web analytics

En skal høre mye…

En skal høre mye før øran dett av….. no trur æ det e nyss før.

Det har vært et rart år, på mange måter. Flere ting som vi ikke kunne forestilt oss, har skjedd. Ting som sies, ting som gjøres, eller ikke gjøres – undrenes tid er ikke over, og de her fingrene klarer ikke å holde seg unna tastaturet lengre:

  • Flyskam
  • Kjøttskam
  • Svenskeskam
  • Handledopapirskam
  • Søringkarantene
  • Hytteskam
  • Hemmelig smittesporing
  • Netthandelsskam
  • Presidentfurting “vil ikke, vil ikke, vil ikke”

Og så ble det jammen si-ifra-skam

Bjerkvikfolk må takke seg selv for det de ikke får og det de mister. Folkets skyld at vegen ikke ble omlagt, folkets skyld at politikere ikke vil ta det ansvar de er satt til å ta…. Bjerkvikfolk sier i fra og mener altfor mye, altfor høyt og altfor tydelig…. sånt engasjement burde verdsettes, det vitner om liv og trivsel. Det er ikke greit å målbinde en hel bydel mot å ytre meninger! Nå tror jeg ikke det er mulig heller, men signalene er som gufs fra en annen tid.

  • Ja-kommune… høres ikke så fint ut lengre… “ja vi legger ned”
  • Byen vi trives i …. burde vel satses på trivsel i hele kommunen?
  • Partipisk … forhistorisk tull som ikke hører hjemme i et demokratisk land.

Og dette forslaget fra vår rådmann, måtte jeg lese flere ganger, trodde knapt det jeg leste:

  • Velkomstgave til Narviks nyinnflyttere: Gratis SFO og barnehage i 6 mnd, og hold på øran: Gratis årskort i Narvikfjellet!

Skammelig forslag.

Først begrunnes det med dårlig økonomi, og så skal det altså tas av de slunkne inntektene til kommunen for å kise seg til:

  • Jeg vil påstå at ingen kommer til å ta avgjørelsen om å ta med familien og flytte til Kjøpsvik, Ballangen, Ankenes, Bjerkvik eller Narvik for den slags skyld, fordi man får en velkomstgave. Unge familier flest er langt mer oppegående – det er viktigere ting som avgjør om og hvor de skal flytte:

    – Ivaretakelse av barna
    – Jobbmuligheter
    – Fritidsmuligheter
    – Familielogistikk
    – TRIVSEL

    Og iallefall ikke et gratis årskort i Narvikfjellet. Forslaget vitner om nærsynthet. Det er faktisk ikke sånn at absolutt alle har aktiviteter i Narvikfjellet høyest på ønskelista. Et spektakulært anlegg, men mange vinnere hevder breddeidrett og allsidighet gjorde dem til mestere. Allsidig aktivitet er sunt, og kommunen må fremme allsidig, ikke ensidig. Joda, vet at hockey fremmes, bra, men løft blikket og se litt lengre.

Interesse for allsidig aktivitet, fordrer at det er muligheter og tilbud DER folk bor. Det er sånn det fungerer. Derfor har Bjerkvik svømmeklubb avlet gode svømmere og Bjerkvik skytterlag hatt skytterkonge for eksempel. Og derfor har vi ikke alpinister på nasjonalt nivå fra Bjerkvik (har vi hatt noen ever?)

Et langt viktigere argument for å bevare en idrettsarena lokalt er muligheten for svømmeundervisning lokalt, en lovpålagt oppgave, en viktig oppgave for et kystland som Norge.

Skolen den skal bestå i Bjerkvik, så ikke rør bassenget!

  • Jeg fester ingen lit til regnestykket som påstås å gå i pluss ved å flytte ungdomsskolen i Bjerkvik til Narvik. Og gjøres det et aldri så lite framtidsblikk, foresight, som kommunens ledelse plikter å gjøre, så vil helt andre tall komme i spill. Ta med alle tall, så endrer regnestykket seg.
  • Å bruke argument som at det er ledig plass på skolen i Narvik, kan gjøre at Narvik møter seg selv i døra en vakker fylkeskommunal budsjettdag. Lei heller ut og få inntekt. Skulle vi komme til å bruke argumentasjonen om ledig plass, må vi også forvente at Bodø “bygger tak over byen” og trekker videregående skoler dit, fordi det er ledig plass. Er det greit? Vil vi ha det sånn?

    Og sør vil kise seg, på bekostning av nord. Synes vi det er særlig okey?

    Et sted må denne utviklingen stoppe skal vi ha befolkning i nord og i distriktene. Skal vi sikre tilvekst i Narvik, Narvik kommune, må det pleies på flere akser og områder – jeg er redd sjarmtiltakene i Narvikfjellet treffer en smal gruppe.

  • Vi kan gjerne ha et VM, det hadde vært stilig, gøy, festlig, og det er sikkert mange som kunne tenkt seg å bidra, men ALDRI på bekostning av ungene, det vil i så fall bli den største skammen av alle skammene.

Formoder at lokalpolitikerne parkerer rådmannens ukloke forslag.

Og at de etterlyser tiltak som fremmer trivsel og samhold i hele nye Narvik kommune – ingen er tjent med en politikk som hauser opp og skaper VI og DEM mot hverandre.

Legg til rette for en kommune som jobber som et team – det vil være et sjarmtrekk vi med stolthet kan vise utad.

Se ka vi har – OUTLET

Denne butikken har skjønt det: Når avdelinger må slås sammen er det lurt å etablere seg der lokalet er stort og leien er billig, og der det er en strøm av kjøpevillige “passerende”. Narvik Outlet ble til Bjerkvik Outlet.

Sku ikke hunden på hårene, heter det. Litt sliten fasade og tett i tett med greier – kanskje er det lett å trekke slutning om at her er ikke noe for meg. Men det er så feil – her bugner av skatter, for hele familien! Og for arbeidsfolket! Og for hus og hjem! Og for den friluftsinteresserte!

Levis 501 – hatt noen sånne ja

Jeg får assosiasjoner til byggets opprinnelige butikk, Snarkjøp AS som trolig ble åpnet tidlig på 60-tallet. Ikke helt sikker på når, den har bare vært en helt selvfølgelig del av min oppvekst. Vår faste dagligvarehandel, en butikk som hadde alt fra sement til krystallvaser og gjær, og digre esker med himmelske, ferske pølser.

Og nå har vi altså ei ny krambu i bygget. Dette er sjeldent i kjøpesenternorge, det er unikt, og det burde tiltrekke veldig mange. Jeg vil oppfordre alle til å ta seg en tur, eller tre, innom Bjerkvik Outlet. Ta deg god tid, let og spør, og prøv om det trengs. Jeg kjenner mange som hadde blitt kjempeglad for julegaver kjøpt i denne butikken.

Da MELLEM linjene besøkte “Outletten” som vi sier, hadde de fått inn ikke mindre enn 15 paller varer som skulle pakkes ut!

Eske på eske med arbeidshansker – den som ikke finner noe her….

Jeg synes krambu er et passende begrep. Bjerkvik Outlet er ikke stylet etter en mal bestemt av reklameavdelingen i en internasjonal butikkjede. Denne er “stylet” med det den selger: Massevis av kjente og ukjent merker oppkjøpt til priser som gjør det mulig å selge til lavere priser, derav navnet Outlet.

Jeg fikk lov til å vimse rundt i butikken, ta på, prøve og ta bilder til MELLEM linjene, godt spritet. Her bjudar jeg på noe av det jeg fant i butikken, resten utfordrer jeg deg til å finne ut – du kommer til å bli overrasket over hvor mye som finnes der. Ta en titt, og bli inspirert:

Jul på Bjerkvik Outlet

De hadde såvidt startet utpakking av julegreier da jeg var innom, er sikkert mer i hyllene der i dag.

Gaveting & tang.

Jeg fant fort flere ting som jeg godt kunne satt på ønskeliste, hint, hint…

Arbeidstøy.

Arbeidstøy fra kjente merkeprodusenter, som Strakofa som jeg kjente igjen fra min tid i vegvesenet. Her er MASSSSE arbeidstøy. Men man må alltid gjøre vurdering av hvilket arbeid man skal gjøre, og hvor, og bruke arbeidstøy etter det.
Arbeidstøyet må altså være godkjent for den jobben du skal gjøre, viktig.

Outlet.

Dette er outlet-outlet, salg på det som allerede var lavpris. Mulighet for å gjøre gode scoooop.

Stoff

Her finnes kvalitetsstoffer for den som vi prøve seg på møbelopptrekking. I disse tider når gjenbruk er i tiden, burde dette være sukkertøysavdeling…

Fritidsklær

Her er masse å velge i for den turglade, det er ikke sånn at turgleden står i stil med prisen på turklærne. Jeg prøvde bare et lite utvalg

Alt mulig….

Det er nesten ikke grenser for hva du finner på outletten:

Tusen takk for tilliten til å romstere rundt og løpe ut å filme antrekk.

Takk til Olav og hans medarbeidere; Hilde og Christel.

Skremmende om Narvik kommune 2050.

Skremmende: Narvik kommune 2050.

Jeg har lest SSB`s befolkningsfremskriving – dette er nesten science fiction:

Fremskriving viser en befolkningsvekst i Norge på ca 11 % fra i dag og frem til år 2050. Fremskrivingen for Narvik kommune er negativ.

Står dårligst til i mørk blå felt. (Tilgi dårlig bildekvalitet, men det ble mest presentabelt på pc, og der funka ikke printscreenen lengre.)

Er jeg et gjennomsnittsmenneske, lever jeg enda i 2050, og har et par år igjen.

Lurer på om det er nok unge til å ta vare på meg da?

Eller bør vi allerede nå forberede boligen for å klare oss best mulig selv i fremtiden?

Eller tilbys vi eldrekollektiv i noen av de tomme skolene i kommunen?

FRAMSKRIVING av innbyggertall, viser negativ tilvekst i Narvik kommune frem mot 2050, og større andel eldre befolkning. Positivt at kvinner vil føde litt flere barn, men ikke nok til at det blir vekst.

I dag har kommunen 21845 innbyggere, etter framskrivingen vil det være 20055 innbyggere i år 2050.

Antall 70 år og eldre 2020: 3 279 2050: 4 790

Andel 70 år og eldre 2020: 15,0 prosent 2050: 23,9 prosent

Antall 80 år og eldre 2020: 1 239 2050: 2 627

Andel 80 år og eldre 2020: 5,7 prosent 2050: 13,1 prosent

Forventet levealder menn 2020: 81,1 2050: 86,8

Forventet levealder kvinner 2020: 85,1 2050: 89,6

Forsørgerbrøk yngre 2020: 0,37 2050: 0,37 “Forsørgerbrøken yngre” er beregnet som antallet som er under 20 år relativt til antallet i alderen 20-65 år.

Samlet fruktbarhetstall (SFT) 2020: 1,53 2050: 1,77 Samlet fruktbarhetstall (SFT) for kvinner beskriver gjennomsnittlig antall levendefødte barn hver kvinne kommer til å føde i hele kvinnens fødedyktige periode (15-49 år), under forutsetning av at fruktbarhetsmønsteret i perioden vedvarer og at dødsfall ikke forekommer.

Kilde: https://ssb1.maps.arcgis.com/apps/MapSeries/index.html?appid=8feeedde1c2a40aa99cc5f0a3bc7fb13

Denne statistikken sier ikke noe om fordelingen innad i kommunen. Trekker alle mot kommunens bysentrum? Er det plass til oss der om vi kommer med pleddet under armen?

Bjerkvik 2050?

I følge SSB`s tettsstedstatistikk, har befolkningsveksten i “Bjerkvik sentrum” vært negativ de siste år. Fra 2015 til 2019 gikk hodetallet ned med 20:

1.1.2019: 1155
1.1.2018: 1159
1.1.2017: 1173
1.1.2016: 1161
1.1.2015: 1175

OBS – tallene gjelder ikke for de områdene folk flest teller med som bosteder for Bjerkvikinger.

I statistikken er det krav til en viss boligtetthet, klynge, og det må ikke være for stor avstand mellom klyngene heller. Det gjør at det stort sett er “sentrum” som telles med. Her er et kart jeg fikk med forklaringen fra SSB – det mørke er med som Bjerkvik i befolkningsstatistikken for tettstedet Bjerkvik.

Ja, jeg spør om sånt.

Det blir spennende å se hva tallene fremover blir for Bjerkvik, jeg har troa på at vi er et moderne og tiltrekkende bosted, en bydel med bygdetouch.

Det er håp!

Det fine med framskrivinger, er at de kan påvirkes. De er bare antagelser beregnet ut fra andre “tegn i tiden”.

Narvik er ny som storkommune, og Bjerkvik er relativt fersk som bydel. Det har nok betydning, og vil bety videre, en god del for tallene i statistikken.

Men det tydeligste signalet i denne statistikken er at kommunen går mot stadig færre unge som vil bidra med stadig færre barn, og stadig flere eldre som i hvert fall ikke kommer til å lage flere barn. Det synes jeg er skremmende.

Vi må gjøre kommunen mer attraktiv for unge, og legge til rette sånn at de vil få mange barn, samtidig som det fortsetter å være et attraktivt sted for eldre.

OM IKKE STATISTIKKEN SNART SNUR, SÅ MÅ SKUTA SNUES SKAL KOMMUNEN BLI ATTRAKTIV FOR BARNEFAMILIENE!

Turist i Bjerkvik.

Turist i Bjerkvik.

Det er nærferie som teller i år, og Nord-Norge er veldig nær veldig mange.

Mange kommer til å passere Bjerkvik på tur hit eller dit. Bjerkvik, der E10 og E6 skiller lag, lengst nord i Nordland. Der Vestfjorden armer seg inn mot fjellene via Ofotfjorden, helt innerst der, ligger Bjerkvik, med DEN stranda.

– Kom, kom, og ta en litt lengre stopp her!

– Hvorfor?

– Skal fatte meg i korthet og gi et utdrag svar:

Bjerkvikposten – spør og få svar.

Starter med Bjerkvikposten; Vår tids jungeltelegraf, Klara Klok, Speakers corner og vår egen Daily Mirror. Facebookgruppa fungerer både til det den skal, og det den ikke skal.
Som turist vil du finne informasjon om ting som skjer i Bjerkvik. Og du kan stille spørsmål, du vil garantert få svar fra masse hjelpsomme folk.

Små utekonserter – sommerNarvik 2020

I år har noen kreative sørget for en turne med ulike artister som farter rundt i den nye storkommunen vår og byr på fine stunder. I Bjerkvik står scenen klar mellom Taxi-bua og Det Lille Kjøkken. Følg linken over for å se hvem og når som opptrer i Bjerkvik.

Strandhotellet med SUP – Enter Bjerkvik hotell

Utsikt fra fjæra – utsikt fra hotellet

Jeg vil påstå at du skal dra langt før du finner et hotell med omgivelser som slår det som Enter Bjerkvik hotell kan skilte med. Utsikten utover fjorden er flere postkort, nye hver dag, helt gratis.
Hotellet ligger noen få meter unna Bjerkvik strandpromenade og strand, og nytt av året er utleie av SUP. Legg dere inn ei natt eller tre her.

Bjerkvik strand og strandpromenade

Privatpersoner har gått sammen for å forskjønne og tilrettelegge strandpromenaden. Her er utstilt diverse fra historien, her er beplantet med vennlig hånd og her er sitteplasser for mange.

Sandstranda er mye brukt. Langgrunt og med hvit fin sand er dette en yndet badeplass, med god plass til mange. Ta med nista og badelakenet, og ta en stranddag i Bjerkvik.

Her fra Arctic Race-passering. Først i august er det nytt sykkelritt i området.

Fiskebilen – tirsdager

Hver tirsdag står det en fiskebil utenfor Coop Extra, og der kan du få ferske reker. Bare et tips! Det hender også at butikkene har ferske reker, bare spør. Ingenting er som å sitte ute å pelle reker, nyte god mat og drikke, og la timene stå stille, i Bjerkvik for eksempel.

Laksefiske i Elvegårdselva

Er du laksefisker kan du ikke suse forbi her uten å prøve lykken i Elvegårdselva. I juli og august er det åpent for laksefiske. Grunneierlaget har lagt godt tilrette, også for rens av fiskeutstyret. Sjekk linken over for mer informasjon.

Turstier

Lakshølla.

Det er et hav av turstier å velge blant i Bjerkvikområdet. Lange turer, korte turer, lette turer, tyngre turer – turmål for alle. Noen finner du på kart, noen bare går du etter nesetippen. Med fare for å fornærme mange turmål, tar jeg sjansen på å nevne noen:

Stien langs Elvegårdselva er lett å gå, og er tilrettelagt med benker og bålplasser flere steder. Det går sti helt opp til Lakshølla og Hartvikvannet. Kanskje får du sett laksen på vandring i vassdraget. Lett vandring.

Eventyrskogen: Ved E10, retning vestover (følg gjerne gangvegen fra sentrum) ligger Ellas Minne aldershjem. Ta inn lokalvegen der, mellom noen boliger, og et lite stykke innover vegen ses en bom. Følg skogsveien oppover til sånn ca. under kraftlinja – der finnes Eventyrskogen laget av et lokalt kunstnerpar. For store & små.

Storfjellet: Fortsetter du oppover fra Eventurskogen, kommer du til Hattstein benk og utsiktspunkt, så til piknikkbordet, deretter til Kampen rastebord og så opp opp til toppen av Storfjellet. Dette er turen for deg som vil slite litt for hemningsløs utsikt. For de litt trente.

Lilletinden: Bak “satelitten”, den store hvite kula du ikke kan unngå å se, i haugene ovenfor, har grunneiere satt opp en gapahuk til felles bruk. Der kan du grille og nyte utsikten. Det er flere stier som går dit. Gå opp til utsiden av vestre gjerde rundt kula. Der vil du finne tydelig sti som fører frem. For store & små.

Minneplata, rasstedet i Vassdalen: I Vassdalen leder en skogveg inn til minnestedet der snøras tok mange soldaters liv i 1986. Fin tur til ettertanke. Lett tur med litt lengde.

Lilletinden.

Idrettsarenaen

Et stykke ovenfor skolen finnes Bjerkvik idrettsarena. Her er det asfalterte rulleskiløyper og brede løyper som er fine å gå i på sommeren, den lengste 5 km. Kunstgressbane for de som har lyst til å sparke fotball.

Helleristning i Herjangen

Følger du gangvei fra Bjerkvik sentrum i retning vestover så langt den går, kommer du til kryss som går ned til Herjangen. For tiden stor anleggsaktivitet i området, men helleristningene ligger på trygg avstand. Følg linken så finner du beskrivelse av hvor de ligger og hva man vet om disse. Folk har altså for lenge siden funnet ut at dette var et fint og smart sted å slå seg ned på.

Butikker

Ja, her er butikker. Matbutikkene har åpent til seinkveld, og Joker har også søndagsåpent.
Mange passer på å ta turen innom Bjerkvik Outlet som ligger like ved siden av hotellet – billig og masse å velge i. Av andre butikkseverdigheter vil jeg dra frem Skotøymagasinet som ligger langs hovedvegen mellom Coop Extra og Rema 1000, her kan damene finne flotte antrekk, og hele familien gode sko, koffert også om du handler mer enn du klarer å bære. Møbelringen ligger nær idrettsarenaen og er også et trekkplaster for omegnet. Litt lengre nord etter E6, enda i bebyggelsen, finnes Ferda bobilfirma med masse turutstyr. Bygda har bensinstasjoner og verksteder om det skulle trenges. Legekontor og apotekutsalg i lokalene der Joker holder til.

Spisesteder

Enter Bjerkvik hotell er det en restaurant med allsidig meny. Sjekk hva de har på dagens meny, eller spør om kokken kan fikse det du liker.

Det Lille Kjøkken kan du få smaken av en ekte Bjerkviking, en sagnomsust burger det går gjetord om. Stor og spennende gatekjøkkenmeny.

Isbaren, ved siden av Det Lille Kjøkken, byr på kaker, landganger, kaffe og masssse is.

Bjerkvik Thai og grill finnes i lokalene ved siden av Joker.

Og Thai Takeaway finnes i “Thunebygget”- vis a vis Skotøymagasinet- torsdager og søndager. Thaimat kan spises i den gamle “Jægerkroa”, dagens “Pensjonistkroa”, eller tas med. Nydelig mat av herlige kokker.

Bjerkvik Pizzeria finnes på hjørnet i lokalet ved Rema 1000.

Ellers har bensinstasjonene her som ellers, godt med mat å tilby.

Båthavna

Ei flott og godt synlig båthavn med gjesteplasser for den som kommer sjøvegen. Fint område å vandre rundt i, og noen prøver fiskelykken fra moloen. Andre venter og ser om de som kommer inn har fått så mye at de vil selge fangst.

Elbil lading.

Bak hotellet finnes det ladestasjon for el-biler. Lad, og sjekk ut Bjerkvik i mellomtida.

Bjerkvik kirke – åpen halve juli

Kirka er åpen for besøkende i de to siste ukene i juli. Sjekk linken for å se hvilke tidspunkt i perioden det er åpent.
Skal du plante på kirkegården? Vi har et flott gartneri, det ligger i gata ovenfor skolen. Mulig det er på tampen med sommerplanter der nå, men verdt en sjekk.

Øse Camping

Nærmeste camping er Øse, ca 1 mil i retning nordover langs E6. Idyllisk ved fjellvannene.

Visit Narvik

Kjører du i retning sørover, over Hålogalandsbrua, kommer du til Narvik. Sjekk linken under Visit Narvik for å se hva byen byr på. En heftig bobilparkering er nylig åpnet i fjellet, kanskje det er noe for deg?

GOD SOMMER, i Bjerkvik!

Se ka vi har – møbelgigant!

Se ka vi har – møbelgigant!

Lille Bjerkvik, Nord-Norges største vegkryss som de misunnelige kaller det, har ikke gate opp og gate ned med butikker. Men de vi har er virkelige perler, ekte perler som jeg med stolthet vil skryte av i MELLEM linjene.

Møbelringen Bjerkvik – en perle under nordlyset.

Tidligere i uka var jeg på bloggebesøk hos en av disse perlene. Jeg har vært hos Pia og Jan, eiere av distriktets møbelgigant; Møbelringen Bjerkvik!

Pia og Jan sto klare da jeg kom, tror de hadde ventet på meg, eller fryktet meg…. Det første jeg fikk var sprit, en dusj sprit i Coronas navn, meget + i margen for den.
Praten gikk fort tilbake til 1983:

Bjerkvik Lavprismøbler åpnet 28. november 1983. Finn Magne Simonsen hadde skrevet artikkel om det for Ofotens tidende. Pang-tilbud selvsagt i et gammelt skytterhus.

I bygdas gamle fest,- og skytterhus ble Bjerkvik Lavprismøbler åpnet 28.november i 1983. Pia Ek og Jan Øvergård tok sjansen. Jan tok spillejobber for å spe på, venner og familie stilte opp på dugnad, dette skulle de klare.

Møbler fra Finland og Sverige ble båret inn der klunk og klang ennå hang i veggene, og bygdefolket kunne vegen inn dit utenatt. Furumøbler og ryer ble allemannseie – butikken ble tatt til folks hjerter, også langt utenfor Bjerkvik.

Senere flyttet butikken opp til Bjerkviks tidligere kjøpesenter, og de ble en del av Møbelringen.

Jan tar meg med på omvisningsrunde, mens Pia går på kontoret. Det er Pia som er butikksjef, bak enhver suksessrik mann……. Jan er kunde-flørtern, og vi prata om alt fra motefarger til fjellfinner på runden i butikken. Dette er livet hans, det kan jeg høre.

Små lune hjem popper opp på runden vår – “jentene mine” nikker Jan stolt.

Siste tiårs hvite veggflater erstattes nå med dempet sort og nydelige naturfarger. Jan har malt, og malt, og malt. Og skal fortsatt male mer. Det er koselige kriker og kroker med utstillinger overalt i det store bygget, fargene gjør underverker. Handlelysten bare vokser for hvert hjørne jeg passerer.

Sort, en lunere sort, går igjen. Måtte ta på denne kule kommodeserien.

Jan geleider meg med fra den ene avdelingen til den andre, forteller om planene de har. Mye er forandret siden sist jeg var innom butikken, og Jan lover flere endringer. Det skal bli flere WOW-faktorer, butikken skal ta inn mer av det spesielle, det som du ikke ser overalt.

WOW – en kommode som speil!

Varer kommer varer går. Fra første dag har god kundeservice vært viktig og de har kjørt ut møbler til folk og montert i stua.

“Hvordan blir det nå med coronaen?”

En ny situasjon for møbelbutikken, men det løser de, det er jeg sikker på.

Jeg hører de avtaler med en kunde at varen skal leveres utenfor ytterdøra. Ingen grunn til å ikke handle. Møbelringen Bjerkvik er også flinke til å legge ut gode bilder på sine facebooksider, kikk der – kanskje er det akkurat nå vi skal gjøre en handel – støtte de som kommer til å få liten kundestrøm i frykt for smitte.

Facebooklink HER.

På facebookgruppa har de nylig lagt ut hvordan de håndterer Corona og hvordan de fortsatt vil ivareta deg som kunde.

Jan er altmuligmannen, dette kan han, og han er nok en nøkkelperson – telefonen durer jevnt. Da jeg ymter frampå om bilder får Jan det travelt og telefonen berger han. I det jeg ser han fyke ned mot kontoret, lurer jeg på hvordan i all verden jeg skal kunne gi et rettferdig skrytebilde av denne perlen av en butikk med WOW – WOW – WOW så langt øye kan se…

Før han forsvinner ut i nye gjøremål, beklager han og henviser meg til å spørre jentene. Pia og Jan vil gjerne fremheve jentene. De har jobbet der i flere år og er knalldyktige. Dyktige jenter blir ikke et sted de ikke trives, så jeg aner at dette kan være en god arbeidsplass, aner et godt arbeidsmiljø ligge bak den gode atmosfæren jeg som kunde, eller nå som snokende blogger, føler på.

Aurora, Vedrana og Hilda – kreative, hyggelige og knalldyktige! Ikke sant, nå vil du iallefall handle møbler?

Jeg har erkjent min begrensede mulighet til å dokumentere rettferdig. Bestemmer meg for å gjøre et utdrag av butikken, vise mangfoldet, denne gang. Så håper jeg at dette blogginnlegget blir sånn at jeg ønskes velkommen igjen, for jeg kunne godt tenke meg å presentere avdelingsvis senere; lampelandet en gang, sofagruppene en annen, og så videre. Hvis jeg får lov da.

Jeg har mange flere bilder, og det er et hav av varer jeg ikke har knipset eller sett nærmere på – har spart dem til deg.

Og helt til slutt må jeg jo vise snadderet som jeg bare måtte handle. Den nærmest ropte til meg, selvsagt var den tenkt til meg, bare en eneste igjen, “meant to be”, som danskene sier. Denne lampa skal til Abiskohytta vår.

Lille store Bjerkvik svømmeklubb.

Lille store Bjerkvik svømmeklubb.

Se ka vi har!

Vi har en liten svømmeklubb som er stor på svømmetalenter. Noen av talentene har svømt videre og gjort seg bemerket både nasjonalt og internasjonalt. Vi er stolte over at Katarina Stiberg og Ingeborg Vassbakk Løyning er avleggere fra Bjerkvik svømmeklubb.

Og himla kult at klubben har medlemmer som gjør det stort ute i storhavet; Renate Remlo var en av landets første wet-card-instruktører, bare sjekk HER.

Katarina Stiberg – artikkelarkiv på NRK

Kilde: nrk.no
Bilde lånt fra Norges svømmeforbund

Ingeborg Vassbakk Løyning har i 2019 slettet flere ni år gamle norgesrekorder. Nå er hun klar for å sette nye rekorder i VM.

Kilde: Adressa.no
Bilde lånt fra NRK

Hva klubbens suksessoppskrift er?

Det har nok klubbens ledere og trenere svart mange ganger på. Jeg tør tippe på at noen av svarene er i denne duren:

– Tidlig opplæring av unge svømmere
– Lystbetont
– Individuelt
– Pleie svømmeres ambisjoner
– Trene, trene, trene også i samarbeid med regionen
– Sponsorer og støtte fra bygda
– Se klubbens begrensing og støtte talenter på reisen videre
– Suksess gir ledestjerner som motiverer andre til ny suksess

Og jeg er så og si 100% sikker i min sak når jeg påstår at:

– Suksessene har ikke kommet gratis, det ligger mye arbeid bak, og det aller meste er frivillig gratisarbeid som foreldre, søsken, besteforeldre, ildsjeler osv har bidratt med i søkk og kav.

– Talentene har ikke kommet fordi bygda har hatt for lite annet å tilby de unge, heller tvert i mot, klubben har måttet kjempe om oppmerksomhet. Det har de klart fint.

– Hjelp og støtte har ikke stått i kø, det finnes mange kamper i klubbens livshistorie. Klubben har allikevel kommet levende ut av disse kampene.

– Kommunen har ikke alltid gjort det lett å overleve som svømmeklubb, svømmehallen i Bjerkvik er en lettvint post å sette på innsparingsliste. Mer enn en gang har det vært mobilisert for å sikre at svømmehallen i Bjerkvik skal fortsatt være i drift. Og mobiliseringsevnen er stor i bygda når det trengs.

En av flere kamper fra historieboka, HER.

Fremover.no

Svømmestevne i helga – Ofotsvømmen 2020.

I helga arrangerer den store lille svømmeklubben i Bjerkvik svømmestevne med 132 deltakere. Det er kul på veggene i svømmehallen, og bygda vrimler av svømmefamilier fra storregionen.

Lørdag var jeg i svømmehallen på fotooppdrag for lokalavisen. Har i mange år sendt bilder fra sportsarrangement familien har reist rundt på, og det hender avisen spør om jeg kan ta bilder for dem på andre arrangement. Denne helga passet det bra med et par timers avveksling i en varm, veeeeldig varm med ullongs på, svømmehall når det blåste ute og jeg var forkjølt.

Sjekk FREMOVER.no for å se bildene

Link til artikkel HER
Link til bildeserie HER (+sak)

Svømmemeg.

Jeg er faktisk gammel svømmetrener, jepp – believe it!

Gikk på ungdomsskolen da svømmehallen ble bygd, og jeg tok “idrettslinje” og svømmetrenerkurs. Trente både med klubben og på egenhånd, men mest for treningens del. Da jeg begynte på videregående, var jeg trener for småparti etter skoletid, innimellom lekser og mine egne svømmeturer, skiturer og alt det som livet besto av da, og det var ikke rent lite det.

Hva skjedde siden jeg åpenbart ikke fikk svømmehud mellom tærne?

For det første var jeg nok for gammel til optimal start på svømmekarriere da svømmehallen sto ferdig i Bjerkvik

Så skjedde livet. Mere skole, jobb, moro og andre interesser.

Petterøes mild, billig Golden Power og snøscooterturer berget meg fra de store idrettsslitasjene, men wow så mange artige minner det ble av det. Burde nok spe på med noen motoriserte innlegg igjen her – motvekt er viktig, hi-hi, iallefall for imagen.

Kanskje 1988?

Nå liker ikke mine Sjøgrensøyne klor , bassengaktivitet begrenser seg dermed til hodet over vann – gir særs dårlig svømmeteknikk det. Men skulle gjerne hatt muligheten til å trene i varmtvann, terapibasseng, det gjør fantastisk godt for kroppen, og enda bedre i de basseng der annet enn klor er benyttet for rensing.

Foto lånt fra Dagsavisen.no. Artikkelen HER.

Den lille store svømmeklubben er kjempeviktig.

Svømmeferdigheter kan redde liv. Selv om jeg og sikkert flere engang hærige nordlenninger lærte seg svømming i sjøen, blir nok resultatet best med trening innendørs til teknikken sitter.

Mine første svømmetimer hadde jeg på Ankenes, vi ble busset dit. Stappfullt av unger i bassenget på tilmålt tid. Det ble vel påstått at vi fikk det vi hadde krav på, det kan sikkert diskuteres.

Jeg kjenner flere voksne som ikke kan svømme.

Drukningsstatistikk.

I 2019 druknet 86 i Norge, 14 kvinner og 72 menn. Kun 1 druknet fra yrkesbåt, hele 23 fra fritidsbåt, litt å tenke på…. Kjønnsforskjellen forklares med at menn overvurderer egne ferdigheter, og flere menn enn kvinner kjører båt.
I Nordland druknet 11, herav 8 nordmenn. 2 av de 11 var kvinner. 4 av de 11 skyldes bil i vann/sjø.

Kilde: Redningsselskapet

Vi trenger svømmebasseng, med vann i, og vi trenger aktive svømmeklubber, og de kan ikke sentraliseres, de må være der folk bor. Folk må kunne svømme.

Bjerkvik svømmeklubb arrangerer voksensvømming onsdager, hvis det blir nok folk. Skynd deg å meld din interesse til Tore Brønstad eller Marthe Kristoffersen.

Ref. innlegg på Bjerkvikposten 20.jan 2020.

VERN OM SVØMMEKLUBBENE!

Søk dekning, men hvor?

Søk dekning, men hvor?

Klokka er 9:15 en torsdag. Så går alarmen. Du kjenner den igjen, det er Sivilforsvarsalarmen. Men klokka er ikke 12, og det har jo alltid vært klokka 12 testingene har vært gjort. Og du har ikke hørt noe om at den skal testes.

Bildet er tatt av Erik Erik fra Pixabay

Hva tenker du?

Sikkert en alarmklokke som har gått bananas?

Noen som har gjort jævelskap?

Øvelse, av det mer realistiske slaget?

Foto fra Pixabay

Hva var det nå de tutene betydde?

Radioaktiv stråling, gud bedre, nei….?

Krig, eller fly eller noe sånt?

Gassalarm?

Eller var det noe med radio……… hvor er nå den? Har jeg ikke en app på mobilen, jo, men søren her er jo ikke nett i huset. DAB-radioen da, hvor i alle dager ble den stuvet vekk.
Lete, lete, lete, fant den, uten batterier og strømledningen var borte. Siste mulighet: Du starter bilen, og radioen med DAB-adapteren far insisterte på at dere trengte for å få varsling om trafikkulykker, gir svar. Der gjentas meldingen som forteller hva alarmen betyr:

“Fare for flyangrep – søk dekning”

Bilde lånt fra Tv2

Seriøst?

Søk dekning, hvor?

Her stopper skuespillet. Det er kun ment å være bakteppe for noen tanker om beredskap, i BJERKVIK, idag. Samme dag som nyhetene bugner av Iran -USA-stoff, samme dag som lokalavisen refererer at vinterøvelsen kan bli påvirket av endret sikkerhetsbilde. Samme dag som lokalavisen også oppfordrer folk til å vise amerikanske soldater, som om en måned kommer hit på militærøvelse, hvordan vi lever.

Først om alarmer og tilfluktsrom:

  • Alarmen som tuter i 3 lange støt med 1 minutts mellomrom betyr: “Viktig melding, lytt på radio”. Da har myndighetene noe viktig å formidle og du må komme deg på nett eller få igang en radio.
  • Alarmen som går med korte støt i et minutt betyr fare eller øvelse på fare; “Fare for angrep, søk dekning”.
  • Alarm med et langt sammenhengende tut betyr “Faren over.”

LES MER OM ALARMENE HER.

Foto fra dinside.no

Det beregnes at pr. idag vil alarmen høres av ca 2.5 millioner mennesker, noe i underkant av halvparten av den norske befolkningen.

Og det oppgis at det finnes ca 25000 tilfluktsrom ment å søke dekning i. Disse rommer omtrent 2,5 millioner mennesker. Akkurat like mange som teoretisk vil høre alarmene og derav får beskjed om å søke dekning. De andre forblir uvitende, og vil derfor ikke oppsøke tilfluktsrommene….? Rar logikk, eller tilfeldig…? I tillegg er mange av disse tilfluktsrommene i dårlig forfatning med utdatert ustyr. Vil de stå i mot de farer som er aktuelle i dag?

Mange offentlige tilfluktsrom er lagt ned, men myndighetene har bestemt at de 25000 skal bestå, selv i den forfatning de er, trolig av en grunn. Er det kanskje en viss fare….?

LES MER OM TRUSLER OG MANGLENDE TILFLUKTSROM HER.

I Bjerkvik.

Vi har 1 sivilforsvarsalarm, den står på skolen. Litt usikker på hvor langt signalene går, trolig lenger ut fjorden enn innover dalen og over fjellene.

Nærmeste tilfluktsrom er i Narvik…. vi har ingen offentlige tilfluktsrom i Bjerkvik jfr oversikten til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Bjerkvik som kan være nærmest der det smeller….

T = tilfluktsrom

Narvik har 2 tilfluktsrom: 1 i Gate 2 som rommer ca 826 personer, og 1 på stadion med plass til 372. På Ankenes er det 2 tilfluktsrom: 1 på skolen med 0 i oppgitt kapasitet, og ett på ABS med plass til 445.

Totalt på Ankenes/Narvik: Kapasitet til 1643 personer.

Hvem skal bestemme hvem disse 1643 personene er, og hva skal alle de andre gjøre?

https://www.youtube.com/watch?v=a-0Ca5goQUo

SE DSB-KART MED BEREDSKAPSSYMBOL HER.

Jeg håper og tror i min naivitet at vi ikke kommer til å få bruk for disse. Men forundrer meg over en halvkvedet beredskap, som sikkert koster noe slik den står nå også:

Trenger vi, eller trenger vi ikke tilfluktsrom?

Hvis ja, hva er poenget med å bare ha mulighet til å verne noen få?

Hilsen Karin forevig vaksinert, eller infisert alt etter som en ser det, med overdose HMS og beredskap i ryggmargen.

“Just saying”

Se ka vi har – Skotøymagasin

Se ka vi har – Skotøymagasin

Blogginnlegg med reklame skal merkes. Dette er ikke reklame i den forstand at det tilgodeser meg. Men det er reklame for Bjerkvik, skryteinnlegg, det jeg kaller hjerteinnlegg og ikke ren reklame.

Like ovenfor nederste rundkjøring i Bjerkvik ligger Skotøymagasinet, ca 20m etter du har tatt av på E6 mot Tromsø. God parkeringsplass – her kan du ta med henger og fylle den med flotte greier til hele familien.

Jeg har lenge hatt en plan om å kjøre på med blogginnlegg fra Bjerkvik for å vise hvor mye flott vi har her. Å skryte av dette føles ikke “cocky” – jeg skryter av stolthet og fordi jeg har lyst. Kommer til å merke disse innleggene med “Se ka vi har” som stikkord. Du finner stikkordet igjen i stikkordskyen nederst på startsida mi, eller du kan bruke det som søkeord, og å få opp alle innlegg jeg har merket med det.

I dag har jeg vært hos Skotøymagasinet, en runde fru ullundertøy og bobledress, både gledet og gruet seg til – moteblogging hadde jeg ikke prøvd meg på før ….

Er det mulig å få denne dama ut av turklær?

Skotøymagasinet.

I 1962 åpnet en liten skobutikk i Bjerkvik. Anton og Aud Skau etablerte da Skotøymagasinet i en liten del av huset de bodde i. Butikklokalet ble senere bygd ut i flere etapper. Jeg husker tiden da jeg gikk på ungdomsskolen i Bjerkvik. Vi gikk på “skobutikken”, eller til “han Anton” som vi også sa, og prøvde sko, og med tillatelse hjemmefra, fikk vi “sette opp”, altså på krita, så kom foreldrene og betalte. Vi fikk tidlig et forhold til skobutikken, han Anton, ho Aud og ho Ragnhild som jobba der.

En tiltalende butikk, unik i sitt slag – faktisk en attraksjon godt besøkt av fjern og nær.

I 1991 overtok Aud Dahle Åsli Skotøymagasinet og 3 år etter ansatte hun Karin Johansen, de har nå henholdsvis 28 års og 25 års fartstid i skobutikken. Dette kan de, og det har de svart på hvitt – det henger på veggen, diplomet fra da de ble kåret til årets servicebedrift i 2012.

Service og kvalitet er stikkord som går igjen i omtaler av Skotøymagasinet.

Dette er en lun butikk med “hjemmelagde” utstillinger og design. De tilhører ingen kjede, velger selv hva og hvordan, og akkurat det har nok bidratt til noe av den suksessen de opplever. Du finner det unike her. Og det du finner har god kvalitet. Og du får god, kyndig og hyggelig hjelp.

Til tross for å være ei bygd utenfor bysentrum med flere kjøpesenter, opplever de vekst. Fremover har nylig hatt en sak om Skotøymagasinet, en + sak så bare abonnenter eller kjøper får lest den:

HER er link til Fremover-reportasjen (+sak)

Hva har de på Skotøymagasinet?

De kunne ikke hatt et mer passende navn enn Skotøymagasinet, for de har alt som ordet inneholder, og mer til:

SKO + TØY + MAGASIN.

SKO:

TØY:

MAGASIN:

Ikke rart vi er stolte over Skotøymagasinet “vårt”. Ikke rart det er å regne for en attraksjon hvor feriefolk legger inn stopp på denne berømtheten. Ikke rart “de står han a” i medvind og motvind. Lenge leve Skotøymagasinet.

Meg som moteblogger.

Jeg hadde en idè om å framsnakke det flotte vi har i bygda, liker å skrive og ta bilder. Som fersk blogger har jeg sneakpeaka til de bloggerne som kaller seg “influensere” – de bruker seg selv i reklamene. Kan de, kan vel jeg, eller?

Det er ikke akkurat mårratryner eller tursnørr som vises på influenserbildene. Kanskje akkurat DET var det som trigget meg til å gjøre min versjon som moteblogger: Av med bobleklærne og inn i flotte antrekk fra Skotøymagasinet – så å si usminket med elektrosjokkhår – og med catwalk som en anleggsslusk, helt meg selv.

Her går jeg for sort. Den sorte stretchbuksa med preg, en myk sort høyhalset og mørke, høyhelede med preg. Den solide crossoverveska likte jeg godt å ha over skuldra. Nice, eller?

Dette går helt klart under det som kalles “å gå utenfor komfortsonen”. Jeg liker Pippis strategi, og lar ikke det uprøvde stoppe meg fordi det er uprøvd.

Aud og Karin er så behagelige at det var lett å la seg rive med. Tryggheten tok sikkert litt overhånd da jeg dirigerte butikkeier til å filme meg mens jeg prøvde meg på “catwalk” uten ispigger – alle hemninger var som sunket under sålene – dette var gøy! Bollywood neste!

Sort strechbukse fra Marc Lauge

Jeg startet med å prøve ei sort strechbukse. Den hadde den moderne kortlengden, 7/8 dels lengde tror jeg hun sa, så da ble det perfekt hellengde for kortbeinte meg. At jeg klarte meg med str. 36, med ullongs under, tynn vel og merke, gjorde slettes ingenting, selvfølelsen steg. Buksa satt som et skudd, den bare måtte bli mi, og ble med hjem etterpå.

Med buksa som basis, fikk jeg hjelp til å sette i hop flere antrekk som passet meg som modell, jepp: MEG som modell:

Litt usikker på hvordan det skulle gå med høye heler – er jo kommet helt ut av høyhelevandring. Men pumpsene var utrolig behagelige på, og føltes stødige som fjell.

Prøvde først en nydelig hvit blondebluse med linning og lange armlinninger. Den ble akkurat litt for stor for meg. Men vi så at buksa og den blusen var god match. Komboen gjorde buksa til en selskapsbukse. Skoene var mørke med lignende trykk som i buksa. Både buksa og skoene hadde varsomme preg/trykk – akkurat passe syntes jeg.

En behagelig genser, litt mer casual enn blusen, litt mer meg, men flotte alternativer begge to.

Hva skjer om man putter på et skjerf nå. Fikk hjelp til å dandere: Skjerfet med begge endene bak, like lange, kryss slapt og fram med endene og knyt dem forsiktig så blir det hengende fint:

Her har jeg fått på en lekker veske for å ha hverdagsberedskap i – syntes det gjorde seg med litt farge når både genseren og dama var lyse.
Nå har jeg blitt varm i trøya. Aud foreslo disse skoene, og sjekk-sjekk-sjekk så stilig det ble, et helt nytt antrekk. Sko gjør virkelig folk.
Her er antrekket tryllet om med en myk sort strikkepolo og en rutete jakke. Trodde dette skulle føles for mye påkledt, men det gjorde det ikke, behagelig og fintøft antrekk, synes jeg.

Et par dyprøde sko med matchende konvoluttveske gjorde igjen antrekket nytt. Fortsatt den samme buksa, og fortsatt den sorte poloen, men nå hadde jeg fått en sort fuskepelsponcho. Hadde jeg nå hatt et manus ferdig, kunne jeg spasert rett inn på bokslipp. Siden jeg ikke har det, så nøyde jeg med et par runder i Skotøymagasinet. Svinset litt rundt, danset og glemte de andre kundene – bloggrollen gjorde meg visst totalt skamløs og uten sjenanse.

Karin og Aud fikk et svare strev med å rydde opp etter meg som bare hentet nytt og ikke hang tilbake – det var fort gjort å få stjernenykker i de fine antrekkene.

Lærte jeg noe i dag, bortsett fra at det ikke er farlig å prøve noe uprøvd?

Jo, jeg lærte et motetriks som antagelig glir rett inn i dagens tone om å ikke sløse altfor mye:

Kjøp noen gode basisplagg og lær deg å variere rundt disse. Kjempesmart på reiser for da trenger man ikke ha så store magasiner med seg, eh… kofferter.
Kommer langt med en sort bukse og en sort jumper, kanskje helt til Bollywood.

Så husvarm at det er på tide å dra hjem.

En annen ting som jeg ikke lærte i dag, men som er erfart etter mange år med skjev og sliten rygg: MAN TULLER IKKE MED SKOTØYET! Å velge gode sko for akkurat din kropp er superviktig. Den nederste kroppsdelen, den som får trykket fra resten via den uovervinnelige tyngdekrafta, foten som skal bære, må pleies med respekt.
Derfor liker jeg å handle mine sko på Skotøymagasinet, det liker føttene mine også.

Og gode sko, kan være fine sko. Her er de tre skoparene jeg prøvde i dag – gode sko alle tre:

NATTÅPENT til kl 24 på selveste fredag 13.desember.

Skotøymagasinet med flere kommer til å ha nattåpent nå på fredag. Det kommer ut et magasin som sier noe om tilbudene og ting og tang som butikkene har funnet på i anledningen.

I morgen, onsdag, får Skotøymagasinet nye varer, så de som tar turen innom får se mye mer enn alt det flotte jeg så på i butikken i dag.

Har du ikke anledning eller bor for langt unna?

Stopp iallefall om du passerer butikken til fots eller med bil – det er en grunn til at håndbrekket står midt i mange biler – bruk det når du ser Skotøymagasinet. Er det stengt – nyt utstillingen i vinduene. Det pleier jeg å gjøre når jeg lufter hunden.

Og uansett hvor du bor, bør du følge Skotøymagasinet på Facebook. De har ei levende facebookside som stadig oppdateres med nytt, med gode bilder av produkter de har for salg.

Ser du noe du bare MÅ ha: Kontakt dem, så sender de til deg – superservice på Skotøymagasinet.

Link til facebooksida HER.

Jeg kom hjem med go`buksa og en julegave. Men kjenner et aldri så lite hig etter å komplettere det med noe, eller alt det andre jeg prøvde i dag. Får telle litt på knappene….

Moteblogger for en dag.

En vakker torsdag ramler det ut flere “Se ka vi har” innlegg i MELLEM linjene altmuligblogg. Følg med- følg med og hei hå så lenge.

Julemessa i Bjerkvik

Julemessa i Bjerkvik

Ingen overraskelse at jeg er hjemmepatriot, ellers hadde jeg jo flyttet, noe som ikke streifer mine tanker engang.
I bloggen min drar jeg fram noen av de mange grunnene til min patriotisme. Innleggene er merket med stikkord “Se ka vi har”, stikkord som kan leses med valgfritt trykk og tonefall. Jeg bruker skikkelig skrytetone.
Julemessa i Bjerkvik er en av mange grunner til at #æblomstre i Bjerkvik, og er stemplet “Se ka vi har”. Flere stemplede innlegg vil komme.

Julemessa 2019.

I år arrangerer Bjerkvik Sanitetsforening den 15. julemessa i rekka, i dagens form. Julemessa arrangeres årlig i Bjerkvikhallen, denne gang med hele 41 boder.

Fra torsdag har 10-20 sanitetskvinner, med hjelpere fra bygda og ektemennstyrken, rigget om hallen fra pust & pes til messearena.

Fredag ettermiddag kommer bodfolket og innreder sine boder sånn at det er klart til åpninga neste morgen. 10.klasse på Bjerkvik skole pleier å være tilstede for å hjelpe til med innbæring av utstyr, til gjengjeld får de gratis bod for å selge årets Bjerkvikkalender, en tradisjon.. Fra øyekroken har jeg sett at ungdommene blir tatt godt vare på av sanitetsforeninga, så her vil ungdommen være.

Klargjøring pågår 2018. Vi, Levollen og Sihei på første bodene her, så sanitetsforeningas bod, så Jorids lefsebod. (Foto: Bildet lånt fra facebookgruppa til Bjerkvik Sanitetsforening.)

I løpet av helga blir det kul på veggene i hallen. Det er fri inngang til julemessa, så akkurat hvor mange som er innom i løpet av helga, er ikke godt å si. Midt på lørdagen er det gjerne en topp, da kan det være vanskelig å finne sitteplass i kafèen. Flere av de som vil handle kommer derfor gjerne tidlig eller litt seint. Kaker blir det til alle uansett, kafèen er et velde for kakemonser.

Noe av det som tilbys fra bodene på julemessa i Bjerkvik:

  • Lefser
  • Hjemmestrikkede klær, lester, votter, luer osv
  • Smykker
  • Kremer
  • Hjemmesydde klær
  • Kjøkkenting
  • Smykker
  • Julepynt, nisser, lys
  • Kalendere
  • Bilder
  • Pynteartiker
  • Treprodukter
  • Krydderier
  • Lotterier
  • Julegaveinnsamling
  • Kranser
  • Naturprodukt
  • Kremer og kroppsprodukt
  • Broderier
  • Ryer, matter
  • Og en masse artig og rart og spennende som jeg ikke kommer på nå
Sanitetsforeninga har alltid mye fint å selge, her fra 2018. (Foto: Lånt fra facebookgruppa til Bjerkvik sanitetsforening).

Bjerkvik sanitetsforening

Bjerkvik sanitetsforening ble etablert i 1930!!!!! Tenk det. De hadde kun et kortere opphold under 2.verdenskrig, forståelig nok. Foreninga driver med aktiviteter for å skaffe inntekter til tiltak som kommer Bjerkviks befolkning til gode. Og det er ikke småtterier som er delt ut oppigjennom årene. Nevner de i samlepunkter i lista under, ellers hadde det nok blitt en fryktelig lang liste, og faren for å utelate noe stor.

Alle som vil kan bli medlem at Sanitetsforeninga, aktive medlemmer og støttemedlemmer. I Bjerkvik er det 50 medlemmer og aldersspennet er stort. Og de trenger flere, så føler du deg kallet…… kom på julemessa og ta en prat med sanitetskvinnene.

Jeg tenker at dette er en vinn-vinn greie. Det å være med i et fellesskap, som er til for fellesskapets beste, er nok en god følelse. Og etter det jeg har hørt, er det veldig koselig og sosialt i sanitetsforeninga. Ukentlig samles sanitetsforeninga i “bua” si for å lage ting som skal gi kjærkomne inntekter. Og kan du ikke strikke eller sy, så kan du kanskje servere kaffe og en vits, eller holde garnet for den som nøster – alle kan være til hjelp.

Tidligere var det tett mellom sanitetsforeningene, nå er det færre av dem. Men inne i vika vår har vi to, Herjangen og Bjerkvik sanitetsforeninger, og de samarbeider ofte om prosjekter, samarbeider godt.

Noe av det som sanitetsforeninga i Bjerkvik står bak, i tillegg til julemessa:

  • Kløvertur hver tirsdag – ut å gå i lag
  • Mat og servering etter begravelser og minnestunder
  • Postkasse på Bjerkvik Aktivs turer
  • Nyfødtsokker til små Bjerkvikinger
  • En rekke økonomiske tilskudd i små og store formater: Til lag og foreninger, til barnehager, Ellas Minne, Tur & løypelagene, Fysikalsk institutt, helsestasjon, skola, idrettsanlegg, kirka, menighetssalen
  • Og i år er det førstehjelpskunnskap som Sanitetskvinner landet over skal fronte, sammen med Maja fra ambulanseserien som gikk på TV – kor kuuuult e ikkje det 🙂

Tusen takk til Nina og Unni for informasjon om sanitetsforeninga. Imponert over oversikten de har, og enda mer imponert over det de står for og gjør, sammen med alle de andre flotte sanitetskvinnene. Takk til dere alle.

Og så litt julemessereklame…. LEVOLLEN har bod

Også i år skal Levollen ha bod på julemessa. Dette året blir det meg og mamsen som skal kose oss ilag med alle krimskramseriene våre. Så får vi helt sikkert litt hjelp fra familiene som synes det blir tomt hjemme når alt rotet plutselig blir borte. Som i fjor, finner dere oss på første bod på høyre hånd når dere kommer inn i hallen. Vi skal klistre dobbelsidig teip på gulvet foran boden vår, så om du havner i en stim, så er det bare å trampe litt hardt på teipen, og vipps så er du hos oss. Velkommen skal du være.

Og tuppetante har bod…

Vår “tante” Synnøve kommer med Tupperwarer. Hun har med masse varer som du kan kjøpe der og da og gi i julegave – alltid fint å få. Sikker på at du kan gjøre et varp der. Når du har kommet deg løs fra den dobbeltsidige teipen vår, setter du kurs mot Tupperwarene. Ta det som en natursti, du finner dem nok.

Drikkeflaska si det her. God å holde i, og tett kork.

Og en kjempeflink slektning, “Style to smile” har bod…

I fjor hilste vi for første gang på Merete som er min datters firmenning. Merete er en mester med symaskinen, og hun lager de søteste og morsomste barneklærne du kan tenke deg. Alle som har en liten i smekkealder bør ta turen innom boden hennes, årets julegave! Vil du bare handle til deg selv? Da skal du ta en titt på luene; ikke bare herlige tekster, men også god fasong, ramler ikke ned over øynene. Så når du funnet tuppetante, og kjenner at limrestene under skoene tar på gåarlaget, da rekognoserer du deg frem til “Style to smile”, og lar deg friste av alt det fine der.

Sykt Aktiv julegaveinnsamling

Sånn cirka midt i hallen, et sted, finner du Sykt Aktiv Bjerkvik som samler inn julegaver i samarbeid med Frelsesarmeen. Kanskje du fant noe hos Levollen, hos tuppetante eller hos Style to smile som du vil gi til en medborger som ikke får så mange gaver? Da kan du gå til boden til Sykt Aktiv, og de vil pakke inn og merke for deg. Se etter en bod med juletre oppå bordet og søte, blide sykt aktive bak bordet.

Du overlever…..

Nå har du fortjent en pause, og da er kakekafèn et must. Deise ned ved et bord og slapp av mens du legger strategi for runde 2-5 i hallen, du har enda 37 boder igjen.
Og glem ikke å stikke innom sanitetsforeningas bod for å kjøpe lodd. Kjøp maaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaange lodd, kanskje du er en av de heldige som vinner noe fint, hvis ikke, vit at du støtter gode saker.

Her er link til alle innlegg merket “Se ka vi har“, na-na-nana-naaaana…..

Ikke alle får julegaver.

Ikke alle får julegaver.

Ikke alle har en drøss med gavegivere rundt seg.
(Bildet er tatt av KathrynSST fra Pixabay)

Det er dessverre sånn, at også i Norge, finnes det mennesker som ikke får julegaver. Jeg tenker da på våre medborgere som ikke har så mye å rutte med, og deres familier, og på våre medborgere som ikke har så mange rundt seg å få gaver fra. De finnes, flere enn vi skulle tro, også i vår trygge region innerst i Ofotfjorden, i følge Frelsesarmeen i Narvik.

Inne hos Frelsesarmeen i Narvik

Sykt Aktiv Bjerkvik ble etablert i 2017. Under oppstarten var det idèdugnad på aktiviteter vi kunne holde på med, vi som på ulike måter var rammet av muskel,- og skjelettplager og hadde blitt ivaretatt av det sikkerhetsnettet vi har i samfunnet.
En av tingene vi ville gjøre, var å samle inn julegaver til de i samfunnet som ikke får så mange gaver, vi ville gi litt tilbake. Å være til nytte er dessuten hjertemedisin.

Ut på tur, gjør oss lur …

Vi kunne samle inn julegaver, men hvordan skulle vi få levert de til de som virkelig trenger det, og uten at det ble nedverdigende?
Frelsesarmèen. Selvsagt skulle vi gå via dem. De har årlig matutlevering før jul, de har allerede et nettverk for å nå ut til de som trenger det.

Da vi luftet vår idè med Frelsesarmeen i Narvik, var det bare positiv mottakelse. Og vi har også fått gleden av å stifte bedre bekjentskap med menneskene bak julegrytene og organisasjonen Frelsesarmeen. Imponerende, og en lykke, at det finnes mennesker som velger dette som sin livsoppgave.

Vi nærmer oss oppstart av 3. innsamling. Som tidligere år, gjøres oppstarten på julemessa til Bjerkvik sanitetsforening, i år 9. og 10. november. Sanitetsforeninga støttet også idèen og gir oss gratis bod. Forretninger og firmaer likeså; vi har fått gavepapir, bånd, merkelapper, skilt, oppslag og så videre. Det er i det hele tatt lett å gå i gang med veldedighet når mottakelsen er så positiv overalt.

Juletre
Fra første år da treet sto i tribunetrappa og gaver rant nedover trinnene – givergleden var over våre forventninger.

På julemessa har vi fordelt oss i vakter. Det vil si…. at de andre har fordelt seg i vakter…. jeg har ikke vært med på oppstartene da jeg har hatt egen Levollen-bod på julemessa. De som har vakt tar i mot gaver og pakker inn og merker om nødvendig. Og de orienterer om ordningen og hvordan den er organisert. Og så forteller vi, altså de andre, hvem Sykt Aktiv Bjerkvik er.

Gerd tidlig ute på julegavevakt – tid til en runde med strikketøyet før hallen fylles med folk.

Etter julemessa flyttes innsamlinga til Bjerkvik hotell. Første aktivitetsdag etter messa tropper vi opp på hotellet og hjelper til med pynting av juletreet der hvis ikke det er gjort. Så samles gaver inn og hotellet hjelper til med å passe gaver, informere og det hender de lager noen aktiviteter for å fremme gavegivningen. Veldig edelt og fint gjort av hotellet.

Hotellnissen passer gavene som samles inn.

Vi legger turene våres framover sånn at vi kan dra innom hotellet å sjekke hvordan det går med innsamlingen.

Sånn cirka midt i desember drar vi til Frelsesarmeen i Narvik med pakkeberget, for berg har det virkelig blitt. Helt fantastisk.

Rett før jul har Frelsesarmèen fullt opp å gjøre. Det nærmer seg høytid der de fleste av oss fråtser i mat og overflod. Den mørkeste tida der kulde og kontraster til overfloden blir ekstra synlig. Frelsesarmèen sprer lys og varmer i kriker og kroker der ikke ledbelysningen når frem.

Og når tidene roer seg, så har jammen Frelsesarmèen tid til oss, og vi inviteres på lunsj og gode samtaler. Heldige oss.

OPPFORDRER ALLE TIL Å GI EN GAVE!

Noen kommer med barn og barnebarn og gir som oppdragende læring, noen med poser med gaver de har ordnet i fellesskap med andre. Noen kommer med gavene når de kan legge dem fra seg uten noe styr, og noen kommer og lurer på hva man kan gi. Og da svarer vi etter råd fra Frelsesarmèen:

– Gi nye eller ubrukte gaver….. det er jul
– Merk gavene med alder/kjønn

Typiske gaver kan være sokker, votter, skjerf, såper, håndklær, kremer, pledd, leker, noe godt, matbokser, drikkeflasker i det hele tatt ting og tang som folk flest blir glade for å få.

Kanskje finne noe fint å gi på julemessa? Vi kan pakke inn for deg.

GI, og kjenn på gleden ved å GI.