web analytics

Sykt aktive gjør det ute.

Koronatiltakene er igjen strammet til, og det nærmer seg påske. Vi skal være sammen med færre, og besøkene vi så for oss, blir det kanskje ikke noe av.

Men vi kan være ute, uansett vær.

Trugetur i våt nysnø er herlig.

Fikk lyst til å fortelle fra siste Sykt Aktiv-tur, den ble en YEAHHHH-dag:

Dagen var planlagt for en god stund siden, vi skulle ta siste økt før påske som sirkeltrening utendørs. Og vi skulle kose oss litt ekstra, med bålpannelunsj og gaver.

Vi ser alltid an hva og hvordan med hensyn til vær og føre kvelden før, og også om morgenen hvis vi er usikre. Vi har nok trutnet godt på de 4 årene vi har holdt på, så det skal litt til før vi bakker ut. Gode på å kle oss etter været, og ikke nødvendigvis etter moten.

Sånn får vi frisk luft, får rørt oss, trent, skravla og flirt, minst en dose sånn medisin pr uke – “doctors order”.

Strandrydding er god trening – mye søppel, tunge løft

Sykt aktiv-gjengen var usikre, veldig usikre. Værmeldingen sa sitt – vi kom til å bli dyvåte – og vi kom til å blåse overende. Å fryse seg syke rett før påske var ikke fristende. Vi var egentlig på stadiet “God påske, så ses vi igjen i april”, hele gjengen.

Et lite lysglimt på formiddagen var nok, og en håndfull tok sjansen, kanskje rakk vi en halvtime ute før vi måtte hjem igjen. De som møtte var iført flere lag vann,- og vindtett og med ekstra hansker og votter i sekken – akkurat som barnehageungene – that`s us.

Sirkeltrening ute

2,5 time fikk vi ute. Det var mildt, knapt en regndråpe, vindstille og sola sørget for at både lag 1 og lag 2 måtte av – og vi fikk en god treningsøkt utenfor Bjerkvikhallen.

Treningsapparater? Trengs ikke. Vi bruker det vi ser foran oss: Ei trapp, en benk, en avsats, ei bjørk, en stein, en stokk og flate marka kan brukes til mye. Eneste vi har med oss, er treningsstrikk. Det har vi liggende i sekkene våre – lite og lett – greit å ha med.

Værmeldingen for påsken sier sitt – vind og vått. Bare å lete frem antrekket med en gang, og ut med oss. Få luft i fjeset, få rørt på kroppen, få ute-energi. Kanskje du blir med på en utetreningsøkt i påsken?

Lur med deg gubben, bare spør om han blir med “å gjøre det ute”, så kommer han nok tassende etter, hi-hi.

Tips: Skotørker er kjekt å ha – for det blir våte fottøy. Og personlig så går jeg for halvt gummierte, lette, arbeidshansker når det er mer vått enn kaldt.


God utepåske – uansett vær 🙂

Viser til mitt tidligere innlegg om aktivitet som medisin, HER.

Feirer 70 år med hjertesjekk.

Hadde du vondt, fikk du beskjed om å holde deg i ro. Ikke røre det vonde – det var medisinen i gamle dager. På revmatismesykehuset i Oslo ble pasientene slettes ikke bedre, snarere tvert i mot. Så begynte de å bevege seg, og 15. mars 1951 ble Norsk Revmatikerforbund stiftet.

15.mars er Norges revmatikerdag, og den markeres årlig. I år som jubilanten fyller 70 år mens koronaen begrenser bursdagsfeiringen, markeres jubileet digitalt med hjertesjekk-kampanje. Ta deg tid til å se denne søte filmen, skru opp lyden og lytt skikkelig til budskapet.

Revmatikere har betennelser, betennelser som bidrar til økt risiko for hjerte/kar-lidelser. Derfor er det viktig at revmatikere får sjekket egen hjertehelse. Inn til legen med deg – be om sjekk av hjerte og kar.


70-åringen er fortsatt i bevegelse. Det finnes over 200 revmatiske diagnoser og det er skrikende behov for informasjon og hjelp.

Sykdommene koster samfunnet enorme summer, vi snakker forsvarsbudsjettstørrelse. Allikevel kuttes det stadig i ordninger som kunne fått ned disse kostnadene: Varmtvannbassengene blir færre og færre. Egenandeler øker. Behandlingsreiser innvilges kun til en begrenset gruppe. Behandlingstilbudet varierer over landet, kvaliteter er ulikt fordelt og distrikt og nord kommer dårligst ut.

Vi trenger et forbund som trykker på for bedre forhold for revmatikere, både økonomisk, helsemessig og for livskvalitet. Heia Norsk Revmatikerforbund, NRF.

Tenker du at jeg ikke var helt sannferdig når jeg skrev det der med forsvarsbudsjettet……. vel, det er helt riktig, tallene er enda verre. Her er en lettfordøyd video med de grove trekk fra en grundig rapport lagd for Norsk Revmatikerforbund. Ta en titt, du blir garantert overrasket:

Og nå kommer jeg tilbake til det med bevegelse. Fysisk aktivitet er bra for helsa på mange måter, muskel og skjelett er skapt for bevegelse, selv om det gjør vondt. Også hjertet har det best i bruk, la pumpa få opp dampen med jevne mellomrom så trimmes også hjertet.

Har vist denne før, kan ikke gjentas for ofte. Bildet er hentet fra Helsenorge.no.

Jeg hadde helt andre planer for 50-årene, men når ting ble som de ble, er jeg stolt over å være engasjert i en pasientorganisasjon som gjør en forskjell – jeg vet jeg er til nytte.

GRATULERER MED DAGEN, NORSK REVMATIKERFORBUND!

BLI MEDLEM, DU OGSÅ.

Bjerkvikkalenderen 2021 – ikke bare en kalender.

I går kom en skjønn 10-klasseforelder på døra og leverte eksemplarene av Bjerkvikkalenderen som jeg kjøpte. Jeg ble både rørt over servicen og glad på elevenes, foreldrene, og faktisk hele bygdas vegne.

Da tradisjonen med at 10-klassen utgir Bjerkvikkalenderen så ut til å bli brutt, tok Catharina Sandersen grep. Etterlysningene var mange:

“Hvor er kalenderen?”

“Ingen kalender, ingen jul…..!”

Catharina annonserte at hun ville hjelpe klassen med å få lagd kalender og ba om hjelp til å skaffe bilder. Hjelpa lot ikke vente på seg, og det ble kalender, en Bjerkvikkalender med fantastiske bilder. Jeg er virkelig imponert hva de klarte å få til på så kort tid, mulig det er følelser, men jeg synes den er en av de fineste Bjerkvikkalenderne vi har hatt.

Med dugnad kan vi få til det meste.

Jeg har vært 10-klasseforelder med kalenderansvar tidligere, så jeg vet at det ligger mye jobb bak. Bildene skal ha god nok kvalitet og de skal passe med årstidene. Og normalt tar denne prosessen flere måneder.

Er forsiktig med å vise for mange bilder, synes det skal spares som overraskelse for alle som kjøper kalenderen. Håper klassen får godt salg, og at det blir mange Bjerkvikkalendere på kloden. Videre håper jeg at 7.klasse for eksempel, tar over stafettpinnen nå som ungdomsskolen og deres kulturelle innslag forsvinner……

Bjerkvikkalenderen er ikke bare en kalender.

Den ble virkelig symbolet på limet, dugnadsånden, betydningen av ungdommene, på det vi holder veldig kjært og vil bevare her i Bjerkvik, det som er oss. Jeg vil tro at Bjerkvikkalenderen 2021 kommer til å bli nevnt i neste års 17.mai-tale, så viktig mener jeg den er.

Kanskje “Operasjon Bjerkvik” skulle kjøpe opp et lass kalendere og donere til nye Bjerkvikborgere, eller nye bedriftsetableringer. Eller ha til strø for å friste, for det er ikke bare det du ser i kalenderen som er tiltrekkende, historien bak er minst like gull.

Historien skinner ekstra når vi vet at initiativtaker Catharina og hennes familie er en av de mange som har tatt valget om å flytte til Bjerkvik på grunn av Bjerkviks kvaliteter. Familien Sandersen har blitt ekte Bjerkvikinger, godt kjente og kjære i bygda, eh…bydelen.

Ser at noen er redde for at solskinnshistoriene skal fjerne skydekket som la seg over Bjerkvik da ungdomsskolen ble vedtatt nedlagt. Frykt ikke for det, dette stikker så dypt at det kommer ikke til å gå i glemmeboka, neste kommunevalg er for mange allerede avgjort.

Mulig jeg er naiv, men jeg tror enda på en mer fornuftig løsning enn det vi nylig erfarte. Vedtak kan snus, det har vi jo sett med de vedtak som sa at ungdomsskolen skulle “fredes”. Men kanskje tar det lenger tid enn vi helst skulle sett.

Ønsker Operasjon Bjerkvik velkommen, og håper at kommunen slutter å stikke kjepper i hjulene sånn at kapitalen som investeres i reklame, ikke blir bortkastet.

SE KA VI HAR – snurr film HER.

En skal høre mye…

En skal høre mye før øran dett av….. no trur æ det e nyss før.

Det har vært et rart år, på mange måter. Flere ting som vi ikke kunne forestilt oss, har skjedd. Ting som sies, ting som gjøres, eller ikke gjøres – undrenes tid er ikke over, og de her fingrene klarer ikke å holde seg unna tastaturet lengre:

  • Flyskam
  • Kjøttskam
  • Svenskeskam
  • Handledopapirskam
  • Søringkarantene
  • Hytteskam
  • Hemmelig smittesporing
  • Netthandelsskam
  • Presidentfurting “vil ikke, vil ikke, vil ikke”

Og så ble det jammen si-ifra-skam

Bjerkvikfolk må takke seg selv for det de ikke får og det de mister. Folkets skyld at vegen ikke ble omlagt, folkets skyld at politikere ikke vil ta det ansvar de er satt til å ta…. Bjerkvikfolk sier i fra og mener altfor mye, altfor høyt og altfor tydelig…. sånt engasjement burde verdsettes, det vitner om liv og trivsel. Det er ikke greit å målbinde en hel bydel mot å ytre meninger! Nå tror jeg ikke det er mulig heller, men signalene er som gufs fra en annen tid.

  • Ja-kommune… høres ikke så fint ut lengre… “ja vi legger ned”
  • Byen vi trives i …. burde vel satses på trivsel i hele kommunen?
  • Partipisk … forhistorisk tull som ikke hører hjemme i et demokratisk land.

Og dette forslaget fra vår rådmann, måtte jeg lese flere ganger, trodde knapt det jeg leste:

  • Velkomstgave til Narviks nyinnflyttere: Gratis SFO og barnehage i 6 mnd, og hold på øran: Gratis årskort i Narvikfjellet!

Skammelig forslag.

Først begrunnes det med dårlig økonomi, og så skal det altså tas av de slunkne inntektene til kommunen for å kise seg til:

  • Jeg vil påstå at ingen kommer til å ta avgjørelsen om å ta med familien og flytte til Kjøpsvik, Ballangen, Ankenes, Bjerkvik eller Narvik for den slags skyld, fordi man får en velkomstgave. Unge familier flest er langt mer oppegående – det er viktigere ting som avgjør om og hvor de skal flytte:

    – Ivaretakelse av barna
    – Jobbmuligheter
    – Fritidsmuligheter
    – Familielogistikk
    – TRIVSEL

    Og iallefall ikke et gratis årskort i Narvikfjellet. Forslaget vitner om nærsynthet. Det er faktisk ikke sånn at absolutt alle har aktiviteter i Narvikfjellet høyest på ønskelista. Et spektakulært anlegg, men mange vinnere hevder breddeidrett og allsidighet gjorde dem til mestere. Allsidig aktivitet er sunt, og kommunen må fremme allsidig, ikke ensidig. Joda, vet at hockey fremmes, bra, men løft blikket og se litt lengre.

Interesse for allsidig aktivitet, fordrer at det er muligheter og tilbud DER folk bor. Det er sånn det fungerer. Derfor har Bjerkvik svømmeklubb avlet gode svømmere og Bjerkvik skytterlag hatt skytterkonge for eksempel. Og derfor har vi ikke alpinister på nasjonalt nivå fra Bjerkvik (har vi hatt noen ever?)

Et langt viktigere argument for å bevare en idrettsarena lokalt er muligheten for svømmeundervisning lokalt, en lovpålagt oppgave, en viktig oppgave for et kystland som Norge.

Skolen den skal bestå i Bjerkvik, så ikke rør bassenget!

  • Jeg fester ingen lit til regnestykket som påstås å gå i pluss ved å flytte ungdomsskolen i Bjerkvik til Narvik. Og gjøres det et aldri så lite framtidsblikk, foresight, som kommunens ledelse plikter å gjøre, så vil helt andre tall komme i spill. Ta med alle tall, så endrer regnestykket seg.
  • Å bruke argument som at det er ledig plass på skolen i Narvik, kan gjøre at Narvik møter seg selv i døra en vakker fylkeskommunal budsjettdag. Lei heller ut og få inntekt. Skulle vi komme til å bruke argumentasjonen om ledig plass, må vi også forvente at Bodø “bygger tak over byen” og trekker videregående skoler dit, fordi det er ledig plass. Er det greit? Vil vi ha det sånn?

    Og sør vil kise seg, på bekostning av nord. Synes vi det er særlig okey?

    Et sted må denne utviklingen stoppe skal vi ha befolkning i nord og i distriktene. Skal vi sikre tilvekst i Narvik, Narvik kommune, må det pleies på flere akser og områder – jeg er redd sjarmtiltakene i Narvikfjellet treffer en smal gruppe.

  • Vi kan gjerne ha et VM, det hadde vært stilig, gøy, festlig, og det er sikkert mange som kunne tenkt seg å bidra, men ALDRI på bekostning av ungene, det vil i så fall bli den største skammen av alle skammene.

Formoder at lokalpolitikerne parkerer rådmannens ukloke forslag.

Og at de etterlyser tiltak som fremmer trivsel og samhold i hele nye Narvik kommune – ingen er tjent med en politikk som hauser opp og skaper VI og DEM mot hverandre.

Legg til rette for en kommune som jobber som et team – det vil være et sjarmtrekk vi med stolthet kan vise utad.

Saknar Sverige.

Saknar Sverige.

Har det bra i gamlelandet, veldig bra, men…

Ja, svenskesavnet er stort. Savner Sverige, grannarna, den røkte svinekamen, stugan vår og turene i terrenget jeg kjenner bedre enn mange kroker her hjemme.

Føler med Sverige og svenskene i tapene og alt som koronaen har tatt. Føler med dem i hetsen og kritikken. Føler med dem når de tvinges til å sammenligne seg med andre land under pressekonferanser. Og jeg skjemmes på vegne at de som slenger med leppa.

Vi mennesker er oss selv nærmest ved kriser, verdt å merke seg ved beredskapsplanlegging. Synes vi har fått tydelige eksempler på det under koronaen.

Håper svenskene har rett i deres teori om opparbeidet immunitet, men tror ikke de har rett i at det vil gjøre en økningstopp til høsten lettere for Sverige å håndtere enn for Norge. Tror vi alle skal håpe på en vaksine. Fort som f…, men ikke for fort, “noen” må teste den før jeg er villig til å prøve.

Jeg husker godt de første ukene der Norge stengte ned, og Sverige forble nesten som før. Norges strategi var beskyttelse, Sveriges var immunitet. Selv om fagfolk forsvarte de norske valgene, var det også mye usikkerhet, og det var fra flere sagt, kloke hoder også, at først i ettertid, vil vi se hvem som valgte rett strategi. Ingenting var 100% sikkert.

Da er det ikke særlig sjarmerende å hovere over andres valg i en vanskelig situasjon.

Og sannsynligvis er ikke dette over enda, så dumt å være snarkjekk.

Jeg tør allikevel si at jeg tror vi valgte rett, rett for oss. Valgene har kostet, og koster fortsatt, Norge har råd til det, men det skal vi heller ikke hovere over. Et land vil tvinges til å ta flere hensyn.

Verden er forandret, vil aldri bli den samme, men forhåpentligvis en bedre rustet verden. Vi har lært, nå må vi huske.

Mange ble vel også overrasket over hvor ulikt en lik hendelse ble håndtert i Sverige og Norge – nabolandene som utad oppfattes som et og samme land omtrent. Interessant, det er det, men det får ikke ødelegge båndene som finnes mellom landene. Ikke på tale!

Vi var i Sverige under Utøyamassakren, og vi fulgte nyhetene derfra. Hendelsen fikk stor oppmerksomhet i media der, oppmerksomhet med omtanke, og vi og andre nordmenn fikk oppmuntringer i lang tid etterpå.

Er mildt sagt sjokkert over hvor fort enkelte kan snu fra å være billigsnuskunde til å bli bøddel.

Heier på Sverige – fuck korona.

Er gode sko, pene sko?

Er gode sko, pene sko?

Bildet er tatt av PaintedFeet01 fra Pixabay

Føttene – pilarene våre. Søyler som skal bære oss framover i livet. En liten flate som må tåle all den belastning vi utgjør, hver dag, overalt.

Det er mange grunner til at folk får vondt i føttene, og vondtene kan sitte mange steder. Årsakene kan være medfødte svakheter, som for eksempel plattfot eller skjevhet, det kan være belastning fra trening eller overvekt, det kan være naturlige slitasjer og det kan være en rekke sykdommer som ligger bak, blant annet revmatiske.

For eksempel, hos oss med Sjøgrens syndrom, er det ikke uvanlig med nerveskader som gir nummenhet og nedsatt følelse i føttene.

Bildet er tatt av Milius007 fra Pixabay

Hva kan jeg gjøre selv for føttene?

  • FOTTERAPI:
    Noe er det mulig å gjøre noe med, for eksempel hos en fotterapeut, hvilket minner meg på at jeg burde bestilt meg time for å få vekk de spydene som vokser inn under føttene mine, bestiller hos ho HER.

Fotterapi

  • FYSIOTERAPI/KIROPRAKTIKK:
    Dette er fagfolk som både kan undersøke føttene dine, og kanskje behandle deg sånn at du blir bra eller får det bedre. Snakk med den behandleren du bruker, eller oppsøk spesialister. Det finnes de som bare jobber med føttene, som disse HER.
  • TREN FØTTENE:
    Faktisk lett å glemme at føttene også trenger å trenes. De trenger å strekkes og bøyes, knaes og røres. De trenger god blodgjennomstrømming, bevegelige deler og sterke muskler. Trener jeg føttene mine? Joda, jeg pleier å stå på tå, ikke bare for føttenes del, men også for leggenes del, fordi jeg har en tro på at det skal bli lettere å løpe da, en gang, senere liksom…. Og jeg pleier å bøye og tøye føttene i alle retninger for at jeg ikke skal få kneppsenna når badesesongen starter og jeg vasser til midjen og er pinglete og uhærig og står på tå i iskaldt nordnorsk sjøvann.
    Av de få ting jeg abonnerer på, er bladet Iform. Får masse nyhetsbrev og motiverende øvelser. Fant blant annet disse øvelsene for føttene -godt illustrert. HER.
  • SNAKK MED LEGEN DIN
    Fotplager kan ha sammenheng med andre sykdommer, så nevn det for legen din.
Urinsyregikt, eksempelvis, går ut over føttene. Bildet er tatt av cnick fra Pixabay
  • TEST FOTEN DIN
    Det finnes flere tester for føttene, både løpetester, gåtester og belastningstester. Hvordan du lander med føttene dine har betydning for hvor godt de fungerer som pilarer for resten av kroppen og som fremkomstmidler. Landingen kan også få betydning for din fothelse.
    Når jeg har vært i Oslo på Sjøgrensmøter, og velger å gå fra Oslo S til hotell Slottsparken for trimmens del, går jeg forbi Løplabbet og tenker at der skulle jeg vært. Men så ser jeg ned på føttene mine, og ser at jeg har valgt pene sko fremfor gode sko, og tenker at neste gang, da skal jeg ta på fjærende joggesko egnet for asfaltmaraton – eller gangen deretter, eller etter gangen deretter…
    Her står litt om sånne analyser, forresten HER.
  • ORTOPEDISK FOTTØY
    Snakk med fastlegen din om du kan være aktuell for å få ortopedisk fottøy, og be legen om å søke henvisning dit. Er ikke sikker på kriteriene der, men fastlegen vet dette.
  • FOTTØY
    En ting som alle kan gjøre selv, er større bevissthet rundt valg av fottøy.
Bilde fra Unsplash

En sko er vel en sko?

  • SPESIALSKO
    Da får du spesialhjelp fra fagfolk – ikke hør på naboen.
  • LØPESKO
    Skal du kjøpe løpesko, trenger du å vite om du PRONERER, og eventuelt hvilken veg du pronerer. Løpesko er ofte spesiallagd for over,- eller underpronasjon. Her har Oslo Sportslager lagt ut en forståelig forklaring på begrepene og hvordan man finner ut hva foten ens er, akkurat HER værsågod. Kjøp sko beregnet for løping, til løping, og ut fra dominerende underlag.
  • “VANLIGE” SKO
    Så tenker jeg på de skoene vi kjøper på skobutikkene, vanlige sko. På nettsidene til Norsk Revmatikerforbund står det noen skoråd til de med slitasje i føttene, noe som rett så mange er rammet av:
    – Skoen skal passe med en gang
    – Velg sko som ikke gir for mye trykk på forfoten
    – Velg sko som ikke buer som en banan
    – Snøringen må være riktig
    – Skoen bør være stabil og ikke for myk
    – Materialet bør la seg utvide/tilpasse hovning
    – Hælen bør være avrundet bak og bred
    – Ekstra fjæring kan løses med såle
    Mer detaljert HER.

Walking on sunshine…

Jeg tok igjen turen til min faste skobutikk, Skotøymagasinet i Bjerkvik, link HER, den med sko+tøy+magasiner, den jeg blogget om for ikke så altfor lenge siden, flashback HER.

Og bare se hva jeg fant:

Hva hvis du velger feil sko?

Ja, da kan du få det som kalles “skorelaterte helseproblem”.

Legger ved en hendig liten oversikt over store og mindre forhold der skoene er dømt skyldige, bare 110 sider, velbekomme….. hei, hei du hadde vel ikke tenkt å la være å trykke HER?

Kosthold – unge idrettsutøvere.

Kosthold – unge idrettsutøvere.

Fotballturnering Sjøvegan 2016 – våre blåtrøyer vant.

Skulle lete etter oppskrift på 17-mai-kaka fra i fjor, da hele kurven med greier rausa og alt fòr ut. I flere timer satt jeg og sorterte papirer, og midt i mellom matoppskrifter og kjekt-å-ha-ting, fant jeg en oppsummering jeg skrev i 2014.

Som skimams og fotballmams – trofast stalker på sidelinja – hadde jeg stilt på et kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere som Bjerkvik svømmeklubb arrangerte.
I ettertid refererte og illustrerte jeg det jeg hadde notert meg, i håp om at rette vedkommende sprettert i huset skulle ta teksten til seg. Tenker at det skader ikke å gjenta dette her.

Spis smart

Foredragsholder Christine Sundgot-Borgen.
Foredraget handlet om kosthold og restitusjon (hvile og oppbygging etter hard trening) spesielt unge idrettsutøvere.

Hva skal til for å bli en god idrettsutøver?

Den som driver med idrett må spise mer enn en som ikke driver med idrett. Kroppen til en idrettsutøver forbrenner mye mer energi enn en ikke-aktiv.

Hva er greia?!?

1. Hva spiser du?

HUSK RIKELIG MED DRIKKE I TILLEGG!
  • MATFETT: Viktig for celledeling (nøtter, olje, fisk)
  • KARBOHYDRATER: Viktig for å produsere energi (frukt, brød, pasta, ris, potet, grønnsaker). Husk å spise nok karbohydrater, av de næringsrike karbohydratene. Se bl.a. etter merke på brødposen, velg grovt, grove korn.
  • PROTEINER: Viktig for muskelbygging både for og etter trening !! (egg,, fisk, kjøtt, yoghurt, kalkun, kylling, kokt skinke, ost, melkebaserte smoothies. Husk lit tproteiner til ALLE måltid, inkl etter trening for oppbygging av kroppen.
  • MINERALER, VITAMINER, ANTIOKSIDANTER: Viktig for kroppens funksjoner og immunsystemet (bær, frukt, grønt, juice). “5 om dagen” betyr 5 håndfuller (ca 100gr) av 5 forskjellige sorter.
  • KALSIUM: Viktig for å bygge og styke skjelettet. Skjelettet bygges opp til vi er 20-30 år, deretter må vi leve med det vi har, så gjør en god jobb med skjelettet ditt! (melk, yoghurt, ost, bevegelse….). “3 om dagen” betyr 3 melkeprodukter pr dag.

2. Når spiser du?

Du må spise nok til å dekke energibehovet – spis regelmessig.

  • 4 hovedmåltider (frokost, lunsj, middag, kvelds). Ikke la det gå mer enn 3-4 timer mellom hovedmåltidene
  • Spis mellommåltider (i friminutter, etter skolen, mellom treninger…). Ikke la det gå for lang tid fra siste måltid til leggetid. Kroppen restituerer segmens du sover, den trenger næring til prosessen.
  • PLANLEGG MÅLTIDENE!!!!
Norway cup

3. Hva spiser du i forbindelse med trening og konkurranser?

Før trening/konkurranse:
Topp lagrene dine så nært opp mot trening du klarer. Det tar ca 40 minutt fra spist til cellene får effekt. En tommelfingerregel er 2t før trening. Men finn det som passer deg.

Under trening/konkurranse:
Drikk på alle treningsøkter. Ca 0,5l pr time, neo mer når det er varmt.
Drikk FØR du blir tørst. Drikk hvert 15.-20. minutt.
Innta karbohydrater på økter over 1 time (svak saft, sportsdrikke, banan, rosin, brødmat, energibar…)

Etter trening/konkurranse:
Raskt påfyll av mat og drikke for mye energi og oppbygging.
Sørg for nok karbohydrater, proteiner og væske.
Eks:
Trening ferdig kl 17: Må ha spist et godt måltid innen kl 19 (1-2timer)
Hvis du trener 2 økter pr dag: Må spise et restitusjonsmåltid innen en halv time (banan, rosin, melk, sjokomelk, smoothie, juice, brødskive, yoghurt…)

SPIS nok – SPIS variert – SPIS ofte

Fy-mat da?

Tenk smart i alle måltid, så er det greit med FY-mat nå og da. Men ikke bytt ut smart-mat med FY-mat.

Restitusjon.

Tenk på deg selv som et lager under utvikling: Tømmer du noen lagre, må du raskt fylle de opp. Trening tømmer lagre, jo hardere treningen er, dess mer tømmes lagrene.

Hvile, mat/væske, søvn, skjermfritid, avkobling = resitusjon

Søvn.

Idrettsutøvere trenger mer søven enn ikke-aktive. 8-10 timer søvn, eller 8 timer + (0,5 t pr treningstime).
Søvn før midnatt gir den beste søvn.

Avkobling:

Koble av timene før du legger deg, men koble av med noe annet enn skjerm (pc, mobil, ipad…), det gir bedre søvnkvalitet. Forsøk viser også tegn til at de som tar skjermpauser yter bedre enn de som ikke gjør de, skjermtid er krevende for hjernen, la “vettet” hvile.
Skap trivsel og gjør noe helt annet enn trening iblant. Ha det gøy, også utenfor idrettsarenaen.

www.sunnidrettsjente.no

Foredragsholder hadde hentet informasjonen fra “Sunn jenteidrett”, men er relevant for begge kjønn og alle idrettsgrener. “Sunn jenteidrett” har nettside og facebookgruppe, er på instagram og YouTube – mye nyttig info. Spørsmål besvares av ansatte i olympiatoppen – send epost.

Ungdommens Holmenkollrenn

www.idrettsbutikken.no

Kokeboken SPIS SMART kan kjøpes fra idrettsbutikken.no.

Gratangsturneringen – fineste turnering av alle

Fått oss en på kjeften?

Fått oss en på kjeften?

Bildet er tatt av Peter Fischer fra Pixabay

Jeg er ikke ekstremreligiøs med dommedag i baklomma, ei heller spåkone med astrologiske kort i skjorteermet. Men jeg er nok en grubler som leter etter tråder og lurer på mye rart, for vi er nå i en skikkelig rar situasjon:

2020 – hvilke overskrifter startet vi med?

  • Flyskam: En svensk ungjente har fått uforklarlig mye makt, og hun sender voksne i skammekroken gang på gang. Forsåvidt berettiget på mange områder, men det skremmende er at voksne lystrer, og flybillettsalget har gått ned – det ble knyttet skam rundt det å reise med fly.
  • Opprørsgrupper: Facebook flyter over av protestgrupper i opprør, mot det meste, i velstandsnorge:
    – Pensjonistene blir stadig flere, de vil ha mer å si og dæljer i bordet med stavene sine.
    – Distriktene skriker etter tiltak for å hindre fraflytting. Få hører etter.
    – Kvinner slår seg sammen og lurer på hvor lenge de skal vente på likestilling. Tålmodigheten er på bristepunktet. Junta neste?
    – Bøndene roper varsko her med hensyn til matberedskap. Jada, sier vi og velger ris til kyllingen.
    – Forbrukere forbauses over at norsk fisk har vært innom Kina før den kom i salg, i Norge. Trauste nordmenn sliter med å svelge denne, bokstavelig.
    – Klimaforkjempere protesterer mot det de mener er en fare for kloden, og skeptikerne protesterer mot protestene fra klimaforkjemperne, hver sin tur til å ha ordet. Vi andre, vi stenger døra og lar dem krangle mens vi bestiller sydentur og skriver økologiske gulrøtter på handlelista.
Bildet er tatt av Engin_Akyurt fra Pixabay
  • Regjeringskrise: Hjemhenting av norsk IS-kvinne ble for mye for Frp og de går ut av regjeringa. Men hvem ler mest i skjegget? Jo, Frp.
  • Krona taper seg: Oljeprisene synker. Dette skjer omtrent samtidig med koronaen, og det førte til børskrakk på Oslo Børs. Gullet vårt er blitt til kull, vi har mistet kjøpekraft.
  • Kutt, kutt, kutt: Folk opplever kutt i basale samfunnsfunksjoner, funksjoner som er viktige for liv og helse, funksjoner som er viktige for fremtida, ambulansefly, båtruter, sykehus, skoler…. kun rabalderet om altfor høye bompenger og fergebilletter nådde frem – prisene gikk ned, litt. Det ropes “Varsko her” fra mange kanter.
Bildet er tatt av Gerd Altmann fra Pixabay
  • Medisiner: Pasienter fortviler, det kjipes på livsviktige medisiner, og det er stadig oftere tomt for viktige medisiner. Pasientgrupper kjemper for sine og dokumenterer at tiltak kan redusere samfunnskostnader – det motsatte skjer: tiltak kuttes og samfunnet får stadig høyere kostnader knyttet til helseproblem, inklusive stadig mindre arbeidsfør arbeidsstokk.
  • Vær: På toppen av surket er det selvsagt en masse vær å berette om i de første månedene av 2020. I sør plasket det ned, i nord lavet det ned. Stengte veger var normalen. Dyrene lider og sulter i snømengdene.
  • Gjenbruk: På TV underholdes vi med tanken på kjøpestopp. Vi leker oss med gjenbrukstanker, smykker oss med dem. Hi-hi så rart det hadde vært, nesten som en manndomsprøve, eller kvinnedomsprøve for der er vi nok verst, vi uten tut. Men kan man egentlig kalle det gjenbruk når ubrukte klær med merkelapper på sys om, eller gis til Freetex? Klær er rett og slett for billige, for de fleste!
Bildet er tatt av Pexels fra Pixabay
  • Mishandlinger: Deler av verden virker tilbakestående med hensyn til følelser for dyr. Jeg gråter hver gang jeg kommer over noen av disse groteske innslagene, og joda, de er ekte nok. En av historiene er at dyreplageri er en bevisst handling for å stresse dyr da de stoffene redde og lidende dyr utskiller i smerte skal være bra for manndommen….. Æ spyr!
    Og alle de stakkars barna rundt omkring i verden som lures og tvinges til slaveri og seksuelt misbruk. Den ene “ringen” etter den andre avdekkes, og ufødte barn forhåndsbestilles for egen nytelse. …….. ???!!!! Æ spyr igjen. Og igjen, for vi er ikke så kjempehellig her hjemme på berget heller. Hvor er vi på veg?
    I disse koronatider håper jeg alle har en LAV TERSKEL for å varsle ved mistanker, heller en for mye, enn for seint.

Sentralisering er blitt et skjellsord – det ulmer kraftig i kriker og kroker. Politiker er nesten et skjellsord, hvem orker stille til valg nesten gang?

Apropos skjellsord: Homo er iallefall ikke noe skjellsord i følge Ofoten Tingrett, men ikke alle er enige i det. Sånn gikk dagene i starten på 2020.

Så skjedde det utenkelige….

Bildet er tatt av Gerd Altmann fra Pixabay

Vi er ikke utsatt for “straff fra oven”, men vi har kanskje fått oss en på kjeften. Så er jo det store spørsmålet hva vi har lært når faren er over. Og om vi kjenner oss igjen, når normaltilstand gjenopprettes.

Da jeg jobbet med beredskap, var det min jobb å presentere scenarier med det utenkelige. Sette ting på spissen, presse logikken til det ytterste i risikovurderinger, være djevelens advokat, “enn hvis, enn hvis”. Alltid en grense for når jeg hadde gått for langt, at det ble FOR eventyrlig, det hendte, og da kom det gjerne tydelig til uttrykk fra de som deltok i analysene. Og tro meg, det punktet, der nok var nok, kom lenge før scenarier lik det vi ser i samfunnet nå, også under risikoanalyser for pandemi.

Bildet er tatt av mohamed Hassan fra Pixabay

Har risikovurdert pandemi og konsekvenser for samfunnsviktige oppgaver. I likhet med alle andre som risikovurderte pandemi i sin bransje, var det vanskelig å se for seg konsekvensene i eget rede når en hel verden ble rammet – det var knappest tenkelig. Og kanskje er det vår positive holdning som gjør dette så vanskelig å se; “Shit happens, bare ikke meg“.

Bildet er tatt av Stefan Keller fra Pixabay

Det finnes en grense, vet ikke hvor, men den finnes, og når den grensen passerer, vil de fleste være seg selv nærmest: De vil være med sine. Lojalitet til samfunnet har en grense. Da inntrer i så fall beordring, kanskje like utenkelig for mange.

Når det hardner til, er vi oss selv nærmest. I land hvor kapasiteten er sprengt, prioriteres egne borgere. Turister anbefales å reise til sine hjemland. I hjemlandet oppfordres vi til å holde oss innenfor kommunegrensen, helst innenfor eget hjem, familiene samles. Tilhørighet blir viktig.

Bildet er tatt av Alexas_Fotos fra Pixabay

Vi ser i dag en gedigen dugnadsånd, noen står på dag og natt for fellesskapet, og nesten alle av de øvrige forholder seg til det som er vedtatt. Så er det alltid noen som setter seg selv først, noen som føler de allerede har passert sin lojalitetsgrense, og som gjør som de selv mener er best – Nå er det lett å skille klinten fra hveten.

Kommer vi tilbake til normalen?

Det kommer til å bli en helt ny normal. Det har skjedd så mye som vil prege både system og mennesker for alltid, iallefall til vi har glemt, igjen.

Jeg vil formode at vi nå satser mer på norsk landbruk, bøndene må bli de nye oljearbeiderne.

Så må råstofforedling skje her hjemme. Vi trenger arbeidsplassene, verdiskapningen og vi trenger sunn og kortreist mat.

Kanskje en idè å blåse liv i gamle beredskapslagre, om ikke mel, så kanskje smittevernutstyr, og toalettpapir da.

Bildet er tatt av Tumisu fra Pixabay

På ei uke er Norge blitt enda mer elektronisk. Mange har nok hatt bratte læringskurver, og mange har nok blitt forbauset over hvor godt det har fungert, med undervisning for eksempel. Kommer skolen til å gå tilbake til vanlig klasseromsundervisning etter dette? Bør de det? Vil de det? Kommer lærerrollen til å endre seg til en facilitatorrolle, en som tilrettelegger for læring?

E-kurs er blitt hverdagspyssel i hus og hjem, å lære seg noe nytt er blitt enklere enn noen gang. Kreativiteten er stor for elektroniske sosiale liv. Vil dette fortsette?

Hver enkelts husberedskap får nok kraftig løft etter dette – å ta absolutt alt på sparket er kanskje ikke så lurt – fra hånd til munn er ingen god strategi. Vil flere sørge for å være selvhjulpen med noe fra egen hage? Vil vi fylle flere frysere og lære oss glemte teknikker for matkonservering?

Vil vi støtte våre lokale bedrifter og handle lokalt, eller vil netthandelen fortsette sin glanstid?

Vil vi feriere i Norge? Og har vi en turistnæring som står klar til å ta i mot oss, overlever de dette?

Bildet er tatt av Geir Ormseth fra Pixabay

Har folk jobb?

Er sparebøssa til Norge usunt slanket?

Har vi fått til ny verdiskapning?

Speiler lønnsoppgjøret hvilke jobber som regnes som samfunnskritiske?

Ser vi verdien av lokal tilvirkning og styrking av distriktene?

Hva med alt vi utsatte, når skal politikerne begynne å krangle igjen?

Tåler vi en ny prøvelse nå? En ulykke kommer sjelden alene……

Bildet er tatt av PublicDomainPictures fra Pixabay

Ja, jeg synes vi har fått oss en kraftig en over kjeften, og hakesleppet kommer nok til å henge fortsatt.

Når det er sagt, så synes jeg Norge styres godt under rådende forutsetninger. Så forventes det skikkelig beredskapsmessig opprustning som lærdom av pandemien – dette vil skje igjen.

Hilsen fru beredskap

Veg til bekymmer.

Veg til bekymmer.

Har tidligere skrevet om mitt engasjement for en tryggere veg sammen med veggruppa, E6/E10 mellom Stormyra og Bjerkvik. Det kan leses HER.

Bakken forbi min hjemgård, før Seines kryss ble utbedret. Min tidligere skoleveg – nå en farlig veg for myke trafikkanter… (Foto: Statens vegvesen)

Vegprosjektet ligger altså klart, det mangler bare vilje og vedtak. Når alt kommer til alt er det alltid noen som meler egen kake, og “vegstubben” rykker stadig lengre bak i køen.

Samtidig øker trafikken, andelen tunge kjøretøy øker, flere myke trafikanter og flere syklister – sikkerheten langs strekningen avtar.

2 av kompisene fra veggruppa understreker sikkerhetsbristen. Bildet er fra Fremover som har skrevet om vegstubben flere ganger, altfor ofte om ulykker.

Andre tiltak i påvente av omlagt veg?

I arbeidslivet blir arbeidsgiver pålagt å utbedre alternativt iverksette flere sikkerhetsbarrierer når risiko øker. Hvorfor gjelder ikke det samme på strekningen folk ferdes for å komme seg til og fra arbeidsplasser?

Å krysse vegen er ikke like hyggelig som før.

Veggruppa har to ganger søkt og anmodet Statens vegvesen om å iverksette redusert hastighet som risikoreduserende tiltak for vegstubben, mens vi venter og venter og venter på nyvegprosjekt. Men hva får vi til svar:

Nei, fordi man må ta hensyn til gjennomgangstrafikken!!!!

Da er ulykkesstatistikker gjengitt, tall som ikke forteller hele risikobildet med en rekke uregistrerte hendelser og nestenulykker.

Hva mer skal til for at noe gjøres?

Det hører med til historien at nei-vedtakene ikke er av en sånn art at de kan påklages….

Vente til neste smell? Smellen deretter, eller ti smeller senere?

Denne hendelsen ble registert, men vegen har stadig spor etter hendelser som ikke blir med i statistikken. (Foto: Fremover)

Ulykkesstatistikk på E6/E10 Bjerkvik- Stormyra viser 57 hendelser 1978-2017

Kilde: Statens vegvesen

Bekymret.

Når vi ser hjemmefra at det blinker blått på vegstrekningen og biler står i kø, når nettnyhetene blinker “trafikkulykke på Seines- Gjessvik, når vi ser på facebook at noe har skjedd, eller når vi hører det på butikken – da kommer uroen. Jeg har stadig noen som ferdes på strekningen, og tankene går uvilkårlig – har de det bra….

Samme sving, annen hendelse (Foto: Fremover)

Det er selvsagt ille uansett hvem som rammes. Men jeg tenker at det antagelig er stor andel Bjervikungdommer langs vegstubben, til fra skole, til fra “der det skjer noe”. Min datter med årsferskt sertifikat er en av disse.

Bare i løpet av noen få uker, har hun altså vært nær og vitne til 3 hendelser:
1. Første bil etter front mot frontkollisjon
2. Ble dirigert forbi ulykkessted der elgen fortsatt sto skadd på kne i vegbanen
3. I skolebussen nr 4-5 i rekken bak traileren som kom seilende ned Hamnvikhøgda.

Fra setet i skolebussen, som da var i bunnen av bakken opp Hamnvika, så hun at det var stopp øverst i bakken, en trailer først. Så ser hun at første bil bak havner i grøfta, traileren har mistet festet og glir bakover og så bil nr 2 i grøfta. Traileren fortsetter bakover i god fart mot bil nr 3. Kjell bussjåfør reagerer kjapt og får bussen i revers. Fra skolebussen ser de at bil nr 3 ikke klarer å rygge fort nok til å komme unna traileren – det smeller, og traileren sakser og stopper. Det var speilglatt og de som kom ut av bilene strevde med å stå på beina.

Skoleelevene i bussen følte veldig med damen som fikk traileren i fronten, men de så også at folk kom til og var til hjelp for henne.

Artikkel om dagens ulykke kan leses i Fremover, HER.

Min datter og ungdommene i bussen lærte kanskje noe i dag, en lærdom jeg skulle ønske at de slapp å ha med seg på skuldrene når de kjører bil:

En kan kjøre så pent en vil, men det gir ingen garanti for at alle andre gjør det.

Og er vegen utfordrende, som vegstubben vår kan være, så øker sannsynligheten for å møte noen på feil side eller i feil retning.

En veg til bekymmer!

Med livskrise på CV`n

Med livskrise på CV`n

Jeg kommer nå til det tredje foredraget på konferansen #Usynligsyk i Bodø forrige uke, rosinen i pølsa for meg. Marit eventyrer fra Lyngen, blogger av Heltsykt.no, selveste Marit Figenskau hadde siste ord på konferansen. Det er noe med dama, med måten hun virkelig lever på, måten hun skriver på, som snakker til meg.

Selvsagt måtte jeg få en selfie

Jeg var starstruck, og det første jeg gjorde da jeg ankom konferansen, var å marsjere bort til Marit for å hilse på henne, som om jeg var selveste, selveste og bare måtte presenteres for henne…..

Henrykt av de foregående foredragene og de hyggelige folkene jeg hadde snakket med, og stappfull av forventninger til Marit, var jeg i en utsatt posisjon for skuffelse.

Men dagen fortsatte til nye høyder. Jeg fant tonen med Marit, og hun pratet med meg som om jeg var selveste selveste, og hun bød på et nakent ærlig foredrag du ikke blir kvitt på ei stund: Et foredrag om omstarter.

På scenen sto et fyrverkeri.

I salen satt et skolelys.

Bilde fra Marits foredrag.

I likhet med Anna Fryxelius, reagerte Marit Figenschau med forbannelse da sykdom rammet. Hun gjorde da stikk i strid med det som forventes, hun tok ekstreme valg og dro ut i verden som eventyrer.
Det er helt normalt å reagere med sinne og forbannelse når livskriser oppstår, det er som en skilsmisse der ditt tidligere liv og dine ambisjoner forlater deg. Å dra til sydpolen eller bli fjellklatrer er kanskje ikke normalen, men Marit oser heller ikke normaldame, i positiv forstand må forstå.

Livskriser kan føles SÅ urettferdig.

Når livskriser rammer, som når sykdom setter stopp for dine livsplaner, kan følelsen av urettferdighet lett ta plass. Sånne følelser gir lisens til skyte vilt, skylde på andre, kritisere velmente oppmuntringer og sågår gi næring til følelse av forfølgelse. Du er blitt et offer.

Offertilværelsen er sjeldent stas.

Marits budskap er at det er du selv som avgjør hva livskriser skal gjøre deg til:
Offer eller deg selv med nye utfordringer, deg selv på tur på nye veger?

Hvor går din veg?

Marit sier at når vi skal ut på nye veger, litt krevende veger, er det viktig å sortere hva som er verdt å ta med videre.

Sorter ut søpla, er et av rådene hun gir.

For meg har det vært helt nødvendig. Jeg har ikke energi til å bære alt. Da har jeg valgt bagasje som er lettere, lystigere og mer velgjørende for meg. Det betyr ikke at alt jeg la igjen var dårlig søppel, men det var ikke plass til alt. Noe tok rett og slett for mye energi, arbeidslivet for eksempel, å holde maska over så lang tid er ikke bra.

Overbelastning over tid er gift for kroppen ….

Marit påpeker at vi vet ganske mye om hva som gjør oss bra:

Vi vet at trening og fysisk aktivitet må gjentas for å virke, vi vet og kan masse om kostholds betydning og vi vet og kan masse om at følelser er kompass i vegvisninger. Vi vet at toppidrettsutøvere jobber med psyken når resultatene uteblir, de jobber med å ta vekk forstyrrende tanker og de analyserer hva som gikk galt.

Hva skjer når vi blir syke?

Jo vi får beskjed om å tenke positivt så ordner det seg!

Vi får velmente puff om at dette kommer du til å klare bare du ser litt lysere på ting.

Og vi får masse råd om ting og tang som virker, tablett ditt og datt, tilskudd og mirakelkurer, og nåde deg om du ikke prøver disse, da vil du egentlig ikke bli frisk og kan bare ha det så godt.

Foto fra Marianne Iben Hansens bokomslag – passet godt som illustrasjon selv om boka handlet om andre mirakler.

Marit er klar på at endringer må komme innenfra, tips og råd utenfra er ikke det som skal til for å virkelig endre kurs og inn på ny veg, omstart ved livskriser.

Hun sier vi må bevisstgjøres på vårt forhold til omgivelsene. Tilpasning til andre er stressende. Å sette andre foran seg selv er stressende.

Vær forsiktig med hva og hvor mye du tolererer av andre, råder Marit.

Kameloner som tilpasser seg alt og alle, “pleaser” alle andre enn seg selv, har ofte et høyt indre stressnivå, over tid. Overbelastning som på sikt kan utløse andre sykdommer.

Ærlig Marit rett på sak

I Marits analyse av årsaker til sykdom, går stress i mange former igjen som fare. Marit fortalte ærlig om egen oppvekst, en flott og fin oppvekst i Lyngen. En flink pike hjalp til, en flink pike fikk til, en flink pike sto på for livets mange materialistiske lykker. Hun tilpasset seg og hun svarte på omgivelsenes krav.

Og hun dro fram en sammenligning som virkelig sitter i pannebarken da hun beskrev seg selv som oppskriften på bestillinger i stillingsannonser:

  • Tilpasningsdyktig
  • Ansvarsbevisst
  • Stor arbeidskapasitet
  • Prestasjonsorientert
  • Omstillingsevne
  • Lojal

Ulydighet er kanskje et råd å gi våre barn, tenker jeg…..

Bildet er tatt av Clker-Free-Vector-Images fra Pixabay

Marit Figenschau har gitt ut boken Omstart på eget forlag, Heltsyktforlag. Boken handler om forsoning og frigjøring, om å finne sin veg når livskriser rammer.

Jeg kjøpte selvsagt boka. Kanskje kommer det en bokomtale av den, etterhvert, her går ikke ting så fort, og jeg har 3 bøker under omtale akkurat nå.

Marit er en dame som tross sykdom, gir energi. Hun tar deg med på topptur med sine foredrag, vil jeg påstå. Jeg vil på det varmeste anbefale å stifte nærmere bekjentskap med henne, les bloggen eller hank henne inn som foredragsholder om du har mulighet. Marit ER mirakelkur.

Takk til Nordland fylkeslag som får i stand sånne spreke konferanser.