web analytics

I jungelen av kostholdsråd

Foto: Pixabay

Du har sikkert sett dem, kostholdsrådene, som du bare MÅ følge, ellers kan du bare ha det så godt.

Også jeg lar meg påvirke. Joda, hadde jo vært fint om den usunne bilringen forsvant samtidig som øynene ble mindre såre, magen mindre humørsyk og Marit Bjørgen dukket opp i speilet mitt.

Bildet er tatt av Neel Shakilov fra Pixabay

Hvor vanskelig kan det være?

Vel, jeg blir bare mer og mer forvirret, og ender opp med å spise alt, og altfor mye.

I dette blogginnlegget tar jeg dere med på orientering i jungelen av kostholdsråd. Jeg har kikket nærmere på noen av teoriene bak råd jeg har fått enten direkte eller via media, for plager jeg har. Knytter flere av plagene til den autoimmune bindevevssykdommen Sjøgrens syndrom som jeg har.

For en gangs skyld har jeg fattet meg i korthet, det ble en tabell. Innholder stammer fra flere treff på googling:

Bildet er tatt av Here and now, unfortunately, ends my journey on Pixabay fra Pixabay
Kjent som Beskrivelse JA-mat NEI-mat Jeg tenker…..
Middelhavs-
kost
Tradisjonell kost fra land rundt Middelhavet. Anerkjent som bra for blant annet hjertet. Umettet olje, grønnsaker, bønner, erter, frukt og fullkorn
Litt kylling, skalldyr og hvit fisk, og litt rødvin,
Rødt kjøtt, salt, smør, ferdigmat, hurtigmat, alkohol, søtsaker, melk, yoghurt Vi bør tenke nordisk tilpasning med bær og kjøtt fra rein, elg, hjort, hval, sel og hvit og fet fisk
Lavkarbo Mat som inneholder lite karbohydrater, men høye protein og fettnivå. Skal føre til vektnedgang og bedre helse Kjøtt, fisk, egg, grønnsaker, frukt, nøtter, frø, melkepr. med høyt fettinnhold, fett, sunne oljer og evt glutenfrie korntyper. Sukker, hvete, frøoljer, transfett, “diett” og lav-fett produkter, veldig bearbeidet mat. At denne teorien ikke går spesifikt på bedring av hjerte og kar (pga feks fet melk)
Helsedir.
kostholdsråd

Denne spesielt for revmatikere. Det eneste næringsstoffet som er vist å ha direkte påvirkning på sykdomsaktivitet er omega 3-fettsyrer fra feks fet fisk, men de fleste trenger et fiskeoljetilskudd. Inntak over 4–5 gram per dag anbefales ikke. Rikelig med frukt, bær og grønnsaker, kornvarer, olivenolje, nøtter og belgvekster, samt fisk matvarer med enumettet fett som raps-, olivenolje, avokado eller nøtter. Eliminere mat som det reageres på. Evt. erstatte tap av nærings-
stoffer med tilskudd.
Som middelhavs-kosten bare at man kan beholde NEI-mat hvis man tåler det?

Tilskudd nødvendig altså?

Revmatiker-forbundets
kostholdsråd
Rådene er blanding av helsedir kostholdsråd og Middelhavskost, mer utdypet og ispedd fysisk aktivitet Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, Begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker. Dette er nok generelle råd som passer revmatikere flest,
Betennelses-
dempende
Teorien går på at mat kan trigge betennelser i kroppen, og mat kan dempe betennelser. Frukt, grønt, hele korn, bønner, nøtter, kaffe, omega-3, urter, krydder, antioksydanter, ingefær, gurkemeie, fet fisk, og omega-3 syrene EPA og DHA tilsatt vitamin D Rødt kjøtt, mettet fett, raffinert mel og sukker. omega-6 og ferdig-produkter
Kolesterol-
senkende
Aktuelt ved høyt kolesterol, hjerte kar lidelser, før operasjoner, for vektnedgang Mye fiber, bygg, havre. Nøtter.
Avokado.
Fet fisk.
Majones.
Myke og flytende margariner.
Matoljer.
Havre og bygg
Mettet fett. Transfett. Energirike matvarer.
Kolesterol-
rike matvarer som egg, kylling, smør, reker)
Kostholdstips til Sjøgrens-pasienter Erfaringstips for å bøte på tørrhet og sensitivitet Alltid drikke tilgjengelig, gjerne vann.
Godt med saus og dressinger.
Alkohol tørker mer. Unngå tørr og hard mat.
Unngå for sterk, varm eller for kald mat.
Jeg tenker prøve – feile – metoden er best, finne det som passer en selv

Legg til nytt

Bildet er tatt av chenspec fra Pixabay

I jungelen av kostholdsråd kan man gå seg vill. Men det er noen røde tråder, og de bør man antagelig tilstrede å innføre i kostholdet. Og så er noen tråder med knuter på da et kostholdsråd kan slå ihjel et annet, som for eksempel at kylling er NEI-mat om du skal senke kolesterolet, men JA-mat om du følger Middelhavskosten.

Skal man teste ut en teori, bør man nok være tro mot teorien.

For egen del tenker jeg gjør som Revmatikerforbundet, ja takk begge deler, hvis jeg tåler det. Jeg lytter til troverdige kilder og tar med meg noe, litt for hver gang, og innfører stadig nye vaner. Men jeg er ikke fanatisk, og jeg koser meg med det jeg har lyst på, så fremst det ikke gir meg veldig dårlig kropp.

Har noen få ting jeg med sikkerhet bør holde meg unna, ellers er det fortsatt en gåte hva som plutselig kan gi meg matforgiftningslignende reaksjon. Selv tror jeg det handler vel så mye som rutiner, eller utenfor rutiner:
Mer mat, annen mat, mat til andre tider, andre gjøremål, andre toalettrutiner, mindre hvile, andre bakterier, annen tilberedning, andre tilsetningsstoffer, andre gifter…..

Finn ut hva som passer deg, og begrens deg til å innføre maks et par nye ting samtidig om du vil endre kostholdet. Bruk tid, er mitt råd. Og de som hevder de vet best, er ikke bestandig de som faktisk vet best. Bare du kjenner deg.

Olivita – et års følge – hva nå?

I et år har jeg tatt en shot Olivita hver morgen. 15 ml av blandingen selolje og olivenolje, en blanding som gjør at seloljens naturlige effekter bevares. I tillegg har jeg fått D-vitaminer som er tilsatt blandingen. En sunn shot, men jeg ville se om den gjorde noen merkbar helseforskjell for meg.

Fysisk aktivitet er viktig for kropp og sjel – og evnen og energien til å kunne drive med fysisk aktivitet må pleies: Betennelser og smerter må reduseres.

Jeg ville sjekke om denne oljen kunne gi meg gunstig helseeffekt, redusere noen av de mange plagene som inngår i Sjøgrens syndrom. Totalpakken er så stor, at det er viktig å redusere det som reduseres kan.

Jeg hadde nylig droppet et annet tilskudd som var spesielt anbefalt for revmatikere da jeg ikke opplevde noen som helst effekt, heller motsatt uten at jeg skylder på tilskuddet for det.

Tilskudd koster ganske mye. For en med en sykdom benevnt som syndrom, som betyr samling av flere plager som danner et bilde (fritt oversatt av moi), blir det mange kostnader for å forebygge og lindre – helende medisin finnes ikke.

Sånn plottet jeg smertene for et år siden.

I løpet av teståret har jeg hatt jevnlig dialog med en av de to som står bak produktet, professor Bjarne Østerud fra Tromsø, og jeg har blogget og delt tanker og erfaringer underveis, linker her:

Prosjektstart – link HER
1 mnd- link HER
3 mnd – link HEr
6 mnd – link HER
9 mnd – link HER

Fikk jeg bedre helse av Olivita?

Jeg synes det har vært veldig vanskelig å kjenne etter på dette. Med en sykdom som svinger totalt uten mønster, har det ikke vært lett å skille hva som er hva, og hvorfor når ting ble bedre.

Kroppstegningen har vært til hjelp, og jeg ser jo at jeg startet med mange flere smertepunkter enn det jeg opplever nå. Det stemmer også med min følelse av at de fibromyalgilignende smertene har avtatt. (Sånne smerter er ikke uvanlige ved Sjøgrens syndrom)

Men så har en del andre smerter økt, leddsmerter både i rygg og nakke, og hofter og albue. Smertene er skjeve, noe som stemmer med min skjevhet. Det var nok for mye å håpe på at tilskudd skulle bøte på det skjevhetene medfører.

Jeg hadde også håpet på mindre tørrhet i øyne, mindre heshet og mindre hudirritasjoner – typiske plager av Sjøgrens syndrom. Kan ikke si at ønskene mine er innfridd, det var vel også for mye ønsketenking, plagene forårsaket av autoimmun reaksjon virker upåvirket, svingninger til tros, av Olivita.

Så hva gjør jeg nå?

I første omgang så har jeg valgt å fortsette med Olivita. Vært en litt ruskete kropp på vårparten, og da kjennes det greit å ikke forandre for mye – jeg har sikkert godt av litt hjelp med vitaminpåfylling og de andre stoffene i Olivitaen som utvilsomt er sunne å spandere på seg, smertepunktene har jo blitt færre.

Men etter råd fra min sparringspartner Bjarne, skal jeg gjøre en ny test:
Jeg skal bytte ut Olivita, og gjøre forsøk videre med vanlig tran, vanlig butikktran. Så skal jeg se hva som skjer, om noe skjer, se om jeg får frem at Olivitablandingen av selolje og olivenolje har annen effekt enn vanlig tran på mine smertepunkter og tørrhetsplagene fra Sjøgrens syndrom.

Jeg venter nok til høsten før jeg gjør TRAN-forsøket. Og jeg fortsetter å blogge om erfaringene, så følg med videre.

I mens, tar jeg mine daglig støyter Olivita, SKÅL!

Hap+ mot munntørrhet?

REKLAME. Test gjort for islandske venner.

6 smaker – 3 av disse selges i Norge: Sitron, Jordbær/rabarbra og Ingefær/lime.

Jeg ble kjent med herlige islendinger da jeg var student i Tromsø, og jeg har fortsatt kontakt med Fjòla som gikk i klassen min. Hun vet at jeg har Sjøgrens syndrom, en sykdom der munntørrhet er et vesentlig problem. Via-via familie/venner så fikk jeg tilsendt 6 ulike smaker Hap+ som selges på Island, anbefalt mot munntørrhet.

Da jeg fikk dropsene tilsendt, var de ennå ikke kommet til Norge, men reisen var startet. Jeg ventet til produktet var i salg her, så startet jeg testen av Hap+. Omtrent samtidig begynte det å komme spørsmål om erfaringer med disse på facebook, grupper og side som jeg, sammen med andre Sjøgrenspasienter, administrer på vegne av Norsk Revmatikerforbund. På direkte spørsmål, henvises det til mitt blogginnlegg som “en pasienterfaring”. Men innlegget vil ikke bli markedsført via de kanalene, da det kan oppfattes som reklame.

Om munntørrhet og dens konsekvenser.

Munntørrhet kan oppdages ved en objektivt følt tørrhet, en faktisk målt tørrhet og ved etterforskning av skader og problemer i kroppen.

Munntørrhet skyldes direkte at spyttet ikke fungerer som det skal, eller mer korrekt spyttkjertlene. Indirekte kan årsaken være alder (ofte), medisiner (ofte), resultat av behandlinger (feks kreft) eller resultat eller del av sykdom (feks Sjøgrens syndrom)

For mitt tilfelle, er det Sjøgrens syndrom som er årsaken. Munntørrhet sammen med tørre øyne er et av de mest uttalte symptomene ved Sjøgrens syndrom, noe av det som er lettest å oppdage, som tidlig gir seg til uttrykk, og som skaper mye trøbbel for pasientene.

Bildet er tatt av Prawny fra Pixabay

Jeg var på Kurbadet på rehabilitering etter skulderoperasjon, et meget vellykket opphold forresten. På innskrivingssjekk hos legen som har innskrevet mange som meg, ble det fattet mistanke om Sjøgrens syndrom, og prøver ble tatt. Blant annet ble spyttmengden målt. På morgenen satt jeg i senga og lot spytt renne i et beger. At jeg målte den på morgenen betød at jeg målte det “utstimulerte” spyttet, det tok det noen år før jeg forsto viktigheten av.

Resultatet ble så lite spytt i koppen, at undersøkelsene fortsatte. Lykkelig uvitende om hva jeg gikk til, fikk jeg diagnosen bare måneder senere:

“……. finnes ingen kur, du dør neppe av den, men helst med den. Ikke stress, gå ofte til tannlegen, ikke få tannkjøttbennelse, drypp, drypp, drypp øynene, og hvil og vær i aktivitet, og husk: ikke stress, det trigger mer sykdomsaktivitet….”

SÅNN JEG HUSKER FØRSTE RÅD FRA revmatologens.

Sjøgrens syndrom er en systemisk autoimmun sykdom der eget immunforsvar går til angrep på eksokrine kjertler (kjertler som tømmes på kroppens overflater), med resultat at de gradvis svekkes. I dette innlegget vil det være munntørrheten som er tema.

Det oppstår sår i og rundt munnen, på tunga. Sopp kan blomstre. Dårlig ånde. Tennene mister beskyttelse, erosjon og kariesangrep dukker opp på uvanlige plasser. Tannkjøttet trekkes oppover tannrøttene og det oppstår lett betennelse i tannkjøttet.

Betennelse i tannkjøttet kan trigge økt sykdomsaktivitet – det er en av grunnene til at man skal gå til tannlegen oftere enn ellers. I tillegg til at tennene trenger mer tilsyn da de har mindre beskyttelse av spyttet som ikke gjør den Securitasjobben det er satt til å gjøre.

Mindre og dårligere spytt kan generere flere følgeproblem:

– Fordøyelse av mat starter allerede i munnen. Mangler noen av spalteproteinene vil mage/tarm få en tyngre jobb enn normalt.

– Ved sår i munn og ved tannproblem, kan tygging være problematisk, og maten får ikke den mekaniske bearbeidelse den normalt skal ha, også en utfordring for resten av fordøyelseskanalen.

– Tørrhet i munn fører også til tørrhet i svelg. Det kan gjøre det vondt og vanskeligere å svelge mat og tabletter. I skikkelig ille tilfeller kan det gå ut over næringsinntak.

– Ved tørrhet i munn vil også slimet bli seigere, og slimløsende midler er vanlig å bruke.

– Taleevnen endres, det blir vanskeligere å prate, og mange som synger, må slutte med det.

– Heshet og hoste er vanlig – lite festlig nå i koronatiden – jeg hoster alltid.

Lista er lengre, dessverre.

Bildet er tatt av efes fra Pixabay

Hvorfor var det så viktig at det var det “ustimulerte” spyttet som ble målt som test for Sjøgrens syndrom?

Vi har mange spyttkjertler, noen større, og flere små. Blant de større finnes det et par, under tunga og ved underkjeven. Dette er kjertler som produserer spytt med stoffer (mucin) som virker smørende i munnen. Dette spyttet kalles hvilesaliva og er ikke så stort i volum sammenlignet med totalsalivaen kjertlene produserer til sammen. Det er særlig disse kjertlene under tunga og ved underkjeven som rammes i tidlige forløp ved Sjøgrens syndrom. Og disse kjertlene produserer på natt og ved hvile – derav hvilesaliva. Flere av de øvrige spyttkjertlene stimuleres av tygging, prat, mat, sure smaker mm og spyttmengden øker.

Kanskje derfor tannlegen sier: “neida, du har fortsatt spytt” når Sjøgrenspasienter har tatt plass i tannlegestolen. Da er det greit å kunne forklare, for det er ikke alle tannleger som kjenner til angrepstaktikken til Sjøgrens syndrom, at “joda, jeg har stimulert spytt, det er det smørende ustimulerte spyttet som mangler“.

Derfor er det også viktig å få målt et korrekt ustimulert spytt. Ikke bare for å få diagnosen satt, men fordi tolkning av resultatene vil hjelpe til med valg av best mulig behandling:

– Spyttstimulerende behandling, mulig hvis du fortsatt har spyttkjertelvev igjen som fungerer

– Spytterstatningsbehandling, nødvendig hvis spyttkjertelvevet ikke gjør jobben sin lengre.

Bilde fra legeforeningen.no

Om Hap+, dropsene mot munntørrhet.

Hap+ er drops som virker spyttstimulerende.

De fleste av oss kjenner følelsen av å spise sure, grønne epler: Det svir helt opp i ørene og vi må, eller måtte, svelge unna for å ikke slevje. Det er fordi surheten i eplene virker spyttstimulernde.

Hap+ virker på samme måte som de sure, grønne eplene. De trigger spyttkjertlene til å produsere mer spytt

Det er lett å ty til tyggis og drops for å motvirke munntørrheten, og det kan også virke. For en med munntørrhet der noe av spyttets beskyttende egenskaper er redusert, vil bruk av sukkerholdige drops, tyggegummi, drikker etc øke faren for kariesangrep på tennene, mer enn hos personer som ikke har munntørrhet. Sukkerfrie drops er viktig, og Hap+ er sukkerfritt.

Et annet problem enn sukkeret, er det som gir surheten. Den samme “gode” surheten som sørger for spyttstimulering, er oftest så sur at den bidrar til tannerosjon og tannemaljen blir tynnere og tynnere. I Hap+ brukes vinsyre som stimulant for spyttet. Vinsyren vil normalt tære på tannemaljen, men fordi den er tilført calsium i et sånt forhold at vinsyren mettes med calsium fra dropset, og ikke fra tennene, så forhindres tannerosjon.

Produsenten skriver på sine nettsider at Hap+ er en kraftig spyttstimulant, 3 ganger mer effektiv enn tyggegummi.

Og innholdsmessig skal dropsene kunne brukes etter tannpuss uten å gjøre noe galt, snarere tvert imot. På Island anbefaler Tannlegeforeningen bruk av disse dropsene, da de hjelper til med munnhygiene uten å skade tennene.
Men produsenten anbefaler ikke å ta dropsen i munnen når man legger seg fordi dropsene er store.

Dropsene – synes jeg at de virket?

Den langsiktige, gode effekten på tennene, har jeg ikke fått testet, det ble for vanskelig. Da måtte jeg gått mer systematisk til verks, mer bruk, og til faste tider, og jeg måtte involvert tannlegen min. Der får vi bare stole på produsenten og den islandske tannlegeforening som anbefaler disse.

Min subjektive følelse når jeg tar et drops i munnen etter måltid, eller når jeg skal ut å vet jeg kommer til å skravle meg enda tørrere i munnen, er at de virker. Jeg føler det som at belegget som dannes på tennene altfor fort hos meg, kommer seinere, og det føles lettere å skravle lengre. Føles rett og slett glattere i munnen.

Ved sår munn er den med ingefær & lime-smak for sterk, de andre to (av de tre som selges i Norge) er mildere på smak. Min favoritt er den med jordbær & rabarbrasmak, den var kjempegod.

Et minus er at dropsene er store og tar sin plass i munnen. Man kan heller ikke sove med dem, noe som kunne være fristende å prøve for å få tynt mer spytt ut av de kjertlene som produserer hvilesaliva med smørende stoffer. Dropsene kan kanskje knuses, men jeg har ikke prøvd det. THORBJÖRG JENSDOTTIR, tannlegen bak dropsene, sier at de vil lage mindre størrelser etterhvert. Ser for meg at en lite drops dyttet under leppa sånn at det sakte smelter, så lite at det går fint å la skravla gå uten å måtte være tekstet, vil kunne hjelpe på munntørrhet grunnet skravvel. Ikke bare skravvel, men også om man skal prate i forsamling, holde en tale, er lærer for eksempel eller når man skal synge – sånt som kan være vanskelig med tørr munn.

Uavhengig av effekten, så synes jeg dropsene ga meg en velfølelse, som jeg verdsetter.

Jeg kommer til å kjøpe inn flere pakker, både Ingefær&Lime og Jordbær&Rabarbra, for å ha i lomma, i sekken, på hytta, i bilen og så videre.

Vet at andre ikke har opplevd samme gode effekt/følelse som jeg – forklaringen kan være at sykdommen har herjet mer med spyttkjertlene deres sånn at spyttkjertelvev er ødelagt, og stimulering virker ikke. Det eneste som da hjelper, er spyttERSTATTENDE midler.

Anbefaler å prøve, de funker for meg.

Bildet er tatt av Clker-Free-Vector-Images fra Pixabay

Test av Olivita – 9 måneders status.

9 måneder med Olivita, som et helt svangerskap med oljer innvortes. Jeg startet i mai 2020 med å presentere en smertekropp, og nå blir det ny status.

Fibromyalgismerter kan være en del av pakken Sjøgrens syndrom, ikke uvanlig, men samtidig vanskelig å skille fra de autoimmunt genererte smertene som er Sjøgrens.
Jeg er ikke undersøkt med tanke på om jeg har fibromyalgi, men jeg synes noen av de smertene jeg ofte kjenner på, minner både i beskrivelse og plassering. Disse smertene mener jeg at jeg har mindre av nå etter 9 mnd enn ved start av Olivitaprosjektet mitt.

Fibromyalgi er en vanlig årsak til kroniske, utbredte (generaliserte) smerter i muskler, senefester og ledd, mest blant voksne kvinner. Smertene påvirker nattesøvnen, konsentrasjonen og kan bidra til utmattelse (fatigue) og depresjon. Smerteterskelen er nedsatt slik at små belastninger utløser store smerter.

www.bindevevssykdommer.no

At de kvasse leddsmertene, og de jeg har hatt i årevis sannsynligvis grunnet skjevheter, ikke gir seg så lett, gir mening. Et slitt ledd gjør vondt, og en skjevhet vi fortsette å gi skjev belastning på kroppen. Kanskje kan betennelsene hemmes noe av Olivita, det gir også mening. Samtidig er det veldig vanskelig å si hva som virker på hva.

Noe av utmattelsen som følger med Sjøgrens, har stort sett holdt seg på levelig nivå i vinter, til tross av at jeg har vært mindre fysisk aktiv – ingen blodprøver viser tegn til stor sykdomsaktivitet. Hm, tenker jeg, hm, kanskje er det noe i det jeg har puttet i meg, Olivitaen kanskje, som har hatt gunstig effekt. Hm, noe sikrere er jeg ikke. Det er et faktum at betennelser gjør folk slitne, det er en naturlig konsekvens, kroppen må omprioritere i motstanden mot inflammasjoner, så kroppen sørger for at vi blir slitne og hviler. Så ja, jeg har et hm på leppene, nå etter 9 måneder. Såpass interessant at jeg vil følge ekstra med det.

Ser også at fagfolket bak Olivitaen har analysert rundt det samme:

Rheumatoid arthritt (RA): Olivita har i følge mange tilbakemeldinger gitt meget bra effekt på RA pasienter i tillegg også pasienter med Bekhterev hvor smertene i leddene er blitt helt eller delvis borte. Dette kan sees i sammenheng med at leddvæsken hos RA pasienter har et økt innhold av mikropartikler fra blodplater (beskrevet i artikkel i Nature, 2010). Disse mikropartiklene ansees å være pro-inflammatoriske og en viktig årsak til inflammasjonen i leddene. Mekanismen kan være at ved at Olivita hemmer blodplateaktivering forhindrer den også at blodplatene genererer mikropartikler (betennelseskomponenter). Det siste er kjent fra litteraturen. Dette antas å være årsaken til Olivitas gunstige effekt på autoimmune sykdommer som Crohns sykdom, Ulcerøs kolitt, Multippel Sklerose (MS), Sjøgrens syndrom m.m.

Bjarne Østeruds blogg: http://www.bjarneosterud.no/olivita-hva-er-det-og-hvordan-virker-den/

Jeg hadde håpet at heshet i hals og tørrhet i øyne skulle bedres. En periode føltes det litt bedre, men det var nok ønsketenking: Denne kuldeperioden med mye vind har vært plagsom både for øyne og hals – mulig verre enn tidligere. Godt jeg har gode rutiner på øyepleie, de virker.

Så har det jo vært et annet år enn ellers. Treningene i hallen er stanset, og med det været vi har hatt på nyåret, har det blitt begrenset fysisk aktivitet, så den “medisinen” har jeg fått for lite av – det veier nok noe på den negative vektskåla.

Hadde også håpet på forbedring i huden – Olivita skal ha gunstig effekt. Men jeg er så tørr i ansiktet som jeg ikke har vært siden jeg var liten og hadde atopisk eksem. Kan være vinteren – kald og tørr. Og så er det min første vinter på gudene vet hvor lenge siden at jeg ikke har pannelugg. Koronasveisen har vokst seg laaaaang og i vind konker jeg ut Trumpfern med hårdans, kanskje har mangelen på lugg som beskyttelse av panna medført tørrere hud, kanskje, kanskje ikke.

Jeg skal fortsette i 3 mnd til med Olivitatesten, håper det er lettere å si med høyere grad av sannsynlighet etter 1 års testing. Jeg har en følelse nå, en anelse, men ikke nok til å konkludere.

Fortsettelse følger om ca 3 mnd.

Mine tidligere innlegg om Olivita:

Prosjektstart “Test av Olivita” – HER

1 mnd status “Test av Olivita” – HER

3 mnd status “Test av Olivita” – HER

6 mnd status “Test av Olivita” – HER

Prosjekt: Et halvt år med Olivita.

Jeg har nå testet Olivita et halvt år, og skal rapportere status. Fortsatt gjenstår et halvår til av min test – jeg vil ha hele året med meg før jeg konkluderer helt. Neste rapport herfra kommer over nyttår, når sola kommer tilbake.

I høst har jeg prøvd kapsler istedenfor flytende Olivita, og halvårsrapporten min omhandler også “kapsler versus flytende”.

For meg er det i første omgang leddbetennelser og smerter i leddene som jeg tester, min subjektive oppfatning av smerter, stivhet og artrose.

Dette har igjen påvirkning på hjerte/kar-helse, og revmatikere har omtrent dobbel så stor risiko for hjerte/kar-sykdom enn friske, betennelser gir avleiringer i årene. Men forbedring i den helsa får jeg ikke målt i mitt lille prosjekt.

Videre har jeg følerne ute for å ane om inntaket påvirker meg på andre måter, for eksempel tørrheten som er hovedproblemet og årsak til mange følgeproblemer med Sjøgrens syndrom, som jeg har.

Trening med klemmeball er bra for fingre, håndledd og albuer. Bilde lånt fra Helsenorge.no.

Først litt fakta, sånn som jeg forstår det:

Olivita er en miks av gode helseerfaringer etter lang tids bruk av olivenolje ved Middelhavet og stort inntak av fett fra hval og sel blant eskimoer.

Seloljen:
Selolje er brukt i Olivita, og det er flerumettede Omega-3 fettsyrer som er de helseinteressante her, spesielt med tanke på hjerte/kar-lidelser. Mange er godt kjente med at det er DHA og EPA som er sunneste omegafettsyrene å få i seg, og det er godt om disse i fisk. I tillegg finnes det en Omega-3-fettsyre til, som er vel så viktig helsemessig, DPA. Denne finnes i små mengder i fisk, men i store mengder i sel som er omegakilden til Olivita.

Kjempegrovt fortalt:

  • DHA – bra for hjerte, med spesielt viktig for synet og hjernen
  • EPA – forebygger betennelser og hjerte/kar-lidelser
  • DPA – kraftig forebygger og bekjemper av betennelser og hjerte/kar-lidelser, øker fettforbrenning og kognitiv funksjon

Olivenolje:
I olivenoljen er det flere antioksidanter med god helseeffekt på blant annet hjerte, hjerne, lever og det sentrale nervesystemet. Spesielt interessant er antioksidanten Oleocanthal, den du merker svir bak i halsen når du inntar olivenolje. Oleocanthal er olivenoljas svar på Ibux: Den hemmer dannelsen av betennelsesprodukter. Den har vist god effekt både mot leddgikt og Alzheimer

Hvorfor selolje + olivenolje?
Selolje fordi den inneholder mer DPA som er ønsket “kraftstoff”. Men ved raffinering av selolje, som er nødvendig for å fjerne gifter, forsvinner mange stoffer, også mange viktige. Det har vist seg at raffinert selolje har lett for å harskne. Ved å blande selolje med olivenolje rik på antioksidanter, etterlignes et mer naturlig miljø for seloljen, og antioksidanter fra olivenolje beskytter seloljen mot harskning. Og vi som inntar dette får både de beste omega-3-fettsyrene, DPA, og viktige antioksidanter. Olivita er også tilsatt vitamin D3- samme stoffet som huden produseres når disponert for sollys.

Kapsler versus flytende Olivita:
Jeg har gått for å bruke flytende Olivita, 15 ml daglig inntatt til frokost, som anbefalt. Allikevel prøvde jeg en periode med kapsler, litt enklere å ha med på turer, dagsdosen for en voksen er da 6 kapsler. Kapslene tilsvarer under halvparten av dosen flytende. Grunnen til det, er forsiktighet med å ta for mange kapsler, da kapselen inneholder gelatin som i mye større doser enn i kapslene, har vist seg å ha betennelsesfremmende effekt, altså stikk motsatt av ønsket effekt. Derav forsiktigheten.

Min erfaring etter et halvt års følge med Olivita:

Kapsel versus flytende:
På tur er kapsel mest praktisk, uten tvil, så det er lurt å ha et glass i skapet. Men det er den flytende jeg vil gå for fast. Mener jeg merket leddsmertene i hendene bedre tidlig i høst, en stund etter kapselstart. Og nå som jeg er tilbake på flytende, har noen av de smertene som kom da, avtatt igjen.

Følt bedring:
Ja, mener at leddene føles bedre, mindre krasse smerter. Men ikke så mye at de opphører. Akkurat nå merker jeg ganske stor forverring og knytter det til været, forverringen er ikke verst i fingrene, men mer smertefullt i større ledd for tiden. Mye hodepine har ført til kortere turer, det kan påvirke de store leddene. Deltar på saltrening nå, spent på om jeg får merkbart mindre ondter. Samtidig knakker vinteren på døren, våt start med like over 0 på graderstokken, den type vær som pleier å knakke på i min kropp også.

Konklusjon?
Så ja jo jeg tror Olivitaen hjelper på leddsmertene, kanskje mest i småleddene, og jeg tror også at den smører min tørre hals så den blir mindre hes. Tror også tarmene smøres, kanskje hakket for mye, for det suser fort igjennom. Mulig Olivitaen også påvirker håret – jeg er blitt langhåret igjen 🙂

Men jeg tror, vet ikke. Kanskje kommer jeg aldri til å vite, men et halvår til med test, vil gjøre at jeg vet bedre.

Fortsettelse følger.

Kilder:
https://olivita.com/fakta-forskning/?gclid=Cj0KCQiAhZT9BRDmARIsAN2E-J04RH_iSPaPX8xHvEQ94ncfiM8X-qUdr8SbJw-_B2RB4joZT6cmEfkaAh8jEALw_wcB

https://olivita.com/hva-gir-best-effekt-kapsler-eller-flytende-olivita/

https://olivita.com/selolje-og-olivenolje-hva-er-helseeffektene-sammen/

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4467567/

https://www.farmateket.no/artikkel/artikkel/115/Omega-3-DPA-%E2%80%93-den-glemte-fettsyren?

Aktivitet som medisin.

Aktivitet som medisin.

Kopparfjellvannet 2019

Med aktivitet mener jeg tilfeldige fysiske aktiviteter, planlagte fysiske aktiviteter, trening samt mental og psykisk aktivitet. Alle disse inngår i min medisinportefølje, og min erfaring er at de virker.

I dette innlegget vil jeg først vise til fakta som bekrefter at eksemplene jeg gir til sist er medisin for meg. Og midt i innlegget kommer det noe i forhold til fysisk aktivitet og Sjøgrens syndrom.

Medisinsk begrunnelse.

Fysisk aktivitet, trening, bevegelse har så lenge jeg husker vært omtalt som sunne aktiviteter: Sunn ungdom drev med idrett, kroppsøving var på timeplanen i skolen.

Men forståelsen av hvor mye dette betyr, må ha tatt noen år, for det er først de siste 20 år, kanskje mindre, at fysisk aktivitet og trening er blitt allemannseie, noe alle må ha, akkurat som sunn mat.

Denne plakaten lånt fra HelseNorge sier det meste.

– “Ta det med ro ei stund” – sa de før i tida ved mange helseproblemer. Det gjelder nok fortsatt for en del tilstander, men i veldig mange tilfeller er rådet stikk motsatt: “Hold deg i aktivitet”.

– “Gjør det vondt, la være” – sa de også før i tida, og enda lengre tilbake i tid praktiserte de “vondt-skal-vondt-fordrive”. I dag er det kjent at mange vondter ikke blir verre om man er fysisk aktiv, ofte motsatt. Og har man vondt i en kroppsdel, er det dumt om man lar resten av kroppen også forfalle. En vond rygg for eksempel, blir ikke bedre akkurat om også musklene rundt blir svake.

De fysiologiske forklaringene er mange og dokumenterte, dette innlegget blir for langt om jeg skal det med her, det får heller komme som smådrypp innimellom andre publiseringer.

Oppsummert og “folkelig” vil jeg si det sånn at fysisk aktivitet og trening øker kroppsforbrenningen – “det blir mer liv i hele kroppen” :
– Utskillelse av slaggstoffer øker
– Økt blodomstrømming
– Økt inntak av oksygen og lungevolumet øker
– Økt dannelse av muskler
– Økt forbrenning av fett
– Forebygge stivhet både utvendig og innvendig
– Økt produksjon av gunstige hormoner og andre helsepositive stoffer i kroppen
– Styrking av immunforsvar
– Forebygger betennelser
– Smertelindring
– Bedre søvn

osv-osv-osv

HER har også vår egen lokalavis Fremover nylig publisert en artikkel om trening som medisin – mye bra, og til ettertanke.

“Ta det med ro noen dager”, sa de før i tida. (Foto fra Pixabay)

Virker denne medisinen mot Sjøgrens syndrom?

Revmatisk, autoimmun, systemisk bindevevssykdom. Ordet “syndrom” forteller at det er en sammenstilling av en rekke symptomer som danner sykdomsbildet.

Henrik Samuel Conrad Sjøgren – svensk øyelege som så “bildet” – derav diagnosen Sjøgrens syndrom. På fagspråk “Sicca syndrom”

Min erfaring med fysisk aktivitet og trening som medisin:

  • Utmattelse, “fatique” er en av de største hemmelsene ved Sjøgrens syndrom. Fysisk aktivitet og trening gjør meg sterkere sånn at jeg bruker mindre energi på å gjøre ting jeg må – altså fungerer jeg bedre selv ved utmattelse.
  • Muskel og skjelett, fibromyalgi og leddproblemer, artoser, er en del av symptomene som ofte opptrer ved Sjøgrens syndrom. Fysisk aktivitet og trening gir meg mer muskler som støtter leddene, avhjelper og forebygger betennelser og slitasjer, bevegelse fremmer smøring av leddene og holder bindevevet mykt og “levende”. Men jeg må ikke overdrive, da trigges betennelser.
  • Betennelsesreaksjoner i kroppen, både de primære autoimmune der kroppens immunsystem ser eget vev som fremmed, og de sekundære der betennelser oppstår i kroppen, vil være med å øke risiko for hjerte-karlidelser. Fysisk aktivitet og trening vil på flere måter forebygge og hele betennelser, og sånn sett forebygge hjerte-kar-lidelser som er forhøyet forekomst av blant Sjøgrenspasienter.
  • Kroniske smerter er utmattende. Trening og fysisk aktivitet utløser slipp av endorfiner, “kroppens personlige morfin”, sånn at smerte kan erstattes med smertefrihet og velværefølelse under og etter trening. Det gir kroppen nødvendig fri sånn at spenninger lettere kan slippe. For meg som får trøbbel med magen av smertestillede, er dette en god måte å smertelindre meg selv på. Jeg har det som best, ute på tur.
  • Vekslende hard og løs mage er ikke uvanlig ved Sjøgrens syndrom, sensitiv mage, IBS. Fysisk aktivitet og trening får igang systemene, på godt og vondt….
  • Lungeproblematikk, blant annet KOLS og astma, kan også være en del av Sjøgrens, og jeg har begynt å merke symptomer på lungeinvolvering. Å sørge for å bruke lungene, blåse de opp, tømme de helt, gi meg selv bedre O2-opptak og bedrer jeg mine forutsetninger. Fysisk aktivitet og trening gir meg bedre kondis, men jeg peser 😉
  • Kognitiv reduksjon som dårlig hukommelse og konsentrasjonsproblem, “hjernetåke”, følger også med pakken. På skytebanen trimmer jeg min konsentrasjon, og hukommelse. Med hørselvernet på, skal det være bare meg, børsa og blinken der fremme. God trening – ikke alltid like lett, det kan være mye som vil overta oppmerksomheten, smerter for eksempel.

    Og denne bloggen er en øvelse for hukommelsen – finne igjen og holde vedlike et godt og korrekt skriftspråk, jeg synes det går ganske bra, er dere ikke enige?

“Følg kula rett i blinken”, sier min kjære.

Noen utfordringer jeg må ta med på kjøpet ved fysisk aktivitet og trening:

Uforutsigbarheten: Det er ikke sikkert ting blir som planlagt – lever med dette og fortsetter å planlegge som om jeg kan og klarer.

Hodepine og migrene: Blir det for ille, blir det verre av fysisk aktivitet. Men har alltid med medisiner på lengre turer, minuset er at jeg blir groggy ei stund og kan ikke kjøre bil på ei stund.

Magen: Ta med dopapir, og Imodium på lengre turer.

Tørre øyne renner, også via nesen: Prøver med store briller. Har noen helt tette, men de er vanskelige å gå med. Tørk, fukt og evt behandle når hjemme igjen. Synes det er vanskelig å komme unna dette.

Lysskyhet: Filterbriller er det beste, spesielt om turen veksler i lyst og mørkt terreng, solbriller kan bli for mørke. Velger middelveg, og har med flere typer briller.

Varmereguleringen kan være satt ut ved at nerveceller i huden kan skades som følge av Sjøgrens syndrom, i tillegg til at svettekjertlene kan være mål for et immunsystem på feilspor. Det medfører at kroppens termostat ikke fungerer som den skal. Jeg opplever at fysisk aktivitet i varme faktisk kan gjøre meg uvel. Fryktelig varm, ikke søkkesvett, men varm. Jeg prøver å drikke ofte, gjerne vann med elektrolytter, men balanserer mot min trang til dobesøk ofte, derfor drikker jeg for lite. Jobber med saken. Og jeg bruker jakker som kan åpnes, og leter etter plagg som er egnet for ikke fryse/ikke bli for varm…. tar gjerne imot tips.

Så eksemplene:
– Tilfeldige fysiske aktiviteter:

Sola skinner, det er fint vær og jeg velger å ta meg en skitur. Jeg har utstyr som gjør det mulig, løyper er tilgjengelig, og jeg liker å gå på ski. Enkeltturer kan være planlagt, men også tilfeldig ut fra vær og dagsform.

Drop-in på treningsrommet inngår også som tilfeldig fysisk aktivitet.

#luftergubbeluren på Seines

– Planlagte fysiske aktiviteter.

Sykt aktiv Bjerkvik ble til etter et mestringskurs jeg deltok på i NRF. I 3,5 år har jeg nå vært sammen med en aktivitetsgrupper hver onsdag (unntatt ferier). Vi er ofte på vandring, vi båler og har det trivelig ute i naturen, vi trener inne på vinteren og vi finner på ulike trivelige aktiviteter, som å samle inn julegaver til medborgere som ikke får så mange gaver.

Dette er blitt en hjerteaktivitet for meg.

Kvanndalen – Vassbakk en vakker høstdag.

– Trening.

Trening er for meg planlagte aktiviteter med konkret mål, gjentagende aktiviteter. Det kan være en treningsplan jeg følger hjemme, som en treningsutfordring med planken som jeg kastet meg med på i vår – skuldrene holdt ikke så lenge, men jeg var med en stund.

Eller det kan være Sykt aktivs faste treningsonsdager den kaldeste, glatteste og mørkeste tiden – da leier vi timer i idrettshallen, sirkeltrener.

Planken 1 minutt – på Skjomenfjellet.

– Mental aktivitet.

Med mental aktivitet mener jeg har ting som har med å bruke hodet, lære seg nye ting, jobbe med hukommelse og konsentrasjon. Hjernetrim rett og slett.

Bloggingen er et konkret eksempel, skytingen en annen, begge nevnt over.

Å engasjere meg i diagnosearbeid i revmatikerforbundet er noe av det smarteste jeg har gjort; Jeg lærer, jeg er til nytte og jeg har det trivelig.

Å lære seg noe nytt er god trening for hjernen. Under koronaen deltok jeg på et nettstudium for å lære å skrive romaner – ja du leste rett. Om det blir noen roman utgitt, er langt fram og mye kanskje, kanskje, men veldig motiverende tanke. Dette er blant annet god trening fordi det ligger masse planlegging i en roman: En hendelse skal bygges opp med både forklarende informasjon og troverdige karakterer. Om jeg midt i en fortelling beskriver at en person sniker seg inn på kirkegården midt på natta, må jeg før eller senere avsløre hvorfor, og underveis må jeg gi hint. Å bygge logikk trener hjernen, som et puslespill.

– Aktivitet for psyken.

Å være med, er viktig for meg. Kan gjerne kose meg i eget selskap lenge, men det forutsetter at jeg får sosiale input innimellom, jeg trenger doser med selskap.

Å være ute blant folk er viktig for å ikke bli folkesky. Å være synlig er nødvendig for å ikke bli usynlig. Æ føle seg nyttig er viktig for selvrespekten. Å ha gode venner er både godt og nyttig – de trenger ikke være så mange, bare de er gode. Osv.

Det handler om å ta i mot de mulighetene som finnes. Litt må man gjøre selv – gi litt, så får man mye tilbake.

Skimamsegjeng skulle alle hatt.

Det handler ikke bare om hvordan man har det, men vel så mye om hvordan man tar det.

Prosjekt “Gulrotas venn”

Prosjekt “Gulrotas venn”

“Andre boller” proklamerte jeg og presenterte en korona-meny her tidligere. Ikke de store endringene i matvanene, kanskje mer i handlevanene. Jeg ville få opp fokus på kortreist mat.

Skal ikke slutte å kjøpe importert. Mais og bambusskudd skal vi fortsatt spise; verden trenger også kunder når vi kommer i fasen post-korona.

Men jeg har altså bestemt meg for å bli gulrotas venn, og kommer til å dele erfaringer fra dette vennskapet, her i MELLEM linjene.

Gulrota – Daucus carota subsp. sativus

Vi har en kjempegod og næringsrik grønnsak som vokser villig her i kalde nord: Gulrota, “daucus carota subsp. sativus”. Alle kjenner den, nærmere presentasjon er vel ikke nødvendig.

Litt gulrotfakta.

Gulrot inneholder mye betakaroten, forstadiet til A-vitamin som har gunstig effekt på synet og huden. Fett vil øke kroppens evne til å ta opp A-vitaminene, så en fettkilde sammen med gulrota er lurt.

Mange med Sjøgrens syndrom har sensitiv hud og får lett utslett, blant annet av sol. Betakaroten skal være lurt å ta forebyggende. Kan du ta det via gulrotrikt kosthold, så må vel det være aller best.

Gulrota er også rik på fiber som er en god mageregulator. Fiber er noe vi gjerne får for lite av.

Gulrota gir metthetsfølelse, og er derfor super å ha på lur når småsulten gnager mellom måltidene.

Matblogg om gulrota.

Min venn er altså en anvendelig grønnsak, og det ideelle hadde vært å kunne lure inn litt gulrot hver dag, gulrot i en eller annen form. Får vi det til?

Det ser ut som MELLEM linjene kan komme til å bli matblogg allikevel, selv om jeg verken er kjempeglad i å lage mat, og langt fra en kokkelise. Dette blir på et nivå alle skal klare å følge. Og bær over med meg om, rettelse når, det blir for banalt.

Test: Litt gulrot hver dag?

Før jeg drister meg inn på matoppskrifter og sånt, må jeg etablere et nærmere forhold til gulrota. Har derfor bestemt meg for at i jeg skal spise gulrot hver eneste dag i hele september?

Kommer jeg til å glemme det?

Kommer jeg til å bli dritlei gulrota?

Kommer kroppen til å tåle det?

Kommer jeg til å bli en gulrot?

Som den kjemikeren jeg er, kommer det selvsagt dokumentasjon om meg og gulrota etter september måned, en orange måned. Sleng deg gjerne med på mitt eksperiment, “jo flere vi er sammen, jo mere gulrot går med“…

Alle foto hentet fra Pixabay.

Sjøgrensdame for sin hatt.

Sjøgrensdame for sin hatt.

#æblomstre under en hatt

Det er flere grunner til å bruke hatt eller annet solskydd i sterk sol, iallefall når man har Sjøgrens syndrom:

Sensitivitet mot solstråler: Solbrenthet, hudskader og soleksem. Årsaken kan være den tørre huden og eller skadde nerver i øvre hudlag.

Lysskyhet: Sterkt lys gir unormalt ubehag og smerte i øyne grunnet tørre øyne – tåreproduserende kjertler feilangripes av kroppens eget immunsystem, og funksjonen skades mer og mer, resultatet er tørre øyne.

Hodepine/migrene, immunutløst. Kronisk spenningshodepine er mer vanlig blant sjøgrenspasienter enn ellers. En studie har vist at migrene ikke er mer utbredt blant Sjøgrenspasienter enn andre, men i studien ble Sjøgrenspasienter med migrene, hardere rammet enn andre, funksjonsnedsettelsen ble større.

Overoppheting og fare for heteslag grunnet redusert eller manglende evne til å svette etter betennelse i svettekjertler – kroppens termostat kan være skadd.

Man tager hva man haver

Jeg har følt på alle disse konsekvensene, og følger råd og tiltak for å minimere plagene. Det står mer om dette i siste Sjøgrennytt som NRF Sjøgrens syndrom nylig sendte ut til medlemmer.

Link til Norsk Revmatikerforbund

Ble solbrent i hodebunnen her om dagen. Verken godt eller pent, og det bidro neppe til å forebygge migrenen som har blomstret om kapp med hagen. Prøvde en UV-spray for håret, men håret blir klissete og ser skittent ut, derfor kun som kriseløsning.

Og jeg får pigmentflekker, digre fregner totalt feilplasserte – vil ikke ha!

I mangel av annet, har jeg brukt cowboyhatten. Gøy det da, og jeg kan godt gå med cowboyhatt, men den er ikke fantastisk god som solavskjerming. En skikkelig solhatt var det jeg skulle hatt, men hvor finner man sånt, her, og NÅ?

Ikke før tenkt, så var jeg på vårt eget skattekammer av en lokalbutikk: “Skotøymagasinet” – og hva fant jeg der … jo en solhatt. Det er altså ikke nødvendig å gå over bekken etter vann:

Flott, god og rimelig solhatt, med matchende veske, på “Skotøymagasinet”.

La oss skape en hattetrend, få hattene tilbake i hverdagsbildet!

Jeg har fått hjelp til dette blogginnlegget. Et knippe nydelige Sjøgrensdamer har sendt inn hattebilder av seg selv. Og jeg har fått lov til å dele disse med dere. Og linselusa me-myself-I, har sneket seg inn med flere bilder her også.

TUSEN TAKK HATTEDRONNINGER!

Fra en annen Sjøgrensvenninne fikk jeg tips om denne nettbutikken, HER, som har mange flotte solhatter – kjekt å vite om for de som ikke bor nær en hattebutikk, eller Skotøymagasinet i Bjerkvik (tror forresten de også sender pr post).

GOD HATTESOMMER!

Er gode sko, pene sko?

Er gode sko, pene sko?

Bildet er tatt av PaintedFeet01 fra Pixabay

Føttene – pilarene våre. Søyler som skal bære oss framover i livet. En liten flate som må tåle all den belastning vi utgjør, hver dag, overalt.

Det er mange grunner til at folk får vondt i føttene, og vondtene kan sitte mange steder. Årsakene kan være medfødte svakheter, som for eksempel plattfot eller skjevhet, det kan være belastning fra trening eller overvekt, det kan være naturlige slitasjer og det kan være en rekke sykdommer som ligger bak, blant annet revmatiske.

For eksempel, hos oss med Sjøgrens syndrom, er det ikke uvanlig med nerveskader som gir nummenhet og nedsatt følelse i føttene.

Bildet er tatt av Milius007 fra Pixabay

Hva kan jeg gjøre selv for føttene?

  • FOTTERAPI:
    Noe er det mulig å gjøre noe med, for eksempel hos en fotterapeut, hvilket minner meg på at jeg burde bestilt meg time for å få vekk de spydene som vokser inn under føttene mine, bestiller hos ho HER.

Fotterapi

  • FYSIOTERAPI/KIROPRAKTIKK:
    Dette er fagfolk som både kan undersøke føttene dine, og kanskje behandle deg sånn at du blir bra eller får det bedre. Snakk med den behandleren du bruker, eller oppsøk spesialister. Det finnes de som bare jobber med føttene, som disse HER.
  • TREN FØTTENE:
    Faktisk lett å glemme at føttene også trenger å trenes. De trenger å strekkes og bøyes, knaes og røres. De trenger god blodgjennomstrømming, bevegelige deler og sterke muskler. Trener jeg føttene mine? Joda, jeg pleier å stå på tå, ikke bare for føttenes del, men også for leggenes del, fordi jeg har en tro på at det skal bli lettere å løpe da, en gang, senere liksom…. Og jeg pleier å bøye og tøye føttene i alle retninger for at jeg ikke skal få kneppsenna når badesesongen starter og jeg vasser til midjen og er pinglete og uhærig og står på tå i iskaldt nordnorsk sjøvann.
    Av de få ting jeg abonnerer på, er bladet Iform. Får masse nyhetsbrev og motiverende øvelser. Fant blant annet disse øvelsene for føttene -godt illustrert. HER.
  • SNAKK MED LEGEN DIN
    Fotplager kan ha sammenheng med andre sykdommer, så nevn det for legen din.
Urinsyregikt, eksempelvis, går ut over føttene. Bildet er tatt av cnick fra Pixabay
  • TEST FOTEN DIN
    Det finnes flere tester for føttene, både løpetester, gåtester og belastningstester. Hvordan du lander med føttene dine har betydning for hvor godt de fungerer som pilarer for resten av kroppen og som fremkomstmidler. Landingen kan også få betydning for din fothelse.
    Når jeg har vært i Oslo på Sjøgrensmøter, og velger å gå fra Oslo S til hotell Slottsparken for trimmens del, går jeg forbi Løplabbet og tenker at der skulle jeg vært. Men så ser jeg ned på føttene mine, og ser at jeg har valgt pene sko fremfor gode sko, og tenker at neste gang, da skal jeg ta på fjærende joggesko egnet for asfaltmaraton – eller gangen deretter, eller etter gangen deretter…
    Her står litt om sånne analyser, forresten HER.
  • ORTOPEDISK FOTTØY
    Snakk med fastlegen din om du kan være aktuell for å få ortopedisk fottøy, og be legen om å søke henvisning dit. Er ikke sikker på kriteriene der, men fastlegen vet dette.
  • FOTTØY
    En ting som alle kan gjøre selv, er større bevissthet rundt valg av fottøy.
Bilde fra Unsplash

En sko er vel en sko?

  • SPESIALSKO
    Da får du spesialhjelp fra fagfolk – ikke hør på naboen.
  • LØPESKO
    Skal du kjøpe løpesko, trenger du å vite om du PRONERER, og eventuelt hvilken veg du pronerer. Løpesko er ofte spesiallagd for over,- eller underpronasjon. Her har Oslo Sportslager lagt ut en forståelig forklaring på begrepene og hvordan man finner ut hva foten ens er, akkurat HER værsågod. Kjøp sko beregnet for løping, til løping, og ut fra dominerende underlag.
  • “VANLIGE” SKO
    Så tenker jeg på de skoene vi kjøper på skobutikkene, vanlige sko. På nettsidene til Norsk Revmatikerforbund står det noen skoråd til de med slitasje i føttene, noe som rett så mange er rammet av:
    – Skoen skal passe med en gang
    – Velg sko som ikke gir for mye trykk på forfoten
    – Velg sko som ikke buer som en banan
    – Snøringen må være riktig
    – Skoen bør være stabil og ikke for myk
    – Materialet bør la seg utvide/tilpasse hovning
    – Hælen bør være avrundet bak og bred
    – Ekstra fjæring kan løses med såle
    Mer detaljert HER.

Walking on sunshine…

Jeg tok igjen turen til min faste skobutikk, Skotøymagasinet i Bjerkvik, link HER, den med sko+tøy+magasiner, den jeg blogget om for ikke så altfor lenge siden, flashback HER.

Og bare se hva jeg fant:

Hva hvis du velger feil sko?

Ja, da kan du få det som kalles “skorelaterte helseproblem”.

Legger ved en hendig liten oversikt over store og mindre forhold der skoene er dømt skyldige, bare 110 sider, velbekomme….. hei, hei du hadde vel ikke tenkt å la være å trykke HER?

Test av Olivita – 1 måned.

Test av Olivita – 1 måned.

Jeg har nå testet Olivita i 1 måned, og vil dele erfaringer, tanker og litt fakta.

OBS! Og jeg har nå rettet en stor feil jeg gjorde i første publisering av dette innlegget, gjelder DPA, DHA og EPA – det hadde gått i surr. Les rettelsen nedenfor.

Først min 1-månedserfaring:

Jeg brukte første uka til å øke meg opp fra 5 ml til 15 ml daglig. Det gikk helt fint og magen gikk ikke bananas. Tenker jeg vil anbefale det som tilvenning ved sensitive mager.

Videre har det vært 15 ml daglig, til frokost, midt i måltidet. Det svir litt i halsen med det samme (olivenoljen), men det går raskt over. Kjenner heller ikke noe transmak utover dagen – ingen gulp, heldigvis.

1 måned er for lite til å konkludere noe om effekt. Det jeg derimot kan si, er at jeg helt klart ikke har verre leddproblemer (bortsett fra ryggen, men det er et annet kapittel). Og jeg mener at jeg har mindre leddverk og er mindre stiv, spesielt i fingrene. Om det skyldes varmere vær, endring i aktiviteter eller Olivitaen er vanskelig å si, det skal tiden få vise.

Følg med – jeg fortsetter testen.

Mulig Olivitaen har hatt uante effekter allerede….. 🙂

Fakta.

Olivita består av selolje med omega 3, extra virgin olivenolje med antioksidanter og vitamin D.

Denne gang skal jeg skrive litt om omega 3.

Food rich in Omega 3 fatty acids, top view with a small blackboard

Omega 3.

Viktig rettelse etter feil i første publisering:
Det er DPA fettsyren som er mest av i selolje, og den som antas å ha gitt gunstig helseeffekt hos eskimoene. Denne erfaringen tok Olivita med seg da produktet deres ble forsket fram, tidligere tester med tilsvarende produkter med DHA og EPA hadde ikke gitt ønsket effekt.

Her en artikkel om akkurat DPA, fra en annen leverandør. Tenker det er greit å vise dokumentasjon fra flere miljøer. Her sier de blant annet:

Omega-3 DPA finner vi i gode mengder i brystmelk, selolje og lakseolje.

“Andre har direkte sammenlignet DPA med EPA og DHA, og funnet ut at DPA er lang mer potent en sine to mer kjente omgea-3 fettsyrer.  DPA er kraftig betennelsesdempende og dermed meget effektiv til å hindre at blodet vårt klumper seg og tetter blodårene våre.   Dette er med på å forklare hvorfor eskimoer hadde så lave tilfeller av hjerteinfarkt.  Et studie med over 2000 voksne japanere viser at DPA også motvirker stive og harde blodårer.”
(Kilde: https://www.farmateket.no/artikkel/artikkel/115/Omega-3-DPA-%E2%80%93-den-glemte-fettsyren?)

_____________________________________________________________________________

Omega-3 er umettede fettsyrer viktige for betennelsesdempende prosesser. De lengste omega-3-fettsyrekjedene er gunstigst, for eksempel de som forkortet kalles DPA, DHA og EPA. Disse finnes i fet fisk og tran, og selolje har spesielt høyt innhold av DPA, derfor selolje i Olivita.

Omega-ordet, en gresk bokstav som ligner på w, og tallet 3, angir kjemisk forklaring på hvor i karbonkjeden dobbeltbindinger er plassert. Sånt er mest kjemikersnacks, men det er greit for alle å vite at omega 3 er et samlebegrep, ikke alt er gull.

Mennesker kan ikke lage disse stoffene, de må tilføres. I kosten finnes omega-3-fettsyrene DHA og EPA i fet fisk som makrell, sild, ørret, ansjos og laks. Omega 3 finnes også i nøtter, egg og rapsolje blant annet, men disse har en annen type omega 3. Det er altså fet fisk som gjelder – eller tilskudd.
DPA-fettsyren som det finnes mye av i Olivitaen som jeg tester, kommer fra sel – så enten må jeg spise selkjøtt, eller ta tilskudd.

Omega-3-fettsyrer er viktig for å forebygge hjerte/kar-lidelser, leddplager, migrene og hudlidelser. Omega-3 har også gunstig effekt på immunforsvaret. Og, det finnes også studier som sier at fettsyrer kan ha god virkning på tørre øyne – interessant…

Omega-3 og Sjøgrens syndrom.

I en studie i 2013, ble en gruppe Sjøgrenspasienter testet mht tørre øye og effekt av omega-3. En del av gruppen fikk omega-3-tilskudd, den andre delen fikk placebo-tilskudd uten omega-3. Studien viste at omega-3 klart hadde gunstig effekt på øynene, spesielt ved problemer med meibomske kjertler og ved øyelokksbetennelser. Studien konkluderte med behov for for mer forskning for å forstå virkningsmekanismene.
(Kilde: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3874521/)

Forskere har blitt overrasket ved at “den skumle og betennelsesfremmende” omega-6-fettsyren har vist gunstig effekt på tørre øyne hos Sjøgrens pasienter. Det viste seg å være den spesielle omega-6-varianten, GLA-fettsyren, som var velgjøreren, den som blant annet finnes godt om i nattlysolje.
(Kilde: https://www.ophthalmologytimes.com/article/studying-role-omegas-dry-eye-disease-beyond-dream/page/0/1)

Balansen mellom omega 3 og omega 6 er vesentlig – skriver om det i et annet innlegg.

HER er link til mitt første innlegg om Olivita – starten på prosjektet mitt.

Les mer om Olivita HER