web analytics

Fått oss en på kjeften?

Fått oss en på kjeften?

Bildet er tatt av Peter Fischer fra Pixabay

Jeg er ikke ekstremreligiøs med dommedag i baklomma, ei heller spåkone med astrologiske kort i skjorteermet. Men jeg er nok en grubler som leter etter tråder og lurer på mye rart, for vi er nå i en skikkelig rar situasjon:

2020 – hvilke overskrifter startet vi med?

  • Flyskam: En svensk ungjente har fått uforklarlig mye makt, og hun sender voksne i skammekroken gang på gang. Forsåvidt berettiget på mange områder, men det skremmende er at voksne lystrer, og flybillettsalget har gått ned – det ble knyttet skam rundt det å reise med fly.
  • Opprørsgrupper: Facebook flyter over av protestgrupper i opprør, mot det meste, i velstandsnorge:
    – Pensjonistene blir stadig flere, de vil ha mer å si og dæljer i bordet med stavene sine.
    – Distriktene skriker etter tiltak for å hindre fraflytting. Få hører etter.
    – Kvinner slår seg sammen og lurer på hvor lenge de skal vente på likestilling. Tålmodigheten er på bristepunktet. Junta neste?
    – Bøndene roper varsko her med hensyn til matberedskap. Jada, sier vi og velger ris til kyllingen.
    – Forbrukere forbauses over at norsk fisk har vært innom Kina før den kom i salg, i Norge. Trauste nordmenn sliter med å svelge denne, bokstavelig.
    – Klimaforkjempere protesterer mot det de mener er en fare for kloden, og skeptikerne protesterer mot protestene fra klimaforkjemperne, hver sin tur til å ha ordet. Vi andre, vi stenger døra og lar dem krangle mens vi bestiller sydentur og skriver økologiske gulrøtter på handlelista.
Bildet er tatt av Engin_Akyurt fra Pixabay
  • Regjeringskrise: Hjemhenting av norsk IS-kvinne ble for mye for Frp og de går ut av regjeringa. Men hvem ler mest i skjegget? Jo, Frp.
  • Krona taper seg: Oljeprisene synker. Dette skjer omtrent samtidig med koronaen, og det førte til børskrakk på Oslo Børs. Gullet vårt er blitt til kull, vi har mistet kjøpekraft.
  • Kutt, kutt, kutt: Folk opplever kutt i basale samfunnsfunksjoner, funksjoner som er viktige for liv og helse, funksjoner som er viktige for fremtida, ambulansefly, båtruter, sykehus, skoler…. kun rabalderet om altfor høye bompenger og fergebilletter nådde frem – prisene gikk ned, litt. Det ropes “Varsko her” fra mange kanter.
Bildet er tatt av Gerd Altmann fra Pixabay
  • Medisiner: Pasienter fortviler, det kjipes på livsviktige medisiner, og det er stadig oftere tomt for viktige medisiner. Pasientgrupper kjemper for sine og dokumenterer at tiltak kan redusere samfunnskostnader – det motsatte skjer: tiltak kuttes og samfunnet får stadig høyere kostnader knyttet til helseproblem, inklusive stadig mindre arbeidsfør arbeidsstokk.
  • Vær: På toppen av surket er det selvsagt en masse vær å berette om i de første månedene av 2020. I sør plasket det ned, i nord lavet det ned. Stengte veger var normalen. Dyrene lider og sulter i snømengdene.
  • Gjenbruk: På TV underholdes vi med tanken på kjøpestopp. Vi leker oss med gjenbrukstanker, smykker oss med dem. Hi-hi så rart det hadde vært, nesten som en manndomsprøve, eller kvinnedomsprøve for der er vi nok verst, vi uten tut. Men kan man egentlig kalle det gjenbruk når ubrukte klær med merkelapper på sys om, eller gis til Freetex? Klær er rett og slett for billige, for de fleste!
Bildet er tatt av Pexels fra Pixabay
  • Mishandlinger: Deler av verden virker tilbakestående med hensyn til følelser for dyr. Jeg gråter hver gang jeg kommer over noen av disse groteske innslagene, og joda, de er ekte nok. En av historiene er at dyreplageri er en bevisst handling for å stresse dyr da de stoffene redde og lidende dyr utskiller i smerte skal være bra for manndommen….. Æ spyr!
    Og alle de stakkars barna rundt omkring i verden som lures og tvinges til slaveri og seksuelt misbruk. Den ene “ringen” etter den andre avdekkes, og ufødte barn forhåndsbestilles for egen nytelse. …….. ???!!!! Æ spyr igjen. Og igjen, for vi er ikke så kjempehellig her hjemme på berget heller. Hvor er vi på veg?
    I disse koronatider håper jeg alle har en LAV TERSKEL for å varsle ved mistanker, heller en for mye, enn for seint.

Sentralisering er blitt et skjellsord – det ulmer kraftig i kriker og kroker. Politiker er nesten et skjellsord, hvem orker stille til valg nesten gang?

Apropos skjellsord: Homo er iallefall ikke noe skjellsord i følge Ofoten Tingrett, men ikke alle er enige i det. Sånn gikk dagene i starten på 2020.

Så skjedde det utenkelige….

Bildet er tatt av Gerd Altmann fra Pixabay

Vi er ikke utsatt for “straff fra oven”, men vi har kanskje fått oss en på kjeften. Så er jo det store spørsmålet hva vi har lært når faren er over. Og om vi kjenner oss igjen, når normaltilstand gjenopprettes.

Da jeg jobbet med beredskap, var det min jobb å presentere scenarier med det utenkelige. Sette ting på spissen, presse logikken til det ytterste i risikovurderinger, være djevelens advokat, “enn hvis, enn hvis”. Alltid en grense for når jeg hadde gått for langt, at det ble FOR eventyrlig, det hendte, og da kom det gjerne tydelig til uttrykk fra de som deltok i analysene. Og tro meg, det punktet, der nok var nok, kom lenge før scenarier lik det vi ser i samfunnet nå, også under risikoanalyser for pandemi.

Bildet er tatt av mohamed Hassan fra Pixabay

Har risikovurdert pandemi og konsekvenser for samfunnsviktige oppgaver. I likhet med alle andre som risikovurderte pandemi i sin bransje, var det vanskelig å se for seg konsekvensene i eget rede når en hel verden ble rammet – det var knappest tenkelig. Og kanskje er det vår positive holdning som gjør dette så vanskelig å se; “Shit happens, bare ikke meg“.

Bildet er tatt av Stefan Keller fra Pixabay

Det finnes en grense, vet ikke hvor, men den finnes, og når den grensen passerer, vil de fleste være seg selv nærmest: De vil være med sine. Lojalitet til samfunnet har en grense. Da inntrer i så fall beordring, kanskje like utenkelig for mange.

Når det hardner til, er vi oss selv nærmest. I land hvor kapasiteten er sprengt, prioriteres egne borgere. Turister anbefales å reise til sine hjemland. I hjemlandet oppfordres vi til å holde oss innenfor kommunegrensen, helst innenfor eget hjem, familiene samles. Tilhørighet blir viktig.

Bildet er tatt av Alexas_Fotos fra Pixabay

Vi ser i dag en gedigen dugnadsånd, noen står på dag og natt for fellesskapet, og nesten alle av de øvrige forholder seg til det som er vedtatt. Så er det alltid noen som setter seg selv først, noen som føler de allerede har passert sin lojalitetsgrense, og som gjør som de selv mener er best – Nå er det lett å skille klinten fra hveten.

Kommer vi tilbake til normalen?

Det kommer til å bli en helt ny normal. Det har skjedd så mye som vil prege både system og mennesker for alltid, iallefall til vi har glemt, igjen.

Jeg vil formode at vi nå satser mer på norsk landbruk, bøndene må bli de nye oljearbeiderne.

Så må råstofforedling skje her hjemme. Vi trenger arbeidsplassene, verdiskapningen og vi trenger sunn og kortreist mat.

Kanskje en idè å blåse liv i gamle beredskapslagre, om ikke mel, så kanskje smittevernutstyr, og toalettpapir da.

Bildet er tatt av Tumisu fra Pixabay

På ei uke er Norge blitt enda mer elektronisk. Mange har nok hatt bratte læringskurver, og mange har nok blitt forbauset over hvor godt det har fungert, med undervisning for eksempel. Kommer skolen til å gå tilbake til vanlig klasseromsundervisning etter dette? Bør de det? Vil de det? Kommer lærerrollen til å endre seg til en facilitatorrolle, en som tilrettelegger for læring?

E-kurs er blitt hverdagspyssel i hus og hjem, å lære seg noe nytt er blitt enklere enn noen gang. Kreativiteten er stor for elektroniske sosiale liv. Vil dette fortsette?

Hver enkelts husberedskap får nok kraftig løft etter dette – å ta absolutt alt på sparket er kanskje ikke så lurt – fra hånd til munn er ingen god strategi. Vil flere sørge for å være selvhjulpen med noe fra egen hage? Vil vi fylle flere frysere og lære oss glemte teknikker for matkonservering?

Vil vi støtte våre lokale bedrifter og handle lokalt, eller vil netthandelen fortsette sin glanstid?

Vil vi feriere i Norge? Og har vi en turistnæring som står klar til å ta i mot oss, overlever de dette?

Bildet er tatt av Geir Ormseth fra Pixabay

Har folk jobb?

Er sparebøssa til Norge usunt slanket?

Har vi fått til ny verdiskapning?

Speiler lønnsoppgjøret hvilke jobber som regnes som samfunnskritiske?

Ser vi verdien av lokal tilvirkning og styrking av distriktene?

Hva med alt vi utsatte, når skal politikerne begynne å krangle igjen?

Tåler vi en ny prøvelse nå? En ulykke kommer sjelden alene……

Bildet er tatt av PublicDomainPictures fra Pixabay

Ja, jeg synes vi har fått oss en kraftig en over kjeften, og hakesleppet kommer nok til å henge fortsatt.

Når det er sagt, så synes jeg Norge styres godt under rådende forutsetninger. Så forventes det skikkelig beredskapsmessig opprustning som lærdom av pandemien – dette vil skje igjen.

Hilsen fru beredskap

Korona-utstillingen herved åpnet!

Jeg har gleden av å ønske dere hjertelig velkommen til Korona-utstilling i MELLEM linjene. Ikke hadde jeg trodd at den skulle bli SÅ fantastisk som den er blitt, og SÅ stor. Jeg er overveldet.

Bidragene har tikket inn hver dag. De er mangfoldige og viser at kreativiteten blomstrer også i vår isolasjon.

Det er kanskje nettopp i isolasjonen at kunsten springer ut i full blomst, når de ytre impulser blir svakere enn de indre…

Enhver utstilling med respekt for seg selv, åpner med kunst for øret, før øyet får. Jeg er stolt over å kunne presentere denne artisten som åpning av Koronautstillingen i MELLEM linjene: En artist jeg beundrer for stemme, presisjon og dyktighet, en morsom og kjær fotballmams jeg har hatt gleden av å bli bedre kjent med. Vær så god, scenen er din MONA LISA STORØ :

Fra Bjerkvik, sa jeg det? Fra Bjerkvik altså.

La musikken gå mens du vandrer rundt i utstillingslokalet. Blir melodien ferdig før du er ferdig: Bla opp hit og start musikkvideoen igjen, og se videre.

Med bobler i magen, erklærer jeg herved, Korona-utstillingen for åpnet.

Gjør oppmerksom på at bildekvalitetene kan være forringet underveis i fotograferinger og kopieringer. Det betyr at i virkeligheten, så er bidragene enda vakrere.

Vet, det er knappest tenkelig.

Nyt og ta til deg kunstens energi!

Siv Heidi Rognmo, Art by SiHei, Sjøvegan:

Mona Wærum, Bardu :

Wenche Lise Kanstad, Sjøvegan:

“Drømmehesten” pastelltegning str A4 – kr 350,-
“Drømmehesten” satt i illustrasjon av meg.
“Elefant” – ikke for salg (satt i illustrasjon av meg)

Ronja Johnsen, 15 år, Sjøvegan:

Lynn Dørdal Nord, Sørreisa:

Tor og datra på tur i skogen. (Bildet er rammet inn av grovt hampetau som ikke kom med på bildet her.)

Kristin Josefine Solstad, KunstsentralenNord Solstad, Tromsø:

Evy Selmer, Hønefoss:

Beate Devik Lauritsen – Beates systue, Skillefjorden, Alta:

Toril Hauglid, Bjerkvik:

Anne Lise Frantzen, Bjerkvik:

Snurr film!

“Bursdagskalender laga av ein gammal ferdigpatinert planke.Brukt svipenn for å skrive på planken og hjerta.Perler tredd på ståltråd, mellom hjerta.Pynta med hekla påskeharer og sommerfugl,og to øyestikkere laga av ståltråd og rustne stifter.
Lyslykt . Syltetøyglass dekorert med fin fjærasand, øyestikker av skjell og en tørrpinne.Knytt gammalt tau øverst. “

Anne Lise Frantzen

Mohamad AlOthman, Sjøvegan og Syria:

Fredrik Elverum Fredriksen, Bjerkvik:

Brith Trude Rist, Mine bilder- gi bud, Narvik:

Siv Asplund Blix, Blix Photography, Salangen:

Limt inn i illustrasjonsfoto av meg

Hild Fronth, Asker:

Anne Lise Hansen, Sjøvegan:

Lotta Svartdahl, Oslo:

Gutt og sko i keramikk. Keramik-killen ble laget da Lotta var 15 år og svensk.

Leidulf Vang, salgsmappe, Sjøvegan:

Merete Sandelin Årsand, Style To Smile, Ramsund:

Monica Liljedal, OneStroke Art, Mora i Sverige:

Tor Gunnar Riise, Bardu:

Et lys i mørke, olje på lerret, 70×50, kr 9000.
Uvær i vente, olje på lerret, 70×50, kr 8000.-

Anne Berit Ek, En livskunstner skildrer, Kongsberg:

“La gode tanker få vinger”

Bildene trykkes på aluminiumsplate og plexiglass med veggoppheng, og finnes i flere størrelser
fra 20×20 cm kr 299,-
til 60×60 cm kr 1100,-

Anne-Berit Ek setter sammen egne foto med egne ord, og mange av bildene kan sees / bestilles på facebooksiden En Livskunstner Skildrer. Bilder trykkes både med og uten tekst .

Det er selve livet som inspirerer til bildene, medgang og motgang, andres og egen. Anne-Berit Ek bor i Kongsberg kommune. Ta gjerne kontakt.

❤

Ellinor Liljedal, Sjøvegan:

Berit Aanesen, “gammel Bjerkviking, Skien:

Karin Rognmo Mellem, Karins nettbutikk, Bjerkvik:

…. men det hender jeg maler annet enn rein ,,,,
Til venstre: Du og jeg blir vi”
Til høyre: “Grønn flyrute”

Tusen takk!

“Femie” vil si noe.

Utstillere:

  • Siv Heidi Rognmo
  • Mona Wærum
  • Wenche Lise Kanstad
  • Ronja Johnsen
  • Lynn Dørdal Nord
  • Kristin Josefine Solstad
  • Evy Selmer
  • Beate Devik Lauritsen
  • Toril Hauglid
  • Anne Lise Frantzen
  • Mohamad AlOthman
  • Fredrik Elverum Fredriksen
  • Brith Trude Rist
  • Hild Fronth
  • Anne Lise Hansen
  • Lotta Svartdahl
  • Leidulf Vang
  • Merete Sandelin Årsand
  • Monica Liljedal
  • Tor Gunnar Riise
  • Anne Berit Ek
  • Ellinor Liljedal
  • Berit Aanesen
  • Karin Rognmo Mellem

PS.
– Illustrasjonsfoto er hentet fra Pixabay.
– Salg avtales mellom kjøper og kunstner. 5% kunstavgift kan bli lagt til oppgitt salgssum for kunst over kr. 2000,- , hvis ikke inkludert i pris fra kunstner.

Takk for besøket!

Karin Rognmo Mellem

Skal vi lage Korona-utstilling?

Skal vi lage Korona-utstilling?

Vil du være med å lage utstilling? Alle som har lyst, kan få være med.
Har du lyst til å komme på utstilling? Du er hjertelig velkommen

Masse folk, masse spennende å se på, musikk, sprudlende drikke og småsnacks……. som en verdensutstilling.

Ka med Koronaen?

Joda, det går an, selv om Koronaen herjer. Vi ordner en elektronisk utstilling her i MELLEM linjene.

SØNDAG 22.mars kl 18:00

HER (linken funker ikke før åpningstidspunktet)

Hæ- ikkje hundeutstilling?

Hvem kan være med?

Alle som vil kan være med, både med bidrag til utstillingen og som besøkende på utstillingen.

Nå som vi ikke farter så mye rundt, finner vi på mye kreativt i hus og hjem. Noen maler, noen tegner, noen strikker, noen baker med barna og noen lager kanskje barn. Vis frem resultatet. De som lager barn, skal forresten bare fortsette med det – de rekker ikke å vise resultatet innen tidsfristen.

Ingen aldersgrense eller krav til ferdighet, store og små kan være med.

Hvordan gjør vi det?

  1. Du som vil være med å utstille, sender inn bilde av det du har laget til meg, enten på facebook/messenger eller på post@skrivehiet.no. Så sørger jeg for å få det pent presentert. Alle som sender inn, får stilt ut iallefall 1 bidrag, kanskje flere hvis plass. Send inn senest lørdag 21.mars kl 12.
  2. Skriv kort om HVA som er laget, evt tittel, HVEM som har laget det, HVOR du bor i landet om du vil, NAVNET på kunstneren og evt PRIS hvis det er til salgs.
    Eks:
    “Akvarell “Virus in the air” av Art Olsen, fra Øyjord. Kr 1000,-“
    “Tegning av sola av Pelle 4 år som bor i det gule huset”

    “Korona-ostekake bakt av Artig Pettersen, fra Herjangen.”
  3. Jeg sørger for musikk til åpningen, men drikke og snacks må dere nesten ordne selv.
  4. Jeg lager en invitasjon til utstillingen vi kan dele. Dere kan ta med dere akkurat så mange dere vil. Ingen antibac eller 1 meter avstand. Så møtes vi i MELLEM linjene søndag kl 18:00 til Korona-utstilling
Klar, ferdig, gå!!!!!!!!

Alle bilder er hentet fra Pixabay.

Se ka vi har – møbelgigant!

Se ka vi har – møbelgigant!

Lille Bjerkvik, Nord-Norges største vegkryss som de misunnelige kaller det, har ikke gate opp og gate ned med butikker. Men de vi har er virkelige perler, ekte perler som jeg med stolthet vil skryte av i MELLEM linjene.

Møbelringen Bjerkvik – en perle under nordlyset.

Tidligere i uka var jeg på bloggebesøk hos en av disse perlene. Jeg har vært hos Pia og Jan, eiere av distriktets møbelgigant; Møbelringen Bjerkvik!

Pia og Jan sto klare da jeg kom, tror de hadde ventet på meg, eller fryktet meg…. Det første jeg fikk var sprit, en dusj sprit i Coronas navn, meget + i margen for den.
Praten gikk fort tilbake til 1983:

Bjerkvik Lavprismøbler åpnet 28. november 1983. Finn Magne Simonsen hadde skrevet artikkel om det for Ofotens tidende. Pang-tilbud selvsagt i et gammelt skytterhus.

I bygdas gamle fest,- og skytterhus ble Bjerkvik Lavprismøbler åpnet 28.november i 1983. Pia Ek og Jan Øvergård tok sjansen. Jan tok spillejobber for å spe på, venner og familie stilte opp på dugnad, dette skulle de klare.

Møbler fra Finland og Sverige ble båret inn der klunk og klang ennå hang i veggene, og bygdefolket kunne vegen inn dit utenatt. Furumøbler og ryer ble allemannseie – butikken ble tatt til folks hjerter, også langt utenfor Bjerkvik.

Senere flyttet butikken opp til Bjerkviks tidligere kjøpesenter, og de ble en del av Møbelringen.

Jan tar meg med på omvisningsrunde, mens Pia går på kontoret. Det er Pia som er butikksjef, bak enhver suksessrik mann……. Jan er kunde-flørtern, og vi prata om alt fra motefarger til fjellfinner på runden i butikken. Dette er livet hans, det kan jeg høre.

Små lune hjem popper opp på runden vår – “jentene mine” nikker Jan stolt.

Siste tiårs hvite veggflater erstattes nå med dempet sort og nydelige naturfarger. Jan har malt, og malt, og malt. Og skal fortsatt male mer. Det er koselige kriker og kroker med utstillinger overalt i det store bygget, fargene gjør underverker. Handlelysten bare vokser for hvert hjørne jeg passerer.

Sort, en lunere sort, går igjen. Måtte ta på denne kule kommodeserien.

Jan geleider meg med fra den ene avdelingen til den andre, forteller om planene de har. Mye er forandret siden sist jeg var innom butikken, og Jan lover flere endringer. Det skal bli flere WOW-faktorer, butikken skal ta inn mer av det spesielle, det som du ikke ser overalt.

WOW – en kommode som speil!

Varer kommer varer går. Fra første dag har god kundeservice vært viktig og de har kjørt ut møbler til folk og montert i stua.

“Hvordan blir det nå med coronaen?”

En ny situasjon for møbelbutikken, men det løser de, det er jeg sikker på.

Jeg hører de avtaler med en kunde at varen skal leveres utenfor ytterdøra. Ingen grunn til å ikke handle. Møbelringen Bjerkvik er også flinke til å legge ut gode bilder på sine facebooksider, kikk der – kanskje er det akkurat nå vi skal gjøre en handel – støtte de som kommer til å få liten kundestrøm i frykt for smitte.

Facebooklink HER.

På facebookgruppa har de nylig lagt ut hvordan de håndterer Corona og hvordan de fortsatt vil ivareta deg som kunde.

Jan er altmuligmannen, dette kan han, og han er nok en nøkkelperson – telefonen durer jevnt. Da jeg ymter frampå om bilder får Jan det travelt og telefonen berger han. I det jeg ser han fyke ned mot kontoret, lurer jeg på hvordan i all verden jeg skal kunne gi et rettferdig skrytebilde av denne perlen av en butikk med WOW – WOW – WOW så langt øye kan se…

Før han forsvinner ut i nye gjøremål, beklager han og henviser meg til å spørre jentene. Pia og Jan vil gjerne fremheve jentene. De har jobbet der i flere år og er knalldyktige. Dyktige jenter blir ikke et sted de ikke trives, så jeg aner at dette kan være en god arbeidsplass, aner et godt arbeidsmiljø ligge bak den gode atmosfæren jeg som kunde, eller nå som snokende blogger, føler på.

Aurora, Vedrana og Hilda – kreative, hyggelige og knalldyktige! Ikke sant, nå vil du iallefall handle møbler?

Jeg har erkjent min begrensede mulighet til å dokumentere rettferdig. Bestemmer meg for å gjøre et utdrag av butikken, vise mangfoldet, denne gang. Så håper jeg at dette blogginnlegget blir sånn at jeg ønskes velkommen igjen, for jeg kunne godt tenke meg å presentere avdelingsvis senere; lampelandet en gang, sofagruppene en annen, og så videre. Hvis jeg får lov da.

Jeg har mange flere bilder, og det er et hav av varer jeg ikke har knipset eller sett nærmere på – har spart dem til deg.

Og helt til slutt må jeg jo vise snadderet som jeg bare måtte handle. Den nærmest ropte til meg, selvsagt var den tenkt til meg, bare en eneste igjen, “meant to be”, som danskene sier. Denne lampa skal til Abiskohytta vår.

8.mars -GRATULERER!

8.mars – GRATULERER!

Bildet er tatt av Janos Perian fra Pixabay

Gratulerer alle kvinner med KVINNEDAGEN!

I Norge ble kvinnedagen markert første gang i 1915. Da avholdt Kvinneforbundet i Arbeiderpartiet folkemøte for fred, og Alexandra Kollontai holdt tale i Oslo.

Kilde: www.kosmos.no

Det finnes ingen egen MANNEDAG.

Formålet med KVINNEDAGEN er likestilling og like rettigheter for kvinner og menn. Joda, vi er heldigvis kommet mye nærmere, men det er enda langt igjen. Det går sakte, og tildels 1 skritt frem og 2 tilbake.

Om det hjelper med en egen KVINNEDAG, gå i tog, publisere facebookartikler, stå på krava, vet jeg sannelig ikke. Det er iallefall ingen vidunderkur.

Kanskje skulle vi innført egen MANNEDAG. Kankje det hadde hjulpet på likestilling? Kanskje er det der vidunderkuren ligger?

Link HER

En ung journalist i Fremover, jeg mener hun er litt Bjerkviking, skriver flere reflekterte innlegg om kvinner, og spesielt kvinner i nord. En knakende god Ukeslutt kan leses under linken. Hun har forresten flere knakende gode…

Gratulerer med 3-årsdagen SYKT AKTIV BJERKVIK!

Sykt Aktiv-tur Kvanndalen – Vassbakken

I dag har Sykt Aktiv Bjerkvik 3 årsdag. 8. mars 2017 startet vi første turen i lag med utgangspunkt fra Bjerkvik hotell.

Siden den gang har turene blitt mange, og mange kriker og kroker er utforsket. Vi går ikke på så harde toppturer, men har veldig mange toppe turer. Vi båler, vi trener, vi tøyser og vi trives.

Foruten “ut-på-tur” går flere aktiviteter igjen: Halltrening på hardeste vinteren, førpåskepyssel, strandrydding, bakedugnad og samarbeid med Frelsesarmeen om innsamling av julegaver til de som ikke får så mange.

Det er lite fokus på sykdom i Sykt Aktiv Bjerkvik – vi fokuserer heller på det vi kan og får til. Men trenger noen et lyttende øre, lytter vi.

Onsdager kl 11 utenfor Bjerkvik hotell er vårt faste møtetidspunkt og sted. Men det hender det endres, så er du ny og har lyst å være med, ta kontakt med en av oss og sjekk hvor og når vi møtes neste gang.

Mer om Sykt Aktiv HER

Corona – nå skjer det!

Corona – nå skjer det!

Bildet er tatt av Gerd Altmann fra Pixabay

Myndigheter presenterer fakta og utelater de fete overskriftene. Hardere tiltak ligger klare, men holdes igjen. Hvorfor? Hindre panikk og dens konsekvenser? Hindre økonomiske krasj, og de konsekvensene som baller på seg med det? Eller kanskje nasjonen ikke er klar for å iverksette hardere tiltak og konsekvensene av det? Kanskje strekkes strikken i håp om at undere skal skje, og at vaksiner skal regne over landet.

Jeg er nysgjerrig og naturlig skeptisk med min beredskapserfaring forevig tatovert i ryggmargen. Mener ikke å hause opp stemningen, men dette er nå sånn jeg tenker om coronaen.

Tall fra Folkehelseinstituttet – eskaleringen er tydelig:

26. februar – 1 testet positiv i NORGE
27. februar – 3 nye testet positiv = 4
28. februar – 2 nye testet positiv = 6
29. februar – 9 nye testet positiv = 15
1. mars – 4 nye testet positiv = 19
2.mars – 6 nye testet positiv = 25
3. mars – 8 nye testet positiv = 33
4. mars – 23 nye testet positiv = 56
5. mars – 30 nye testet positiv = 86
6. mars – ?

HVA TROR DU TALLET BLIR I DAG?

BBC-news om verdensbildet av coronasmitte oppdatert pr 5.mars 2020

Konsekvenser allerede nå…..

I skrivende stund, morgenen den 6. mars, åpner nyhetene om stengte skoler i Norge, 5 ungdommer har testet positivt i Bærum og Stavanger. Smitten kan spores til utland. Og bare mens jeg har skrevet dette, har nyheten oppdatert dette til flere skoler og også en barnehage.

I går ble det kjent at en soldat på Skjold har testet positiv og leiren er stengt! Ordføreren i Bardu anmoder Forsvaret om å avlyse årets store vinterøvelse som ikke er i gang for fullt enda.

For 2 dager siden ble årets bindevevskonferanse på Riksen, der jeg og andre i diagnosegruppene skulle ha stand for vår diagnose, der vi skulle høre siste nytt innen forskning, der vi skulle få svar på innsendte spørsmål, AVLYST. Målgruppen er risikogruppe, og Rikshospitalet vil ikke ha folkeansamling. Vi i diagnosegruppene så for oss scenariet at vi var på samling på hotellet, og en av oss ble syke – ville vi bli satt i karantene i Oslo, ville vi ha kommet oss hjem? Flere går på immundempende medisiner og er utsatte – det føltes helt rett å AVLYSE.

Holmenkollen skifestival gjennomføres uten publikum. Et mindre tap kan vi fort tenke, men antagelig ligger det store økonomiske tap i kjølvannet av denne konsekvensen.

Butikkhyllene tømmes for enkelte varer, anti-bac er allerede mangelvare da rådet om håndvask, håndvask, håndvask + spriting har gått igjen som tiltak den siste uka.

Kollenarenaen stengt for publikum .

Uaktsomme drapspersoner løse?

En ting er at alle de som ikke vet at de er smittet, uaktsomt sprer smitte, langt mer betenkelig er det at folk som er i karantene gir blaffen og går på butikken og treningssentre – det kan være det samme som uaktsomt drap!

Vær solidarisk – ikke utsett andre for smitte

Alle de som er i risikogruppene, eldre, kronisk syke, immunbehandlede osv har ikke samme motstandskraft som friske. Og når det antas at 1 av 4 vil bli smittet, og at 20% vil bli alvorlig rammet, ja så blir man bra forbauset over at karantenesatte rett og slett driter i karantenen. Med viten og vilje utsetter de andre for smitte, med viten og vilje risikerer de selv å forårsake alvorlig sykdom, i verste fall død……. det kan vel jamføres med uaktsomt drap?

Så er det selvsagt tøfft, leit og et kobbel av uønskede konsekvenser ved å avlyse og stenge som forebyggende tiltak. Her hos oss pågår JuniorVM i alpint- mange nasjoner – mange folk – er samlet i en liten by. Beredskap på sykehuset er økt, både av hensyn til aktivitetsskader, men også av hensyn til smitteskader.

I neste uke er det vinterfestuke i Narvik, en folkefest med konserter, liv og røre og årets store folkemingel.

Foreløpig ingen smittede registrert i Nordland, og vi får krysse fingre for at utbrudd ikke kommer i eller på grunn av disse flotte arrangementene. Dessverre så er jeg skeptisk, av natur, så jeg tror det er et tidsspørsmål før vi har registrerte i Nordland, og også i Narvik.

Kilde: Visit Narvik.com

Hva kan vi gjøre selv?

Vask hendene, vask, vask, vask og bruk sprit så lenge du har.

Nys og host i papir eller i albukrok.

Hils uten å håndhilse og klemme.

Tål at noe du og dine har gledet deg til må avlyses.

Vurder hvilke folkeansamlinger du oppsøker, er du i risikogruppen er rådene å unngå folkeansamlinger.

Tenk alternative løsninger, kanskje skoletimen skal tas via pc-en?

Ha litt ekstra av det du trenger mest hjemme sånn i tilfelle.

Mistenker du at du er smittet, ring 116117, IKKE oppsøk legekontoret uten avtale.

“Vær så godt forberedt som du kan, det er bare et tidsspørsmål før vi får føle på Coronaen, direkte eller indirekte!”

Skeptisk Karin

Tørre Sjøgrensøyne renner.

Tørre Sjøgrensøyne renner.

Bildet er tatt av vishnu vijayan fra Pixabay

Sjøgrens syndrom er en autoimmun, revmatisk bindevevssykdom, der immunforsvaret feilangriper egne væskeproduserende kjertler, blant annet tårekjertler.

Denne internkrigen medfører dårligere tårekvalitet og tårene gjør ikke lenger den jobben de skal gjøre. Det resulterer i tørre øyne, på medisinsk stammespråk kalt “Keratokonjunktivitt sicca”.

Bilde lånt fra: https://oyesenteret.no/

Om du har tørre øyne ser gjerne optikeren det, men en øyelege må fastslå diagnosen, det gjøres via apparater og kontrastfarger i øynene.

Et av diagnosekriteriene til Sjøgrens syndrom, er tørre øyne. Schirmers test, papirstrimler i øynene, brukes for å måle mengde tårevæske. En feilkilde ved måling på Sjøgrenspasienter kan være selve strimmelen som irriterer øynene og genererer økt produksjon av tårevæske.

Det må andre metoder til for å måle tårekvalitet, tilbys av enkelte øyeklinikker.

Diagnosens logo i Norsk Revmatikerforbund

Hva er tårer?

Tårevæske består hovedsakelig av vann, olje (lipid) og slim (mucin). Vannet produseres i tårekjertelen og inneholder også karbohydrater, proteiner, oksygen og salter som ernærer hornhinnen. Oljen produseres i øyelokkene og reduserer fordampningen av tårefilmen, mens slimet binder filmen til hornhinnen.
Tårevæsken smører også øyets overflate, skyller avfallsstoffer og bøss vekk fra øyet og inneholder dessuten bakteriedrepende stoffer som beskytter øyet mot infeksjoner. Med andre ord er væsken både næring TIL øynene og avfall FRA øynene, samt beskyttelse AV øyet.

Kilde: https://www.memira.no/blogg/nyttig-om-tarer/

Tørre øyne, er det så farlig da?

Tørre øyne er ikke bare vondt og plagsomt, det kan også lede til betennelser og skader på øynene, til dels uopprettelige skader.

Når tårene ikke smører og beskytter som de skal, blir øynene mer utsatt for reaksjoner på vanlige ting i omgivelsene, feks støv, trekk, lukter…

Når tårefilmen sprekker fordi den mangler stoffer, gjør det også noe med lysbrytningen inn til øyet, og synet påvirkes.

Med redusert tårekvalitet blir øynene mer sensitive, også mot lys, og lysømfintlighet er vanlig når man har Sjøgrens syndrom.

Når det gjør vondt vil vi automatisk glire eller lukke øynene mer igjen, lysåpningen blir mindre, ser dårligere, og øyet ser mer slitent ut, og rynker legger seg i selen for å bli rundt øynene.

Hensyn for å begrense skadelige eksponeringer medfører også livsbegrensinger….. tv-titting, pc-skjermtid, taxfrishop med parfymeskyer, vinteraktiviteter, støvplager, pynte seg, hvite vegger og skarpe lys…. lista er lengre. Risken er irritasjoner, sår og betennelser.

Praktiske og kosmetiske forhold: Linsebrukere må som regel gå over til briller, og øyekosmetikk kan gjøre vondt verre, noen må slutte helt og bli helt natura. Bruker man øyesalve, vil vippeextension kunne bli bortkastede penger ved at de fort faller av, eller en vond erfaring med såre øyne etter limet.

Altså ganske mye å ikke rope hurra for. Øynene bør man være redde for.

Bilde lånt fra klikk.no

Er det helt håpløst?

Sykdommen er kronisk, og det finnes ikke helende behandling pr i dag, kun skadebegrensende og lindrende. Det forskes på å avdekke årsak til sykdommen, og håpet er at det igjen vil lede til mulige helende behandlinger. Inntil den gåten løses, får vi med Sjøgrens syndrom pleie oss selv best mulig, og bare øyebiten er et helt kapittel for seg selv å ivareta:

  • Øyedråper for å skylle og fukte øynene finnes i mange varianter, noen på blåresept, noen uten konserveringsmiddel som ikke er greit på tørre øyne. Jeg bruker dråper for å skylle øynene på morgenen, og for å fukte øynene når jeg ikke kan ha blurry syn en stund etter drypping. I mitt skap finnes Tears Naturale engangsbeholdere og Hyprosan flasker. Bytter litt, føler at de fort kan svi om jeg holder på en sort for lenge.
  • Øyegel for å fukte og smøre øyet. Om du dusjer og får vann i tørre øyne, kjennes det godt at vann ikke gjør det minste godt, og hjelper ikke på tørrheten. Det finnes en rekke geler som smører øynene, og også noen av disse fåes på blå resept. I mitt skap finnes Oftagel engangsbeholdere. De har jeg brukt lenge og er veldig fornøyd med. Ulempen er at etter drypping, går det en stund før synet har normalisert seg. Ikke noe å ta i bilen rett før kjøreturen.
  • Øyesalve for å smøre øyet. Skikkelig klin, men for meg så både lindrer dette, og det hjelper til sånn at behovet for fukting neste dag er mindre enn uten salve. Jeg er salveavhengig, og putene mine varer ikke lenge. I mitt skap finnes Simplex som jeg får på blåresept, og jeg kjøper også noen tuber VitApos som er en tynnere salve med A-vitamin – disse er ikke på blå resept.
  • Øyemaske, massagegel og desinfeksjonskluter har jeg også. Varmer opp maska og legger på øynene, ca 10 minutter. Så vaskes rundt øyet, og fingrene, tar på massagegel, og masserer rundt øyekantene. Dette for å åpne de Meibomske kjertler som finnes på øyekanten. Disse kjertlene skal produsere fett som skal legge seg over tårene sånn at de ikke fordamper så lett. Det viser seg at mange med Sjøgrens syndrom også sliter med tette Meibomske kjertler, inklusive meg. I skapet mitt har jeg også en øyespray, Tears Again. Den bruker jeg over øyedråper på øynene, når jeg skal skyte – da trenger jeg best mulig syn, pluss at under skyting blunker jeg nok mindre og faren for tørrhet øker.
  • Lysømfintlighet er direkte vondt og hemmende. Den blå delen av lyset er hardt for øynene, og filterbriller kan redusere strålingen, sånn at øynene slapper mer av i skarpt lys. Jeg kan ikke leve uten disse. Ikke bare ute, men også inne i nymoderne hus der alt er hvitt og blankpolert. Mørkekjøring kan også være utfordrende, nye biler har skikkelig vonde lys, men da blir filterbrillene for mørke.
  • Luftfuktere kan hjelpe på, men da må man passe på sånn at det er rent vann hele tiden sånn at ikke bakterier spres via luftfukteren. Jeg har en bolle vann på vedfyren når det fyres mye, og jeg henger nær vannkokeren når den koker opp. Tørker gjerne noen plagg inne, det gir fukt i huset. Merker også at været spiller inn, og luftfuktigheten. Som regel mye bedre i øynene i syden, unntatt når sandstormer herjer i nærheten, eller for eksempel i London – der må det være mye fukt, øynene ble brått bedre, og brått verre da vi dro.
  • Stress påvirker tørrheten umiddelbart. Skuldrene skal ikke mye opp før øynene er sandpapir og krever drypping. Dette slår ikke feil, har erfart det så mange ganger at nå er jeg forberedt. Hvorfor? Jo stress trigger immunsystemet, som igjen går bananas på kjertlene grunnet “systemfeil”. Så unngå stress er lurt.
  • Alkohol virker uttørrende, og selv en liten lørdagstår, sørger for tørrhet både i øyne, nese og munn. Blir tett og hes, og prat er ikke like lett. Har funnet ut at hvitvin som ikke er for tørr går greit i små mengder, også lyst øl, best erfaring med Corona. Men har også funnet ut at det finnes en del kjempegodt som alkoholfritt, blant annet på Vinmonopolet. En flaske medbragt Flæderblomstvin (kjøper på polet) gjør at jeg kan klare meg fint i selskapeligheter, og sette meg i bilen og kjøre hjem når det er best.
  • Inntak av Omega 3 skal bidra til å redusere plagen med tørre øyne. Har nå prøvd med tilskudd i ganske lang tid, og kan ikke si at det har hjulpet meg og mine øyne i det hele tatt.
Bildet er tatt av Cy Cy fra Pixabay

Hvorfor renner tørre øyne?

Tårerefleksen er en ikke-viljestyrt del av kroppen vår, de styres av signaler i kroppen, og følelser for menneskers del. Når vi går ute i vind, eller i kulde, eller er et sted med lukter i lufta, eller støv, eller i pollensesongen, eller i snødrev, eller et sted med airkondition, vifter eller varmepumper, for å nevne noe, så får hjernen beskjed om å produsere øyebeskyttelse, mer tårer. Og siden tårene ikke inneholder alt de skal, virker de heller ikke som de skal, får hjernen stadig nye beskjeder om å produsere mer og mer, uten at det nytter.

Derfor renner tørre øyne, så rart det enn høres ut.

Bildet er tatt av Alexandra Haynak fra Pixabay

REIN-prat.

REIN-prat.

Har du forslag til navn på mitt siste reinbilde?

“Tittel mangler, foreløpig”.

Denne reinen er en kjenning fra Lyngen. Fikk lov til å knipse han, under tvil der han gressa utenfor gjerdet i bestemorhuset vi besøkte. På hytta vår i Abisko kom han ut fra mitt hode og ned på lerretet, og penslene tok heeeeeeelt av med farger, har vært innom hele skalaen.

Antallet timer med kompisen min skal jeg ikke røpe, jeg kan heller si det sånn at dette neppe kan kalles hastverksarbeid.

Sliter litt med å finne passende tittel. Har vært innom BRUNst, men nei, han var liksom ikke typen til å brunste med meg. Har du forslag, legg gjerne igjen her i bloggens kommentarfelt eller under facebookannonseringen.

Velkommen til Lyngen, sa disse.

Reinhensyn å ta nå.

Vi har en snørik vinter i nord, og det gjør det utfordrende å være firbeint og leve av naturens grøde. Reineierne mater rein i gjerder, flere av disse matestasjonene er på svensk side. I motsetning til i fjor, er det mer snø over grensen og det er vanskelig å holde reinene i innhengingene, snøen går over gjerdene.

Så obs, obs ved matestasjoner, det kan godt være noen reintasser som er utenfor gjerdet, og da er vegen et mye lettere sted å gå på.

Her et bilde fra matplassen nær Kopparåsen i Sverige, i fjor.

Med så høye skavler som det er i år, kan det være vanskelig å for reinene å komme seg ut av vegen igjen. Behagelig å forflytte seg langs vegen når det er dyp snø i terrenget, men et farlig sted å være. På strekningen Abisko – Bjerkvik som vi kjører ofte, kan man forvente rein nesten overalt. Nylig har det vært observert rein i Abisko, ved Kopparåsen, ved Vassijaure, langs Bjørnfjellvegen, på Seines og i Gjessvik.

En reinkalv som hadde forvillet seg bort fra flokken. Urdalen like etter nyttår i år, bare starten på skavlene.

Er det rein i vegen, er det bare å smøre seg med tålmodighet. Finn ikke på å stresse reinen med å kjøre etter den! Sånt gjør man bare ikke.

Det ble lagt ut en video av en trailersjåfør som kjørte med flokken løpende foran seg – filmet med hans eget dashbordkamera og trolig lagt ut av han selv for moro skyld……! Det kom så mange reaksjoner på filmen at jeg vil tro han lever med skjult identitet på andre siden av jordkloden nå, hvis han ikke løper naken etter E-fyran med et kobbel svenskregistrerte pickuper jagende etter seg.

“Grei skuring i så fall”, som vi sier her.

NRK-artikkel HER.

Ser man noe som bør varsles, og ikke kjenner reineierne – ring politiet. “Vår” strekning farevarsles ofte via en facebookgruppe Kolonnekjøring over Bjørnfjell, en gruppe også endel reingjetere følger, så innspill der fanges nok opp.
Men haster det; Ring politiet og polisen tlf 112 ved nød i begge land. Ved mindre akutte hendelser ring norsk politi på 02800 eller svensk politi på 114 14 (fra Norge +46 77 114 14 00).

En trist beskjed kom i helga.

Noen husker kanskje en gjesteblogger som delte sin historie her i bloggen i søken etter svar og hjelp. Kreftrammede Tommy som havnet utenfor kategoriene der mulig gode kurer for han tillates gitt. Tommy og familien som åpent har delt sorger og prosesser via facebookgruppa Tommys kamp.

April 2019: “Må jeg virkelig dø nå? “skrev Tommy.

Nå er han ikke blant oss lengre.

En nydelig familie sitter igjen, uten sin pappa, uten sin mann, bror, sønn, venn….. det er veldig trist.

Hvorfor skriver jeg dette i blogginnlegget her?

Jo, Tommy har hatt bildet jeg malte via bloggen, “Nordlysreinen” i lag med flokken sin på Prestjord. Når det kommer rein på lerretene mine, kommer jeg til å få glimt av en blid og jordnær Tommy på netthinna, en jeg kjente fra barndommen, noen år yngre enn meg, en gutt jeg husker godt. En mann jeg husker godt som nabo, sambygding og far i en skjønn familie. En mann som ble kjent av triste grunner.

Kan ikke ha REIN-prat uten å minnes Tommy. Han blir nok med meg på flere reinmalinger framover.

Hvil i fred, Tommy.

Tommys Nordlysrein

Malekurs med noko attåt.

Malekurs med noko attåt.

Et konsentrert øyeblikk fanget av søster Siv.

Heldige meg blir invitert til å være med på malekurs sammen med min søster og Tusenkunstnerne på Sjøvegan. Denne helga var det kurs med Igor Meyer og vi skulle lære å male skyer, trodde jeg.

I kjent stil satt søster Siv og jeg klare til innsats i god tid før de andre kom. Kroppene hadde vært til lading de siste dagene, og nå var det makk i malemusklene – vi trippet etter å få startsignalet.

Utålmodige malesøstre.

Kurset var i gang.

Men etter hilsing, frokost og kaffe måtte vi flytte oss fra lerretene og sitte i ring foran kursleder. I over en time innledet kursleder, og forberedte oss på maleprosessen.

Ble stolene makkspiste?

Nei, absolutt ikke. Kursleder Igor bød på seg selv, sin bakgrunn som vellykket bissssnisssmann – vellykket men ikke overlykkelig, og vendepunkt da han bare bestemte seg for å bli kunstmaler. Kursleder Igor er en interessant kar med spirituell “legning” og er både tanke,- og hypnoterapeut, frisør, sminkør og et kobbel andre heftige roller.

Igor Meyer kursdag 1: sort, hvit, ultramarin og urepittelitt oker.

Igor demonstrerte egen maleteknikk – hurtig og med masse bevegelse, nesten som dans eller orkesterdirigering, og tildels i transe. Poenget hans var å vise at om man slipper seg fri fra omgivelsene og maler så fort at tankene ikke rekker å komme inn på selvkritiske spor, så kan magi oppstå, og det gjorde det virkelig, på lerretet hans.

Et av Igors bilder i prosess. Dette er magi både i prosess og resultat, rett og slett imponerende – til å ta av seg hatt og hårtorv av.

Vi ble også ledet inn på tankenes kraft før vi slapp løs med malepenslene.

Hvis vi for eksempel ser på oss selv som håpløse malere, påstår at vi ikke kommer til å klare dette, vel så instruerer vi oss selv og hjernen vår til å ikke klare.

Hvis vi derimot er åpne for å gi det som kommer på lerretet på en sjanse, male, male, male, prøve, feile, viske ut, male over, gnikke, teste, vri på lerretet, bruke fargene, motsatsene, kontrastene, tenke lys og effekter av lys. så kan spennende bilder oppstå.

Og blir det ikke noe å stille på utstilling med, så gjør det ingenting. Da kan man se på malingen som en læreprosess – det ville jo være vel fantastisk om første forsøk skulle bli blinkskuddet!

Tullebilde etter eget initiativ: La opp de mest håpløse fargekombinasjonene: Knallrødt, knallgrønt, sort og hvitt…… og bestemte meg for å tømme hodet for faste malemønstre….. rein… før dag 2 med fri maling.

På kurset var det et poeng det at man ikke skulle være konkret, iallefall innledningsvis. Etterhvert som prosessen steg frem, kunne mer kjente former tillates å komme til syne på lerretet: Et fjell, en sky, et tre, vann…. Men ingen fare om de ikke kom, heller spennende.

Jeg måtte kjempe hardt for å ikke gli inn i kjente spor. Dag 2 var jeg ekstra streng med meg selv, og det tok tid før jeg klarte å finne formen på det som skulle bli mitt dag 2 bilde.

Dette var et kurs for oljemaling, men jeg valgte å holde meg til acrylmaling, noe som også ga meg ekstra utfordringer, men også andre effekter. Acrylmaling tørker mye raskere enn oljemaling.

Ved min side sto søster Siv og malte de fineste ting tingeling. Hun er mitt største maleforbilde, og jeg måtte bevisst holde meg unna hennes maling, for å ikke herme – det var jo så fint!

Søster Siv har gått fra pirk til fart og intiusjon – dag 1.
Her skjer det store saker – dag 2.

Bildene til søster Siv er ikke ferdige enda. Når de er ferdige, og når oljen har tørket legges de ut på facebookgruppa hennes Sihei Art, da er det først til mølla.

Hvorfor maler jeg?

Jo, jeg maler fordi det gir meg energi. Det gir meg stunder der feel-good-stoffer strømmer inn i kroppen min. Maling gir lykke.

Å gå på malekurs er inspirerende og jeg får nye teknikker å leke meg med. Og så er det utrolig trivelig å være samme med andre kreative kunstnersjeler.

Alltid blide Wenche-Lise i Tusenkunstnerne – heia, heia, vet du leser MELLEM linjene, takk for sisst!

Og sjekk DET flotte bildet hennes i prosess!

Jeg lærte ikke å male skyer i helga!

Men jeg lærte mange teknikker for å male lys som kan bli himmel og hav, eller fjell og hus, eller hittil ukjente fenomener som bare min underbevissthet vet om.

Og jeg fikk masse maleselvtillit – jovisst kan jeg male, bare å kline til med maling og ikke være bevisstløs og alle andre steder i hodet!

Bare se her: Fikk til to mørke bilder – det første med gjenkjennbare Karinstrøk, det andre en ny look for min del.

Dette er to dagsverk lykkerus.

Skyene trenger jeg ikke gå kurs for å lære å male, nå vet jeg at jeg kan male skyer om jeg bare går inn for oppgaven og ikke distraherer meg selv med negative tanker.

Helgas lærdom.

Bortsett fra det maletekniske og sosiale, lærte jeg mye som står i stil med det jeg nylig har blogget om fra #Usynligsyk-konferansen og en del selvfølgeligheter som dessverre ikke er selvfølgelig:

  • Å være tilstede her og nå – GÅ IKKE GLIPP AV LIVET!
  • Vær tilstede og bevisst – det er når du er ukonsentrert og med tankene på vandring at du er bevisstløs i dine handlinger.
  • Hjernen hører det du tenker – tenk derfor godt om deg selv og dine evner så bidrar hjernen til at du mestrer og har det best.
  • Stress er usunt og drepende også for kreativitet – pusteøvelser får ned hjertefrekvens til sunnere nivå i løpet av et knapt minutts fokus på pust og avspenning.
  • Har du en blæhdidag, smerter, tungsinn – MAL DRITTEN UT PÅ LERRETET!
  • Om noen sier noe stygt til deg, kan du ikke gjøre stort med det, men du kan velge hvordan du tenker om det som ble sagt – skal du la det gnage deg, eller skal du la det passere som tomt snakk for deg…
  • Å tilgi noen, er en tjeneste du gjør FOR DEG SELV, ikke for dritten som du tilgir.
  • Å være i det jeg kaller “god flyt”, kalles også transelignende tilstand – da er man fullstendig hengitt til det man holder på med.
  • Ikke heng deg opp i det du ikke kan gjøre noe med – EN GOD LIVSREGEL MIN KJÆRE BEDRE HALVDEL ER GOD TIL Å ETTERLEVE.

Alt det jeg ikke husker å ta med her, skyldes ikke at jeg ikke fulgte med i timen , men nettopp det at jeg fulgte med på det som ble sagt, og ikke på hva jeg skulle skrive i MELLEM linjene når jeg kom hjem.

Anbefaler malekurs med Igor Meyer!

Facebookgruppa hans om malekurs, HER.

Nettsida hans om veldig mye mer, HER.

Ble overdose lykke denne helga. Kom hjem til middag, blomster og gave på morsdagsettermiddag.

LYKKEN ER HER, OG NÅ!

Veg til bekymmer.

Veg til bekymmer.

Har tidligere skrevet om mitt engasjement for en tryggere veg sammen med veggruppa, E6/E10 mellom Stormyra og Bjerkvik. Det kan leses HER.

Bakken forbi min hjemgård, før Seines kryss ble utbedret. Min tidligere skoleveg – nå en farlig veg for myke trafikkanter… (Foto: Statens vegvesen)

Vegprosjektet ligger altså klart, det mangler bare vilje og vedtak. Når alt kommer til alt er det alltid noen som meler egen kake, og “vegstubben” rykker stadig lengre bak i køen.

Samtidig øker trafikken, andelen tunge kjøretøy øker, flere myke trafikanter og flere syklister – sikkerheten langs strekningen avtar.

2 av kompisene fra veggruppa understreker sikkerhetsbristen. Bildet er fra Fremover som har skrevet om vegstubben flere ganger, altfor ofte om ulykker.

Andre tiltak i påvente av omlagt veg?

I arbeidslivet blir arbeidsgiver pålagt å utbedre alternativt iverksette flere sikkerhetsbarrierer når risiko øker. Hvorfor gjelder ikke det samme på strekningen folk ferdes for å komme seg til og fra arbeidsplasser?

Å krysse vegen er ikke like hyggelig som før.

Veggruppa har to ganger søkt og anmodet Statens vegvesen om å iverksette redusert hastighet som risikoreduserende tiltak for vegstubben, mens vi venter og venter og venter på nyvegprosjekt. Men hva får vi til svar:

Nei, fordi man må ta hensyn til gjennomgangstrafikken!!!!

Da er ulykkesstatistikker gjengitt, tall som ikke forteller hele risikobildet med en rekke uregistrerte hendelser og nestenulykker.

Hva mer skal til for at noe gjøres?

Det hører med til historien at nei-vedtakene ikke er av en sånn art at de kan påklages….

Vente til neste smell? Smellen deretter, eller ti smeller senere?

Denne hendelsen ble registert, men vegen har stadig spor etter hendelser som ikke blir med i statistikken. (Foto: Fremover)

Ulykkesstatistikk på E6/E10 Bjerkvik- Stormyra viser 57 hendelser 1978-2017

Kilde: Statens vegvesen

Bekymret.

Når vi ser hjemmefra at det blinker blått på vegstrekningen og biler står i kø, når nettnyhetene blinker “trafikkulykke på Seines- Gjessvik, når vi ser på facebook at noe har skjedd, eller når vi hører det på butikken – da kommer uroen. Jeg har stadig noen som ferdes på strekningen, og tankene går uvilkårlig – har de det bra….

Samme sving, annen hendelse (Foto: Fremover)

Det er selvsagt ille uansett hvem som rammes. Men jeg tenker at det antagelig er stor andel Bjervikungdommer langs vegstubben, til fra skole, til fra “der det skjer noe”. Min datter med årsferskt sertifikat er en av disse.

Bare i løpet av noen få uker, har hun altså vært nær og vitne til 3 hendelser:
1. Første bil etter front mot frontkollisjon
2. Ble dirigert forbi ulykkessted der elgen fortsatt sto skadd på kne i vegbanen
3. I skolebussen nr 4-5 i rekken bak traileren som kom seilende ned Hamnvikhøgda.

Fra setet i skolebussen, som da var i bunnen av bakken opp Hamnvika, så hun at det var stopp øverst i bakken, en trailer først. Så ser hun at første bil bak havner i grøfta, traileren har mistet festet og glir bakover og så bil nr 2 i grøfta. Traileren fortsetter bakover i god fart mot bil nr 3. Kjell bussjåfør reagerer kjapt og får bussen i revers. Fra skolebussen ser de at bil nr 3 ikke klarer å rygge fort nok til å komme unna traileren – det smeller, og traileren sakser og stopper. Det var speilglatt og de som kom ut av bilene strevde med å stå på beina.

Skoleelevene i bussen følte veldig med damen som fikk traileren i fronten, men de så også at folk kom til og var til hjelp for henne.

Artikkel om dagens ulykke kan leses i Fremover, HER.

Min datter og ungdommene i bussen lærte kanskje noe i dag, en lærdom jeg skulle ønske at de slapp å ha med seg på skuldrene når de kjører bil:

En kan kjøre så pent en vil, men det gir ingen garanti for at alle andre gjør det.

Og er vegen utfordrende, som vegstubben vår kan være, så øker sannsynligheten for å møte noen på feil side eller i feil retning.

En veg til bekymmer!