web analytics

Hap+ mot munntørrhet?

REKLAME. Test gjort for islandske venner.

6 smaker – 3 av disse selges i Norge: Sitron, Jordbær/rabarbra og Ingefær/lime.

Jeg ble kjent med herlige islendinger da jeg var student i Tromsø, og jeg har fortsatt kontakt med Fjòla som gikk i klassen min. Hun vet at jeg har Sjøgrens syndrom, en sykdom der munntørrhet er et vesentlig problem. Via-via familie/venner så fikk jeg tilsendt 6 ulike smaker Hap+ som selges på Island, anbefalt mot munntørrhet.

Da jeg fikk dropsene tilsendt, var de ennå ikke kommet til Norge, men reisen var startet. Jeg ventet til produktet var i salg her, så startet jeg testen av Hap+. Omtrent samtidig begynte det å komme spørsmål om erfaringer med disse på facebook, grupper og side som jeg, sammen med andre Sjøgrenspasienter, administrer på vegne av Norsk Revmatikerforbund. På direkte spørsmål, henvises det til mitt blogginnlegg som “en pasienterfaring”. Men innlegget vil ikke bli markedsført via de kanalene, da det kan oppfattes som reklame.

Om munntørrhet og dens konsekvenser.

Munntørrhet kan oppdages ved en objektivt følt tørrhet, en faktisk målt tørrhet og ved etterforskning av skader og problemer i kroppen.

Munntørrhet skyldes direkte at spyttet ikke fungerer som det skal, eller mer korrekt spyttkjertlene. Indirekte kan årsaken være alder (ofte), medisiner (ofte), resultat av behandlinger (feks kreft) eller resultat eller del av sykdom (feks Sjøgrens syndrom)

For mitt tilfelle, er det Sjøgrens syndrom som er årsaken. Munntørrhet sammen med tørre øyne er et av de mest uttalte symptomene ved Sjøgrens syndrom, noe av det som er lettest å oppdage, som tidlig gir seg til uttrykk, og som skaper mye trøbbel for pasientene.

Bildet er tatt av Prawny fra Pixabay

Jeg var på Kurbadet på rehabilitering etter skulderoperasjon, et meget vellykket opphold forresten. På innskrivingssjekk hos legen som har innskrevet mange som meg, ble det fattet mistanke om Sjøgrens syndrom, og prøver ble tatt. Blant annet ble spyttmengden målt. På morgenen satt jeg i senga og lot spytt renne i et beger. At jeg målte den på morgenen betød at jeg målte det “utstimulerte” spyttet, det tok det noen år før jeg forsto viktigheten av.

Resultatet ble så lite spytt i koppen, at undersøkelsene fortsatte. Lykkelig uvitende om hva jeg gikk til, fikk jeg diagnosen bare måneder senere:

“……. finnes ingen kur, du dør neppe av den, men helst med den. Ikke stress, gå ofte til tannlegen, ikke få tannkjøttbennelse, drypp, drypp, drypp øynene, og hvil og vær i aktivitet, og husk: ikke stress, det trigger mer sykdomsaktivitet….”

SÅNN JEG HUSKER FØRSTE RÅD FRA revmatologens.

Sjøgrens syndrom er en systemisk autoimmun sykdom der eget immunforsvar går til angrep på eksokrine kjertler (kjertler som tømmes på kroppens overflater), med resultat at de gradvis svekkes. I dette innlegget vil det være munntørrheten som er tema.

Det oppstår sår i og rundt munnen, på tunga. Sopp kan blomstre. Dårlig ånde. Tennene mister beskyttelse, erosjon og kariesangrep dukker opp på uvanlige plasser. Tannkjøttet trekkes oppover tannrøttene og det oppstår lett betennelse i tannkjøttet.

Betennelse i tannkjøttet kan trigge økt sykdomsaktivitet – det er en av grunnene til at man skal gå til tannlegen oftere enn ellers. I tillegg til at tennene trenger mer tilsyn da de har mindre beskyttelse av spyttet som ikke gjør den Securitasjobben det er satt til å gjøre.

Mindre og dårligere spytt kan generere flere følgeproblem:

– Fordøyelse av mat starter allerede i munnen. Mangler noen av spalteproteinene vil mage/tarm få en tyngre jobb enn normalt.

– Ved sår i munn og ved tannproblem, kan tygging være problematisk, og maten får ikke den mekaniske bearbeidelse den normalt skal ha, også en utfordring for resten av fordøyelseskanalen.

– Tørrhet i munn fører også til tørrhet i svelg. Det kan gjøre det vondt og vanskeligere å svelge mat og tabletter. I skikkelig ille tilfeller kan det gå ut over næringsinntak.

– Ved tørrhet i munn vil også slimet bli seigere, og slimløsende midler er vanlig å bruke.

– Taleevnen endres, det blir vanskeligere å prate, og mange som synger, må slutte med det.

– Heshet og hoste er vanlig – lite festlig nå i koronatiden – jeg hoster alltid.

Lista er lengre, dessverre.

Bildet er tatt av efes fra Pixabay

Hvorfor var det så viktig at det var det “ustimulerte” spyttet som ble målt som test for Sjøgrens syndrom?

Vi har mange spyttkjertler, noen større, og flere små. Blant de større finnes det et par, under tunga og ved underkjeven. Dette er kjertler som produserer spytt med stoffer (mucin) som virker smørende i munnen. Dette spyttet kalles hvilesaliva og er ikke så stort i volum sammenlignet med totalsalivaen kjertlene produserer til sammen. Det er særlig disse kjertlene under tunga og ved underkjeven som rammes i tidlige forløp ved Sjøgrens syndrom. Og disse kjertlene produserer på natt og ved hvile – derav hvilesaliva. Flere av de øvrige spyttkjertlene stimuleres av tygging, prat, mat, sure smaker mm og spyttmengden øker.

Kanskje derfor tannlegen sier: “neida, du har fortsatt spytt” når Sjøgrenspasienter har tatt plass i tannlegestolen. Da er det greit å kunne forklare, for det er ikke alle tannleger som kjenner til angrepstaktikken til Sjøgrens syndrom, at “joda, jeg har stimulert spytt, det er det smørende ustimulerte spyttet som mangler“.

Derfor er det også viktig å få målt et korrekt ustimulert spytt. Ikke bare for å få diagnosen satt, men fordi tolkning av resultatene vil hjelpe til med valg av best mulig behandling:

– Spyttstimulerende behandling, mulig hvis du fortsatt har spyttkjertelvev igjen som fungerer

– Spytterstatningsbehandling, nødvendig hvis spyttkjertelvevet ikke gjør jobben sin lengre.

Bilde fra legeforeningen.no

Om Hap+, dropsene mot munntørrhet.

Hap+ er drops som virker spyttstimulerende.

De fleste av oss kjenner følelsen av å spise sure, grønne epler: Det svir helt opp i ørene og vi må, eller måtte, svelge unna for å ikke slevje. Det er fordi surheten i eplene virker spyttstimulernde.

Hap+ virker på samme måte som de sure, grønne eplene. De trigger spyttkjertlene til å produsere mer spytt

Det er lett å ty til tyggis og drops for å motvirke munntørrheten, og det kan også virke. For en med munntørrhet der noe av spyttets beskyttende egenskaper er redusert, vil bruk av sukkerholdige drops, tyggegummi, drikker etc øke faren for kariesangrep på tennene, mer enn hos personer som ikke har munntørrhet. Sukkerfrie drops er viktig, og Hap+ er sukkerfritt.

Et annet problem enn sukkeret, er det som gir surheten. Den samme “gode” surheten som sørger for spyttstimulering, er oftest så sur at den bidrar til tannerosjon og tannemaljen blir tynnere og tynnere. I Hap+ brukes vinsyre som stimulant for spyttet. Vinsyren vil normalt tære på tannemaljen, men fordi den er tilført calsium i et sånt forhold at vinsyren mettes med calsium fra dropset, og ikke fra tennene, så forhindres tannerosjon.

Produsenten skriver på sine nettsider at Hap+ er en kraftig spyttstimulant, 3 ganger mer effektiv enn tyggegummi.

Og innholdsmessig skal dropsene kunne brukes etter tannpuss uten å gjøre noe galt, snarere tvert imot. På Island anbefaler Tannlegeforeningen bruk av disse dropsene, da de hjelper til med munnhygiene uten å skade tennene.
Men produsenten anbefaler ikke å ta dropsen i munnen når man legger seg fordi dropsene er store.

Dropsene – synes jeg at de virket?

Den langsiktige, gode effekten på tennene, har jeg ikke fått testet, det ble for vanskelig. Da måtte jeg gått mer systematisk til verks, mer bruk, og til faste tider, og jeg måtte involvert tannlegen min. Der får vi bare stole på produsenten og den islandske tannlegeforening som anbefaler disse.

Min subjektive følelse når jeg tar et drops i munnen etter måltid, eller når jeg skal ut å vet jeg kommer til å skravle meg enda tørrere i munnen, er at de virker. Jeg føler det som at belegget som dannes på tennene altfor fort hos meg, kommer seinere, og det føles lettere å skravle lengre. Føles rett og slett glattere i munnen.

Ved sår munn er den med ingefær & lime-smak for sterk, de andre to (av de tre som selges i Norge) er mildere på smak. Min favoritt er den med jordbær & rabarbrasmak, den var kjempegod.

Et minus er at dropsene er store og tar sin plass i munnen. Man kan heller ikke sove med dem, noe som kunne være fristende å prøve for å få tynt mer spytt ut av de kjertlene som produserer hvilesaliva med smørende stoffer. Dropsene kan kanskje knuses, men jeg har ikke prøvd det. THORBJÖRG JENSDOTTIR, tannlegen bak dropsene, sier at de vil lage mindre størrelser etterhvert. Ser for meg at en lite drops dyttet under leppa sånn at det sakte smelter, så lite at det går fint å la skravla gå uten å måtte være tekstet, vil kunne hjelpe på munntørrhet grunnet skravvel. Ikke bare skravvel, men også om man skal prate i forsamling, holde en tale, er lærer for eksempel eller når man skal synge – sånt som kan være vanskelig med tørr munn.

Uavhengig av effekten, så synes jeg dropsene ga meg en velfølelse, som jeg verdsetter.

Jeg kommer til å kjøpe inn flere pakker, både Ingefær&Lime og Jordbær&Rabarbra, for å ha i lomma, i sekken, på hytta, i bilen og så videre.

Vet at andre ikke har opplevd samme gode effekt/følelse som jeg – forklaringen kan være at sykdommen har herjet mer med spyttkjertlene deres sånn at spyttkjertelvev er ødelagt, og stimulering virker ikke. Det eneste som da hjelper, er spyttERSTATTENDE midler.

Anbefaler å prøve, de funker for meg.

Bildet er tatt av Clker-Free-Vector-Images fra Pixabay

Test av Olivita – 9 måneders status.

9 måneder med Olivita, som et helt svangerskap med oljer innvortes. Jeg startet i mai 2020 med å presentere en smertekropp, og nå blir det ny status.

Fibromyalgismerter kan være en del av pakken Sjøgrens syndrom, ikke uvanlig, men samtidig vanskelig å skille fra de autoimmunt genererte smertene som er Sjøgrens.
Jeg er ikke undersøkt med tanke på om jeg har fibromyalgi, men jeg synes noen av de smertene jeg ofte kjenner på, minner både i beskrivelse og plassering. Disse smertene mener jeg at jeg har mindre av nå etter 9 mnd enn ved start av Olivitaprosjektet mitt.

Fibromyalgi er en vanlig årsak til kroniske, utbredte (generaliserte) smerter i muskler, senefester og ledd, mest blant voksne kvinner. Smertene påvirker nattesøvnen, konsentrasjonen og kan bidra til utmattelse (fatigue) og depresjon. Smerteterskelen er nedsatt slik at små belastninger utløser store smerter.

www.bindevevssykdommer.no

At de kvasse leddsmertene, og de jeg har hatt i årevis sannsynligvis grunnet skjevheter, ikke gir seg så lett, gir mening. Et slitt ledd gjør vondt, og en skjevhet vi fortsette å gi skjev belastning på kroppen. Kanskje kan betennelsene hemmes noe av Olivita, det gir også mening. Samtidig er det veldig vanskelig å si hva som virker på hva.

Noe av utmattelsen som følger med Sjøgrens, har stort sett holdt seg på levelig nivå i vinter, til tross av at jeg har vært mindre fysisk aktiv – ingen blodprøver viser tegn til stor sykdomsaktivitet. Hm, tenker jeg, hm, kanskje er det noe i det jeg har puttet i meg, Olivitaen kanskje, som har hatt gunstig effekt. Hm, noe sikrere er jeg ikke. Det er et faktum at betennelser gjør folk slitne, det er en naturlig konsekvens, kroppen må omprioritere i motstanden mot inflammasjoner, så kroppen sørger for at vi blir slitne og hviler. Så ja, jeg har et hm på leppene, nå etter 9 måneder. Såpass interessant at jeg vil følge ekstra med det.

Ser også at fagfolket bak Olivitaen har analysert rundt det samme:

Rheumatoid arthritt (RA): Olivita har i følge mange tilbakemeldinger gitt meget bra effekt på RA pasienter i tillegg også pasienter med Bekhterev hvor smertene i leddene er blitt helt eller delvis borte. Dette kan sees i sammenheng med at leddvæsken hos RA pasienter har et økt innhold av mikropartikler fra blodplater (beskrevet i artikkel i Nature, 2010). Disse mikropartiklene ansees å være pro-inflammatoriske og en viktig årsak til inflammasjonen i leddene. Mekanismen kan være at ved at Olivita hemmer blodplateaktivering forhindrer den også at blodplatene genererer mikropartikler (betennelseskomponenter). Det siste er kjent fra litteraturen. Dette antas å være årsaken til Olivitas gunstige effekt på autoimmune sykdommer som Crohns sykdom, Ulcerøs kolitt, Multippel Sklerose (MS), Sjøgrens syndrom m.m.

Bjarne Østeruds blogg: http://www.bjarneosterud.no/olivita-hva-er-det-og-hvordan-virker-den/

Jeg hadde håpet at heshet i hals og tørrhet i øyne skulle bedres. En periode føltes det litt bedre, men det var nok ønsketenking: Denne kuldeperioden med mye vind har vært plagsom både for øyne og hals – mulig verre enn tidligere. Godt jeg har gode rutiner på øyepleie, de virker.

Så har det jo vært et annet år enn ellers. Treningene i hallen er stanset, og med det været vi har hatt på nyåret, har det blitt begrenset fysisk aktivitet, så den “medisinen” har jeg fått for lite av – det veier nok noe på den negative vektskåla.

Hadde også håpet på forbedring i huden – Olivita skal ha gunstig effekt. Men jeg er så tørr i ansiktet som jeg ikke har vært siden jeg var liten og hadde atopisk eksem. Kan være vinteren – kald og tørr. Og så er det min første vinter på gudene vet hvor lenge siden at jeg ikke har pannelugg. Koronasveisen har vokst seg laaaaang og i vind konker jeg ut Trumpfern med hårdans, kanskje har mangelen på lugg som beskyttelse av panna medført tørrere hud, kanskje, kanskje ikke.

Jeg skal fortsette i 3 mnd til med Olivitatesten, håper det er lettere å si med høyere grad av sannsynlighet etter 1 års testing. Jeg har en følelse nå, en anelse, men ikke nok til å konkludere.

Fortsettelse følger om ca 3 mnd.

Mine tidligere innlegg om Olivita:

Prosjektstart “Test av Olivita” – HER

1 mnd status “Test av Olivita” – HER

3 mnd status “Test av Olivita” – HER

6 mnd status “Test av Olivita” – HER

Prosjekt: Et halvt år med Olivita.

Jeg har nå testet Olivita et halvt år, og skal rapportere status. Fortsatt gjenstår et halvår til av min test – jeg vil ha hele året med meg før jeg konkluderer helt. Neste rapport herfra kommer over nyttår, når sola kommer tilbake.

I høst har jeg prøvd kapsler istedenfor flytende Olivita, og halvårsrapporten min omhandler også “kapsler versus flytende”.

For meg er det i første omgang leddbetennelser og smerter i leddene som jeg tester, min subjektive oppfatning av smerter, stivhet og artrose.

Dette har igjen påvirkning på hjerte/kar-helse, og revmatikere har omtrent dobbel så stor risiko for hjerte/kar-sykdom enn friske, betennelser gir avleiringer i årene. Men forbedring i den helsa får jeg ikke målt i mitt lille prosjekt.

Videre har jeg følerne ute for å ane om inntaket påvirker meg på andre måter, for eksempel tørrheten som er hovedproblemet og årsak til mange følgeproblemer med Sjøgrens syndrom, som jeg har.

Trening med klemmeball er bra for fingre, håndledd og albuer. Bilde lånt fra Helsenorge.no.

Først litt fakta, sånn som jeg forstår det:

Olivita er en miks av gode helseerfaringer etter lang tids bruk av olivenolje ved Middelhavet og stort inntak av fett fra hval og sel blant eskimoer.

Seloljen:
Selolje er brukt i Olivita, og det er flerumettede Omega-3 fettsyrer som er de helseinteressante her, spesielt med tanke på hjerte/kar-lidelser. Mange er godt kjente med at det er DHA og EPA som er sunneste omegafettsyrene å få i seg, og det er godt om disse i fisk. I tillegg finnes det en Omega-3-fettsyre til, som er vel så viktig helsemessig, DPA. Denne finnes i små mengder i fisk, men i store mengder i sel som er omegakilden til Olivita.

Kjempegrovt fortalt:

  • DHA – bra for hjerte, med spesielt viktig for synet og hjernen
  • EPA – forebygger betennelser og hjerte/kar-lidelser
  • DPA – kraftig forebygger og bekjemper av betennelser og hjerte/kar-lidelser, øker fettforbrenning og kognitiv funksjon

Olivenolje:
I olivenoljen er det flere antioksidanter med god helseeffekt på blant annet hjerte, hjerne, lever og det sentrale nervesystemet. Spesielt interessant er antioksidanten Oleocanthal, den du merker svir bak i halsen når du inntar olivenolje. Oleocanthal er olivenoljas svar på Ibux: Den hemmer dannelsen av betennelsesprodukter. Den har vist god effekt både mot leddgikt og Alzheimer

Hvorfor selolje + olivenolje?
Selolje fordi den inneholder mer DPA som er ønsket “kraftstoff”. Men ved raffinering av selolje, som er nødvendig for å fjerne gifter, forsvinner mange stoffer, også mange viktige. Det har vist seg at raffinert selolje har lett for å harskne. Ved å blande selolje med olivenolje rik på antioksidanter, etterlignes et mer naturlig miljø for seloljen, og antioksidanter fra olivenolje beskytter seloljen mot harskning. Og vi som inntar dette får både de beste omega-3-fettsyrene, DPA, og viktige antioksidanter. Olivita er også tilsatt vitamin D3- samme stoffet som huden produseres når disponert for sollys.

Kapsler versus flytende Olivita:
Jeg har gått for å bruke flytende Olivita, 15 ml daglig inntatt til frokost, som anbefalt. Allikevel prøvde jeg en periode med kapsler, litt enklere å ha med på turer, dagsdosen for en voksen er da 6 kapsler. Kapslene tilsvarer under halvparten av dosen flytende. Grunnen til det, er forsiktighet med å ta for mange kapsler, da kapselen inneholder gelatin som i mye større doser enn i kapslene, har vist seg å ha betennelsesfremmende effekt, altså stikk motsatt av ønsket effekt. Derav forsiktigheten.

Min erfaring etter et halvt års følge med Olivita:

Kapsel versus flytende:
På tur er kapsel mest praktisk, uten tvil, så det er lurt å ha et glass i skapet. Men det er den flytende jeg vil gå for fast. Mener jeg merket leddsmertene i hendene bedre tidlig i høst, en stund etter kapselstart. Og nå som jeg er tilbake på flytende, har noen av de smertene som kom da, avtatt igjen.

Følt bedring:
Ja, mener at leddene føles bedre, mindre krasse smerter. Men ikke så mye at de opphører. Akkurat nå merker jeg ganske stor forverring og knytter det til været, forverringen er ikke verst i fingrene, men mer smertefullt i større ledd for tiden. Mye hodepine har ført til kortere turer, det kan påvirke de store leddene. Deltar på saltrening nå, spent på om jeg får merkbart mindre ondter. Samtidig knakker vinteren på døren, våt start med like over 0 på graderstokken, den type vær som pleier å knakke på i min kropp også.

Konklusjon?
Så ja jo jeg tror Olivitaen hjelper på leddsmertene, kanskje mest i småleddene, og jeg tror også at den smører min tørre hals så den blir mindre hes. Tror også tarmene smøres, kanskje hakket for mye, for det suser fort igjennom. Mulig Olivitaen også påvirker håret – jeg er blitt langhåret igjen 🙂

Men jeg tror, vet ikke. Kanskje kommer jeg aldri til å vite, men et halvår til med test, vil gjøre at jeg vet bedre.

Fortsettelse følger.

Kilder:
https://olivita.com/fakta-forskning/?gclid=Cj0KCQiAhZT9BRDmARIsAN2E-J04RH_iSPaPX8xHvEQ94ncfiM8X-qUdr8SbJw-_B2RB4joZT6cmEfkaAh8jEALw_wcB

https://olivita.com/hva-gir-best-effekt-kapsler-eller-flytende-olivita/

https://olivita.com/selolje-og-olivenolje-hva-er-helseeffektene-sammen/

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4467567/

https://www.farmateket.no/artikkel/artikkel/115/Omega-3-DPA-%E2%80%93-den-glemte-fettsyren?

Aktivitet som medisin.

Aktivitet som medisin.

Kopparfjellvannet 2019

Med aktivitet mener jeg tilfeldige fysiske aktiviteter, planlagte fysiske aktiviteter, trening samt mental og psykisk aktivitet. Alle disse inngår i min medisinportefølje, og min erfaring er at de virker.

I dette innlegget vil jeg først vise til fakta som bekrefter at eksemplene jeg gir til sist er medisin for meg. Og midt i innlegget kommer det noe i forhold til fysisk aktivitet og Sjøgrens syndrom.

Medisinsk begrunnelse.

Fysisk aktivitet, trening, bevegelse har så lenge jeg husker vært omtalt som sunne aktiviteter: Sunn ungdom drev med idrett, kroppsøving var på timeplanen i skolen.

Men forståelsen av hvor mye dette betyr, må ha tatt noen år, for det er først de siste 20 år, kanskje mindre, at fysisk aktivitet og trening er blitt allemannseie, noe alle må ha, akkurat som sunn mat.

Denne plakaten lånt fra HelseNorge sier det meste.

– “Ta det med ro ei stund” – sa de før i tida ved mange helseproblemer. Det gjelder nok fortsatt for en del tilstander, men i veldig mange tilfeller er rådet stikk motsatt: “Hold deg i aktivitet”.

– “Gjør det vondt, la være” – sa de også før i tida, og enda lengre tilbake i tid praktiserte de “vondt-skal-vondt-fordrive”. I dag er det kjent at mange vondter ikke blir verre om man er fysisk aktiv, ofte motsatt. Og har man vondt i en kroppsdel, er det dumt om man lar resten av kroppen også forfalle. En vond rygg for eksempel, blir ikke bedre akkurat om også musklene rundt blir svake.

De fysiologiske forklaringene er mange og dokumenterte, dette innlegget blir for langt om jeg skal det med her, det får heller komme som smådrypp innimellom andre publiseringer.

Oppsummert og “folkelig” vil jeg si det sånn at fysisk aktivitet og trening øker kroppsforbrenningen – “det blir mer liv i hele kroppen” :
– Utskillelse av slaggstoffer øker
– Økt blodomstrømming
– Økt inntak av oksygen og lungevolumet øker
– Økt dannelse av muskler
– Økt forbrenning av fett
– Forebygge stivhet både utvendig og innvendig
– Økt produksjon av gunstige hormoner og andre helsepositive stoffer i kroppen
– Styrking av immunforsvar
– Forebygger betennelser
– Smertelindring
– Bedre søvn

osv-osv-osv

HER har også vår egen lokalavis Fremover nylig publisert en artikkel om trening som medisin – mye bra, og til ettertanke.

“Ta det med ro noen dager”, sa de før i tida. (Foto fra Pixabay)

Virker denne medisinen mot Sjøgrens syndrom?

Revmatisk, autoimmun, systemisk bindevevssykdom. Ordet “syndrom” forteller at det er en sammenstilling av en rekke symptomer som danner sykdomsbildet.

Henrik Samuel Conrad Sjøgren – svensk øyelege som så “bildet” – derav diagnosen Sjøgrens syndrom. På fagspråk “Sicca syndrom”

Min erfaring med fysisk aktivitet og trening som medisin:

  • Utmattelse, “fatique” er en av de største hemmelsene ved Sjøgrens syndrom. Fysisk aktivitet og trening gjør meg sterkere sånn at jeg bruker mindre energi på å gjøre ting jeg må – altså fungerer jeg bedre selv ved utmattelse.
  • Muskel og skjelett, fibromyalgi og leddproblemer, artoser, er en del av symptomene som ofte opptrer ved Sjøgrens syndrom. Fysisk aktivitet og trening gir meg mer muskler som støtter leddene, avhjelper og forebygger betennelser og slitasjer, bevegelse fremmer smøring av leddene og holder bindevevet mykt og “levende”. Men jeg må ikke overdrive, da trigges betennelser.
  • Betennelsesreaksjoner i kroppen, både de primære autoimmune der kroppens immunsystem ser eget vev som fremmed, og de sekundære der betennelser oppstår i kroppen, vil være med å øke risiko for hjerte-karlidelser. Fysisk aktivitet og trening vil på flere måter forebygge og hele betennelser, og sånn sett forebygge hjerte-kar-lidelser som er forhøyet forekomst av blant Sjøgrenspasienter.
  • Kroniske smerter er utmattende. Trening og fysisk aktivitet utløser slipp av endorfiner, “kroppens personlige morfin”, sånn at smerte kan erstattes med smertefrihet og velværefølelse under og etter trening. Det gir kroppen nødvendig fri sånn at spenninger lettere kan slippe. For meg som får trøbbel med magen av smertestillede, er dette en god måte å smertelindre meg selv på. Jeg har det som best, ute på tur.
  • Vekslende hard og løs mage er ikke uvanlig ved Sjøgrens syndrom, sensitiv mage, IBS. Fysisk aktivitet og trening får igang systemene, på godt og vondt….
  • Lungeproblematikk, blant annet KOLS og astma, kan også være en del av Sjøgrens, og jeg har begynt å merke symptomer på lungeinvolvering. Å sørge for å bruke lungene, blåse de opp, tømme de helt, gi meg selv bedre O2-opptak og bedrer jeg mine forutsetninger. Fysisk aktivitet og trening gir meg bedre kondis, men jeg peser 😉
  • Kognitiv reduksjon som dårlig hukommelse og konsentrasjonsproblem, “hjernetåke”, følger også med pakken. På skytebanen trimmer jeg min konsentrasjon, og hukommelse. Med hørselvernet på, skal det være bare meg, børsa og blinken der fremme. God trening – ikke alltid like lett, det kan være mye som vil overta oppmerksomheten, smerter for eksempel.

    Og denne bloggen er en øvelse for hukommelsen – finne igjen og holde vedlike et godt og korrekt skriftspråk, jeg synes det går ganske bra, er dere ikke enige?

“Følg kula rett i blinken”, sier min kjære.

Noen utfordringer jeg må ta med på kjøpet ved fysisk aktivitet og trening:

Uforutsigbarheten: Det er ikke sikkert ting blir som planlagt – lever med dette og fortsetter å planlegge som om jeg kan og klarer.

Hodepine og migrene: Blir det for ille, blir det verre av fysisk aktivitet. Men har alltid med medisiner på lengre turer, minuset er at jeg blir groggy ei stund og kan ikke kjøre bil på ei stund.

Magen: Ta med dopapir, og Imodium på lengre turer.

Tørre øyne renner, også via nesen: Prøver med store briller. Har noen helt tette, men de er vanskelige å gå med. Tørk, fukt og evt behandle når hjemme igjen. Synes det er vanskelig å komme unna dette.

Lysskyhet: Filterbriller er det beste, spesielt om turen veksler i lyst og mørkt terreng, solbriller kan bli for mørke. Velger middelveg, og har med flere typer briller.

Varmereguleringen kan være satt ut ved at nerveceller i huden kan skades som følge av Sjøgrens syndrom, i tillegg til at svettekjertlene kan være mål for et immunsystem på feilspor. Det medfører at kroppens termostat ikke fungerer som den skal. Jeg opplever at fysisk aktivitet i varme faktisk kan gjøre meg uvel. Fryktelig varm, ikke søkkesvett, men varm. Jeg prøver å drikke ofte, gjerne vann med elektrolytter, men balanserer mot min trang til dobesøk ofte, derfor drikker jeg for lite. Jobber med saken. Og jeg bruker jakker som kan åpnes, og leter etter plagg som er egnet for ikke fryse/ikke bli for varm…. tar gjerne imot tips.

Så eksemplene:
– Tilfeldige fysiske aktiviteter:

Sola skinner, det er fint vær og jeg velger å ta meg en skitur. Jeg har utstyr som gjør det mulig, løyper er tilgjengelig, og jeg liker å gå på ski. Enkeltturer kan være planlagt, men også tilfeldig ut fra vær og dagsform.

Drop-in på treningsrommet inngår også som tilfeldig fysisk aktivitet.

#luftergubbeluren på Seines

– Planlagte fysiske aktiviteter.

Sykt aktiv Bjerkvik ble til etter et mestringskurs jeg deltok på i NRF. I 3,5 år har jeg nå vært sammen med en aktivitetsgrupper hver onsdag (unntatt ferier). Vi er ofte på vandring, vi båler og har det trivelig ute i naturen, vi trener inne på vinteren og vi finner på ulike trivelige aktiviteter, som å samle inn julegaver til medborgere som ikke får så mange gaver.

Dette er blitt en hjerteaktivitet for meg.

Kvanndalen – Vassbakk en vakker høstdag.

– Trening.

Trening er for meg planlagte aktiviteter med konkret mål, gjentagende aktiviteter. Det kan være en treningsplan jeg følger hjemme, som en treningsutfordring med planken som jeg kastet meg med på i vår – skuldrene holdt ikke så lenge, men jeg var med en stund.

Eller det kan være Sykt aktivs faste treningsonsdager den kaldeste, glatteste og mørkeste tiden – da leier vi timer i idrettshallen, sirkeltrener.

Planken 1 minutt – på Skjomenfjellet.

– Mental aktivitet.

Med mental aktivitet mener jeg har ting som har med å bruke hodet, lære seg nye ting, jobbe med hukommelse og konsentrasjon. Hjernetrim rett og slett.

Bloggingen er et konkret eksempel, skytingen en annen, begge nevnt over.

Å engasjere meg i diagnosearbeid i revmatikerforbundet er noe av det smarteste jeg har gjort; Jeg lærer, jeg er til nytte og jeg har det trivelig.

Å lære seg noe nytt er god trening for hjernen. Under koronaen deltok jeg på et nettstudium for å lære å skrive romaner – ja du leste rett. Om det blir noen roman utgitt, er langt fram og mye kanskje, kanskje, men veldig motiverende tanke. Dette er blant annet god trening fordi det ligger masse planlegging i en roman: En hendelse skal bygges opp med både forklarende informasjon og troverdige karakterer. Om jeg midt i en fortelling beskriver at en person sniker seg inn på kirkegården midt på natta, må jeg før eller senere avsløre hvorfor, og underveis må jeg gi hint. Å bygge logikk trener hjernen, som et puslespill.

– Aktivitet for psyken.

Å være med, er viktig for meg. Kan gjerne kose meg i eget selskap lenge, men det forutsetter at jeg får sosiale input innimellom, jeg trenger doser med selskap.

Å være ute blant folk er viktig for å ikke bli folkesky. Å være synlig er nødvendig for å ikke bli usynlig. Æ føle seg nyttig er viktig for selvrespekten. Å ha gode venner er både godt og nyttig – de trenger ikke være så mange, bare de er gode. Osv.

Det handler om å ta i mot de mulighetene som finnes. Litt må man gjøre selv – gi litt, så får man mye tilbake.

Skimamsegjeng skulle alle hatt.

Det handler ikke bare om hvordan man har det, men vel så mye om hvordan man tar det.

Prosjekt “Gulrotas venn”

Prosjekt “Gulrotas venn”

“Andre boller” proklamerte jeg og presenterte en korona-meny her tidligere. Ikke de store endringene i matvanene, kanskje mer i handlevanene. Jeg ville få opp fokus på kortreist mat.

Skal ikke slutte å kjøpe importert. Mais og bambusskudd skal vi fortsatt spise; verden trenger også kunder når vi kommer i fasen post-korona.

Men jeg har altså bestemt meg for å bli gulrotas venn, og kommer til å dele erfaringer fra dette vennskapet, her i MELLEM linjene.

Gulrota – Daucus carota subsp. sativus

Vi har en kjempegod og næringsrik grønnsak som vokser villig her i kalde nord: Gulrota, “daucus carota subsp. sativus”. Alle kjenner den, nærmere presentasjon er vel ikke nødvendig.

Litt gulrotfakta.

Gulrot inneholder mye betakaroten, forstadiet til A-vitamin som har gunstig effekt på synet og huden. Fett vil øke kroppens evne til å ta opp A-vitaminene, så en fettkilde sammen med gulrota er lurt.

Mange med Sjøgrens syndrom har sensitiv hud og får lett utslett, blant annet av sol. Betakaroten skal være lurt å ta forebyggende. Kan du ta det via gulrotrikt kosthold, så må vel det være aller best.

Gulrota er også rik på fiber som er en god mageregulator. Fiber er noe vi gjerne får for lite av.

Gulrota gir metthetsfølelse, og er derfor super å ha på lur når småsulten gnager mellom måltidene.

Matblogg om gulrota.

Min venn er altså en anvendelig grønnsak, og det ideelle hadde vært å kunne lure inn litt gulrot hver dag, gulrot i en eller annen form. Får vi det til?

Det ser ut som MELLEM linjene kan komme til å bli matblogg allikevel, selv om jeg verken er kjempeglad i å lage mat, og langt fra en kokkelise. Dette blir på et nivå alle skal klare å følge. Og bær over med meg om, rettelse når, det blir for banalt.

Test: Litt gulrot hver dag?

Før jeg drister meg inn på matoppskrifter og sånt, må jeg etablere et nærmere forhold til gulrota. Har derfor bestemt meg for at i jeg skal spise gulrot hver eneste dag i hele september?

Kommer jeg til å glemme det?

Kommer jeg til å bli dritlei gulrota?

Kommer kroppen til å tåle det?

Kommer jeg til å bli en gulrot?

Som den kjemikeren jeg er, kommer det selvsagt dokumentasjon om meg og gulrota etter september måned, en orange måned. Sleng deg gjerne med på mitt eksperiment, “jo flere vi er sammen, jo mere gulrot går med“…

Alle foto hentet fra Pixabay.

Sjøgrensdame for sin hatt.

Sjøgrensdame for sin hatt.

#æblomstre under en hatt

Det er flere grunner til å bruke hatt eller annet solskydd i sterk sol, iallefall når man har Sjøgrens syndrom:

Sensitivitet mot solstråler: Solbrenthet, hudskader og soleksem. Årsaken kan være den tørre huden og eller skadde nerver i øvre hudlag.

Lysskyhet: Sterkt lys gir unormalt ubehag og smerte i øyne grunnet tørre øyne – tåreproduserende kjertler feilangripes av kroppens eget immunsystem, og funksjonen skades mer og mer, resultatet er tørre øyne.

Hodepine/migrene, immunutløst. Kronisk spenningshodepine er mer vanlig blant sjøgrenspasienter enn ellers. En studie har vist at migrene ikke er mer utbredt blant Sjøgrenspasienter enn andre, men i studien ble Sjøgrenspasienter med migrene, hardere rammet enn andre, funksjonsnedsettelsen ble større.

Overoppheting og fare for heteslag grunnet redusert eller manglende evne til å svette etter betennelse i svettekjertler – kroppens termostat kan være skadd.

Man tager hva man haver

Jeg har følt på alle disse konsekvensene, og følger råd og tiltak for å minimere plagene. Det står mer om dette i siste Sjøgrennytt som NRF Sjøgrens syndrom nylig sendte ut til medlemmer.

Link til Norsk Revmatikerforbund

Ble solbrent i hodebunnen her om dagen. Verken godt eller pent, og det bidro neppe til å forebygge migrenen som har blomstret om kapp med hagen. Prøvde en UV-spray for håret, men håret blir klissete og ser skittent ut, derfor kun som kriseløsning.

Og jeg får pigmentflekker, digre fregner totalt feilplasserte – vil ikke ha!

I mangel av annet, har jeg brukt cowboyhatten. Gøy det da, og jeg kan godt gå med cowboyhatt, men den er ikke fantastisk god som solavskjerming. En skikkelig solhatt var det jeg skulle hatt, men hvor finner man sånt, her, og NÅ?

Ikke før tenkt, så var jeg på vårt eget skattekammer av en lokalbutikk: “Skotøymagasinet” – og hva fant jeg der … jo en solhatt. Det er altså ikke nødvendig å gå over bekken etter vann:

Flott, god og rimelig solhatt, med matchende veske, på “Skotøymagasinet”.

La oss skape en hattetrend, få hattene tilbake i hverdagsbildet!

Jeg har fått hjelp til dette blogginnlegget. Et knippe nydelige Sjøgrensdamer har sendt inn hattebilder av seg selv. Og jeg har fått lov til å dele disse med dere. Og linselusa me-myself-I, har sneket seg inn med flere bilder her også.

TUSEN TAKK HATTEDRONNINGER!

Fra en annen Sjøgrensvenninne fikk jeg tips om denne nettbutikken, HER, som har mange flotte solhatter – kjekt å vite om for de som ikke bor nær en hattebutikk, eller Skotøymagasinet i Bjerkvik (tror forresten de også sender pr post).

GOD HATTESOMMER!

Er gode sko, pene sko?

Er gode sko, pene sko?

Bildet er tatt av PaintedFeet01 fra Pixabay

Føttene – pilarene våre. Søyler som skal bære oss framover i livet. En liten flate som må tåle all den belastning vi utgjør, hver dag, overalt.

Det er mange grunner til at folk får vondt i føttene, og vondtene kan sitte mange steder. Årsakene kan være medfødte svakheter, som for eksempel plattfot eller skjevhet, det kan være belastning fra trening eller overvekt, det kan være naturlige slitasjer og det kan være en rekke sykdommer som ligger bak, blant annet revmatiske.

For eksempel, hos oss med Sjøgrens syndrom, er det ikke uvanlig med nerveskader som gir nummenhet og nedsatt følelse i føttene.

Bildet er tatt av Milius007 fra Pixabay

Hva kan jeg gjøre selv for føttene?

  • FOTTERAPI:
    Noe er det mulig å gjøre noe med, for eksempel hos en fotterapeut, hvilket minner meg på at jeg burde bestilt meg time for å få vekk de spydene som vokser inn under føttene mine, bestiller hos ho HER.

Fotterapi

  • FYSIOTERAPI/KIROPRAKTIKK:
    Dette er fagfolk som både kan undersøke føttene dine, og kanskje behandle deg sånn at du blir bra eller får det bedre. Snakk med den behandleren du bruker, eller oppsøk spesialister. Det finnes de som bare jobber med føttene, som disse HER.
  • TREN FØTTENE:
    Faktisk lett å glemme at føttene også trenger å trenes. De trenger å strekkes og bøyes, knaes og røres. De trenger god blodgjennomstrømming, bevegelige deler og sterke muskler. Trener jeg føttene mine? Joda, jeg pleier å stå på tå, ikke bare for føttenes del, men også for leggenes del, fordi jeg har en tro på at det skal bli lettere å løpe da, en gang, senere liksom…. Og jeg pleier å bøye og tøye føttene i alle retninger for at jeg ikke skal få kneppsenna når badesesongen starter og jeg vasser til midjen og er pinglete og uhærig og står på tå i iskaldt nordnorsk sjøvann.
    Av de få ting jeg abonnerer på, er bladet Iform. Får masse nyhetsbrev og motiverende øvelser. Fant blant annet disse øvelsene for føttene -godt illustrert. HER.
  • SNAKK MED LEGEN DIN
    Fotplager kan ha sammenheng med andre sykdommer, så nevn det for legen din.
Urinsyregikt, eksempelvis, går ut over føttene. Bildet er tatt av cnick fra Pixabay
  • TEST FOTEN DIN
    Det finnes flere tester for føttene, både løpetester, gåtester og belastningstester. Hvordan du lander med føttene dine har betydning for hvor godt de fungerer som pilarer for resten av kroppen og som fremkomstmidler. Landingen kan også få betydning for din fothelse.
    Når jeg har vært i Oslo på Sjøgrensmøter, og velger å gå fra Oslo S til hotell Slottsparken for trimmens del, går jeg forbi Løplabbet og tenker at der skulle jeg vært. Men så ser jeg ned på føttene mine, og ser at jeg har valgt pene sko fremfor gode sko, og tenker at neste gang, da skal jeg ta på fjærende joggesko egnet for asfaltmaraton – eller gangen deretter, eller etter gangen deretter…
    Her står litt om sånne analyser, forresten HER.
  • ORTOPEDISK FOTTØY
    Snakk med fastlegen din om du kan være aktuell for å få ortopedisk fottøy, og be legen om å søke henvisning dit. Er ikke sikker på kriteriene der, men fastlegen vet dette.
  • FOTTØY
    En ting som alle kan gjøre selv, er større bevissthet rundt valg av fottøy.
Bilde fra Unsplash

En sko er vel en sko?

  • SPESIALSKO
    Da får du spesialhjelp fra fagfolk – ikke hør på naboen.
  • LØPESKO
    Skal du kjøpe løpesko, trenger du å vite om du PRONERER, og eventuelt hvilken veg du pronerer. Løpesko er ofte spesiallagd for over,- eller underpronasjon. Her har Oslo Sportslager lagt ut en forståelig forklaring på begrepene og hvordan man finner ut hva foten ens er, akkurat HER værsågod. Kjøp sko beregnet for løping, til løping, og ut fra dominerende underlag.
  • “VANLIGE” SKO
    Så tenker jeg på de skoene vi kjøper på skobutikkene, vanlige sko. På nettsidene til Norsk Revmatikerforbund står det noen skoråd til de med slitasje i føttene, noe som rett så mange er rammet av:
    – Skoen skal passe med en gang
    – Velg sko som ikke gir for mye trykk på forfoten
    – Velg sko som ikke buer som en banan
    – Snøringen må være riktig
    – Skoen bør være stabil og ikke for myk
    – Materialet bør la seg utvide/tilpasse hovning
    – Hælen bør være avrundet bak og bred
    – Ekstra fjæring kan løses med såle
    Mer detaljert HER.

Walking on sunshine…

Jeg tok igjen turen til min faste skobutikk, Skotøymagasinet i Bjerkvik, link HER, den med sko+tøy+magasiner, den jeg blogget om for ikke så altfor lenge siden, flashback HER.

Og bare se hva jeg fant:

Hva hvis du velger feil sko?

Ja, da kan du få det som kalles “skorelaterte helseproblem”.

Legger ved en hendig liten oversikt over store og mindre forhold der skoene er dømt skyldige, bare 110 sider, velbekomme….. hei, hei du hadde vel ikke tenkt å la være å trykke HER?

Test av Olivita – 1 måned.

Test av Olivita – 1 måned.

Jeg har nå testet Olivita i 1 måned, og vil dele erfaringer, tanker og litt fakta.

OBS! Og jeg har nå rettet en stor feil jeg gjorde i første publisering av dette innlegget, gjelder DPA, DHA og EPA – det hadde gått i surr. Les rettelsen nedenfor.

Først min 1-månedserfaring:

Jeg brukte første uka til å øke meg opp fra 5 ml til 15 ml daglig. Det gikk helt fint og magen gikk ikke bananas. Tenker jeg vil anbefale det som tilvenning ved sensitive mager.

Videre har det vært 15 ml daglig, til frokost, midt i måltidet. Det svir litt i halsen med det samme (olivenoljen), men det går raskt over. Kjenner heller ikke noe transmak utover dagen – ingen gulp, heldigvis.

1 måned er for lite til å konkludere noe om effekt. Det jeg derimot kan si, er at jeg helt klart ikke har verre leddproblemer (bortsett fra ryggen, men det er et annet kapittel). Og jeg mener at jeg har mindre leddverk og er mindre stiv, spesielt i fingrene. Om det skyldes varmere vær, endring i aktiviteter eller Olivitaen er vanskelig å si, det skal tiden få vise.

Følg med – jeg fortsetter testen.

Mulig Olivitaen har hatt uante effekter allerede….. 🙂

Fakta.

Olivita består av selolje med omega 3, extra virgin olivenolje med antioksidanter og vitamin D.

Denne gang skal jeg skrive litt om omega 3.

Food rich in Omega 3 fatty acids, top view with a small blackboard

Omega 3.

Viktig rettelse etter feil i første publisering:
Det er DPA fettsyren som er mest av i selolje, og den som antas å ha gitt gunstig helseeffekt hos eskimoene. Denne erfaringen tok Olivita med seg da produktet deres ble forsket fram, tidligere tester med tilsvarende produkter med DHA og EPA hadde ikke gitt ønsket effekt.

Her en artikkel om akkurat DPA, fra en annen leverandør. Tenker det er greit å vise dokumentasjon fra flere miljøer. Her sier de blant annet:

Omega-3 DPA finner vi i gode mengder i brystmelk, selolje og lakseolje.

“Andre har direkte sammenlignet DPA med EPA og DHA, og funnet ut at DPA er lang mer potent en sine to mer kjente omgea-3 fettsyrer.  DPA er kraftig betennelsesdempende og dermed meget effektiv til å hindre at blodet vårt klumper seg og tetter blodårene våre.   Dette er med på å forklare hvorfor eskimoer hadde så lave tilfeller av hjerteinfarkt.  Et studie med over 2000 voksne japanere viser at DPA også motvirker stive og harde blodårer.”
(Kilde: https://www.farmateket.no/artikkel/artikkel/115/Omega-3-DPA-%E2%80%93-den-glemte-fettsyren?)

_____________________________________________________________________________

Omega-3 er umettede fettsyrer viktige for betennelsesdempende prosesser. De lengste omega-3-fettsyrekjedene er gunstigst, for eksempel de som forkortet kalles DPA, DHA og EPA. Disse finnes i fet fisk og tran, og selolje har spesielt høyt innhold av DPA, derfor selolje i Olivita.

Omega-ordet, en gresk bokstav som ligner på w, og tallet 3, angir kjemisk forklaring på hvor i karbonkjeden dobbeltbindinger er plassert. Sånt er mest kjemikersnacks, men det er greit for alle å vite at omega 3 er et samlebegrep, ikke alt er gull.

Mennesker kan ikke lage disse stoffene, de må tilføres. I kosten finnes omega-3-fettsyrene DHA og EPA i fet fisk som makrell, sild, ørret, ansjos og laks. Omega 3 finnes også i nøtter, egg og rapsolje blant annet, men disse har en annen type omega 3. Det er altså fet fisk som gjelder – eller tilskudd.
DPA-fettsyren som det finnes mye av i Olivitaen som jeg tester, kommer fra sel – så enten må jeg spise selkjøtt, eller ta tilskudd.

Omega-3-fettsyrer er viktig for å forebygge hjerte/kar-lidelser, leddplager, migrene og hudlidelser. Omega-3 har også gunstig effekt på immunforsvaret. Og, det finnes også studier som sier at fettsyrer kan ha god virkning på tørre øyne – interessant…

Omega-3 og Sjøgrens syndrom.

I en studie i 2013, ble en gruppe Sjøgrenspasienter testet mht tørre øye og effekt av omega-3. En del av gruppen fikk omega-3-tilskudd, den andre delen fikk placebo-tilskudd uten omega-3. Studien viste at omega-3 klart hadde gunstig effekt på øynene, spesielt ved problemer med meibomske kjertler og ved øyelokksbetennelser. Studien konkluderte med behov for for mer forskning for å forstå virkningsmekanismene.
(Kilde: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3874521/)

Forskere har blitt overrasket ved at “den skumle og betennelsesfremmende” omega-6-fettsyren har vist gunstig effekt på tørre øyne hos Sjøgrens pasienter. Det viste seg å være den spesielle omega-6-varianten, GLA-fettsyren, som var velgjøreren, den som blant annet finnes godt om i nattlysolje.
(Kilde: https://www.ophthalmologytimes.com/article/studying-role-omegas-dry-eye-disease-beyond-dream/page/0/1)

Balansen mellom omega 3 og omega 6 er vesentlig – skriver om det i et annet innlegg.

HER er link til mitt første innlegg om Olivita – starten på prosjektet mitt.

Les mer om Olivita HER

Prosjektstart: Test av Olivita.

Prosjektstart: Test av Olivita.

Dette er ikke reklame i vanlig forstand. Det eneste jeg håper å profittere på i dette prosjektet, er positiv helseeffekt. Erfaringene vil jeg dele med andre, derfor dokumenter jeg grundig.

www.olivita.com

I likhet med andre kronikere, velger jeg å prøve ulike produkter i håp om bedre hverdager, det koster. Gir de ingen effekt, kuttes de ut, og iallefall om de gir bivirkninger jeg ikke takler – det har vært noen sånne runder.

Medisiner får jeg av legen, de produktene jeg skriver om her er vanlige handelsvarer man kjøper selv. Det finnes pr i dag ingen helende medisin for Sjøgrens syndrom, som jeg har. De medisinene jeg får lindrer bare plagene, noen av dem. Sjøgrens har gitt meg sensitiv mage, det gjør blant annet at jeg rasjonerer på smertestillende, brukes kun ved spesielle anledninger. Så om jeg kan finne noe mindre “farlig” mot smerter, så prøver jeg det.

I dag bruker jeg kun et kosttilskudd. Med det har jeg sluppet unna de verste mageproblemene rett etter matinntak …. bank i bordet!!!

Har nylig kuttet ut et annet kosttilskudd med Omega3, et som anbefales til revmatikere. Omega3 har vist seg å ha god effekt mot betennelser, slitasjer, og skal virke smørende på tørre sjøgrenskropper. Men jeg klarte ikke å registrere noen positiv effekt av det produktet jeg har brukt nå i et par år. Da jeg i vinter har hatt merkbar forverring, spesielt i leddene, valgte jeg å kutte ut det jeg brukte, og heller vurdere andre tilskudd. (Å spise nok, skal litt til).

Men jeg må innrømme at jeg er skeptisk, såpass skeptisk at jeg leste og gransket ganske mye før jeg valgte å gi et annet Omega3-tilskudd en sjanse. Hver runde med test utgjør ganske store kostnader.

Jeg landet på Olivita og startet test av produktet 1.mai 2020. Prosjektet skal vare 1 år.

Hvorfor Olivita og hva er det?

Jeg googlet, og opp kom et hav av produkter. Begrenset søket til norske produkter, og havet ble litt mindre. Opp kom også det jeg hadde brukt uten merkbar effekt. Alle hørtes fantastiske ut i omtalene. Hva skulle jeg velge?

Et pekte seg ut. Kjente igjen “bakmannen”, Bjarne Østerud. Han foreleste i hematologi og immunologi da jeg gikk på fysiokjemikerhøgskolen, i forrige årtusen. En dyktig professor, en oppegående fagmann; jeg ble nysgjerrig og tok kontakt.

Dessuten inneholder det vitamin D som er spesielt viktig for en dame i min alder – skulle jeg brekke et bein…. ja tør ikke tenke hvordan det skulle gå.

I tillegg er dette et kortreist produkt.

Food rich in Omega 3 fatty acids. Kilde: www.olivita.com.

Bjarne delte bakgrunnen for Olivita. Jeg gjengir forkortet og med mine egne ord:

Som forsker med arvbare helseproblemer i familien valgte Bjarne å bruke sin kunnskap for å hjelpe familien og seg selv. Annen forskning han var involvert i, dokumenterte god effekt av trening, så Bjarne startet å trene i voksen alder. Tran ble også påstått å være bra grunnet innholdet av omega3, og Bjarne gjorde et forsøk som ble avsluttet uten dokumentert positiv effekt. Bjarne var da skeptisk til påstandene om positive Omega3-effekter på blodceller.

Så kom en periode med alvorlig sykdom og tidlig død i hans nære familie. Bjarne følte at noe måtte gjøres, både for seg selv og gjenlevende slektninger. I samarbeid med professor Edel Elvevoll på Fiskerihøgskolen gjorde Bjarne tester med uraffinerte (dvs kaldpressede) og raffinerte (som feks tran) sel,- og hvaloljer, og de gjorde interessante funn: I raffineringsprosessen forsvant noe av de betennelsesdempende antioksidantene. Funnet ga nøkkelen til Olivita som er en blanding av selolje med høyt innhold av Omega3-fettsyrer og kaldpresset olivenolje med høyt innhold av antioksydanter. En miks som bevarer de gode helseeffektene av oljene både på koagulasjon og betennelser.

I dag bruker Bjarne og hans slektninger Olivita fast, og de har overlevd familiesykdommen til tross. Bjarne er 80 år, løper på tredemølle og skal nå først avslutte arbeidslivet og pakke ned kontoret.

Bjarne skriver:

“Det er ingen tvil om  at Olivita har gunstig effekt på blodplatene og mest sannsynlig skyldes det en kombinasjon av omega-3 fettsyren DPA som det er mye mer av i selolje enn andre marine oljer og kombinasjonen med olivenolje som er meget rik på antioksidanter. I muse-modell har vi vist at Olivita beskytter 57% mot åreforkalkning i en studie og i en studie i Nederland fant de 71% beskyttelse med Olivita. Dette tilskriver jeg effekten på blodplater og at Olivita har en meget god anti-inflammatorisk effekt.  “

Les også hva han skriver på “Bjarne Østerud Blogg“.

Norges fiskerihøgskole, i Tromsø. Foto lånt fra koro.no.

På nettsidene til Olivita finnes det masse informasjon og dokumentasjon, og Sjøgrens syndrom nevnes også som en sykdom som kan ha god effekt av Olivita. www.olivita.com

Blant brukeromtalene fester jeg meg med tilbakemeldingen fra en bioingeniør med flere sykdommer, blant annet Sjøgrens syndrom. Hun er også en av Bjarnes tidligere kollegaer, kanskje det var tillitsvekkende nok til at også hun prøvde Olivita. Etter 2 mnd med Olivita var hun så mye bedre at hun kom tilbake i 100% jobb på laboriatoriet. Jeg kontaktet henne også: Hun er ærlig på at hun er usikker på om hun ser forbedring i de typiske sjøgrensplagene hennes. Les mer om hennes erfaring HER.

Sjøgrens syndrom er en systemisk sykdom som kan ramme mange funksjoner på kroppen. Kilde: http://www.rheumatology.co.in/sjogrens-syndrome/

Hva går prosjektet mitt ut på?

Prosjektets varighet:
1.mai 2020 – 1.mai 2021. Forutsatt at jeg ikke må kutte det grunnet bivirkninger.

Testen:
Jeg skal ta anbefalt daglig dose, 15ml, flytende Olivita med sitron, sammen med mat. Starter forsiktig, av hensyn til min sensitive mage, og øker gradvis fra 5 ml til 15 ml i løpet av første uke.

Jeg skal kjenne etter opplevde endringer, og dokumentere og dele.

Jeg skal følge med på noen blodverdier hos fastlegen, og jeg følger med vekta hjemme.

Forøvrig skal jeg leve som før.

Mulige feilkilder:
Årstiden som har vært, er ofte verre for revmatikere.Vi går nå inn i en periode med mildere vær, et klima som skal være lettere for revmatikere. Når jeg samtidig tester et produkt som skal hjelpe mot nettopp disse plagene, kan det være at bedring skyldes klimaet, og ikke Olivitaen. Derfor har jeg bestemt meg for å la dette prosjektet gå i 1 år, mot 6 mnd som først planlagt.

Status ved prosjektstart:

Smertepunkter som har blitt forverret i det siste.
  • Mer og sterkere leddsmerter enn tidligere, flere ledd.
  • Mer sensitiv generelt enn tidligere, også øynene.
  • Vekta normal, iallefall for meg.
  • Spiser passe sunt, men ikke fanatisk.
  • Trener litt, daglig fysisk aktiv.
  • Bruker samme medisiner som tidligere.
  • Kosttilskuddet Peptid + fortsetter jeg med.

Har jeg en plan?

Planen er å dokumentere tett med logg i starten. Og jeg skal dele erfaringer, ikke for ofte, men noe underveis og avslutter med konklusjon rundt 1.mai 2021.

Tørre Sjøgrensøyne renner.

Tørre Sjøgrensøyne renner.

Bildet er tatt av vishnu vijayan fra Pixabay

Sjøgrens syndrom er en autoimmun, revmatisk bindevevssykdom, der immunforsvaret feilangriper egne væskeproduserende kjertler, blant annet tårekjertler.

Denne internkrigen medfører dårligere tårekvalitet og tårene gjør ikke lenger den jobben de skal gjøre. Det resulterer i tørre øyne, på medisinsk stammespråk kalt “Keratokonjunktivitt sicca”.

Bilde lånt fra: https://oyesenteret.no/

Om du har tørre øyne ser gjerne optikeren det, men en øyelege må fastslå diagnosen, det gjøres via apparater og kontrastfarger i øynene.

Et av diagnosekriteriene til Sjøgrens syndrom, er tørre øyne. Schirmers test, papirstrimler i øynene, brukes for å måle mengde tårevæske. En feilkilde ved måling på Sjøgrenspasienter kan være selve strimmelen som irriterer øynene og genererer økt produksjon av tårevæske.

Det må andre metoder til for å måle tårekvalitet, tilbys av enkelte øyeklinikker.

Diagnosens logo i Norsk Revmatikerforbund

Hva er tårer?

Tårevæske består hovedsakelig av vann, olje (lipid) og slim (mucin). Vannet produseres i tårekjertelen og inneholder også karbohydrater, proteiner, oksygen og salter som ernærer hornhinnen. Oljen produseres i øyelokkene og reduserer fordampningen av tårefilmen, mens slimet binder filmen til hornhinnen.
Tårevæsken smører også øyets overflate, skyller avfallsstoffer og bøss vekk fra øyet og inneholder dessuten bakteriedrepende stoffer som beskytter øyet mot infeksjoner. Med andre ord er væsken både næring TIL øynene og avfall FRA øynene, samt beskyttelse AV øyet.

Kilde: https://www.memira.no/blogg/nyttig-om-tarer/

Tørre øyne, er det så farlig da?

Tørre øyne er ikke bare vondt og plagsomt, det kan også lede til betennelser og skader på øynene, til dels uopprettelige skader.

Når tårene ikke smører og beskytter som de skal, blir øynene mer utsatt for reaksjoner på vanlige ting i omgivelsene, feks støv, trekk, lukter…

Når tårefilmen sprekker fordi den mangler stoffer, gjør det også noe med lysbrytningen inn til øyet, og synet påvirkes.

Med redusert tårekvalitet blir øynene mer sensitive, også mot lys, og lysømfintlighet er vanlig når man har Sjøgrens syndrom.

Når det gjør vondt vil vi automatisk glire eller lukke øynene mer igjen, lysåpningen blir mindre, ser dårligere, og øyet ser mer slitent ut, og rynker legger seg i selen for å bli rundt øynene.

Hensyn for å begrense skadelige eksponeringer medfører også livsbegrensinger….. tv-titting, pc-skjermtid, taxfrishop med parfymeskyer, vinteraktiviteter, støvplager, pynte seg, hvite vegger og skarpe lys…. lista er lengre. Risken er irritasjoner, sår og betennelser.

Praktiske og kosmetiske forhold: Linsebrukere må som regel gå over til briller, og øyekosmetikk kan gjøre vondt verre, noen må slutte helt og bli helt natura. Bruker man øyesalve, vil vippeextension kunne bli bortkastede penger ved at de fort faller av, eller en vond erfaring med såre øyne etter limet.

Altså ganske mye å ikke rope hurra for. Øynene bør man være redde for.

Bilde lånt fra klikk.no

Er det helt håpløst?

Sykdommen er kronisk, og det finnes ikke helende behandling pr i dag, kun skadebegrensende og lindrende. Det forskes på å avdekke årsak til sykdommen, og håpet er at det igjen vil lede til mulige helende behandlinger. Inntil den gåten løses, får vi med Sjøgrens syndrom pleie oss selv best mulig, og bare øyebiten er et helt kapittel for seg selv å ivareta:

  • Øyedråper for å skylle og fukte øynene finnes i mange varianter, noen på blåresept, noen uten konserveringsmiddel som ikke er greit på tørre øyne. Jeg bruker dråper for å skylle øynene på morgenen, og for å fukte øynene når jeg ikke kan ha blurry syn en stund etter drypping. I mitt skap finnes Tears Naturale engangsbeholdere og Hyprosan flasker. Bytter litt, føler at de fort kan svi om jeg holder på en sort for lenge.
  • Øyegel for å fukte og smøre øyet. Om du dusjer og får vann i tørre øyne, kjennes det godt at vann ikke gjør det minste godt, og hjelper ikke på tørrheten. Det finnes en rekke geler som smører øynene, og også noen av disse fåes på blå resept. I mitt skap finnes Oftagel engangsbeholdere. De har jeg brukt lenge og er veldig fornøyd med. Ulempen er at etter drypping, går det en stund før synet har normalisert seg. Ikke noe å ta i bilen rett før kjøreturen.
  • Øyesalve for å smøre øyet. Skikkelig klin, men for meg så både lindrer dette, og det hjelper til sånn at behovet for fukting neste dag er mindre enn uten salve. Jeg er salveavhengig, og putene mine varer ikke lenge. I mitt skap finnes Simplex som jeg får på blåresept, og jeg kjøper også noen tuber VitApos som er en tynnere salve med A-vitamin – disse er ikke på blå resept.
  • Øyemaske, massagegel og desinfeksjonskluter har jeg også. Varmer opp maska og legger på øynene, ca 10 minutter. Så vaskes rundt øyet, og fingrene, tar på massagegel, og masserer rundt øyekantene. Dette for å åpne de Meibomske kjertler som finnes på øyekanten. Disse kjertlene skal produsere fett som skal legge seg over tårene sånn at de ikke fordamper så lett. Det viser seg at mange med Sjøgrens syndrom også sliter med tette Meibomske kjertler, inklusive meg. I skapet mitt har jeg også en øyespray, Tears Again. Den bruker jeg over øyedråper på øynene, når jeg skal skyte – da trenger jeg best mulig syn, pluss at under skyting blunker jeg nok mindre og faren for tørrhet øker.
  • Lysømfintlighet er direkte vondt og hemmende. Den blå delen av lyset er hardt for øynene, og filterbriller kan redusere strålingen, sånn at øynene slapper mer av i skarpt lys. Jeg kan ikke leve uten disse. Ikke bare ute, men også inne i nymoderne hus der alt er hvitt og blankpolert. Mørkekjøring kan også være utfordrende, nye biler har skikkelig vonde lys, men da blir filterbrillene for mørke.
  • Luftfuktere kan hjelpe på, men da må man passe på sånn at det er rent vann hele tiden sånn at ikke bakterier spres via luftfukteren. Jeg har en bolle vann på vedfyren når det fyres mye, og jeg henger nær vannkokeren når den koker opp. Tørker gjerne noen plagg inne, det gir fukt i huset. Merker også at været spiller inn, og luftfuktigheten. Som regel mye bedre i øynene i syden, unntatt når sandstormer herjer i nærheten, eller for eksempel i London – der må det være mye fukt, øynene ble brått bedre, og brått verre da vi dro.
  • Stress påvirker tørrheten umiddelbart. Skuldrene skal ikke mye opp før øynene er sandpapir og krever drypping. Dette slår ikke feil, har erfart det så mange ganger at nå er jeg forberedt. Hvorfor? Jo stress trigger immunsystemet, som igjen går bananas på kjertlene grunnet “systemfeil”. Så unngå stress er lurt.
  • Alkohol virker uttørrende, og selv en liten lørdagstår, sørger for tørrhet både i øyne, nese og munn. Blir tett og hes, og prat er ikke like lett. Har funnet ut at hvitvin som ikke er for tørr går greit i små mengder, også lyst øl, best erfaring med Corona. Men har også funnet ut at det finnes en del kjempegodt som alkoholfritt, blant annet på Vinmonopolet. En flaske medbragt Flæderblomstvin (kjøper på polet) gjør at jeg kan klare meg fint i selskapeligheter, og sette meg i bilen og kjøre hjem når det er best.
  • Inntak av Omega 3 skal bidra til å redusere plagen med tørre øyne. Har nå prøvd med tilskudd i ganske lang tid, og kan ikke si at det har hjulpet meg og mine øyne i det hele tatt.
Bildet er tatt av Cy Cy fra Pixabay

Hvorfor renner tørre øyne?

Tårerefleksen er en ikke-viljestyrt del av kroppen vår, de styres av signaler i kroppen, og følelser for menneskers del. Når vi går ute i vind, eller i kulde, eller er et sted med lukter i lufta, eller støv, eller i pollensesongen, eller i snødrev, eller et sted med airkondition, vifter eller varmepumper, for å nevne noe, så får hjernen beskjed om å produsere øyebeskyttelse, mer tårer. Og siden tårene ikke inneholder alt de skal, virker de heller ikke som de skal, får hjernen stadig nye beskjeder om å produsere mer og mer, uten at det nytter.

Derfor renner tørre øyne, så rart det enn høres ut.

Bildet er tatt av Alexandra Haynak fra Pixabay