web analytics

Veg til bekymmer.

Veg til bekymmer.

Har tidligere skrevet om mitt engasjement for en tryggere veg sammen med veggruppa, E6/E10 mellom Stormyra og Bjerkvik. Det kan leses HER.

Bakken forbi min hjemgård, før Seines kryss ble utbedret. Min tidligere skoleveg – nå en farlig veg for myke trafikkanter… (Foto: Statens vegvesen)

Vegprosjektet ligger altså klart, det mangler bare vilje og vedtak. Når alt kommer til alt er det alltid noen som meler egen kake, og “vegstubben” rykker stadig lengre bak i køen.

Samtidig øker trafikken, andelen tunge kjøretøy øker, flere myke trafikanter og flere syklister – sikkerheten langs strekningen avtar.

2 av kompisene fra veggruppa understreker sikkerhetsbristen. Bildet er fra Fremover som har skrevet om vegstubben flere ganger, altfor ofte om ulykker.

Andre tiltak i påvente av omlagt veg?

I arbeidslivet blir arbeidsgiver pålagt å utbedre alternativt iverksette flere sikkerhetsbarrierer når risiko øker. Hvorfor gjelder ikke det samme på strekningen folk ferdes for å komme seg til og fra arbeidsplasser?

Å krysse vegen er ikke like hyggelig som før.

Veggruppa har to ganger søkt og anmodet Statens vegvesen om å iverksette redusert hastighet som risikoreduserende tiltak for vegstubben, mens vi venter og venter og venter på nyvegprosjekt. Men hva får vi til svar:

Nei, fordi man må ta hensyn til gjennomgangstrafikken!!!!

Da er ulykkesstatistikker gjengitt, tall som ikke forteller hele risikobildet med en rekke uregistrerte hendelser og nestenulykker.

Hva mer skal til for at noe gjøres?

Det hører med til historien at nei-vedtakene ikke er av en sånn art at de kan påklages….

Vente til neste smell? Smellen deretter, eller ti smeller senere?

Denne hendelsen ble registert, men vegen har stadig spor etter hendelser som ikke blir med i statistikken. (Foto: Fremover)

Ulykkesstatistikk på E6/E10 Bjerkvik- Stormyra viser 57 hendelser 1978-2017

Kilde: Statens vegvesen

Bekymret.

Når vi ser hjemmefra at det blinker blått på vegstrekningen og biler står i kø, når nettnyhetene blinker “trafikkulykke på Seines- Gjessvik, når vi ser på facebook at noe har skjedd, eller når vi hører det på butikken – da kommer uroen. Jeg har stadig noen som ferdes på strekningen, og tankene går uvilkårlig – har de det bra….

Samme sving, annen hendelse (Foto: Fremover)

Det er selvsagt ille uansett hvem som rammes. Men jeg tenker at det antagelig er stor andel Bjervikungdommer langs vegstubben, til fra skole, til fra “der det skjer noe”. Min datter med årsferskt sertifikat er en av disse.

Bare i løpet av noen få uker, har hun altså vært nær og vitne til 3 hendelser:
1. Første bil etter front mot frontkollisjon
2. Ble dirigert forbi ulykkessted der elgen fortsatt sto skadd på kne i vegbanen
3. I skolebussen nr 4-5 i rekken bak traileren som kom seilende ned Hamnvikhøgda.

Fra setet i skolebussen, som da var i bunnen av bakken opp Hamnvika, så hun at det var stopp øverst i bakken, en trailer først. Så ser hun at første bil bak havner i grøfta, traileren har mistet festet og glir bakover og så bil nr 2 i grøfta. Traileren fortsetter bakover i god fart mot bil nr 3. Kjell bussjåfør reagerer kjapt og får bussen i revers. Fra skolebussen ser de at bil nr 3 ikke klarer å rygge fort nok til å komme unna traileren – det smeller, og traileren sakser og stopper. Det var speilglatt og de som kom ut av bilene strevde med å stå på beina.

Skoleelevene i bussen følte veldig med damen som fikk traileren i fronten, men de så også at folk kom til og var til hjelp for henne.

Artikkel om dagens ulykke kan leses i Fremover, HER.

Min datter og ungdommene i bussen lærte kanskje noe i dag, en lærdom jeg skulle ønske at de slapp å ha med seg på skuldrene når de kjører bil:

En kan kjøre så pent en vil, men det gir ingen garanti for at alle andre gjør det.

Og er vegen utfordrende, som vegstubben vår kan være, så øker sannsynligheten for å møte noen på feil side eller i feil retning.

En veg til bekymmer!

Dyremishandling for billig, mykt garn!!!

Dyremishandling for billig, mykt garn!!!

En horribel oppdagelse gjort fra vannrett stilling i sofaen, nye perspektiver kom til syne. Perspektiver som gjør meg villig til å bli en kravstor kunde som ikke blindt går etter laveste pris. Les og bli sjokkert du også. Advarer om sterke bilder!

Disse Lofotsauene har det fint, det er ikke de dette innlegget handler om. Museling er ikke tillatt i Norge.

Har nettopp blitt oppmerksom på en grusomhet som gjøres mot sauer noen steder, forhåpentligvis ikke mange steder igjen, men garantert noen.

Egentlig helt utrolig at dette ikke er mer kjent. Jeg gjør nå mitt for å spre informasjon om dette, sånn at vi som kunder kan bidra til å få en slutt på lidelsene.

Mulesing er kirurgisk fjerning av hudstykker rundt sauens haleparti for at huden skal bli rynkefri. Dette for at ikke urin og avføring skal lage lommer i valkene som fluene legger egg i.[1] Inngrepet blir foretatt uten bedøvelse og er veldig smertefullt. Mulesing er vanlig praksis i Australia, som en primitiv metode for å bekjempe angrep av sau-flue-parasitten Lucilia cuprina som forårsaker den smertefulle sykdommen Myiasis. Metoden brukes hovedsakelig på Merino-sauer.

Mulesing er oppkalt etter John W. H. Mules, som utviklet denne praksisen.

Kilde: Wikipedia

Ja, du leste rett……. og jeg beklager å også måtte vise bilder…

Ja du så virkelig rett … følg linkene til hvert av bildene så kan du lese mer.

Forskning viser at smertene ved mulesing ligner smerten ved kastrering (fjerning av testikler hos lam), men det varer lenger (opptil 48 timer).

Kilde: RSPCA Australia ( Royal Society for the Prevention of Cruelty to Animals )

Lammene går i sjokk etter inngrepet, blir apatiske, går ned i vekt og blir sky.

https://framtida.no/2017/04/15/den-morke-sida-av-ullindustrien

Helt unødvendig.

Det finnes andre mer dyrevennlige tiltak som kan forebygge at sauene invaderes av de skadelige fluene. Men de tar tid å gjennomføre, og koster penger.

Dette er lykkelige Evenessauer som slipper å frykte mulesing.

Gjelder stort sett merinoull.

Museling blir stort sett utført på merinosauer, de er avlet frem med mer bulkete skinn for større flate til å vokse merinoull på.

For oss gjelder det stort sett klesplagg inneholdende merinoull, eller garn med merinonull.

I Norge, og mange andre land, er ikke museling tillatt. Men det er fortsatt de som tillater det, eller praktiserer det uansett. Norge importerer, både klær og garn med iblandet eller som ren merinoull, så vi kan ha produkter fra merinosauer som er utsatt for museling.

En glad liten flokk, og sånn skal det være.

Hva kan vi gjøre?

1.

Vi kan forvisse oss om at det vi heretter anskaffer oss av ull, det være seg klær, stoff, garn, ikke kommer fra sauer som er mulisert. Vi får rett og slett spørre og så får forhandlere sjekke ut hva som er tilfelle, og helst dokumentere det.

HER er en liste over ullprodusenter/garnmerker uten mulesing, dog et par år gammel.

HER en liste over motemerker med ull uten mulesing, også den noen år gammel.

2.

Vi kan akseptere at det kanskje er litt dyrere å kjøpe fra produksjoner som har valgt andre flueforebyggingstiltak enn mulesing. Bøndene kan gjerne få betalt for vaksiner, ekstra klipp og endring i avlsmål.

I Norge har vi Svanemerket.

Svanemerkede produkter er kvalitetsstemplet og organisasjonen går god for at de ikke er basert på ull fra sauer som har vært utsatt for mulesing, blant annet. Kjøper du Svanemerkede produkter kjøper du trygt.


Dette innlegget gjorde vondt. Tro meg; jeg fant verre bilder, bilder jeg ikke klarte å se nærmere på. Jeg ble uvel, men tvang meg til å ta realitetene inn. Bare ved å innse, kan vi gjøre noe. Derfor dette lite hyggelige innlegget fra MELLEM linjene.

Heretter: Bevisste ullkjøp!