web analytics

Fra tusenogti til to

Fra tusenogti til to baller

Mange baller i lufta samtidig er spennende, og gøy så lenge ingen faller i gulvet.

Jeg elsket å ha tusenogti baller i lufta samtidig. Noen ganger måtte jeg stupe ut i verden for å lande dem, noen ganger kokte det med baller rundt ørene mine. Stort sett landet jeg alle ballene, de små og store prosjektene mine, trygt og ordentlig.

Jeg elsket det.

Satte gjerne igang 3 nye enda bare 1 var ferdig. Jeg var alltid i en virvelvind. Ballesamlingen kunne bli stor, men jeg hadde mine triks for å bevare oversikten. Og jeg hadde mine triks for å hente energien som skulle til, naturen ga mer enn jeg trengte. (Disse triksene er faktisk egnet som et eget innlegg her når jeg tenker meg om, kanskje, kanskje ikke…. vi får se.)

Høyt og lavt

Så begynte jeg å miste baller…

Jeg brukte mer energi enn jeg klarte å hente inn. Selv om naturen ga, så hadde jeg ikke plass til å lagre energien – det føltes som om det var en stor bongel i bensintanken min.

Fortvilende og ikke til å forstå, jeg var jo altfor ung til å bli så sliten.

Hadde jeg gått på en smell?

Farta hadde vært høy, og jeg hadde en god stund merket at dekkene ikke satt like godt som før, skrenset litt her og der. Før eller siden så smeller det. Sånne historier hadde jeg hørt mange av. Var jeg i ferd med å bli del av DEN statistikken? Skulle JEG “gå på en smell“?

Flere gode tiltak ble iverksatt på jobb, og kraftig reduksjon i balleantallet tvang seg frem. Men noen baller måtte jeg ha – jeg var og ville være yrkesaktiv, var mamma som gjerne var med min friske og aktive datter land og strand rundt, og jeg prøvde med heller dårlig hell, å holde meg selv i fysisk god form, som jeg viste var god kur i livet. Både hode og kropp ville gjerne, men da ettermiddager, helger og ferier kom, var bensintanken min tom.

Tungt for en maur.

“Smellen” hadde et navn.

Det viste seg at forklaringen var en autoimmun sykdom som lå på lur, Sjøgrens syndrom som bringer med seg store doser utmattelse. Jeg fikk beskjed om å ta det rolig, for denne sykdommen kunne trigges og blusse opp av betennelser og stress…

Det var omstilling på jobb, jeg ble overtallig og var i søkerprosess, å ta det rolig var ikke et alternativ. “Been there, done that” et par ganger før uten at jeg hadde blitt revet overende, snarere tvert i mot, nye muligheter hadde åpnet seg, faktisk ganske spennende, var min erfaring. Jeg så rett og slett ikke at det dette var en risiko for meg denne gangen. Ikke før det var helt åpenbart, også for andre.

Surfet med som før uten å se farene.

Denne gangen taklet ikke kroppen å forlate jobb og kollegaer, skrive søknader, gå på jobbintervjuer – sykdommen gikk inn i mer aktiv fase. Det er ingen vei tilbake til sykdomsfrihet for Sjøgrens syndrom, kun lindrende tiltak og skadebegrensing. Jeg hadde allerede bremset kraftig opp, og håndbrekket var satt på, rett og slett fordi jeg ikke maktet annet. Når kroppen heller ikke ville vite av lindrende medisiner, selv den “uskyldige” Paraceten som hadde vært min faste følger i mange år, ble ikke lengre godtatt. Jeg måtte klare meg uten, og jeg måtte leve sånn at jeg ikke trigget mer enn nødvendig.

Jeg ble ufør.

Bye-bye til ballene.

Ufør og måtte se langt etter ballesjonglering, jeg måtte lære meg å leve et roligere liv uten stress og med energi til overs for trening i stedet for medikamenter med bivirkninger.

Bestemte meg for at det ikke skulle bli avskjed på grått papir da jeg lot ballene trille sine egne veger. Veldig mange kunne jeg overraskende lett kvitte meg med med, uten å gremmes for mye, kanskje var de ikke så viktige likevel…

Borte – borte, sånn er det. Niks mere tusenogti baller i lufta, som jeg hadde elsket.

Jeg kunne nok ha hatet dette.

Jeg kunne latt ergrelsen over balletapet gjøre hverdagene mine bekkmørke.

Når livet ikke blir som tenkt…

Jeg hadde sett flere eksempler på at uførhet kunne bli rota til mer elendighet. Kunne jeg havne der?!? Hvor stas var nå egentlig dette…?

Jeg bestemte meg ganske raskt for at min nye status ikke skulle bli min eller jordas undergang. Det er alltid sånn at “når en dør lukkes, så åpnes en annen” – dette gjelder omtrent uansett hva. Det er bare å ta på dørbrillene, være nysgjerrig nok til åpne, og aller viktigst: Gi de ballene man finner bak neste dør en sjanse, selv om de er så langt unna de ballene du noensinne hadde trodd at du skulle ta i.

Det er alltids en dør å åpne

Og jeg har åpnet nye dører, flere nye dører. Jeg har tittet på hva som var bak dørene og jeg har lukket igjen dører. Men noen dører står fortsatt åpne, og jeg plukker baller på innsiden. Kan vel trygt si at jeg har overrasket meg selv angående hvilke dører jeg har trivdes best bak.

Sjøgrenskurs på Reuma Sol i Spania (Foto: H-K Bruhaug)

Om jeg ikke lengre kunne sjonglere med tusenogti baller samtidig, så var det heller ikke så lurt å ikke sjonglere i det hele tatt. Det er mye som forfaller når det ikke er i bruk, “hus treng folk“, og jeg har prøvd og feilet for å finne akkurat passe dose for meg. Skal man klare seg best mulig selv, lengst mulig, uten å være til unødvendig stor belastning for seg selv, sine nærmeste og samfunnet, er det viktig å “være med” så godt en kan.o
Mine ambisjoner er kraftig reduserte, jeg nøyer meg nå stort sett med 2 baller i lufta pr dag, noen ganger mindre, og noen ganger mer. Den ene ballen handler om å ta vare på meg selv rent fysisk, gjør et eller annet med det før øyet hver dag, stort eller lite tiltak, alt ettersom. Den andre ballen handler om å fortsatt være med, ballene bak dørene, sosialt liv, pleie hodet, velgjørende ting, være til nytte og så videre.

Å redusere fra tusenogti til to har vært avgjørende for meg, og faktisk ikke så ille som det tilsynelatende kan høres ut som.

To baller i lufta er optimal maks for meg.

Gurimalla, nå først nærmer jeg meg det jeg egentlig skulle skrive om!

Har visst skrevet rundt grøten, og jeg kan bare konkludere at det å åpne døren som det sto blogger på, det har vært fint for meg, snakk om å kose seg.

Det jeg egentlig hadde tenkt, var å skrive om noe som opptar mange, og som jeg får en del spørsmål om: Hvordan makter du “å være med“? Jeg hadde tenkt å dele mine mestringstips, og hvordan jeg balanserer mellom akkurat passe, for lite og for mye.

Men for mye tørr skjermtid går dårlig, så jeg innser at dette må komme som en del II.

To be continued …

Alle foto uten kilde er fra Pixabay

Julemessa i Bjerkvik

Julemessa i Bjerkvik

Ingen overraskelse at jeg er hjemmepatriot, ellers hadde jeg jo flyttet, noe som ikke streifer mine tanker engang.
I bloggen min drar jeg fram noen av de mange grunnene til min patriotisme. Innleggene er merket med stikkord “Se ka vi har”, stikkord som kan leses med valgfritt trykk og tonefall. Jeg bruker skikkelig skrytetone.
Julemessa i Bjerkvik er en av mange grunner til at #æblomstre i Bjerkvik, og er stemplet “Se ka vi har”. Flere stemplede innlegg vil komme.

Julemessa 2019.

I år arrangerer Bjerkvik Sanitetsforening den 15. julemessa i rekka, i dagens form. Julemessa arrangeres årlig i Bjerkvikhallen, denne gang med hele 41 boder.

Fra torsdag har 10-20 sanitetskvinner, med hjelpere fra bygda og ektemennstyrken, rigget om hallen fra pust & pes til messearena.

Fredag ettermiddag kommer bodfolket og innreder sine boder sånn at det er klart til åpninga neste morgen. 10.klasse på Bjerkvik skole pleier å være tilstede for å hjelpe til med innbæring av utstyr, til gjengjeld får de gratis bod for å selge årets Bjerkvikkalender, en tradisjon.. Fra øyekroken har jeg sett at ungdommene blir tatt godt vare på av sanitetsforeninga, så her vil ungdommen være.

Klargjøring pågår 2018. Vi, Levollen og Sihei på første bodene her, så sanitetsforeningas bod, så Jorids lefsebod. (Foto: Bildet lånt fra facebookgruppa til Bjerkvik Sanitetsforening.)

I løpet av helga blir det kul på veggene i hallen. Det er fri inngang til julemessa, så akkurat hvor mange som er innom i løpet av helga, er ikke godt å si. Midt på lørdagen er det gjerne en topp, da kan det være vanskelig å finne sitteplass i kafèen. Flere av de som vil handle kommer derfor gjerne tidlig eller litt seint. Kaker blir det til alle uansett, kafèen er et velde for kakemonser.

Noe av det som tilbys fra bodene på julemessa i Bjerkvik:

  • Lefser
  • Hjemmestrikkede klær, lester, votter, luer osv
  • Smykker
  • Kremer
  • Hjemmesydde klær
  • Kjøkkenting
  • Smykker
  • Julepynt, nisser, lys
  • Kalendere
  • Bilder
  • Pynteartiker
  • Treprodukter
  • Krydderier
  • Lotterier
  • Julegaveinnsamling
  • Kranser
  • Naturprodukt
  • Kremer og kroppsprodukt
  • Broderier
  • Ryer, matter
  • Og en masse artig og rart og spennende som jeg ikke kommer på nå
Sanitetsforeninga har alltid mye fint å selge, her fra 2018. (Foto: Lånt fra facebookgruppa til Bjerkvik sanitetsforening).

Bjerkvik sanitetsforening

Bjerkvik sanitetsforening ble etablert i 1930!!!!! Tenk det. De hadde kun et kortere opphold under 2.verdenskrig, forståelig nok. Foreninga driver med aktiviteter for å skaffe inntekter til tiltak som kommer Bjerkviks befolkning til gode. Og det er ikke småtterier som er delt ut oppigjennom årene. Nevner de i samlepunkter i lista under, ellers hadde det nok blitt en fryktelig lang liste, og faren for å utelate noe stor.

Alle som vil kan bli medlem at Sanitetsforeninga, aktive medlemmer og støttemedlemmer. I Bjerkvik er det 50 medlemmer og aldersspennet er stort. Og de trenger flere, så føler du deg kallet…… kom på julemessa og ta en prat med sanitetskvinnene.

Jeg tenker at dette er en vinn-vinn greie. Det å være med i et fellesskap, som er til for fellesskapets beste, er nok en god følelse. Og etter det jeg har hørt, er det veldig koselig og sosialt i sanitetsforeninga. Ukentlig samles sanitetsforeninga i “bua” si for å lage ting som skal gi kjærkomne inntekter. Og kan du ikke strikke eller sy, så kan du kanskje servere kaffe og en vits, eller holde garnet for den som nøster – alle kan være til hjelp.

Tidligere var det tett mellom sanitetsforeningene, nå er det færre av dem. Men inne i vika vår har vi to, Herjangen og Bjerkvik sanitetsforeninger, og de samarbeider ofte om prosjekter, samarbeider godt.

Noe av det som sanitetsforeninga i Bjerkvik står bak, i tillegg til julemessa:

  • Kløvertur hver tirsdag – ut å gå i lag
  • Mat og servering etter begravelser og minnestunder
  • Postkasse på Bjerkvik Aktivs turer
  • Nyfødtsokker til små Bjerkvikinger
  • En rekke økonomiske tilskudd i små og store formater: Til lag og foreninger, til barnehager, Ellas Minne, Tur & løypelagene, Fysikalsk institutt, helsestasjon, skola, idrettsanlegg, kirka, menighetssalen
  • Og i år er det førstehjelpskunnskap som Sanitetskvinner landet over skal fronte, sammen med Maja fra ambulanseserien som gikk på TV – kor kuuuult e ikkje det 🙂

Tusen takk til Nina og Unni for informasjon om sanitetsforeninga. Imponert over oversikten de har, og enda mer imponert over det de står for og gjør, sammen med alle de andre flotte sanitetskvinnene. Takk til dere alle.

Og så litt julemessereklame…. LEVOLLEN har bod

Også i år skal Levollen ha bod på julemessa. Dette året blir det meg og mamsen som skal kose oss ilag med alle krimskramseriene våre. Så får vi helt sikkert litt hjelp fra familiene som synes det blir tomt hjemme når alt rotet plutselig blir borte. Som i fjor, finner dere oss på første bod på høyre hånd når dere kommer inn i hallen. Vi skal klistre dobbelsidig teip på gulvet foran boden vår, så om du havner i en stim, så er det bare å trampe litt hardt på teipen, og vipps så er du hos oss. Velkommen skal du være.

Og tuppetante har bod…

Vår “tante” Synnøve kommer med Tupperwarer. Hun har med masse varer som du kan kjøpe der og da og gi i julegave – alltid fint å få. Sikker på at du kan gjøre et varp der. Når du har kommet deg løs fra den dobbeltsidige teipen vår, setter du kurs mot Tupperwarene. Ta det som en natursti, du finner dem nok.

Drikkeflaska si det her. God å holde i, og tett kork.

Og en kjempeflink slektning, “Style to smile” har bod…

I fjor hilste vi for første gang på Merete som er min datters firmenning. Merete er en mester med symaskinen, og hun lager de søteste og morsomste barneklærne du kan tenke deg. Alle som har en liten i smekkealder bør ta turen innom boden hennes, årets julegave! Vil du bare handle til deg selv? Da skal du ta en titt på luene; ikke bare herlige tekster, men også god fasong, ramler ikke ned over øynene. Så når du funnet tuppetante, og kjenner at limrestene under skoene tar på gåarlaget, da rekognoserer du deg frem til “Style to smile”, og lar deg friste av alt det fine der.

Sykt Aktiv julegaveinnsamling

Sånn cirka midt i hallen, et sted, finner du Sykt Aktiv Bjerkvik som samler inn julegaver i samarbeid med Frelsesarmeen. Kanskje du fant noe hos Levollen, hos tuppetante eller hos Style to smile som du vil gi til en medborger som ikke får så mange gaver? Da kan du gå til boden til Sykt Aktiv, og de vil pakke inn og merke for deg. Se etter en bod med juletre oppå bordet og søte, blide sykt aktive bak bordet.

Du overlever…..

Nå har du fortjent en pause, og da er kakekafèn et must. Deise ned ved et bord og slapp av mens du legger strategi for runde 2-5 i hallen, du har enda 37 boder igjen.
Og glem ikke å stikke innom sanitetsforeningas bod for å kjøpe lodd. Kjøp maaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaange lodd, kanskje du er en av de heldige som vinner noe fint, hvis ikke, vit at du støtter gode saker.

Her er link til alle innlegg merket “Se ka vi har“, na-na-nana-naaaana…..

Ikke alle får julegaver.

Ikke alle får julegaver.

Ikke alle har en drøss med gavegivere rundt seg.
(Bildet er tatt av KathrynSST fra Pixabay)

Det er dessverre sånn, at også i Norge, finnes det mennesker som ikke får julegaver. Jeg tenker da på våre medborgere som ikke har så mye å rutte med, og deres familier, og på våre medborgere som ikke har så mange rundt seg å få gaver fra. De finnes, flere enn vi skulle tro, også i vår trygge region innerst i Ofotfjorden, i følge Frelsesarmeen i Narvik.

Inne hos Frelsesarmeen i Narvik

Sykt Aktiv Bjerkvik ble etablert i 2017. Under oppstarten var det idèdugnad på aktiviteter vi kunne holde på med, vi som på ulike måter var rammet av muskel,- og skjelettplager og hadde blitt ivaretatt av det sikkerhetsnettet vi har i samfunnet.
En av tingene vi ville gjøre, var å samle inn julegaver til de i samfunnet som ikke får så mange gaver, vi ville gi litt tilbake. Å være til nytte er dessuten hjertemedisin.

Ut på tur, gjør oss lur …

Vi kunne samle inn julegaver, men hvordan skulle vi få levert de til de som virkelig trenger det, og uten at det ble nedverdigende?
Frelsesarmèen. Selvsagt skulle vi gå via dem. De har årlig matutlevering før jul, de har allerede et nettverk for å nå ut til de som trenger det.

Da vi luftet vår idè med Frelsesarmeen i Narvik, var det bare positiv mottakelse. Og vi har også fått gleden av å stifte bedre bekjentskap med menneskene bak julegrytene og organisasjonen Frelsesarmeen. Imponerende, og en lykke, at det finnes mennesker som velger dette som sin livsoppgave.

Vi nærmer oss oppstart av 3. innsamling. Som tidligere år, gjøres oppstarten på julemessa til Bjerkvik sanitetsforening, i år 9. og 10. november. Sanitetsforeninga støttet også idèen og gir oss gratis bod. Forretninger og firmaer likeså; vi har fått gavepapir, bånd, merkelapper, skilt, oppslag og så videre. Det er i det hele tatt lett å gå i gang med veldedighet når mottakelsen er så positiv overalt.

Juletre
Fra første år da treet sto i tribunetrappa og gaver rant nedover trinnene – givergleden var over våre forventninger.

På julemessa har vi fordelt oss i vakter. Det vil si…. at de andre har fordelt seg i vakter…. jeg har ikke vært med på oppstartene da jeg har hatt egen Levollen-bod på julemessa. De som har vakt tar i mot gaver og pakker inn og merker om nødvendig. Og de orienterer om ordningen og hvordan den er organisert. Og så forteller vi, altså de andre, hvem Sykt Aktiv Bjerkvik er.

Gerd tidlig ute på julegavevakt – tid til en runde med strikketøyet før hallen fylles med folk.

Etter julemessa flyttes innsamlinga til Bjerkvik hotell. Første aktivitetsdag etter messa tropper vi opp på hotellet og hjelper til med pynting av juletreet der hvis ikke det er gjort. Så samles gaver inn og hotellet hjelper til med å passe gaver, informere og det hender de lager noen aktiviteter for å fremme gavegivningen. Veldig edelt og fint gjort av hotellet.

Hotellnissen passer gavene som samles inn.

Vi legger turene våres framover sånn at vi kan dra innom hotellet å sjekke hvordan det går med innsamlingen.

Sånn cirka midt i desember drar vi til Frelsesarmeen i Narvik med pakkeberget, for berg har det virkelig blitt. Helt fantastisk.

Rett før jul har Frelsesarmèen fullt opp å gjøre. Det nærmer seg høytid der de fleste av oss fråtser i mat og overflod. Den mørkeste tida der kulde og kontraster til overfloden blir ekstra synlig. Frelsesarmèen sprer lys og varmer i kriker og kroker der ikke ledbelysningen når frem.

Og når tidene roer seg, så har jammen Frelsesarmèen tid til oss, og vi inviteres på lunsj og gode samtaler. Heldige oss.

OPPFORDRER ALLE TIL Å GI EN GAVE!

Noen kommer med barn og barnebarn og gir som oppdragende læring, noen med poser med gaver de har ordnet i fellesskap med andre. Noen kommer med gavene når de kan legge dem fra seg uten noe styr, og noen kommer og lurer på hva man kan gi. Og da svarer vi etter råd fra Frelsesarmèen:

– Gi nye eller ubrukte gaver….. det er jul
– Merk gavene med alder/kjønn

Typiske gaver kan være sokker, votter, skjerf, såper, håndklær, kremer, pledd, leker, noe godt, matbokser, drikkeflasker i det hele tatt ting og tang som folk flest blir glade for å få.

Kanskje finne noe fint å gi på julemessa? Vi kan pakke inn for deg.

GI, og kjenn på gleden ved å GI.

Feire livet – happy & alive.

Feire livet – happy & alive.

Mens vi venter på gjestene …

Ordet “bursdag” stammer fra det tyske ordet “burtstag”, og ble faktisk ikke et godkjent norsk ord før i 1937 da det ble tatt inn i Norsk Riksmålsordbok. Det riktige tidligere var å si fødselsdag.

Bursdagsfeiring er ikke veldig gammelt, tidligere var det regnet som hedensk. Bursdagsfeiringer ble mer vanlig fra slutten av 1800-tallet, først som en overklassefeiring, seinere noe alle gjorde. Unntatt Jehovas Vitner, som heller feirer døden, eller no sånt…

Og tenk at under nazitida så fikk ikke tyske jøder ha fødselsdag på samme dag som Hitler, 20.april. Hvordan de håndhevet det forbudet, vil jeg helst ikke spekulere i.

Personlig så bruker jeg ordet fødselsdag kun i mer formelle sammenhenger: “Hva er din fødselsdato?”, ellers bruker jeg ordet bursdag både for små og store, kongelige og kjendiser, og kjæledyr – de er bursdagsbarn hele bunten.

Mine bursdagstradisjoner.

Jeg vokste opp med barnebursdager med mye sukker og mye leven. Her feirer vi nok et av mine søskenbarn, og jeg ser flere jevnaldrende – kjenner igjen de fleste, kanskje noen følgere som kjenner seg selv igjen…. (Fotograf: pappa)

I barndommen feiret jeg og min to år yngre søster bursdagene i lag, gjestene var i yngre år, stort sett de samme. Vi har bursdag med to dagers mellomrom. Kan ikke huske at jeg syntes det var et tap å måtte feire i lag, bare dobbelt så mye leven og moro. Skjønner jo mamma veldig godt da.

Og tradisjonene har fortsatt i neste generasjon, vår datter har hatt feiringer i alskens former; lavvobursdag, Låktabursdag, skiquiz, innebursdager, gatekjøkkenbursdager…… sukker & leven har vært videreført.

I vår familie feires det ofte bursdager, ekstra når det er runde dager. Og så ser vi rundt på det hva som er runde dager, mer og mer etterhvert som årene går – feire det som feires kan.

Meeeeeeeen så har vi blitt slappere med årene:
– Ikke så nøye
– Orker ikke
– Hvor festlig er det å fokusere på at vi er enda et år nærmere slutten?
– Tar det en annen gang
– Passer dårlig nå
– Hva er galt med hjemme-alene-feiring med god bok og pizza?
– Blæh, vi stikk heller en tur på hytta

Unnamanøvreringene har kommet tettere de siste årene.

I år har vi hatt 18, 55 og 60 årsdager i huset. Kun 18-åringen er behørig feiret, opptil flere ganger. Vi andre to smøyg oss unna, passe slitne begge to, nøyde oss med et kakestykke i sofakroken med pledd over beina. Ene dagen på hytta, andre stordagen i campingvogna.

Så fikk vi en vekker …..

Innlegget bak linken over forteller det meste – joda, det endte godt. Men det ble en vekker: Selvsagt skal vi feire bursdager, alternativet har vi hatt nærkontakt med, og det anbefales ikke. Så vi bestemte oss for forsinket bursdagsfeiring, for å feire livet. Sentimental samling fikk det ikke bli, så vi inviterte derfor til Vill West Cowboyfest med familie og venner.

Feiringen fant sted i helga – og vi har hatt det fantastisk. Dønn slitne, ja, men i sum et plussregnskap for kropp og sjel:

Å FEIRE LIVET ANBEFALES ALTSÅ!

Oppskrift på den gode cowboyfest:

  • Planlegg i god tid, lag lister og fordel oppgaver og vips så blir det ikke så stor jobb allikevel.
  • Bruk facebookarrangement til å invitere, informere og fyre opp stemning i forkant.
  • Tenk enkelt når det gjelder mat – taco passer godt i cowboymager, og lett å tilpasse ulike allergier og intoleranser. Kjør på med litt bønner, så kommer cowboylukta av seg selv. Kakedugnad gjelder på våre trakter, og er gull verdt.
  • Spar på blikkbokser og bruk til å lage dekorasjoner, til oppbevaring av bestikk og servietter, til snacks og til å lage tårn som man kan kaste ball på.
  • Ikke vær streng med kostymekrav, la gjestene velge hvor langt de vil ta det, ikke alle er like fornøyde med kostymer. Cowboyfest er også lett å gjøre enkelt og billig, det finnes alltid noe brukbart i klesskapet, resten fikses med sminke. En av våre indianergjestene våre hentet rypefjær i fryseren – lekreste øredobbene i lokalet. Kjolen hennes var et gammelt lekeindianertelt – så kuuuult. En banditt ofret kajalen for looken – søteste banidos blant gjengen. Dongeriskjørt, rutete skjorter, skjerf, hatter, vester, lårkorte tunikaer, pledd, sjal, ponchoer, skinnbukser, dongeribukser osv osv bare fantasien stopper.
  • Finn på noen sprell underveis, kan være greit med litt startgass i form av velkomstdrikke og noen gimmicker. Vi ga gjestene hver sin hemmelige beskjed når de ankom, og de ble etterhvert utført til forundring og glede blant øvrige gjester. Ikke så voldsomt, og ikke så skummelt, men akkurat passe til å folk har lyst å være med på leken.
  • En quiz fungerer, tidlig på kvelden.
  • Ordne en fotovegg sånn at gjestene kan ordne årets julekort mens de er på fest – to fluer i en smekk – effektivt – moro – effektfullt – og kanskje litt kleint i ettertid hi-hi
  • Etterhvert dropper du bare planlagte selskapsleker – et stykke ut i festen er de som regel overflødige, og bortimot umulig å gjennomføre.
  • Ha tenkt igjennom opprydding og ivaretakelse av mat til overs. Dreis på oppryddingen er kjærkomment for slitne festusser når skøyen er over.

HAPPY & ALIVE er god grunn for å feire bursdager.

Søstre fra prærien…… og med det sensureres øvrige bilder for offentliggjøring .

HAPPY & ALIVE også etter cowboyfesten!

Alle skulle hatt ei Anne-Lise.

Alle skulle hatt ei Anne-Lise.

Og jeg er nok ekstra heldig, for jeg har 2. Ei av dem er ei skimams jeg ble kjent med på skiarenaen mens våre døtre trente og konkurrerte på ski ilag.

Vi er begge like korte i beina, og får dermed omtrent samme tempo, og vi klarer å klatre over omtrent like store steiner.

Det har med årene blitt mange fantastiske turer ilag – vi er ganske synkrone på fart og lengde, og humor 🙂

Ingen tur uten dokumentasjon – når vi blir gamle og flytter i kollektiv skal vi se på selfiene og drikke sherry.

I dag ble jeg hentet i splitter ny bil. Helgens planer hadde blitt endret, og i likhet med nybilen til Anne-Lise, var jeg toppladet. Vi dro til et område min venninne kjenner inn og ut, et område hvor hun har et forhold til hver skrent, hver myr og kanskje hvert gresstrå. Vi kjørte til Sølvsteinlia i Veggen og fulgte Evenes turlags merkede sti opp til Varden.

Det er en fin og tydelig sti opp til Varden, lett å gå de vel 6 km opp, og like lett ned. Litt glatt på plankene som turlaget har lagt på våtområdene, men hardt og tørt å gå utenfor disse nå. Stigningene kom i passe doser hele vegen, ingen problem å la skravla gå sånn ca hver meter av totalt 13 km. (Det er en stund siden forrige tur i lag.)

Evenes turlag Vardenlink

Turene våre gjør oss veldig godt, og helt fantastisk å få et lite øyeblikk som langbeinte berter. Tenk om vi kom hjem sånn, og slapp å legge opp kjøpebukser heretter….

Drømmebilde

Denne turen fikk speilrefleksen bli hjemme. Det var minusgrader i morges, og jeg trenger nytt batteri til kameraet, det går fort tomt ute i kulden. Så turen ble dokumentert med min Iphone 7-et eller annet. Blir jo ikke det samme, men må innrømme at det er praktisk og lettvint med mobilbilder.

Vi tar de samme bildene år etter år – alltid like facinert av naturen rundt oss.

Det ble en lang og fin Anne-Lise-dag, med tur, varmt-i-kroppen i Sølvsteinlia og befaring i ny-Paradiset til en annen skimams i Forra – wow, det var flott!!

Klingelingeling på mobilen: ” Spist av bjørn?”

I godt selskap går tiden fort, og hjemmefronten bittelitt bekymret da timer kom og timer gikk, og mørket var i anmarsj. Og ingenting er jo bedre enn å bli savnet. En fornøyd Karin hviler nå hjemme i godstolen mens gubbeluren disker opp med popcorn og Grandiosa som han har varmet opp helt av seg selv.

Fornøyd Karin med store filterbriller, et must for vellykket tur.

HÅPER ALLE HAR EI ANNE-LISE, ELLER TO 🙂

TAKK FOR I DAG <3

REUMA SOL.

REUMA SOL.

Dette er ikke et reklameinnlegg, jeg profitterer ikke økonomisk på innlegget. Men dette er et hjerteinnlegg om et senter jeg har lært å kjenne og bli glad i, kanskje bidrar innlegget til helsemessig profittering for meg og mange andre, kanskje, forhåpentligvis.

Reuma Sol en stille kveld.

Reuma Sol er et ferie,- og behandlingssenter eid av Norsk Revmatikerforbund. Senteret ligger i Alfas Del Pi, ved Costa Blancakysten i Spania, litt over en time i buss fra Alicante, en liten taxitur fra Benidorm, og i gåavstand til både Albir og Altea.

En av de to inngangene til senteret, denne trapper opp til Fincaen, stedes historiebygg.

Reuma Sol ligger litt opp i landet, blant appelsinlunder og leilighetskomplekser, eiendommen er en tidligere appelsinlund. Det skal være et bevisst valg for å få et mer stabilt klima.
Senteret er modernisert med et hovedbygg med resepsjon, kontorer, behandlere, gymsal, oppvarmet basseng, sosiale rom, frisør, spa og sikkert noe jeg har glemt, pluss en liten butikk like ved.
Det er en hotelldel med rom og kurs,- og konferansemuligheter, samt fysiotrening, sykepleier og utendørs soloppvarmet basseng med “strandbar”.

Et soloppvarmet basseng, sikkert varmt i massevis på sommeren, nå i oktober litt for kaldt for meg.

Senteret består av flere rekker med hus med fire leiligheter i hver, hager utenfor, og stier som leder ned til hovedbassenget utendørs, det oppvarmede, og restauranten som ligger like ved dette bassenget. De fleste av disse leilighetene er nå oppgradert til moderne standard. Det er to separate, låsbare soverom i leilighetene og noen har 1 og noen 2 bad. Et lite kjøkken der man kan ordne seg selv hvis man vil det, og tv i stuen.

Den gamle fincaen er bevart og brukes.

I den gamle fincaen arrangeres vinkvelder, og man kan booke den for selskap og arrangement, middager, grilling mm. Enkle rom for overnatting, bibliotek, yogarom, spill…. et bygg til sosial anvendelse. Har dessverre ikke benyttet dette, bare vært på sneakpeak.

Fint å se at det gamle bygget er godt tatt vare på.

På Reuma Sol er det norsktalende personell, og det er døgnåpen resepsjon, restaurant fra tidlig morgen til sein kveld, og det er helsepersonell som man raskt kan få time hos. I høysesong må man helst forhåndsbooke tid til fysioterapi, det er stor rift om disse.

Senteret har sin egen huskatt som vandrer inn og ut til stor glede for mange, spesielt ungene. En ekornfamilie holdt til nær soloppvarmetbassenget, og det hendte det haglet kongler ned mot bassengområdet. De var nysgjerrige, men skye, og holdt seg på avstand. Pus derimot, så stadig snitt til å få kos, og godbiter.

Det er mye fint å hvile øynene på i og rundt Reuma Sol. I tillegg arrangerer senteret ulike turer, blant annet til Solgården, Villa jojosa, Benidorm, Guadelest…..

På micromuseum i Guadelest. Fikk prøvd meg som perle i muslingen 🙂 PS – har ikke glemt bukse, toppen var bare lang og shortsen kort.

Aktiviteter arrangeres i ulike formater hele uken. På mine 2 turer til Reuma Sol har jeg vært på kurs, og har hatt begrenset mulighet til å benytte meg av disse. Men en liten tur innom kveldsquisen til Bitten var langt morsommere enn jeg hadde forestilt meg – tro meg når jeg sier at det er STOR konkurranseånd lagene imellom der.
Noen av aktivitetene må man innom fysioterapeut for å få henvisning til, som for eksempel bassengtrening og yoga. Man trenger ikke henvisning hjemmefra for å få fysikalsk behandling der. Senterets fysioterapeuter ordner også formalitetene for å få igjen utgifter til behandling, men man må selv legge ut for det, og faktisk søke til Helfo her hjemme i etterkant.

Uteaktivitetsområde

Et av uteområdene er dedikert aktiviteter som basket og sjakk, her elsket ungene å henge og finne på ting. Og når baller føyk ned der vi voksne satt, hang de over gelenderet og ropte “unnskyld”, og vi smeltet tvert.

Kveldsunderholdning med musikk for godt voksne – jeg kjente igjen flere tekster fra ungdomsskolen.

Musikk på hovedområdet, utenfor restauranten, er hyggelig og populært. På min siste tur var det nok 90% damer der, så han ene mannen som var danseløve, så veldig fornøyd ut.
På Reuma Sol kan alle danse, med de som vil. En av Reuma-Sol-vennene sørget for at en ung dame med krykker og store muskelplager fikk danse i trespann – og du verden for en danseglede.
Fra mitt sted som veggpryd, forsåvidt fornøyd med å være det, så jeg også en kone som danset med mannen sin som satt i rullestol sterkt bevegelseshemmet – rørende og romantisk.
Bakerst i halvskyggene, satt ungdommene og hadde sitt eget party, mens de fulgte med på hva oldisene holdt på med.

Restauranten alltid til tjeneste, også vi som dro hjem før de åpnet – vi blunket oss inn der.

Alle kan booke på Reuma Sol, man trenger ikke være medlem av Norsk Revmatikerforbund, men det hender det lønner seg.
Andre forbund benytter også senteret, og det er bra at kapasiteten til dette gode stedet utnyttes slik at det blir bærekraftig. På min siste tur var det en stor gruppe ungdommer fra Rikshospitalet – herlig med liv og røre og ung latter.
Nordmenn og skandinavere som bor i området benytter senteret, både for støtte, trivsel og behandling.
Senteret er åpent for alle som har lyst, bare å booke seg inn. Det har nok tradisjonelt hatt en høy aldersprofil, men det er nok langt flere yngre gjester nå, som både krever, og er med å sette yngre preg på stedet og tilbudene her.

#æblomstre #levmedsjøgrens #nrf #reumasol

Jeg er blitt glad i dette trygge, fine stedet som jeg kjenner gjør meg godt. Jeg er sikker på at jeg kommer tilbake. Kommer neppe til å flytte hit, er altfor hjemmekjær til det. Men kortere opphold for å lade opp, eller som nå, benytte varmen og stedets muligheter for å makte å delta eller gjennomføre kurs, er genialt, synes jeg.

Link til nettsiden HER.

Reiser alene.

Reiser alene.

Bare å gå inn der, er som å forlate moderlandet.

Jeg reiser alene til Spania i dag, lander i Alicante i kveld. Sammen med en fantastisk revmatikervenninne fra Mo i Rana, skal jeg være kursleder for 9 andre fantastisk kjente og ukjente revmatikervenninner. «Like lærer like – et diagnosespesifikt kurs for Sjøgrenslikepersoner» der både vi som kursledere og deltakerne sammen skal lære mer om sykdommen vår, Sjøgrens syndrom. Jeg har ansvar for 2 halve kursdager, og SOM jeg gleder meg. Har kost meg skikkelig med kursforberedelsene, som «back in business», bare et helt annet tema, og jeg har kunnet kose meg med forberedelsene i måneder.

Slår ihjel flyplassutvidelse med å se på ny konebil …

Å reise nordfra på en lørdag, er som å reise fra en annen planet. Min makker fra Mo i Rana måtte reise i går kveld, og er i skrivende stund ankommet Reuma Sol (nær Albir). Jeg tok formiddagsfly fra Evenes, og får 4 timers venting på Gardermoen. Flyet var overbooket, så det er jo absolutt behov for flere fly. Jeg så bort da det ble spurt om hvem som kunne utsette – no way! Jeg skal etter planen være på plass i leiligheten ca kl 22 i kveld, altså over et halvt døgns reise.

Innom tax-free, men der blir man rask, parfymeduftene er som kjemisk terroranslag. Handler bare det aller viktigste, gelemenn og Underberger, begge til medisinsk bruk: gelemenn ved hjemlengsel og Underberger ved magekrøll. Tror forresten jeg tar Underbergen forebyggende, i tilfelle, for å være på den sikre siden, man kan jo aldri vite. En slurp nå og da blir fort juhu her i gården.

Og med kjjjjjjjjjeeeeeempetregt nett, så brukes det ikke kapasitet på bildeoppretting, altså ikke jeg som har tatt medisin allerede.

Anbefales om du reiser alene, spennende bok og ingen avbryter deg

Har sekken full av aktiviteter for å gjøre alenereisen grei. Hittil har jeg ikke gjort noe av det jeg burde – lese på diagnosestoff. På flyet begynte jeg på ei ny bok, Lycke, av Mikaels Bley. Den handler om ei jente på 8 år som forsvinner, hennes skilte foreldre, stemors sjalusi og en ung krimreporter som blir satt til å følge en sak som utløser sterke følelser. Flyreisen Eve-gmoen var som bybussen over Hålogalandsbrua, vipps så var vi framme.

Og over en kaffe, lasagne og blogginnlegg med tregt nett nærmer tiden seg flyreise videre.

Matbrettet på kofferten – ikke rådløs.

Å reise alene går helt fint, men det byr på visse utfordringer. Skal jo ikke forlate bagasje eller noe som helst her, så å handle varmmat kan by på utfordring. Løste det med matrett på kofferten på tralla. Men da jeg kom til vann og kaffe måtte jeg ty til hjelp. To damer med utseende som kunne fått dem igjennom hva som helst, passet lasset mitt og jeg fikk tørsteslukker.

På toalettet…

Å reise alene Kan også by på utfordringer når man skal på toalettet, alt må med inn i det trange avlukket. Vel, alene og alene…. følte slettes ikke at jeg var alene på toalettet på Evenes, følte meg rettere sagt beglodd, fikk ikke til noen ting …

Hva tenkte de på da de klistret dette bildet inne på toalettdøren? Også tommel opp! Heldigvis ordnet den kruttsterke flykaffen opp i det denne karen forstoppet!

Det blir godt med dager i varmen, kurs, flotte folk, basseng, fysioterapeuter, trening og Underberger hver dag, flere ganger daglig … Reportasje fra flotte Reuma Sol, Norsk Revmatikerforbunds behandlingssenter i varmen, må bli neste innlegg fra meg.

Hasta la vista.

Sykt aktiv.

Sykt aktiv.

Jepp, jeg er sykt aktiv. Hver onsdag sammen med Sykt Aktiv Bjerkvik, og stort sett hver dag med vofsemor Femie, noen ganger med min datter, noen med en venninne, min søster, en nabo, eller min mann, og ikke så sjelden; alene.

Jeg er sykt aktiv fordi det er bra for meg, generelt helsesmart, spesielt for meg med mine plager. Å ta vare på meg selv, er min hovedoppgave til daglig.

Det hjelper å bruke superkrefter på kostymerenn med skigruppa i Bjerkvik.

I dag er resepten stikk imot tidligere da revmatikere ble bedt om å holde seg i ro, idag anbefales fysisk og psykisk aktivitet. Forskning har kommet frem til at det gir bedre helse, bedre livskvalitet og mindre belastning på samfunnets støtteapparat (behandlere, rehabilitering, medisiner osv) – altså vinn- vinn for alle.

Så har det vel ikke vært like stuerent å være ute i aktivitet når en ikke klarte å gå på jobb. Der har verden kommet noen steg videre. Det handler blant annet om å ta ansvar for best mulig egenhelse og minst mulig behov for medisiner og støtte, “klare sæ sjøl”.

Norsk Revmatikerforbund, NRF, er interesseorganisasjon for en stor gruppe med muskel,- og skjelettplager, herunder også “min” sykdom Sjøgrens syndrom, som regnes som en bindevevssykdom. NRF er en moderne organisasjon med mange spreke satsinger for å forebygge og begrense plager til medlemmene. En av satsingene er “Sykt Aktiv”.

I 2016 ble Sykt Aktiv igangsatt, og frisklivsagenter ble utdannet i ti (iallefall) fylker. I Nordland ble 2 fantastisk damer frisklivsagenter. Disse skulle kjøre Sykt Aktiv mestringskurs for medlemmer i fylkene. Nordland inviterte til mestringskurs på Reuma Sol november 2016, og jeg var en de heldige som fikk plass på dette kurset. Ikke hadde jeg ant hvor mye det skulle bety for meg.

Sykt Aktiv er et konsept rettet mot “yngre voksne”, revmatikere i alderen 25-55 år. Dette er en aldersgruppe som tradisjonelt har vært fraværende på revmatikeraktiviteter og lite aktive i lokallagene. Dels fordi de er opptatt med andre ting midt i livet, men dels fordi aktivitetene har vært lite tilpasset denne aldersgruppen. Denne gruppe kan med fordel “fanges opp”, det er mye å hente på å få hjulpet disse til å få satt diagnose tidlig, til å satse komme tidlig igang med forebyggende tiltak sånn at ikke varige skader oppstår.

Sykt Aktiv er et konsept som bygger på forskning som dokumenterer at fysisk og psykisk aktivitet er helsefremmende, forebyggende, lindrende og gir livskvalitet for å nevne noe. Hvilke aktiviteter, er opp til en hver, og kanskje i samråd med lege og andre behandlere, å finne ut. Det er ikke sikkert at den hardeste styrketreningen er rett, og det er ikke sikkert at de letteste gåturene er nok. Det kommer helt an på. Sykt Aktiv er nøye på at aktivitetene skal være tilpasset den enkelte, men også at vi fortsatt ofte går i fella og velger for forsiktig. Sykt aktiv er også nøye på at det skal være lystbetont, ellers blir aktiviteten gjerne kortvarig.

Appelsinslang – sykt artig 🙂

Sykt Aktiv Bjerkvik.

Sykt Aktiv Bjerkvik ble etablert 8.mars 2017. Siden den gang har vi møttes hver onsdag for ulike aktiviteter. Vi går turer i omegnet og trener litt der vi stopper, trener i hall når det er som kaldest, samler inn julegaver for Frelsesarmeen, rydder strand, baker, har hobbydager, lunsjer gjerne rundt et bål, men vi går også på kafè og restaurant. Vi er altså sykt aktive på mange plan. Vi har mange toppe turer, men går ikke toppturer. Vi forsøker å holde nivået sånn at de som vil kan være med.

Alderen da? Vi bryr oss ikke så mye om alderen. Ute på bygda kan vi ikke ha aldersbestemte grupper, da vil det ikke være mange i hver gruppe. Vi bryr oss heller ikke så mye om diagnoser, vi prater ikke sykdom med mindre noen føler behov for det.

Alle som har lyst, kan være med. Onsdager kl 11, er vårt vanligste møte tidspunkt, og ofte utenfor hotellet. Men det hender vi bryter mønstre, eller har annet fore, så for nye som vil være med, kan det være lurt å sjekke med meg eller noen av de andre faste, sånn at du ikke møter til tom møteplass.

Her er noen glimt fra 2,5 år med Sykt Aktiv Bjerkvik:

Og nå ligger det an til et nytt prosjekt, Sykt Aktiv +, kanskje for målgruppen som opprinnelig opplegg egentlig traff mest; 55 +.

Orientering – gøy og nyttig.

Orientering – gøy og nyttig.

Har fått sett mange lokale perler på orienteringsløpene

Prøver å få med meg flest mulig av orienteringsløpene som O-gruppa i Bjerkvik arrangerer hver vår og høst …

I det jeg skrev setningen ser jeg at den fort kan forstås som noe jeg dessverre ikke kan skryte på meg; løping.

Jeg prøver virkelig, har faktisk gjort det i noen år nå. Men jeg løper jo ikke, iallefall ikke hele vegen, knapt halve, noen ganger ikke lenger enn ut av startplassen sånn at jeg er ute av syne og i skogen for meg selv. Å kalle det løping er vel å tøye begrepet en smule langt. Ingen gaselle i lyngen akkurat, går mer i dumpe jump over tuer og uelegant tripping for å ikke synke for langt nedi myrene. Men jeg er ganske god på å gå fort, det skal jeg ha.

Min gode venninne Anne Lise – begge to så små at vi sitter fast i spindelvev og gresstrå.

Jeg kan takke min gode turvenninne for at jeg har fått sansen for orientering. Hun kunne orientere og dro meg med. Først hang jeg bare med på turen, hadde mer enn nok med det. Så begynte jeg å lese kartet sammen med henne, og lærte. Kjempespennende. Å lese terrenget sånn at du hele tiden vet hvor du er, og hvor postene må befinne seg, er god trening både for hode og kropp. Perfekt for meg, kroppen har så godt av turene i terrenget, over ei tue, under ei grein, opp på en skrent, klatre ned…. hele kroppen mykes opp, kondisjonen trimmes og musklene brukes.

Kortløype ved Holmvann, passe start etter ferie

Veldig trivelig å være to som finner ut i lag, trivelig og trygt. Så kommer det ganger det ikke passer for min flinke venninne, da må jeg klare meg selv. Gjett om jeg har “løpt” mye feil. Og gjett om jeg har måttet gi opp noen poster. Men ingen grunn til å surke, bare øve mer. Se på kompasset, tolke kartet og bykse meg levende gjennom myrene. Endel å holde rede på samtidig, men det går bare jeg tar tida til hjelp. Luffer gjerne ut fra start blant de første, og kan godt være blant de siste som kommer inn, og da har jeg ikke valgt lengste løype engang…. men jeg har deltatt. Og så får vi alltid noe godt på målstreken – Bjerkvik O-gruppe altså, helt super.

Funn av poster er som sukkertøy i skogen – energien fylles på og det gir håp om å finne neste også.

Når man ikke rager stort høyere enn like over blåbærlyngen, som jeg, og min venninne, og brillene er på skakke og full av øyesalve, så kan det være utfordrende å holde kursen. Vi går da polygondrag som på landmålinga, sikter oss frem til tydelige punkt i terrenget ikke for langt unna. Sånn går det framover, fra tre til tre, og ofte havner vi ganske nær postene, like overrasket hver gang. Kompass virker!

Fra O-gruppa låner vi brikke for å registrere funn av postene. Etter løpet får man utskrift av tid totalt, og tid på postene – artig.

O-gruppa i Bjerkvik er en liten kjerne orienteringsløpere som både kan løpe, orientere og arrangere løp. En stor jobb gjøres hver uke for at vi andre skal få være med, veldig takknemlig for det.

Bilde lånt fra O-gruppa. O-løp i Herjangen i vår.

For meg er orienteringsløpene nyttig rent helsemessig i nuet, hvis vi ser bort fra en vrikket ankel etter et sjumilssteg over en Prestjordbekk i vårløsninga. Og ferdighetene gir meg større trygghet på andre turer i ukjent lende. Bare positive effekter. #æblomstre på orientering.

Kan jeg, kan du. Anbefales!