web analytics

Sjøgrensdame for sin hatt.

Sjøgrensdame for sin hatt.

#æblomstre under en hatt

Det er flere grunner til å bruke hatt eller annet solskydd i sterk sol, iallefall når man har Sjøgrens syndrom:

Sensitivitet mot solstråler: Solbrenthet, hudskader og soleksem. Årsaken kan være den tørre huden og eller skadde nerver i øvre hudlag.

Lysskyhet: Sterkt lys gir unormalt ubehag og smerte i øyne grunnet tørre øyne – tåreproduserende kjertler feilangripes av kroppens eget immunsystem, og funksjonen skades mer og mer, resultatet er tørre øyne.

Hodepine/migrene, immunutløst. Kronisk spenningshodepine er mer vanlig blant sjøgrenspasienter enn ellers. En studie har vist at migrene ikke er mer utbredt blant Sjøgrenspasienter enn andre, men i studien ble Sjøgrenspasienter med migrene, hardere rammet enn andre, funksjonsnedsettelsen ble større.

Overoppheting og fare for heteslag grunnet redusert eller manglende evne til å svette etter betennelse i svettekjertler – kroppens termostat kan være skadd.

Man tager hva man haver

Jeg har følt på alle disse konsekvensene, og følger råd og tiltak for å minimere plagene. Det står mer om dette i siste Sjøgrennytt som NRF Sjøgrens syndrom nylig sendte ut til medlemmer.

Link til Norsk Revmatikerforbund

Ble solbrent i hodebunnen her om dagen. Verken godt eller pent, og det bidro neppe til å forebygge migrenen som har blomstret om kapp med hagen. Prøvde en UV-spray for håret, men håret blir klissete og ser skittent ut, derfor kun som kriseløsning.

Og jeg får pigmentflekker, digre fregner totalt feilplasserte – vil ikke ha!

I mangel av annet, har jeg brukt cowboyhatten. Gøy det da, og jeg kan godt gå med cowboyhatt, men den er ikke fantastisk god som solavskjerming. En skikkelig solhatt var det jeg skulle hatt, men hvor finner man sånt, her, og NÅ?

Ikke før tenkt, så var jeg på vårt eget skattekammer av en lokalbutikk: “Skotøymagasinet” – og hva fant jeg der … jo en solhatt. Det er altså ikke nødvendig å gå over bekken etter vann:

Flott, god og rimelig solhatt, med matchende veske, på “Skotøymagasinet”.

La oss skape en hattetrend, få hattene tilbake i hverdagsbildet!

Jeg har fått hjelp til dette blogginnlegget. Et knippe nydelige Sjøgrensdamer har sendt inn hattebilder av seg selv. Og jeg har fått lov til å dele disse med dere. Og linselusa me-myself-I, har sneket seg inn med flere bilder her også.

TUSEN TAKK HATTEDRONNINGER!

Fra en annen Sjøgrensvenninne fikk jeg tips om denne nettbutikken, HER, som har mange flotte solhatter – kjekt å vite om for de som ikke bor nær en hattebutikk, eller Skotøymagasinet i Bjerkvik (tror forresten de også sender pr post).

GOD HATTESOMMER!

Er gode sko, pene sko?

Er gode sko, pene sko?

Bildet er tatt av PaintedFeet01 fra Pixabay

Føttene – pilarene våre. Søyler som skal bære oss framover i livet. En liten flate som må tåle all den belastning vi utgjør, hver dag, overalt.

Det er mange grunner til at folk får vondt i føttene, og vondtene kan sitte mange steder. Årsakene kan være medfødte svakheter, som for eksempel plattfot eller skjevhet, det kan være belastning fra trening eller overvekt, det kan være naturlige slitasjer og det kan være en rekke sykdommer som ligger bak, blant annet revmatiske.

For eksempel, hos oss med Sjøgrens syndrom, er det ikke uvanlig med nerveskader som gir nummenhet og nedsatt følelse i føttene.

Bildet er tatt av Milius007 fra Pixabay

Hva kan jeg gjøre selv for føttene?

  • FOTTERAPI:
    Noe er det mulig å gjøre noe med, for eksempel hos en fotterapeut, hvilket minner meg på at jeg burde bestilt meg time for å få vekk de spydene som vokser inn under føttene mine, bestiller hos ho HER.

Fotterapi

  • FYSIOTERAPI/KIROPRAKTIKK:
    Dette er fagfolk som både kan undersøke føttene dine, og kanskje behandle deg sånn at du blir bra eller får det bedre. Snakk med den behandleren du bruker, eller oppsøk spesialister. Det finnes de som bare jobber med føttene, som disse HER.
  • TREN FØTTENE:
    Faktisk lett å glemme at føttene også trenger å trenes. De trenger å strekkes og bøyes, knaes og røres. De trenger god blodgjennomstrømming, bevegelige deler og sterke muskler. Trener jeg føttene mine? Joda, jeg pleier å stå på tå, ikke bare for føttenes del, men også for leggenes del, fordi jeg har en tro på at det skal bli lettere å løpe da, en gang, senere liksom…. Og jeg pleier å bøye og tøye føttene i alle retninger for at jeg ikke skal få kneppsenna når badesesongen starter og jeg vasser til midjen og er pinglete og uhærig og står på tå i iskaldt nordnorsk sjøvann.
    Av de få ting jeg abonnerer på, er bladet Iform. Får masse nyhetsbrev og motiverende øvelser. Fant blant annet disse øvelsene for føttene -godt illustrert. HER.
  • SNAKK MED LEGEN DIN
    Fotplager kan ha sammenheng med andre sykdommer, så nevn det for legen din.
Urinsyregikt, eksempelvis, går ut over føttene. Bildet er tatt av cnick fra Pixabay
  • TEST FOTEN DIN
    Det finnes flere tester for føttene, både løpetester, gåtester og belastningstester. Hvordan du lander med føttene dine har betydning for hvor godt de fungerer som pilarer for resten av kroppen og som fremkomstmidler. Landingen kan også få betydning for din fothelse.
    Når jeg har vært i Oslo på Sjøgrensmøter, og velger å gå fra Oslo S til hotell Slottsparken for trimmens del, går jeg forbi Løplabbet og tenker at der skulle jeg vært. Men så ser jeg ned på føttene mine, og ser at jeg har valgt pene sko fremfor gode sko, og tenker at neste gang, da skal jeg ta på fjærende joggesko egnet for asfaltmaraton – eller gangen deretter, eller etter gangen deretter…
    Her står litt om sånne analyser, forresten HER.
  • ORTOPEDISK FOTTØY
    Snakk med fastlegen din om du kan være aktuell for å få ortopedisk fottøy, og be legen om å søke henvisning dit. Er ikke sikker på kriteriene der, men fastlegen vet dette.
  • FOTTØY
    En ting som alle kan gjøre selv, er større bevissthet rundt valg av fottøy.
Bilde fra Unsplash

En sko er vel en sko?

  • SPESIALSKO
    Da får du spesialhjelp fra fagfolk – ikke hør på naboen.
  • LØPESKO
    Skal du kjøpe løpesko, trenger du å vite om du PRONERER, og eventuelt hvilken veg du pronerer. Løpesko er ofte spesiallagd for over,- eller underpronasjon. Her har Oslo Sportslager lagt ut en forståelig forklaring på begrepene og hvordan man finner ut hva foten ens er, akkurat HER værsågod. Kjøp sko beregnet for løping, til løping, og ut fra dominerende underlag.
  • “VANLIGE” SKO
    Så tenker jeg på de skoene vi kjøper på skobutikkene, vanlige sko. På nettsidene til Norsk Revmatikerforbund står det noen skoråd til de med slitasje i føttene, noe som rett så mange er rammet av:
    – Skoen skal passe med en gang
    – Velg sko som ikke gir for mye trykk på forfoten
    – Velg sko som ikke buer som en banan
    – Snøringen må være riktig
    – Skoen bør være stabil og ikke for myk
    – Materialet bør la seg utvide/tilpasse hovning
    – Hælen bør være avrundet bak og bred
    – Ekstra fjæring kan løses med såle
    Mer detaljert HER.

Walking on sunshine…

Jeg tok igjen turen til min faste skobutikk, Skotøymagasinet i Bjerkvik, link HER, den med sko+tøy+magasiner, den jeg blogget om for ikke så altfor lenge siden, flashback HER.

Og bare se hva jeg fant:

Hva hvis du velger feil sko?

Ja, da kan du få det som kalles “skorelaterte helseproblem”.

Legger ved en hendig liten oversikt over store og mindre forhold der skoene er dømt skyldige, bare 110 sider, velbekomme….. hei, hei du hadde vel ikke tenkt å la være å trykke HER?

Mellems resultatservice har fått permitteringsvarsel.

Mellems resultatservice har fått permitteringsvarsel.

Ingen LS i år.

Året var booket. Etter russetid skulle frøet bli med mamsen og en annen mams med hennes to frø til Bulgaria. Vi skulle varmes opp og lande rett inn på standplass på NNM i Målselv. Frøet skulle spire videre på egenhånd i Forsvaret, og vi gammelpottisene skulle ta turen til LS i Elverum.

Mellems resultatservice skulle få mye å gjøre.

Sånn ble ikke 2020.

Mellems resultatservice kommer til å få så lite å gjøre de kommende månedene at permisjonsvarsel er sendt ut.

Å bruke pledd som underlag er sånn passe bra, men lett å drafse med seg som koronatiltak.

Vi var godt i gang med treningene; avtrekk – avtrekk – avtrekk. Så kom covid-19. Etterhvert kom vi igang med gruppevis skyting og jeg og gammelpoteten min lå på hvert vårt pledd på skytebanen. Greit, men ikke det samme, ingen Anders å ha dype samtaler om kruttslammets sjel med, ingen Bård å skryte innertiere til, og ingen Aud å drive skytevitenskap med. Savnet altså de andre pottitene.

Årets snø – elsket og hatet…

Den ellers forblåste Elvegårdsmoen var i år nedsnedd, banene vi bruker var rett og slett borte, lenge. Maskinell rydding måtte til, og da ble det ryddet litt mer enn bare snø, så laget er bare halvt oppegående på uteskytinga.

Med nyomlagt børse dro vi gammelpottisene til Trondenesbanen på coronatreff. Utrolig trivelig å møte igjen kjente med samme laster, selv om vi ikke kunne samles som før: Vi skyter nå etter prinsippet kom-skyt-dra, og det skytes bare på annen hver skive på standplass.

Heggenkollen, her et flashback fra feltskyting på nnm 2019

Her kunne det altså blitt et lite oppdrag for Mellems resultatservice, men for å være ærlig, så var det ikke så himla mye å rapportere hjem om.

Ringrev-pottiten var ikke fornøyd med egen innsats, tror kanskje han trenger litt tid for å omlegge kroppen fra 22 til 6,5 (konepottisens konklusjon).

Jeg var vel egentlig ikke så misfornøyd, selv om det gikk alt annet enn bra. Min første konkurranse på 200m, ja jeg gikk opp til klasse 1, ny av året med 6,5 og jeg var rusten på alle måter, også i armene.
Gammelpottiten hadde kneppet bra rett for meg, og jeg trengte bare finjustere, i den grad det hadde noen som helst betydning da skuddene havnet litt her og der. Med slengere på 7 og 8 tallet, får jeg vel si meg fornøyd med at det tross alt ble 238. Morsomt å skyte omgang selv om det ikke inngår i klasse 1-programmet. Men før jeg fikk sukk for meg, var serien over og jeg hadde enda 4 skudd igjen i magasinet – for treg.
Rutiner, tempo, avtrekk, skulder, liggestilling, brilleglass, adlerøye…. alt må fikses på, så nå er det bare å legge opp til en god treningssesong, selv om det ikke blir mange stevner å rapportere fra.

Herfra, kan det bære gå oppover 🙂

Mellems resultatservice får heller by på trivselsreportasjer fra vårt interne skytterliv i sommer. Så må det vel bli resultater å skryte av etterhvert, om ikke annet til Bård hi-hi.

God skyttersommer rundt omkring – neste år har vi mye å ta igjen!

Test av Olivita – 1 måned.

Test av Olivita – 1 måned.

Jeg har nå testet Olivita i 1 måned, og vil dele erfaringer, tanker og litt fakta.

OBS! Og jeg har nå rettet en stor feil jeg gjorde i første publisering av dette innlegget, gjelder DPA, DHA og EPA – det hadde gått i surr. Les rettelsen nedenfor.

Først min 1-månedserfaring:

Jeg brukte første uka til å øke meg opp fra 5 ml til 15 ml daglig. Det gikk helt fint og magen gikk ikke bananas. Tenker jeg vil anbefale det som tilvenning ved sensitive mager.

Videre har det vært 15 ml daglig, til frokost, midt i måltidet. Det svir litt i halsen med det samme (olivenoljen), men det går raskt over. Kjenner heller ikke noe transmak utover dagen – ingen gulp, heldigvis.

1 måned er for lite til å konkludere noe om effekt. Det jeg derimot kan si, er at jeg helt klart ikke har verre leddproblemer (bortsett fra ryggen, men det er et annet kapittel). Og jeg mener at jeg har mindre leddverk og er mindre stiv, spesielt i fingrene. Om det skyldes varmere vær, endring i aktiviteter eller Olivitaen er vanskelig å si, det skal tiden få vise.

Følg med – jeg fortsetter testen.

Mulig Olivitaen har hatt uante effekter allerede….. 🙂

Fakta.

Olivita består av selolje med omega 3, extra virgin olivenolje med antioksidanter og vitamin D.

Denne gang skal jeg skrive litt om omega 3.

Food rich in Omega 3 fatty acids, top view with a small blackboard

Omega 3.

Viktig rettelse etter feil i første publisering:
Det er DPA fettsyren som er mest av i selolje, og den som antas å ha gitt gunstig helseeffekt hos eskimoene. Denne erfaringen tok Olivita med seg da produktet deres ble forsket fram, tidligere tester med tilsvarende produkter med DHA og EPA hadde ikke gitt ønsket effekt.

Her en artikkel om akkurat DPA, fra en annen leverandør. Tenker det er greit å vise dokumentasjon fra flere miljøer. Her sier de blant annet:

Omega-3 DPA finner vi i gode mengder i brystmelk, selolje og lakseolje.

“Andre har direkte sammenlignet DPA med EPA og DHA, og funnet ut at DPA er lang mer potent en sine to mer kjente omgea-3 fettsyrer.  DPA er kraftig betennelsesdempende og dermed meget effektiv til å hindre at blodet vårt klumper seg og tetter blodårene våre.   Dette er med på å forklare hvorfor eskimoer hadde så lave tilfeller av hjerteinfarkt.  Et studie med over 2000 voksne japanere viser at DPA også motvirker stive og harde blodårer.”
(Kilde: https://www.farmateket.no/artikkel/artikkel/115/Omega-3-DPA-%E2%80%93-den-glemte-fettsyren?)

_____________________________________________________________________________

Omega-3 er umettede fettsyrer viktige for betennelsesdempende prosesser. De lengste omega-3-fettsyrekjedene er gunstigst, for eksempel de som forkortet kalles DPA, DHA og EPA. Disse finnes i fet fisk og tran, og selolje har spesielt høyt innhold av DPA, derfor selolje i Olivita.

Omega-ordet, en gresk bokstav som ligner på w, og tallet 3, angir kjemisk forklaring på hvor i karbonkjeden dobbeltbindinger er plassert. Sånt er mest kjemikersnacks, men det er greit for alle å vite at omega 3 er et samlebegrep, ikke alt er gull.

Mennesker kan ikke lage disse stoffene, de må tilføres. I kosten finnes omega-3-fettsyrene DHA og EPA i fet fisk som makrell, sild, ørret, ansjos og laks. Omega 3 finnes også i nøtter, egg og rapsolje blant annet, men disse har en annen type omega 3. Det er altså fet fisk som gjelder – eller tilskudd.
DPA-fettsyren som det finnes mye av i Olivitaen som jeg tester, kommer fra sel – så enten må jeg spise selkjøtt, eller ta tilskudd.

Omega-3-fettsyrer er viktig for å forebygge hjerte/kar-lidelser, leddplager, migrene og hudlidelser. Omega-3 har også gunstig effekt på immunforsvaret. Og, det finnes også studier som sier at fettsyrer kan ha god virkning på tørre øyne – interessant…

Omega-3 og Sjøgrens syndrom.

I en studie i 2013, ble en gruppe Sjøgrenspasienter testet mht tørre øye og effekt av omega-3. En del av gruppen fikk omega-3-tilskudd, den andre delen fikk placebo-tilskudd uten omega-3. Studien viste at omega-3 klart hadde gunstig effekt på øynene, spesielt ved problemer med meibomske kjertler og ved øyelokksbetennelser. Studien konkluderte med behov for for mer forskning for å forstå virkningsmekanismene.
(Kilde: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3874521/)

Forskere har blitt overrasket ved at “den skumle og betennelsesfremmende” omega-6-fettsyren har vist gunstig effekt på tørre øyne hos Sjøgrens pasienter. Det viste seg å være den spesielle omega-6-varianten, GLA-fettsyren, som var velgjøreren, den som blant annet finnes godt om i nattlysolje.
(Kilde: https://www.ophthalmologytimes.com/article/studying-role-omegas-dry-eye-disease-beyond-dream/page/0/1)

Balansen mellom omega 3 og omega 6 er vesentlig – skriver om det i et annet innlegg.

HER er link til mitt første innlegg om Olivita – starten på prosjektet mitt.

Les mer om Olivita HER

Kosthold – unge idrettsutøvere.

Kosthold – unge idrettsutøvere.

Fotballturnering Sjøvegan 2016 – våre blåtrøyer vant.

Skulle lete etter oppskrift på 17-mai-kaka fra i fjor, da hele kurven med greier rausa og alt fòr ut. I flere timer satt jeg og sorterte papirer, og midt i mellom matoppskrifter og kjekt-å-ha-ting, fant jeg en oppsummering jeg skrev i 2014.

Som skimams og fotballmams – trofast stalker på sidelinja – hadde jeg stilt på et kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere som Bjerkvik svømmeklubb arrangerte.
I ettertid refererte og illustrerte jeg det jeg hadde notert meg, i håp om at rette vedkommende sprettert i huset skulle ta teksten til seg. Tenker at det skader ikke å gjenta dette her.

Spis smart

Foredragsholder Christine Sundgot-Borgen.
Foredraget handlet om kosthold og restitusjon (hvile og oppbygging etter hard trening) spesielt unge idrettsutøvere.

Hva skal til for å bli en god idrettsutøver?

Den som driver med idrett må spise mer enn en som ikke driver med idrett. Kroppen til en idrettsutøver forbrenner mye mer energi enn en ikke-aktiv.

Hva er greia?!?

1. Hva spiser du?

HUSK RIKELIG MED DRIKKE I TILLEGG!
  • MATFETT: Viktig for celledeling (nøtter, olje, fisk)
  • KARBOHYDRATER: Viktig for å produsere energi (frukt, brød, pasta, ris, potet, grønnsaker). Husk å spise nok karbohydrater, av de næringsrike karbohydratene. Se bl.a. etter merke på brødposen, velg grovt, grove korn.
  • PROTEINER: Viktig for muskelbygging både for og etter trening !! (egg,, fisk, kjøtt, yoghurt, kalkun, kylling, kokt skinke, ost, melkebaserte smoothies. Husk lit tproteiner til ALLE måltid, inkl etter trening for oppbygging av kroppen.
  • MINERALER, VITAMINER, ANTIOKSIDANTER: Viktig for kroppens funksjoner og immunsystemet (bær, frukt, grønt, juice). “5 om dagen” betyr 5 håndfuller (ca 100gr) av 5 forskjellige sorter.
  • KALSIUM: Viktig for å bygge og styke skjelettet. Skjelettet bygges opp til vi er 20-30 år, deretter må vi leve med det vi har, så gjør en god jobb med skjelettet ditt! (melk, yoghurt, ost, bevegelse….). “3 om dagen” betyr 3 melkeprodukter pr dag.

2. Når spiser du?

Du må spise nok til å dekke energibehovet – spis regelmessig.

  • 4 hovedmåltider (frokost, lunsj, middag, kvelds). Ikke la det gå mer enn 3-4 timer mellom hovedmåltidene
  • Spis mellommåltider (i friminutter, etter skolen, mellom treninger…). Ikke la det gå for lang tid fra siste måltid til leggetid. Kroppen restituerer segmens du sover, den trenger næring til prosessen.
  • PLANLEGG MÅLTIDENE!!!!
Norway cup

3. Hva spiser du i forbindelse med trening og konkurranser?

Før trening/konkurranse:
Topp lagrene dine så nært opp mot trening du klarer. Det tar ca 40 minutt fra spist til cellene får effekt. En tommelfingerregel er 2t før trening. Men finn det som passer deg.

Under trening/konkurranse:
Drikk på alle treningsøkter. Ca 0,5l pr time, neo mer når det er varmt.
Drikk FØR du blir tørst. Drikk hvert 15.-20. minutt.
Innta karbohydrater på økter over 1 time (svak saft, sportsdrikke, banan, rosin, brødmat, energibar…)

Etter trening/konkurranse:
Raskt påfyll av mat og drikke for mye energi og oppbygging.
Sørg for nok karbohydrater, proteiner og væske.
Eks:
Trening ferdig kl 17: Må ha spist et godt måltid innen kl 19 (1-2timer)
Hvis du trener 2 økter pr dag: Må spise et restitusjonsmåltid innen en halv time (banan, rosin, melk, sjokomelk, smoothie, juice, brødskive, yoghurt…)

SPIS nok – SPIS variert – SPIS ofte

Fy-mat da?

Tenk smart i alle måltid, så er det greit med FY-mat nå og da. Men ikke bytt ut smart-mat med FY-mat.

Restitusjon.

Tenk på deg selv som et lager under utvikling: Tømmer du noen lagre, må du raskt fylle de opp. Trening tømmer lagre, jo hardere treningen er, dess mer tømmes lagrene.

Hvile, mat/væske, søvn, skjermfritid, avkobling = resitusjon

Søvn.

Idrettsutøvere trenger mer søven enn ikke-aktive. 8-10 timer søvn, eller 8 timer + (0,5 t pr treningstime).
Søvn før midnatt gir den beste søvn.

Avkobling:

Koble av timene før du legger deg, men koble av med noe annet enn skjerm (pc, mobil, ipad…), det gir bedre søvnkvalitet. Forsøk viser også tegn til at de som tar skjermpauser yter bedre enn de som ikke gjør de, skjermtid er krevende for hjernen, la “vettet” hvile.
Skap trivsel og gjør noe helt annet enn trening iblant. Ha det gøy, også utenfor idrettsarenaen.

www.sunnidrettsjente.no

Foredragsholder hadde hentet informasjonen fra “Sunn jenteidrett”, men er relevant for begge kjønn og alle idrettsgrener. “Sunn jenteidrett” har nettside og facebookgruppe, er på instagram og YouTube – mye nyttig info. Spørsmål besvares av ansatte i olympiatoppen – send epost.

Ungdommens Holmenkollrenn

www.idrettsbutikken.no

Kokeboken SPIS SMART kan kjøpes fra idrettsbutikken.no.

Gratangsturneringen – fineste turnering av alle

Kortreist Style fra Ramsund.

For to år siden fikk jeg hilse på en nydelig ung dame fra Ramsund, en slektning jeg ikke kjent til fra før.
Merete Sandelin Årsand er firmenning til min datter, slektsgren på min farmors side, bestemor Ingvarda fra Foldvik i Gratangen.

Vi møttes på julemessa i Bjerkvik, hun med bod med egendesignede barneklær og luer, jeg sammen med søster, mamma og krimskramsebod.

Og vi møtes igjen på messer, og via sosiale medier. Følger henne via facebooksida “Style To Smile“, som også er firmanavnet hennes.

En suksesshistorie.

En ung jente med ambisjoner vågde å søke hjelp via rette kanaler, hun har stått på, er flink, kreativ og hyggelig, hun følger sin drøm, og hun gjør stadig fremsteg forretningsmessig. Nylig har hun fått avtale med en annen nettbutikk som selger barneklær, og hun har opprettet elektronisk barneklærmesse på facebook HER.

Merete syr ikke bare gode og fine barneklær, hun lager flotte luer og pannebånd til voksne også. Og hun leverer profileringstøy med ønsket tekst og logo.

Altså kortreist norsk design fra Ramsund.

Merete om sin reise:

“STYLE TO SMILE FYLLER 5 ÅR!!
Jeg har så lenge jeg kan huske hatt et ønske om å leve av å sy mine egne klær. Det var drømmen min, og i lang tid føltes den uoppnåelig. November 2013 tok jeg motet til meg å kontaktet Christiane Wulff i Harstad. Det er et av de beste valgene jeg har tatt ❤️ Synnøve har lært meg så mye, og vist meg at det er mulig, man må bare tørre å satse! Og det var det jeg gjorde 1.mai 2015 – for akkurat 5 år siden 🤗
Det har vært mye jobb, og lange arbeidsdager, men jeg elsker hvert sekund av det. Jeg har hatt så god hjelp av venner og familie, som har hatt troen på meg. Tusen takk ❤️
Dette året blir litt annerledes enn hva vi alle hadde sett for oss. Avlyste messer fører til at jeg må tenke i litt andre retninger. For noen dager siden starter jeg mitt første samarbeid med en annen nettbutikk, og målet mitt i år er at flere skal bli kjent med mitt merke. 🤩
Det har vært 5 lærerike og spennende år, tusen takk til alle som velger å handle lokalt og støtte bedriften min, uten kundene mine hadde jeg ikke kunnet gjort dette 🥰”

Her er noen smakebiter fra hennes produksjon, noe hentet fra nettbutikken hennes, noe som jeg har handlet selv:

Løp og kjøp.

Gratulerer med 5-årsdagen, Merete og Style To Smile 🙂

Hinsides, digert og ferdig!

Hinsides, digert og ferdig!

Jada, skjemmes!

Dette har tatt altfor lang tid, to år og noen måneder.

Men nå er jeg ferdig.

Historien bak “Aktivitetsteppet” kan leses HER.

En produktvurdering kan leses HER.

Jeg la opp 450 masker, over dobbelt så mye som anbefalt i etterpåklokskap.

Jeg strikket 365 riller, fram og tilbake, 1 hver dag i 2018, fargevalg basert på mitt aktivitetsnivå den dagen.

Det ble så stort at etter 4 månder var det så uhåndterlig som håndarbeid, og aktivitetsteppet ble strikket i 3 deler.

Da var det 3 deler som måtte hekles rundt, og rundt, og rundt og rundt. Har regnet at jeg har heklet ca 90-100 meter kant. Det er mye til meg å være.

Sydde på 40 knapper på den ene delens langsider, så nå kan delene kneppes sammen til et større teppe via hullene i hekleborden. Da måler det ca 3 x 2,3 m. Eller 9 x 0,8 m om delene kneppes på kortsidene.

Prosjektet ble altså ferdig!

Monsterteppets bruksområde?

Teppedelene ble tatt ut for vask i ren påskenysnø, og lufting i frisk sjøluft.

Teppet har altså mange bruksområder, et skikkelig allsidig teppe veldig mange helt sikkert bare MÅ ha.

Det kan også brukes som:

– Sengeteppe for stor seng

– Stoltepper for store stoler

– Benkepledd for lange benker

Vi er småfolk, med små hytter og hus. Teppet er for stort for oss. Det er derfor lagt ut for salg i nettbutikken til MELLEM linjene, litt for jobb, men mest for garn… kanskje jeg skal strikke et nytt…? I nettbutikken HER.

Prosjektstart: Test av Olivita.

Prosjektstart: Test av Olivita.

Dette er ikke reklame i vanlig forstand. Det eneste jeg håper å profittere på i dette prosjektet, er positiv helseeffekt. Erfaringene vil jeg dele med andre, derfor dokumenter jeg grundig.

www.olivita.com

I likhet med andre kronikere, velger jeg å prøve ulike produkter i håp om bedre hverdager, det koster. Gir de ingen effekt, kuttes de ut, og iallefall om de gir bivirkninger jeg ikke takler – det har vært noen sånne runder.

Medisiner får jeg av legen, de produktene jeg skriver om her er vanlige handelsvarer man kjøper selv. Det finnes pr i dag ingen helende medisin for Sjøgrens syndrom, som jeg har. De medisinene jeg får lindrer bare plagene, noen av dem. Sjøgrens har gitt meg sensitiv mage, det gjør blant annet at jeg rasjonerer på smertestillende, brukes kun ved spesielle anledninger. Så om jeg kan finne noe mindre “farlig” mot smerter, så prøver jeg det.

I dag bruker jeg kun et kosttilskudd. Med det har jeg sluppet unna de verste mageproblemene rett etter matinntak …. bank i bordet!!!

Har nylig kuttet ut et annet kosttilskudd med Omega3, et som anbefales til revmatikere. Omega3 har vist seg å ha god effekt mot betennelser, slitasjer, og skal virke smørende på tørre sjøgrenskropper. Men jeg klarte ikke å registrere noen positiv effekt av det produktet jeg har brukt nå i et par år. Da jeg i vinter har hatt merkbar forverring, spesielt i leddene, valgte jeg å kutte ut det jeg brukte, og heller vurdere andre tilskudd. (Å spise nok, skal litt til).

Men jeg må innrømme at jeg er skeptisk, såpass skeptisk at jeg leste og gransket ganske mye før jeg valgte å gi et annet Omega3-tilskudd en sjanse. Hver runde med test utgjør ganske store kostnader.

Jeg landet på Olivita og startet test av produktet 1.mai 2020. Prosjektet skal vare 1 år.

Hvorfor Olivita og hva er det?

Jeg googlet, og opp kom et hav av produkter. Begrenset søket til norske produkter, og havet ble litt mindre. Opp kom også det jeg hadde brukt uten merkbar effekt. Alle hørtes fantastiske ut i omtalene. Hva skulle jeg velge?

Et pekte seg ut. Kjente igjen “bakmannen”, Bjarne Østerud. Han foreleste i hematologi og immunologi da jeg gikk på fysiokjemikerhøgskolen, i forrige årtusen. En dyktig professor, en oppegående fagmann; jeg ble nysgjerrig og tok kontakt.

Dessuten inneholder det vitamin D som er spesielt viktig for en dame i min alder – skulle jeg brekke et bein…. ja tør ikke tenke hvordan det skulle gå.

I tillegg er dette et kortreist produkt.

Food rich in Omega 3 fatty acids. Kilde: www.olivita.com.

Bjarne delte bakgrunnen for Olivita. Jeg gjengir forkortet og med mine egne ord:

Som forsker med arvbare helseproblemer i familien valgte Bjarne å bruke sin kunnskap for å hjelpe familien og seg selv. Annen forskning han var involvert i, dokumenterte god effekt av trening, så Bjarne startet å trene i voksen alder. Tran ble også påstått å være bra grunnet innholdet av omega3, og Bjarne gjorde et forsøk som ble avsluttet uten dokumentert positiv effekt. Bjarne var da skeptisk til påstandene om positive Omega3-effekter på blodceller.

Så kom en periode med alvorlig sykdom og tidlig død i hans nære familie. Bjarne følte at noe måtte gjøres, både for seg selv og gjenlevende slektninger. I samarbeid med professor Edel Elvevoll på Fiskerihøgskolen gjorde Bjarne tester med uraffinerte (dvs kaldpressede) og raffinerte (som feks tran) sel,- og hvaloljer, og de gjorde interessante funn: I raffineringsprosessen forsvant noe av de betennelsesdempende antioksidantene. Funnet ga nøkkelen til Olivita som er en blanding av selolje med høyt innhold av Omega3-fettsyrer og kaldpresset olivenolje med høyt innhold av antioksydanter. En miks som bevarer de gode helseeffektene av oljene både på koagulasjon og betennelser.

I dag bruker Bjarne og hans slektninger Olivita fast, og de har overlevd familiesykdommen til tross. Bjarne er 80 år, løper på tredemølle og skal nå først avslutte arbeidslivet og pakke ned kontoret.

Bjarne skriver:

“Det er ingen tvil om  at Olivita har gunstig effekt på blodplatene og mest sannsynlig skyldes det en kombinasjon av omega-3 fettsyren DPA som det er mye mer av i selolje enn andre marine oljer og kombinasjonen med olivenolje som er meget rik på antioksidanter. I muse-modell har vi vist at Olivita beskytter 57% mot åreforkalkning i en studie og i en studie i Nederland fant de 71% beskyttelse med Olivita. Dette tilskriver jeg effekten på blodplater og at Olivita har en meget god anti-inflammatorisk effekt.  “

Les også hva han skriver på “Bjarne Østerud Blogg“.

Norges fiskerihøgskole, i Tromsø. Foto lånt fra koro.no.

På nettsidene til Olivita finnes det masse informasjon og dokumentasjon, og Sjøgrens syndrom nevnes også som en sykdom som kan ha god effekt av Olivita. www.olivita.com

Blant brukeromtalene fester jeg meg med tilbakemeldingen fra en bioingeniør med flere sykdommer, blant annet Sjøgrens syndrom. Hun er også en av Bjarnes tidligere kollegaer, kanskje det var tillitsvekkende nok til at også hun prøvde Olivita. Etter 2 mnd med Olivita var hun så mye bedre at hun kom tilbake i 100% jobb på laboriatoriet. Jeg kontaktet henne også: Hun er ærlig på at hun er usikker på om hun ser forbedring i de typiske sjøgrensplagene hennes. Les mer om hennes erfaring HER.

Sjøgrens syndrom er en systemisk sykdom som kan ramme mange funksjoner på kroppen. Kilde: http://www.rheumatology.co.in/sjogrens-syndrome/

Hva går prosjektet mitt ut på?

Prosjektets varighet:
1.mai 2020 – 1.mai 2021. Forutsatt at jeg ikke må kutte det grunnet bivirkninger.

Testen:
Jeg skal ta anbefalt daglig dose, 15ml, flytende Olivita med sitron, sammen med mat. Starter forsiktig, av hensyn til min sensitive mage, og øker gradvis fra 5 ml til 15 ml i løpet av første uke.

Jeg skal kjenne etter opplevde endringer, og dokumentere og dele.

Jeg skal følge med på noen blodverdier hos fastlegen, og jeg følger med vekta hjemme.

Forøvrig skal jeg leve som før.

Mulige feilkilder:
Årstiden som har vært, er ofte verre for revmatikere.Vi går nå inn i en periode med mildere vær, et klima som skal være lettere for revmatikere. Når jeg samtidig tester et produkt som skal hjelpe mot nettopp disse plagene, kan det være at bedring skyldes klimaet, og ikke Olivitaen. Derfor har jeg bestemt meg for å la dette prosjektet gå i 1 år, mot 6 mnd som først planlagt.

Status ved prosjektstart:

Smertepunkter som har blitt forverret i det siste.
  • Mer og sterkere leddsmerter enn tidligere, flere ledd.
  • Mer sensitiv generelt enn tidligere, også øynene.
  • Vekta normal, iallefall for meg.
  • Spiser passe sunt, men ikke fanatisk.
  • Trener litt, daglig fysisk aktiv.
  • Bruker samme medisiner som tidligere.
  • Kosttilskuddet Peptid + fortsetter jeg med.

Har jeg en plan?

Planen er å dokumentere tett med logg i starten. Og jeg skal dele erfaringer, ikke for ofte, men noe underveis og avslutter med konklusjon rundt 1.mai 2021.

Ukas overraskelse: JEG vant!

Ukas overraskelse: JEG vant!

Trodde noen hadde tatt feil av bursdagen min da gratulasjoner rant inn her om dagen, var ikke i mine tanker at jeg hadde sendt inn et bidrag til en skrivekonkurranse.

Da jeg skjønte at dette hadde noe med skrivekonkurransen å gjøre, var min første tanke at de hadde trukket ut en trøstepremie.

Her snakker vi dårlig skriveselvtillit, det skal jeg altså slutte med:

Juryens begrunnelse:

“Førsteplassen går til en tekst som viser stor kreativitet. Teksten er finurlig og humoristisk, med en filosofisk undertone. Karin Rognmo Mellem viser rik fantasi og godt språk, og teksten både morer og skaper rom for ettertanke. En tekst vi sent vil glemme”

Bildet er tatt av Michael Salinger fra Pixabay

Forfatterskolen.

Forfatterskolen er blitt min litterære familie. Blitt kjent med mange skrivere i inn,- og utland, truffet bare noen få live, men rett så mange elektronisk. Jeg kjenner altså helt ekte forfattere!

Skriving har alltid vært min greie, men det har aldri blitt noe stort ut av det. Har gått skrivekurs tidligere, sånn cirka i forrige årtusen, og har hatt stort utbytte av det – takk Eivor Bergum.

Tilfeldighetene fikk meg inn på nettsidene til Forfatterskolen der et barnebokkurs ble annonsert oppstartet neste dag. Impulsiviteten slo til, og jeg meldte meg på. Etter kurset forble jeg i Forfatterskolens forum sammen med en gullrekke av forfattere og forfatterelever. Her blir jeg fòret med skrivetips, jeg lærer, jeg lever. Kroppen vil ikke at jeg skal gå så fort frem, så da bruker jeg tid, den tida jeg trenger. Og tid får jeg i Forfatterskolen – her kan jeg antagelig få være elev til jeg forstøves.

Forfatterskolens toppbilde på facebook – her tas vi vare på uansett penneføring.

Jeg har lært og lærer fortsatt via Forfatterskolen. Jeg tenker alle skulle hatt en ballast fra Forfatterskolen med i første møte med forlag.

Har du lyst til å skrive? Sitter du på mange spørsmål? Trenger du puff, hjelp og noen å drible med? På Forfatterskolen har de mange fotballbaner der nye og gamle elever kan drible hverandre gode. Teamet i Forfatterskolen er solide og de svarer på de mest forunderlige spørsmål på direktewebinarer – de kan mye. Med rektor Kristine Storli Henningsen i spissen, er Forfatterskolen mye mer enn en skole der man lærer å skrive for utgivelse, skriveprosesser kan brukes til mangt.

Anbefales på det varmeste. Her er mye mer informasjon:

Nettsiden til Forfatterskolen HER

Facebooksiden til Forfatterskolen HER.

Bildet er tatt av Engin Akyurt fra Pixabay

Skrivekonkurransen – tema “Isolasjon”.

Koronaen hadde akkurat rystet landet, og Norge lukket dørene, “lock-down”. Forfatterskolens nødrasjon til skrivende elever i koronaisolasjon: Skrivekonkurranse med tema “Isolasjon”.

Maks 5 sider, valgfri løsning, frist 1.april. Forfatterskolen fikk inn mange bidrag og påskelektyren var i boks.

Mitt bidrag: “Isolasjon som metode”

Jeg og vofsen gikk turer i koronatrygge omgivelser, god avstand til andre. Med et nylig forfatterwebinar om avstand til egen tekst, ja avstand der også, i bakhodet, kom det en merkelig historie til meg. Det ble altså mitt bidrag.

Og bidraget jeg vant med, det kan du få lese på Forfatterskolens side, akkurat HER.

Godt å ha ei å lufte sprø skriveidèer med.

Premien?

Litt skummelt, men akkurat hva jeg trengte: Proff tilbakemelding på idè og uhorvelig masse tekst, en stor pakke manusveiledning fra Forfatterskolen!

Da er det vel bare å sette i gang å skrive, noe…?

Korona-MENY

Korona-MENY

Passe feed-up av all koronakosematen? Vært igjennom julemiddag, påskemiddag, barnas favoritter, fars favoritter, mors favoritter?

Bildet er tatt av Dan Wirdefalk fra Pixabay

Vi har mye større matforbruk nå enn tidligere. Handler mye mer mat, uten at vi hamstrer, vi spiser rett og slett mye mer. Alle er hjemme til alle måltid, og alle måltid kan nytes uten å være på farten videre.

Bildet er tatt av Steve Buissinne fra Pixabay

Vi spiser sunnere, i håp om å gjøre oss mer rustet mot viruset. Litt mer hjemmebakt, litt mer forseggjort mat. Litt mer av den sorten jeg ikke tilbereder til vanlig, ikke er superhappy for å lage, ikke er så flink til, men god nok.

Bildet er tatt av silviarita fra Pixabay

Litt matlei nå kanskje.

Bildet er tatt av Dieter_G fra Pixabay

Ny inspirasjon?

For å fiffe opp matlysten og for å gjøre kjøkkenet mer fristende, har jeg satt sammen en 7-dagers korona-MENY. En heller vag meny, mer som matprinsipper.

Bildet er tatt av JuanitaL57 fra Pixabay

Tenker også at denne menyen skal speile noen nye vaner her i gården.

Fiskedagen.

Denne fiskemiddagen skal være basert på KORTREIST fisk. Enten selvfisket eller kjøpt fra kyststrøka heromkring. Det kan være hvilken som helst fiskerett, og den kan være foredlet, for eksempel fiskeboller på boks. Det som er viktig, er å sjekke at dette ikke er “akevittfisk” – fisk som blitt transportert ut av landet for foredling, pakking eller hva det nå er som gjøres med fisken ute i verden.
Dag 1 – fisk skal være norsk. Gjerne med KORTREISTE, revne gulrøtter til.

Suppedagen.

Supre supper supes superlett!
Supper er lettfordøyde, så lag supper til folket. Lages lett av det man har i tilgjengelig, og er en fin anledning til å bruke opp rester. Kanskje rester av saltkjøttmiddagen kan komme til nytte, eller fiskekrafta fra fiskemiddagen. Og så har vi nok av skam ditt og skam datt, så jeg tenker at vi skal iallefall ikke ha noe posesuppeskam, så om knøttet vil ha tomatsuppe NÅ, så koker du posesuppe og blir forgudet.

Det er nesten ikke grenser for hva slags supper som kan lages, og hva som kan serveres som tilbehør. Jeg synes urtebrød er digg, men blir også gelè i knærne av en skål potetgull med salt til.

Dessuten burde alle lære seg å lage gulrotsuppe, gull for kroppen, gull for bonden.

Bildet er tatt av Bernadette Wurzinger fra Pixabay

Kjøpematdagen.

Har du mulighet, bør du kjøpe mat ute en gang i uka. Her skal vi forsøke å holde i hevd tradisjonen. Smakfullt dugnadsarbeid også etter koronaen.

I tillegg er det det godt å ha en dag der matlaging ikke er tema i huset. Det synes iallefall mor som av en merkelig grunn oftest får ansvar for matplan og iverksettelse, en dyd av nødvendighet kanskje, ellers hadde det blitt mye Grandis er jeg redd for. Sånn er det her.

Å kjøpe mat ute trenger ikke føre til de store slukene i kontoen. Grillet tørrfisk kan spares til spesielle anledninger, cæsarsalat, pizza, hamburger er jo også godt….. come on, hørte nok noen hviske om skam … Velg de sunneste alternativene da om det er veldig viktig, søtpotetchips er for eksempel et sunnere alternativ enn potetchips, og sinnnnnnsykt godt.

Og må du ha glutenfritt, spør, spør og spør igjen, ikke gi deg, de fleste serveringssteder med respekt for seg selv klarer å innfri dette uten å servere papp.

Avslutt måltidet med en pakke knaskegulrøtter som tannrens.

Kjøttdagen.

Koteletter, biff, kylling, ribbe, steik, filet, skav, you name it. Det er ikke vanskelig å ha varierte kjøttmiddager, både de mer avanserte og de mer enkle. Jeg går gjerne for det enkle. Kutter gulrøtter og løk, lager seng av dette og småpotet, dæsjer på olje, urter, krydder og bittelitt juice og toppes med godt krydrede koteletter. Trenger bare snu kotelettene en gang, sette forma på bordet og forsyne seg. Sørg for å få i deg all sausen – masse god næring i den.

Kjøttdagen krever litt planlegging, og den kan varieres til det uendelige, nesten.

Bildet er tatt av POLAT DÖVER fra Pixabay

Lettvintdagen.

Man må ikke lage avanserte retter hver dag for kunne klappe seg på skuldra. Omelett med kyllingrester på grovt brød går fin-fint som middag. Rasp et par gulrøtter og litt kål, miks inn olje, eddik og grovpepper – deilig tilbehør til det meste.
Kjøp ferdig bøtte bacalao, varm i microen og vipps på noen sekunder godt og næringsrikt.
Grøt, mange har egne grøtdager og ser ut for å overleve det, jeg går for å ha det av og til og suser opp grøten med spekepølse.
Er røra ferdig på forhånd og baconstykkene ligger klare, så er fleskepannekaker en gullegod rett som middag. Spe på med en ertesuppe om det blir for lite mat, og her praktiserer vi ikke poseskam, selv om selvlagt er aller best.

En frossenrest av familiens favorittgryte er jo himmelsk å ha på lur, og lettvint, berget mang en blæhdidag.

Lettvintmiddager, varierte og med gode ingredienser, er godkjent middag.

Viltdagen.

Elg, hjort, rype, storfugl, hval og jeg tar med rein i min viltberegning selv om reinen her i nord ikke er villrein. Kortreist meny fra naturen.
Dette er delux-dag, smakrikt, magert og ren følelse. Ofte servert med kremete saus, tyttebær, potet og gulrøtter.
Hvalbiffen tilberedes vanligvis på grillen. Den skjerpede overflata….. får vann i munnen, selv i en tørr sjøgrensmunn, bare ved tanken på sommergrillingen vi har i vente.
Elggryte med bacon, gulrøtter og tomat er omtrent som morsmelk for meg, den har jeg vokst opp med, og lages nå og da med mange gode minner som tilbehør. Men sterkt krydret hakk av elg og grønnsaker er også skikkelig snadder.

Reinkjøttet er min favoritt, reinkjøtt av nordnorsk eller svensk lapplandsrein. Innenfor kortreistsirkelen inngår også svensk lappland. Bidrar gjerne til å holde liv i det fine lille samfunnet i Abisko, og handler lokalt når vi er på hytta. Kjøper fantastiske reinfileter fra kjøledisken der, men finner den beste skaven hjemme på coopen. Til skav lager jeg gjerne potetmosform, deilig saus og frosne erter og gulrøtter varmet i olje og knuste einebær.

Sorry rein, du er ikke bare et pent skue, men også god på matfatet.

Bilde lånt fra https://www.aperitif.no/artikler/disk-opp-med-saftig-hvalbiff/170109

Utemiddag.

Ikke ute på restaurant, men ute i det fri.

Tenker alt i fra en større grilldag med 7 slag på grillen, til fiskekok i fjæra, til medbragt og lettlagd turmiddag. Drytech er forresten også himmelsk når man er sliten og på tur, og det finnes mye rett i kropp, som er ok for å spise ute.
Pølser er jo aldri feil ute, enten svidd på bål eller wiener varmet i termos med varmvann. Men det er alldeles nydelig å nyte medbragt koldtbord til fuglekvitter – bruk fantasien, fyll på med godsaker, og du kommer garantert til å gjenta det. Finnes det rester i kjøleskapet som egner seg godt for oppvarming på bål, pakk i folie og ta det med. Bålfreste ribbestykker i romjula er nesten bedre enn stykkene på julaften, bare nesten.

Utemiddager bør man sanke så mange som mulig av i livet. De gir mer næring enn bare det som er i matpakken. Naturen har positiv effekt på oss, feel-good-stoffer frigis. Og som regel har vi måttet lette på ræva noen meter, og har altså rørt litt på oss før maten, heller ikke så dumt, faktisk ganske smart helsemessig.

Så kan man jo kise opp utemiddagen med en shot, for eksempel en shot av lime, ingefær og gulrøtter.

La du merke til det?

Gulrota!

Den er med på alle menyforslagene.

Det baller på seg i denne bloggen min, MELLEM linjene som verken skulle være reise, trening, mote, bok eller matblogg, ser ut for å bli nettopp det også.

For jeg har bestemt meg for å bli gulrotas venn resten av 2020, og det kan jo ikke gå upåaktet hen. Så vi hørs om det senere.

Bildet er tatt av Alexas_Fotos fra Pixabay

BON APETiT!