi for eksempel ser på oss selv som håpløse malere, påstår at vi ikke kommer til å klare dette, vel så instruerer vi oss selv og hjernen vår til å ikke klare.

Hvis vi derimot er åpne for å gi det som kommer på lerretet på en sjanse, male, male, male, prøve, feile, viske ut, male over, gnikke, teste, vri på lerretet, bruke fargene, motsatsene, kontrastene, tenke lys og effekter av lys. så kan spennende bilder oppstå.

Og blir det ikke noe å stille på utstilling med, så gjør det ingenting. Da kan man se på malingen som en læreprosess – det ville jo være vel fantastisk om første forsøk skulle bli blinkskuddet!

Tullebilde etter eget initiativ: La opp de mest håpløse fargekombinasjonene: Knallrødt, knallgrønt, sort og hvitt…… og bestemte meg for å tømme hodet for faste malemønstre….. rein… før dag 2 med fri maling.

På kurset var det et poeng det at man ikke skulle være konkret, iallefall innledningsvis. Etterhvert som prosessen steg frem, kunne mer kjente former tillates å komme til syne på lerretet: Et fjell, en sky, et tre, vann…. Men ingen fare om de ikke kom, heller spennende.

Jeg måtte kjempe hardt for å ikke gli inn i kjente spor. Dag 2 var jeg ekstra streng med meg selv, og det tok tid før jeg klarte å finne formen på det som skulle bli mitt dag 2 bilde.

Dette var et kurs for oljemaling, men jeg valgte å holde meg til acrylmaling, noe som også ga meg ekstra utfordringer, men også andre effekter. Acrylmaling tørker mye raskere enn oljemaling.

Ved min side sto søster Siv og malte de fineste ting tingeling. Hun er mitt største maleforbilde, og jeg måtte bevisst holde meg unna hennes maling, for å ikke herme – det var jo så fint!

Søster Siv har gått fra pirk til fart og intiusjon – dag 1.
Her skjer det store saker – dag 2.

Bildene til søster Siv er ikke ferdige enda. Når de er ferdige, og når oljen har tørket legges de ut på facebookgruppa hennes Sihei Art, da er det først til mølla.

Hvorfor maler jeg?

Jo, jeg maler fordi det gir meg energi. Det gir meg stunder der feel-good-stoffer strømmer inn i kroppen min. Maling gir lykke.

Å gå på malekurs er inspirerende og jeg får nye teknikker å leke meg med. Og så er det utrolig trivelig å være samme med andre kreative kunstnersjeler.

Alltid blide Wenche-Lise i Tusenkunstnerne – heia, heia, vet du leser MELLEM linjene, takk for sisst!

Og sjekk DET flotte bildet hennes i prosess!

Jeg lærte ikke å male skyer i helga!

Men jeg lærte mange teknikker for å male lys som kan bli himmel og hav, eller fjell og hus, eller hittil ukjente fenomener som bare min underbevissthet vet om.

Og jeg fikk masse maleselvtillit – jovisst kan jeg male, bare å kline til med maling og ikke være bevisstløs og alle andre steder i hodet!

Bare se her: Fikk til to mørke bilder – det første med gjenkjennbare Karinstrøk, det andre en ny look for min del.

Dette er to dagsverk lykkerus.

Skyene trenger jeg ikke gå kurs for å lære å male, nå vet jeg at jeg kan male skyer om jeg bare går inn for oppgaven og ikke distraherer meg selv med negative tanker.

Helgas lærdom.

Bortsett fra det maletekniske og sosiale, lærte jeg mye som står i stil med det jeg nylig har blogget om fra #Usynligsyk-konferansen og en del selvfølgeligheter som dessverre ikke er selvfølgelig:

  • Å være tilstede her og nå – GÅ IKKE GLIPP AV LIVET!
  • Vær tilstede og bevisst – det er når du er ukonsentrert og med tankene på vandring at du er bevisstløs i dine handlinger.
  • Hjernen hører det du tenker – tenk derfor godt om deg selv og dine evner så bidrar hjernen til at du mestrer og har det best.
  • Stress er usunt og drepende også for kreativitet – pusteøvelser får ned hjertefrekvens til sunnere nivå i løpet av et knapt minutts fokus på pust og avspenning.
  • Har du en blæhdidag, smerter, tungsinn – MAL DRITTEN UT PÅ LERRETET!
  • Om noen sier noe stygt til deg, kan du ikke gjøre stort med det, men du kan velge hvordan du tenker om det som ble sagt – skal du la det gnage deg, eller skal du la det passere som tomt snakk for deg…
  • Å tilgi noen, er en tjeneste du gjør FOR DEG SELV, ikke for dritten som du tilgir.
  • Å være i det jeg kaller “god flyt”, kalles også transelignende tilstand – da er man fullstendig hengitt til det man holder på med.
  • Ikke heng deg opp i det du ikke kan gjøre noe med – EN GOD LIVSREGEL MIN KJÆRE BEDRE HALVDEL ER GOD TIL Å ETTERLEVE.

Alt det jeg ikke husker å ta med her, skyldes ikke at jeg ikke fulgte med i timen , men nettopp det at jeg fulgte med på det som ble sagt, og ikke på hva jeg skulle skrive i MELLEM linjene når jeg kom hjem.

Anbefaler malekurs med Igor Meyer!

Facebookgruppa hans om malekurs, HER.

Nettsida hans om veldig mye mer, HER.

Ble overdose lykke denne helga. Kom hjem til middag, blomster og gave på morsdagsettermiddag.

LYKKEN ER HER, OG NÅ!

Til brudeparet

Til brudeparet

Akkurat nå pysler jeg med å putte kunstkort i cellofanposer. Har bestilt opp noen som en test, ble rett så fornøyd.

Kunstkort.

Jeg har fått laget kunstkort av bilder jeg malte tidligere i vinter. Alle 3 blitt til på fjellhytta vår i Abisko. Når jeg tenker meg om, så har mange av de bildene jeg liker best selv, blitt til der. Mulig det har noe med utsikten og lyset å gjøre, den største ateisten kan bli religiøs av mindre.

Det er doble kunstkort, 15,4 x 15,4 cm. Bilde fra mine kunstverk på forsida, og selvkompa tekst på innsida. Funker det?

Valgt en design med litt rustikk design så fargespor i hjørner og på sider innvendig skal være der. Da passet det selvsagt med skrivemaskinbokstaver.

Kunstkortet kan settes i ramme, og vips, så blir det et lite bilde som kan henges til pynt.

KUNSTKORT 1:
“Kjærlighetens kunst”. Kort til brudepar.

KUNSTKORT 2:
“Kjærlighetsporten”. Kort til brudepar.

KUNSTKORT 3:
“Reinflokk”. Passer til mange anledninger.

SALG:

Kunstkortene er til salgs. I nærområdet kan jeg nok selge de et og et. Å sende enkeltkort i posten vil nok bli forholdsvis dyrt.

Tenker at kortene skal få bli med på julemessa i Bjerkvik først i november, har blitt tradisjon å være der sammen med søster, mamma og resten av familien som hjelpere.

Eventuelt så får jeg finne et sted der de kan legges ut for salg.

Pris:
Kr. 50,- pr kunstkort
Kr. 400,- pr pakke m/10 kunstkort

Tar gjerne i mot tips til anledninger jeg burde laget nye kunstkort til.

Utstilling med søster.

Utstilling i Tromsø med søster.

Søstre med malingsrester under neglene.

I hele juni er brunbjørnene mine, ulven, rosabloggeren, go-skoan og mange flere bilder utstilt hos Jannike på SevenDesign Atelier i Tromsø. Atelieret ligger i en gammel fjøs midt i Tromsø sentrum. Fjøsen er fra først på 1800-tallet og har gjennom årene også fungert som bopel, pub og klesbutikk. Og nå altså som atelier med rammeverksted med utsalg av kunstnermateriell og kunst og håndverk fra lokale kunstnere. Rene godteributikken for den som selv driver med kunst, og for den som ønsker å kjøpe noe unikt og lokalt. En krimskramsbutikk du bør ha besøkt på ditt Tromsøbesøk. Og skal du ha noe innrammet; Jannike er proff.

Du finner inngangen omtrent vis a vis Jernbanekafeen, ikke langt unna hotell Saga bare på andre siden av vegen, i bakgården til de mer moderne bygg, sammen med skomakeren.

Dette er litt bursdagsgave til oss selv, fra oss selv. Vi har nettopp hatt bursdag, med to dagers mellomrom, og vi stiller ut i lag. Vel så viktig er turen – gjøre dette i lag – ut å spise i lag – åpne gaver – egenpleie.

Min søster har malt hele livet, les mitt tidligere innlegg om min malesøster HER.

Utstillingen blir stående ut juni måned.

VELKOMMEN INNOM FOR EN TITT.

  • Sjekk facebooksida til SevenDesign Atelier for mer info og åpningstider, HER.
  • Noen av våre solfangere henger også for salg på SevenDesign Atelier. Se bilder av disse på Levollen DA sin facebookgruppe, HER
  • En 2 minutters videosnutt, sneakpeak på bildene, er lagt ut på facebookgruppa til Trolske Pensler der jeg er en trollenene :). Sjekk facebookgruppa HER,
  • Jeg har ei bildemappe på Trolske Pensler. Den er ikke oppdatert, men viser noe, HER.
  • Og jeg har en side her i MELLEM linjene der bilder presenteres, HER, men tror du jeg har oppdatert den, nei, kun noen få bilder.
  • Søster Siv-Heidi presenterer sine bilder i en egen facebookgruppe, Art by SiHei, HER.

Det er morsomt å male, og det er morsomt å høre hva andre ser i egne bilder. Ikke like viktig at alle liker det samme som meg, mer viktig å formidle noe, en følelse, eller omså bare en god latter. Tar gjerne i mot tips til hvor & hvordan jeg kan presentere bildene jeg lager bedre.

Hilsen malemeg 🙂

Malemeg

Nytt utgangspunkt?

Nytt utgangspunkt?

I går var utgangspunktet ganske så bra, selv om det lå greier å lurte i fjelltoppene. Mor, vofs og spreke datra fikk seg en flott skitur, før vinden tvang oss tilbake til hytta som gubbeluren holdt varm. Femie lapphund slet i løsnøen – bunnløst der det ikke er spor fra før. Tidlig tining i år fryktes.

I dag var utgangspunktet typ “holdesæinne”. Bildet av Nuollafokket er fra gode øyeblikk som kom innimellom skikkelig ruskevær. Våkna lenge før fuglene i dag da vinden tok tak i alt løst utenfor. Opp og ut å sanke flyvende reinskinn, lys våken, inn å finne på hyttepyssel de neste 4-5 timene mens familien steinsov.

Gårdagens malekos levnet fire utgangspunkt. Jeg valgte å gå videre med dette. Hele dagen var maleutstyret fremme, jeg fikk rote på kjøkkenbordet vårt helt alene, matinntak foregikk uansett foran Tv`n med skirenn i dag. Heia Sverige og heia Norge.

Hvordan jeg endte opp med akkurat dette, vet jeg ikke. Lenge bare malte og malte jeg rundt og rundt. Skulle tatt bilde av et mellomstadium, for det så alt annet ut enn dette. Så kom plutselig kirka frem, brudeparet på plass (selv om jeg mye heller maler rein enn folk) og buska i forkant bare presset seg på.
Nå skal dette få hvile til neste gang jeg kommer opp i ruskevær. Ser at kirka må forankres, den svever nå, litt skyggelegging vil hjelpe. Samme med stien eller skyggen i forkant, den trenger puss. Og kanskje, bare kanskje skal det være med et lauv eller to. Men så, så tenker jeg at jeg sier stopp.

Da kan jeg vel si at dette ikke lenger er et utgangspunkt, men veis ende?

Utgangspunkt.

Utgangspunkt.

Allerede fra før vi er født, er vi gitt ulike utgangspunkt. Mor & Fars gener, miljøet, omstendighetene, fødselen er med å bestemme utgangspunkt for vegen videre i livet.

Når vi er små, vil de som er nær oss, har omsorgen for oss, ta valgene for oss. Hvordan ser de på utgangspunktet? Farges de av det og tar valg ut fra det?

Et utgangspunkt kan legge til rette for mange ulike retninger. Skal vi gå høyt eller lavt? Skal vi gå trygt eller med risiko? Skal vi bære tungt eller lett? Skal vi streve eller seile lett?

Uansett retning vi velger, så trenger ikke endepunktet være gitt. Vi kan endre retning underveis, vi kan velge å stoppe og forbli på et sted vi liker eller kanskje vi snur og går tilbake og begynner på nytt.

Et utgangspunkt er det man har, hvor man ender vil avhenge av uendelig mange faktorer, og mange av disse kan man velge selv. Men noe er utenfor din rekkevidde, du er “stuck” med det. Aksepter og bruk det som et utgangspunkt.

Men småfuglene kvitret, gammelmåsen snorket og svanelille fortsatte skjønnhetssøvnen, var jeg ute på verandaen, trakk inn frisk fjelluft og gjorde mine morgenøvelser. Jeg satte altså retning for dagen. Utgangspunktet så bra ut, vårlig temperatur og sola var fremme. En kraftig vind satte retningen inn i hytta igjen. Lykken er å ha et lite lager malesaker tilgjengelig uansett hvor man er, geografiske og i livet.

Det som kunne vært malt på 5 minutt, brukte jeg et par timer, 1 skive og 2 kopper kaffe på. Ingen plan, ingen prestasjonsangst -jeg bare malte og pusset på lerretet. Blandet og vannet. Forsiktig og brutalt.

Jeg har malt et utgangspunkt.

Alt etter hvordan jeg snur og vender på lerretet, så gir det meg 4 ulike utgangspunkt.

Uansett hvilke av de 4 jeg velger å gå videre med, så er ikke endepunktet gitt – dette maleriet kan bli hva som helst.

Og det kan bli ferdig når som helst. Kanskje denne helga, kanskje ikke før i påsken, eller som heller ikke er så uvanlig her i gården: Det blir aldri ferdig, men forblir i prosess.

Skal jeg tørre å dele hvordan retningen ble? Vi får se, har spist for lite modigserum til å tørre å love det akkurat nå.

Hva er ditt utgangspunkt i dag?

Mens maling tørker og underbevisstheten leker med vegen videre, skal vi ta fatt på et helt annet UTgangspunkt:

Malesøster.

Malesøster.

Gode gamle dager på loftet hos bestemor på Seines.

Føler meg heldig som har en søster. Uansett om vi har pratet hver dag, eller det har gått lang tid mellom hver prat, så er praten der, vi kjenner notene, vi finner tonen med en gang.

Lånt fra tortugascycling.com

Mi lillesøster har alltid vært kreativ, hun studerte form & farge, jeg tall og kjemikalier. Hun elsket dyr og tegnet fra hun kunne krype. Jeg lekte ute og gikk på ski fra jeg ble kvitt Freykas pute, omtrent. Søstra mi likte slettes ikke å gå på ski, og jeg likte slettes ikke å tegne. Hun gikk rosemalekurs, jeg tok førstehjelpskurs. Det var oss, the Rognmo sisters.

Men perlevenner, det var vi, også innimellom søskenfightene som vi selvsagt måtte ha. Og var vi ekstra gode venner, listet vi oss opp tidlig på morgenen og lagde kakerøre og stekte det i vaffelhjernet – det satt som regel fast, men smakte godt.

Vi så tidlig at søstra mi hadde talent. Hun tegnet og malte som en kunstner i ung alder, og hun vant konkurranser. En konkurranse førte henne til Tyskland, da hun vant dekaltegning av en ny bilmodell.

så skjedde det noe ….

…. søster begynte å gå på ski …

… og jeg begynte å male …

Perlevenner forever. Vi maler i lag, og søstra mi er min største inspirator og malemester <3

Stilen vår er helt forskjellig. Det handler nok litt om mange års erfaringsforskjell og ulike malegener. Men det handler nok aller mest om at malestilen er oss, søster maler sin kjærlighet til dyr, og jeg, jeg leker meg fortsatt ute, på lerretet.

Dere må ta turen innom facebooksida til søstra mi å se på tegningene, maleriene, fatene, skiltene og koppene hun har malt.
Sjekk Art by Sihei, HER.

Å male er terapi, en god øvelse i mindfullness, fokus på livet på lerretet. Og det kan være gode øvelser mot stive fingre. Når man behersker flere teknikker, kan man veksle sånn at det ikke blir for ensidig. Jeg, for eksempel, veksler mellom bustete pensler, filler og tannbørste.

Flere har spurt om søstra mi kan lære bort noen av kunstnertriksene. Og nå gjør hun det, tilbyr kurs i å lære å tegne dyreportrett:

LÆR Å TEGNE DYREPORTRETT
Har du lyst å lære å tegne dyreportretter med pastellblyanter og kritt så er planen å kjøre et 12 timers kurs i NARVIK / BJERKVIK området tirsdag 30 april (3 timer) onsdag 1 mai (6 timer) og torsdag 2 mai (3 timer)
Man trenger verken utstyr eller noen forkunnskaper da vi kjører trinn for trinn metode og kurset er inkludert alt materiell.
Lokale er ikke bestemt enda.

Send ei melding om du ønsker å få mer informasjon om kurset.”

Alltid blid, selv om det verker både i arm og her og der.

Det er malesøstra mi, det!

Det ble en nordlysrein.

Det ble en nordlysrein.

Takk Anne-Lise for at du satte meg på sporet, det berget bildet.

En nordlysrein ble til på Laponia i Abisko januar 2019.

Sånn kan det gå. Fra alle spenstige fargeforslag fra dere som bunn, til en spa-rein på fadet bakgrunn og derfra til svarte natta og en nordlysrein under nordlys og stjerner.

Artig inneprosjekt når kulda slo til som . Det tok si tid å bli ferdig. Jeg maler og pusser ganske hardt, så hardt at det går ut over nakken. Nå gjorde det ikke bedre at jeg satt hele helga og malte med gule filterbriller, de blanke var hjemme. Ble litt bestemortitting over brillekanten for å dobbelsjekke, ikke helt nakkevennlig det heller. Men jeg har da nakkeøvelser, så hodet er fortsatt der det skal være.

Forøvrig lært en god del av spabildeprosjektet mitt.

For det første: Hyttemaling og hyttelerreter skal ikke være av dårligere kvalitet enn det jeg bruker ellers. Hvitmalinga jeg hadde her var ikke noe å skryte av. Derfor ble den første fadinga ikke helt bra, det var som jeg hadde brukt tavlekritt på bildet. Dere så det kanskje ikke på det forrige bildet, fotografier gjengir ikke alltid sannheten. Gjorde et forsøk på å erstatte med gråsølveffektmaling – det ble heller ikke bra. Redningen ble sort maling. Den hvite under slapp flere ganger, og det ble et langdrygt prosjekt å få dekt med sort, til slutt vant jeg over den sleipe hvitmalinga.

For det andre: Denne teknikken vil jeg prøve ut flere ganger, jeg så flere muligheter og ble inspirert av kommentarene fra dere som fulgte prosessen. Må da finne en måte å få fadet bedre enn jeg klarte her, kanskje finne en annen maling som er bedre egnet. Mulig tiden er inne til å gå over til en acrylmaling som tørker litt saktere, har siklet etter noen tuber når jeg har vært inne på godtebutikker, les: kunstnermateriellforretninger.

For det tredje: Å gjøre et sånt prosjekt offentlig, med følgere, var morsomt, motiverende og bidro nok til at jeg faktisk ble ferdig med bildet, det er ikke alltid at det skjer. Men dette er risikosport. Tenk så pinlig om jeg nå bare hadde hatt et enkelt stjerneskuddbilde å vist til dere.

Så note to self: Husk å ta med malingskvalitet i neste risikovurdering.

Bilde lånt fra tv2

TAKK til dere som fulgte og heiet frem bildet!