web analytics

Hvor mange bor i Bjerkvik?

Statistikk er fantastisk, om man bruker tallene for det de er. Statistikk er tall som følger statiske regler, og ikke nødvendigvis skjønn og lokalkunnskap.

Ser at tallet sånn ca 1150 brukes om antallet innbyggere i Bjerkvik. Jeg vil anta at de som bruker det, har hentet det fra Statistisk sentralbyrå, SSB.

Tallet forteller hvor mange som har registrert sin adresse i Bjerkvik, MEN KUN INNENFOR DEN DELEN AV BJERKVIK SOM FALLER INNENFOR TETTSTEDSDEFINISJONEN SOM SSB BRUKER, det er langt fra det samme som vi omtaler som Bjerkvik.

Jeg tok kontakt med SSB og fikk vite hvem som regnes med som innbyggere i TETTSTEDET Bjerkvik. Jeg fikk en definisjon og en lenke til et kart :

SSB`s tall forteller befolkningstall innenfor de grå feltene.

En hussamling skal registreres som tettsted dersom det bor minst 200 personer der. Avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 50 meter. Det er tillatt med et skjønnsmessig avvik utover 50 meter mellom husene i områder som ikke skal eller kan bebygges. Dette kan f.eks. være parker, idrettsanlegg, industriområder eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder. Husklynger som naturlig hører med til tettstedet tas med inntil en avstand på 400 meter fra tettstedskjernen.”

Kilde: SSB

Innbyggertallet 1150 er kun beboere i de grå feltene på kartet.

Store deler av det vi kaller for Bjerkvik, Bjerkvik skolekrets, er IKKE med i dette tallet. Herjangen, Dahlberg, Vassdalen, Skoglund, Medby, Gjessvik, Seines, Øyjord, Leirvik, Nygård…. er ikke med. Bare deler av Nordmo, Prestjord, Haugen og Elvegården er med….

Innbyggertallet 1150 gjelder altså stort sett bare Bjerkvik sentrum.

Hvor mange som bor i det folk flest tenker som Bjerkvik, eller Bjerkvik sogn eller skolekrets, har jeg ikke funnet ut, men det er uansett betraktelig mye høyere enn 1150.

SSB`s tettstedstatistikk oppdateres en gang årlig. Ganske snart vil det foreligge tall for Bjerkvik pr. 1.1.2021.

Jeg opprettet facebookgruppa “Om Bjerkvik” for mange år siden, og fra 2015 har jeg årlig oppdatert SSB-folketallet for Bjerkvik. Det var i den forbindelse jeg ble nysgjerrig på hva som lå bak tallene.

Følg med HER, så ser du tallene for 2015 til i dag, på det låste innlegget øverst. Snart vil oversikten oppdateres med siste års “telling”, men altså bare sentrums-Bjerkvik.

Aldersfordeling i ” SSB-Bjerkvik” ved starten av 2020:

2020
7511 Bjerkvik 0-5 år Folkemengde 53
6-12 år Folkemengde 56
13-15 år Folkemengde 44
16-19 år Folkemengde 57
20-66 år Folkemengde 674
67 år eller eldre Folkemengde 258
Synes denne fordelingen er interessant.
MELLEM linjene planlegger også et innlegg der linsa zoomes inn på befolkningsnedgangen i Bjerkvik, “sentrums-Bjerkvik”, “SSB-Bjerkvik”, kanskje det ikke er så hoppende gæli som det sies….

Innspill til kommuneplan.

Det nærmer seg utsatt frist, 31/12-20, for å sende innspill på kommuneplan, samfunnsdel og arealdel, for Narvik nye kommune. Jeg har ikke hatt tid til å finlese alt, men har sett på noen avsnitt, og tenkt mitt – derav mine innspill.

Alene som avsender blir jeg en liten stemme. Om noen vil tilslutte seg disse innspill, lager jeg et vedlegg med navn på tilsluttede og sender med innspillene. Som kor blir vi en sterkere stemme.

Send meg en melding, kommentar eller på messenger med “tilsluttes” så føres du på vedlegget.

Mitt innspill:

Høringsuttalelse kommuneplanen, sak 20/3394

  1. Prosessen:

    Betydningsfull, men for de fleste komplisert. Varsler og frist druknet kanskje i høstens budsjett,- og nedskjæringsdebatter. Burde hatt tydelig lenke fra Narvik kommunes nettside, for eksempel under fanen høringer, til nettsiden om ny kommuneplan, den var ikke lett å finne.

    => Foreslår ytterligere utsatt frist og digitale work-shop som både forklarer og tar imot innspill. Sørg for bredt eierskap til planen og et forenende samarbeid kommunen sett under ett.

  2. Fra planprogrammet, Bærekraftmål pkt 4.2, siste avsnitt:

    «Narvik er norsk søkerby til å arrangere VM i apint i 2027. I søknaden står det “Narvik kommune og by har som mål å bli ledende internasjonalt innen overgangen fra fossilsamfunnet til fornybarsamfunnet.” Videre er det lagt til grunn at arrangementet skal være det mest bærekraftig vinteridrettsarrangementet som har vært arrangert. Dette er ambisiøse mål, som vil kreve god samhandling og omstilling fra alle aktører. I den sammenheng vil kommunens arbeid med bærekraftsmålene og tiltakene kommunen nå gjør fremover være viktige og kan være med på å påvirke en internasjonal søknad i positiv retning.»

Det er vel og bra med høye ambisjoner om bærekraftighet på et VM. Men det må på ingen måte legge føringer på de tiltak som kommunen gjør, kommunens tiltak må være motivert ut fra kommunens og innbyggernes beste, og ikke bundet av å ta seg godt ut med hensyn til søknadsbehandling.

=> Innspill: Planprogrammet revideres der dette avsnittet tas ut i helhet, og det videreføres ikke over i kommuneplanen.

3. Kommentar til dagens kommuneplan for Narvik, Samfunnsdel, 2013-2025 og arealdelen, 2017-2028:

Aksen Narvikhalvøya, Øyjord, Bjerkvik er dratt frem som viktig vekstområde.
=> Innspill: Seines og Gjessvik inkluderes i kommunedelplanprosessene på nordsida av Hålogalandsbrua:

– Hele aksen må serves med offentlig infrastruktur.

– Omlegging av E6/E10 Stormyra – Bjerkvik i henhold til planforslag fra Statens vegvesen prioriteres blant lokale samferdselsprosjekt, det vil gi tryggere skoleveg, bedre gjennomgangstrafikk samt trygge den etablerte sykkelvegen som knapt er tilrådelig å følge fra Seines kryss til Bjerkvik.

Kollektivtransport:
=> Innspill: Rutetilbudet må styrkes mellom Bjerkvik og Narvik på kveldstid og i helger.

Stormyra er beskrevet beliggende på Øyjord. Stormyra ligger på Seines og dels i Leirvik.
=> Innspill: Feilen rettes i ny kommuneplan.

Motorisert ferdsel:
=> Innspill: Ta inn trasèer til snøscooterløyper i arealdelen til kommuneplanen. Er det mulig å binde sammen den nye storkommunen med et løypenett?

4. Kommentar til dagens kommunedelplan for Bjerkvik, 2013:

=> Innspill: Som fokusområde for utvikling må Bjerkvik prioriteres med tiltak som sikrer at:

a. Befolkningen trives og blir boende samt at nye bedrifter velger å etablere seg i Bjerkvik og at flere familier velger å etablere seg her:


– Kommunen etablerer en «satellitt» i Bjerkvik og flytter noen av kommunens administrative arbeidsplasser til Bjerkvik.

– Kommunen tar initiativ til et utviklingssenter i Bjerkvik der mindre bedrifter også kan etableres for et kontorfellesskap.

– 1-10 skole gjenetableres i Bjerkvik

– Trygge kryssinger av E6 og E10, samt gang og sykkelveger fra Medby og Skoglund mot sentrum

– Flere boligprosjekter for alle aldersgrupper, inklusive omsorgsboliger tilknyttet Ellas Minne

b. Det legges til rette for at gjennomgangstrafikk tar stoppet i Bjerkvik:

  • Truckstopp egnet for omlasting og hviletidspauser
  • Bobilparkering
  • Sentrumsnær parkering for reisende

Bjerkvik 27.12.2020

Karin Rognmo Mellem

Disse har tilsluttet seg innspillene:


3 bokomtaler fra lesesommeren – del III.

Bokomtale: Ildtunger av Elin Hansen.

Fordi Elin Hansen og jeg “turnerer” på samme skrivegrupper på facebook, og kanskje fordi vi begge er nordlenninger, har vi i vrimmelen sett hverandre. Jeg har lagt merke til Elin av flere grunner, hun er en multikunstner som mestrer litt av hvert. Via skrivegruppen delte hun tanker rundt egen skriving av Ildtunger, utgivelsen og oppfølgingen av den ferdige boka. Jeg har latt meg imponere.

At inspirasjonen til boka var en mørk fortid i nord, heksebrenning på 1600-tallet, gjorde den ekstra aktuell for meg å lese. Med kjøkkenhylla full av egne urter og sertifikat på sopelime, er jeg sikker på hvor jeg hadde havnet om jeg hadde levd på 1600-tallet. Jeg følte meg truffet…

Forfatter Elin Hansen, Bodø

Forfatteren har satt seg godt inn i historien rundt heksebrenning i Finnmark, hun har blitt berørt av grusomhetene og hun så link til nåtidens sladder og stempling av folk, derav tittelen Ildtunger.

Med kunnskap om det som er dokumentert fra heksebrenningstiden, har hun dramatisert en troverdig historie som illustrerer det som skjedde her i nord, for ikke altfor lenge siden.

Vi følger ei lita jente som må se på at moren brennes på bålet.

Vi får være med å føle på sladder, frykt, kjærlighet og råskap som denne jenta vokser opp med.

Og vi blar oss videre i spenning for hvordan det skal gå med henne, oddsene for at hun skal overleve er ikke store.

“Siri slo bort mosterens hånd og vred seg unna. Hun var et barn, og hun pleide å gjøre som de voksne ba henne om, men ikke nå. Nå ville hun bestemme selv. Hun snudde seg bort fra henne og så rett på mannen som holdt den ene stigen, den som moren var bundet til. Det var mannen med saueøynene. Han så på henne, og de brune stubbene i munnen vistes godt da han slapp stigen. Så skar et hyl gjennom alle rop og hulk rundt bålet, morens skrik idet stigen falt over flammene. Siri stirret mot ildtungene som omsluttet morens kropp.”

Ildtunger s.57

Elin skriver lett, og en fæl histories ord kan nesten føles på kroppen. Hylene, varmen, lukten – ordene vekker sansene og som leser får en følelsen av å være der.

“Ligg stille, ditt Satans krek. Jeg gjør jobben min. Du skal fanges. Du er som dem. Dere er djevelens utsendinger i kvinnesham, men jeg skal sørge for at dere alle havner i ilden. Men først skal jeg…”

Ildtunger s. 142

Boka er full av dialoger som sier mer enn beskrivelser. Det innbyder til innlevelse og setter spenningen på spissen da mennesker var og er uforutsigbare, og kan fare med ild i tungene.

“De historiske hekseprosessene som kostet livet til minst 45 000 mennesker i Vesten for flere hundre år siden, kan imidlertid ikke oppfattes som et historisk avsluttet kapittel. Det er faktisk drept flere såkalte hekser de siste femti årene enn hva tilfellet var på 1500- og 1600-tallet.”

Ildtungers etterord.

Bildet er tatt av Comfreak fra Pixabay

Mine etterrefleksjoner.

Denne boka satt. Den berørte meg og jeg ble både fortvilet og forbannet. Boka forteller en historie som er vel så viktig å berette som skrytehistorier om rikmenn som hadde råd til å få sin historie beskrevet, slik de ville at eget ettermele skulle stå.

Hekseprosessene Ildtunger baserer seg på, er en virkelighet det fortsatt soter fra. Jeg tenker at den forteller om et kvinnesyn vi fortsatt kan ane, og den forklarer hva som ligger bak. Det er frykt for kvinnenes kunnskap og evner som gjorde at mektige menn kunne få de fjernet, de truet deres posisjoner.

Jeg tenker at det er lettere å forstå hvorfor likestillingsprosessene har tatt så lang tid med kunnskap fra fortiden. Selv om vi liker å si at kvinner og menn er likestilte i dag, vil jeg påstå at det ennå er et godt stykke igjen, selv i Norge, i andre verdensdeler enda lengre. Når vi forstår hvorfor, er det lettere å gjøre noe med det.

Menn skal ikke behøve å være redde, kvinner er vennligsinnede, også heksene….

Ildtunger bør bli obligatorisk pensum allerede i ungdomsskolen.

Og har du ikke allerede lest den, løp og kjøp – det har mange andre allerede gjort – boka har solgt svært godt.

Og Elin skriver videre, om det er en fortsettelse på Ildtunger, kanskje et barns virkelige far ikke er den vi tror, eller kanskje Elin spekulerer på noe helt annet. Jeg gleder meg iallefall til å lese mer fra henne.

En skal høre mye…

En skal høre mye før øran dett av….. no trur æ det e nyss før.

Det har vært et rart år, på mange måter. Flere ting som vi ikke kunne forestilt oss, har skjedd. Ting som sies, ting som gjøres, eller ikke gjøres – undrenes tid er ikke over, og de her fingrene klarer ikke å holde seg unna tastaturet lengre:

  • Flyskam
  • Kjøttskam
  • Svenskeskam
  • Handledopapirskam
  • Søringkarantene
  • Hytteskam
  • Hemmelig smittesporing
  • Netthandelsskam
  • Presidentfurting “vil ikke, vil ikke, vil ikke”

Og så ble det jammen si-ifra-skam

Bjerkvikfolk må takke seg selv for det de ikke får og det de mister. Folkets skyld at vegen ikke ble omlagt, folkets skyld at politikere ikke vil ta det ansvar de er satt til å ta…. Bjerkvikfolk sier i fra og mener altfor mye, altfor høyt og altfor tydelig…. sånt engasjement burde verdsettes, det vitner om liv og trivsel. Det er ikke greit å målbinde en hel bydel mot å ytre meninger! Nå tror jeg ikke det er mulig heller, men signalene er som gufs fra en annen tid.

  • Ja-kommune… høres ikke så fint ut lengre… “ja vi legger ned”
  • Byen vi trives i …. burde vel satses på trivsel i hele kommunen?
  • Partipisk … forhistorisk tull som ikke hører hjemme i et demokratisk land.

Og dette forslaget fra vår rådmann, måtte jeg lese flere ganger, trodde knapt det jeg leste:

  • Velkomstgave til Narviks nyinnflyttere: Gratis SFO og barnehage i 6 mnd, og hold på øran: Gratis årskort i Narvikfjellet!

Skammelig forslag.

Først begrunnes det med dårlig økonomi, og så skal det altså tas av de slunkne inntektene til kommunen for å kise seg til:

  • Jeg vil påstå at ingen kommer til å ta avgjørelsen om å ta med familien og flytte til Kjøpsvik, Ballangen, Ankenes, Bjerkvik eller Narvik for den slags skyld, fordi man får en velkomstgave. Unge familier flest er langt mer oppegående – det er viktigere ting som avgjør om og hvor de skal flytte:

    – Ivaretakelse av barna
    – Jobbmuligheter
    – Fritidsmuligheter
    – Familielogistikk
    – TRIVSEL

    Og iallefall ikke et gratis årskort i Narvikfjellet. Forslaget vitner om nærsynthet. Det er faktisk ikke sånn at absolutt alle har aktiviteter i Narvikfjellet høyest på ønskelista. Et spektakulært anlegg, men mange vinnere hevder breddeidrett og allsidighet gjorde dem til mestere. Allsidig aktivitet er sunt, og kommunen må fremme allsidig, ikke ensidig. Joda, vet at hockey fremmes, bra, men løft blikket og se litt lengre.

Interesse for allsidig aktivitet, fordrer at det er muligheter og tilbud DER folk bor. Det er sånn det fungerer. Derfor har Bjerkvik svømmeklubb avlet gode svømmere og Bjerkvik skytterlag hatt skytterkonge for eksempel. Og derfor har vi ikke alpinister på nasjonalt nivå fra Bjerkvik (har vi hatt noen ever?)

Et langt viktigere argument for å bevare en idrettsarena lokalt er muligheten for svømmeundervisning lokalt, en lovpålagt oppgave, en viktig oppgave for et kystland som Norge.

Skolen den skal bestå i Bjerkvik, så ikke rør bassenget!

  • Jeg fester ingen lit til regnestykket som påstås å gå i pluss ved å flytte ungdomsskolen i Bjerkvik til Narvik. Og gjøres det et aldri så lite framtidsblikk, foresight, som kommunens ledelse plikter å gjøre, så vil helt andre tall komme i spill. Ta med alle tall, så endrer regnestykket seg.
  • Å bruke argument som at det er ledig plass på skolen i Narvik, kan gjøre at Narvik møter seg selv i døra en vakker fylkeskommunal budsjettdag. Lei heller ut og få inntekt. Skulle vi komme til å bruke argumentasjonen om ledig plass, må vi også forvente at Bodø “bygger tak over byen” og trekker videregående skoler dit, fordi det er ledig plass. Er det greit? Vil vi ha det sånn?

    Og sør vil kise seg, på bekostning av nord. Synes vi det er særlig okey?

    Et sted må denne utviklingen stoppe skal vi ha befolkning i nord og i distriktene. Skal vi sikre tilvekst i Narvik, Narvik kommune, må det pleies på flere akser og områder – jeg er redd sjarmtiltakene i Narvikfjellet treffer en smal gruppe.

  • Vi kan gjerne ha et VM, det hadde vært stilig, gøy, festlig, og det er sikkert mange som kunne tenkt seg å bidra, men ALDRI på bekostning av ungene, det vil i så fall bli den største skammen av alle skammene.

Formoder at lokalpolitikerne parkerer rådmannens ukloke forslag.

Og at de etterlyser tiltak som fremmer trivsel og samhold i hele nye Narvik kommune – ingen er tjent med en politikk som hauser opp og skaper VI og DEM mot hverandre.

Legg til rette for en kommune som jobber som et team – det vil være et sjarmtrekk vi med stolthet kan vise utad.

Skremmende om Narvik kommune 2050.

Skremmende: Narvik kommune 2050.

Jeg har lest SSB`s befolkningsfremskriving – dette er nesten science fiction:

Fremskriving viser en befolkningsvekst i Norge på ca 11 % fra i dag og frem til år 2050. Fremskrivingen for Narvik kommune er negativ.

Står dårligst til i mørk blå felt. (Tilgi dårlig bildekvalitet, men det ble mest presentabelt på pc, og der funka ikke printscreenen lengre.)

Er jeg et gjennomsnittsmenneske, lever jeg enda i 2050, og har et par år igjen.

Lurer på om det er nok unge til å ta vare på meg da?

Eller bør vi allerede nå forberede boligen for å klare oss best mulig selv i fremtiden?

Eller tilbys vi eldrekollektiv i noen av de tomme skolene i kommunen?

FRAMSKRIVING av innbyggertall, viser negativ tilvekst i Narvik kommune frem mot 2050, og større andel eldre befolkning. Positivt at kvinner vil føde litt flere barn, men ikke nok til at det blir vekst.

I dag har kommunen 21845 innbyggere, etter framskrivingen vil det være 20055 innbyggere i år 2050.

Antall 70 år og eldre 2020: 3 279 2050: 4 790

Andel 70 år og eldre 2020: 15,0 prosent 2050: 23,9 prosent

Antall 80 år og eldre 2020: 1 239 2050: 2 627

Andel 80 år og eldre 2020: 5,7 prosent 2050: 13,1 prosent

Forventet levealder menn 2020: 81,1 2050: 86,8

Forventet levealder kvinner 2020: 85,1 2050: 89,6

Forsørgerbrøk yngre 2020: 0,37 2050: 0,37 “Forsørgerbrøken yngre” er beregnet som antallet som er under 20 år relativt til antallet i alderen 20-65 år.

Samlet fruktbarhetstall (SFT) 2020: 1,53 2050: 1,77 Samlet fruktbarhetstall (SFT) for kvinner beskriver gjennomsnittlig antall levendefødte barn hver kvinne kommer til å føde i hele kvinnens fødedyktige periode (15-49 år), under forutsetning av at fruktbarhetsmønsteret i perioden vedvarer og at dødsfall ikke forekommer.

Kilde: https://ssb1.maps.arcgis.com/apps/MapSeries/index.html?appid=8feeedde1c2a40aa99cc5f0a3bc7fb13

Denne statistikken sier ikke noe om fordelingen innad i kommunen. Trekker alle mot kommunens bysentrum? Er det plass til oss der om vi kommer med pleddet under armen?

Bjerkvik 2050?

I følge SSB`s tettsstedstatistikk, har befolkningsveksten i “Bjerkvik sentrum” vært negativ de siste år. Fra 2015 til 2019 gikk hodetallet ned med 20:

1.1.2019: 1155
1.1.2018: 1159
1.1.2017: 1173
1.1.2016: 1161
1.1.2015: 1175

OBS – tallene gjelder ikke for de områdene folk flest teller med som bosteder for Bjerkvikinger.

I statistikken er det krav til en viss boligtetthet, klynge, og det må ikke være for stor avstand mellom klyngene heller. Det gjør at det stort sett er “sentrum” som telles med. Her er et kart jeg fikk med forklaringen fra SSB – det mørke er med som Bjerkvik i befolkningsstatistikken for tettstedet Bjerkvik.

Ja, jeg spør om sånt.

Det blir spennende å se hva tallene fremover blir for Bjerkvik, jeg har troa på at vi er et moderne og tiltrekkende bosted, en bydel med bygdetouch.

Det er håp!

Det fine med framskrivinger, er at de kan påvirkes. De er bare antagelser beregnet ut fra andre “tegn i tiden”.

Narvik er ny som storkommune, og Bjerkvik er relativt fersk som bydel. Det har nok betydning, og vil bety videre, en god del for tallene i statistikken.

Men det tydeligste signalet i denne statistikken er at kommunen går mot stadig færre unge som vil bidra med stadig færre barn, og stadig flere eldre som i hvert fall ikke kommer til å lage flere barn. Det synes jeg er skremmende.

Vi må gjøre kommunen mer attraktiv for unge, og legge til rette sånn at de vil få mange barn, samtidig som det fortsetter å være et attraktivt sted for eldre.

OM IKKE STATISTIKKEN SNART SNUR, SÅ MÅ SKUTA SNUES SKAL KOMMUNEN BLI ATTRAKTIV FOR BARNEFAMILIENE!

Fått oss en på kjeften?

Fått oss en på kjeften?

Bildet er tatt av Peter Fischer fra Pixabay

Jeg er ikke ekstremreligiøs med dommedag i baklomma, ei heller spåkone med astrologiske kort i skjorteermet. Men jeg er nok en grubler som leter etter tråder og lurer på mye rart, for vi er nå i en skikkelig rar situasjon:

2020 – hvilke overskrifter startet vi med?

  • Flyskam: En svensk ungjente har fått uforklarlig mye makt, og hun sender voksne i skammekroken gang på gang. Forsåvidt berettiget på mange områder, men det skremmende er at voksne lystrer, og flybillettsalget har gått ned – det ble knyttet skam rundt det å reise med fly.
  • Opprørsgrupper: Facebook flyter over av protestgrupper i opprør, mot det meste, i velstandsnorge:
    – Pensjonistene blir stadig flere, de vil ha mer å si og dæljer i bordet med stavene sine.
    – Distriktene skriker etter tiltak for å hindre fraflytting. Få hører etter.
    – Kvinner slår seg sammen og lurer på hvor lenge de skal vente på likestilling. Tålmodigheten er på bristepunktet. Junta neste?
    – Bøndene roper varsko her med hensyn til matberedskap. Jada, sier vi og velger ris til kyllingen.
    – Forbrukere forbauses over at norsk fisk har vært innom Kina før den kom i salg, i Norge. Trauste nordmenn sliter med å svelge denne, bokstavelig.
    – Klimaforkjempere protesterer mot det de mener er en fare for kloden, og skeptikerne protesterer mot protestene fra klimaforkjemperne, hver sin tur til å ha ordet. Vi andre, vi stenger døra og lar dem krangle mens vi bestiller sydentur og skriver økologiske gulrøtter på handlelista.
Bildet er tatt av Engin_Akyurt fra Pixabay
  • Regjeringskrise: Hjemhenting av norsk IS-kvinne ble for mye for Frp og de går ut av regjeringa. Men hvem ler mest i skjegget? Jo, Frp.
  • Krona taper seg: Oljeprisene synker. Dette skjer omtrent samtidig med koronaen, og det førte til børskrakk på Oslo Børs. Gullet vårt er blitt til kull, vi har mistet kjøpekraft.
  • Kutt, kutt, kutt: Folk opplever kutt i basale samfunnsfunksjoner, funksjoner som er viktige for liv og helse, funksjoner som er viktige for fremtida, ambulansefly, båtruter, sykehus, skoler…. kun rabalderet om altfor høye bompenger og fergebilletter nådde frem – prisene gikk ned, litt. Det ropes “Varsko her” fra mange kanter.
Bildet er tatt av Gerd Altmann fra Pixabay
  • Medisiner: Pasienter fortviler, det kjipes på livsviktige medisiner, og det er stadig oftere tomt for viktige medisiner. Pasientgrupper kjemper for sine og dokumenterer at tiltak kan redusere samfunnskostnader – det motsatte skjer: tiltak kuttes og samfunnet får stadig høyere kostnader knyttet til helseproblem, inklusive stadig mindre arbeidsfør arbeidsstokk.
  • Vær: På toppen av surket er det selvsagt en masse vær å berette om i de første månedene av 2020. I sør plasket det ned, i nord lavet det ned. Stengte veger var normalen. Dyrene lider og sulter i snømengdene.
  • Gjenbruk: På TV underholdes vi med tanken på kjøpestopp. Vi leker oss med gjenbrukstanker, smykker oss med dem. Hi-hi så rart det hadde vært, nesten som en manndomsprøve, eller kvinnedomsprøve for der er vi nok verst, vi uten tut. Men kan man egentlig kalle det gjenbruk når ubrukte klær med merkelapper på sys om, eller gis til Freetex? Klær er rett og slett for billige, for de fleste!
Bildet er tatt av Pexels fra Pixabay
  • Mishandlinger: Deler av verden virker tilbakestående med hensyn til følelser for dyr. Jeg gråter hver gang jeg kommer over noen av disse groteske innslagene, og joda, de er ekte nok. En av historiene er at dyreplageri er en bevisst handling for å stresse dyr da de stoffene redde og lidende dyr utskiller i smerte skal være bra for manndommen….. Æ spyr!
    Og alle de stakkars barna rundt omkring i verden som lures og tvinges til slaveri og seksuelt misbruk. Den ene “ringen” etter den andre avdekkes, og ufødte barn forhåndsbestilles for egen nytelse. …….. ???!!!! Æ spyr igjen. Og igjen, for vi er ikke så kjempehellig her hjemme på berget heller. Hvor er vi på veg?
    I disse koronatider håper jeg alle har en LAV TERSKEL for å varsle ved mistanker, heller en for mye, enn for seint.

Sentralisering er blitt et skjellsord – det ulmer kraftig i kriker og kroker. Politiker er nesten et skjellsord, hvem orker stille til valg nesten gang?

Apropos skjellsord: Homo er iallefall ikke noe skjellsord i følge Ofoten Tingrett, men ikke alle er enige i det. Sånn gikk dagene i starten på 2020.

Så skjedde det utenkelige….

Bildet er tatt av Gerd Altmann fra Pixabay

Vi er ikke utsatt for “straff fra oven”, men vi har kanskje fått oss en på kjeften. Så er jo det store spørsmålet hva vi har lært når faren er over. Og om vi kjenner oss igjen, når normaltilstand gjenopprettes.

Da jeg jobbet med beredskap, var det min jobb å presentere scenarier med det utenkelige. Sette ting på spissen, presse logikken til det ytterste i risikovurderinger, være djevelens advokat, “enn hvis, enn hvis”. Alltid en grense for når jeg hadde gått for langt, at det ble FOR eventyrlig, det hendte, og da kom det gjerne tydelig til uttrykk fra de som deltok i analysene. Og tro meg, det punktet, der nok var nok, kom lenge før scenarier lik det vi ser i samfunnet nå, også under risikoanalyser for pandemi.

Bildet er tatt av mohamed Hassan fra Pixabay

Har risikovurdert pandemi og konsekvenser for samfunnsviktige oppgaver. I likhet med alle andre som risikovurderte pandemi i sin bransje, var det vanskelig å se for seg konsekvensene i eget rede når en hel verden ble rammet – det var knappest tenkelig. Og kanskje er det vår positive holdning som gjør dette så vanskelig å se; “Shit happens, bare ikke meg“.

Bildet er tatt av Stefan Keller fra Pixabay

Det finnes en grense, vet ikke hvor, men den finnes, og når den grensen passerer, vil de fleste være seg selv nærmest: De vil være med sine. Lojalitet til samfunnet har en grense. Da inntrer i så fall beordring, kanskje like utenkelig for mange.

Når det hardner til, er vi oss selv nærmest. I land hvor kapasiteten er sprengt, prioriteres egne borgere. Turister anbefales å reise til sine hjemland. I hjemlandet oppfordres vi til å holde oss innenfor kommunegrensen, helst innenfor eget hjem, familiene samles. Tilhørighet blir viktig.

Bildet er tatt av Alexas_Fotos fra Pixabay

Vi ser i dag en gedigen dugnadsånd, noen står på dag og natt for fellesskapet, og nesten alle av de øvrige forholder seg til det som er vedtatt. Så er det alltid noen som setter seg selv først, noen som føler de allerede har passert sin lojalitetsgrense, og som gjør som de selv mener er best – Nå er det lett å skille klinten fra hveten.

Kommer vi tilbake til normalen?

Det kommer til å bli en helt ny normal. Det har skjedd så mye som vil prege både system og mennesker for alltid, iallefall til vi har glemt, igjen.

Jeg vil formode at vi nå satser mer på norsk landbruk, bøndene må bli de nye oljearbeiderne.

Så må råstofforedling skje her hjemme. Vi trenger arbeidsplassene, verdiskapningen og vi trenger sunn og kortreist mat.

Kanskje en idè å blåse liv i gamle beredskapslagre, om ikke mel, så kanskje smittevernutstyr, og toalettpapir da.

Bildet er tatt av Tumisu fra Pixabay

På ei uke er Norge blitt enda mer elektronisk. Mange har nok hatt bratte læringskurver, og mange har nok blitt forbauset over hvor godt det har fungert, med undervisning for eksempel. Kommer skolen til å gå tilbake til vanlig klasseromsundervisning etter dette? Bør de det? Vil de det? Kommer lærerrollen til å endre seg til en facilitatorrolle, en som tilrettelegger for læring?

E-kurs er blitt hverdagspyssel i hus og hjem, å lære seg noe nytt er blitt enklere enn noen gang. Kreativiteten er stor for elektroniske sosiale liv. Vil dette fortsette?

Hver enkelts husberedskap får nok kraftig løft etter dette – å ta absolutt alt på sparket er kanskje ikke så lurt – fra hånd til munn er ingen god strategi. Vil flere sørge for å være selvhjulpen med noe fra egen hage? Vil vi fylle flere frysere og lære oss glemte teknikker for matkonservering?

Vil vi støtte våre lokale bedrifter og handle lokalt, eller vil netthandelen fortsette sin glanstid?

Vil vi feriere i Norge? Og har vi en turistnæring som står klar til å ta i mot oss, overlever de dette?

Bildet er tatt av Geir Ormseth fra Pixabay

Har folk jobb?

Er sparebøssa til Norge usunt slanket?

Har vi fått til ny verdiskapning?

Speiler lønnsoppgjøret hvilke jobber som regnes som samfunnskritiske?

Ser vi verdien av lokal tilvirkning og styrking av distriktene?

Hva med alt vi utsatte, når skal politikerne begynne å krangle igjen?

Tåler vi en ny prøvelse nå? En ulykke kommer sjelden alene……

Bildet er tatt av PublicDomainPictures fra Pixabay

Ja, jeg synes vi har fått oss en kraftig en over kjeften, og hakesleppet kommer nok til å henge fortsatt.

Når det er sagt, så synes jeg Norge styres godt under rådende forutsetninger. Så forventes det skikkelig beredskapsmessig opprustning som lærdom av pandemien – dette vil skje igjen.

Hilsen fru beredskap

Veg til bekymmer.

Veg til bekymmer.

Har tidligere skrevet om mitt engasjement for en tryggere veg sammen med veggruppa, E6/E10 mellom Stormyra og Bjerkvik. Det kan leses HER.

Bakken forbi min hjemgård, før Seines kryss ble utbedret. Min tidligere skoleveg – nå en farlig veg for myke trafikkanter… (Foto: Statens vegvesen)

Vegprosjektet ligger altså klart, det mangler bare vilje og vedtak. Når alt kommer til alt er det alltid noen som meler egen kake, og “vegstubben” rykker stadig lengre bak i køen.

Samtidig øker trafikken, andelen tunge kjøretøy øker, flere myke trafikanter og flere syklister – sikkerheten langs strekningen avtar.

2 av kompisene fra veggruppa understreker sikkerhetsbristen. Bildet er fra Fremover som har skrevet om vegstubben flere ganger, altfor ofte om ulykker.

Andre tiltak i påvente av omlagt veg?

I arbeidslivet blir arbeidsgiver pålagt å utbedre alternativt iverksette flere sikkerhetsbarrierer når risiko øker. Hvorfor gjelder ikke det samme på strekningen folk ferdes for å komme seg til og fra arbeidsplasser?

Å krysse vegen er ikke like hyggelig som før.

Veggruppa har to ganger søkt og anmodet Statens vegvesen om å iverksette redusert hastighet som risikoreduserende tiltak for vegstubben, mens vi venter og venter og venter på nyvegprosjekt. Men hva får vi til svar:

Nei, fordi man må ta hensyn til gjennomgangstrafikken!!!!

Da er ulykkesstatistikker gjengitt, tall som ikke forteller hele risikobildet med en rekke uregistrerte hendelser og nestenulykker.

Hva mer skal til for at noe gjøres?

Det hører med til historien at nei-vedtakene ikke er av en sånn art at de kan påklages….

Vente til neste smell? Smellen deretter, eller ti smeller senere?

Denne hendelsen ble registert, men vegen har stadig spor etter hendelser som ikke blir med i statistikken. (Foto: Fremover)

Ulykkesstatistikk på E6/E10 Bjerkvik- Stormyra viser 57 hendelser 1978-2017

Kilde: Statens vegvesen

Bekymret.

Når vi ser hjemmefra at det blinker blått på vegstrekningen og biler står i kø, når nettnyhetene blinker “trafikkulykke på Seines- Gjessvik, når vi ser på facebook at noe har skjedd, eller når vi hører det på butikken – da kommer uroen. Jeg har stadig noen som ferdes på strekningen, og tankene går uvilkårlig – har de det bra….

Samme sving, annen hendelse (Foto: Fremover)

Det er selvsagt ille uansett hvem som rammes. Men jeg tenker at det antagelig er stor andel Bjervikungdommer langs vegstubben, til fra skole, til fra “der det skjer noe”. Min datter med årsferskt sertifikat er en av disse.

Bare i løpet av noen få uker, har hun altså vært nær og vitne til 3 hendelser:
1. Første bil etter front mot frontkollisjon
2. Ble dirigert forbi ulykkessted der elgen fortsatt sto skadd på kne i vegbanen
3. I skolebussen nr 4-5 i rekken bak traileren som kom seilende ned Hamnvikhøgda.

Fra setet i skolebussen, som da var i bunnen av bakken opp Hamnvika, så hun at det var stopp øverst i bakken, en trailer først. Så ser hun at første bil bak havner i grøfta, traileren har mistet festet og glir bakover og så bil nr 2 i grøfta. Traileren fortsetter bakover i god fart mot bil nr 3. Kjell bussjåfør reagerer kjapt og får bussen i revers. Fra skolebussen ser de at bil nr 3 ikke klarer å rygge fort nok til å komme unna traileren – det smeller, og traileren sakser og stopper. Det var speilglatt og de som kom ut av bilene strevde med å stå på beina.

Skoleelevene i bussen følte veldig med damen som fikk traileren i fronten, men de så også at folk kom til og var til hjelp for henne.

Artikkel om dagens ulykke kan leses i Fremover, HER.

Min datter og ungdommene i bussen lærte kanskje noe i dag, en lærdom jeg skulle ønske at de slapp å ha med seg på skuldrene når de kjører bil:

En kan kjøre så pent en vil, men det gir ingen garanti for at alle andre gjør det.

Og er vegen utfordrende, som vegstubben vår kan være, så øker sannsynligheten for å møte noen på feil side eller i feil retning.

En veg til bekymmer!

“Vil du se trusa mi?”

“Vil du se trusa mi?”

“Eh, NEI!”

Ole i skogen sto krøket i latter. Vet ikke om det var meg, eller han selv som var så morsom, men han lo sånn at han fikk ikke frem noe forståelig. Forsåvidt greit, kjenner jo til denne karen, og det er ikke alt han sier som er verdt å høre.
Men jeg så jo trusa hans. Den hang opp ned i buska foran han!

Bildet er tatt av janjf93 fra Pixabay

Trusa var modell, og foran han lå tegninger.

Ole i skogen hadde tatt med seg tegnesaker og satt altså i skogen og tegnet trusa, inn på våpenskjold. Og det var ingen tvil om at han hadde stor glede av dette. Her hadde ironien blomstret, bokstavelig, og avblomstret etter min vurdering.

“Ka hold du på med?” Fordømmelsen var ukamuflert fra min side, dette var litt for sært.

Ole i skogen var så forflirt at han bare pekte ned på verkene han hadde produsert, mens han kremtet for å finne igjen stemmen sin.

“Nye forslag.” Ole kremtet så kraftig at selv trosten fant det best å ti stille.
“…bensin te facebookdiskusjonan…” og mer fikk ikke Ole sagt før han rant ut i gal latter igjen.

Bildet er tatt av OpenClipart-Vectors fra Pixabay

Til dere utenfor Narvik:

Dette er så internt at det trenger forklaring for utenforstående.

Bakgrunnen er kommunesammenslåingen. Halve Tysfjord, Ballangen og Narvik skal slås sammen til èn kommune. Den nye kommunen skal hete Narvik kommune. Og nå skal den nye kommunen få kommunevåpen. Kloke hoder i et utvalg bestemte at nye Narvik måtte ha et helt nytt samlende symbol. Stetind, nasjonalfjellet kåret av reiseradioens lyttere, ble valgt. Utvalget engasjerte en designer, som neppe hadde forestilt seg hvilket rabalder som lå på lur. Designeren fikk kravspek som følger med design av kommunevåpen – hieraldiske krav, strenge krav, få frihetsgrader. Den dyktige designeren svarte på oppdraget, og leverte. Det var da diskusjonene tok av i deler av befolkningen. Noen er fortsatt flyvende, og noen debattanter, og onkler, kommer nok aldri til å lande. Og mange har krasjlandet.

Forklarer videre i bilder og lenker, i ren tekst blir dette altfor rørete:

Dagens kommunevåpen. Fra venstre Narvik, Ballangen, Tysfjord.

Forslag på kommunevåpen for nye Narvik kommune. Det er nå diskusjonene tar av.

Det er ingen skam å snu, skriver Fremover mens det koker over på facebook.

3 glade ordførere blir rikskjendiser, for trusesymbolikken. Dette pyntede bildet er hentet fra NRK P3.

“Behold ankeret, det er kjent, kjært, fint…… og vårt” sier Narvikinger og krever folkeavstemming. (Narvik har mange ganger flere innbyggere enn Ballangen og Tysfjord)

“Dette skulle jo bli så koselig…” sier folk fra Tysfjord og Ballangen, enda forsiktig og høflig på nettet.

“Ka va det vi sa” sier Evenesværinger, og er fortsatt overbevisst om at det var en lykke at de kom seg unna kommunesammenslåing. Den som lever får se.

Tilfeldig, eller betimelig, sender NRK-Nordland filmsnutten “Jakten på den beskjedne Narviking”. En kan jo bare undres over hva som ligger bak en sånn filmsnutt, se selv HER.

Ikke rart Narvikinger selv tar til motmæle, dette er ikke morsomt lengre. Hvem vil vel fremstå sånn? Narviks Elling Berntsen får stor støtte for imageendring. “Vekk med By1, Kliff Arne og 18.500 verdensmestere” kan leses fra Fremover HER.

Forslaget på kommunevåpen er nå firedoblet. Hieraldikken en kastet utfor fjellsida, den var visst ikke så streng lengre. Og samme befolkning som ikke klarte å svelge èt forslag, skal nå velge blant fire. Sånn går nå den sommeren.

I tillegg pågår det en rekke avstemminger på nett av personer som har tatt saken i egne hender for å “rydde opp”. Politikere prøver seg på avklaringer, mer eller mindre vellykket. Det er vanskelig å skille, hva er nettskravvel og hva er offisielt.
Og Ole i skogen er en av de mange som sitter i kulissene med popcornposen, for å få med seg kortreist underholdning. Og nå som temperaturen i debatten daler, da er det alltid noen som står klar med bensinkanna, Ole i skogen er en av dem.

Bildet er tatt av Alexas_Fotos fra Pixabay

Kaster jeg bensin på bålet?

Mulig dette innlegget oppfattes som bensinkasting, den som leser får tolke det som den vil.

Personlig synes jeg hele diskusjonen er kommet ut av proposjoner. Det er et symbol det er snakk om, ikke bemanning på sykehjem eller rensing av drikkevann. Fornøyelige og absolutt forunderlige kommentarer å lese i debattene, så ja, jeg spiser popcorn og ser på, jeg også. Og jeg gjør meg jo noen tanker, “hva er egentlig årsak bak disse diskusjonene?”

Personlig så klarer jeg ikke å engasjere meg i “trusedebatten”. Symbolikken i kommunevåpen betyr ikke noe som helst for meg, den bidrar ikke til min livskvalitet, og den er ikke med på å gi meg tilhørighet eller skape samfølelse. For meg holder det med det norske flagget.

Jeg tror ikke noen kommer til å få det dårligere om vi dropper kommunevåpenet, pengene kan vi heller bruke på noe som virkelig betyr noe for livskvaliteten til innbyggerne i nye Narvik kommune. Å beholde dagens kommunevåpen anser jeg som et dårlig utgangspunkt, iallefall å beholde bare det ene.

Mitt forslag:
Så derfor, i påvente av en omforent åpenbaring på nytt kommunevåpen, lanserer jeg mitt lavoktansforslag til midlertidig bruk i nye Narvik kommune:

“Blanke ark” er vel et godt utgangspunkt ?

Har mistet tråden i hvor langt denne prosessen nå er kommet, og samme kan det være. Bare overrasket over engasjementet over”småsaker”, mens valgdeltakelse for eksempel har vært usunt lavt her.

Det er en artikkel til som bør løftes opp og frem. Fremovers nyhetsredaktør utløste brannslukningsapparatet med denne artikkelen, noe av det mest fornuftigste som er skrevet i “kommunevåpensaken” – “trusesaken”:

«Vi må beholde ankeret. Det er viden kjent i den store verden». Tull og vas