web analytics

Hap+ mot munntørrhet?

REKLAME. Test gjort for islandske venner.

6 smaker – 3 av disse selges i Norge: Sitron, Jordbær/rabarbra og Ingefær/lime.

Jeg ble kjent med herlige islendinger da jeg var student i Tromsø, og jeg har fortsatt kontakt med Fjòla som gikk i klassen min. Hun vet at jeg har Sjøgrens syndrom, en sykdom der munntørrhet er et vesentlig problem. Via-via familie/venner så fikk jeg tilsendt 6 ulike smaker Hap+ som selges på Island, anbefalt mot munntørrhet.

Da jeg fikk dropsene tilsendt, var de ennå ikke kommet til Norge, men reisen var startet. Jeg ventet til produktet var i salg her, så startet jeg testen av Hap+. Omtrent samtidig begynte det å komme spørsmål om erfaringer med disse på facebook, grupper og side som jeg, sammen med andre Sjøgrenspasienter, administrer på vegne av Norsk Revmatikerforbund. På direkte spørsmål, henvises det til mitt blogginnlegg som “en pasienterfaring”. Men innlegget vil ikke bli markedsført via de kanalene, da det kan oppfattes som reklame.

Om munntørrhet og dens konsekvenser.

Munntørrhet kan oppdages ved en objektivt følt tørrhet, en faktisk målt tørrhet og ved etterforskning av skader og problemer i kroppen.

Munntørrhet skyldes direkte at spyttet ikke fungerer som det skal, eller mer korrekt spyttkjertlene. Indirekte kan årsaken være alder (ofte), medisiner (ofte), resultat av behandlinger (feks kreft) eller resultat eller del av sykdom (feks Sjøgrens syndrom)

For mitt tilfelle, er det Sjøgrens syndrom som er årsaken. Munntørrhet sammen med tørre øyne er et av de mest uttalte symptomene ved Sjøgrens syndrom, noe av det som er lettest å oppdage, som tidlig gir seg til uttrykk, og som skaper mye trøbbel for pasientene.

Bildet er tatt av Prawny fra Pixabay

Jeg var på Kurbadet på rehabilitering etter skulderoperasjon, et meget vellykket opphold forresten. På innskrivingssjekk hos legen som har innskrevet mange som meg, ble det fattet mistanke om Sjøgrens syndrom, og prøver ble tatt. Blant annet ble spyttmengden målt. På morgenen satt jeg i senga og lot spytt renne i et beger. At jeg målte den på morgenen betød at jeg målte det “utstimulerte” spyttet, det tok det noen år før jeg forsto viktigheten av.

Resultatet ble så lite spytt i koppen, at undersøkelsene fortsatte. Lykkelig uvitende om hva jeg gikk til, fikk jeg diagnosen bare måneder senere:

“……. finnes ingen kur, du dør neppe av den, men helst med den. Ikke stress, gå ofte til tannlegen, ikke få tannkjøttbennelse, drypp, drypp, drypp øynene, og hvil og vær i aktivitet, og husk: ikke stress, det trigger mer sykdomsaktivitet….”

SÅNN JEG HUSKER FØRSTE RÅD FRA revmatologens.

Sjøgrens syndrom er en systemisk autoimmun sykdom der eget immunforsvar går til angrep på eksokrine kjertler (kjertler som tømmes på kroppens overflater), med resultat at de gradvis svekkes. I dette innlegget vil det være munntørrheten som er tema.

Det oppstår sår i og rundt munnen, på tunga. Sopp kan blomstre. Dårlig ånde. Tennene mister beskyttelse, erosjon og kariesangrep dukker opp på uvanlige plasser. Tannkjøttet trekkes oppover tannrøttene og det oppstår lett betennelse i tannkjøttet.

Betennelse i tannkjøttet kan trigge økt sykdomsaktivitet – det er en av grunnene til at man skal gå til tannlegen oftere enn ellers. I tillegg til at tennene trenger mer tilsyn da de har mindre beskyttelse av spyttet som ikke gjør den Securitasjobben det er satt til å gjøre.

Mindre og dårligere spytt kan generere flere følgeproblem:

– Fordøyelse av mat starter allerede i munnen. Mangler noen av spalteproteinene vil mage/tarm få en tyngre jobb enn normalt.

– Ved sår i munn og ved tannproblem, kan tygging være problematisk, og maten får ikke den mekaniske bearbeidelse den normalt skal ha, også en utfordring for resten av fordøyelseskanalen.

– Tørrhet i munn fører også til tørrhet i svelg. Det kan gjøre det vondt og vanskeligere å svelge mat og tabletter. I skikkelig ille tilfeller kan det gå ut over næringsinntak.

– Ved tørrhet i munn vil også slimet bli seigere, og slimløsende midler er vanlig å bruke.

– Taleevnen endres, det blir vanskeligere å prate, og mange som synger, må slutte med det.

– Heshet og hoste er vanlig – lite festlig nå i koronatiden – jeg hoster alltid.

Lista er lengre, dessverre.

Bildet er tatt av efes fra Pixabay

Hvorfor var det så viktig at det var det “ustimulerte” spyttet som ble målt som test for Sjøgrens syndrom?

Vi har mange spyttkjertler, noen større, og flere små. Blant de større finnes det et par, under tunga og ved underkjeven. Dette er kjertler som produserer spytt med stoffer (mucin) som virker smørende i munnen. Dette spyttet kalles hvilesaliva og er ikke så stort i volum sammenlignet med totalsalivaen kjertlene produserer til sammen. Det er særlig disse kjertlene under tunga og ved underkjeven som rammes i tidlige forløp ved Sjøgrens syndrom. Og disse kjertlene produserer på natt og ved hvile – derav hvilesaliva. Flere av de øvrige spyttkjertlene stimuleres av tygging, prat, mat, sure smaker mm og spyttmengden øker.

Kanskje derfor tannlegen sier: “neida, du har fortsatt spytt” når Sjøgrenspasienter har tatt plass i tannlegestolen. Da er det greit å kunne forklare, for det er ikke alle tannleger som kjenner til angrepstaktikken til Sjøgrens syndrom, at “joda, jeg har stimulert spytt, det er det smørende ustimulerte spyttet som mangler“.

Derfor er det også viktig å få målt et korrekt ustimulert spytt. Ikke bare for å få diagnosen satt, men fordi tolkning av resultatene vil hjelpe til med valg av best mulig behandling:

– Spyttstimulerende behandling, mulig hvis du fortsatt har spyttkjertelvev igjen som fungerer

– Spytterstatningsbehandling, nødvendig hvis spyttkjertelvevet ikke gjør jobben sin lengre.

Bilde fra legeforeningen.no

Om Hap+, dropsene mot munntørrhet.

Hap+ er drops som virker spyttstimulerende.

De fleste av oss kjenner følelsen av å spise sure, grønne epler: Det svir helt opp i ørene og vi må, eller måtte, svelge unna for å ikke slevje. Det er fordi surheten i eplene virker spyttstimulernde.

Hap+ virker på samme måte som de sure, grønne eplene. De trigger spyttkjertlene til å produsere mer spytt

Det er lett å ty til tyggis og drops for å motvirke munntørrheten, og det kan også virke. For en med munntørrhet der noe av spyttets beskyttende egenskaper er redusert, vil bruk av sukkerholdige drops, tyggegummi, drikker etc øke faren for kariesangrep på tennene, mer enn hos personer som ikke har munntørrhet. Sukkerfrie drops er viktig, og Hap+ er sukkerfritt.

Et annet problem enn sukkeret, er det som gir surheten. Den samme “gode” surheten som sørger for spyttstimulering, er oftest så sur at den bidrar til tannerosjon og tannemaljen blir tynnere og tynnere. I Hap+ brukes vinsyre som stimulant for spyttet. Vinsyren vil normalt tære på tannemaljen, men fordi den er tilført calsium i et sånt forhold at vinsyren mettes med calsium fra dropset, og ikke fra tennene, så forhindres tannerosjon.

Produsenten skriver på sine nettsider at Hap+ er en kraftig spyttstimulant, 3 ganger mer effektiv enn tyggegummi.

Og innholdsmessig skal dropsene kunne brukes etter tannpuss uten å gjøre noe galt, snarere tvert imot. På Island anbefaler Tannlegeforeningen bruk av disse dropsene, da de hjelper til med munnhygiene uten å skade tennene.
Men produsenten anbefaler ikke å ta dropsen i munnen når man legger seg fordi dropsene er store.

Dropsene – synes jeg at de virket?

Den langsiktige, gode effekten på tennene, har jeg ikke fått testet, det ble for vanskelig. Da måtte jeg gått mer systematisk til verks, mer bruk, og til faste tider, og jeg måtte involvert tannlegen min. Der får vi bare stole på produsenten og den islandske tannlegeforening som anbefaler disse.

Min subjektive følelse når jeg tar et drops i munnen etter måltid, eller når jeg skal ut å vet jeg kommer til å skravle meg enda tørrere i munnen, er at de virker. Jeg føler det som at belegget som dannes på tennene altfor fort hos meg, kommer seinere, og det føles lettere å skravle lengre. Føles rett og slett glattere i munnen.

Ved sår munn er den med ingefær & lime-smak for sterk, de andre to (av de tre som selges i Norge) er mildere på smak. Min favoritt er den med jordbær & rabarbrasmak, den var kjempegod.

Et minus er at dropsene er store og tar sin plass i munnen. Man kan heller ikke sove med dem, noe som kunne være fristende å prøve for å få tynt mer spytt ut av de kjertlene som produserer hvilesaliva med smørende stoffer. Dropsene kan kanskje knuses, men jeg har ikke prøvd det. THORBJÖRG JENSDOTTIR, tannlegen bak dropsene, sier at de vil lage mindre størrelser etterhvert. Ser for meg at en lite drops dyttet under leppa sånn at det sakte smelter, så lite at det går fint å la skravla gå uten å måtte være tekstet, vil kunne hjelpe på munntørrhet grunnet skravvel. Ikke bare skravvel, men også om man skal prate i forsamling, holde en tale, er lærer for eksempel eller når man skal synge – sånt som kan være vanskelig med tørr munn.

Uavhengig av effekten, så synes jeg dropsene ga meg en velfølelse, som jeg verdsetter.

Jeg kommer til å kjøpe inn flere pakker, både Ingefær&Lime og Jordbær&Rabarbra, for å ha i lomma, i sekken, på hytta, i bilen og så videre.

Vet at andre ikke har opplevd samme gode effekt/følelse som jeg – forklaringen kan være at sykdommen har herjet mer med spyttkjertlene deres sånn at spyttkjertelvev er ødelagt, og stimulering virker ikke. Det eneste som da hjelper, er spyttERSTATTENDE midler.

Anbefaler å prøve, de funker for meg.

Bildet er tatt av Clker-Free-Vector-Images fra Pixabay

Test av Olivita – 9 måneders status.

9 måneder med Olivita, som et helt svangerskap med oljer innvortes. Jeg startet i mai 2020 med å presentere en smertekropp, og nå blir det ny status.

Fibromyalgismerter kan være en del av pakken Sjøgrens syndrom, ikke uvanlig, men samtidig vanskelig å skille fra de autoimmunt genererte smertene som er Sjøgrens.
Jeg er ikke undersøkt med tanke på om jeg har fibromyalgi, men jeg synes noen av de smertene jeg ofte kjenner på, minner både i beskrivelse og plassering. Disse smertene mener jeg at jeg har mindre av nå etter 9 mnd enn ved start av Olivitaprosjektet mitt.

Fibromyalgi er en vanlig årsak til kroniske, utbredte (generaliserte) smerter i muskler, senefester og ledd, mest blant voksne kvinner. Smertene påvirker nattesøvnen, konsentrasjonen og kan bidra til utmattelse (fatigue) og depresjon. Smerteterskelen er nedsatt slik at små belastninger utløser store smerter.

www.bindevevssykdommer.no

At de kvasse leddsmertene, og de jeg har hatt i årevis sannsynligvis grunnet skjevheter, ikke gir seg så lett, gir mening. Et slitt ledd gjør vondt, og en skjevhet vi fortsette å gi skjev belastning på kroppen. Kanskje kan betennelsene hemmes noe av Olivita, det gir også mening. Samtidig er det veldig vanskelig å si hva som virker på hva.

Noe av utmattelsen som følger med Sjøgrens, har stort sett holdt seg på levelig nivå i vinter, til tross av at jeg har vært mindre fysisk aktiv – ingen blodprøver viser tegn til stor sykdomsaktivitet. Hm, tenker jeg, hm, kanskje er det noe i det jeg har puttet i meg, Olivitaen kanskje, som har hatt gunstig effekt. Hm, noe sikrere er jeg ikke. Det er et faktum at betennelser gjør folk slitne, det er en naturlig konsekvens, kroppen må omprioritere i motstanden mot inflammasjoner, så kroppen sørger for at vi blir slitne og hviler. Så ja, jeg har et hm på leppene, nå etter 9 måneder. Såpass interessant at jeg vil følge ekstra med det.

Ser også at fagfolket bak Olivitaen har analysert rundt det samme:

Rheumatoid arthritt (RA): Olivita har i følge mange tilbakemeldinger gitt meget bra effekt på RA pasienter i tillegg også pasienter med Bekhterev hvor smertene i leddene er blitt helt eller delvis borte. Dette kan sees i sammenheng med at leddvæsken hos RA pasienter har et økt innhold av mikropartikler fra blodplater (beskrevet i artikkel i Nature, 2010). Disse mikropartiklene ansees å være pro-inflammatoriske og en viktig årsak til inflammasjonen i leddene. Mekanismen kan være at ved at Olivita hemmer blodplateaktivering forhindrer den også at blodplatene genererer mikropartikler (betennelseskomponenter). Det siste er kjent fra litteraturen. Dette antas å være årsaken til Olivitas gunstige effekt på autoimmune sykdommer som Crohns sykdom, Ulcerøs kolitt, Multippel Sklerose (MS), Sjøgrens syndrom m.m.

Bjarne Østeruds blogg: http://www.bjarneosterud.no/olivita-hva-er-det-og-hvordan-virker-den/

Jeg hadde håpet at heshet i hals og tørrhet i øyne skulle bedres. En periode føltes det litt bedre, men det var nok ønsketenking: Denne kuldeperioden med mye vind har vært plagsom både for øyne og hals – mulig verre enn tidligere. Godt jeg har gode rutiner på øyepleie, de virker.

Så har det jo vært et annet år enn ellers. Treningene i hallen er stanset, og med det været vi har hatt på nyåret, har det blitt begrenset fysisk aktivitet, så den “medisinen” har jeg fått for lite av – det veier nok noe på den negative vektskåla.

Hadde også håpet på forbedring i huden – Olivita skal ha gunstig effekt. Men jeg er så tørr i ansiktet som jeg ikke har vært siden jeg var liten og hadde atopisk eksem. Kan være vinteren – kald og tørr. Og så er det min første vinter på gudene vet hvor lenge siden at jeg ikke har pannelugg. Koronasveisen har vokst seg laaaaang og i vind konker jeg ut Trumpfern med hårdans, kanskje har mangelen på lugg som beskyttelse av panna medført tørrere hud, kanskje, kanskje ikke.

Jeg skal fortsette i 3 mnd til med Olivitatesten, håper det er lettere å si med høyere grad av sannsynlighet etter 1 års testing. Jeg har en følelse nå, en anelse, men ikke nok til å konkludere.

Fortsettelse følger om ca 3 mnd.

Mine tidligere innlegg om Olivita:

Prosjektstart “Test av Olivita” – HER

1 mnd status “Test av Olivita” – HER

3 mnd status “Test av Olivita” – HER

6 mnd status “Test av Olivita” – HER

Går folketallet ned i Bjerkvik?

Årene 2006, 2013 og 2020.

Jens Roald mener det var en privat telling av befolkning i Bjerkvik skolekrets i 2006 og at tallet var 1850. Jeg stoler på Jens Roalds husk, og ser litt nærmere på årene 2006, 2013 og 2020. Øvrige tall henter jeg fra SSB.

Tabell 1. Bjerkvik 2006, 2013 og 2020.

2006 2013 2020
Skolekrets 1850 ? 1692?
SSB Bjerkvik, sentrum 1233 1194 1142
SSB 0-5 år 83 48 53
SSB 6-12 år 141 94 56
SSB 13-15 år 69 61 44
SSB 16-19 år 76 74 57
SSB 20-66 år 678 692 674
SSB 67 år + 186 225 258
Hva sier disse tallene om utviklingen fra 2006 til 2020?

I 2006 viser den private folketellingen at i noe over 30% av folketallet i skolekretsen, bodde utenfor Bjerkvik sentrum. I den nederste tabellen i blogginnlegget fremgår det at folketallet utenfor tettsteder i hele kommunen har gått ned med ca 200 personer fra 2006 til 2020. At områdene utenfor Bjerkvik står for over 50% rimer ikke (ref. min tidligere gjetning), så basert på dette, velger jeg, fortsatt forsiktig, å si at det bor iallefall 550 personer utenfor Bjerkvik sentrum i Bjerkvik skolekrets.

==> Da er vi enige om at det bor iallefall 1692 personer i Bjerkvik skolekrets pr 1.1.2020.

Så sentrumstallene fra 2006 til 2020:
Ja, 1233 til 1142 på 14 år er nedgang, på 91 personer, ca 7% befolkningsnedgang i Bjerkvik sentrum. Ganske lineær nedgang, innenfor de 3 årene jeg ser på.
Tar vi med anslagene for skolekretsen, har Bjerkvik skolekrets hatt befolkningsnedgang på 8-9%. I denne perioden har også 1 barneskole blitt nedlagt;, min andre skole, Seines skole.

==> Det er ikke helt på jordet å hevde at Bjerkvik sentrum og Bjerkvik skolekrets har hatt befolkningsnedgang på 7-9% de siste 14 år?

Ser vi på aldersfordelingen:
Antallet barn er kraftig redusert. På barneskolen står vi igjen med ca 1/3 av elevene sammenlignet 2020 mot 2006. Ungdomskoleelever og unge opp til 20 år er redusert i antall rundt 30%, samme med småttisene under skolealder. Det anes en positiv endring i antallet barn under skolealder sammenlignet mot 2013, 5 flere småttiser, tør vi håpe på fortsatt økning, kanskje til og med en babyboom?

Antallet i alderen 20-66 år har vært stabilt i perioden. Dette er et stort aldersspenn, og det hadde vært interessant å se aldersfordelingen innad i gruppen.
Gruppen som vokser i Bjerkvik, er gruppen over 67 år, antallet i gruppen har økt med 40%. Det er såpass høy økning, at det trolig er tilflytting med i denne økningen.

==> Befolkningen i Bjerkvik er endret i sammensetning. Det er færre barn og unge, og flere eldre.

Ung arbeidskraft:
Uten tilflytning, vil selv det lave antallet ungdommer vi har i dag, 101 personer mellom 13 og 19 år, være halvert om 5-6 år, da etterfølgerne, dagens 6-12 åringer, er bare 56 stk. Bare halvparten av denne gruppen igjen, ca 27 personer, vil være i typisk “sommerjobb/helgevakt-alder”.

==> Jeg tør spå etterspørsel av arbeidskraft i Bjerkvik. Det blir lett å få seg jobb, jobber som ungdommene tidligere har tatt seg av.

Tabell 2. Tettstedene og hele kommunen 2006 og 2020.

Bjerkvik 2020 (2006) Narvik 2020 (2006) Håkvik 2020 (2006) Beisfjord 2020 (2006)
SSB tettsted 1142 (1233) 14092 (13950) 776 (532) 697 (594)
SSB 0-5 år 53 (83) 815 (852) 73 (36) 72 (55)
SSB 6-12 år 56 (141) 1083 (1213) 104 (70) 90 (73)
SSB 13-15 år 44 (69) 429 (557) 45 (36) 30 (35)
SSB 16-19 år 57 (76) 592 (678) 42 (51) 36 (34)
SSB 20-66 år 674 (678) 8669 (8382) 398 (316) 380 (356)
SSB 67 år + 258 (186) 2504 (2268) 74 (23) 71 (41)
Tall fra 2006 står i parentes.

Tettstedsdefinisjonen:
I gamle Narvik kommune var det Narvik, Bjerkvik, Beisfjord og Håkvik som ble regnet som tettsteder i SSB-definisjonen. Ankenes “henger nok fast” i tettstedet Narvik og regnes med der. Steder som Straumsnes og Skjomen er kun med i antallet for hele kommune, og antall utenfor tettsteder samlet i hver kommune.

Aldersammensetning i tettstedene i kommunen:
At samfunnet går mot en alderssammensetning med flere eldre og færre yngre, er kjent. Interessant å se forskjellene på de fire tettstedene i kommunen, trenden følges ikke likt:

– Bjerkvik:
Bjerkvik har størst nedgang i aldersgruppene opp til 15 år, og har i dag færre unger under 12 år enn Beisfjord og Håkvik, og omtrent like mange ungdomsskoleelever som Håkvik.
Aldersgruppen 16-19 år har større nedgang i Bjerkvik enn i Narvik og i Håkvik, men mindre enn for de yngre aldersgruppene.
Aldersgruppen 20-66 år er stabil i Bjerkvik, mot litt økning i de tre andre tettstedene.
Gruppen 67+ er den eneste gruppen med vesentlig økning i Bjerkvik, og antallet over 67+ tilsvarer 10% av tilsvarende gruppe i Narvik. Samme forholdtall, 10% sånn cirka, gjelder også for gruppene 13-15 år og 16-19 år, de øvrige noe lavere.

– Narvik:
Holder seg stabilt totalt, en svak økning. Nedgang i alle aldersgruppene opp til 19 år, nedgangen hentes igjen med omtrent tilsvarende økning i aldersgruppene 20-66 år og 67+.

– Håkvik:
Befolkningsvinneren i kommunen med høyest befolkningsøkning med fordobling av de to yngste aldersgruppene, stabilt antall begge ungdomsgruppene sett samlet, noe økning i 20-66 år og kommunens desidert kraftigste %-økning i gruppen 67+.

– Beisfjord:
Kommunens nest beste på befolkningsøkning med økning i alle aldersgruppene, unntatt gruppen 13-16 år som har en liten nedgang. Kommunens nest største %-vise økning i gruppen 67+.

Befolkningspolitikk og kommuneplanlegging:
==> Påfyllingen til Bjerkvik barneskole ser lovende ut og vil øke antallet elever i Bjerkvik, planlegg etter det.

==> Ungdomskullet 13-15 år i kommunens tettsteder (da er ikke ungdom bosatt i stedene utenfor Narvik med!) er på 548 elever i 2020-tall. Leker man med tallene for gruppen 6-12 år, tilvekstgruppen til ungdomsskolen, og deler antallet ukritisk på 2, vil tettstedene i kommunen ha 666 ungdomsskoleelever + x antall utenfor tettstedene, om 3 år. I tillegg satser vi på tilflytting. Greit å sørge for forsvarlig plass til alle nå.

==> Økningen i gruppen 67+, og størrelsen på gruppen 20-66, må tas for alvor inn i kommuneplanene, NÅ! Hvordan har kommunen tenkt å håndtere dette? Har vi nok omsorgsboliger og aldershjemplasser? Vil det være nok helse,- og omsorgspersonell. Jeg har lyst til å bo i kollektiv med grillpanne i hagen, vaktmester, oppvarmet hagebenk og scooterløype utenfor døra, når og hvis jeg blir så gammel.

Tabell 3. Årene, tettstedene og hele kommunen.

ÅR Tettsted Bjerkvik Tettsted Narvik Tettsted Beisfjord Tettsted Håkvik Utenfor tettsted Totalt i kommunen
2006 1233 13 950 594 532 2053 18362
2007 1195 13 944 605 566
2008 1196 13 958 602 621
2009 1166 13 927 630 642
2010
2011 1167 13 973 653 664
2012 1178 14 035 663 684
2013 1194 14 094 630 713 1834 18465
2014 1184 14 202 649 734
2015 1175 14 324 664 743
2016 1161 14 279 670 747
2017 1173 14 261 653 742
2018 1159 14 141 670 739
2019 1155 14 148 678 751 1847 18579
2020 1142 14 092 679 736

Befolkningene i kommunen som helhet har økt siden 2006, men det er beskjedne tall, vi snakker om 217 totalt i pluss fra 2006 til 2020. Antallet i tettsteder har økt, og utenfor tettsteder har det vært nedgang. (Herjangen er eksempel på sted utenfor tettsted)

– I Bjerkvik sentrum har folketallet gått ned jevnt siden 2006, med svak oppgang i årene 2012 og 2013, med 1194 innbyggere i 2013.

– I Narvik var folketallet på topp i 2015 med 14324 innbyggere, årene etter har vært nedgang.

– Beisfjord vokser fortsatt og Håkvik hadde topp i 2019, men nedgang i 2020.

Går folketallet i Bjerkvik ned?

Det gikk iallefall ned, men ikke så mye som man skulle tro – statistikk kan forlede. Og det anes tegn til økning, men for lite til å feire, enda.

Jeg er veldig spent på tallene fremover og velger å være optimist. En anelse tvil er det allikevel, for hvordan skal vi få økt folketall, om det ikke finnes boliger å tilby nye Bjerkvikborgere?


Tallene påstås med forbehold om at jeg har lest og skrevet av rett - sjekket flere ganger, men øynene gikk i kryss.

Hvor mange bor i Bjerkvik?

Statistikk er fantastisk, om man bruker tallene for det de er. Statistikk er tall som følger statiske regler, og ikke nødvendigvis skjønn og lokalkunnskap.

Ser at tallet sånn ca 1150 brukes om antallet innbyggere i Bjerkvik. Jeg vil anta at de som bruker det, har hentet det fra Statistisk sentralbyrå, SSB.

Tallet forteller hvor mange som har registrert sin adresse i Bjerkvik, MEN KUN INNENFOR DEN DELEN AV BJERKVIK SOM FALLER INNENFOR TETTSTEDSDEFINISJONEN SOM SSB BRUKER, det er langt fra det samme som vi omtaler som Bjerkvik.

Jeg tok kontakt med SSB og fikk vite hvem som regnes med som innbyggere i TETTSTEDET Bjerkvik. Jeg fikk en definisjon og en lenke til et kart :

SSB`s tall forteller befolkningstall innenfor de grå feltene.

En hussamling skal registreres som tettsted dersom det bor minst 200 personer der. Avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 50 meter. Det er tillatt med et skjønnsmessig avvik utover 50 meter mellom husene i områder som ikke skal eller kan bebygges. Dette kan f.eks. være parker, idrettsanlegg, industriområder eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder. Husklynger som naturlig hører med til tettstedet tas med inntil en avstand på 400 meter fra tettstedskjernen.”

Kilde: SSB

Innbyggertallet 1150 er kun beboere i de grå feltene på kartet.

Store deler av det vi kaller for Bjerkvik, Bjerkvik skolekrets, er IKKE med i dette tallet. Herjangen, Dahlberg, Vassdalen, Skoglund, Medby, Gjessvik, Seines, Øyjord, Leirvik, Nygård…. er ikke med. Bare deler av Nordmo, Prestjord, Haugen og Elvegården er med….

Innbyggertallet 1150 gjelder altså stort sett bare Bjerkvik sentrum.

Hvor mange som bor i det folk flest tenker som Bjerkvik, eller Bjerkvik sogn eller skolekrets, har jeg ikke funnet ut, men det er uansett betraktelig mye høyere enn 1150.

SSB`s tettstedstatistikk oppdateres en gang årlig. Ganske snart vil det foreligge tall for Bjerkvik pr. 1.1.2021.

Jeg opprettet facebookgruppa “Om Bjerkvik” for mange år siden, og fra 2015 har jeg årlig oppdatert SSB-folketallet for Bjerkvik. Det var i den forbindelse jeg ble nysgjerrig på hva som lå bak tallene.

Følg med HER, så ser du tallene for 2015 til i dag, på det låste innlegget øverst. Snart vil oversikten oppdateres med siste års “telling”, men altså bare sentrums-Bjerkvik.

Aldersfordeling i ” SSB-Bjerkvik” ved starten av 2020:

2020
7511 Bjerkvik 0-5 år Folkemengde 53
6-12 år Folkemengde 56
13-15 år Folkemengde 44
16-19 år Folkemengde 57
20-66 år Folkemengde 674
67 år eller eldre Folkemengde 258
Synes denne fordelingen er interessant.
MELLEM linjene planlegger også et innlegg der linsa zoomes inn på befolkningsnedgangen i Bjerkvik, “sentrums-Bjerkvik”, “SSB-Bjerkvik”, kanskje det ikke er så hoppende gæli som det sies….

Innspill til kommuneplan.

Det nærmer seg utsatt frist, 31/12-20, for å sende innspill på kommuneplan, samfunnsdel og arealdel, for Narvik nye kommune. Jeg har ikke hatt tid til å finlese alt, men har sett på noen avsnitt, og tenkt mitt – derav mine innspill.

Alene som avsender blir jeg en liten stemme. Om noen vil tilslutte seg disse innspill, lager jeg et vedlegg med navn på tilsluttede og sender med innspillene. Som kor blir vi en sterkere stemme.

Send meg en melding, kommentar eller på messenger med “tilsluttes” så føres du på vedlegget.

Mitt innspill:

Høringsuttalelse kommuneplanen, sak 20/3394

  1. Prosessen:

    Betydningsfull, men for de fleste komplisert. Varsler og frist druknet kanskje i høstens budsjett,- og nedskjæringsdebatter. Burde hatt tydelig lenke fra Narvik kommunes nettside, for eksempel under fanen høringer, til nettsiden om ny kommuneplan, den var ikke lett å finne.

    => Foreslår ytterligere utsatt frist og digitale work-shop som både forklarer og tar imot innspill. Sørg for bredt eierskap til planen og et forenende samarbeid kommunen sett under ett.

  2. Fra planprogrammet, Bærekraftmål pkt 4.2, siste avsnitt:

    «Narvik er norsk søkerby til å arrangere VM i apint i 2027. I søknaden står det “Narvik kommune og by har som mål å bli ledende internasjonalt innen overgangen fra fossilsamfunnet til fornybarsamfunnet.” Videre er det lagt til grunn at arrangementet skal være det mest bærekraftig vinteridrettsarrangementet som har vært arrangert. Dette er ambisiøse mål, som vil kreve god samhandling og omstilling fra alle aktører. I den sammenheng vil kommunens arbeid med bærekraftsmålene og tiltakene kommunen nå gjør fremover være viktige og kan være med på å påvirke en internasjonal søknad i positiv retning.»

Det er vel og bra med høye ambisjoner om bærekraftighet på et VM. Men det må på ingen måte legge føringer på de tiltak som kommunen gjør, kommunens tiltak må være motivert ut fra kommunens og innbyggernes beste, og ikke bundet av å ta seg godt ut med hensyn til søknadsbehandling.

=> Innspill: Planprogrammet revideres der dette avsnittet tas ut i helhet, og det videreføres ikke over i kommuneplanen.

3. Kommentar til dagens kommuneplan for Narvik, Samfunnsdel, 2013-2025 og arealdelen, 2017-2028:

Aksen Narvikhalvøya, Øyjord, Bjerkvik er dratt frem som viktig vekstområde.
=> Innspill: Seines og Gjessvik inkluderes i kommunedelplanprosessene på nordsida av Hålogalandsbrua:

– Hele aksen må serves med offentlig infrastruktur.

– Omlegging av E6/E10 Stormyra – Bjerkvik i henhold til planforslag fra Statens vegvesen prioriteres blant lokale samferdselsprosjekt, det vil gi tryggere skoleveg, bedre gjennomgangstrafikk samt trygge den etablerte sykkelvegen som knapt er tilrådelig å følge fra Seines kryss til Bjerkvik.

Kollektivtransport:
=> Innspill: Rutetilbudet må styrkes mellom Bjerkvik og Narvik på kveldstid og i helger.

Stormyra er beskrevet beliggende på Øyjord. Stormyra ligger på Seines og dels i Leirvik.
=> Innspill: Feilen rettes i ny kommuneplan.

Motorisert ferdsel:
=> Innspill: Ta inn trasèer til snøscooterløyper i arealdelen til kommuneplanen. Er det mulig å binde sammen den nye storkommunen med et løypenett?

4. Kommentar til dagens kommunedelplan for Bjerkvik, 2013:

=> Innspill: Som fokusområde for utvikling må Bjerkvik prioriteres med tiltak som sikrer at:

a. Befolkningen trives og blir boende samt at nye bedrifter velger å etablere seg i Bjerkvik og at flere familier velger å etablere seg her:


– Kommunen etablerer en «satellitt» i Bjerkvik og flytter noen av kommunens administrative arbeidsplasser til Bjerkvik.

– Kommunen tar initiativ til et utviklingssenter i Bjerkvik der mindre bedrifter også kan etableres for et kontorfellesskap.

– 1-10 skole gjenetableres i Bjerkvik

– Trygge kryssinger av E6 og E10, samt gang og sykkelveger fra Medby og Skoglund mot sentrum

– Flere boligprosjekter for alle aldersgrupper, inklusive omsorgsboliger tilknyttet Ellas Minne

b. Det legges til rette for at gjennomgangstrafikk tar stoppet i Bjerkvik:

  • Truckstopp egnet for omlasting og hviletidspauser
  • Bobilparkering
  • Sentrumsnær parkering for reisende

Bjerkvik 27.12.2020

Karin Rognmo Mellem

Disse har tilsluttet seg innspillene:


Bjerkvikkalenderen 2021 – ikke bare en kalender.

I går kom en skjønn 10-klasseforelder på døra og leverte eksemplarene av Bjerkvikkalenderen som jeg kjøpte. Jeg ble både rørt over servicen og glad på elevenes, foreldrene, og faktisk hele bygdas vegne.

Da tradisjonen med at 10-klassen utgir Bjerkvikkalenderen så ut til å bli brutt, tok Catharina Sandersen grep. Etterlysningene var mange:

“Hvor er kalenderen?”

“Ingen kalender, ingen jul…..!”

Catharina annonserte at hun ville hjelpe klassen med å få lagd kalender og ba om hjelp til å skaffe bilder. Hjelpa lot ikke vente på seg, og det ble kalender, en Bjerkvikkalender med fantastiske bilder. Jeg er virkelig imponert hva de klarte å få til på så kort tid, mulig det er følelser, men jeg synes den er en av de fineste Bjerkvikkalenderne vi har hatt.

Med dugnad kan vi få til det meste.

Jeg har vært 10-klasseforelder med kalenderansvar tidligere, så jeg vet at det ligger mye jobb bak. Bildene skal ha god nok kvalitet og de skal passe med årstidene. Og normalt tar denne prosessen flere måneder.

Er forsiktig med å vise for mange bilder, synes det skal spares som overraskelse for alle som kjøper kalenderen. Håper klassen får godt salg, og at det blir mange Bjerkvikkalendere på kloden. Videre håper jeg at 7.klasse for eksempel, tar over stafettpinnen nå som ungdomsskolen og deres kulturelle innslag forsvinner……

Bjerkvikkalenderen er ikke bare en kalender.

Den ble virkelig symbolet på limet, dugnadsånden, betydningen av ungdommene, på det vi holder veldig kjært og vil bevare her i Bjerkvik, det som er oss. Jeg vil tro at Bjerkvikkalenderen 2021 kommer til å bli nevnt i neste års 17.mai-tale, så viktig mener jeg den er.

Kanskje “Operasjon Bjerkvik” skulle kjøpe opp et lass kalendere og donere til nye Bjerkvikborgere, eller nye bedriftsetableringer. Eller ha til strø for å friste, for det er ikke bare det du ser i kalenderen som er tiltrekkende, historien bak er minst like gull.

Historien skinner ekstra når vi vet at initiativtaker Catharina og hennes familie er en av de mange som har tatt valget om å flytte til Bjerkvik på grunn av Bjerkviks kvaliteter. Familien Sandersen har blitt ekte Bjerkvikinger, godt kjente og kjære i bygda, eh…bydelen.

Ser at noen er redde for at solskinnshistoriene skal fjerne skydekket som la seg over Bjerkvik da ungdomsskolen ble vedtatt nedlagt. Frykt ikke for det, dette stikker så dypt at det kommer ikke til å gå i glemmeboka, neste kommunevalg er for mange allerede avgjort.

Mulig jeg er naiv, men jeg tror enda på en mer fornuftig løsning enn det vi nylig erfarte. Vedtak kan snus, det har vi jo sett med de vedtak som sa at ungdomsskolen skulle “fredes”. Men kanskje tar det lenger tid enn vi helst skulle sett.

Ønsker Operasjon Bjerkvik velkommen, og håper at kommunen slutter å stikke kjepper i hjulene sånn at kapitalen som investeres i reklame, ikke blir bortkastet.

SE KA VI HAR – snurr film HER.

Julegavehandel i Bjerkvik

REKLAME – FREMSNAKK: “Se-ka-vi-har”

Nattåpent her og nattåpent der
Jula den nærme sæ og æ har ikkje klær
Kakeboksan tom, vi forsynte en hel hær,
Julegava mangle til alle vi har kjær.
Tikk-takk, tikk-takk, tru om det blir jul
?
Joda, senk skuldran, plystre og vær kul.
Redninga finns jo rett så nær,
Bjerkvik har julegava – se bære hær
:

PåGoFot AS
Fotterapeut Marianne Horn holder til ved siden av legesenteret. Hun er dyktig og vet og velge gode produkter å tilby kundene. Nyttige julegaver å få
1. 450 fotbad og krem fra gehwol
2. 550 gehwol produkter med fotfolket
3. 475,- optimaprodukt for skjør hud, sår, brannsår, psoriasis pH 4

YNGVE STORØ
CD med hans musikk, lokalt produkt, komponert og spilt inn i Bjerkvik av Yngve Storø. kr 149,- bestilles via tlf/sms 91859094, kan sendes i post om noen ønsker det.
Funfact: 2 av melodiene er sendt inn til Nordisk film AS som forslag til filmmusikk til krigsfilmen om Narvik.

STORØ AUTO
Nissen har også lager hos Storø Auto. Rolf har sendt bilder av mange julegavetips. Både verktøy og sikkerhetsutstyr er flotte gaver både til han og henne.

SHELL
Hvem har ikke bruk for disse juletilbudene som Vidar og gjengen har satt i hop:

REMA 1000
Like ved disken, der du står og venter på tur til posten, står det et stativ med ypperlige gaver til hele familien. Jeg knipset mine favoritthansker og litt til:

ZU4R Sportswear
Rett over fylkesgrensen, rett over fjellet i nord, der har en kar fått designet sportsklær som selges via nettbutikk. Om du er for sein til å bestille generell postordre til jul – kan du helt sikkert bestille her, og avtale henting av varene utenfor posten en dag han leverer alt det flotte sportstøyet han selger. Sjekk ut nettbutikken og handle knallstilig lokalt:
https://zu4r.com/

Bilde lånt fra ZU4R.com

SKOTØYMAGASINET
Her finner du noe til alle, ikke bare det mest åpenbare som sko. Butikken har stativer med de lekreste klær, vesker og smykker. Jeg kan bare vise et bittelite utvalg. Gode tilbud å finne er det også.

BJERKVIK SANITETSFORENING
I nytt lokale rett ved siden av Coop, inviterer sanitetsforeningen til 2-dagers førjulsbutikk, åpent fredag 11. og lørdag 12.des. Her er det masse flott som egentlig skulle vært solgt på julemessa som dessverre måtte avlyses i år. Kjøp også lodd når du er innom – i utstillingsvinduet ser du det velfylte premieutvalget de kan skilte med i år.

COOP EXTRA
Dagligvarehandelen har et lite torg med litt av hvert som passer veldig godt som julegaver. Jeg begrenset meg til å knipse noen få på torget, og en fristende ved kassen.

ESSO
Ta turen innom bensinstasjonen, kanskje har du akkurat det du trenger, jeg ble overrasket, positivt.

ARTIC STYLING
Masse for liten og stor, mann som dame! Alt fra hårbørste til de små(og store) til pleie, shampoo og balsam, kur, styling og styling jern. De har også egen herreserie med alt fra shampoo til barberingsprodukter og skjeggpleie. Her selges også gavekort som alltid er godt å få – kanskje på nye negler til nyåret?

DET LILLE KJØKKEN
Den berømte juletallerkenen fra “GK”, kan du få også i år, spise der, eller ta med hjem.

BJERKVIK HOTELL
Bruk de forskjellige spisestedene vi har i Bjerkvik, vi må spre oss og holde avstand, da kan vi fortsatt spise ute trygt. Jeg vil anbefale en av mine favorittretter til førjulslunsj på hotellet: Jul i Bjerkvik, kan serveres med og uten chips.

“OUTLETTEN”
Her er det MYE å velge blant. Ta deg god tid og vandre rundt reoler, se opp, se ned og det dukker stadig opp masse flott som godt kan bli julegave til ….. og ….. og …..

JOKER
Tror jammen Blomster-Finn har en slektning i Bjerkvik. Å få blomster i gave er veldig hyggelig, å bli gitt tilliten å passe på noe levende og vakkert.

MØBELRINGEN
Om du synes det blir drøyt å pakke inn en sofa, så har møbelbutikken “vårres” mye lekkert å by på. Igjen bare et microutvalg fra meg – ta turen innom, de har flere gode tilbud:

MELLEM Motor & Fritid
Kanskje du har “sledheads” på gavelista di? Snart er scootersesongen i gang og olje og reimer blir forbruksvarer, kanskje det skal ligge under juletreet til noen? Eller isdrivere som monteres lett på skiene for å hjelpe på kjøling på hardt føre?

LEVOLLEN DA
Vi har fortsatt igjen noe av krimskramseriet som jeg og min søster lager. Legger ved noen bilder, se ellers i “mappa” vår på facebook HER:

MELLEM LINJENE
Holdt på å glemme at jeg også har en liten nettbutikk, med litt bilder, kort og diverse. Velkommen innom for en titt HER.

Og enda rakk jeg ikke innom alle steder………. mangler du? Send meg bilder og info.

GOD JULEHANDEL 🙂

Med forbehold om at jeg har sett feil på prisene……

3 bokomtaler fra lesesommeren – del III.

Bokomtale: Ildtunger av Elin Hansen.

Fordi Elin Hansen og jeg “turnerer” på samme skrivegrupper på facebook, og kanskje fordi vi begge er nordlenninger, har vi i vrimmelen sett hverandre. Jeg har lagt merke til Elin av flere grunner, hun er en multikunstner som mestrer litt av hvert. Via skrivegruppen delte hun tanker rundt egen skriving av Ildtunger, utgivelsen og oppfølgingen av den ferdige boka. Jeg har latt meg imponere.

At inspirasjonen til boka var en mørk fortid i nord, heksebrenning på 1600-tallet, gjorde den ekstra aktuell for meg å lese. Med kjøkkenhylla full av egne urter og sertifikat på sopelime, er jeg sikker på hvor jeg hadde havnet om jeg hadde levd på 1600-tallet. Jeg følte meg truffet…

Forfatter Elin Hansen, Bodø

Forfatteren har satt seg godt inn i historien rundt heksebrenning i Finnmark, hun har blitt berørt av grusomhetene og hun så link til nåtidens sladder og stempling av folk, derav tittelen Ildtunger.

Med kunnskap om det som er dokumentert fra heksebrenningstiden, har hun dramatisert en troverdig historie som illustrerer det som skjedde her i nord, for ikke altfor lenge siden.

Vi følger ei lita jente som må se på at moren brennes på bålet.

Vi får være med å føle på sladder, frykt, kjærlighet og råskap som denne jenta vokser opp med.

Og vi blar oss videre i spenning for hvordan det skal gå med henne, oddsene for at hun skal overleve er ikke store.

“Siri slo bort mosterens hånd og vred seg unna. Hun var et barn, og hun pleide å gjøre som de voksne ba henne om, men ikke nå. Nå ville hun bestemme selv. Hun snudde seg bort fra henne og så rett på mannen som holdt den ene stigen, den som moren var bundet til. Det var mannen med saueøynene. Han så på henne, og de brune stubbene i munnen vistes godt da han slapp stigen. Så skar et hyl gjennom alle rop og hulk rundt bålet, morens skrik idet stigen falt over flammene. Siri stirret mot ildtungene som omsluttet morens kropp.”

Ildtunger s.57

Elin skriver lett, og en fæl histories ord kan nesten føles på kroppen. Hylene, varmen, lukten – ordene vekker sansene og som leser får en følelsen av å være der.

“Ligg stille, ditt Satans krek. Jeg gjør jobben min. Du skal fanges. Du er som dem. Dere er djevelens utsendinger i kvinnesham, men jeg skal sørge for at dere alle havner i ilden. Men først skal jeg…”

Ildtunger s. 142

Boka er full av dialoger som sier mer enn beskrivelser. Det innbyder til innlevelse og setter spenningen på spissen da mennesker var og er uforutsigbare, og kan fare med ild i tungene.

“De historiske hekseprosessene som kostet livet til minst 45 000 mennesker i Vesten for flere hundre år siden, kan imidlertid ikke oppfattes som et historisk avsluttet kapittel. Det er faktisk drept flere såkalte hekser de siste femti årene enn hva tilfellet var på 1500- og 1600-tallet.”

Ildtungers etterord.

Bildet er tatt av Comfreak fra Pixabay

Mine etterrefleksjoner.

Denne boka satt. Den berørte meg og jeg ble både fortvilet og forbannet. Boka forteller en historie som er vel så viktig å berette som skrytehistorier om rikmenn som hadde råd til å få sin historie beskrevet, slik de ville at eget ettermele skulle stå.

Hekseprosessene Ildtunger baserer seg på, er en virkelighet det fortsatt soter fra. Jeg tenker at den forteller om et kvinnesyn vi fortsatt kan ane, og den forklarer hva som ligger bak. Det er frykt for kvinnenes kunnskap og evner som gjorde at mektige menn kunne få de fjernet, de truet deres posisjoner.

Jeg tenker at det er lettere å forstå hvorfor likestillingsprosessene har tatt så lang tid med kunnskap fra fortiden. Selv om vi liker å si at kvinner og menn er likestilte i dag, vil jeg påstå at det ennå er et godt stykke igjen, selv i Norge, i andre verdensdeler enda lengre. Når vi forstår hvorfor, er det lettere å gjøre noe med det.

Menn skal ikke behøve å være redde, kvinner er vennligsinnede, også heksene….

Ildtunger bør bli obligatorisk pensum allerede i ungdomsskolen.

Og har du ikke allerede lest den, løp og kjøp – det har mange andre allerede gjort – boka har solgt svært godt.

Og Elin skriver videre, om det er en fortsettelse på Ildtunger, kanskje et barns virkelige far ikke er den vi tror, eller kanskje Elin spekulerer på noe helt annet. Jeg gleder meg iallefall til å lese mer fra henne.

Er på digitale messer.

Den årlige førjulstradisjonen med å delta på julemesse sammen med søster og mamma, ble annerledes i år. Alt er avlyst. Og vi som har hatt så god tid til å pysle og krimskramse nettopp i år…..

Lykken ble digitale messer på facebook. Og synes dere det ble stille i MELLEM linjene, så er det fordi jeg har fullt opp med å følge med hvor jeg har lagt ut ting og meldinger som kommer inn. Dette er på flere måter mer krevende enn å delta fysisk på messe. Er man på ei messe, er innsatsen der og da, og man kan segne om i sofaen når det er over. Disse digitale messene de plinger til alle døgnets tider, og de må mates for å sikre oppmerksomhet, og det kommer spørsmål her og der. Kluet er å slå av i blant.

Veldig moro, men skal innrømme at jeg roter litt. Fort gjort å svare hvordan en mekker en mosekrans innlogget som MELLEM motor & fritid, eller svare en som spør om plager vedrørende Sjøgrens syndrom i diagnosegruppa, at “om du dusjer kransen så holder den seg lengre”.

Allerede tidlig i vår dukket det en opp en facebookgruppe med utspring fra Troms, den har nå vokst seg kjempestor, og der er masse folk og aktivitet. Og der er også vi med krimskrams og bilder:

Mamma, meg og søstra mi har de siste årene deltatt på marked på museet på Sjøvegan – kjempekoselig marked i ærverdige bygg, kjempekoselig tradisjon for oss tre i lag. Det ble naturlignok ikke noe av i år.

Tusenkunstnerne på Sjøgvegan tok initiativ til en digital julemesse, og jeg som “”henger med” denne gjengen i blant, fikk være med. Her er det utrolig mye flott av lokale kunstnere, anbefaler en titt.

Og nå popper det opp med digitale messer i alle varianter og på alle kanter, og noen tar i bruk nesten prikk like navn som andre vellykkede – så her er det action og litt Chicago.

Jeg vil til sist nevne 2 ferske grupper, 2 lokale hvorav en er opprettet av ei aktiv Bjerkvikjente:

Vår egen gruppe oppdateres også etter hvert som ting flyr ut og nytt krimskrams blir ferdig:

Ta en digital messetur, du også.

En skal høre mye…

En skal høre mye før øran dett av….. no trur æ det e nyss før.

Det har vært et rart år, på mange måter. Flere ting som vi ikke kunne forestilt oss, har skjedd. Ting som sies, ting som gjøres, eller ikke gjøres – undrenes tid er ikke over, og de her fingrene klarer ikke å holde seg unna tastaturet lengre:

  • Flyskam
  • Kjøttskam
  • Svenskeskam
  • Handledopapirskam
  • Søringkarantene
  • Hytteskam
  • Hemmelig smittesporing
  • Netthandelsskam
  • Presidentfurting “vil ikke, vil ikke, vil ikke”

Og så ble det jammen si-ifra-skam

Bjerkvikfolk må takke seg selv for det de ikke får og det de mister. Folkets skyld at vegen ikke ble omlagt, folkets skyld at politikere ikke vil ta det ansvar de er satt til å ta…. Bjerkvikfolk sier i fra og mener altfor mye, altfor høyt og altfor tydelig…. sånt engasjement burde verdsettes, det vitner om liv og trivsel. Det er ikke greit å målbinde en hel bydel mot å ytre meninger! Nå tror jeg ikke det er mulig heller, men signalene er som gufs fra en annen tid.

  • Ja-kommune… høres ikke så fint ut lengre… “ja vi legger ned”
  • Byen vi trives i …. burde vel satses på trivsel i hele kommunen?
  • Partipisk … forhistorisk tull som ikke hører hjemme i et demokratisk land.

Og dette forslaget fra vår rådmann, måtte jeg lese flere ganger, trodde knapt det jeg leste:

  • Velkomstgave til Narviks nyinnflyttere: Gratis SFO og barnehage i 6 mnd, og hold på øran: Gratis årskort i Narvikfjellet!

Skammelig forslag.

Først begrunnes det med dårlig økonomi, og så skal det altså tas av de slunkne inntektene til kommunen for å kise seg til:

  • Jeg vil påstå at ingen kommer til å ta avgjørelsen om å ta med familien og flytte til Kjøpsvik, Ballangen, Ankenes, Bjerkvik eller Narvik for den slags skyld, fordi man får en velkomstgave. Unge familier flest er langt mer oppegående – det er viktigere ting som avgjør om og hvor de skal flytte:

    – Ivaretakelse av barna
    – Jobbmuligheter
    – Fritidsmuligheter
    – Familielogistikk
    – TRIVSEL

    Og iallefall ikke et gratis årskort i Narvikfjellet. Forslaget vitner om nærsynthet. Det er faktisk ikke sånn at absolutt alle har aktiviteter i Narvikfjellet høyest på ønskelista. Et spektakulært anlegg, men mange vinnere hevder breddeidrett og allsidighet gjorde dem til mestere. Allsidig aktivitet er sunt, og kommunen må fremme allsidig, ikke ensidig. Joda, vet at hockey fremmes, bra, men løft blikket og se litt lengre.

Interesse for allsidig aktivitet, fordrer at det er muligheter og tilbud DER folk bor. Det er sånn det fungerer. Derfor har Bjerkvik svømmeklubb avlet gode svømmere og Bjerkvik skytterlag hatt skytterkonge for eksempel. Og derfor har vi ikke alpinister på nasjonalt nivå fra Bjerkvik (har vi hatt noen ever?)

Et langt viktigere argument for å bevare en idrettsarena lokalt er muligheten for svømmeundervisning lokalt, en lovpålagt oppgave, en viktig oppgave for et kystland som Norge.

Skolen den skal bestå i Bjerkvik, så ikke rør bassenget!

  • Jeg fester ingen lit til regnestykket som påstås å gå i pluss ved å flytte ungdomsskolen i Bjerkvik til Narvik. Og gjøres det et aldri så lite framtidsblikk, foresight, som kommunens ledelse plikter å gjøre, så vil helt andre tall komme i spill. Ta med alle tall, så endrer regnestykket seg.
  • Å bruke argument som at det er ledig plass på skolen i Narvik, kan gjøre at Narvik møter seg selv i døra en vakker fylkeskommunal budsjettdag. Lei heller ut og få inntekt. Skulle vi komme til å bruke argumentasjonen om ledig plass, må vi også forvente at Bodø “bygger tak over byen” og trekker videregående skoler dit, fordi det er ledig plass. Er det greit? Vil vi ha det sånn?

    Og sør vil kise seg, på bekostning av nord. Synes vi det er særlig okey?

    Et sted må denne utviklingen stoppe skal vi ha befolkning i nord og i distriktene. Skal vi sikre tilvekst i Narvik, Narvik kommune, må det pleies på flere akser og områder – jeg er redd sjarmtiltakene i Narvikfjellet treffer en smal gruppe.

  • Vi kan gjerne ha et VM, det hadde vært stilig, gøy, festlig, og det er sikkert mange som kunne tenkt seg å bidra, men ALDRI på bekostning av ungene, det vil i så fall bli den største skammen av alle skammene.

Formoder at lokalpolitikerne parkerer rådmannens ukloke forslag.

Og at de etterlyser tiltak som fremmer trivsel og samhold i hele nye Narvik kommune – ingen er tjent med en politikk som hauser opp og skaper VI og DEM mot hverandre.

Legg til rette for en kommune som jobber som et team – det vil være et sjarmtrekk vi med stolthet kan vise utad.