web analytics

Se ka vi har – møbelgigant!

Se ka vi har – møbelgigant!

Lille Bjerkvik, Nord-Norges største vegkryss som de misunnelige kaller det, har ikke gate opp og gate ned med butikker. Men de vi har er virkelige perler, ekte perler som jeg med stolthet vil skryte av i MELLEM linjene.

Møbelringen Bjerkvik – en perle under nordlyset.

Tidligere i uka var jeg på bloggebesøk hos en av disse perlene. Jeg har vært hos Pia og Jan, eiere av distriktets møbelgigant; Møbelringen Bjerkvik!

Pia og Jan sto klare da jeg kom, tror de hadde ventet på meg, eller fryktet meg…. Det første jeg fikk var sprit, en dusj sprit i Coronas navn, meget + i margen for den.
Praten gikk fort tilbake til 1983:

Bjerkvik Lavprismøbler åpnet 28. november 1983. Finn Magne Simonsen hadde skrevet artikkel om det for Ofotens tidende. Pang-tilbud selvsagt i et gammelt skytterhus.

I bygdas gamle fest,- og skytterhus ble Bjerkvik Lavprismøbler åpnet 28.november i 1983. Pia Ek og Jan Øvergård tok sjansen. Jan tok spillejobber for å spe på, venner og familie stilte opp på dugnad, dette skulle de klare.

Møbler fra Finland og Sverige ble båret inn der klunk og klang ennå hang i veggene, og bygdefolket kunne vegen inn dit utenatt. Furumøbler og ryer ble allemannseie – butikken ble tatt til folks hjerter, også langt utenfor Bjerkvik.

Senere flyttet butikken opp til Bjerkviks tidligere kjøpesenter, og de ble en del av Møbelringen.

Jan tar meg med på omvisningsrunde, mens Pia går på kontoret. Det er Pia som er butikksjef, bak enhver suksessrik mann……. Jan er kunde-flørtern, og vi prata om alt fra motefarger til fjellfinner på runden i butikken. Dette er livet hans, det kan jeg høre.

Små lune hjem popper opp på runden vår – “jentene mine” nikker Jan stolt.

Siste tiårs hvite veggflater erstattes nå med dempet sort og nydelige naturfarger. Jan har malt, og malt, og malt. Og skal fortsatt male mer. Det er koselige kriker og kroker med utstillinger overalt i det store bygget, fargene gjør underverker. Handlelysten bare vokser for hvert hjørne jeg passerer.

Sort, en lunere sort, går igjen. Måtte ta på denne kule kommodeserien.

Jan geleider meg med fra den ene avdelingen til den andre, forteller om planene de har. Mye er forandret siden sist jeg var innom butikken, og Jan lover flere endringer. Det skal bli flere WOW-faktorer, butikken skal ta inn mer av det spesielle, det som du ikke ser overalt.

WOW – en kommode som speil!

Varer kommer varer går. Fra første dag har god kundeservice vært viktig og de har kjørt ut møbler til folk og montert i stua.

“Hvordan blir det nå med coronaen?”

En ny situasjon for møbelbutikken, men det løser de, det er jeg sikker på.

Jeg hører de avtaler med en kunde at varen skal leveres utenfor ytterdøra. Ingen grunn til å ikke handle. Møbelringen Bjerkvik er også flinke til å legge ut gode bilder på sine facebooksider, kikk der – kanskje er det akkurat nå vi skal gjøre en handel – støtte de som kommer til å få liten kundestrøm i frykt for smitte.

Facebooklink HER.

På facebookgruppa har de nylig lagt ut hvordan de håndterer Corona og hvordan de fortsatt vil ivareta deg som kunde.

Jan er altmuligmannen, dette kan han, og han er nok en nøkkelperson – telefonen durer jevnt. Da jeg ymter frampå om bilder får Jan det travelt og telefonen berger han. I det jeg ser han fyke ned mot kontoret, lurer jeg på hvordan i all verden jeg skal kunne gi et rettferdig skrytebilde av denne perlen av en butikk med WOW – WOW – WOW så langt øye kan se…

Før han forsvinner ut i nye gjøremål, beklager han og henviser meg til å spørre jentene. Pia og Jan vil gjerne fremheve jentene. De har jobbet der i flere år og er knalldyktige. Dyktige jenter blir ikke et sted de ikke trives, så jeg aner at dette kan være en god arbeidsplass, aner et godt arbeidsmiljø ligge bak den gode atmosfæren jeg som kunde, eller nå som snokende blogger, føler på.

Aurora, Vedrana og Hilda – kreative, hyggelige og knalldyktige! Ikke sant, nå vil du iallefall handle møbler?

Jeg har erkjent min begrensede mulighet til å dokumentere rettferdig. Bestemmer meg for å gjøre et utdrag av butikken, vise mangfoldet, denne gang. Så håper jeg at dette blogginnlegget blir sånn at jeg ønskes velkommen igjen, for jeg kunne godt tenke meg å presentere avdelingsvis senere; lampelandet en gang, sofagruppene en annen, og så videre. Hvis jeg får lov da.

Jeg har mange flere bilder, og det er et hav av varer jeg ikke har knipset eller sett nærmere på – har spart dem til deg.

Og helt til slutt må jeg jo vise snadderet som jeg bare måtte handle. Den nærmest ropte til meg, selvsagt var den tenkt til meg, bare en eneste igjen, “meant to be”, som danskene sier. Denne lampa skal til Abiskohytta vår.

Lille store Bjerkvik svømmeklubb.

Lille store Bjerkvik svømmeklubb.

Se ka vi har!

Vi har en liten svømmeklubb som er stor på svømmetalenter. Noen av talentene har svømt videre og gjort seg bemerket både nasjonalt og internasjonalt. Vi er stolte over at Katarina Stiberg og Ingeborg Vassbakk Løyning er avleggere fra Bjerkvik svømmeklubb.

Og himla kult at klubben har medlemmer som gjør det stort ute i storhavet; Renate Remlo var en av landets første wet-card-instruktører, bare sjekk HER.

Katarina Stiberg – artikkelarkiv på NRK

Kilde: nrk.no
Bilde lånt fra Norges svømmeforbund

Ingeborg Vassbakk Løyning har i 2019 slettet flere ni år gamle norgesrekorder. Nå er hun klar for å sette nye rekorder i VM.

Kilde: Adressa.no
Bilde lånt fra NRK

Hva klubbens suksessoppskrift er?

Det har nok klubbens ledere og trenere svart mange ganger på. Jeg tør tippe på at noen av svarene er i denne duren:

– Tidlig opplæring av unge svømmere
– Lystbetont
– Individuelt
– Pleie svømmeres ambisjoner
– Trene, trene, trene også i samarbeid med regionen
– Sponsorer og støtte fra bygda
– Se klubbens begrensing og støtte talenter på reisen videre
– Suksess gir ledestjerner som motiverer andre til ny suksess

Og jeg er så og si 100% sikker i min sak når jeg påstår at:

– Suksessene har ikke kommet gratis, det ligger mye arbeid bak, og det aller meste er frivillig gratisarbeid som foreldre, søsken, besteforeldre, ildsjeler osv har bidratt med i søkk og kav.

– Talentene har ikke kommet fordi bygda har hatt for lite annet å tilby de unge, heller tvert i mot, klubben har måttet kjempe om oppmerksomhet. Det har de klart fint.

– Hjelp og støtte har ikke stått i kø, det finnes mange kamper i klubbens livshistorie. Klubben har allikevel kommet levende ut av disse kampene.

– Kommunen har ikke alltid gjort det lett å overleve som svømmeklubb, svømmehallen i Bjerkvik er en lettvint post å sette på innsparingsliste. Mer enn en gang har det vært mobilisert for å sikre at svømmehallen i Bjerkvik skal fortsatt være i drift. Og mobiliseringsevnen er stor i bygda når det trengs.

En av flere kamper fra historieboka, HER.

Fremover.no

Svømmestevne i helga – Ofotsvømmen 2020.

I helga arrangerer den store lille svømmeklubben i Bjerkvik svømmestevne med 132 deltakere. Det er kul på veggene i svømmehallen, og bygda vrimler av svømmefamilier fra storregionen.

Lørdag var jeg i svømmehallen på fotooppdrag for lokalavisen. Har i mange år sendt bilder fra sportsarrangement familien har reist rundt på, og det hender avisen spør om jeg kan ta bilder for dem på andre arrangement. Denne helga passet det bra med et par timers avveksling i en varm, veeeeldig varm med ullongs på, svømmehall når det blåste ute og jeg var forkjølt.

Sjekk FREMOVER.no for å se bildene

Link til artikkel HER
Link til bildeserie HER (+sak)

Svømmemeg.

Jeg er faktisk gammel svømmetrener, jepp – believe it!

Gikk på ungdomsskolen da svømmehallen ble bygd, og jeg tok “idrettslinje” og svømmetrenerkurs. Trente både med klubben og på egenhånd, men mest for treningens del. Da jeg begynte på videregående, var jeg trener for småparti etter skoletid, innimellom lekser og mine egne svømmeturer, skiturer og alt det som livet besto av da, og det var ikke rent lite det.

Hva skjedde siden jeg åpenbart ikke fikk svømmehud mellom tærne?

For det første var jeg nok for gammel til optimal start på svømmekarriere da svømmehallen sto ferdig i Bjerkvik

Så skjedde livet. Mere skole, jobb, moro og andre interesser.

Petterøes mild, billig Golden Power og snøscooterturer berget meg fra de store idrettsslitasjene, men wow så mange artige minner det ble av det. Burde nok spe på med noen motoriserte innlegg igjen her – motvekt er viktig, hi-hi, iallefall for imagen.

Kanskje 1988?

Nå liker ikke mine Sjøgrensøyne klor , bassengaktivitet begrenser seg dermed til hodet over vann – gir særs dårlig svømmeteknikk det. Men skulle gjerne hatt muligheten til å trene i varmtvann, terapibasseng, det gjør fantastisk godt for kroppen, og enda bedre i de basseng der annet enn klor er benyttet for rensing.

Foto lånt fra Dagsavisen.no. Artikkelen HER.

Den lille store svømmeklubben er kjempeviktig.

Svømmeferdigheter kan redde liv. Selv om jeg og sikkert flere engang hærige nordlenninger lærte seg svømming i sjøen, blir nok resultatet best med trening innendørs til teknikken sitter.

Mine første svømmetimer hadde jeg på Ankenes, vi ble busset dit. Stappfullt av unger i bassenget på tilmålt tid. Det ble vel påstått at vi fikk det vi hadde krav på, det kan sikkert diskuteres.

Jeg kjenner flere voksne som ikke kan svømme.

Drukningsstatistikk.

I 2019 druknet 86 i Norge, 14 kvinner og 72 menn. Kun 1 druknet fra yrkesbåt, hele 23 fra fritidsbåt, litt å tenke på…. Kjønnsforskjellen forklares med at menn overvurderer egne ferdigheter, og flere menn enn kvinner kjører båt.
I Nordland druknet 11, herav 8 nordmenn. 2 av de 11 var kvinner. 4 av de 11 skyldes bil i vann/sjø.

Kilde: Redningsselskapet

Vi trenger svømmebasseng, med vann i, og vi trenger aktive svømmeklubber, og de kan ikke sentraliseres, de må være der folk bor. Folk må kunne svømme.

Bjerkvik svømmeklubb arrangerer voksensvømming onsdager, hvis det blir nok folk. Skynd deg å meld din interesse til Tore Brønstad eller Marthe Kristoffersen.

Ref. innlegg på Bjerkvikposten 20.jan 2020.

VERN OM SVØMMEKLUBBENE!

Søk dekning, men hvor?

Søk dekning, men hvor?

Klokka er 9:15 en torsdag. Så går alarmen. Du kjenner den igjen, det er Sivilforsvarsalarmen. Men klokka er ikke 12, og det har jo alltid vært klokka 12 testingene har vært gjort. Og du har ikke hørt noe om at den skal testes.

Bildet er tatt av Erik Erik fra Pixabay

Hva tenker du?

Sikkert en alarmklokke som har gått bananas?

Noen som har gjort jævelskap?

Øvelse, av det mer realistiske slaget?

Foto fra Pixabay

Hva var det nå de tutene betydde?

Radioaktiv stråling, gud bedre, nei….?

Krig, eller fly eller noe sånt?

Gassalarm?

Eller var det noe med radio……… hvor er nå den? Har jeg ikke en app på mobilen, jo, men søren her er jo ikke nett i huset. DAB-radioen da, hvor i alle dager ble den stuvet vekk.
Lete, lete, lete, fant den, uten batterier og strømledningen var borte. Siste mulighet: Du starter bilen, og radioen med DAB-adapteren far insisterte på at dere trengte for å få varsling om trafikkulykker, gir svar. Der gjentas meldingen som forteller hva alarmen betyr:

“Fare for flyangrep – søk dekning”

Bilde lånt fra Tv2

Seriøst?

Søk dekning, hvor?

Her stopper skuespillet. Det er kun ment å være bakteppe for noen tanker om beredskap, i BJERKVIK, idag. Samme dag som nyhetene bugner av Iran -USA-stoff, samme dag som lokalavisen refererer at vinterøvelsen kan bli påvirket av endret sikkerhetsbilde. Samme dag som lokalavisen også oppfordrer folk til å vise amerikanske soldater, som om en måned kommer hit på militærøvelse, hvordan vi lever.

Først om alarmer og tilfluktsrom:

  • Alarmen som tuter i 3 lange støt med 1 minutts mellomrom betyr: “Viktig melding, lytt på radio”. Da har myndighetene noe viktig å formidle og du må komme deg på nett eller få igang en radio.
  • Alarmen som går med korte støt i et minutt betyr fare eller øvelse på fare; “Fare for angrep, søk dekning”.
  • Alarm med et langt sammenhengende tut betyr “Faren over.”

LES MER OM ALARMENE HER.

Foto fra dinside.no

Det beregnes at pr. idag vil alarmen høres av ca 2.5 millioner mennesker, noe i underkant av halvparten av den norske befolkningen.

Og det oppgis at det finnes ca 25000 tilfluktsrom ment å søke dekning i. Disse rommer omtrent 2,5 millioner mennesker. Akkurat like mange som teoretisk vil høre alarmene og derav får beskjed om å søke dekning. De andre forblir uvitende, og vil derfor ikke oppsøke tilfluktsrommene….? Rar logikk, eller tilfeldig…? I tillegg er mange av disse tilfluktsrommene i dårlig forfatning med utdatert ustyr. Vil de stå i mot de farer som er aktuelle i dag?

Mange offentlige tilfluktsrom er lagt ned, men myndighetene har bestemt at de 25000 skal bestå, selv i den forfatning de er, trolig av en grunn. Er det kanskje en viss fare….?

LES MER OM TRUSLER OG MANGLENDE TILFLUKTSROM HER.

I Bjerkvik.

Vi har 1 sivilforsvarsalarm, den står på skolen. Litt usikker på hvor langt signalene går, trolig lenger ut fjorden enn innover dalen og over fjellene.

Nærmeste tilfluktsrom er i Narvik…. vi har ingen offentlige tilfluktsrom i Bjerkvik jfr oversikten til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Bjerkvik som kan være nærmest der det smeller….

T = tilfluktsrom

Narvik har 2 tilfluktsrom: 1 i Gate 2 som rommer ca 826 personer, og 1 på stadion med plass til 372. På Ankenes er det 2 tilfluktsrom: 1 på skolen med 0 i oppgitt kapasitet, og ett på ABS med plass til 445.

Totalt på Ankenes/Narvik: Kapasitet til 1643 personer.

Hvem skal bestemme hvem disse 1643 personene er, og hva skal alle de andre gjøre?

https://www.youtube.com/watch?v=a-0Ca5goQUo

SE DSB-KART MED BEREDSKAPSSYMBOL HER.

Jeg håper og tror i min naivitet at vi ikke kommer til å få bruk for disse. Men forundrer meg over en halvkvedet beredskap, som sikkert koster noe slik den står nå også:

Trenger vi, eller trenger vi ikke tilfluktsrom?

Hvis ja, hva er poenget med å bare ha mulighet til å verne noen få?

Hilsen Karin forevig vaksinert, eller infisert alt etter som en ser det, med overdose HMS og beredskap i ryggmargen.

“Just saying”

Se ka vi har – Skotøymagasin

Se ka vi har – Skotøymagasin

Blogginnlegg med reklame skal merkes. Dette er ikke reklame i den forstand at det tilgodeser meg. Men det er reklame for Bjerkvik, skryteinnlegg, det jeg kaller hjerteinnlegg og ikke ren reklame.

Like ovenfor nederste rundkjøring i Bjerkvik ligger Skotøymagasinet, ca 20m etter du har tatt av på E6 mot Tromsø. God parkeringsplass – her kan du ta med henger og fylle den med flotte greier til hele familien.

Jeg har lenge hatt en plan om å kjøre på med blogginnlegg fra Bjerkvik for å vise hvor mye flott vi har her. Å skryte av dette føles ikke “cocky” – jeg skryter av stolthet og fordi jeg har lyst. Kommer til å merke disse innleggene med “Se ka vi har” som stikkord. Du finner stikkordet igjen i stikkordskyen nederst på startsida mi, eller du kan bruke det som søkeord, og å få opp alle innlegg jeg har merket med det.

I dag har jeg vært hos Skotøymagasinet, en runde fru ullundertøy og bobledress, både gledet og gruet seg til – moteblogging hadde jeg ikke prøvd meg på før ….

Er det mulig å få denne dama ut av turklær?

Skotøymagasinet.

I 1962 åpnet en liten skobutikk i Bjerkvik. Anton og Aud Skau etablerte da Skotøymagasinet i en liten del av huset de bodde i. Butikklokalet ble senere bygd ut i flere etapper. Jeg husker tiden da jeg gikk på ungdomsskolen i Bjerkvik. Vi gikk på “skobutikken”, eller til “han Anton” som vi også sa, og prøvde sko, og med tillatelse hjemmefra, fikk vi “sette opp”, altså på krita, så kom foreldrene og betalte. Vi fikk tidlig et forhold til skobutikken, han Anton, ho Aud og ho Ragnhild som jobba der.

En tiltalende butikk, unik i sitt slag – faktisk en attraksjon godt besøkt av fjern og nær.

I 1991 overtok Aud Dahle Åsli Skotøymagasinet og 3 år etter ansatte hun Karin Johansen, de har nå henholdsvis 28 års og 25 års fartstid i skobutikken. Dette kan de, og det har de svart på hvitt – det henger på veggen, diplomet fra da de ble kåret til årets servicebedrift i 2012.

Service og kvalitet er stikkord som går igjen i omtaler av Skotøymagasinet.

Dette er en lun butikk med “hjemmelagde” utstillinger og design. De tilhører ingen kjede, velger selv hva og hvordan, og akkurat det har nok bidratt til noe av den suksessen de opplever. Du finner det unike her. Og det du finner har god kvalitet. Og du får god, kyndig og hyggelig hjelp.

Til tross for å være ei bygd utenfor bysentrum med flere kjøpesenter, opplever de vekst. Fremover har nylig hatt en sak om Skotøymagasinet, en + sak så bare abonnenter eller kjøper får lest den:

HER er link til Fremover-reportasjen (+sak)

Hva har de på Skotøymagasinet?

De kunne ikke hatt et mer passende navn enn Skotøymagasinet, for de har alt som ordet inneholder, og mer til:

SKO + TØY + MAGASIN.

SKO:

TØY:

MAGASIN:

Ikke rart vi er stolte over Skotøymagasinet “vårt”. Ikke rart det er å regne for en attraksjon hvor feriefolk legger inn stopp på denne berømtheten. Ikke rart “de står han a” i medvind og motvind. Lenge leve Skotøymagasinet.

Meg som moteblogger.

Jeg hadde en idè om å framsnakke det flotte vi har i bygda, liker å skrive og ta bilder. Som fersk blogger har jeg sneakpeaka til de bloggerne som kaller seg “influensere” – de bruker seg selv i reklamene. Kan de, kan vel jeg, eller?

Det er ikke akkurat mårratryner eller tursnørr som vises på influenserbildene. Kanskje akkurat DET var det som trigget meg til å gjøre min versjon som moteblogger: Av med bobleklærne og inn i flotte antrekk fra Skotøymagasinet – så å si usminket med elektrosjokkhår – og med catwalk som en anleggsslusk, helt meg selv.

Her går jeg for sort. Den sorte stretchbuksa med preg, en myk sort høyhalset og mørke, høyhelede med preg. Den solide crossoverveska likte jeg godt å ha over skuldra. Nice, eller?

Dette går helt klart under det som kalles “å gå utenfor komfortsonen”. Jeg liker Pippis strategi, og lar ikke det uprøvde stoppe meg fordi det er uprøvd.

Aud og Karin er så behagelige at det var lett å la seg rive med. Tryggheten tok sikkert litt overhånd da jeg dirigerte butikkeier til å filme meg mens jeg prøvde meg på “catwalk” uten ispigger – alle hemninger var som sunket under sålene – dette var gøy! Bollywood neste!

Sort strechbukse fra Marc Lauge

Jeg startet med å prøve ei sort strechbukse. Den hadde den moderne kortlengden, 7/8 dels lengde tror jeg hun sa, så da ble det perfekt hellengde for kortbeinte meg. At jeg klarte meg med str. 36, med ullongs under, tynn vel og merke, gjorde slettes ingenting, selvfølelsen steg. Buksa satt som et skudd, den bare måtte bli mi, og ble med hjem etterpå.

Med buksa som basis, fikk jeg hjelp til å sette i hop flere antrekk som passet meg som modell, jepp: MEG som modell:

Litt usikker på hvordan det skulle gå med høye heler – er jo kommet helt ut av høyhelevandring. Men pumpsene var utrolig behagelige på, og føltes stødige som fjell.

Prøvde først en nydelig hvit blondebluse med linning og lange armlinninger. Den ble akkurat litt for stor for meg. Men vi så at buksa og den blusen var god match. Komboen gjorde buksa til en selskapsbukse. Skoene var mørke med lignende trykk som i buksa. Både buksa og skoene hadde varsomme preg/trykk – akkurat passe syntes jeg.

En behagelig genser, litt mer casual enn blusen, litt mer meg, men flotte alternativer begge to.

Hva skjer om man putter på et skjerf nå. Fikk hjelp til å dandere: Skjerfet med begge endene bak, like lange, kryss slapt og fram med endene og knyt dem forsiktig så blir det hengende fint:

Her har jeg fått på en lekker veske for å ha hverdagsberedskap i – syntes det gjorde seg med litt farge når både genseren og dama var lyse.
Nå har jeg blitt varm i trøya. Aud foreslo disse skoene, og sjekk-sjekk-sjekk så stilig det ble, et helt nytt antrekk. Sko gjør virkelig folk.
Her er antrekket tryllet om med en myk sort strikkepolo og en rutete jakke. Trodde dette skulle føles for mye påkledt, men det gjorde det ikke, behagelig og fintøft antrekk, synes jeg.

Et par dyprøde sko med matchende konvoluttveske gjorde igjen antrekket nytt. Fortsatt den samme buksa, og fortsatt den sorte poloen, men nå hadde jeg fått en sort fuskepelsponcho. Hadde jeg nå hatt et manus ferdig, kunne jeg spasert rett inn på bokslipp. Siden jeg ikke har det, så nøyde jeg med et par runder i Skotøymagasinet. Svinset litt rundt, danset og glemte de andre kundene – bloggrollen gjorde meg visst totalt skamløs og uten sjenanse.

Karin og Aud fikk et svare strev med å rydde opp etter meg som bare hentet nytt og ikke hang tilbake – det var fort gjort å få stjernenykker i de fine antrekkene.

Lærte jeg noe i dag, bortsett fra at det ikke er farlig å prøve noe uprøvd?

Jo, jeg lærte et motetriks som antagelig glir rett inn i dagens tone om å ikke sløse altfor mye:

Kjøp noen gode basisplagg og lær deg å variere rundt disse. Kjempesmart på reiser for da trenger man ikke ha så store magasiner med seg, eh… kofferter.
Kommer langt med en sort bukse og en sort jumper, kanskje helt til Bollywood.

Så husvarm at det er på tide å dra hjem.

En annen ting som jeg ikke lærte i dag, men som er erfart etter mange år med skjev og sliten rygg: MAN TULLER IKKE MED SKOTØYET! Å velge gode sko for akkurat din kropp er superviktig. Den nederste kroppsdelen, den som får trykket fra resten via den uovervinnelige tyngdekrafta, foten som skal bære, må pleies med respekt.
Derfor liker jeg å handle mine sko på Skotøymagasinet, det liker føttene mine også.

Og gode sko, kan være fine sko. Her er de tre skoparene jeg prøvde i dag – gode sko alle tre:

NATTÅPENT til kl 24 på selveste fredag 13.desember.

Skotøymagasinet med flere kommer til å ha nattåpent nå på fredag. Det kommer ut et magasin som sier noe om tilbudene og ting og tang som butikkene har funnet på i anledningen.

I morgen, onsdag, får Skotøymagasinet nye varer, så de som tar turen innom får se mye mer enn alt det flotte jeg så på i butikken i dag.

Har du ikke anledning eller bor for langt unna?

Stopp iallefall om du passerer butikken til fots eller med bil – det er en grunn til at håndbrekket står midt i mange biler – bruk det når du ser Skotøymagasinet. Er det stengt – nyt utstillingen i vinduene. Det pleier jeg å gjøre når jeg lufter hunden.

Og uansett hvor du bor, bør du følge Skotøymagasinet på Facebook. De har ei levende facebookside som stadig oppdateres med nytt, med gode bilder av produkter de har for salg.

Ser du noe du bare MÅ ha: Kontakt dem, så sender de til deg – superservice på Skotøymagasinet.

Link til facebooksida HER.

Jeg kom hjem med go`buksa og en julegave. Men kjenner et aldri så lite hig etter å komplettere det med noe, eller alt det andre jeg prøvde i dag. Får telle litt på knappene….

Moteblogger for en dag.

En vakker torsdag ramler det ut flere “Se ka vi har” innlegg i MELLEM linjene altmuligblogg. Følg med- følg med og hei hå så lenge.

Julemessa i Bjerkvik

Julemessa i Bjerkvik

Ingen overraskelse at jeg er hjemmepatriot, ellers hadde jeg jo flyttet, noe som ikke streifer mine tanker engang.
I bloggen min drar jeg fram noen av de mange grunnene til min patriotisme. Innleggene er merket med stikkord “Se ka vi har”, stikkord som kan leses med valgfritt trykk og tonefall. Jeg bruker skikkelig skrytetone.
Julemessa i Bjerkvik er en av mange grunner til at #æblomstre i Bjerkvik, og er stemplet “Se ka vi har”. Flere stemplede innlegg vil komme.

Julemessa 2019.

I år arrangerer Bjerkvik Sanitetsforening den 15. julemessa i rekka, i dagens form. Julemessa arrangeres årlig i Bjerkvikhallen, denne gang med hele 41 boder.

Fra torsdag har 10-20 sanitetskvinner, med hjelpere fra bygda og ektemennstyrken, rigget om hallen fra pust & pes til messearena.

Fredag ettermiddag kommer bodfolket og innreder sine boder sånn at det er klart til åpninga neste morgen. 10.klasse på Bjerkvik skole pleier å være tilstede for å hjelpe til med innbæring av utstyr, til gjengjeld får de gratis bod for å selge årets Bjerkvikkalender, en tradisjon.. Fra øyekroken har jeg sett at ungdommene blir tatt godt vare på av sanitetsforeninga, så her vil ungdommen være.

Klargjøring pågår 2018. Vi, Levollen og Sihei på første bodene her, så sanitetsforeningas bod, så Jorids lefsebod. (Foto: Bildet lånt fra facebookgruppa til Bjerkvik Sanitetsforening.)

I løpet av helga blir det kul på veggene i hallen. Det er fri inngang til julemessa, så akkurat hvor mange som er innom i løpet av helga, er ikke godt å si. Midt på lørdagen er det gjerne en topp, da kan det være vanskelig å finne sitteplass i kafèen. Flere av de som vil handle kommer derfor gjerne tidlig eller litt seint. Kaker blir det til alle uansett, kafèen er et velde for kakemonser.

Noe av det som tilbys fra bodene på julemessa i Bjerkvik:

  • Lefser
  • Hjemmestrikkede klær, lester, votter, luer osv
  • Smykker
  • Kremer
  • Hjemmesydde klær
  • Kjøkkenting
  • Smykker
  • Julepynt, nisser, lys
  • Kalendere
  • Bilder
  • Pynteartiker
  • Treprodukter
  • Krydderier
  • Lotterier
  • Julegaveinnsamling
  • Kranser
  • Naturprodukt
  • Kremer og kroppsprodukt
  • Broderier
  • Ryer, matter
  • Og en masse artig og rart og spennende som jeg ikke kommer på nå
Sanitetsforeninga har alltid mye fint å selge, her fra 2018. (Foto: Lånt fra facebookgruppa til Bjerkvik sanitetsforening).

Bjerkvik sanitetsforening

Bjerkvik sanitetsforening ble etablert i 1930!!!!! Tenk det. De hadde kun et kortere opphold under 2.verdenskrig, forståelig nok. Foreninga driver med aktiviteter for å skaffe inntekter til tiltak som kommer Bjerkviks befolkning til gode. Og det er ikke småtterier som er delt ut oppigjennom årene. Nevner de i samlepunkter i lista under, ellers hadde det nok blitt en fryktelig lang liste, og faren for å utelate noe stor.

Alle som vil kan bli medlem at Sanitetsforeninga, aktive medlemmer og støttemedlemmer. I Bjerkvik er det 50 medlemmer og aldersspennet er stort. Og de trenger flere, så føler du deg kallet…… kom på julemessa og ta en prat med sanitetskvinnene.

Jeg tenker at dette er en vinn-vinn greie. Det å være med i et fellesskap, som er til for fellesskapets beste, er nok en god følelse. Og etter det jeg har hørt, er det veldig koselig og sosialt i sanitetsforeninga. Ukentlig samles sanitetsforeninga i “bua” si for å lage ting som skal gi kjærkomne inntekter. Og kan du ikke strikke eller sy, så kan du kanskje servere kaffe og en vits, eller holde garnet for den som nøster – alle kan være til hjelp.

Tidligere var det tett mellom sanitetsforeningene, nå er det færre av dem. Men inne i vika vår har vi to, Herjangen og Bjerkvik sanitetsforeninger, og de samarbeider ofte om prosjekter, samarbeider godt.

Noe av det som sanitetsforeninga i Bjerkvik står bak, i tillegg til julemessa:

  • Kløvertur hver tirsdag – ut å gå i lag
  • Mat og servering etter begravelser og minnestunder
  • Postkasse på Bjerkvik Aktivs turer
  • Nyfødtsokker til små Bjerkvikinger
  • En rekke økonomiske tilskudd i små og store formater: Til lag og foreninger, til barnehager, Ellas Minne, Tur & løypelagene, Fysikalsk institutt, helsestasjon, skola, idrettsanlegg, kirka, menighetssalen
  • Og i år er det førstehjelpskunnskap som Sanitetskvinner landet over skal fronte, sammen med Maja fra ambulanseserien som gikk på TV – kor kuuuult e ikkje det 🙂

Tusen takk til Nina og Unni for informasjon om sanitetsforeninga. Imponert over oversikten de har, og enda mer imponert over det de står for og gjør, sammen med alle de andre flotte sanitetskvinnene. Takk til dere alle.

Og så litt julemessereklame…. LEVOLLEN har bod

Også i år skal Levollen ha bod på julemessa. Dette året blir det meg og mamsen som skal kose oss ilag med alle krimskramseriene våre. Så får vi helt sikkert litt hjelp fra familiene som synes det blir tomt hjemme når alt rotet plutselig blir borte. Som i fjor, finner dere oss på første bod på høyre hånd når dere kommer inn i hallen. Vi skal klistre dobbelsidig teip på gulvet foran boden vår, så om du havner i en stim, så er det bare å trampe litt hardt på teipen, og vipps så er du hos oss. Velkommen skal du være.

Og tuppetante har bod…

Vår “tante” Synnøve kommer med Tupperwarer. Hun har med masse varer som du kan kjøpe der og da og gi i julegave – alltid fint å få. Sikker på at du kan gjøre et varp der. Når du har kommet deg løs fra den dobbeltsidige teipen vår, setter du kurs mot Tupperwarene. Ta det som en natursti, du finner dem nok.

Drikkeflaska si det her. God å holde i, og tett kork.

Og en kjempeflink slektning, “Style to smile” har bod…

I fjor hilste vi for første gang på Merete som er min datters firmenning. Merete er en mester med symaskinen, og hun lager de søteste og morsomste barneklærne du kan tenke deg. Alle som har en liten i smekkealder bør ta turen innom boden hennes, årets julegave! Vil du bare handle til deg selv? Da skal du ta en titt på luene; ikke bare herlige tekster, men også god fasong, ramler ikke ned over øynene. Så når du funnet tuppetante, og kjenner at limrestene under skoene tar på gåarlaget, da rekognoserer du deg frem til “Style to smile”, og lar deg friste av alt det fine der.

Sykt Aktiv julegaveinnsamling

Sånn cirka midt i hallen, et sted, finner du Sykt Aktiv Bjerkvik som samler inn julegaver i samarbeid med Frelsesarmeen. Kanskje du fant noe hos Levollen, hos tuppetante eller hos Style to smile som du vil gi til en medborger som ikke får så mange gaver? Da kan du gå til boden til Sykt Aktiv, og de vil pakke inn og merke for deg. Se etter en bod med juletre oppå bordet og søte, blide sykt aktive bak bordet.

Du overlever…..

Nå har du fortjent en pause, og da er kakekafèn et must. Deise ned ved et bord og slapp av mens du legger strategi for runde 2-5 i hallen, du har enda 37 boder igjen.
Og glem ikke å stikke innom sanitetsforeningas bod for å kjøpe lodd. Kjøp maaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaange lodd, kanskje du er en av de heldige som vinner noe fint, hvis ikke, vit at du støtter gode saker.

Her er link til alle innlegg merket “Se ka vi har“, na-na-nana-naaaana…..

Ikke alle får julegaver.

Ikke alle får julegaver.

Ikke alle har en drøss med gavegivere rundt seg.
(Bildet er tatt av KathrynSST fra Pixabay)

Det er dessverre sånn, at også i Norge, finnes det mennesker som ikke får julegaver. Jeg tenker da på våre medborgere som ikke har så mye å rutte med, og deres familier, og på våre medborgere som ikke har så mange rundt seg å få gaver fra. De finnes, flere enn vi skulle tro, også i vår trygge region innerst i Ofotfjorden, i følge Frelsesarmeen i Narvik.

Inne hos Frelsesarmeen i Narvik

Sykt Aktiv Bjerkvik ble etablert i 2017. Under oppstarten var det idèdugnad på aktiviteter vi kunne holde på med, vi som på ulike måter var rammet av muskel,- og skjelettplager og hadde blitt ivaretatt av det sikkerhetsnettet vi har i samfunnet.
En av tingene vi ville gjøre, var å samle inn julegaver til de i samfunnet som ikke får så mange gaver, vi ville gi litt tilbake. Å være til nytte er dessuten hjertemedisin.

Ut på tur, gjør oss lur …

Vi kunne samle inn julegaver, men hvordan skulle vi få levert de til de som virkelig trenger det, og uten at det ble nedverdigende?
Frelsesarmèen. Selvsagt skulle vi gå via dem. De har årlig matutlevering før jul, de har allerede et nettverk for å nå ut til de som trenger det.

Da vi luftet vår idè med Frelsesarmeen i Narvik, var det bare positiv mottakelse. Og vi har også fått gleden av å stifte bedre bekjentskap med menneskene bak julegrytene og organisasjonen Frelsesarmeen. Imponerende, og en lykke, at det finnes mennesker som velger dette som sin livsoppgave.

Vi nærmer oss oppstart av 3. innsamling. Som tidligere år, gjøres oppstarten på julemessa til Bjerkvik sanitetsforening, i år 9. og 10. november. Sanitetsforeninga støttet også idèen og gir oss gratis bod. Forretninger og firmaer likeså; vi har fått gavepapir, bånd, merkelapper, skilt, oppslag og så videre. Det er i det hele tatt lett å gå i gang med veldedighet når mottakelsen er så positiv overalt.

Juletre
Fra første år da treet sto i tribunetrappa og gaver rant nedover trinnene – givergleden var over våre forventninger.

På julemessa har vi fordelt oss i vakter. Det vil si…. at de andre har fordelt seg i vakter…. jeg har ikke vært med på oppstartene da jeg har hatt egen Levollen-bod på julemessa. De som har vakt tar i mot gaver og pakker inn og merker om nødvendig. Og de orienterer om ordningen og hvordan den er organisert. Og så forteller vi, altså de andre, hvem Sykt Aktiv Bjerkvik er.

Gerd tidlig ute på julegavevakt – tid til en runde med strikketøyet før hallen fylles med folk.

Etter julemessa flyttes innsamlinga til Bjerkvik hotell. Første aktivitetsdag etter messa tropper vi opp på hotellet og hjelper til med pynting av juletreet der hvis ikke det er gjort. Så samles gaver inn og hotellet hjelper til med å passe gaver, informere og det hender de lager noen aktiviteter for å fremme gavegivningen. Veldig edelt og fint gjort av hotellet.

Hotellnissen passer gavene som samles inn.

Vi legger turene våres framover sånn at vi kan dra innom hotellet å sjekke hvordan det går med innsamlingen.

Sånn cirka midt i desember drar vi til Frelsesarmeen i Narvik med pakkeberget, for berg har det virkelig blitt. Helt fantastisk.

Rett før jul har Frelsesarmèen fullt opp å gjøre. Det nærmer seg høytid der de fleste av oss fråtser i mat og overflod. Den mørkeste tida der kulde og kontraster til overfloden blir ekstra synlig. Frelsesarmèen sprer lys og varmer i kriker og kroker der ikke ledbelysningen når frem.

Og når tidene roer seg, så har jammen Frelsesarmèen tid til oss, og vi inviteres på lunsj og gode samtaler. Heldige oss.

OPPFORDRER ALLE TIL Å GI EN GAVE!

Noen kommer med barn og barnebarn og gir som oppdragende læring, noen med poser med gaver de har ordnet i fellesskap med andre. Noen kommer med gavene når de kan legge dem fra seg uten noe styr, og noen kommer og lurer på hva man kan gi. Og da svarer vi etter råd fra Frelsesarmèen:

– Gi nye eller ubrukte gaver….. det er jul
– Merk gavene med alder/kjønn

Typiske gaver kan være sokker, votter, skjerf, såper, håndklær, kremer, pledd, leker, noe godt, matbokser, drikkeflasker i det hele tatt ting og tang som folk flest blir glade for å få.

Kanskje finne noe fint å gi på julemessa? Vi kan pakke inn for deg.

GI, og kjenn på gleden ved å GI.

Sykt aktiv.

Sykt aktiv.

Jepp, jeg er sykt aktiv. Hver onsdag sammen med Sykt Aktiv Bjerkvik, og stort sett hver dag med vofsemor Femie, noen ganger med min datter, noen med en venninne, min søster, en nabo, eller min mann, og ikke så sjelden; alene.

Jeg er sykt aktiv fordi det er bra for meg, generelt helsesmart, spesielt for meg med mine plager. Å ta vare på meg selv, er min hovedoppgave til daglig.

Det hjelper å bruke superkrefter på kostymerenn med skigruppa i Bjerkvik.

I dag er resepten stikk imot tidligere da revmatikere ble bedt om å holde seg i ro, idag anbefales fysisk og psykisk aktivitet. Forskning har kommet frem til at det gir bedre helse, bedre livskvalitet og mindre belastning på samfunnets støtteapparat (behandlere, rehabilitering, medisiner osv) – altså vinn- vinn for alle.

Så har det vel ikke vært like stuerent å være ute i aktivitet når en ikke klarte å gå på jobb. Der har verden kommet noen steg videre. Det handler blant annet om å ta ansvar for best mulig egenhelse og minst mulig behov for medisiner og støtte, “klare sæ sjøl”.

Norsk Revmatikerforbund, NRF, er interesseorganisasjon for en stor gruppe med muskel,- og skjelettplager, herunder også “min” sykdom Sjøgrens syndrom, som regnes som en bindevevssykdom. NRF er en moderne organisasjon med mange spreke satsinger for å forebygge og begrense plager til medlemmene. En av satsingene er “Sykt Aktiv”.

I 2016 ble Sykt Aktiv igangsatt, og frisklivsagenter ble utdannet i ti (iallefall) fylker. I Nordland ble 2 fantastisk damer frisklivsagenter. Disse skulle kjøre Sykt Aktiv mestringskurs for medlemmer i fylkene. Nordland inviterte til mestringskurs på Reuma Sol november 2016, og jeg var en de heldige som fikk plass på dette kurset. Ikke hadde jeg ant hvor mye det skulle bety for meg.

Sykt Aktiv er et konsept rettet mot “yngre voksne”, revmatikere i alderen 25-55 år. Dette er en aldersgruppe som tradisjonelt har vært fraværende på revmatikeraktiviteter og lite aktive i lokallagene. Dels fordi de er opptatt med andre ting midt i livet, men dels fordi aktivitetene har vært lite tilpasset denne aldersgruppen. Denne gruppe kan med fordel “fanges opp”, det er mye å hente på å få hjulpet disse til å få satt diagnose tidlig, til å satse komme tidlig igang med forebyggende tiltak sånn at ikke varige skader oppstår.

Sykt Aktiv er et konsept som bygger på forskning som dokumenterer at fysisk og psykisk aktivitet er helsefremmende, forebyggende, lindrende og gir livskvalitet for å nevne noe. Hvilke aktiviteter, er opp til en hver, og kanskje i samråd med lege og andre behandlere, å finne ut. Det er ikke sikkert at den hardeste styrketreningen er rett, og det er ikke sikkert at de letteste gåturene er nok. Det kommer helt an på. Sykt Aktiv er nøye på at aktivitetene skal være tilpasset den enkelte, men også at vi fortsatt ofte går i fella og velger for forsiktig. Sykt aktiv er også nøye på at det skal være lystbetont, ellers blir aktiviteten gjerne kortvarig.

Appelsinslang – sykt artig 🙂

Sykt Aktiv Bjerkvik.

Sykt Aktiv Bjerkvik ble etablert 8.mars 2017. Siden den gang har vi møttes hver onsdag for ulike aktiviteter. Vi går turer i omegnet og trener litt der vi stopper, trener i hall når det er som kaldest, samler inn julegaver for Frelsesarmeen, rydder strand, baker, har hobbydager, lunsjer gjerne rundt et bål, men vi går også på kafè og restaurant. Vi er altså sykt aktive på mange plan. Vi har mange toppe turer, men går ikke toppturer. Vi forsøker å holde nivået sånn at de som vil kan være med.

Alderen da? Vi bryr oss ikke så mye om alderen. Ute på bygda kan vi ikke ha aldersbestemte grupper, da vil det ikke være mange i hver gruppe. Vi bryr oss heller ikke så mye om diagnoser, vi prater ikke sykdom med mindre noen føler behov for det.

Alle som har lyst, kan være med. Onsdager kl 11, er vårt vanligste møte tidspunkt, og ofte utenfor hotellet. Men det hender vi bryter mønstre, eller har annet fore, så for nye som vil være med, kan det være lurt å sjekke med meg eller noen av de andre faste, sånn at du ikke møter til tom møteplass.

Her er noen glimt fra 2,5 år med Sykt Aktiv Bjerkvik:

Og nå ligger det an til et nytt prosjekt, Sykt Aktiv +, kanskje for målgruppen som opprinnelig opplegg egentlig traff mest; 55 +.

Hva enn du mener – STEM!

Hva enn du mener – STEM!

Bildet er tatt av Peggy und Marco Lachmann-Anke fra Pixabay

Ikke la andre bestemme for deg!

Bruk stemmeretten din, den kan INGEN ta fra deg, og hva du stemmer er helt opp til deg. INGEN har heller noe med hva du stemmer, og trenger heller ikke få vite det.

Er det vanskelig å vite hva du skal stemme? Finner du ingen du føler passer med det du synes er viktig? Om det er noen trøst, så gjelder det mange, ikke bare velgere, men også politikere, bare se hvor mange som bytter parti i løpet av sin politiske karriere.

Er du usikker på hvordan du skal gjøre det, gruer deg for å gå i valglokalet? Frykt ikke, der er folk som står klare til å hjelpe deg. Bare inne i stemmeboksen er det helt opp til deg. Der ligger alle listene du kan velge blant, og der ligger penner om du vil gi noen en ekstrastemme med kryss foran, og om du vil gi stemme til noen som står på annen partiliste enn den du har valgt – da skriver kan du skrive opp inntil 10 navn på stemmeseddelen din.

Bildet er tatt av Clker-Free-Vector-Images fra Pixabay

Jeg har benyttet min stemmerett siden jeg ble myndig, det har vært en selvfølge at jeg skulle gjøre det, så jeg har faktisk aldri vurdert å la være å stemme.

Da jeg var 18 år var jeg ikke i tvil om hva jeg skulle stemme. Vi lærte om politikk på skolen og debattene på NRK stemte med det som lærebøkene sa at de ulike partier sto for. Lokalt hadde vi 2 aviser dengang, en som ble kalt rød og en som ble kalt blå, og der fikk lokalpolitikken såpass plass at det var lett å følge med. Selv lokalt stemte bildene av partiene ganske bra med lærebøkene, men det var nok personene, trynefaktorene, som spilte størst rolle i den lokale avstemningen: Hvem virket fornuftigst ut fra det som var viktig for meg.

Bildet er tatt av Oberholster Venita fra Pixabay

Det var enkelt i mange år, og jeg kunne stå ved min overbevisning.

Etterhvert vaglet jeg litt, men ikke mer enn at jeg stort sett ble stående på samme fargeskala som før, bare byttet fot å stå på.

Selv om jeg ikke var enig i alt, og kunne få magevrenging av enkelte politikerdebatter, var grunnsynet på partiene såpass klart, at det var enkelt å bli overbevist.

Bildet er tatt av Mari Ana fra Pixabay

Så skjedde det noe.

Mulig det var samtidig med at vi fikk flere informasjonskilder: flere aviser, flere radiokanaler, flere tv-kanaler, internett, apper, flere, flere, flere

Iallefall begynte det å bli forvirrende, ikke bare for meg, men politikerne ser også ut for å være forvirret, de bytter stadig parti, lokalt handler det kanskje vel så mye om strategi? Hvor har de størst sjanse å komme til bords? Hvor tror de at de største avgjørelsene kommer til å bli tatt?

Og så ble det koalisjoner – samarbeid mellom partier. Da ble det skikkelig vanskelig å henge med – stakkars de som skal skrive lærebøker om politikk i dag, tenker nå jeg, noe så uklart!

Og det blir ikke bedre av at når politikere skal debattere og presentere sitt syn, så bruker de opp muligheten på å heller rakke ned på motpartene. Så da vokser forvirringene, og grunnpolitikken fra lærebøkene blir borte. Det blir som et fargeskrin som har vært i bruk lenge: De rene fargene er blitt blandet med de andre, og på overflaten ser faktisk alle tilsynelatene grå og skitne ut. Man må faktisk grave ganske hardt med neglen for å se opprinnelig farge.

Bildet er tatt av Thomas Ulrich fra Pixabay

Jeg tror det blir et interessant valg lokalt. Vi er en fersk sammenslått kommune. Vi har mange “fremmede” politikere på listene, og borgermassen med stemmeplikt er langt større bygdefolk enn tidligere. Det kan gi uante utslag.

Ikke alle partier og partitopper har vært like synlige i år, iallefall ikke for meg. Det tror jeg noen partier kan komme til å angre på. Jeg tror for eksempel at SV kommer til å få inn flere representanter i nye Narvik. Hvem har vel ikke lagt merke til Jæger i 2019. De får stjerne i margen av meg, ikke fordi jeg nødvendigvis er enige med dem, eller vurderer å stemme på dem, men fordi jeg synes de har lyktes med valgkampen – de har vært synlige på arenaer viktige for mange.

Så er det noen som ikke får stjerne i margen, ikke for at jeg nødvendigvis er uenig i politikken, men fordi jeg mener de forspiller sine muligheter til å fremme sine synspunkt. Arbeiderpartiet, kanskje særlig sentralt, er nesten mer opptatt av å rakke ned på motstandernes synspunkt. Og det de oppnår ovenfor meg, er at jeg får mer innsikt i motpartens ståsted, pluss at jeg ikke blir sjarmert av denne strategien. Ap-politikken som tidligere var klar, er nå ganske ullen. Synd, for de har viktige standpunkt som mange kunne identifisert seg med.

Og så er det noen skikkelige nettbuldozere, ganske mange lokalt, som støtter partisaker og uttaler seg antagelig ganske så ureglementert om de er politikere, men innenfor ytringsfrihet om de bare er engasjerte borgere. Ikke alltid like greit for oss på sidelinjen å se hvem som er politikere, og hvem som bare er engasjerte borgere, uten å sjekke listene da. Dette mener jeg Frp taper på. Frp-politikere bør sørge for at de ikke forveksles med nettbuldozere som taler samme sak. Bare de ikke blir ullne, det er liksom ikke Frp det.

Og Høyre da, solide damer i førersetet både lokalt og sentralt, et av få partier lokalt med damer i topp. Men hvor er de, Ann-Tove, Marit og de andre? I valgkampsirkuset kommer disse i bakgrunnen, kanskje tilsiktet mens andre driter på draget? Det gjør at de blir vanskelig å tolke, vite hva de står for, vite om de kommer til å stå på barrikadene og rope, rope, rope til alle er overbevisst i saker som er viktige for oss.

Så var det Venstre, partiet jeg oppfattet som konservativt og litt satt, og så kommer ungdommen der med krav om legalisering av narkotika. Eh, hva har skjedd…her har iallefall ikke jeg fulgt med i timen. Men, tør noen stemme på dem nå?

Og Senterpartiet som knapt har representanter fra gamle Narvik, vil de klare å bane seg veg og gjøre hevd på seter i styre og stell? Jeg tror det. Jeg tror at Ballangens Per Kristian kan klare å få til ganske mye. Men spørs om ikke lokale by,- og forsvarsinteresser vil sørge for å fylle seter med motvekt. Uansett interessant å følge med.

Ser at vi har mange unge politikere lokalt, det er lovende, og kanskje vil vi få en historisk høy deltakelse av unge velgere. Det er i så fall veldig bra for demokratiet, og vil garantert påvirke valgresultatet. Tror mange unge stemmer Miljøpartiet da det er en viktig, og pop, sak blant unge. Personlig tror jeg at Nathaniel i Narvik Ap kommer til å bli en politikertopp sentralt om ikke så lenge – han har alltid utmerket seg, positivt. Heia Nathaniel, du vil helt sikkert få stemmer, bli kumulert og havne som slenger av mange!
Og Venstres unge ordførerkandidat er imponerende talefør og kan nok sanke stemmer på det.

Tok en titt på lista til Liberalistene i Narvik kommune, ren nysgjerrighet. På lista fant jeg stort sett unge menn. Og i følge partiprogrammet vil de ha bort byråkrati og lover, et mer lett-rodd Norge, de er unge menn som vil bestemme selv. Hm…

Bildet er tatt av Pexels fra Pixabay

Det jeg frykter mest er Trumph-syndromet, at politikerforakt, forvirring og fortvilelse så stor at folk stemmer i protest. At de stemmer på rebelsk, for rabaldrets del, “nå skal de få se”, og ikke for innholdet. Jeg tror ikke vi er der i dag, men konturene synes jeg er skremmende nok allerede idag…

Derfor: STEM!

Jeg tror nemlig at den som stemmer, kommer til å engasjere seg litt mer saklig, følge mer med på de som fikk stemmene. Og det er ikke stortingsvalg denne gang, og det er begrenset hvor radikalt og rebelsk det kan bli, uansett om det kommer proteststemmer.

Bildet er tatt av Peggy und Marco Lachmann-Anke fra Pixabay

Det er bare noen dager igjen til valget, og jeg har ennå ikke bestemt meg. Men jeg skal stemme, selvsagt.

Jeg kommer til å velge et parti som er “greit nok”. Må nok bla litt i partiprogrammene i helga, og gå på noen kompromiss med egne meninger.
Hvem som er ordførerkandidat betyr også noe for meg, ordfører er en viktig signalperson, og vedkommende skal representere vår nye kommune fremover. Og så er jeg glad i bygda jeg bor i, og vil at den skal være tiltrekkende for kommende generasjoner, vi trenger unge innbyggere i Bjerkvik. Det vil også være med på å avgjøre hvilket parti jeg velger.

På kommunevalg så bruker jeg muligheten til å kumulere og føre opp slengere fullt ut. Sambygdinger ligger godt an, uansett partitilhørighet, og politikere som har brydd seg om ve og vel i bygda vår, ligger også godt an. Synes også det er synd at kjønnsfordelingen på listene er i ubalanse, kanskje kommer jeg til å gjøre noe med det, på min stemmeseddel….

GODT VALG – og for all del: STEM!

Orientering – gøy og nyttig.

Orientering – gøy og nyttig.

Har fått sett mange lokale perler på orienteringsløpene

Prøver å få med meg flest mulig av orienteringsløpene som O-gruppa i Bjerkvik arrangerer hver vår og høst …

I det jeg skrev setningen ser jeg at den fort kan forstås som noe jeg dessverre ikke kan skryte på meg; løping.

Jeg prøver virkelig, har faktisk gjort det i noen år nå. Men jeg løper jo ikke, iallefall ikke hele vegen, knapt halve, noen ganger ikke lenger enn ut av startplassen sånn at jeg er ute av syne og i skogen for meg selv. Å kalle det løping er vel å tøye begrepet en smule langt. Ingen gaselle i lyngen akkurat, går mer i dumpe jump over tuer og uelegant tripping for å ikke synke for langt nedi myrene. Men jeg er ganske god på å gå fort, det skal jeg ha.

Min gode venninne Anne Lise – begge to så små at vi sitter fast i spindelvev og gresstrå.

Jeg kan takke min gode turvenninne for at jeg har fått sansen for orientering. Hun kunne orientere og dro meg med. Først hang jeg bare med på turen, hadde mer enn nok med det. Så begynte jeg å lese kartet sammen med henne, og lærte. Kjempespennende. Å lese terrenget sånn at du hele tiden vet hvor du er, og hvor postene må befinne seg, er god trening både for hode og kropp. Perfekt for meg, kroppen har så godt av turene i terrenget, over ei tue, under ei grein, opp på en skrent, klatre ned…. hele kroppen mykes opp, kondisjonen trimmes og musklene brukes.

Kortløype ved Holmvann, passe start etter ferie

Veldig trivelig å være to som finner ut i lag, trivelig og trygt. Så kommer det ganger det ikke passer for min flinke venninne, da må jeg klare meg selv. Gjett om jeg har “løpt” mye feil. Og gjett om jeg har måttet gi opp noen poster. Men ingen grunn til å surke, bare øve mer. Se på kompasset, tolke kartet og bykse meg levende gjennom myrene. Endel å holde rede på samtidig, men det går bare jeg tar tida til hjelp. Luffer gjerne ut fra start blant de første, og kan godt være blant de siste som kommer inn, og da har jeg ikke valgt lengste løype engang…. men jeg har deltatt. Og så får vi alltid noe godt på målstreken – Bjerkvik O-gruppe altså, helt super.

Funn av poster er som sukkertøy i skogen – energien fylles på og det gir håp om å finne neste også.

Når man ikke rager stort høyere enn like over blåbærlyngen, som jeg, og min venninne, og brillene er på skakke og full av øyesalve, så kan det være utfordrende å holde kursen. Vi går da polygondrag som på landmålinga, sikter oss frem til tydelige punkt i terrenget ikke for langt unna. Sånn går det framover, fra tre til tre, og ofte havner vi ganske nær postene, like overrasket hver gang. Kompass virker!

Fra O-gruppa låner vi brikke for å registrere funn av postene. Etter løpet får man utskrift av tid totalt, og tid på postene – artig.

O-gruppa i Bjerkvik er en liten kjerne orienteringsløpere som både kan løpe, orientere og arrangere løp. En stor jobb gjøres hver uke for at vi andre skal få være med, veldig takknemlig for det.

Bilde lånt fra O-gruppa. O-løp i Herjangen i vår.

For meg er orienteringsløpene nyttig rent helsemessig i nuet, hvis vi ser bort fra en vrikket ankel etter et sjumilssteg over en Prestjordbekk i vårløsninga. Og ferdighetene gir meg større trygghet på andre turer i ukjent lende. Bare positive effekter. #æblomstre på orientering.

Kan jeg, kan du. Anbefales!

Søppelrydding i fjæra.

Søppelrydding i fjæra.

Det nytter.

For andre år på rad har jeg vært med på strandrydding, eller “ryddesjau i fjæra” som vi sier her nord. Medbyfjæra i Bjerkvik er ryddet to år på rad sammen med Sykt Aktiv-gruppa i Bjerkvik. På Seines har vi i familien sjaua i fjæra nedenfor mine foreldre i år.

Sykt Aktiv Bjerkvik kåret til strandriddere i 2018.

” Hold Norge Rent er en ideell forening som arbeider mot forsøpling. Foreningens visjon er et Norge uten avfall på avveie. Sammen rydder vi Norge! ” (Kilde: www.holdnorgerent.no)

Siden 2011 har organisasjonen arrangert strandryddedager, og det har vært ryddet søppel langs det ganske land. Den plastfylte hvalen som fikk masse medioeoppmerksomhet, rørte ved folks følelser, og hvermansen engasjerte seg i søppelrydding.

Via ryddeportalen til Hold Norge Rent registreres forsøplede områder, alle kan gå inn å registrere der. Ryddeaksjoner kan også registreres der, og ved avsluttet aksjon, rapporteres hva som er ryddet og hva som er funnet.

Lokalt var det en ordning sånn at etter endt rydding, kunne man melde til vårt avfallsselskap, HRS, så kom de å hentet søppelet etter endt rydding.

Henteordning med HRS fungerte utmerket.

I 2018 ryddet Sykt Aktiv Bjerkvik Medbyfjæra. Vi ryddet i mange timer, og et 20 talls sekker på diverse løst ble fylt i busskuret for henting. Vi hadde sett for oss at det ikke ville være behov for å rydde der året etter, men der tok vi feil. I 2019 var det igjen fargerikt i Medbyfjæra. En litt mindre ryddegjeng tok fatt på litt over halvparten av fjæra, og det ble 10 nye sekker i år.

Fargerikt, men ikke der det hører hjemme.

Konklusjon etter rydding to år på rad på samme sted:

Dette er innerst i Ofotfjorden, der høst og vinterstormer dundrer inn fra sør og vest. Det er vanskelig å si hvor stort “søppelnedslagsfelt” som bidrar til det som ender opp inne i Medbyfjæra. Uansett overraskende mye som etterfylles i løpet av et år, fikk vi erfare.

Det vi kunne se av forskjell, var at andre året var det nesten ikke “gatekjøkkensøppel” fra bilvegen like over fjæra. Kjempebra!

Og stor plastdings vi ikke klarte å rikke, og som vi gjettet kom fra et oppdrettsanlegg, ble raskt hentet av et av anleggene i regionen etter kremt-kremt fra oss. Også det kjempebra!

Men nesten uoverkommelig mye småplast, ser nesten ut som fargerik sand enkelte steder.

Plast, plast, plast

Hva fant vi på vår rydding?

  • Store mengder plastbiter, store biter og små biter. De store bitene lignet industriplast, presenninger eller bygningsplast. De mindre bitene mer oppsmuldret plast som ikke var godt å si hva det hadde vært.
  • Dunker, plastflasker, aluminumsbokser, bøtter, øsekar finner vi overalt. Ikke så mange, men de er godt synlige og lager volum i søppelberget.
  • Isopor, i store og små biter.
  • Matemballasje av ymse slag.
  • Tau, taustumper og rester av fiskegarn, i alle farger og varianter. De med litt størrelse er lettere å plukke opp enn de titusener småkuttede taubitene som ligger sammen med oppsmuldret plast i tang og sand. Nesten uoverkommelig å plukke opp alt.
  • Vegstikker finner vi overalt.
  • Hjelmer, arbeidshansker, sko, plastovertrekk til sko.
  • Trevirke med spiker.
  • Sprengningsledninger og pakningsstrips.
  • Båtutstyr.
  • Jernskrap, trolig gamle miljøsynder, kortreiste.
  • Badeleker.
  • Plast fra haglpatroner.
  • Ørepinner, Q-tips! Fant så mange av disse at vi måtte se om noen hadde kastet en hel eske i nærheten. Men det var spredt over et større område og i ulike varianter, så eneste logiske forklaring må være at disse skyller folk i toalettene. SLUTT MED DET!

Hva vi ikke fant?

Sugerør og engangsbestikk utgjør ikke stort søppelproblem der vi har ryddet. Heller ikke plastposer har vi funnet mange av, men om de små plastbitene, som det er overflod av, stammer fra oppsmuldrede plastposer er ikke godt å vite.

Tror ikke forbudet mot sugerør og bestikk av plast kommer til å gjøre stor forskjell for fjæra vårres. Heller ikke plastposer som allerede er forbudt enkelte steder i verden. Sett i forhold til hvor mange plastposer som daglig er i omløp, er det ikke mange som har havnet der vi har ryddet, iallefall ikke så hele at de kunne identifiseres som plastposer.

Bildet er tatt av Manfred Richter fra Pixabay 

Hvem bruker havet som søppeldunge?

Skal ikke begi meg ut på en syndebukkliste, lista lenger opp adresserer forsåvidt selv, og går stort sett til den voksne garde. Noen tanker jeg gjort meg etter ryddingene:

– Noen regelrette dumpinger er det nok, helt unødvendig og helt forkastelig, som brusflaskene og ølboksene, og ørepinnene.

– Noe avfall stammer nok fra diverse aktiviteter og arbeid som nok kunne ryddet mer etter seg, som for eksempel garn- og taubitene, båtpleiegreiene, arbeidshanskene, sprengningsledningene, plaststripsene og haglpatronene som får “seile sin egen sjø”.

– Fant også en god del som var delvis brent, både plast og trevirke. St.Hansbål bør brenne skikkelig opp, rester fra bålet vil lett havne i vinterhavet og tas med videre.

– Jeg tror at veldig mye av det vi finner i fjæra er havnet der fordi det er gjenglemt, usikret, eller dårlig sikret, og at det havner uti havet i dårlig vær: badelekene, skoene, presenningsplasten, båtutstyret, isoporen, matemballasjen, vegstikkene, bygningsplasten, hjelmene…

Men en fin stilettsko, innerst i Medbyfjæra, hvor i alle dager kommer den fra?

Bildet er tatt av Jean-Claude AREL fra Pixabay

Det å være med å rydde søppel er både fin trim, en velgjerning for miljøet og forskjønnende for omgivelsene. Men viktigst av alt, er at ved å samle avfallet, så blir det nytt fokus, vi blir bevisste, og forhåpentligvis bidrar det til å endre holdninger på sikt.

Strandryddemeg.

Strandryddemeg og mine.

UTFORDRER HERVED ALLE TIL Å GJØRE LITT FOR AT HAVET SKAL FORSØPLES MINDRE. Litt hver, blir mye tilsammen.