web analytics

MELLEMS resultatservice – NNM skyting 2021

Saltdal skytterlags flotte anlegg på Brenne i Saltdalen – arena for feltskytingen.

Opprinnelig skulle vi skutt NNM i Målselv i månedskiftet juni/juli, det strøk koronaen avgårde med. Prisverdig at to av kretsens lag tar på seg et erstatnings-NNM når situasjonen tillot det: Feltskytingen hos Saltdal Skytterlag på Brenne og baneskytingen hos Bodø Østre i Bestemorenga.

Vi som “nettopp” hadde vært på skyteraid på Elverum, syntes nok det hadde vært nok kjøring. Men så hadde vi litt lyst, trenger trening, kos å treffe igjen skyttervenner, og så er det noe med å støtte opp om det som det ganske sikkert er lagt mange timers arbeid i for oss i kretsen. Vi meldte oss på og tok det som en tur med vogna.

I Saltdalen var området nylig dandert for oss. Veg og parkeringsområder tilrettelagt, de har hatt stor jobb. Fint å kunne campe så nært standplass.

Feltskyting, Saltdalen skytterlag ved Brenne:

Vi har ikke skutt felt siden NNM på Trondenes for to år siden. For meg var dette 2. gang på grovfelt, og jeg var veldig spent, spent på om jeg kom til å huske alt, få til alt, og treffe der jeg skulle, i det hele tatt veldig spent. Godt at min kjære guide er rolig og husker som en hund.

Mange skiver å holde rede på

Vi fikk brynt oss på å beholde roen og fokus når det ikke gikk helt som det skulle på standplass, faktisk en god øvelse. Sånt skjer, og vil skje igjen. Tell til ti, pust rolig og hvil øynene mens problemene løses.

Vår feltopplevelse:

Det ble ingen resultater å ringe hjem om for oss:
Terje (V55) slet med synet og knærne, og skjøt langt under vanlig nivå. Jeg (kl 1) skjøt ganske bra i starten, syntes jeg selv, men så ble det dårligere, og summen ble bare 22 av 30 treff på holdene som teller for klasse 1. Men jeg var strålende fornøyd fordi jeg hadde husket alt jeg skulle gjøre. Husket hvilken figur jeg skulle skyte på, fikk til å bruke klokka, og jeg husket å kneppe opp og ned for de ulike avstandene i tillegg til knepping for litt for høy tendens. Knepper generelt for lite på 200m, sier min kjære. Og jeg hadde god følelse på standplass, lå greit og var på lag med børsa – det skjer ikke hver gang.

Morsomt, for meg da, og for Terjes skytterkompiser ertekroker, at vi kom ut med samme resultat, etter finaleskuddene; 29 treff begge to, han fikk høre det ja. For dere som ikke kjenner klassenes skytestillinger: Terje skyter V55 og må skyte noen serier kne, jeg alt liggende, så egentlig ikke sammenlignbart. Men jeg gjør det allikevel, hi-hi.

Terje skjøt også stang og felthurtig og var mer fornøyd med de resultatene:
– Stang: 21 treff og 12. plass (mange raske cowboyer i nord)
– Felthurtig: 8,51 og 7.plass med Saueren

Regn og våt brungrus ute, greit å kunne skifte i vogna , og ta selfie 🙂

Resultatliste fra Bjerkvik skytterlag:
Finfelt:
– Svein Inge Nordkil (V65) 29/10 15.plass i klassen, 38/11 og 20.plass i mesterskapet for klassen (mange med 30 og 29 treff i klassen)

Grovfelt:
– Karin Rognmo Mellem (kl 1) 22/9 4.plass (29/12 etter finaleskudd – frivillig og teller ikke i klasse 1 som ikke skyter finale)
– Atalie Pedersen (kl 5) 28/12 11.plass i klassen, 36/17 etter finaleskudd og totalt 38.plass (blant alle finaleklasser i grovfelt)
– Roger Pedersen (V55) 22/10 12.plass i klassen, 30/10 etter finaleskudd og totalt 73.plass
– Terje Mellem (V55) 29/13 etter finaleskudd og totalt 74.plass

Stang:
– Terje Mellem 21 treff 12.plass
– Atalie Pedersen 19 treff 20.plass
– Svein Inge Nordkil 12 treff 53.plass

Felthurtig:
– Terje Mellem 8,51 sek 7.plass
– Svein Inge Nordkil 25,21 53.plass

Får se det positivt: Vi har stort forbedringspotensiale 🙂

Baneskyting, Bodø Østre, Bestemorenga:

Regn og litt vind, men skremmer det? Nei.

Ankom Bestemorenga lørdag ettermiddag, og fikk med oss baneskytinga til Karoliusguttan i laget fra storskjermen i kafèen. I likhet med mange andre, har også de fått sparsommelig og dels ingen trening siden NNM for 2 år siden, kult at de stilte allikevel. Artig å se at de fortsatt har teket, og tror stevnet motiverte til trening mot Landsskytterstevnet, på Bestemorenga i Bodø, til neste år.

Fint å sitte inne og følge resultater på storskjerm. Her Daniel og Roger som skyter grunnlag.

Oss på banen:

Baneskytinga ble i hvert fall ikke noe å ringe hjem om:
Terje skjøt 336, tapte terreng både på 15 skuddene, grunnlag og omgang. Han konkluderer selv med treningsmangel, og behov for nye briller, større analyse gjør han ikke, og trenger sikkert ikke.

Jeg hadde ingen god følelse der jeg lå, blinken uklar og den bevegde seg, og det gikk mildt sagt i rykk og napp: Jeg nappet med til en 8-er i hvert førsteskudd i hver serie, dernest nier, og så noen tiere. Og selv om jeg var på plass etter prøveskudd, var jeg altfor høy i både første og andre serie – jeg fant ikke tilbake til samme stilling. Prøveskudd før omgang valgte jeg å erstatte med avtrekkstrening uten skudd, i håp om å få vekk nappet. 8-ern kom allikevel, det tok seg en smule opp først helt på slutten, mulig fordi jeg skjøt fortere – det ble bare 233 poeng.

For meg er det liggestilling og avtrekkstrening som kommer til å gjelde framover. Jeg kommer til å lade sånn at første skudd i serien blir et tørrklikk, det har jeg tid til, jeg har alltid tid til overs. Og jeg kommer til å reise meg og legge meg ned mellom hver treningsserie, må da gå an å få kroppen til å huske hvordan den nettopp lå? Og det kommer ikke til å bli ensomt, for trening er det nok mange som har manko på nå, og LS i Bodø skjer om 11 måneder.

Forøvrig veldig greit å få pusset på rutinene rundt når en kan starte klargjøring, og når en kan lade – sklir lett ut etter konkurransetørke – Bodø Østre var sterk og klar 🙂

Greit å få gravkort, da blir det lettere å lokalisere problemet.

Resultater bane Bjerkvik skytterlag:

100m:
Andreas Karolius,(EJ) 335, 7.plass
Svein Inge Nordkild (V65) 326, 18.plass

200m:
Karin Rognmo Mellem (kl 1), 332, 8.plass (av 8) i klassen
Daniel Karolius (kl 2), 334, 7.plass (lover godt, ikke skutt siden 2019)
Terje Mellem (V55), 336, 11.plass
Roger Pedersen (V55), 333, 15.plass
Benjamin Karolius (kl 3), 286, 16.plass og 66.plass i mesterskapet (uhell som de fleste før eller senere opplever, og mistet en serie)
Atalie Pedersen (kl 5), 337 7.plass i klassen og 16.plass i mesterskapet totalt

Lett tåke kom og gikk, noen slet nok med å se godt.

Oppsummert NNM 2021:

Først av alt: Vi har kost oss på tur og på skytterstevne, uavhengig av resultat, det føles godt å være i gang igjen. De øvrige NNM som jeg har vært med på, så har vi alltid hatt en kveld der laget har vært samlet, det ble vanskelig denne gang. Det er en fin greie, som vi må plukke opp igjen når ting blir normalt, og når NNM blir på samme sted over flere dager.

Så er det noen ting vi kan ta tak i:

  • Trene oftere og trene målrettet
  • Delta på konkurranser, men innenfor ok mengde for oss
  • Puste liv i skytterlagets indre liv, trene sammen
  • 2 år uten optikerbesøk er lenge nok, nå må øyne sjekkes, kanskje nye glass i skytterbrillene må til hos oss begge.
  • Og for egen del ser jeg at 2 stevnedager etter hverandre, kan være for tett for meg. Enten droppe noe, eller akseptere at det ikke er optimale kroppsbetingelser dag 2.

——————————————————————————————————————–

MELLEMs resultatservice – finaleskyting mil-NM 2021.

Finaledag for militært NM og Skytternes mestermøte i øvelsene Stang,- og felthurtigskyting. Terje kom til finale i mil-NM felthurtigskyting, og jeg fikk innvilget publikumsplass.

Spennende og underholdende øvelser uansett, ekstra spennende, og velfortjent og artig, synes jeg da, at Terje kom til finale i felthurtig. I 2018 1/100 unna finaleplass, i 2019 ble resultatene påvirket av sykdom, i 2020 korona, så ja i år var det hans tur.

Innledende finale, Terje vinner duellen.
Kvartfinale, Terje tapte duellen, fikk noe i øynene og var for nøye med sikting
Men en stor opplevelse å være med på, og være med å se på.
Bra innsats, gubbeluren min.

Femie ble heldigvis igjen på hotellrommet i varmen, hun takler hotelltilværelsen veldig bra, og det å være alene på fremmed sted så lenge. Resepsjonen informert, i tilfelle brann (hunde-hms).

I morgen starter hjemturen, og i kveld skal vi se alt på nytt, på NRK kl 22 i kveld.

Takk til Elverum og DFS for at dere fikk i stand dette i år:

Fredag kveld og Dance with a stranger i lufta

Se alle mine blogginnlegg på Bloglovin`, HER.

MELLEMs resultatservice – innledende skytinger mil-NM og Mestermøte 2021.

Fra søndagen på Jordet

Turen til Elverum ble til ved at Marina ble tatt ut/kvalifisert til å delta i Skytternes mestermøte 2021 med Stang,- og felthurtigskyting. Og siden mil-NM gikk samtidig, fikk hun papsen med og de meldte seg på.

Sauerskytinga i Stang,- og felthurtig ga ingen finaleplass for Marina. Hun var egentlig fornøyd med mengden avfyrte skudd i første hold Stang, men halvparten havnet utenfor figur, og da var det kjørt. Hun hadde nok bedre drill på dette med Saueren i 2019, som var kvalifiseringsåret.

Da ble det heller større uttelling på det de meldte seg på når de først skulle ned hit: HK416-skyting.

Marina skjøt veldig bra på baneskytinga. 238 ga henne delt 5.plass/6.plass rangert, og hun slo faren som også skjøt bra og holdt seg blant topp-ti helt til siste 10-skudden der blant annet et 7-er-treff ødela for han.

Skjermdump topp-10-liste etter baneskyting HK416

Jeg så begivenhetene fra hotellrommet vårt pålogga alle enheter for kryssjekk og meldinger hjemover. Det ble både snørr og tårer – liveresultater gir deg følelsen av å “være der”, nesten.

Marina startet godt på Stangskytinga med HK-416, 16 skudd avfyrt og 13 treff hold 1. Så kom hold 2….. 14 avfyrt men serien lav og bare 6 treff, totalt 19. Det er i minste laget for finaleplass i dette selvskapet.

Felthurtig skjøt Marina veldig bra med HK`n og fikk ned blinkene på 9,44 sek. Bra, 35.plass av alle felthurtigskytterne, men det holdt ikke til finaleplass, de 16 beste gikk videre, derav Terje.

Innta utgangsstilling!

Marina ble nr 21 sammenlagt (bane og stang HK416). De 10 beste går videre til finale onsdag, dette sendes på NRK. Da er Marina tilbake på jobb i nord.

Terjes Stangsskyting gikk ikke som tenkt; Magasintrøbbel i hold 1 og treff over på hold 2.

Men på felthurtig gikk det unna. På 7,81 sek smurte han ned de tre blinkene, og det er muligens en pers, men det husker han ikke selv, “av de bedre”, sier han uanfektet selv. Det ga han en 10.plass på i felthurtigskyting, og han er da med i finalen for felthurtig på onsdag. Vi tror den også blir sendt på NRK.

Fra felthurtig på Jordet på søndag

Tom-Marius og John-Olav fra samlaget skyter Mestermøte bane i dag, tirsdag, vi heier på dem og sjekker nettresultater.
Vi skal hilse på kjenninger, og så skal Marina skysses hjemover, bare vi gråstænkte som entrer arenaen onsdagen.

Trivelige dager.

Gleder vi oss til cowboyfinalen – det blir skøy. Følg med på NRK på onsdag folkens.

MELLEMs resultatservice kommer tilbake med reportasje fra finalene.

Glad gjeng på jakt etter mat.

MELLEMs resultatservice – mil-NM og Mestermøte 2021

Mellem & Mellem

Oppvarming på Frende-cup-stevner.

I dag har vi vært på Frende-cup-stevner på Jordet og i Trysil. Målet har vært oppvarming og øving før morgendagen. På Jordet deltok Marina og Terje med HK416 på 3 stang,- og felthurtigkonkurranser, og de fikk øvd seg godt på hurtigskyting og magasinbytter. Alt god øving, ikke alt verdt å nevne, ble noen forkilinger, satser på at de ble unnagjort i dag. Verdt å nevne:

Terje: 8,67 på felthurtig og 28 på Stang
Marina: 9,15 på felthurtig (ny pers!) og 23 på Stang

Marina tok noen store marsjstøvelsteg nærmere faren i løpet av de 3 stevnene. Neste gang, pappa……

I Trysil skjøt Marina bane med HK416 og fikk 229 som er ganske bra med HK`n og førstestevne med den. Hun reflekterte selv godt med at avtrekkene fra en hel dag stang,- og felthurtig fortsatt satt i fingrene og ga litt rufsete bane-avtrekk. Kanskje bra at morgendagen starter med baneskytingen…

Noen glimt fra dagen:

God takt på hurtigskytingen
Ikke hans kjappeste i dag, men den som ble filmet.

Skytetider mil-NM og Skytternes mestermøte i morgen, mandag 9.august:

Kl 9:30 Marina bane HK416 mil NM
Kl 10:10 Terje bane HK416 mil NM
Kl 13:37 Marina stang,- og felthurtig Sauer Skytternes Mestermøte
Kl 15:44 Terje stang,- og felthurtig HK416 mil NM
Kl 16:26 Marina stang,- og felthurtig HK416 mil NM

I tillegg er deltar noen til fra samlaget og Hv-distriktet.

MELLEM linjene kommer med ny oppdatering etter morgendagen.

Godt humør og mat i magen e viktig.

Se skytingen hjemmefra.

Resultater og LIVE-visninger finner du linken nedenfor. Logger du deg inn der samtidig med skytetidene til Terje og Marina, og velger øvelsen de skyter, vil du kunne følge skivene deres idet de skyter, HER, eventuelt kopier adressen under til adresselinja di:

https://dfsgrasrot.no/skytternes-mestermoete/sections/25148/articles

Jeg, og Femie, følger dem fra denne linken i morgen, da publikum ikke har adgang til arenaen.

Nå har arrangør gjort et unntak for stang,- og felthurtigfinalene som går på onsdag, det er mulig å søke seg til begrenset publikumsplass, så jeg har lagt inn bestilling: Minst en av “mine sine” må skyte seg til finale, helst begge.

I Elverum sentrum, på Rådhusplassen er det livevisning på storskjerm.

Masse informasjon om Mil-NM og Mesternes Skyttermøte finnes HER.

Tålmodige Femie synes øverst på pallen er et fint sted å være.

De 5 siste innleggene i MELLEM linjene:

MELLEMs resultatservice – på hjul igjen.

Nordland tilbakelagt i dag.

Landsskytterstevnet koronaavlyst i år også, det skulle vært på Elverum i år. Allikevel er vi på tur, nettopp til Elverum.

For ikke lenge siden fikk Marina vite at resultatene fra Stangskyting i 2019 hadde kvalifisert henne til å delta på Skytternes Mestermøte i Stang,-og felthurtig. Hun var 1 av 3 kvalifiserte i klassen EJ, som hun skjøt i da.

“Pappa blir du med?”

Og pappaen er jo ikke sein å be, han ville bli med.

Og siden det arrangeres militært mesterskap i skyting samme sted og tid, valgte både far og datter å delta på dette også. Mor og hund skulle være hjemme og se resultater på nett.

Men for at Marina skulle slippe å ta så mange dager fri fra jobb, ble fly beste alternativ for henne. At far skulle kjøre hele vegen alene, kom ikke på tale, så der kommer altså jeg og Femie inn i bildet – vi er med som pynt og kjøreselskap.

MELLEMs resultatservice ble også med, og oppdatering vil komme i MELLEM linjene. Nå har ikke publikum adgang til skytearenaen, så det blir neppe samme tett-på-bilder som tidligere, skal prøve å få det til å lukte krutt av bloggen allikevel.

Vi startet hjemmefra i mårrest, dro fra regn og 10 grader. Har kjørt inn til mye bedre vær, og 21 grader flere steder fra Mo i Rana og sørover. Og vi har vært innom Svenningdal Camping med blomster. De var over norm omsorgsfull og hjelpsom da Terje ble syk på hjemturen i 2019.

Svenningdal Camping i Øvre Svenningdal – husk campen, og besøk den.

I løpet av morgendagen, fredag, ankommer vi Elverum, Marina på lørdag.

Søndag er det oppvarming på Frende cuper i nærområdet.

Mandag skjer det meste:
– Baneskyting militært NM med HK på formiddagen (Marina og Terje)
– Stang,- og felthurtig Skytternes Mestermøte med Sauer, ca kl 13 (Marina)
– Stang,- og felthurtig militært NM med HK på ettermiddagen (Marina og Terje)

Tirsdag er det baneskyting i Skytternes mestermøte, men der er ingen av mine med.

Onsdag er det finaler – vi krysser fingre for at det blir med Mellemer på finalestandplass.

Selv om publikum ikke får være med inn på området i år, kompenseres det med gode elektroniske alternativer:
– Livevisning “på nettet”
– Livevisning på storskjerm i Elverum sentrum?
– NRK-sendinger fra Skytternes MEstermøte. Går Marina videre til finale i Stang- og felthurtigfimale, kan det hende vi på se henne på NRK1 onsdag 11. august fra klokken 22.00 til 23.15. da sendes opptak finalen.

Mer info om sendingene HER

Nå må det hviles – tar på å være til pynt. Kommer tilbake med mer info og resultater så snart det er noe å fortelle.

Koser oss, har det bra,

Mellems resultatservice: Samlagsmesterskap Ofoten 2020.

Mellems resultatservice: Samlagsmesterskap Ofoten 2020.

Endelig var vi klare for ei langhelg med skyting. Trondenes skytterlag hadde invitert til samlagsmesterskap for skytterlagene i Ofoten skyttersamlag, og vi var påmeldt på det meste.

Min mann hadde ladet patroner og jeg hadde ladet kroppen. Etter en sommer med hjemmeferie, var ei langhelg på Heggenkollen det nærmeste vi kom campingvognferie i år. Vi møtte i god tid, torsdag kveld var vi på plass – vi la opp til å finne roen før det braket løs.

Hva foregår egentlig på et samlagsmesterskap?

At vi heller skal snakke litt om dette, handler selvsagt ikke noe om resultatene mine…

Tipper mine svenske venner er mest skuffet nå når jeg røper menyen på samlagsmesterskapet i år:

– Feltskyting (skyter på ulike figurer på ulike avstander, utendørs)

– Baneskyting (skyter på blink fra 100m og 200m inne på tørr standplass)

– Stangskyting (oppkalt etter oberst Georg Stang, altså ikke ei stang)

– Skogsløp (Løpe først, så skyte pesende og andpusten x 2,5)

– Lagskyting (1 liggendeskytter, 1 kne og 1 stå fra samme lag)

– Medaljeskyting (Organisasjonsskyting – valgt å arrangere her nå)

– Grilling (Ofoten skyttersamlag pleier sine skyttere vel)

Et samlagsmesterskap er altså en grande sesongfinale der kjente skytternaboer møtes for å konkurrere og ha det trivelig i lag.

Lars og Gisle Hoff fra Ramsund – alltid hyggelig å treffe disse karene igjen.

Min mann skyter både skytterklasse og militærklasse, og var påmeldt både felt og bane i begge klasser, i tillegg til Stangskyting med saueren.

Jeg var påmeldt felt, bane, stang, lag og surprice: skogsløpet også. Etter et par testrunder i skogsløpløypa, hadde motet oversteget vettet, og jeg var påmeldt. Så blandet været seg inn, og løpet ble avlyst – sikkert en skytsengel som så hva som var i ferd med å skje.

Vår datter på helgeperm kom kjørende etter foreldrene, og ble med siste dag på bane-, lag- og stangskyting. Marinaselskap var kanskje det som var det aller festligste for oss denne helga <3

Småpjusk vofse ble veldig glad for gjenforeningen

Okey da, her kommer resultater fra Bjerkvik:

MARIE.

Aller først vil jeg fortelle om ei kjempetøff jente som stilte på sitt første utendørs samlagsmesterskap for Bjerkvik skytterlag, sammen med sine besteforeldre: Marie Nyborg, skyter i klassen Nybegynner ungdom.

Grunnet koronaen kunne ikke besteforeldrene bli med inn, men hun fikk følge av Marina, og det gikk bare fint. Hun skjøt lovende godt, skytterlagsformannen var veldig begeistret, og sjarmert. Vi er kjempestolte over å ha fått en så flott rekrutt i laget.

Gratulerer med ditt første mesterskap, Marie.

ANDERS:

Anders Kruhaug ble årets samlagsmester kl 3-5 – vi gratulerer og kjenner lukta av kongeskyting, vi heier på deg!

Han vant på banen med 346 poeng og ble nr 3 på feltskytinga.

Under premieutdelinga vanket det mye edelt metall og Anders fikk trimmet seg opp og ned på “premiepallen”.

Gode skytterbusser, Anders Hildegunnsin og Terje minsinkar

TERJE:

Terje skyter i V55 og har skutt jevnt godt i vinter, og sånn ble det også i helga. Han vant felt i klasse V55 og ble nr. 2 med HK 416. Han ble nr 3 i bane V55 og han vant med HK 416. Han vant også stangskytinga i kl V55 med 15 treff. (Har fått korrigeringer: det kåres ikke stangvinner pr klasse – men jeg skriver det allikevel 🙂 )

Godt jobba, gubbeluren, smask, smask.

ERLING:

Erling Frantsen skyter i V65 og er en trofast deltaker på lokale stevner. I helga prikket han inn en 3.plass i feltskytinga. Baneskytinga fullførte han ikke etter å ha gjort noe som vi ikke skal gjøre, men som mange av oss allikevel har gjort, og som er lettere å gjøre nå som annenhver skive er tom…. derfor står det lav sum på han i resultatlista.

Erling skyter 2.etappe i Bjerkviks andrelag

SVEIN INGE:

Svein Inge Nordkil skyter i kl V65, og gikk denne gang klar av MELLEM linjenes kameralinse. Svein Inge fikk en 8.plass i innledende baneskyting og samme i innledende feltskyting.

MARINA

Marina skyter i år i klasse 3. Hun brukte siste dag av helgeperm til å skyte sammen med foreldrene – stas. En stund siden forrige Sauerskyting, mer HK416 i det siste, og det ble bra, men ikke så bra som hun kan. Men hun kom, og hun deltok, og det var viktigst, denne gang.

Som eneste stangskytter i klasse 3, og eneste kvinnelige skytter i klasse 3-5, vant hun stang i sin klasse (er vel ikke rett å si at man vinner når man skyter alene…. men mammaer kan si sånt), og hun fikk også bestekvinne kl 3-5 premiering- kjekk søndagscatch.

Marina skyter stang, tok feil magasin, og mista 1 skudd. Matta? Jo det er et koronatiltak: Vi må alle ha med eget underlag – fargerikt på standplass i år.

KARIN:

Jeg er ny klasse-1-skytter, og hadde gleden av å gjøre mye for første gang i helga. Hadde det gøy, skjøt ganske bra, men alle øvelser iblandet noe elendig, så resultatene ble deretter: 6.plass i feltskyting etter å ha vevlet med jakken, eller pleddet jeg drafset på, borti skruen, så den hadde botnet på de to siste holdene – det gikk til skogs, med fin samling. Baneskytinga starta rett og slett bra, og avslutta etter helt unødvendig prøveskudd og bortknepping før omgang, endte på 4.plass.
Sammen med tøffe datra, vågde jeg meg bort på Stangskyting. Sa som sant var at jeg måtte få alt jeg skulle gjøre inn med teskje da jeg var fersking. Det fikk jeg. Kommer til å si akkurat det samme neste gang, og gangen deretter. Vil dere se……dere får ikke noe valg:

Løsna 11 skudd, traff bare 1 på første hold etter nestenforkiling, neste hold litt bedre med 6 løsnede skudd og 5 treff. Som dere ser, det går ikke fort. Har satt som mål å løsne 6 + 6 skudd, og treffe alle 12, det bør være oppnåelig. Mer enn det, så må det kraftig endring i teknikk og tempo til, det blir ikke i år, for å si det forsiktig.

BJERKVIK SKYTTERLAG:

Nye regler gjorde det enklere å få nok kvalifiserte folk til lag fra små skytterlag. Bjerkvik meldte på 2 lag i lagskytinga:

Lag 1:
Svein Inge liggende
Terje kne
Anders stå

Lag 2:
Karin liggende
Erling kne/ligg
Marina stå.

Bjerkviks lag 1 skjøt seg til en 3.plass, mens lag 2 havnet et stykke nedpå lista.
Også lagskyting ble førstegangs for meg, og jeg fikk smake på nerver jeg ikke hadde kjent på før. Men det var en flott erfaring å ha med seg, håper jeg får muligheten en annen gang.

Bjerkvik lag 1 (Svein Inge ikke tilstede) på 3.plass.

Oppsummert:

Samlagsmesterskap er gøy!Tett program, man kan ikke få med seg alt, hvile er også viktig. Jeg lærte masse, om skyting og meg selv. Og børsa og skruen skal bæres like forsiktig som ei gelèkake heretter, klip meg om jeg skulle glemme det.

Lke etter mitt bidrag til lagskytinga…

Avrunder med et bildegalleri fra Karin og Marinas mobilbilder:

Mellems resultatservice har fått permitteringsvarsel.

Mellems resultatservice har fått permitteringsvarsel.

Ingen LS i år.

Året var booket. Etter russetid skulle frøet bli med mamsen og en annen mams med hennes to frø til Bulgaria. Vi skulle varmes opp og lande rett inn på standplass på NNM i Målselv. Frøet skulle spire videre på egenhånd i Forsvaret, og vi gammelpottisene skulle ta turen til LS i Elverum.

Mellems resultatservice skulle få mye å gjøre.

Sånn ble ikke 2020.

Mellems resultatservice kommer til å få så lite å gjøre de kommende månedene at permisjonsvarsel er sendt ut.

Å bruke pledd som underlag er sånn passe bra, men lett å drafse med seg som koronatiltak.

Vi var godt i gang med treningene; avtrekk – avtrekk – avtrekk. Så kom covid-19. Etterhvert kom vi igang med gruppevis skyting og jeg og gammelpoteten min lå på hvert vårt pledd på skytebanen. Greit, men ikke det samme, ingen Anders å ha dype samtaler om kruttslammets sjel med, ingen Bård å skryte innertiere til, og ingen Aud å drive skytevitenskap med. Savnet altså de andre pottitene.

Årets snø – elsket og hatet…

Den ellers forblåste Elvegårdsmoen var i år nedsnedd, banene vi bruker var rett og slett borte, lenge. Maskinell rydding måtte til, og da ble det ryddet litt mer enn bare snø, så laget er bare halvt oppegående på uteskytinga.

Med nyomlagt børse dro vi gammelpottisene til Trondenesbanen på coronatreff. Utrolig trivelig å møte igjen kjente med samme laster, selv om vi ikke kunne samles som før: Vi skyter nå etter prinsippet kom-skyt-dra, og det skytes bare på annen hver skive på standplass.

Heggenkollen, her et flashback fra feltskyting på nnm 2019

Her kunne det altså blitt et lite oppdrag for Mellems resultatservice, men for å være ærlig, så var det ikke så himla mye å rapportere hjem om.

Ringrev-pottiten var ikke fornøyd med egen innsats, tror kanskje han trenger litt tid for å omlegge kroppen fra 22 til 6,5 (konepottisens konklusjon).

Jeg var vel egentlig ikke så misfornøyd, selv om det gikk alt annet enn bra. Min første konkurranse på 200m, ja jeg gikk opp til klasse 1, ny av året med 6,5 og jeg var rusten på alle måter, også i armene.
Gammelpottiten hadde kneppet bra rett for meg, og jeg trengte bare finjustere, i den grad det hadde noen som helst betydning da skuddene havnet litt her og der. Med slengere på 7 og 8 tallet, får jeg vel si meg fornøyd med at det tross alt ble 238. Morsomt å skyte omgang selv om det ikke inngår i klasse 1-programmet. Men før jeg fikk sukk for meg, var serien over og jeg hadde enda 4 skudd igjen i magasinet – for treg.
Rutiner, tempo, avtrekk, skulder, liggestilling, brilleglass, adlerøye…. alt må fikses på, så nå er det bare å legge opp til en god treningssesong, selv om det ikke blir mange stevner å rapportere fra.

Herfra, kan det bære gå oppover 🙂

Mellems resultatservice får heller by på trivselsreportasjer fra vårt interne skytterliv i sommer. Så må det vel bli resultater å skryte av etterhvert, om ikke annet til Bård hi-hi.

God skyttersommer rundt omkring – neste år har vi mye å ta igjen!

Hjemreisen fra LS-2019 ble dramatisk.

Hjemreisen fra LS ble dramatisk.

Nå tillater jeg meg å senke skuldrene, såvidt, og jeg holder ikke pusten lengre, tror jeg. Jeg har fått min kjære hjem, han vil ha øl, ikke bare vann, altså han er seg selv igjen. Og jeg er utrolig takknemlig, har vært driiiitredd.

Deler noe av dramatikken fra hjemturen for å informere, og takke, alle dere som har spurt etter Terje, og alle dere som traff på en litt gusten og sliten Terje på LS og kanskje lurer på hvordan det går. Han har godkjent innlegget, og hans egne refleksjoner er kopiert inn nederst i innlegget her.

Terje før feltfinalen, som ikke gikk så bra. Formen på nedtur.

Som beskrevet i Mellems resultatservice fra LS, var ikke Mac Gyvern vår i storslag, han plagdes igjen med hodepine og kvalme, som i juni. Marina dro hjem med fly etter LS, og vi to fossilene skulle kose oss med en rolig tur hjemover, kanskje stoppe litt, være turister. Når vi kom hjem skulle både han og HK-416 til helsesjekk.
Vi stresset ikke, og forlot ikke Evjemoen før godt ut på lørdag formiddag – det er forsåvidt normal avreisefart på oss. Da hadde regnet kommet, og det var passe guffent ute, greit kjørevær.

Over Valdresflya, tørt, men grått og 11 grader.

For å gjøre en 3-dagers reisehistorie kort, så gikk det fremover i korte etapper, sein avreise, tidlig kveld og paracet og ibux på menyen. Vi var slitne begge to og turistrollen droppet vi helt, ville hjem.

En rast på nordsida av Valdresflya, vakker natur.

Vi hadde tenkt å nå Mosjøen dag 3. Så langt kom vi ikke, formen til Mac Gyver forverret seg, og vi tok pause tidligere enn planlagt. Inn på Svenningdal Camping der vi har stoppet flere ganger før, kanskje vi skulle bli en dag ekstra der, vi hadde klart å kose oss fint der.

Her står vi på “plassen vår” på tur sørover.

Som ektepar flest går man i mønster, vi utfyller hverandre, har våre faste oppgaver – sånn blir vi effektive. Vi skulle komme oss raskt i orden, spise og slappe av. Vi hadde kjørt fra skitværet i sør, her var detvarmt og vi kunne sitte ute å spise. Jeg gikk inn for å ordne maten og vasket ut sand fra dager med våt og sandfull hund i vogna. Terje skulle koble til strømmen på vogna.

Et salig ledningskaos møtte meg da jeg så ut, og vi hadde ikke fått strøm. Min Mac Gyver forsto ikke hvordan to kontakter skulle settes sammen. Dette var ikke normalt! Noe var fryktelig galt, og jeg kjente redselen tok tak!

Fikk han ned i en stol, og han var enig i at jeg skulle ringe legevakten, 116117. Fikk snakke med vakthavende lege på Trofors. Terje hadde hatt mye vondt i hodet og var kvalm. Da ambulansen kom og hentet han ned til legevakten kviknet han til, og han forklarte det meste selv, unntatt mine opplevelser.

Skulle jeg bli med, eller måtte jeg være igjen å vokte bil med alt som en skytterfamilie har med etter deltakelse på LS?

Jeg følte det var viktig å få fremhevet min opplevelse at noe var galt, spesielt da det så ut for at alt av sjekker som ble gjort på stedet, ble funnet ok. Så da turen gikk til legevakta, valgte jeg å stole på campingplasseieren som overtok tilsyn med vogn, hund og bil for en stund. Jeg hadde sjekket at det var mulig å komme seg tilbake med taxi, jeg så da for meg, og håpet, at Terje ble sendt videre til sykehus. At det skulle vise seg å være skikkelig alvorlig, og hastet, hadde jeg nok ikke sett for meg da.

Pausebilde – fra Valdresflya.

På legevakta på Trofors ble han undersøkt, gitt smertestillende, kvalmestillende og oksygen. Han kastet opp, og sovnet, og var “heldigvis” såpass uklar og surrete, at legen ble usikker og kontaktet Mosjøen sykehus. Konklusjonen ble at han skulle sendes dit for overvåking og nærmere sjekk.

Taxi kjørte meg tilbake til campingvogna. Utpå natta ringte sykehuset og ville høre min opplevelse av min mann, og de fortalte at de ville ta CT og MR av hodet hans neste morgen. De skulle holde meg orientert hele tiden – noe de også gjorde.

Jeg hadde holdt meg rolig, husket alt jeg burde huske å si og gjøre i sånne tilfeller, hadde mobilisert sånn som jeg hadde øvd andre på. Da jeg landet i senga, kom en kraftig migrene. Det ble lite god søvn den natta.

Pausebilde – fra Costa Del Bakgård på Evjemoen.

Han har en stor hjerneblødning på høyre side. Han flys til Tromsø for operasjon så snart som mulig, ambulansefly er på tur.

Det var hard kost å få servert til frokost. Snakket med Terje og han følte seg ikke så aller verst, den alvorlige beskjeden til tross, han tok det rolig. Men han bekymret seg for lasten i bilen, det meste der var knyttet til hans tillatelser, ikke til meg. Jeg kunne ikke annet enn å berolige han med at det skulle jeg ordne, han skulle da virkelig slippe å bekymre seg for det. Etter avklaring med en annen våpenkar, kom vi til at det beste var å kjøre trygt hjem, og få låst inn forsvarlig, jeg måtte jo komme meg til Tromsø så fort som mulig.

Mens Terje ble fløyet til Tromsø fikk jeg ta en rekke telefoner for å orientere de nærmeste, avklare forsikringer og få hjelp til å stalle campingvognen igjen på campingplassen. Vogna forberedt for flere dagers parkering, og for at andre kanskje var nødt til å komme å hente den, måtte gjøre den kjøreklar.
Campingplasseieren var fantastisk hjelpsom og snill. Jeg vil med dette oppfordre alle som farter forbi Svenningdal, ca 7-8 km sør for Trofors, om å ta en natt på campingen, hoppe om halsen på eieren, gi han en klem og hilse fra meg og si at han er verdens snilleste campingmann – Svenningdal camping, ikke glem det!

Redd, sliten og med en halvkvalt migrene, stappet jeg alt viktig i bilen og kjørte de nesten 60 milene hjemover alene, uten vogn og med vår deprimerte hund bak i buret – innbilt svangerskap og hun savnet matfar.

Hver gang vi kjørte på veg med nymalte skråstriper måtte jeg skjerme øynene sånn at ikke stripene trigget migrene – migrenemedisin tar jeg ikke når jeg kjører.

Pausebilde – Elva i Svenningdal

Det ble en lang tur. Tårene sprengte på, men flaks at jeg har Sjøgrens og har lite tårevæske, kunne ikke risikere å få tåkesyn. Med Terjes skyteråd i bakhodet, gjenhentet jeg fokus på vegen, på kjøringen, på å passere mil etter mil og på å komme meg helskinnet hjem, med vofse og last:

Hold fokus, følg kula inn i blinken.”

Jeg “safet” i kjøringen og tok bit for bit uten å fokusere på restmilene. Kjørte, stoppet, rørte meg, luftet hunden, vi delte 1 kald pølse på hver stopp, og jeg dryppet øynene som var knusktørre. I munnen var jeg sår etter så tørr munn at innsiden av leppene satt fast i tennene. Nå fikk jeg demonstrert hva stress gjør med en autoimmun sykdom som Sjøgrens syndrom – den trigger og setter fart, kjapt. Jeg visste det var et tidsspørsmål før ledd og mage fulgte på.

Jeg aner ikke hvor jeg hentet kreftene fra, men 60 mil gikk over all forventning (normalt kan jeg slite etter en bytur). Mobilisert og fokusert, viktig å beholde roen. Jeg som ellers støtter meg til min sterke halvdel, måtte nå lete frem egen styrke jeg har stått stødig med tidligere. Takket meg selv for å ha trent i sommer, det har gjort meg sterkere fysisk. Sterkere fysisk gjør også sterkere psykisk.

I Saltdalen røynet det på, og jeg pauset på en rasteplass. Myste mot fjellene der noen av mine aner langt bak har levd et hardt liv, mye hardere enn jeg klarer å forestille meg. Tenkte på min tippoldefar som druknet i Saltdalselva på slutten av 1800-tallet, og på tippoldemor som måtte ha vært en sterk dame som alenemor til 9, den yngste min oldemor.
Et skarpt solglimt sveipet over plassen. Naturlig logisk mellom skyene, men jeg valgte å tolke det som en hilsen fra fortiden, og jeg fattet nytt mot. Det handler ofte om hvordan man velger å se ting.

Pausebilde – kjenning fra Valdres

På ferga fikk jeg telefon fra sykehuset, en beroligende telefon, operasjonen hadde vært vellykket. Terje var våken men groggy, og opptatt av at jeg ble orientert. Resten av vegen gikk litt lettere, puh, jeg turte puste litt mer.

Etter noen timer i egen seng, kjørte vi nye 22 mil til Tromsø på sykebesøk. Vår datter var sjåfør og fikk testet seg på bykjøring – besto med glans. Terje lå på overvåkningen med dren, fargen i ansiktet var tilbake, ansiktsformen mer mot normal og han siklet etter nøttene vi hadde med. Neste dag skulle de ha en kontroll-CT på hjernen, og så det bra ut, ville han bli sendt hjem neste dag. Neste dag allerede!!!!

I går kveld, to dager etter operasjonen, 3 dager etter stoppen i Svenningdal, kom han hjem, friskmeldt, og så og si seg selv, klar til å gjøre det han føler for. Men vi er enige om at han tar det med ro litt til.

Fantastisk! Nesten ikke til å tro! Klyper meg i armen, er dette virkelig mulig?!?

Mandags kveld: Legevakt kontaktet.
Tirsdags kveld: Operert for hjerneblødning.
Torsdags kveld: Fikk hjem Terje, god som før, men bare med halv frisyre.

Pausebilde – fra Norsjø

Årsaken er trolig et fall midt i juni. Han har altså deltatt på skytestevner i Troms, NNM og LS med hjerneblødning, uten å fatte mistanke! Sett i ettertid, forklarer det en god del som ikke har stemt helt med normalbildet av Terje, og det forklarer hodepinen og kvalmen som er som blåst vekk nå.

Vi er utrolig takknemlige, for livet, for dette kunne gått riktig galt.

Vi er takknemlige for det fantastiske helsevesenet vi har i Norge, de var dyktige over hele linja. Det tok 25 minutter til ambulansen kom, den ene de hadde på vakt der var allerede ute på kjøring. Ingen må våge å røre ved denne beredskapen – ambulansene må være også i distriktene, der det vil ta lang tid for å komme til sykehus. Ambulansepersonellet gjorde en fantastisk startjobb. Vakthavende legedame i Trofors hørte på meg, sykehuset i Mosjøen så alvoret, været snilt for ambulansefly og vårt dyktige fagmiljø på UNN i Tromsø reddet nok et familiemedlem. Takk til englene.

Vi er takknemlige for dere rundt oss som støttet, hjalp og spurte, tusen takk, dere er gull verdt.

Nå skal vi hvile – vi er slitne. Så har vi en rekke praktiske ting å ordne. Så kommer vi nok til å drodle over om det er noe som kunne gjort dette enklere for oss, forsikringer samlet i et selskap for eksempel, kanskje… og hva som er rett, galt, lurt og så videre når noe skjer og bilen er full av våpen og amm.

Og kanskje skal vi feire bursdag på etterskudd, når tiden er klar, feire livet!

Skål for livet! Bilde fra sørovertur og 2-dagers stopp på Norsjø.

Vi innser at vi har vært heldige:
” Ikke barber dæ i ræva, for dær har du gullhår!”

Ref skytterkompis som får det sagt.

Terjes egne refleksjoner:

Tusen takk for alle hyggelige hilsener. Det har vært noen begivenhetsfylte uker siden vi forlot Bjerkvik 26/7 for å reise til LS på Evje. Jeg har brukt litt tid på å gjennomgå siste ukes hendelser på “internvideoen”, og må si at jeg sitter igjen med bare positive opplevelser fra denne uka. Jeg var så heldig å kunne betrakte nesten alt fra innsiden av prosessen. Mandag kveld: Alt fra den første kontakten med legevakta i Grane, innleggelse på Mosjøen sykehus og videre til UNN Tromsø fungerte perfekt.Tirsdag morgen: Når CT maskinen hadde produsert de første bildene i Mosjøen var det noen som trykket på den store røde knappen og nå startet et betydelig ressurspådrag med en gang. At helsepersonellet i Mosjøen raskt ga det jeg oppfattet som en relativt usminket diagnose gjorde sammen med den ro og beherskede kontroll de utstrålte at jeg kunne lene meg litt bakover og bare flyte med videre i prosessen. Nå kunne jeg tenke litt på den våpen/amm transporten som skulle fortsette 600 km til uten at jeg kunne ha en finger med på rattet. En rask gjennomgang sa meg at Karin kunne fortsette og vi snakket om noen forholdsregler ved trafikkuhell eller lignende. Nå var jo jeg i flytsonen og utsatt for allverdens oppmerksomhet fra helsepersonellet i Mosjøen. Flyet er raskt i anmarsj mens det det blir en runde i MR for å gi UNN bedre grunnlag til planlegging. I denne fasen antar jeg at mine nærmeste var mye mere bekymret enn meg som var i begivenhetenes sentrum, men sykehuset holdt hele tiden Karin Rognmo Mellem oppdatert mens hun var underveis. Fin tur ut til flyplassen og rett over i flyet, får orientert meg om hvor flyplassen utenfor Mosjøen ligger. Flyturen til Tromsø går raskt i godt vær og med hyggelige samtaler underveis. Over i ambulanse og opp til UNN, hyggelige samtaler underveis hvor vi bla pratet om tv-serien om ambulansetjenesten på UNN som vi hadde fulgt med på hjemme. Inn på sykehuset hvor vi tydelig er ventet, legen viser bilder og forklarer hvordan de planlegger behandlingen. Jeg likte den direkte tilnærmingen og beskrivelse av behandlingen. Jeg har tidligere sett dette inngrepet på tv og mener å ha en rimelig grei oppfatning om hva som foregår under et slikt inngrep. Fint med beskrivelse og å kunne kikke på verktøykassa, denne gangen var det jo mitt hode som skulle behandles. Operasjon forberedes, husker så vidt inngangen til setting av narkose før jeg våkner på nevrokirurgisk overvåkning i helt utrolig god form. Kan nå overhøre at Karin informeres om at operasjonen er gjennomført og at jeg er våken. Aner noen bandasjer på hodet og noen ledninger og slanger ut fra kroppen, ingen smerter og mye lettere i hodet. Bestemmer meg for å overlate den videre regi til de som kan dette, hjemreise kommer når den kommer og jeg forholder meg bare til det pleiere/leger sier jeg skal gjøre/ikke gjøre. Onsdag kommer Karin og Marina på besøk og har med litt klær og en bok, fint å få besøk. Hyggelige samtaler med medpasienter samt ikke minst behandlende lege og pleiere fyller tiden når jeg ikke leser. Torsdag reiser jeg hjem til kone, datter og hund, det føltes godt. Det bunnsolide inntrykket jeg fikk av de jeg møtte fra helsetjenesten underveis kan ikke understrekes nok. Min sluttkonklusjon blir den samme som jeg har trukket ved noen anledninger tidligere: det er bra å bo i Norge; her blir ting tatt hånd om!

LS-2019 Mellems resultatservice oppsummerer.

LS-2019 Mellems resultatservice oppsummerer.

Innmarsj for skyting om kongepokal felt

Dag 8:

Landsskytterstevnet 2019 er over, og vi skal forlate Evje. Denne siste dagen, ble en virkelig stor dag for Marina, ikke resultatmessig, men på opplevelser:

Som 1 av de 5 beste EJ-skytterne, fikk hun skyte på “kongelaget felt”. Dette er nytt av året. Annet hvert år fremover skal det konkurreres om å vinne kongepokal i feltskyting. Årene i mellom, konkurreres det om denne pokalen innen idrettsgrenen skifelt. De 5 beste fra Eldre Junior-klassen (Marina nr 4), 5 fra V55 og kl 2-5 (totalt 31) fikk æren av å være første skyttere på dette laget. Det arrangeres som kongelag ellers: Store kameraer tett på helt fra oppropsteltet og til anvisningen var gjort. De skjøt 12 skudd på en knøttliten figur, LS 1/10, og hver og en fikk anvist resultat i offentlighet, på storskjerm ute, over høytaleren, og med masse folk rundt på standplass – digre kameralinser som krevde blikkontakt.

Skytingen på skjerm – lukket visning, spenningen nesten uutholdelig for oss på arenaen.

Det ble en tettpåfølelse med alvoret, og det preget nok avtrekk av 12 skudd på under 1 minutt 50 sekund, serien havnet ikke der den skulle, og Marina fikk få treff. Hun ramlet ned til en 30.plass etter finalen, men gikk med et smil bort til Finnestad Lund for å gratulere med seieren i klassen EJ. En sånn opplevelse og erfaring er gull verdt å ta med videre, bare det å få være med, var en seier i seg selv.

-Hvordan syns du det gikk?
– Fort og litt anspent.

Formbristen i vogna gikk nok verst ut over Terje. Han var “fifty-shades-of-grey” i morges da vi pakket for å dra på arenaen. Det var ikke sikkert om han kom til å skyte, ikke sikkert om han klarte å bære utstyret en gang. Men skytelysten var større enn formbristen, og han skjøt, men rykket ikke lengre opp på lista. Heldigvis var det bedring å registrere utover dagen, men ikke helt.

Joda, æ klare å skyte. Kor e krakken?

Formbristene:

Terje: Mistanken rettes mot ei gammel vannflaske: Kast! og bruk Tupperware vaskbar. Sjekk av blodverdier kan være lurt, også for menn.

Marina: Hjem å ta dobbel dose tran og sanasol minst ei hel uke. Spise Chia-frø i bøttevis!

Karin: Blir flere blæhdidager, bare å innrette seg etter det. “If you can`t beat them, join them.”

Takker for alle god-bedrings-hilsinger og lykkeønskinger vi har fått!

Generelt:

Hvordan har det gått med oss?

– Varmen har plaget oss en del, nesten umulig å føle seg komfortabel i skytterklær når det er så varmt som det var enkelte dager, kroppen sklei rundt inni den svette skytterjakken. Å få nok væske i seg var viktig, men utfordrende enkelte dager.

Terje:
Han har ikke vært i storslag her nede, og har heller ikke prestert så bra som vi vet han kan. Best har vel vært i felthurtig på konkurranser før LS. Ekstra leit da det er han som har styrt masse for at vi skal kunne skyte. Kanskje blir det litt for mye styr? HK-børsa skal uansett kontrolleres, spørs om ikke mannen også skal til en liten sjekk 😉

Marina:
Har skutt mye bra men de skuddene som ikke ble så bra, ødela skikkelig. Hun har fått mange opplevelser og nyttige erfaringer. Hun har også fått mye oppmerksomhet, ros, og råd fra eksperter som ser at hun har lyst til å lære. Å vinne klassen i stang var jo ganske tøfft, samme å komme på 4.plass innledende felt, med forkiling på et hold. Skogsløpet var hun ikke fornøyd med, hun har sin egen standard for når kroppen fungerer. Men 9.plass i klassen Senior A, i et norgesmesterskap, er ikke så verst, og det ga begerpremie.

Karin:
Det gode er jo at når ting først funker, så blir resultatene ganske bra, å “perse” på Landsskytterstevnet er ekstra stas. Bare synd klassen ikke skyter finale, det hadde vært morsomt. Skal jeg bytte klasse nå? Flere spør, og kanskje forventes det. Men jeg er usikker. Uansett, så har jeg et krav om at jeg skal kunne delta selvstendig på det jeg er med på. Det kan gjøre grovfelt litt utfordrende om kroppen hangler og jeg ikke har bærehjelp, ofte litt lengre feltløyper. Å gå til klasse 1 løser ikke ønsket om å få være med å skyte finaler, ingen finaler der heller. Neste klasse, 2, skyter knestående også. Vil leddene mine takle knestående? Får gjøre en test. Å kunne veksle på stillinger kan være et gode, det er iallefall mine tanker etter 30/17 på felt.

Trekløveret + Femie har hatt fine dager i lag.

Landsskytterstevnet på Evje ****.

Det har vært et flott stevne, og vi har kost oss fra a til å. Det å kunne gjøre alt dette i lag, føles fantastisk. Landsskytterstevnet er et enormt arrangement, det er mange som har jobbet i flere år for at vi skulle få delta på dette. Teknisk kan det ikke ha vært mye klage på, iallefall ikke som rammet oss. Og arrangørene har vært blide og medhjelpelige, vil spesielt nevne HV-folkene, de var imponerende hyggelige selv når folk prøvde å snike eller gjorde mye rart (rundt feltholdene). Et kompakt stevne der alt var innen en relativ liten sirkel. Gode bussordninger gjorde at vi mest brukte bilen som lagringsplass ved arenaen de dagene vi hadde mye utstyr. Det var kun små ting som trakk litt ned: Kaldvannsdusjene, splitting av samlag på campen, lite fristende meny i matteltet og savn av litt sunnere mattilbud. Altså ikke det helt store å kikke på, her er jeg nok litt streng.

Jeg har laget meg et *system, der *****, 5 stjerner er best, og tillater meg å gi min egen subjektive karaktersetting, og jeg våger meg på en rangering. Dette var mitt 3. landsskytterstevne, ever, og mitt 2. som deltaker. Det 1. i Målselv var jeg kun deltaker på, det gjør vurderingsgrunnlaget litt tynnere, samtidig er jeg jo bittelitt Målselving, og jeg følte meg veldig hjemme der.

Karins LS-rangering:

  1. Stjørdal *****
  2. Målselv *****
  3. Evje ****

Å gjøre dette i et miljø der vi treffer kjenninger, og stadig etablerer nye vennskap, er også fantastisk. Skyttermiljøet er spesielt. Her et eksempel fra da vi forlot arenaen med masse utstyr i dag:

Terje først med si store bør, hadde mer enn nok med sitt. Jeg hjalp Marina og vårt felles ekstra. Litt tungt for Marina og jeg spør om det er tungt, og hun bekrefter at det er litt tungt for skuldra. En godt voksen mann som går i samme retning sier at han godt kan hjelpe henne og bære, og de går sammen ned til parkeringen mens de prater. En eldre lurer på hvordan krav de yngre har i dag. Mor går foran og hører bare bruddstykkene av en trivelig prat litt lengre bak i folkestimen. Sånt blir man litt rørt av.

En liten hjemme-hos-oss-reportasje fra Costa del Bakgård:

Er nødt til å gi en mer sannferdig beskrivelse av vårt bosted, enn jeg innledningsvis fleipet med. Costa del Bakgård og Berlinmuren skulle vise seg å bli et skikkelig hjemmekoselig sted. Når vi kom fra arenaen var vi så slitne, og da var det veldig greit at vi var et rolig sted. Berlinmuren lot seg forsere, og vi fant fort ut at det var en snarvei. Femie fikk fin tumleplass, og hun har bare vært en grei hund å ha med på tur. Firmaet Rune Hodne, de som eier plassen, har også vært veldig hyggelige og behjelpelige. Selv om vi har bil og vogn fulle, var det stadig noe Mac Gyver trengte, og han fikk låne. Vi fikk også stå ei ekstra natt på strøm fra dem. Sendte Marina hjem med fly fredag kveld, og vi selv kjører rooooooolig nordover fra lørdag morgen. Som normalt er vi de siste til å forlate campingen.

Avslutter med en aldri så liten “Hjemme-hos-reportasje” fra oss i Costa Del Bakgård ved Berlinmuren:

Et salig rot etter trivelige skytteruker! Nå permitteres Mellems resultatservice, går over til fraktehjemservice.

Takk for følget!

LS-2019 Mellems resultatservice – dag 6

LS-2019 Mellems resultatservice – dag 6

Fra testskytingen før stang og felthurtigfinalene.

Vi startet rolig i dag, ingen av oss var i rock`n roll form, og vi hørte på samlagsskytingen senior og militær via LS-radioen i vogna.

Men stang og felthurtigfinalene skulle vi ha med oss LIVE, så vi pakket sekken med alt vi trengte for resten av dagen og dro opp i god tid for å få plass på tribunene som var bygd rundt stang og felthurtiganlegget. Godt vi var i god tid, for det var kjempestor publikumsoppslutning. Dette var NRK sin siste sending fra LS i år, regner med mange fikk med seg showet fra de tusen hjem rundt omkring. Til tross for litt regn, så ble det spennende timer, og litt hardt for rævva på plankeraden.

Nå gleder vi oss til vi får rigget utstyr for stang,- og felthurtigskyting hjemme i Bjerkvik. Det er vanskeligere enn det ser ut, og det må trening til.

(foto av oss på arenaen : Aina Instanes)

Skogsløpet …

Så var det forflytning til arenaområdet hvor Marina skulle løpe skogsløpet. Endelig lå det godt tilrette, med bare 1 bom på feltskytingen fikk hun bare 1 minutts straffetid, langt mindre enn det hun har hatt tidligere år.

Men før vi hadde parkert oss skikkelig ved startområdet, hang han far sjøl med hodet. Blek om nebbet skysset vi han ned i vogna: Hvil og bli fort bra!

Og før Marina kom i gang med oppvarmingen var også hun uvel. Litt nugattiskive og energidrikke ble dytta på, det pleier å være god bensin.

Allerede etter første runde hadde hun tapt tid, men hun så ikke så sliten ut, så jeg tenkte det var strategi. Men det var det ikke. Marina kom inn på 9.plass, ikke kjempesliten, men skikkelig uvel. Hun frøs og hadde gåsehud. At skogsløpet ikke hadde gått som tenkt bekymret henne ikke så mye, men nå var bekymringen rettet mot neste dag….. feltfinalene i morgen.

I vogna ligger det nå en under pledd enda med yttertøyet på, den andre langflat i sofaen med ikke oppspist mat på bordet. Og disse to skal altså skyte feltfinaler i morgen formiddag….. hvordan skal nå det gå?

Kanskje jeg bare skal steppe inn å skyte for dem, sikkert ingen som kommer til å merke det 🙂