web analytics

Er gode sko, pene sko?

Er gode sko, pene sko?

Bildet er tatt av PaintedFeet01 fra Pixabay

Føttene – pilarene våre. Søyler som skal bære oss framover i livet. En liten flate som må tåle all den belastning vi utgjør, hver dag, overalt.

Det er mange grunner til at folk får vondt i føttene, og vondtene kan sitte mange steder. Årsakene kan være medfødte svakheter, som for eksempel plattfot eller skjevhet, det kan være belastning fra trening eller overvekt, det kan være naturlige slitasjer og det kan være en rekke sykdommer som ligger bak, blant annet revmatiske.

For eksempel, hos oss med Sjøgrens syndrom, er det ikke uvanlig med nerveskader som gir nummenhet og nedsatt følelse i føttene.

Bildet er tatt av Milius007 fra Pixabay

Hva kan jeg gjøre selv for føttene?

  • FOTTERAPI:
    Noe er det mulig å gjøre noe med, for eksempel hos en fotterapeut, hvilket minner meg på at jeg burde bestilt meg time for å få vekk de spydene som vokser inn under føttene mine, bestiller hos ho HER.

Fotterapi

  • FYSIOTERAPI/KIROPRAKTIKK:
    Dette er fagfolk som både kan undersøke føttene dine, og kanskje behandle deg sånn at du blir bra eller får det bedre. Snakk med den behandleren du bruker, eller oppsøk spesialister. Det finnes de som bare jobber med føttene, som disse HER.
  • TREN FØTTENE:
    Faktisk lett å glemme at føttene også trenger å trenes. De trenger å strekkes og bøyes, knaes og røres. De trenger god blodgjennomstrømming, bevegelige deler og sterke muskler. Trener jeg føttene mine? Joda, jeg pleier å stå på tå, ikke bare for føttenes del, men også for leggenes del, fordi jeg har en tro på at det skal bli lettere å løpe da, en gang, senere liksom…. Og jeg pleier å bøye og tøye føttene i alle retninger for at jeg ikke skal få kneppsenna når badesesongen starter og jeg vasser til midjen og er pinglete og uhærig og står på tå i iskaldt nordnorsk sjøvann.
    Av de få ting jeg abonnerer på, er bladet Iform. Får masse nyhetsbrev og motiverende øvelser. Fant blant annet disse øvelsene for føttene -godt illustrert. HER.
  • SNAKK MED LEGEN DIN
    Fotplager kan ha sammenheng med andre sykdommer, så nevn det for legen din.
Urinsyregikt, eksempelvis, går ut over føttene. Bildet er tatt av cnick fra Pixabay
  • TEST FOTEN DIN
    Det finnes flere tester for føttene, både løpetester, gåtester og belastningstester. Hvordan du lander med føttene dine har betydning for hvor godt de fungerer som pilarer for resten av kroppen og som fremkomstmidler. Landingen kan også få betydning for din fothelse.
    Når jeg har vært i Oslo på Sjøgrensmøter, og velger å gå fra Oslo S til hotell Slottsparken for trimmens del, går jeg forbi Løplabbet og tenker at der skulle jeg vært. Men så ser jeg ned på føttene mine, og ser at jeg har valgt pene sko fremfor gode sko, og tenker at neste gang, da skal jeg ta på fjærende joggesko egnet for asfaltmaraton – eller gangen deretter, eller etter gangen deretter…
    Her står litt om sånne analyser, forresten HER.
  • ORTOPEDISK FOTTØY
    Snakk med fastlegen din om du kan være aktuell for å få ortopedisk fottøy, og be legen om å søke henvisning dit. Er ikke sikker på kriteriene der, men fastlegen vet dette.
  • FOTTØY
    En ting som alle kan gjøre selv, er større bevissthet rundt valg av fottøy.
Bilde fra Unsplash

En sko er vel en sko?

  • SPESIALSKO
    Da får du spesialhjelp fra fagfolk – ikke hør på naboen.
  • LØPESKO
    Skal du kjøpe løpesko, trenger du å vite om du PRONERER, og eventuelt hvilken veg du pronerer. Løpesko er ofte spesiallagd for over,- eller underpronasjon. Her har Oslo Sportslager lagt ut en forståelig forklaring på begrepene og hvordan man finner ut hva foten ens er, akkurat HER værsågod. Kjøp sko beregnet for løping, til løping, og ut fra dominerende underlag.
  • “VANLIGE” SKO
    Så tenker jeg på de skoene vi kjøper på skobutikkene, vanlige sko. På nettsidene til Norsk Revmatikerforbund står det noen skoråd til de med slitasje i føttene, noe som rett så mange er rammet av:
    – Skoen skal passe med en gang
    – Velg sko som ikke gir for mye trykk på forfoten
    – Velg sko som ikke buer som en banan
    – Snøringen må være riktig
    – Skoen bør være stabil og ikke for myk
    – Materialet bør la seg utvide/tilpasse hovning
    – Hælen bør være avrundet bak og bred
    – Ekstra fjæring kan løses med såle
    Mer detaljert HER.

Walking on sunshine…

Jeg tok igjen turen til min faste skobutikk, Skotøymagasinet i Bjerkvik, link HER, den med sko+tøy+magasiner, den jeg blogget om for ikke så altfor lenge siden, flashback HER.

Og bare se hva jeg fant:

Hva hvis du velger feil sko?

Ja, da kan du få det som kalles “skorelaterte helseproblem”.

Legger ved en hendig liten oversikt over store og mindre forhold der skoene er dømt skyldige, bare 110 sider, velbekomme….. hei, hei du hadde vel ikke tenkt å la være å trykke HER?

Kosthold – unge idrettsutøvere.

Kosthold – unge idrettsutøvere.

Fotballturnering Sjøvegan 2016 – våre blåtrøyer vant.

Skulle lete etter oppskrift på 17-mai-kaka fra i fjor, da hele kurven med greier rausa og alt fòr ut. I flere timer satt jeg og sorterte papirer, og midt i mellom matoppskrifter og kjekt-å-ha-ting, fant jeg en oppsummering jeg skrev i 2014.

Som skimams og fotballmams – trofast stalker på sidelinja – hadde jeg stilt på et kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere som Bjerkvik svømmeklubb arrangerte.
I ettertid refererte og illustrerte jeg det jeg hadde notert meg, i håp om at rette vedkommende sprettert i huset skulle ta teksten til seg. Tenker at det skader ikke å gjenta dette her.

Spis smart

Foredragsholder Christine Sundgot-Borgen.
Foredraget handlet om kosthold og restitusjon (hvile og oppbygging etter hard trening) spesielt unge idrettsutøvere.

Hva skal til for å bli en god idrettsutøver?

Den som driver med idrett må spise mer enn en som ikke driver med idrett. Kroppen til en idrettsutøver forbrenner mye mer energi enn en ikke-aktiv.

Hva er greia?!?

1. Hva spiser du?

HUSK RIKELIG MED DRIKKE I TILLEGG!
  • MATFETT: Viktig for celledeling (nøtter, olje, fisk)
  • KARBOHYDRATER: Viktig for å produsere energi (frukt, brød, pasta, ris, potet, grønnsaker). Husk å spise nok karbohydrater, av de næringsrike karbohydratene. Se bl.a. etter merke på brødposen, velg grovt, grove korn.
  • PROTEINER: Viktig for muskelbygging både for og etter trening !! (egg,, fisk, kjøtt, yoghurt, kalkun, kylling, kokt skinke, ost, melkebaserte smoothies. Husk lit tproteiner til ALLE måltid, inkl etter trening for oppbygging av kroppen.
  • MINERALER, VITAMINER, ANTIOKSIDANTER: Viktig for kroppens funksjoner og immunsystemet (bær, frukt, grønt, juice). “5 om dagen” betyr 5 håndfuller (ca 100gr) av 5 forskjellige sorter.
  • KALSIUM: Viktig for å bygge og styke skjelettet. Skjelettet bygges opp til vi er 20-30 år, deretter må vi leve med det vi har, så gjør en god jobb med skjelettet ditt! (melk, yoghurt, ost, bevegelse….). “3 om dagen” betyr 3 melkeprodukter pr dag.

2. Når spiser du?

Du må spise nok til å dekke energibehovet – spis regelmessig.

  • 4 hovedmåltider (frokost, lunsj, middag, kvelds). Ikke la det gå mer enn 3-4 timer mellom hovedmåltidene
  • Spis mellommåltider (i friminutter, etter skolen, mellom treninger…). Ikke la det gå for lang tid fra siste måltid til leggetid. Kroppen restituerer segmens du sover, den trenger næring til prosessen.
  • PLANLEGG MÅLTIDENE!!!!
Norway cup

3. Hva spiser du i forbindelse med trening og konkurranser?

Før trening/konkurranse:
Topp lagrene dine så nært opp mot trening du klarer. Det tar ca 40 minutt fra spist til cellene får effekt. En tommelfingerregel er 2t før trening. Men finn det som passer deg.

Under trening/konkurranse:
Drikk på alle treningsøkter. Ca 0,5l pr time, neo mer når det er varmt.
Drikk FØR du blir tørst. Drikk hvert 15.-20. minutt.
Innta karbohydrater på økter over 1 time (svak saft, sportsdrikke, banan, rosin, brødmat, energibar…)

Etter trening/konkurranse:
Raskt påfyll av mat og drikke for mye energi og oppbygging.
Sørg for nok karbohydrater, proteiner og væske.
Eks:
Trening ferdig kl 17: Må ha spist et godt måltid innen kl 19 (1-2timer)
Hvis du trener 2 økter pr dag: Må spise et restitusjonsmåltid innen en halv time (banan, rosin, melk, sjokomelk, smoothie, juice, brødskive, yoghurt…)

SPIS nok – SPIS variert – SPIS ofte

Fy-mat da?

Tenk smart i alle måltid, så er det greit med FY-mat nå og da. Men ikke bytt ut smart-mat med FY-mat.

Restitusjon.

Tenk på deg selv som et lager under utvikling: Tømmer du noen lagre, må du raskt fylle de opp. Trening tømmer lagre, jo hardere treningen er, dess mer tømmes lagrene.

Hvile, mat/væske, søvn, skjermfritid, avkobling = resitusjon

Søvn.

Idrettsutøvere trenger mer søven enn ikke-aktive. 8-10 timer søvn, eller 8 timer + (0,5 t pr treningstime).
Søvn før midnatt gir den beste søvn.

Avkobling:

Koble av timene før du legger deg, men koble av med noe annet enn skjerm (pc, mobil, ipad…), det gir bedre søvnkvalitet. Forsøk viser også tegn til at de som tar skjermpauser yter bedre enn de som ikke gjør de, skjermtid er krevende for hjernen, la “vettet” hvile.
Skap trivsel og gjør noe helt annet enn trening iblant. Ha det gøy, også utenfor idrettsarenaen.

www.sunnidrettsjente.no

Foredragsholder hadde hentet informasjonen fra “Sunn jenteidrett”, men er relevant for begge kjønn og alle idrettsgrener. “Sunn jenteidrett” har nettside og facebookgruppe, er på instagram og YouTube – mye nyttig info. Spørsmål besvares av ansatte i olympiatoppen – send epost.

Ungdommens Holmenkollrenn

www.idrettsbutikken.no

Kokeboken SPIS SMART kan kjøpes fra idrettsbutikken.no.

Gratangsturneringen – fineste turnering av alle

Fått oss en på kjeften?

Fått oss en på kjeften?

Bildet er tatt av Peter Fischer fra Pixabay

Jeg er ikke ekstremreligiøs med dommedag i baklomma, ei heller spåkone med astrologiske kort i skjorteermet. Men jeg er nok en grubler som leter etter tråder og lurer på mye rart, for vi er nå i en skikkelig rar situasjon:

2020 – hvilke overskrifter startet vi med?

  • Flyskam: En svensk ungjente har fått uforklarlig mye makt, og hun sender voksne i skammekroken gang på gang. Forsåvidt berettiget på mange områder, men det skremmende er at voksne lystrer, og flybillettsalget har gått ned – det ble knyttet skam rundt det å reise med fly.
  • Opprørsgrupper: Facebook flyter over av protestgrupper i opprør, mot det meste, i velstandsnorge:
    – Pensjonistene blir stadig flere, de vil ha mer å si og dæljer i bordet med stavene sine.
    – Distriktene skriker etter tiltak for å hindre fraflytting. Få hører etter.
    – Kvinner slår seg sammen og lurer på hvor lenge de skal vente på likestilling. Tålmodigheten er på bristepunktet. Junta neste?
    – Bøndene roper varsko her med hensyn til matberedskap. Jada, sier vi og velger ris til kyllingen.
    – Forbrukere forbauses over at norsk fisk har vært innom Kina før den kom i salg, i Norge. Trauste nordmenn sliter med å svelge denne, bokstavelig.
    – Klimaforkjempere protesterer mot det de mener er en fare for kloden, og skeptikerne protesterer mot protestene fra klimaforkjemperne, hver sin tur til å ha ordet. Vi andre, vi stenger døra og lar dem krangle mens vi bestiller sydentur og skriver økologiske gulrøtter på handlelista.
Bildet er tatt av Engin_Akyurt fra Pixabay
  • Regjeringskrise: Hjemhenting av norsk IS-kvinne ble for mye for Frp og de går ut av regjeringa. Men hvem ler mest i skjegget? Jo, Frp.
  • Krona taper seg: Oljeprisene synker. Dette skjer omtrent samtidig med koronaen, og det førte til børskrakk på Oslo Børs. Gullet vårt er blitt til kull, vi har mistet kjøpekraft.
  • Kutt, kutt, kutt: Folk opplever kutt i basale samfunnsfunksjoner, funksjoner som er viktige for liv og helse, funksjoner som er viktige for fremtida, ambulansefly, båtruter, sykehus, skoler…. kun rabalderet om altfor høye bompenger og fergebilletter nådde frem – prisene gikk ned, litt. Det ropes “Varsko her” fra mange kanter.
Bildet er tatt av Gerd Altmann fra Pixabay
  • Medisiner: Pasienter fortviler, det kjipes på livsviktige medisiner, og det er stadig oftere tomt for viktige medisiner. Pasientgrupper kjemper for sine og dokumenterer at tiltak kan redusere samfunnskostnader – det motsatte skjer: tiltak kuttes og samfunnet får stadig høyere kostnader knyttet til helseproblem, inklusive stadig mindre arbeidsfør arbeidsstokk.
  • Vær: På toppen av surket er det selvsagt en masse vær å berette om i de første månedene av 2020. I sør plasket det ned, i nord lavet det ned. Stengte veger var normalen. Dyrene lider og sulter i snømengdene.
  • Gjenbruk: På TV underholdes vi med tanken på kjøpestopp. Vi leker oss med gjenbrukstanker, smykker oss med dem. Hi-hi så rart det hadde vært, nesten som en manndomsprøve, eller kvinnedomsprøve for der er vi nok verst, vi uten tut. Men kan man egentlig kalle det gjenbruk når ubrukte klær med merkelapper på sys om, eller gis til Freetex? Klær er rett og slett for billige, for de fleste!
Bildet er tatt av Pexels fra Pixabay
  • Mishandlinger: Deler av verden virker tilbakestående med hensyn til følelser for dyr. Jeg gråter hver gang jeg kommer over noen av disse groteske innslagene, og joda, de er ekte nok. En av historiene er at dyreplageri er en bevisst handling for å stresse dyr da de stoffene redde og lidende dyr utskiller i smerte skal være bra for manndommen….. Æ spyr!
    Og alle de stakkars barna rundt omkring i verden som lures og tvinges til slaveri og seksuelt misbruk. Den ene “ringen” etter den andre avdekkes, og ufødte barn forhåndsbestilles for egen nytelse. …….. ???!!!! Æ spyr igjen. Og igjen, for vi er ikke så kjempehellig her hjemme på berget heller. Hvor er vi på veg?
    I disse koronatider håper jeg alle har en LAV TERSKEL for å varsle ved mistanker, heller en for mye, enn for seint.

Sentralisering er blitt et skjellsord – det ulmer kraftig i kriker og kroker. Politiker er nesten et skjellsord, hvem orker stille til valg nesten gang?

Apropos skjellsord: Homo er iallefall ikke noe skjellsord i følge Ofoten Tingrett, men ikke alle er enige i det. Sånn gikk dagene i starten på 2020.

Så skjedde det utenkelige….

Bildet er tatt av Gerd Altmann fra Pixabay

Vi er ikke utsatt for “straff fra oven”, men vi har kanskje fått oss en på kjeften. Så er jo det store spørsmålet hva vi har lært når faren er over. Og om vi kjenner oss igjen, når normaltilstand gjenopprettes.

Da jeg jobbet med beredskap, var det min jobb å presentere scenarier med det utenkelige. Sette ting på spissen, presse logikken til det ytterste i risikovurderinger, være djevelens advokat, “enn hvis, enn hvis”. Alltid en grense for når jeg hadde gått for langt, at det ble FOR eventyrlig, det hendte, og da kom det gjerne tydelig til uttrykk fra de som deltok i analysene. Og tro meg, det punktet, der nok var nok, kom lenge før scenarier lik det vi ser i samfunnet nå, også under risikoanalyser for pandemi.

Bildet er tatt av mohamed Hassan fra Pixabay

Har risikovurdert pandemi og konsekvenser for samfunnsviktige oppgaver. I likhet med alle andre som risikovurderte pandemi i sin bransje, var det vanskelig å se for seg konsekvensene i eget rede når en hel verden ble rammet – det var knappest tenkelig. Og kanskje er det vår positive holdning som gjør dette så vanskelig å se; “Shit happens, bare ikke meg“.

Bildet er tatt av Stefan Keller fra Pixabay

Det finnes en grense, vet ikke hvor, men den finnes, og når den grensen passerer, vil de fleste være seg selv nærmest: De vil være med sine. Lojalitet til samfunnet har en grense. Da inntrer i så fall beordring, kanskje like utenkelig for mange.

Når det hardner til, er vi oss selv nærmest. I land hvor kapasiteten er sprengt, prioriteres egne borgere. Turister anbefales å reise til sine hjemland. I hjemlandet oppfordres vi til å holde oss innenfor kommunegrensen, helst innenfor eget hjem, familiene samles. Tilhørighet blir viktig.

Bildet er tatt av Alexas_Fotos fra Pixabay

Vi ser i dag en gedigen dugnadsånd, noen står på dag og natt for fellesskapet, og nesten alle av de øvrige forholder seg til det som er vedtatt. Så er det alltid noen som setter seg selv først, noen som føler de allerede har passert sin lojalitetsgrense, og som gjør som de selv mener er best – Nå er det lett å skille klinten fra hveten.

Kommer vi tilbake til normalen?

Det kommer til å bli en helt ny normal. Det har skjedd så mye som vil prege både system og mennesker for alltid, iallefall til vi har glemt, igjen.

Jeg vil formode at vi nå satser mer på norsk landbruk, bøndene må bli de nye oljearbeiderne.

Så må råstofforedling skje her hjemme. Vi trenger arbeidsplassene, verdiskapningen og vi trenger sunn og kortreist mat.

Kanskje en idè å blåse liv i gamle beredskapslagre, om ikke mel, så kanskje smittevernutstyr, og toalettpapir da.

Bildet er tatt av Tumisu fra Pixabay

På ei uke er Norge blitt enda mer elektronisk. Mange har nok hatt bratte læringskurver, og mange har nok blitt forbauset over hvor godt det har fungert, med undervisning for eksempel. Kommer skolen til å gå tilbake til vanlig klasseromsundervisning etter dette? Bør de det? Vil de det? Kommer lærerrollen til å endre seg til en facilitatorrolle, en som tilrettelegger for læring?

E-kurs er blitt hverdagspyssel i hus og hjem, å lære seg noe nytt er blitt enklere enn noen gang. Kreativiteten er stor for elektroniske sosiale liv. Vil dette fortsette?

Hver enkelts husberedskap får nok kraftig løft etter dette – å ta absolutt alt på sparket er kanskje ikke så lurt – fra hånd til munn er ingen god strategi. Vil flere sørge for å være selvhjulpen med noe fra egen hage? Vil vi fylle flere frysere og lære oss glemte teknikker for matkonservering?

Vil vi støtte våre lokale bedrifter og handle lokalt, eller vil netthandelen fortsette sin glanstid?

Vil vi feriere i Norge? Og har vi en turistnæring som står klar til å ta i mot oss, overlever de dette?

Bildet er tatt av Geir Ormseth fra Pixabay

Har folk jobb?

Er sparebøssa til Norge usunt slanket?

Har vi fått til ny verdiskapning?

Speiler lønnsoppgjøret hvilke jobber som regnes som samfunnskritiske?

Ser vi verdien av lokal tilvirkning og styrking av distriktene?

Hva med alt vi utsatte, når skal politikerne begynne å krangle igjen?

Tåler vi en ny prøvelse nå? En ulykke kommer sjelden alene……

Bildet er tatt av PublicDomainPictures fra Pixabay

Ja, jeg synes vi har fått oss en kraftig en over kjeften, og hakesleppet kommer nok til å henge fortsatt.

Når det er sagt, så synes jeg Norge styres godt under rådende forutsetninger. Så forventes det skikkelig beredskapsmessig opprustning som lærdom av pandemien – dette vil skje igjen.

Hilsen fru beredskap

Veg til bekymmer.

Veg til bekymmer.

Har tidligere skrevet om mitt engasjement for en tryggere veg sammen med veggruppa, E6/E10 mellom Stormyra og Bjerkvik. Det kan leses HER.

Bakken forbi min hjemgård, før Seines kryss ble utbedret. Min tidligere skoleveg – nå en farlig veg for myke trafikkanter… (Foto: Statens vegvesen)

Vegprosjektet ligger altså klart, det mangler bare vilje og vedtak. Når alt kommer til alt er det alltid noen som meler egen kake, og “vegstubben” rykker stadig lengre bak i køen.

Samtidig øker trafikken, andelen tunge kjøretøy øker, flere myke trafikanter og flere syklister – sikkerheten langs strekningen avtar.

2 av kompisene fra veggruppa understreker sikkerhetsbristen. Bildet er fra Fremover som har skrevet om vegstubben flere ganger, altfor ofte om ulykker.

Andre tiltak i påvente av omlagt veg?

I arbeidslivet blir arbeidsgiver pålagt å utbedre alternativt iverksette flere sikkerhetsbarrierer når risiko øker. Hvorfor gjelder ikke det samme på strekningen folk ferdes for å komme seg til og fra arbeidsplasser?

Å krysse vegen er ikke like hyggelig som før.

Veggruppa har to ganger søkt og anmodet Statens vegvesen om å iverksette redusert hastighet som risikoreduserende tiltak for vegstubben, mens vi venter og venter og venter på nyvegprosjekt. Men hva får vi til svar:

Nei, fordi man må ta hensyn til gjennomgangstrafikken!!!!

Da er ulykkesstatistikker gjengitt, tall som ikke forteller hele risikobildet med en rekke uregistrerte hendelser og nestenulykker.

Hva mer skal til for at noe gjøres?

Det hører med til historien at nei-vedtakene ikke er av en sånn art at de kan påklages….

Vente til neste smell? Smellen deretter, eller ti smeller senere?

Denne hendelsen ble registert, men vegen har stadig spor etter hendelser som ikke blir med i statistikken. (Foto: Fremover)

Ulykkesstatistikk på E6/E10 Bjerkvik- Stormyra viser 57 hendelser 1978-2017

Kilde: Statens vegvesen

Bekymret.

Når vi ser hjemmefra at det blinker blått på vegstrekningen og biler står i kø, når nettnyhetene blinker “trafikkulykke på Seines- Gjessvik, når vi ser på facebook at noe har skjedd, eller når vi hører det på butikken – da kommer uroen. Jeg har stadig noen som ferdes på strekningen, og tankene går uvilkårlig – har de det bra….

Samme sving, annen hendelse (Foto: Fremover)

Det er selvsagt ille uansett hvem som rammes. Men jeg tenker at det antagelig er stor andel Bjervikungdommer langs vegstubben, til fra skole, til fra “der det skjer noe”. Min datter med årsferskt sertifikat er en av disse.

Bare i løpet av noen få uker, har hun altså vært nær og vitne til 3 hendelser:
1. Første bil etter front mot frontkollisjon
2. Ble dirigert forbi ulykkessted der elgen fortsatt sto skadd på kne i vegbanen
3. I skolebussen nr 4-5 i rekken bak traileren som kom seilende ned Hamnvikhøgda.

Fra setet i skolebussen, som da var i bunnen av bakken opp Hamnvika, så hun at det var stopp øverst i bakken, en trailer først. Så ser hun at første bil bak havner i grøfta, traileren har mistet festet og glir bakover og så bil nr 2 i grøfta. Traileren fortsetter bakover i god fart mot bil nr 3. Kjell bussjåfør reagerer kjapt og får bussen i revers. Fra skolebussen ser de at bil nr 3 ikke klarer å rygge fort nok til å komme unna traileren – det smeller, og traileren sakser og stopper. Det var speilglatt og de som kom ut av bilene strevde med å stå på beina.

Skoleelevene i bussen følte veldig med damen som fikk traileren i fronten, men de så også at folk kom til og var til hjelp for henne.

Artikkel om dagens ulykke kan leses i Fremover, HER.

Min datter og ungdommene i bussen lærte kanskje noe i dag, en lærdom jeg skulle ønske at de slapp å ha med seg på skuldrene når de kjører bil:

En kan kjøre så pent en vil, men det gir ingen garanti for at alle andre gjør det.

Og er vegen utfordrende, som vegstubben vår kan være, så øker sannsynligheten for å møte noen på feil side eller i feil retning.

En veg til bekymmer!

Med livskrise på CV`n

Med livskrise på CV`n

Jeg kommer nå til det tredje foredraget på konferansen #Usynligsyk i Bodø forrige uke, rosinen i pølsa for meg. Marit eventyrer fra Lyngen, blogger av Heltsykt.no, selveste Marit Figenskau hadde siste ord på konferansen. Det er noe med dama, med måten hun virkelig lever på, måten hun skriver på, som snakker til meg.

Selvsagt måtte jeg få en selfie

Jeg var starstruck, og det første jeg gjorde da jeg ankom konferansen, var å marsjere bort til Marit for å hilse på henne, som om jeg var selveste, selveste og bare måtte presenteres for henne…..

Henrykt av de foregående foredragene og de hyggelige folkene jeg hadde snakket med, og stappfull av forventninger til Marit, var jeg i en utsatt posisjon for skuffelse.

Men dagen fortsatte til nye høyder. Jeg fant tonen med Marit, og hun pratet med meg som om jeg var selveste selveste, og hun bød på et nakent ærlig foredrag du ikke blir kvitt på ei stund: Et foredrag om omstarter.

På scenen sto et fyrverkeri.

I salen satt et skolelys.

Bilde fra Marits foredrag.

I likhet med Anna Fryxelius, reagerte Marit Figenschau med forbannelse da sykdom rammet. Hun gjorde da stikk i strid med det som forventes, hun tok ekstreme valg og dro ut i verden som eventyrer.
Det er helt normalt å reagere med sinne og forbannelse når livskriser oppstår, det er som en skilsmisse der ditt tidligere liv og dine ambisjoner forlater deg. Å dra til sydpolen eller bli fjellklatrer er kanskje ikke normalen, men Marit oser heller ikke normaldame, i positiv forstand må forstå.

Livskriser kan føles SÅ urettferdig.

Når livskriser rammer, som når sykdom setter stopp for dine livsplaner, kan følelsen av urettferdighet lett ta plass. Sånne følelser gir lisens til skyte vilt, skylde på andre, kritisere velmente oppmuntringer og sågår gi næring til følelse av forfølgelse. Du er blitt et offer.

Offertilværelsen er sjeldent stas.

Marits budskap er at det er du selv som avgjør hva livskriser skal gjøre deg til:
Offer eller deg selv med nye utfordringer, deg selv på tur på nye veger?

Hvor går din veg?

Marit sier at når vi skal ut på nye veger, litt krevende veger, er det viktig å sortere hva som er verdt å ta med videre.

Sorter ut søpla, er et av rådene hun gir.

For meg har det vært helt nødvendig. Jeg har ikke energi til å bære alt. Da har jeg valgt bagasje som er lettere, lystigere og mer velgjørende for meg. Det betyr ikke at alt jeg la igjen var dårlig søppel, men det var ikke plass til alt. Noe tok rett og slett for mye energi, arbeidslivet for eksempel, å holde maska over så lang tid er ikke bra.

Overbelastning over tid er gift for kroppen ….

Marit påpeker at vi vet ganske mye om hva som gjør oss bra:

Vi vet at trening og fysisk aktivitet må gjentas for å virke, vi vet og kan masse om kostholds betydning og vi vet og kan masse om at følelser er kompass i vegvisninger. Vi vet at toppidrettsutøvere jobber med psyken når resultatene uteblir, de jobber med å ta vekk forstyrrende tanker og de analyserer hva som gikk galt.

Hva skjer når vi blir syke?

Jo vi får beskjed om å tenke positivt så ordner det seg!

Vi får velmente puff om at dette kommer du til å klare bare du ser litt lysere på ting.

Og vi får masse råd om ting og tang som virker, tablett ditt og datt, tilskudd og mirakelkurer, og nåde deg om du ikke prøver disse, da vil du egentlig ikke bli frisk og kan bare ha det så godt.

Foto fra Marianne Iben Hansens bokomslag – passet godt som illustrasjon selv om boka handlet om andre mirakler.

Marit er klar på at endringer må komme innenfra, tips og råd utenfra er ikke det som skal til for å virkelig endre kurs og inn på ny veg, omstart ved livskriser.

Hun sier vi må bevisstgjøres på vårt forhold til omgivelsene. Tilpasning til andre er stressende. Å sette andre foran seg selv er stressende.

Vær forsiktig med hva og hvor mye du tolererer av andre, råder Marit.

Kameloner som tilpasser seg alt og alle, “pleaser” alle andre enn seg selv, har ofte et høyt indre stressnivå, over tid. Overbelastning som på sikt kan utløse andre sykdommer.

Ærlig Marit rett på sak

I Marits analyse av årsaker til sykdom, går stress i mange former igjen som fare. Marit fortalte ærlig om egen oppvekst, en flott og fin oppvekst i Lyngen. En flink pike hjalp til, en flink pike fikk til, en flink pike sto på for livets mange materialistiske lykker. Hun tilpasset seg og hun svarte på omgivelsenes krav.

Og hun dro fram en sammenligning som virkelig sitter i pannebarken da hun beskrev seg selv som oppskriften på bestillinger i stillingsannonser:

  • Tilpasningsdyktig
  • Ansvarsbevisst
  • Stor arbeidskapasitet
  • Prestasjonsorientert
  • Omstillingsevne
  • Lojal

Ulydighet er kanskje et råd å gi våre barn, tenker jeg…..

Bildet er tatt av Clker-Free-Vector-Images fra Pixabay

Marit Figenschau har gitt ut boken Omstart på eget forlag, Heltsyktforlag. Boken handler om forsoning og frigjøring, om å finne sin veg når livskriser rammer.

Jeg kjøpte selvsagt boka. Kanskje kommer det en bokomtale av den, etterhvert, her går ikke ting så fort, og jeg har 3 bøker under omtale akkurat nå.

Marit er en dame som tross sykdom, gir energi. Hun tar deg med på topptur med sine foredrag, vil jeg påstå. Jeg vil på det varmeste anbefale å stifte nærmere bekjentskap med henne, les bloggen eller hank henne inn som foredragsholder om du har mulighet. Marit ER mirakelkur.

Takk til Nordland fylkeslag som får i stand sånne spreke konferanser.

Besøk deg selv hver dag.

Besøk deg selv hver dag.

Folkehelserådgiver Anette Myrvang

Da står det andre foredraget fra #Usynligsyk-konferansen for tur. Temaet var mindfulnes, eller nærvær, og foredragsholder var folkehelserådgiver Anette Myrvang. Aldri hørt om henne før, synd, denne dama burde vies tid på TV-skjermen – hun kunne hatt sin egen serie dedikert nasjonal folkehelse! Jeg overdriver ikke, bare for å ha det sagt.

En dame med smittende energi og en sjarme som kan få hvem som helst med ut i naturen, tipper jeg.

Anette har bakgrunn som isbreguide i Meløy og står bak firmaet FinneUT, et firma som hjelper folk med “å finne sin veg ut i naturen”. Anette har gått toppturer og drevet ekstremsport til kroppen sa stopp. Hun fant medisin andre steder i naturen og via mindre ekstreme former, blant annet via pusten.

I foredraget bød Anette på metoder for å finne våre egne veger UT, bokstavelig talt, når ting butter i mot og stress oppstår.

Bilde fra Anettes foredrag

Når det butter imot.

Anette delte fra egen verktøykasse, jeg omskriver dem litt, sånn som de festet seg i min pannebark:

  • Litt kunnskap er greit å ha, det gir bedre forståelse. I forrige blogginnlegg skrev jeg om smerter, smertekunnskap som er greit å ha i bunn. Men vikigst er å ha kunnskap om egne smerter, kjenne sine egne smerter. (Tidligere blogginnlegg kan ses samlet HER.)
  • Ved belastning over tid, vil vår toleranse avta. Det er som strikken som tøyes for lenge, enten sprekker den, eller så blir den slapp og ubrukelig. Har vi smerter eller annet form for stress som henger over oss, over tid, vil lunta bli kortere. Belastningene vil tære på psyken og søke ventiler for å lette på trykket.
  • Man skal ikke være redd for disse bølgedalene – de er helt naturlige reaksjoner – pust, pes, la deg berøre, ta i mot klemmer – skrik om det føles rett. La kroppen produserer velværehormoner som oxytosin og serotinin – disse gjør deg vel.
  • Bruker du mer energi enn du har, går du i minus. Hvordan komme i balanse igjen? Redusere smerter og stress, eller øke ro og ting som gir positiv energi? Hva koster minst å innføre? Hva lar seg endre? Ofte kan innførsel av mer ro og positiv velvære være nok til å vippe tilbake i balanse. Bare du kan finne ut hvordan, Anette kan hjelpe deg.
  • Idrettsutøvere jobber med psyken for å prestere. Hva gjør vi? Jo vi skjemmes over tanken på at det skulle være nødvendig…. kanskje vi mangler kunnskap….? Anette mener at psykisk trening kommer inn for fullt i folkehelsearbeidet fremover, og det gir jo mening sånn som hun presenterer det.
Bildet er tatt av Prettysleepy fra Pixabay

Anette fortalte også at forskning viser at det tar minst 8 uker å endre mønstre, bytte spor, hjernen er et vanedyr. Jeg slenger på 3-4 uker til for egen del, jeg er passe inngrodd, sta, glemsk og lett irritabel, så jeg tenker at nye ting må få 12 uker hos meg for å sitte. (Da har jeg altså ikke mer enn “tida og vegen” for å finne nullpunktet på skytebanen…iiik)

Naturen som medisin.

Fra en av mine “bahandlingsturer” sammen med Femie og en superduper turvenninne.

Som i Anna Fryxelius` foredrag, hevdet også Anette at naturen i seg selv ga kroppen gode reaksjoner. Hun viste til forskning som hadde avdekket at kroppen responderer umiddelbart på “eksponering” av natur:

Oksytosin og serotonin øker, stoffer som gir følelse av velvære og ro.

Cortisol og adrenalin synker, og effekten er at blodårer utvides og immunforsvaret bedres.

Har jeg dager der formen ikke er typ full-fart, så putter jeg noe godt i lomma til meg selv og til vofsen. Så går vi en tur i nærområdet og vi setter oss og gjør akkurat ingenting, bortsett fra å nyte det i lomma, i lag. Det gir meg utrolig ro, og jeg henter energi.

Jeg har heller aldri musikk på ørene når jeg går i naturen, uansett om jeg går fort eller sakte, trener eller lufter oss. For meg er lyden av naturen del av medisinen som virker på meg.

Besøke seg selv – 3 minutter er nok.

Femie og jeg besøker oss selv ved Lillevannet. Da får vi både naturens effekt, og vi får effekten av ro.

Anette har faglig bakgrunn innen yoga og mindfullness, blant annet. Hun bruker teknikker fra disse grenene i sin prosess med å hjelpe folk med å finneUT. Det med berøring, pust og fokus er vesentlig. Hun er overbevisst om at folk hadde hatt det bedre om man trente psyken litt hver dag, at for eksempel skolene hadde lagt inn litt psykisk trening, fysisk trening har vi jo blitt ganske gode på.

“Har ikke tid!”

Paradoksalt så stresser vi oss syke, og fortsatt sier vi at vi ikke har tid til å gjøre noe med det, koble omverden ute, fokusere på seg selv, gi seg selv ro. Anette sier at ny forskning viser at 3 minutter for dag er nok. 3 minutter bare! Det klarer vi, om vi vil.

3 minutter der vi sitter behagelig, slapper av i musklene, puster dypt, tømmer lungene skikkelig, stenger ute omgivelsene, jada – også mobilen, og vender fokuset inn på seg selv:

Hvordan puster du?
Hva skjer når du puster?
Hva kjenner du?
Smerter som krever oppmerksomhet?
Lyder som trenger igjennom?
Tanker som vandrer?
Hva kjenner du?
Slapp helt av
Pust rolig
Vær still
e, også inni deg

Tillat deg å besøke deg selv, i minst 3 minutter hver dag. Gjør deg selv denne tjenesten.

Bildet er tatt av PublicDomainArchive fra Pixabay

Øvelser fra Anette – gjør deg selv disse tjenestene:

Antagelig var jeg “flink” når vi fikk veiledning gjennom gode øvelser, med flink mener jeg at jeg var tilstede i det jeg skulle gjøre og ikke i gang med å tenke igjennom møtet vi skulle ha selv et par timer senere. Saken er den at jeg ikke husker akkurat hvordan øvelsene var sammensatt, men jeg husker noe av det vi gjorde, og det deler jeg her, så godt som mulig:

  • Å puste dypt og å tømme lungene skikkelig for gammelluft. Nesten som å være i promillekontroll der utpusten må fortsette enda litt til når du tror du er tom.
  • Å holde strekkøvelser litt over tid sånn at feel-good-stoffer får til til å vandre i kanaler som nå er tilgjengelige i din posisjon.
  • Å henge forover med slappe armer og slapt hode, dingleøvelse, og komme nærmere gulvet sakte og forsiktig.
  • Å strekke armene ut til siden sånn at brystkassen utvider seg og gir plass til ny luft, strekke i været og “plukke ned” solenergi.
  • Å “tappe” seg med fingertuppene i ansiktet, rundt øynene og munnen og forsiktig massere i hårfestet fra foran til bak i nakken.
  • Klapp deg selv på lår, legger, rompe, mage, gjør ugh-ugh klapping på brystet, klem armene dine og klem ekstra i søkket ved deltamuskelens spiss på overarmen.
Vi må alle finne vår egen veg ut – ferdige “pakkereiser” passer de færreste.

GOD TUR!

Å takle smerter!

Å takle smerter!

Jeg har nettopp vært på en konferanse som Norsk Revmatikerforbund, Nordland fylkeslag arrangerte, #Usynlig syk. Det er ikke ofte at alle foredrag på en og samme konferanse treffer, men det gjorde det denne gang, 3 sentrumstiere. Jeg kommer derfor til å skrive om de 3 foredragene og tanker jeg har i forhold til temaene.

Starter med smertemestring som var temaet Anna Fryxelius, fagsjef i NRF, presenterte nært og kompetent.

Anna har som mål å ha et så friskt liv som mulig, smerter til tross.

Hva er smerter?

Smerter er en av kroppens overlevelsesmekanismer, uten smerter lever vi veldig farlig. Du vil ikke få refleksen som trekker hånda tilbake fra ei gryte med glovarmt vann, uten smerter. Smerter er signaler til hjernen om at fare er på ferde – “trekk hånda vekk!”

Vi lærer og får smertelige erfaringer .

Å leve med smerter.

Smerter opplever alle, i større og mindre grad. Og en del av oss opplever smerter som ikke gir seg, smerter som forblir over tid, forverres over tid, og som ikke har planer om å gi seg – kroniske smerter.

Det som skjer når smerter blir kroniske er at smertebanene bli romsligere, smertene går som på skinner. Hjernen mottar jevnlige beskjeder om at det er vondt og at du må reagere sånn at det ikke skal gjøre vondt. Når det ikke går å ta vekk smertene, vil kroppen “rope” høyere;

“Hører du ikke, jeg sa jo det var vondt, HØR ETTER, DET GJØR VONDT, GJØR NOE MED DETTE, DETTE ER IKKE BRA FOR DEG”

Hørt fra en illsint smerte

Du opplever kanskje at du får smerter av nesten ingenting, men det som egentlig skjer er du har blitt så vant med smertesignalene at de må komme sterkere og sterkere for at du skal registrere dem.

Det kalles smertesensitivering.

Bilde fra Anna Fryxelius sitt foredrag

Hvordan takle smertene når man ikke blir kvitt dem?

Smertestillende er fantastisk og helt nødvendig i mange tilfeller. Dessverre så har smertestillende ofte bivirkninger. For kronikere som har smerter over tid, blir det et dilemma: Ha smerter av sykdom, eller få nye smerter eller plager av smertestillende…

Kan man redusere bruken av smertestillende, eller kutte ut, så er det ofte anbefalbart. Men hvordan takle smertene da?

Å gjøre noe som en liker er lurt. Gjør noe som gir deg god følelse. Se en film, hopp under dyna med gubbeluren, sjokolade og champis på en tirsdag, eller nyt et enkelt måltid ute med hodelykt mens vofsen prøver å stjele grillpølsene. Ved å gjøre noe du liker så byr kroppen på “feel-good”stoffer og endorfiner utløses – kroppens egne smertestillende medikament.

Foto lånt fra psykologiforeningen.no

Tann for tann? Ved å aktivere andre smertesignaler, vil kroppen produsere enda mer smertelindrestoff og den kroniske smerten døyves. Allerede ved å stryke over huden vil denne reaksjonen igangsettes. Stryk over armen, klyp deg i huden, klapp deg i kinnene, slå deg nedover lårene eller gjør som jeg i tannlegestolen: Stikk tommelneglene ned i de andre fingertuppene så det gjør så vondt at det er den smerten jeg bryr meg mest om.

Lånt fra rockipedia.no

Avledningsmanøvre er populære, særlig overfor barn. Barnet har slått seg, gråter og er trøstesløst, og du peker ut på sebraen som går forbi huset ditt. Barnet blir nysgjerrig og slutter å gråte. Smerten er nok den samme, men glemt for en stund. Jeg bruker denne teknikken ofte da jeg tåler smertestillende dårlig og finner dette ganske effektfullt, mulig jeg er lettlurt… Ved å holde hode og tanker engasjert i andre ting, ved å ikke fokusere så mye på smertene, føler jeg at jeg gir dem mindre plass i mitt liv. Blir smertene for sterke, funker ikke dette.

Fysisk aktivitet og trening får kroppen til å pumpe ut endorfiner. Det kan være vondt å kle på seg joggeskoene for å komme seg ut, men etter en stund merkes ikke smertene. Og det kan være vondt igjen en stund etter aktiviteten har opphørt. Men under aktiviteten har både aktiviteten, og distraksjonen, ført til at du har fått smertepause en stund, pauser du trenger.

Å være ute i naturen er i seg selv medisin. Det er vitenskapelig bevist av lyset, friskheten, lydene, luktene og fargene får kroppen til å frigjøre feel-good-stoffer. Bare det å gå ut å sette seg på trappa hjelper på. En tur vil gi effekt på mange måter: naturens bidrag, distraksjonen og smerteglemsel, samt det fysiske aspektet. Til sammen blir dette å anse som gavepakke mot smerter.

Det finnes mange måter å takle smerter på, det viktigste er å finne noen som passer en selv. Hvordan man forholder seg til og omtaler smerter og egen kropp, kan også ha betydning for hvordan en til slutt har det med seg selv og smertene:

Foto fra Anna Fryxelius foredrag.

Anna Fryxelius sloss ikke mot smertene for å bli frisk, hun velger å se på smertemestringen som en måte å bygge helse på. Det setter innsatsen i et mer håpfullt perspektiv.

Jeg liker denne måten å tenke på.

Skal jeg bruke min tilmålte energi på å stritte i mot, eller skal jeg bruke den til å få mer energi, mindre smerter og bedre livskvalitet?

For meg er svaret lett, vel vitende om at det dessverre ikke er like lett for alle. Jeg er tross alt heldig som kan og klarer å gjøre meg selv disse tjenestene.

Happy Karin – happy life 🙂

Lille store Bjerkvik svømmeklubb.

Lille store Bjerkvik svømmeklubb.

Se ka vi har!

Vi har en liten svømmeklubb som er stor på svømmetalenter. Noen av talentene har svømt videre og gjort seg bemerket både nasjonalt og internasjonalt. Vi er stolte over at Katarina Stiberg og Ingeborg Vassbakk Løyning er avleggere fra Bjerkvik svømmeklubb.

Og himla kult at klubben har medlemmer som gjør det stort ute i storhavet; Renate Remlo var en av landets første wet-card-instruktører, bare sjekk HER.

Katarina Stiberg – artikkelarkiv på NRK

Kilde: nrk.no
Bilde lånt fra Norges svømmeforbund

Ingeborg Vassbakk Løyning har i 2019 slettet flere ni år gamle norgesrekorder. Nå er hun klar for å sette nye rekorder i VM.

Kilde: Adressa.no
Bilde lånt fra NRK

Hva klubbens suksessoppskrift er?

Det har nok klubbens ledere og trenere svart mange ganger på. Jeg tør tippe på at noen av svarene er i denne duren:

– Tidlig opplæring av unge svømmere
– Lystbetont
– Individuelt
– Pleie svømmeres ambisjoner
– Trene, trene, trene også i samarbeid med regionen
– Sponsorer og støtte fra bygda
– Se klubbens begrensing og støtte talenter på reisen videre
– Suksess gir ledestjerner som motiverer andre til ny suksess

Og jeg er så og si 100% sikker i min sak når jeg påstår at:

– Suksessene har ikke kommet gratis, det ligger mye arbeid bak, og det aller meste er frivillig gratisarbeid som foreldre, søsken, besteforeldre, ildsjeler osv har bidratt med i søkk og kav.

– Talentene har ikke kommet fordi bygda har hatt for lite annet å tilby de unge, heller tvert i mot, klubben har måttet kjempe om oppmerksomhet. Det har de klart fint.

– Hjelp og støtte har ikke stått i kø, det finnes mange kamper i klubbens livshistorie. Klubben har allikevel kommet levende ut av disse kampene.

– Kommunen har ikke alltid gjort det lett å overleve som svømmeklubb, svømmehallen i Bjerkvik er en lettvint post å sette på innsparingsliste. Mer enn en gang har det vært mobilisert for å sikre at svømmehallen i Bjerkvik skal fortsatt være i drift. Og mobiliseringsevnen er stor i bygda når det trengs.

En av flere kamper fra historieboka, HER.

Fremover.no

Svømmestevne i helga – Ofotsvømmen 2020.

I helga arrangerer den store lille svømmeklubben i Bjerkvik svømmestevne med 132 deltakere. Det er kul på veggene i svømmehallen, og bygda vrimler av svømmefamilier fra storregionen.

Lørdag var jeg i svømmehallen på fotooppdrag for lokalavisen. Har i mange år sendt bilder fra sportsarrangement familien har reist rundt på, og det hender avisen spør om jeg kan ta bilder for dem på andre arrangement. Denne helga passet det bra med et par timers avveksling i en varm, veeeeldig varm med ullongs på, svømmehall når det blåste ute og jeg var forkjølt.

Sjekk FREMOVER.no for å se bildene

Link til artikkel HER
Link til bildeserie HER (+sak)

Svømmemeg.

Jeg er faktisk gammel svømmetrener, jepp – believe it!

Gikk på ungdomsskolen da svømmehallen ble bygd, og jeg tok “idrettslinje” og svømmetrenerkurs. Trente både med klubben og på egenhånd, men mest for treningens del. Da jeg begynte på videregående, var jeg trener for småparti etter skoletid, innimellom lekser og mine egne svømmeturer, skiturer og alt det som livet besto av da, og det var ikke rent lite det.

Hva skjedde siden jeg åpenbart ikke fikk svømmehud mellom tærne?

For det første var jeg nok for gammel til optimal start på svømmekarriere da svømmehallen sto ferdig i Bjerkvik

Så skjedde livet. Mere skole, jobb, moro og andre interesser.

Petterøes mild, billig Golden Power og snøscooterturer berget meg fra de store idrettsslitasjene, men wow så mange artige minner det ble av det. Burde nok spe på med noen motoriserte innlegg igjen her – motvekt er viktig, hi-hi, iallefall for imagen.

Kanskje 1988?

Nå liker ikke mine Sjøgrensøyne klor , bassengaktivitet begrenser seg dermed til hodet over vann – gir særs dårlig svømmeteknikk det. Men skulle gjerne hatt muligheten til å trene i varmtvann, terapibasseng, det gjør fantastisk godt for kroppen, og enda bedre i de basseng der annet enn klor er benyttet for rensing.

Foto lånt fra Dagsavisen.no. Artikkelen HER.

Den lille store svømmeklubben er kjempeviktig.

Svømmeferdigheter kan redde liv. Selv om jeg og sikkert flere engang hærige nordlenninger lærte seg svømming i sjøen, blir nok resultatet best med trening innendørs til teknikken sitter.

Mine første svømmetimer hadde jeg på Ankenes, vi ble busset dit. Stappfullt av unger i bassenget på tilmålt tid. Det ble vel påstått at vi fikk det vi hadde krav på, det kan sikkert diskuteres.

Jeg kjenner flere voksne som ikke kan svømme.

Drukningsstatistikk.

I 2019 druknet 86 i Norge, 14 kvinner og 72 menn. Kun 1 druknet fra yrkesbåt, hele 23 fra fritidsbåt, litt å tenke på…. Kjønnsforskjellen forklares med at menn overvurderer egne ferdigheter, og flere menn enn kvinner kjører båt.
I Nordland druknet 11, herav 8 nordmenn. 2 av de 11 var kvinner. 4 av de 11 skyldes bil i vann/sjø.

Kilde: Redningsselskapet

Vi trenger svømmebasseng, med vann i, og vi trenger aktive svømmeklubber, og de kan ikke sentraliseres, de må være der folk bor. Folk må kunne svømme.

Bjerkvik svømmeklubb arrangerer voksensvømming onsdager, hvis det blir nok folk. Skynd deg å meld din interesse til Tore Brønstad eller Marthe Kristoffersen.

Ref. innlegg på Bjerkvikposten 20.jan 2020.

VERN OM SVØMMEKLUBBENE!

Nyttårstale fra bonland i nord

Nyttårstale fra bonland i nord

Kjære landsmenn og landskvinner, sentrumsmaur og bonjævla, tupper, tøtter, kailler og ballhæsta, i år tar MELLEM linjene seg friheten til å kringkaste egen nyttårstale, fra bonlandet i nord.

Ønsker for 2020

Bonjævel kan du være selv!

Hvor bonlandet er, kommer an på hvor du står og ser:

  • Sett fra USA: Europa er bonlandet?
  • Fra Europa: Norge?
  • Fra Oslo: Nord-Norge
  • Fra Bodø eller Harstad: Narvik
  • Fra Narvik: Bjerkvik
  • Fra Bjerkvik: Seines

Sånn sett er vi mange bonjævla som kan “diskrimineres”. Bare nevner ordtaket “Å kaste stein når man sitter i glasshus….”.

Bildet er tatt av DANIEL DIAZ fra Pixabay

Mobbependelen vil før eller senere snu og slå tilbake.

Tillater vi en tankegang også i det små, en tankegang der sentrum skal være “bedre” enn distrikter og vinne drakamper, må vi også regne med at samme tankegang også rammer kommune, fylke, landet …. i en eller annen sammenheng, noen vil se oss som bonjævler, mindre betydningsfulle utkantere, mindretall uten sjans til å få flertall, uansett hvor vi bor i Norge.

Landet er ikke tjent med sånn tankegang, og det er bare èn av flere grunner til at vi må slutte med det.

Fint å være fra bonlandet

Ønsker Norge å kvitte seg med Nord-Norge?

Nei, selvsagt ønsker ikke Norge det. Landsdelen har enorme ressurser, og veksten i verdiskapning pr innbygger er sånn ca dobbel så stor i nord som snitt for landet eller sammenlignet med Oslo (ref. Aftenposten 23.des. 2019).

Nord-Norge er dessuten et glansbilde som Norge gjerne stolt fremhever, så det er klart det ikke er planer om å kvitte seg med det.

Reine glansbildet 🙂

Og landsdelen er viktig forsvarspolitisk, ikke uten grunn at Forsvaret er, og skal selvsagt fortsatt være, etablert her. Det ligger mye makt i å eie Nord-Norge som grenser til både ressurser og andre hav,- og landmakter….. andre makter som vil kunne si Ja-takk til Nord-Norge om interessen for landsdelen ble for lav. Det vet selvsagt Norge.

Det er mye som er viktig i nord

Så viktig at det må være folk og aktivitet i kriker og kroker i nord, folk med samme rettigheter som resten av landet.

Hvorfor opptrer Norge da så uklokt at det kan oppfattes som at de ikke har interesse av landsdelen?

Ja det kan man virkelig lure på.

Vi har oppegående folkevalgte, opplyste og godt rådført av respektive fagdepartementer, etater, instanser, organisasjoner med spesialkompetanse som vet best.

Allikevel ender det opp med beslutninger stikk i strid med det Nord-Norge, og hele Norge for den sak skyld, er tjent med. Hvorfor?

Det sorte får?

Min teori hvorfor.

Dette er egentlig langt utenfor min fatteevne, men jeg har virkelig prøvd å forstå hva som skjer i dette landet som vi elsker og stort sett har det godt i. Moderlandet som nå ser ut for å slakke på standarden til bonland i nord:

  • Ukritisk bruk av økonomiske lønnsomhetsberegninger basert på helt andre kriterier enn det som egentlig er viktige grunner for å sikre Nord-Norge. Javel så blir jernbane i nord dyrere enn i sør, men det er vel ingen grunn for å la være å bygge den. Jeg nevner sikkerhet, beredskap, fred, miljø, muligheter og attraktivitet. Kapitalen har vi.

    Erna, dette hadde vi forventet at du skulle fikse!

  • Vi blir ikke kommuniststat om vi ikke tar absolutt alt på anbud. Noe er bare for viktig til å overlate til tilfeldigheter. En lar ikke en tilfeldig være barnevakt fordi den beste barnevakten krevde dekt taxi hjem etter passet … Ambulanseflysaken er direkte rystende. Og enda mer rystende er det å registrere at det ikke gjøres stort for å bøte på gærnskapen, iallefall svært vanskelig å registrere for de som bor i øst-Finnmark akkurat nå.

    Erna, du må rett og slett gripe inn nå!

  • Det er altfor dårlig samarbeid over de ulike sektorene i norsk politikk. Den ene gir og den andre tar. Landet har for eksempel kostnader større enn forsvarsbudsjettet på muskel,- og skjelettsykdom. Og hva gjøres? Jo, det kuttes i tiltak som kunne redusert de kostnadene, som terapibasseng, fysioterapi og behandling i varme. Så kostnadene kommer nok til å fortsette å vokse. Verst kommer det til å gå ut over distriktene. En fersk rapport Norsk Revmatikerforbund har fått utarbeidet (REMUS-rapporten) viser at 60% flere med muskel/skjelettplager i Trøndelag blir så syke at de innlegges på sykehus, sammenlignet med Oslo. Noe av forklaringa er lavere kvalitet og mindre tilgjengelig ekspertise og rehabilitering i distrikter. I Nord-Norge er det feks pasienter som aldri får plass på behandlingsopphold, nåløyet er altfor lite. Samme nåløyet er mye større andre steder i landet.

    Erna, kan du forsøke å få sektorene til å samsnakkes, samt sørge for lik fordeling av rettigheter over landet?

  • Flertallet bestemmer. Ja det er sånn vi ønsker å ha det i Norge. Men det betyr da ikke at når flertallet er valgt, så skal de folkevalgte bare følge flertallets ønsker…. De som er valgt, stilles til ansvar ovenfor hele landet, og alle borgerne – landets beste. De har påtatt seg et ansvar som det burde være straffbart å forsømme, koalisjoner eller ikke, uansett partifarge. Vi har lover og standarder for hele, H – E – L – E, landet, og vi er like mye verdt uansett hvor vi bor. Det plikter landets politikere å følge opp. Strengt tatt burde vel ganske mange i nord nå fått tilbakebetalt skattepenger som ikke har kommet alle tilgode…

    Erna, Statsminister, det er nok nå!

https://www.facebook.com/groups/509087123012044/?tn-str=*F

Folk har fått nok.

Bonjævler landet rundt samler seg i protest. Facebookgrupper. Leserinnlegg. Reportasjer i beste sendetid. Interesseorganisasjoner. Folk har fått nok.

Også på Bjerkvikposten får folk nok. De får nok når Bjerkvik blir det tapende bonland. Diskrimineringen foregår på alle nivå, det er en rekke lokale eksempler på det. Nevner noen:

  • Hver gang det blir trangt i kommunekassen i Narvik, kommer de samme forslagene: Legge ned i distriktene og samle i sentrum. Vi har sett det med skoler, kjøkken på institusjoner, svømmehall, tannlege…… og vi kommer til å se det igjen. Forsåvidt forståelig når krybba er tom. Det som derimot ikke er like forståelig er at flyttestrømmen alltid skal gå fra distrikt mot sentrum. Det ser ut som det er svært vanskelig å få flyttet noe ut av sentrum, bortsett fra i retning Narvikfjellet som må være lenger unna sentrum enn Øyjord…, men Øyjord er nok fortsatt bonland og dermed taper, vannforsyninga der bevitner jo det .
  • Vegstrekningen mellom Stormyra og Bjerkvik, ulykkesutsatt og ikke der du helst sender ungene dine på sykkel, prioriteres stadig lengre ned av lokale politikere. Det var en strekning som opprinnelig skulle utbedres samtidig med broen, men regler for høring gjorde at en en omlegging av vegen kontra mindre punktutbedring måtte defineres som eget prosjekt. Sånn har det blitt en salderingspost. Etter bytunnel. Etter bysentrum. Etter jernbaneprosjektene. Det er søkt om redusert hastighet på deler av strekningen – det avslås – av hensyn til gjennomgangstrafikken! Ikke av hensyn til beboere, hyttefolk, syklister og alle andre som utsettes for risiko ved å ferdes langs vegen.
  • Beredskap samles i sentrum. Det er ikke økonomisk forsvarlig med flere etableringer så nært når avstandene er kortet ned. At deler av vegen fortsatt har høy risiko for stenging, er en risiko som befolkningen på nordsida av strekninga får betale.
  • Når tannhelsetjenesten flytter til sentrum må flere foreldre ha fri fra jobb for å følge barn til tannlegen. Tipper det er arbeidslivet som får ta disse kostnadene, eventuelt foreldrene selv. Er det greit?

Jeg kunne ha fortsatt, tatt eksempler fra Narvik kontra Bodø eller Harstad, men tror jeg har fått frem poenget. Å la et tankesett om at det er greit å ramme distrikter for å please flertallet i sentrum, er ikke greit, og heller ikke lurt i lengden. I Norge er vi alle potensielle bonjævler, Norge har absolutt potensiale som utkantpost og bonland. Pendelen vil svinge tilbake en gang.

Å håndtere Nord-Norge dårligere enn det sentrale østland er langt fra smart, og er neppe lovlig. Det grenser til svindel med folks skattepenger.

Norge kan bedre enn dette.

Ikke glem barnelærdom i tankesett – også i store spørsmål…

“Vær mot andre slik du vil andre skal være mot deg”

Gjenganger i en drøss av religioner, filosofier og gode regler

ET SNILT OG RETTFERDIG 2020 ØNSKER JEG MEG – GODT NYTTÅR!

HER er startinnlegget i MELLEM linjene, publisert for akkurat 365 dager siden.

……………………………………………………………………………………………………………………………….

Gjør akkurat som du vil.

Gjør akkurat som du vil.

Det er ingen grunn til å bruke opp energi på å gjøre ting som du egentlig ikke liker. Da skal iallefall grunnen være veldig god.

Stress ned, det blir jul uansett, jeg lover.

Bildet er tatt av Angeles Balaguer fra Pixabay

Ikke har jeg vaska golvet, ikke har jeg båret ved. Ikke har jeg julekaker, for de har jeg spist opp, og ikke er jeg ferdig med julegavene. En klassisk situasjon som kunne fått stresshormonene til å gå bananas i kroppen. For meg med autoimmun sykdom ville det lett føre til en kropp i forsvarsmodus til jul:

“iiiiiikkkkk ribbe av svinekjøtt – best å sende ut geriljatroppen for å få svineriet ut av kroppen” (sitat fra mitt immunforsvar)

Så hva gjør jeg da?

Bildet er tatt av Peggy und Marco Lachmann-Anke fra Pixabay

Jo jeg pysler i mitt eget tempo, og kommer litt videre hver dag, en gave mer i boks, en juleingrediens til i huset. Og jeg tar det ikke så tungt at julepapiret ligger framme hele tida, og at jeg enda mangler to ingredienser for å lage knekkebrødene jeg tenkte å lage for 2 uker siden.

Jeg er ute, med hunden, får frisk luft og gjør øvelser og blir andpusten i bakken “min”, det er deilig det. Jeg skriver litt her og litt der, en måte for meg å koble ut og slappe av – ja faktisk – som å bla i ukeblader? Alt fordi jeg har lyst.

Et steinkast unna hagen – utsikt som også hunden forguder.

Og jeg skal på veterinærdag med vofsen over helga. Vi som pendler jevnlig over til Sverige må ha en Droncitbehandlet hund til enhver tid – hun får tabletter hver 28.dag. Denne veterinærdagen skal det serveres julegløgg, til de tobeinte, og jeg gleder meg til skravvel med trivelige hundefolk. Fordi jeg har lyst.

Og jeg skal på kirkekonsert i lag med min mamma. En lokal tradisjon som fyller kroppen med godfølelse, julestemning og anti-stresshormoner. Fordi både jeg og mamma har lyst.

Og jeg skal til frisøren. Ta av meg brillene, lene meg bak og la frisør Anne slippe kreativiteten løs. Det er så godt å bli dullet med nede på Artic Styling, ser frem til timen som begynner å bli kritisk nødvendig nå. Prioriteres fordi jeg har lyst.

Mørketida må ut å nytes – kan ikke sitte inne når energien strømmer på fra mørketidslyset.

Og jeg skal ha åpen salgsutstilling i Skrivehiet mitt, bua mi i hagen på Rapet. Bilder og krimskrams fra Levollen holder til der nede, rett så koselig til tider der, så det vil jeg dele med flere. Fordi det gir energi, fordi jeg har lyst.

TORSDAG 19.desember kl 12 – 14 og kl 17 – 20. (Siesta mellom kl 14 og 17)

Følg med på facebookarrangement som legges ut.

Og siden jeg ikke legger opp til mer enn 1, maks 2, greier pr dag, og siden jeg må legge inn tid til å gjøre ikkeno i mellom greiene, ja så er regnestykket behagelig tilfredsstillende: Det er ikke tid igjen til å vaske og pusse og gnukke og rydde og bake og …….

Pixabay

Og det gjør absolutt ingenting.

For julehelga skal feires på hytta. Der pynter vi med det vi har av julepynt på loftet, medbragte julelys og kongler som vi har bøttevis av der ute. Tar med ferdig deig til spekelasier for å steke på hytta, tar med ingredienser til hjemmelaget gløgg, og voila så har lukten av hjortetakksalt, kanel og nellikspiker sørget for juleaura. Resten kan vi faktisk kjøpe på butikken – går helt fint.

Men julegavene…….. ingen fare mine nære og kjære ….. det blir gaver hi-hi.

… kom nåkka rækanes på ei fjøl ….

Julestemningen, den er ikke et resultat av hvor rent det er inni skapene der juleingrediensene skulle stått, og hvor mange påleggsorter som er stappet inn i kjøleskapet, synes jeg.

Julestemningen skapes oss mennesker i mellom, og jeg tenker å ha energi til overs for å nyte denne stemningen. Så bye-bye sølvpuss, melis, strykejern og grønnsåpa.

Bildet er lånt fra Anne-Berit Ek, en nydelig kunstner som står bak facebookgruppa “En livskunstner skildrer”. Hun tar bildene selv, skriver bildetekstene og de mest treffende dikt.

Hun selger disse som kort, knallfine bilder på aluminium, forklær og vesker. Du bare MÅ ta en titt.

Ha en fantastisk førjulsstri- gjør akkurat det du vil.