web analytics

Går folketallet ned i Bjerkvik?

Årene 2006, 2013 og 2020.

Jens Roald mener det var en privat telling av befolkning i Bjerkvik skolekrets i 2006 og at tallet var 1850. Jeg stoler på Jens Roalds husk, og ser litt nærmere på årene 2006, 2013 og 2020. Øvrige tall henter jeg fra SSB.

Tabell 1. Bjerkvik 2006, 2013 og 2020.

2006 2013 2020
Skolekrets 1850 ? 1692?
SSB Bjerkvik, sentrum 1233 1194 1142
SSB 0-5 år 83 48 53
SSB 6-12 år 141 94 56
SSB 13-15 år 69 61 44
SSB 16-19 år 76 74 57
SSB 20-66 år 678 692 674
SSB 67 år + 186 225 258
Hva sier disse tallene om utviklingen fra 2006 til 2020?

I 2006 viser den private folketellingen at i noe over 30% av folketallet i skolekretsen, bodde utenfor Bjerkvik sentrum. I den nederste tabellen i blogginnlegget fremgår det at folketallet utenfor tettsteder i hele kommunen har gått ned med ca 200 personer fra 2006 til 2020. At områdene utenfor Bjerkvik står for over 50% rimer ikke (ref. min tidligere gjetning), så basert på dette, velger jeg, fortsatt forsiktig, å si at det bor iallefall 550 personer utenfor Bjerkvik sentrum i Bjerkvik skolekrets.

==> Da er vi enige om at det bor iallefall 1692 personer i Bjerkvik skolekrets pr 1.1.2020.

Så sentrumstallene fra 2006 til 2020:
Ja, 1233 til 1142 på 14 år er nedgang, på 91 personer, ca 7% befolkningsnedgang i Bjerkvik sentrum. Ganske lineær nedgang, innenfor de 3 årene jeg ser på.
Tar vi med anslagene for skolekretsen, har Bjerkvik skolekrets hatt befolkningsnedgang på 8-9%. I denne perioden har også 1 barneskole blitt nedlagt;, min andre skole, Seines skole.

==> Det er ikke helt på jordet å hevde at Bjerkvik sentrum og Bjerkvik skolekrets har hatt befolkningsnedgang på 7-9% de siste 14 år?

Ser vi på aldersfordelingen:
Antallet barn er kraftig redusert. På barneskolen står vi igjen med ca 1/3 av elevene sammenlignet 2020 mot 2006. Ungdomskoleelever og unge opp til 20 år er redusert i antall rundt 30%, samme med småttisene under skolealder. Det anes en positiv endring i antallet barn under skolealder sammenlignet mot 2013, 5 flere småttiser, tør vi håpe på fortsatt økning, kanskje til og med en babyboom?

Antallet i alderen 20-66 år har vært stabilt i perioden. Dette er et stort aldersspenn, og det hadde vært interessant å se aldersfordelingen innad i gruppen.
Gruppen som vokser i Bjerkvik, er gruppen over 67 år, antallet i gruppen har økt med 40%. Det er såpass høy økning, at det trolig er tilflytting med i denne økningen.

==> Befolkningen i Bjerkvik er endret i sammensetning. Det er færre barn og unge, og flere eldre.

Ung arbeidskraft:
Uten tilflytning, vil selv det lave antallet ungdommer vi har i dag, 101 personer mellom 13 og 19 år, være halvert om 5-6 år, da etterfølgerne, dagens 6-12 åringer, er bare 56 stk. Bare halvparten av denne gruppen igjen, ca 27 personer, vil være i typisk “sommerjobb/helgevakt-alder”.

==> Jeg tør spå etterspørsel av arbeidskraft i Bjerkvik. Det blir lett å få seg jobb, jobber som ungdommene tidligere har tatt seg av.

Tabell 2. Tettstedene og hele kommunen 2006 og 2020.

Bjerkvik 2020 (2006) Narvik 2020 (2006) Håkvik 2020 (2006) Beisfjord 2020 (2006)
SSB tettsted 1142 (1233) 14092 (13950) 776 (532) 697 (594)
SSB 0-5 år 53 (83) 815 (852) 73 (36) 72 (55)
SSB 6-12 år 56 (141) 1083 (1213) 104 (70) 90 (73)
SSB 13-15 år 44 (69) 429 (557) 45 (36) 30 (35)
SSB 16-19 år 57 (76) 592 (678) 42 (51) 36 (34)
SSB 20-66 år 674 (678) 8669 (8382) 398 (316) 380 (356)
SSB 67 år + 258 (186) 2504 (2268) 74 (23) 71 (41)
Tall fra 2006 står i parentes.

Tettstedsdefinisjonen:
I gamle Narvik kommune var det Narvik, Bjerkvik, Beisfjord og Håkvik som ble regnet som tettsteder i SSB-definisjonen. Ankenes “henger nok fast” i tettstedet Narvik og regnes med der. Steder som Straumsnes og Skjomen er kun med i antallet for hele kommune, og antall utenfor tettsteder samlet i hver kommune.

Aldersammensetning i tettstedene i kommunen:
At samfunnet går mot en alderssammensetning med flere eldre og færre yngre, er kjent. Interessant å se forskjellene på de fire tettstedene i kommunen, trenden følges ikke likt:

– Bjerkvik:
Bjerkvik har størst nedgang i aldersgruppene opp til 15 år, og har i dag færre unger under 12 år enn Beisfjord og Håkvik, og omtrent like mange ungdomsskoleelever som Håkvik.
Aldersgruppen 16-19 år har større nedgang i Bjerkvik enn i Narvik og i Håkvik, men mindre enn for de yngre aldersgruppene.
Aldersgruppen 20-66 år er stabil i Bjerkvik, mot litt økning i de tre andre tettstedene.
Gruppen 67+ er den eneste gruppen med vesentlig økning i Bjerkvik, og antallet over 67+ tilsvarer 10% av tilsvarende gruppe i Narvik. Samme forholdtall, 10% sånn cirka, gjelder også for gruppene 13-15 år og 16-19 år, de øvrige noe lavere.

– Narvik:
Holder seg stabilt totalt, en svak økning. Nedgang i alle aldersgruppene opp til 19 år, nedgangen hentes igjen med omtrent tilsvarende økning i aldersgruppene 20-66 år og 67+.

– Håkvik:
Befolkningsvinneren i kommunen med høyest befolkningsøkning med fordobling av de to yngste aldersgruppene, stabilt antall begge ungdomsgruppene sett samlet, noe økning i 20-66 år og kommunens desidert kraftigste %-økning i gruppen 67+.

– Beisfjord:
Kommunens nest beste på befolkningsøkning med økning i alle aldersgruppene, unntatt gruppen 13-16 år som har en liten nedgang. Kommunens nest største %-vise økning i gruppen 67+.

Befolkningspolitikk og kommuneplanlegging:
==> Påfyllingen til Bjerkvik barneskole ser lovende ut og vil øke antallet elever i Bjerkvik, planlegg etter det.

==> Ungdomskullet 13-15 år i kommunens tettsteder (da er ikke ungdom bosatt i stedene utenfor Narvik med!) er på 548 elever i 2020-tall. Leker man med tallene for gruppen 6-12 år, tilvekstgruppen til ungdomsskolen, og deler antallet ukritisk på 2, vil tettstedene i kommunen ha 666 ungdomsskoleelever + x antall utenfor tettstedene, om 3 år. I tillegg satser vi på tilflytting. Greit å sørge for forsvarlig plass til alle nå.

==> Økningen i gruppen 67+, og størrelsen på gruppen 20-66, må tas for alvor inn i kommuneplanene, NÅ! Hvordan har kommunen tenkt å håndtere dette? Har vi nok omsorgsboliger og aldershjemplasser? Vil det være nok helse,- og omsorgspersonell. Jeg har lyst til å bo i kollektiv med grillpanne i hagen, vaktmester, oppvarmet hagebenk og scooterløype utenfor døra, når og hvis jeg blir så gammel.

Tabell 3. Årene, tettstedene og hele kommunen.

ÅR Tettsted Bjerkvik Tettsted Narvik Tettsted Beisfjord Tettsted Håkvik Utenfor tettsted Totalt i kommunen
2006 1233 13 950 594 532 2053 18362
2007 1195 13 944 605 566
2008 1196 13 958 602 621
2009 1166 13 927 630 642
2010
2011 1167 13 973 653 664
2012 1178 14 035 663 684
2013 1194 14 094 630 713 1834 18465
2014 1184 14 202 649 734
2015 1175 14 324 664 743
2016 1161 14 279 670 747
2017 1173 14 261 653 742
2018 1159 14 141 670 739
2019 1155 14 148 678 751 1847 18579
2020 1142 14 092 679 736

Befolkningene i kommunen som helhet har økt siden 2006, men det er beskjedne tall, vi snakker om 217 totalt i pluss fra 2006 til 2020. Antallet i tettsteder har økt, og utenfor tettsteder har det vært nedgang. (Herjangen er eksempel på sted utenfor tettsted)

– I Bjerkvik sentrum har folketallet gått ned jevnt siden 2006, med svak oppgang i årene 2012 og 2013, med 1194 innbyggere i 2013.

– I Narvik var folketallet på topp i 2015 med 14324 innbyggere, årene etter har vært nedgang.

– Beisfjord vokser fortsatt og Håkvik hadde topp i 2019, men nedgang i 2020.

Går folketallet i Bjerkvik ned?

Det gikk iallefall ned, men ikke så mye som man skulle tro – statistikk kan forlede. Og det anes tegn til økning, men for lite til å feire, enda.

Jeg er veldig spent på tallene fremover og velger å være optimist. En anelse tvil er det allikevel, for hvordan skal vi få økt folketall, om det ikke finnes boliger å tilby nye Bjerkvikborgere?


Tallene påstås med forbehold om at jeg har lest og skrevet av rett - sjekket flere ganger, men øynene gikk i kryss.

Bjerkvikkalenderen 2021 – ikke bare en kalender.

I går kom en skjønn 10-klasseforelder på døra og leverte eksemplarene av Bjerkvikkalenderen som jeg kjøpte. Jeg ble både rørt over servicen og glad på elevenes, foreldrene, og faktisk hele bygdas vegne.

Da tradisjonen med at 10-klassen utgir Bjerkvikkalenderen så ut til å bli brutt, tok Catharina Sandersen grep. Etterlysningene var mange:

“Hvor er kalenderen?”

“Ingen kalender, ingen jul…..!”

Catharina annonserte at hun ville hjelpe klassen med å få lagd kalender og ba om hjelp til å skaffe bilder. Hjelpa lot ikke vente på seg, og det ble kalender, en Bjerkvikkalender med fantastiske bilder. Jeg er virkelig imponert hva de klarte å få til på så kort tid, mulig det er følelser, men jeg synes den er en av de fineste Bjerkvikkalenderne vi har hatt.

Med dugnad kan vi få til det meste.

Jeg har vært 10-klasseforelder med kalenderansvar tidligere, så jeg vet at det ligger mye jobb bak. Bildene skal ha god nok kvalitet og de skal passe med årstidene. Og normalt tar denne prosessen flere måneder.

Er forsiktig med å vise for mange bilder, synes det skal spares som overraskelse for alle som kjøper kalenderen. Håper klassen får godt salg, og at det blir mange Bjerkvikkalendere på kloden. Videre håper jeg at 7.klasse for eksempel, tar over stafettpinnen nå som ungdomsskolen og deres kulturelle innslag forsvinner……

Bjerkvikkalenderen er ikke bare en kalender.

Den ble virkelig symbolet på limet, dugnadsånden, betydningen av ungdommene, på det vi holder veldig kjært og vil bevare her i Bjerkvik, det som er oss. Jeg vil tro at Bjerkvikkalenderen 2021 kommer til å bli nevnt i neste års 17.mai-tale, så viktig mener jeg den er.

Kanskje “Operasjon Bjerkvik” skulle kjøpe opp et lass kalendere og donere til nye Bjerkvikborgere, eller nye bedriftsetableringer. Eller ha til strø for å friste, for det er ikke bare det du ser i kalenderen som er tiltrekkende, historien bak er minst like gull.

Historien skinner ekstra når vi vet at initiativtaker Catharina og hennes familie er en av de mange som har tatt valget om å flytte til Bjerkvik på grunn av Bjerkviks kvaliteter. Familien Sandersen har blitt ekte Bjerkvikinger, godt kjente og kjære i bygda, eh…bydelen.

Ser at noen er redde for at solskinnshistoriene skal fjerne skydekket som la seg over Bjerkvik da ungdomsskolen ble vedtatt nedlagt. Frykt ikke for det, dette stikker så dypt at det kommer ikke til å gå i glemmeboka, neste kommunevalg er for mange allerede avgjort.

Mulig jeg er naiv, men jeg tror enda på en mer fornuftig løsning enn det vi nylig erfarte. Vedtak kan snus, det har vi jo sett med de vedtak som sa at ungdomsskolen skulle “fredes”. Men kanskje tar det lenger tid enn vi helst skulle sett.

Ønsker Operasjon Bjerkvik velkommen, og håper at kommunen slutter å stikke kjepper i hjulene sånn at kapitalen som investeres i reklame, ikke blir bortkastet.

SE KA VI HAR – snurr film HER.

Skremmende om Narvik kommune 2050.

Skremmende: Narvik kommune 2050.

Jeg har lest SSB`s befolkningsfremskriving – dette er nesten science fiction:

Fremskriving viser en befolkningsvekst i Norge på ca 11 % fra i dag og frem til år 2050. Fremskrivingen for Narvik kommune er negativ.

Står dårligst til i mørk blå felt. (Tilgi dårlig bildekvalitet, men det ble mest presentabelt på pc, og der funka ikke printscreenen lengre.)

Er jeg et gjennomsnittsmenneske, lever jeg enda i 2050, og har et par år igjen.

Lurer på om det er nok unge til å ta vare på meg da?

Eller bør vi allerede nå forberede boligen for å klare oss best mulig selv i fremtiden?

Eller tilbys vi eldrekollektiv i noen av de tomme skolene i kommunen?

FRAMSKRIVING av innbyggertall, viser negativ tilvekst i Narvik kommune frem mot 2050, og større andel eldre befolkning. Positivt at kvinner vil føde litt flere barn, men ikke nok til at det blir vekst.

I dag har kommunen 21845 innbyggere, etter framskrivingen vil det være 20055 innbyggere i år 2050.

Antall 70 år og eldre 2020: 3 279 2050: 4 790

Andel 70 år og eldre 2020: 15,0 prosent 2050: 23,9 prosent

Antall 80 år og eldre 2020: 1 239 2050: 2 627

Andel 80 år og eldre 2020: 5,7 prosent 2050: 13,1 prosent

Forventet levealder menn 2020: 81,1 2050: 86,8

Forventet levealder kvinner 2020: 85,1 2050: 89,6

Forsørgerbrøk yngre 2020: 0,37 2050: 0,37 “Forsørgerbrøken yngre” er beregnet som antallet som er under 20 år relativt til antallet i alderen 20-65 år.

Samlet fruktbarhetstall (SFT) 2020: 1,53 2050: 1,77 Samlet fruktbarhetstall (SFT) for kvinner beskriver gjennomsnittlig antall levendefødte barn hver kvinne kommer til å føde i hele kvinnens fødedyktige periode (15-49 år), under forutsetning av at fruktbarhetsmønsteret i perioden vedvarer og at dødsfall ikke forekommer.

Kilde: https://ssb1.maps.arcgis.com/apps/MapSeries/index.html?appid=8feeedde1c2a40aa99cc5f0a3bc7fb13

Denne statistikken sier ikke noe om fordelingen innad i kommunen. Trekker alle mot kommunens bysentrum? Er det plass til oss der om vi kommer med pleddet under armen?

Bjerkvik 2050?

I følge SSB`s tettsstedstatistikk, har befolkningsveksten i “Bjerkvik sentrum” vært negativ de siste år. Fra 2015 til 2019 gikk hodetallet ned med 20:

1.1.2019: 1155
1.1.2018: 1159
1.1.2017: 1173
1.1.2016: 1161
1.1.2015: 1175

OBS – tallene gjelder ikke for de områdene folk flest teller med som bosteder for Bjerkvikinger.

I statistikken er det krav til en viss boligtetthet, klynge, og det må ikke være for stor avstand mellom klyngene heller. Det gjør at det stort sett er “sentrum” som telles med. Her er et kart jeg fikk med forklaringen fra SSB – det mørke er med som Bjerkvik i befolkningsstatistikken for tettstedet Bjerkvik.

Ja, jeg spør om sånt.

Det blir spennende å se hva tallene fremover blir for Bjerkvik, jeg har troa på at vi er et moderne og tiltrekkende bosted, en bydel med bygdetouch.

Det er håp!

Det fine med framskrivinger, er at de kan påvirkes. De er bare antagelser beregnet ut fra andre “tegn i tiden”.

Narvik er ny som storkommune, og Bjerkvik er relativt fersk som bydel. Det har nok betydning, og vil bety videre, en god del for tallene i statistikken.

Men det tydeligste signalet i denne statistikken er at kommunen går mot stadig færre unge som vil bidra med stadig færre barn, og stadig flere eldre som i hvert fall ikke kommer til å lage flere barn. Det synes jeg er skremmende.

Vi må gjøre kommunen mer attraktiv for unge, og legge til rette sånn at de vil få mange barn, samtidig som det fortsetter å være et attraktivt sted for eldre.

OM IKKE STATISTIKKEN SNART SNUR, SÅ MÅ SKUTA SNUES SKAL KOMMUNEN BLI ATTRAKTIV FOR BARNEFAMILIENE!

Fått oss en på kjeften?

Fått oss en på kjeften?

Bildet er tatt av Peter Fischer fra Pixabay

Jeg er ikke ekstremreligiøs med dommedag i baklomma, ei heller spåkone med astrologiske kort i skjorteermet. Men jeg er nok en grubler som leter etter tråder og lurer på mye rart, for vi er nå i en skikkelig rar situasjon:

2020 – hvilke overskrifter startet vi med?

  • Flyskam: En svensk ungjente har fått uforklarlig mye makt, og hun sender voksne i skammekroken gang på gang. Forsåvidt berettiget på mange områder, men det skremmende er at voksne lystrer, og flybillettsalget har gått ned – det ble knyttet skam rundt det å reise med fly.
  • Opprørsgrupper: Facebook flyter over av protestgrupper i opprør, mot det meste, i velstandsnorge:
    – Pensjonistene blir stadig flere, de vil ha mer å si og dæljer i bordet med stavene sine.
    – Distriktene skriker etter tiltak for å hindre fraflytting. Få hører etter.
    – Kvinner slår seg sammen og lurer på hvor lenge de skal vente på likestilling. Tålmodigheten er på bristepunktet. Junta neste?
    – Bøndene roper varsko her med hensyn til matberedskap. Jada, sier vi og velger ris til kyllingen.
    – Forbrukere forbauses over at norsk fisk har vært innom Kina før den kom i salg, i Norge. Trauste nordmenn sliter med å svelge denne, bokstavelig.
    – Klimaforkjempere protesterer mot det de mener er en fare for kloden, og skeptikerne protesterer mot protestene fra klimaforkjemperne, hver sin tur til å ha ordet. Vi andre, vi stenger døra og lar dem krangle mens vi bestiller sydentur og skriver økologiske gulrøtter på handlelista.
Bildet er tatt av Engin_Akyurt fra Pixabay
  • Regjeringskrise: Hjemhenting av norsk IS-kvinne ble for mye for Frp og de går ut av regjeringa. Men hvem ler mest i skjegget? Jo, Frp.
  • Krona taper seg: Oljeprisene synker. Dette skjer omtrent samtidig med koronaen, og det førte til børskrakk på Oslo Børs. Gullet vårt er blitt til kull, vi har mistet kjøpekraft.
  • Kutt, kutt, kutt: Folk opplever kutt i basale samfunnsfunksjoner, funksjoner som er viktige for liv og helse, funksjoner som er viktige for fremtida, ambulansefly, båtruter, sykehus, skoler…. kun rabalderet om altfor høye bompenger og fergebilletter nådde frem – prisene gikk ned, litt. Det ropes “Varsko her” fra mange kanter.
Bildet er tatt av Gerd Altmann fra Pixabay
  • Medisiner: Pasienter fortviler, det kjipes på livsviktige medisiner, og det er stadig oftere tomt for viktige medisiner. Pasientgrupper kjemper for sine og dokumenterer at tiltak kan redusere samfunnskostnader – det motsatte skjer: tiltak kuttes og samfunnet får stadig høyere kostnader knyttet til helseproblem, inklusive stadig mindre arbeidsfør arbeidsstokk.
  • Vær: På toppen av surket er det selvsagt en masse vær å berette om i de første månedene av 2020. I sør plasket det ned, i nord lavet det ned. Stengte veger var normalen. Dyrene lider og sulter i snømengdene.
  • Gjenbruk: På TV underholdes vi med tanken på kjøpestopp. Vi leker oss med gjenbrukstanker, smykker oss med dem. Hi-hi så rart det hadde vært, nesten som en manndomsprøve, eller kvinnedomsprøve for der er vi nok verst, vi uten tut. Men kan man egentlig kalle det gjenbruk når ubrukte klær med merkelapper på sys om, eller gis til Freetex? Klær er rett og slett for billige, for de fleste!
Bildet er tatt av Pexels fra Pixabay
  • Mishandlinger: Deler av verden virker tilbakestående med hensyn til følelser for dyr. Jeg gråter hver gang jeg kommer over noen av disse groteske innslagene, og joda, de er ekte nok. En av historiene er at dyreplageri er en bevisst handling for å stresse dyr da de stoffene redde og lidende dyr utskiller i smerte skal være bra for manndommen….. Æ spyr!
    Og alle de stakkars barna rundt omkring i verden som lures og tvinges til slaveri og seksuelt misbruk. Den ene “ringen” etter den andre avdekkes, og ufødte barn forhåndsbestilles for egen nytelse. …….. ???!!!! Æ spyr igjen. Og igjen, for vi er ikke så kjempehellig her hjemme på berget heller. Hvor er vi på veg?
    I disse koronatider håper jeg alle har en LAV TERSKEL for å varsle ved mistanker, heller en for mye, enn for seint.

Sentralisering er blitt et skjellsord – det ulmer kraftig i kriker og kroker. Politiker er nesten et skjellsord, hvem orker stille til valg nesten gang?

Apropos skjellsord: Homo er iallefall ikke noe skjellsord i følge Ofoten Tingrett, men ikke alle er enige i det. Sånn gikk dagene i starten på 2020.

Så skjedde det utenkelige….

Bildet er tatt av Gerd Altmann fra Pixabay

Vi er ikke utsatt for “straff fra oven”, men vi har kanskje fått oss en på kjeften. Så er jo det store spørsmålet hva vi har lært når faren er over. Og om vi kjenner oss igjen, når normaltilstand gjenopprettes.

Da jeg jobbet med beredskap, var det min jobb å presentere scenarier med det utenkelige. Sette ting på spissen, presse logikken til det ytterste i risikovurderinger, være djevelens advokat, “enn hvis, enn hvis”. Alltid en grense for når jeg hadde gått for langt, at det ble FOR eventyrlig, det hendte, og da kom det gjerne tydelig til uttrykk fra de som deltok i analysene. Og tro meg, det punktet, der nok var nok, kom lenge før scenarier lik det vi ser i samfunnet nå, også under risikoanalyser for pandemi.

Bildet er tatt av mohamed Hassan fra Pixabay

Har risikovurdert pandemi og konsekvenser for samfunnsviktige oppgaver. I likhet med alle andre som risikovurderte pandemi i sin bransje, var det vanskelig å se for seg konsekvensene i eget rede når en hel verden ble rammet – det var knappest tenkelig. Og kanskje er det vår positive holdning som gjør dette så vanskelig å se; “Shit happens, bare ikke meg“.

Bildet er tatt av Stefan Keller fra Pixabay

Det finnes en grense, vet ikke hvor, men den finnes, og når den grensen passerer, vil de fleste være seg selv nærmest: De vil være med sine. Lojalitet til samfunnet har en grense. Da inntrer i så fall beordring, kanskje like utenkelig for mange.

Når det hardner til, er vi oss selv nærmest. I land hvor kapasiteten er sprengt, prioriteres egne borgere. Turister anbefales å reise til sine hjemland. I hjemlandet oppfordres vi til å holde oss innenfor kommunegrensen, helst innenfor eget hjem, familiene samles. Tilhørighet blir viktig.

Bildet er tatt av Alexas_Fotos fra Pixabay

Vi ser i dag en gedigen dugnadsånd, noen står på dag og natt for fellesskapet, og nesten alle av de øvrige forholder seg til det som er vedtatt. Så er det alltid noen som setter seg selv først, noen som føler de allerede har passert sin lojalitetsgrense, og som gjør som de selv mener er best – Nå er det lett å skille klinten fra hveten.

Kommer vi tilbake til normalen?

Det kommer til å bli en helt ny normal. Det har skjedd så mye som vil prege både system og mennesker for alltid, iallefall til vi har glemt, igjen.

Jeg vil formode at vi nå satser mer på norsk landbruk, bøndene må bli de nye oljearbeiderne.

Så må råstofforedling skje her hjemme. Vi trenger arbeidsplassene, verdiskapningen og vi trenger sunn og kortreist mat.

Kanskje en idè å blåse liv i gamle beredskapslagre, om ikke mel, så kanskje smittevernutstyr, og toalettpapir da.

Bildet er tatt av Tumisu fra Pixabay

På ei uke er Norge blitt enda mer elektronisk. Mange har nok hatt bratte læringskurver, og mange har nok blitt forbauset over hvor godt det har fungert, med undervisning for eksempel. Kommer skolen til å gå tilbake til vanlig klasseromsundervisning etter dette? Bør de det? Vil de det? Kommer lærerrollen til å endre seg til en facilitatorrolle, en som tilrettelegger for læring?

E-kurs er blitt hverdagspyssel i hus og hjem, å lære seg noe nytt er blitt enklere enn noen gang. Kreativiteten er stor for elektroniske sosiale liv. Vil dette fortsette?

Hver enkelts husberedskap får nok kraftig løft etter dette – å ta absolutt alt på sparket er kanskje ikke så lurt – fra hånd til munn er ingen god strategi. Vil flere sørge for å være selvhjulpen med noe fra egen hage? Vil vi fylle flere frysere og lære oss glemte teknikker for matkonservering?

Vil vi støtte våre lokale bedrifter og handle lokalt, eller vil netthandelen fortsette sin glanstid?

Vil vi feriere i Norge? Og har vi en turistnæring som står klar til å ta i mot oss, overlever de dette?

Bildet er tatt av Geir Ormseth fra Pixabay

Har folk jobb?

Er sparebøssa til Norge usunt slanket?

Har vi fått til ny verdiskapning?

Speiler lønnsoppgjøret hvilke jobber som regnes som samfunnskritiske?

Ser vi verdien av lokal tilvirkning og styrking av distriktene?

Hva med alt vi utsatte, når skal politikerne begynne å krangle igjen?

Tåler vi en ny prøvelse nå? En ulykke kommer sjelden alene……

Bildet er tatt av PublicDomainPictures fra Pixabay

Ja, jeg synes vi har fått oss en kraftig en over kjeften, og hakesleppet kommer nok til å henge fortsatt.

Når det er sagt, så synes jeg Norge styres godt under rådende forutsetninger. Så forventes det skikkelig beredskapsmessig opprustning som lærdom av pandemien – dette vil skje igjen.

Hilsen fru beredskap

8.mars -GRATULERER!

8.mars – GRATULERER!

Bildet er tatt av Janos Perian fra Pixabay

Gratulerer alle kvinner med KVINNEDAGEN!

I Norge ble kvinnedagen markert første gang i 1915. Da avholdt Kvinneforbundet i Arbeiderpartiet folkemøte for fred, og Alexandra Kollontai holdt tale i Oslo.

Kilde: www.kosmos.no

Det finnes ingen egen MANNEDAG.

Formålet med KVINNEDAGEN er likestilling og like rettigheter for kvinner og menn. Joda, vi er heldigvis kommet mye nærmere, men det er enda langt igjen. Det går sakte, og tildels 1 skritt frem og 2 tilbake.

Om det hjelper med en egen KVINNEDAG, gå i tog, publisere facebookartikler, stå på krava, vet jeg sannelig ikke. Det er iallefall ingen vidunderkur.

Kanskje skulle vi innført egen MANNEDAG. Kankje det hadde hjulpet på likestilling? Kanskje er det der vidunderkuren ligger?

Link HER

En ung journalist i Fremover, jeg mener hun er litt Bjerkviking, skriver flere reflekterte innlegg om kvinner, og spesielt kvinner i nord. En knakende god Ukeslutt kan leses under linken. Hun har forresten flere knakende gode…

Gratulerer med 3-årsdagen SYKT AKTIV BJERKVIK!

Sykt Aktiv-tur Kvanndalen – Vassbakken

I dag har Sykt Aktiv Bjerkvik 3 årsdag. 8. mars 2017 startet vi første turen i lag med utgangspunkt fra Bjerkvik hotell.

Siden den gang har turene blitt mange, og mange kriker og kroker er utforsket. Vi går ikke på så harde toppturer, men har veldig mange toppe turer. Vi båler, vi trener, vi tøyser og vi trives.

Foruten “ut-på-tur” går flere aktiviteter igjen: Halltrening på hardeste vinteren, førpåskepyssel, strandrydding, bakedugnad og samarbeid med Frelsesarmeen om innsamling av julegaver til de som ikke får så mange.

Det er lite fokus på sykdom i Sykt Aktiv Bjerkvik – vi fokuserer heller på det vi kan og får til. Men trenger noen et lyttende øre, lytter vi.

Onsdager kl 11 utenfor Bjerkvik hotell er vårt faste møtetidspunkt og sted. Men det hender det endres, så er du ny og har lyst å være med, ta kontakt med en av oss og sjekk hvor og når vi møtes neste gang.

Mer om Sykt Aktiv HER

Med livskrise på CV`n

Med livskrise på CV`n

Jeg kommer nå til det tredje foredraget på konferansen #Usynligsyk i Bodø forrige uke, rosinen i pølsa for meg. Marit eventyrer fra Lyngen, blogger av Heltsykt.no, selveste Marit Figenskau hadde siste ord på konferansen. Det er noe med dama, med måten hun virkelig lever på, måten hun skriver på, som snakker til meg.

Selvsagt måtte jeg få en selfie

Jeg var starstruck, og det første jeg gjorde da jeg ankom konferansen, var å marsjere bort til Marit for å hilse på henne, som om jeg var selveste, selveste og bare måtte presenteres for henne…..

Henrykt av de foregående foredragene og de hyggelige folkene jeg hadde snakket med, og stappfull av forventninger til Marit, var jeg i en utsatt posisjon for skuffelse.

Men dagen fortsatte til nye høyder. Jeg fant tonen med Marit, og hun pratet med meg som om jeg var selveste selveste, og hun bød på et nakent ærlig foredrag du ikke blir kvitt på ei stund: Et foredrag om omstarter.

På scenen sto et fyrverkeri.

I salen satt et skolelys.

Bilde fra Marits foredrag.

I likhet med Anna Fryxelius, reagerte Marit Figenschau med forbannelse da sykdom rammet. Hun gjorde da stikk i strid med det som forventes, hun tok ekstreme valg og dro ut i verden som eventyrer.
Det er helt normalt å reagere med sinne og forbannelse når livskriser oppstår, det er som en skilsmisse der ditt tidligere liv og dine ambisjoner forlater deg. Å dra til sydpolen eller bli fjellklatrer er kanskje ikke normalen, men Marit oser heller ikke normaldame, i positiv forstand må forstå.

Livskriser kan føles SÅ urettferdig.

Når livskriser rammer, som når sykdom setter stopp for dine livsplaner, kan følelsen av urettferdighet lett ta plass. Sånne følelser gir lisens til skyte vilt, skylde på andre, kritisere velmente oppmuntringer og sågår gi næring til følelse av forfølgelse. Du er blitt et offer.

Offertilværelsen er sjeldent stas.

Marits budskap er at det er du selv som avgjør hva livskriser skal gjøre deg til:
Offer eller deg selv med nye utfordringer, deg selv på tur på nye veger?

Hvor går din veg?

Marit sier at når vi skal ut på nye veger, litt krevende veger, er det viktig å sortere hva som er verdt å ta med videre.

Sorter ut søpla, er et av rådene hun gir.

For meg har det vært helt nødvendig. Jeg har ikke energi til å bære alt. Da har jeg valgt bagasje som er lettere, lystigere og mer velgjørende for meg. Det betyr ikke at alt jeg la igjen var dårlig søppel, men det var ikke plass til alt. Noe tok rett og slett for mye energi, arbeidslivet for eksempel, å holde maska over så lang tid er ikke bra.

Overbelastning over tid er gift for kroppen ….

Marit påpeker at vi vet ganske mye om hva som gjør oss bra:

Vi vet at trening og fysisk aktivitet må gjentas for å virke, vi vet og kan masse om kostholds betydning og vi vet og kan masse om at følelser er kompass i vegvisninger. Vi vet at toppidrettsutøvere jobber med psyken når resultatene uteblir, de jobber med å ta vekk forstyrrende tanker og de analyserer hva som gikk galt.

Hva skjer når vi blir syke?

Jo vi får beskjed om å tenke positivt så ordner det seg!

Vi får velmente puff om at dette kommer du til å klare bare du ser litt lysere på ting.

Og vi får masse råd om ting og tang som virker, tablett ditt og datt, tilskudd og mirakelkurer, og nåde deg om du ikke prøver disse, da vil du egentlig ikke bli frisk og kan bare ha det så godt.

Foto fra Marianne Iben Hansens bokomslag – passet godt som illustrasjon selv om boka handlet om andre mirakler.

Marit er klar på at endringer må komme innenfra, tips og råd utenfra er ikke det som skal til for å virkelig endre kurs og inn på ny veg, omstart ved livskriser.

Hun sier vi må bevisstgjøres på vårt forhold til omgivelsene. Tilpasning til andre er stressende. Å sette andre foran seg selv er stressende.

Vær forsiktig med hva og hvor mye du tolererer av andre, råder Marit.

Kameloner som tilpasser seg alt og alle, “pleaser” alle andre enn seg selv, har ofte et høyt indre stressnivå, over tid. Overbelastning som på sikt kan utløse andre sykdommer.

Ærlig Marit rett på sak

I Marits analyse av årsaker til sykdom, går stress i mange former igjen som fare. Marit fortalte ærlig om egen oppvekst, en flott og fin oppvekst i Lyngen. En flink pike hjalp til, en flink pike fikk til, en flink pike sto på for livets mange materialistiske lykker. Hun tilpasset seg og hun svarte på omgivelsenes krav.

Og hun dro fram en sammenligning som virkelig sitter i pannebarken da hun beskrev seg selv som oppskriften på bestillinger i stillingsannonser:

  • Tilpasningsdyktig
  • Ansvarsbevisst
  • Stor arbeidskapasitet
  • Prestasjonsorientert
  • Omstillingsevne
  • Lojal

Ulydighet er kanskje et råd å gi våre barn, tenker jeg…..

Bildet er tatt av Clker-Free-Vector-Images fra Pixabay

Marit Figenschau har gitt ut boken Omstart på eget forlag, Heltsyktforlag. Boken handler om forsoning og frigjøring, om å finne sin veg når livskriser rammer.

Jeg kjøpte selvsagt boka. Kanskje kommer det en bokomtale av den, etterhvert, her går ikke ting så fort, og jeg har 3 bøker under omtale akkurat nå.

Marit er en dame som tross sykdom, gir energi. Hun tar deg med på topptur med sine foredrag, vil jeg påstå. Jeg vil på det varmeste anbefale å stifte nærmere bekjentskap med henne, les bloggen eller hank henne inn som foredragsholder om du har mulighet. Marit ER mirakelkur.

Takk til Nordland fylkeslag som får i stand sånne spreke konferanser.

Søk dekning, men hvor?

Søk dekning, men hvor?

Klokka er 9:15 en torsdag. Så går alarmen. Du kjenner den igjen, det er Sivilforsvarsalarmen. Men klokka er ikke 12, og det har jo alltid vært klokka 12 testingene har vært gjort. Og du har ikke hørt noe om at den skal testes.

Bildet er tatt av Erik Erik fra Pixabay

Hva tenker du?

Sikkert en alarmklokke som har gått bananas?

Noen som har gjort jævelskap?

Øvelse, av det mer realistiske slaget?

Foto fra Pixabay

Hva var det nå de tutene betydde?

Radioaktiv stråling, gud bedre, nei….?

Krig, eller fly eller noe sånt?

Gassalarm?

Eller var det noe med radio……… hvor er nå den? Har jeg ikke en app på mobilen, jo, men søren her er jo ikke nett i huset. DAB-radioen da, hvor i alle dager ble den stuvet vekk.
Lete, lete, lete, fant den, uten batterier og strømledningen var borte. Siste mulighet: Du starter bilen, og radioen med DAB-adapteren far insisterte på at dere trengte for å få varsling om trafikkulykker, gir svar. Der gjentas meldingen som forteller hva alarmen betyr:

“Fare for flyangrep – søk dekning”

Seriøst?

Søk dekning, hvor?

Her stopper skuespillet. Det er kun ment å være bakteppe for noen tanker om beredskap, i BJERKVIK, idag. Samme dag som nyhetene bugner av Iran -USA-stoff, samme dag som lokalavisen refererer at vinterøvelsen kan bli påvirket av endret sikkerhetsbilde. Samme dag som lokalavisen også oppfordrer folk til å vise amerikanske soldater, som om en måned kommer hit på militærøvelse, hvordan vi lever.

Først om alarmer og tilfluktsrom:

  • Alarmen som tuter i 3 lange støt med 1 minutts mellomrom betyr: “Viktig melding, lytt på radio”. Da har myndighetene noe viktig å formidle og du må komme deg på nett eller få igang en radio.
  • Alarmen som går med korte støt i et minutt betyr fare eller øvelse på fare; “Fare for angrep, søk dekning”.
  • Alarm med et langt sammenhengende tut betyr “Faren over.”

LES MER OM ALARMENE HER.

Det beregnes at pr. idag vil alarmen høres av ca 2.5 millioner mennesker, noe i underkant av halvparten av den norske befolkningen.

Og det oppgis at det finnes ca 25000 tilfluktsrom ment å søke dekning i. Disse rommer omtrent 2,5 millioner mennesker. Akkurat like mange som teoretisk vil høre alarmene og derav får beskjed om å søke dekning. De andre forblir uvitende, og vil derfor ikke oppsøke tilfluktsrommene….? Rar logikk, eller tilfeldig…? I tillegg er mange av disse tilfluktsrommene i dårlig forfatning med utdatert ustyr. Vil de stå i mot de farer som er aktuelle i dag?

Mange offentlige tilfluktsrom er lagt ned, men myndighetene har bestemt at de 25000 skal bestå, selv i den forfatning de er, trolig av en grunn. Er det kanskje en viss fare….?

LES MER OM TRUSLER OG MANGLENDE TILFLUKTSROM HER.

I Bjerkvik.

Vi har 1 sivilforsvarsalarm, den står på skolen. Litt usikker på hvor langt signalene går, trolig lenger ut fjorden enn innover dalen og over fjellene.

Nærmeste tilfluktsrom er i Narvik…. vi har ingen offentlige tilfluktsrom i Bjerkvik jfr oversikten til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Bjerkvik som kan være nærmest der det smeller….

T = tilfluktsrom

Narvik har 2 tilfluktsrom: 1 i Gate 2 som rommer ca 826 personer, og 1 på stadion med plass til 372. På Ankenes er det 2 tilfluktsrom: 1 på skolen med 0 i oppgitt kapasitet, og ett på ABS med plass til 445.

Totalt på Ankenes/Narvik: Kapasitet til 1643 personer.

Hvem skal bestemme hvem disse 1643 personene er, og hva skal alle de andre gjøre?

https://www.youtube.com/watch?v=a-0Ca5goQUo

SE DSB-KART MED BEREDSKAPSSYMBOL HER.

Jeg håper og tror i min naivitet at vi ikke kommer til å få bruk for disse. Men forundrer meg over en halvkvedet beredskap, som sikkert koster noe slik den står nå også:

Trenger vi, eller trenger vi ikke tilfluktsrom?

Hvis ja, hva er poenget med å bare ha mulighet til å verne noen få?

Hilsen Karin forevig vaksinert, eller infisert alt etter som en ser det, med overdose HMS og beredskap i ryggmargen.

“Just saying”

Nyttårstale fra bonland i nord

Nyttårstale fra bonland i nord

Kjære landsmenn og landskvinner, sentrumsmaur og bonjævla, tupper, tøtter, kailler og ballhæsta, i år tar MELLEM linjene seg friheten til å kringkaste egen nyttårstale, fra bonlandet i nord.

Ønsker for 2020

Bonjævel kan du være selv!

Hvor bonlandet er, kommer an på hvor du står og ser:

  • Sett fra USA: Europa er bonlandet?
  • Fra Europa: Norge?
  • Fra Oslo: Nord-Norge
  • Fra Bodø eller Harstad: Narvik
  • Fra Narvik: Bjerkvik
  • Fra Bjerkvik: Seines

Sånn sett er vi mange bonjævla som kan “diskrimineres”. Bare nevner ordtaket “Å kaste stein når man sitter i glasshus….”.

Bildet er tatt av DANIEL DIAZ fra Pixabay

Mobbependelen vil før eller senere snu og slå tilbake.

Tillater vi en tankegang også i det små, en tankegang der sentrum skal være “bedre” enn distrikter og vinne drakamper, må vi også regne med at samme tankegang også rammer kommune, fylke, landet …. i en eller annen sammenheng, noen vil se oss som bonjævler, mindre betydningsfulle utkantere, mindretall uten sjans til å få flertall, uansett hvor vi bor i Norge.

Landet er ikke tjent med sånn tankegang, og det er bare èn av flere grunner til at vi må slutte med det.

Fint å være fra bonlandet

Ønsker Norge å kvitte seg med Nord-Norge?

Nei, selvsagt ønsker ikke Norge det. Landsdelen har enorme ressurser, og veksten i verdiskapning pr innbygger er sånn ca dobbel så stor i nord som snitt for landet eller sammenlignet med Oslo (ref. Aftenposten 23.des. 2019).

Nord-Norge er dessuten et glansbilde som Norge gjerne stolt fremhever, så det er klart det ikke er planer om å kvitte seg med det.

Reine glansbildet 🙂

Og landsdelen er viktig forsvarspolitisk, ikke uten grunn at Forsvaret er, og skal selvsagt fortsatt være, etablert her. Det ligger mye makt i å eie Nord-Norge som grenser til både ressurser og andre hav,- og landmakter….. andre makter som vil kunne si Ja-takk til Nord-Norge om interessen for landsdelen ble for lav. Det vet selvsagt Norge.

Det er mye som er viktig i nord

Så viktig at det må være folk og aktivitet i kriker og kroker i nord, folk med samme rettigheter som resten av landet.

Hvorfor opptrer Norge da så uklokt at det kan oppfattes som at de ikke har interesse av landsdelen?

Ja det kan man virkelig lure på.

Vi har oppegående folkevalgte, opplyste og godt rådført av respektive fagdepartementer, etater, instanser, organisasjoner med spesialkompetanse som vet best.

Allikevel ender det opp med beslutninger stikk i strid med det Nord-Norge, og hele Norge for den sak skyld, er tjent med. Hvorfor?

Det sorte får?

Min teori hvorfor.

Dette er egentlig langt utenfor min fatteevne, men jeg har virkelig prøvd å forstå hva som skjer i dette landet som vi elsker og stort sett har det godt i. Moderlandet som nå ser ut for å slakke på standarden til bonland i nord:

  • Ukritisk bruk av økonomiske lønnsomhetsberegninger basert på helt andre kriterier enn det som egentlig er viktige grunner for å sikre Nord-Norge. Javel så blir jernbane i nord dyrere enn i sør, men det er vel ingen grunn for å la være å bygge den. Jeg nevner sikkerhet, beredskap, fred, miljø, muligheter og attraktivitet. Kapitalen har vi.

    Erna, dette hadde vi forventet at du skulle fikse!

  • Vi blir ikke kommuniststat om vi ikke tar absolutt alt på anbud. Noe er bare for viktig til å overlate til tilfeldigheter. En lar ikke en tilfeldig være barnevakt fordi den beste barnevakten krevde dekt taxi hjem etter passet … Ambulanseflysaken er direkte rystende. Og enda mer rystende er det å registrere at det ikke gjøres stort for å bøte på gærnskapen, iallefall svært vanskelig å registrere for de som bor i øst-Finnmark akkurat nå.

    Erna, du må rett og slett gripe inn nå!

  • Det er altfor dårlig samarbeid over de ulike sektorene i norsk politikk. Den ene gir og den andre tar. Landet har for eksempel kostnader større enn forsvarsbudsjettet på muskel,- og skjelettsykdom. Og hva gjøres? Jo, det kuttes i tiltak som kunne redusert de kostnadene, som terapibasseng, fysioterapi og behandling i varme. Så kostnadene kommer nok til å fortsette å vokse. Verst kommer det til å gå ut over distriktene. En fersk rapport Norsk Revmatikerforbund har fått utarbeidet (REMUS-rapporten) viser at 60% flere med muskel/skjelettplager i Trøndelag blir så syke at de innlegges på sykehus, sammenlignet med Oslo. Noe av forklaringa er lavere kvalitet og mindre tilgjengelig ekspertise og rehabilitering i distrikter. I Nord-Norge er det feks pasienter som aldri får plass på behandlingsopphold, nåløyet er altfor lite. Samme nåløyet er mye større andre steder i landet.

    Erna, kan du forsøke å få sektorene til å samsnakkes, samt sørge for lik fordeling av rettigheter over landet?

  • Flertallet bestemmer. Ja det er sånn vi ønsker å ha det i Norge. Men det betyr da ikke at når flertallet er valgt, så skal de folkevalgte bare følge flertallets ønsker…. De som er valgt, stilles til ansvar ovenfor hele landet, og alle borgerne – landets beste. De har påtatt seg et ansvar som det burde være straffbart å forsømme, koalisjoner eller ikke, uansett partifarge. Vi har lover og standarder for hele, H – E – L – E, landet, og vi er like mye verdt uansett hvor vi bor. Det plikter landets politikere å følge opp. Strengt tatt burde vel ganske mange i nord nå fått tilbakebetalt skattepenger som ikke har kommet alle tilgode…

    Erna, Statsminister, det er nok nå!

https://www.facebook.com/groups/509087123012044/?tn-str=*F

Folk har fått nok.

Bonjævler landet rundt samler seg i protest. Facebookgrupper. Leserinnlegg. Reportasjer i beste sendetid. Interesseorganisasjoner. Folk har fått nok.

Også på Bjerkvikposten får folk nok. De får nok når Bjerkvik blir det tapende bonland. Diskrimineringen foregår på alle nivå, det er en rekke lokale eksempler på det. Nevner noen:

  • Hver gang det blir trangt i kommunekassen i Narvik, kommer de samme forslagene: Legge ned i distriktene og samle i sentrum. Vi har sett det med skoler, kjøkken på institusjoner, svømmehall, tannlege…… og vi kommer til å se det igjen. Forsåvidt forståelig når krybba er tom. Det som derimot ikke er like forståelig er at flyttestrømmen alltid skal gå fra distrikt mot sentrum. Det ser ut som det er svært vanskelig å få flyttet noe ut av sentrum, bortsett fra i retning Narvikfjellet som må være lenger unna sentrum enn Øyjord…, men Øyjord er nok fortsatt bonland og dermed taper, vannforsyninga der bevitner jo det .
  • Vegstrekningen mellom Stormyra og Bjerkvik, ulykkesutsatt og ikke der du helst sender ungene dine på sykkel, prioriteres stadig lengre ned av lokale politikere. Det var en strekning som opprinnelig skulle utbedres samtidig med broen, men regler for høring gjorde at en en omlegging av vegen kontra mindre punktutbedring måtte defineres som eget prosjekt. Sånn har det blitt en salderingspost. Etter bytunnel. Etter bysentrum. Etter jernbaneprosjektene. Det er søkt om redusert hastighet på deler av strekningen – det avslås – av hensyn til gjennomgangstrafikken! Ikke av hensyn til beboere, hyttefolk, syklister og alle andre som utsettes for risiko ved å ferdes langs vegen.
  • Beredskap samles i sentrum. Det er ikke økonomisk forsvarlig med flere etableringer så nært når avstandene er kortet ned. At deler av vegen fortsatt har høy risiko for stenging, er en risiko som befolkningen på nordsida av strekninga får betale.
  • Når tannhelsetjenesten flytter til sentrum må flere foreldre ha fri fra jobb for å følge barn til tannlegen. Tipper det er arbeidslivet som får ta disse kostnadene, eventuelt foreldrene selv. Er det greit?

Jeg kunne ha fortsatt, tatt eksempler fra Narvik kontra Bodø eller Harstad, men tror jeg har fått frem poenget. Å la et tankesett om at det er greit å ramme distrikter for å please flertallet i sentrum, er ikke greit, og heller ikke lurt i lengden. I Norge er vi alle potensielle bonjævler, Norge har absolutt potensiale som utkantpost og bonland. Pendelen vil svinge tilbake en gang.

Å håndtere Nord-Norge dårligere enn det sentrale østland er langt fra smart, og er neppe lovlig. Det grenser til svindel med folks skattepenger.

Norge kan bedre enn dette.

Ikke glem barnelærdom i tankesett – også i store spørsmål…

“Vær mot andre slik du vil andre skal være mot deg”

Gjenganger i en drøss av religioner, filosofier og gode regler

ET SNILT OG RETTFERDIG 2020 ØNSKER JEG MEG – GODT NYTTÅR!

HER er startinnlegget i MELLEM linjene, publisert for akkurat 365 dager siden.

……………………………………………………………………………………………………………………………….

Kan jeg lære å løpe?!!

Kan jeg lære å løpe?!!

Visse greier strider mot naturvitenskapen, og jeg innbiller meg, at meg og løping er en sånn greie. Løp sikkert litt i unge år, spilte jo fotball og gikk på ski, men husker at jogging som aktivitet i seg selv, føltes direkte meningsløst – hva i alle dager skulle poenget med det være?

Skiturer derimot, var innenfor det meningsfylte. Skavåsfjellet kanskje 1976?

Da er det jo ikke noe mindre naturmotstridende at jeg først nå begynner å stille meg disse passe gærne spørsmålene: Kan jeg lære å løpe?!!

Nå som jeg er kroniker med vondter i skjevhetene. Nå som det meste av støtputer i ryggsøyla er skviset ut og nakketappen står som et spett opp i hodet. Nå som leddene skrangler for det støttende bindevevet rundt er jaget vilt i en Sjøgrens kropp. Nå som jeg egentlig har tid til å somle og tusle.

Bildet er tatt av Noupload fra Pixabay

Min motivasjon.

Jeg ser ikke lenger på jogging som meningsløs aktivitet. Det å holde seg i form, ha styrke, kondisjon og være myk, er blitt veldig viktig, spesielt viktig med mine kroniske skjevheter osv.
Det siste året har jeg slitt med lungene ved fysisk aktivitet, spesielt i starten, det stikker, og jeg blir tungpustet uansett hvor mye jeg prøver å få opp kondisjonen. Greia kan være at det er Sjøgrens syndrom som slår til med tørrhet nedigjennom luftveiene helt ned i lungene…. tørt, stivt og O2-utvekslingen blir tyngre, og tyngre.

Iiiiiiik, kjenner dette er litt skremmende. I samråd med revmatologen, tar jeg grep og satser ekstra på kondisjonstrening; min naturmedisin, irreversibelt arrvev i lungene skal vi ikke ha noe av. Medisiner som prednisolon er siste utveg.

Jeg kjenner et par andre som har blitt løpere etter å ha vært langt fra løpere tidligere. Fellesnevner er at sykdom har motivert til løping som medisin. Lar meg imponere stort av sånne eksempler, spesielt da jeg vet hvor vanskelig det er, hvor nærmest umulig det kan føles å få disse føttene til å ville løpe.

Har også lest at løping skal være god medisin for mye, også for kondisjon. Så jeg bør vel løpe litt da……

Joda, jeg skjønner at jeg ikke kan bli den elegante gasellen som flyr oppover stien til Lakshølla, men om jeg kan bli litt Gunda geit, så er det helt ok, bare jeg løper.

Løpetipsene.

Rådførte meg først med min datter som stadig løper. Jo hun var positiv og så det ikke ulikt å få fart på mora, selv om hun ikke klarte å skjule gliset som lå på lur. I min alder driter vi i sånne glis.

Kom bare med tipsene du:

  • Løft hodet, ikke se på føttene, og hold blikket framover.
  • Pust, du trenger luft for å løpe.
  • Ned og bak med skuldrene, fram med brystet, åpne kroppen for luft.
Kanskje hun har løpegener fra meg…..det er jo lov å tro

Følger bloggen Hverdagsaktiv. Willy er ergoterapeut ++ og ble løper i voksen alder. Han tok vendingen via hjernen:

– Hater du løping, ja så er det akkurat det du skal gjøre.

Hverdagsaktiv er en av bloggene jeg ofte er innom, sveiper gjennom teksten og noe setter seg, som innlegget om løping som medisin. Dette kunne kanskje være en oppskrift for meg, eller….?

Les selv HER, kanskje også du blir inspirert.

Sjekk bloggen Hverdagsaktiv.

Klok av skade, tok jeg opp mine spreke ønsker med min fysioterapeut.

Hm, dine hofter ……. det er andre måter å få opp kondisen på.

Men jeg vil, surket 6 åringen i meg.

Og det hjelper å surke, jeg fikk det som jeg ville. Vel, ikke fordi jeg surket, men fordi det å ville noe selv, er en så viktig faktor for å lykkes. Hvor mange har ikke gått på en smell der, satt i gang ditt og datt som skal være bra, fordi andre mener akkurat det er vegen til bedre helse. Og hvor lenge varer den iveren? Antagelig kortere enn visse bruktbilgarantier.

Min fysioterapeut har nok sett mange sånne eksempler, og skjønte at Karin kom til å gå i gang med løpeprosjekt, tilrådelig eller ikke, så da var det om å gi noen skadebegrensende råd:

  • Løp intervaller. Løpe – gå – løpe – gå, kun korte distanser i starten.
  • Vil du pushe kondisen tar du en tur opp Hestnesbakken, omså bare gå den i starten.
  • Ha gode joggesko beregnet for løping, vurder innlegg mot skjevhetene. Til vinters kan joggesko med pigg være lurt for avslappende løping selv om det er glatt.
  • Dropp asfaltløping, bruk den flotte og mykere naturen vi har plenty av.
  • Klarer du å løpe med tålanding? Prøv, det gir mer fjæring og mindre støt i nakken din.
  • Tøy ut leggene. (Fikk et par jækla gode øvelser til det.)
  • Vær realistisk i dine mål, ta hensyn til dine utfordringer.
Bildet er tatt av LillyCantabile fra Pixabay

Utgangspunktet.

Utgangspunktet er altså at jeg ikke kommer meg langt fra heimen før leggene protesterer – det gjør vondt. Allikevel klarer jeg faktisk å komme meg omtrent dobbelt så langt ved å bite tennene sammen, men da er også pusten desperat, og jeg MÅ legge om til gåing. Vi snakker om to-tre hundre meter….

Det går ikke fort, å kalle dette løping er en grov overdrivelse. Stilen vet jeg lite om, altfor sliten til å bry meg.

Jeg har utrolig lett for å ledes ut på annet, spesielt når det blir tungt. Ser jeg en delikat moseklump, ja så bare må jeg plukke den med meg hjem, og løpingen blir da deretter – alt for å berge mosen hel hjem – altså må jeg gå forsiktig.

Etter et par-tre luftgisp, så kommer hodepine. Håper tidsbildet fram til hodepine kommer, strekkes – pr i dag tester jeg stort sett bare i “bakgården”.

Netter med leggkramper frister ikke til ny løping neste dag – må se til å få rutine på å tøye ut etter mine forsøk.

Uansett hvor langt jeg kommer, hvordan det har gått, om jeg kommer inn som et slakt eller som Pippi, så er jeg utrolig fornøyd med meg selv, YEAHHH!. Jeg har allerede fått smake at løping kan man bli litt “høy” på. En stund der godfølelsen overvinner smerter. Den følelsen alene er verdt strevet.

Jeg er realist, ser jo tegninga, så jeg setter meg ikke større mål enn at jeg skal kunne løpe 1 km sammenhengende. Og stilen og farta skal få være helt Karin; om jeg tålander eller deiser ned med pailabbene får bli som det blir.

Jeg er raus og gir jeg meg selv et helt år på denne kilometeren. Og når jeg tøffer meg med å legge dette ut i offentlighet, så krever det vel en statusrapport, sånn ca om et år – hvordan gikk det med meg og løpingen?
Dere hører fra meg, kors på halsen 🙂

HEIA – HEIA løpemeg!

Hva enn du mener – STEM!

Hva enn du mener – STEM!

Bildet er tatt av Peggy und Marco Lachmann-Anke fra Pixabay

Ikke la andre bestemme for deg!

Bruk stemmeretten din, den kan INGEN ta fra deg, og hva du stemmer er helt opp til deg. INGEN har heller noe med hva du stemmer, og trenger heller ikke få vite det.

Er det vanskelig å vite hva du skal stemme? Finner du ingen du føler passer med det du synes er viktig? Om det er noen trøst, så gjelder det mange, ikke bare velgere, men også politikere, bare se hvor mange som bytter parti i løpet av sin politiske karriere.

Er du usikker på hvordan du skal gjøre det, gruer deg for å gå i valglokalet? Frykt ikke, der er folk som står klare til å hjelpe deg. Bare inne i stemmeboksen er det helt opp til deg. Der ligger alle listene du kan velge blant, og der ligger penner om du vil gi noen en ekstrastemme med kryss foran, og om du vil gi stemme til noen som står på annen partiliste enn den du har valgt – da skriver kan du skrive opp inntil 10 navn på stemmeseddelen din.

Bildet er tatt av Clker-Free-Vector-Images fra Pixabay

Jeg har benyttet min stemmerett siden jeg ble myndig, det har vært en selvfølge at jeg skulle gjøre det, så jeg har faktisk aldri vurdert å la være å stemme.

Da jeg var 18 år var jeg ikke i tvil om hva jeg skulle stemme. Vi lærte om politikk på skolen og debattene på NRK stemte med det som lærebøkene sa at de ulike partier sto for. Lokalt hadde vi 2 aviser dengang, en som ble kalt rød og en som ble kalt blå, og der fikk lokalpolitikken såpass plass at det var lett å følge med. Selv lokalt stemte bildene av partiene ganske bra med lærebøkene, men det var nok personene, trynefaktorene, som spilte størst rolle i den lokale avstemningen: Hvem virket fornuftigst ut fra det som var viktig for meg.

Bildet er tatt av Oberholster Venita fra Pixabay

Det var enkelt i mange år, og jeg kunne stå ved min overbevisning.

Etterhvert vaglet jeg litt, men ikke mer enn at jeg stort sett ble stående på samme fargeskala som før, bare byttet fot å stå på.

Selv om jeg ikke var enig i alt, og kunne få magevrenging av enkelte politikerdebatter, var grunnsynet på partiene såpass klart, at det var enkelt å bli overbevist.

Bildet er tatt av Mari Ana fra Pixabay

Så skjedde det noe.

Mulig det var samtidig med at vi fikk flere informasjonskilder: flere aviser, flere radiokanaler, flere tv-kanaler, internett, apper, flere, flere, flere

Iallefall begynte det å bli forvirrende, ikke bare for meg, men politikerne ser også ut for å være forvirret, de bytter stadig parti, lokalt handler det kanskje vel så mye om strategi? Hvor har de størst sjanse å komme til bords? Hvor tror de at de største avgjørelsene kommer til å bli tatt?

Og så ble det koalisjoner – samarbeid mellom partier. Da ble det skikkelig vanskelig å henge med – stakkars de som skal skrive lærebøker om politikk i dag, tenker nå jeg, noe så uklart!

Og det blir ikke bedre av at når politikere skal debattere og presentere sitt syn, så bruker de opp muligheten på å heller rakke ned på motpartene. Så da vokser forvirringene, og grunnpolitikken fra lærebøkene blir borte. Det blir som et fargeskrin som har vært i bruk lenge: De rene fargene er blitt blandet med de andre, og på overflaten ser faktisk alle tilsynelatene grå og skitne ut. Man må faktisk grave ganske hardt med neglen for å se opprinnelig farge.

Bildet er tatt av Thomas Ulrich fra Pixabay

Jeg tror det blir et interessant valg lokalt. Vi er en fersk sammenslått kommune. Vi har mange “fremmede” politikere på listene, og borgermassen med stemmeplikt er langt større bygdefolk enn tidligere. Det kan gi uante utslag.

Ikke alle partier og partitopper har vært like synlige i år, iallefall ikke for meg. Det tror jeg noen partier kan komme til å angre på. Jeg tror for eksempel at SV kommer til å få inn flere representanter i nye Narvik. Hvem har vel ikke lagt merke til Jæger i 2019. De får stjerne i margen av meg, ikke fordi jeg nødvendigvis er enige med dem, eller vurderer å stemme på dem, men fordi jeg synes de har lyktes med valgkampen – de har vært synlige på arenaer viktige for mange.

Så er det noen som ikke får stjerne i margen, ikke for at jeg nødvendigvis er uenig i politikken, men fordi jeg mener de forspiller sine muligheter til å fremme sine synspunkt. Arbeiderpartiet, kanskje særlig sentralt, er nesten mer opptatt av å rakke ned på motstandernes synspunkt. Og det de oppnår ovenfor meg, er at jeg får mer innsikt i motpartens ståsted, pluss at jeg ikke blir sjarmert av denne strategien. Ap-politikken som tidligere var klar, er nå ganske ullen. Synd, for de har viktige standpunkt som mange kunne identifisert seg med.

Og så er det noen skikkelige nettbuldozere, ganske mange lokalt, som støtter partisaker og uttaler seg antagelig ganske så ureglementert om de er politikere, men innenfor ytringsfrihet om de bare er engasjerte borgere. Ikke alltid like greit for oss på sidelinjen å se hvem som er politikere, og hvem som bare er engasjerte borgere, uten å sjekke listene da. Dette mener jeg Frp taper på. Frp-politikere bør sørge for at de ikke forveksles med nettbuldozere som taler samme sak. Bare de ikke blir ullne, det er liksom ikke Frp det.

Og Høyre da, solide damer i førersetet både lokalt og sentralt, et av få partier lokalt med damer i topp. Men hvor er de, Ann-Tove, Marit og de andre? I valgkampsirkuset kommer disse i bakgrunnen, kanskje tilsiktet mens andre driter på draget? Det gjør at de blir vanskelig å tolke, vite hva de står for, vite om de kommer til å stå på barrikadene og rope, rope, rope til alle er overbevisst i saker som er viktige for oss.

Så var det Venstre, partiet jeg oppfattet som konservativt og litt satt, og så kommer ungdommen der med krav om legalisering av narkotika. Eh, hva har skjedd…her har iallefall ikke jeg fulgt med i timen. Men, tør noen stemme på dem nå?

Og Senterpartiet som knapt har representanter fra gamle Narvik, vil de klare å bane seg veg og gjøre hevd på seter i styre og stell? Jeg tror det. Jeg tror at Ballangens Per Kristian kan klare å få til ganske mye. Men spørs om ikke lokale by,- og forsvarsinteresser vil sørge for å fylle seter med motvekt. Uansett interessant å følge med.

Ser at vi har mange unge politikere lokalt, det er lovende, og kanskje vil vi få en historisk høy deltakelse av unge velgere. Det er i så fall veldig bra for demokratiet, og vil garantert påvirke valgresultatet. Tror mange unge stemmer Miljøpartiet da det er en viktig, og pop, sak blant unge. Personlig tror jeg at Nathaniel i Narvik Ap kommer til å bli en politikertopp sentralt om ikke så lenge – han har alltid utmerket seg, positivt. Heia Nathaniel, du vil helt sikkert få stemmer, bli kumulert og havne som slenger av mange!
Og Venstres unge ordførerkandidat er imponerende talefør og kan nok sanke stemmer på det.

Tok en titt på lista til Liberalistene i Narvik kommune, ren nysgjerrighet. På lista fant jeg stort sett unge menn. Og i følge partiprogrammet vil de ha bort byråkrati og lover, et mer lett-rodd Norge, de er unge menn som vil bestemme selv. Hm…

Bildet er tatt av Pexels fra Pixabay

Det jeg frykter mest er Trumph-syndromet, at politikerforakt, forvirring og fortvilelse så stor at folk stemmer i protest. At de stemmer på rebelsk, for rabaldrets del, “nå skal de få se”, og ikke for innholdet. Jeg tror ikke vi er der i dag, men konturene synes jeg er skremmende nok allerede idag…

Derfor: STEM!

Jeg tror nemlig at den som stemmer, kommer til å engasjere seg litt mer saklig, følge mer med på de som fikk stemmene. Og det er ikke stortingsvalg denne gang, og det er begrenset hvor radikalt og rebelsk det kan bli, uansett om det kommer proteststemmer.

Bildet er tatt av Peggy und Marco Lachmann-Anke fra Pixabay

Det er bare noen dager igjen til valget, og jeg har ennå ikke bestemt meg. Men jeg skal stemme, selvsagt.

Jeg kommer til å velge et parti som er “greit nok”. Må nok bla litt i partiprogrammene i helga, og gå på noen kompromiss med egne meninger.
Hvem som er ordførerkandidat betyr også noe for meg, ordfører er en viktig signalperson, og vedkommende skal representere vår nye kommune fremover. Og så er jeg glad i bygda jeg bor i, og vil at den skal være tiltrekkende for kommende generasjoner, vi trenger unge innbyggere i Bjerkvik. Det vil også være med på å avgjøre hvilket parti jeg velger.

På kommunevalg så bruker jeg muligheten til å kumulere og føre opp slengere fullt ut. Sambygdinger ligger godt an, uansett partitilhørighet, og politikere som har brydd seg om ve og vel i bygda vår, ligger også godt an. Synes også det er synd at kjønnsfordelingen på listene er i ubalanse, kanskje kommer jeg til å gjøre noe med det, på min stemmeseddel….

GODT VALG – og for all del: STEM!