web analytics

MELLEMS resultatservice – NNM skyting 2021

Saltdal skytterlags flotte anlegg på Brenne i Saltdalen – arena for feltskytingen.

Opprinnelig skulle vi skutt NNM i Målselv i månedskiftet juni/juli, det strøk koronaen avgårde med. Prisverdig at to av kretsens lag tar på seg et erstatnings-NNM når situasjonen tillot det: Feltskytingen hos Saltdal Skytterlag på Brenne og baneskytingen hos Bodø Østre i Bestemorenga.

Vi som “nettopp” hadde vært på skyteraid på Elverum, syntes nok det hadde vært nok kjøring. Men så hadde vi litt lyst, trenger trening, kos å treffe igjen skyttervenner, og så er det noe med å støtte opp om det som det ganske sikkert er lagt mange timers arbeid i for oss i kretsen. Vi meldte oss på og tok det som en tur med vogna.

I Saltdalen var området nylig dandert for oss. Veg og parkeringsområder tilrettelagt, de har hatt stor jobb. Fint å kunne campe så nært standplass.

Feltskyting, Saltdalen skytterlag ved Brenne:

Vi har ikke skutt felt siden NNM på Trondenes for to år siden. For meg var dette 2. gang på grovfelt, og jeg var veldig spent, spent på om jeg kom til å huske alt, få til alt, og treffe der jeg skulle, i det hele tatt veldig spent. Godt at min kjære guide er rolig og husker som en hund.

Mange skiver å holde rede på

Vi fikk brynt oss på å beholde roen og fokus når det ikke gikk helt som det skulle på standplass, faktisk en god øvelse. Sånt skjer, og vil skje igjen. Tell til ti, pust rolig og hvil øynene mens problemene løses.

Vår feltopplevelse:

Det ble ingen resultater å ringe hjem om for oss:
Terje (V55) slet med synet og knærne, og skjøt langt under vanlig nivå. Jeg (kl 1) skjøt ganske bra i starten, syntes jeg selv, men så ble det dårligere, og summen ble bare 22 av 30 treff på holdene som teller for klasse 1. Men jeg var strålende fornøyd fordi jeg hadde husket alt jeg skulle gjøre. Husket hvilken figur jeg skulle skyte på, fikk til å bruke klokka, og jeg husket å kneppe opp og ned for de ulike avstandene i tillegg til knepping for litt for høy tendens. Knepper generelt for lite på 200m, sier min kjære. Og jeg hadde god følelse på standplass, lå greit og var på lag med børsa – det skjer ikke hver gang.

Morsomt, for meg da, og for Terjes skytterkompiser ertekroker, at vi kom ut med samme resultat, etter finaleskuddene; 29 treff begge to, han fikk høre det ja. For dere som ikke kjenner klassenes skytestillinger: Terje skyter V55 og må skyte noen serier kne, jeg alt liggende, så egentlig ikke sammenlignbart. Men jeg gjør det allikevel, hi-hi.

Terje skjøt også stang og felthurtig og var mer fornøyd med de resultatene:
– Stang: 21 treff og 12. plass (mange raske cowboyer i nord)
– Felthurtig: 8,51 og 7.plass med Saueren

Regn og våt brungrus ute, greit å kunne skifte i vogna , og ta selfie 🙂

Resultatliste fra Bjerkvik skytterlag:
Finfelt:
– Svein Inge Nordkil (V65) 29/10 15.plass i klassen, 38/11 og 20.plass i mesterskapet for klassen (mange med 30 og 29 treff i klassen)

Grovfelt:
– Karin Rognmo Mellem (kl 1) 22/9 4.plass (29/12 etter finaleskudd – frivillig og teller ikke i klasse 1 som ikke skyter finale)
– Atalie Pedersen (kl 5) 28/12 11.plass i klassen, 36/17 etter finaleskudd og totalt 38.plass (blant alle finaleklasser i grovfelt)
– Roger Pedersen (V55) 22/10 12.plass i klassen, 30/10 etter finaleskudd og totalt 73.plass
– Terje Mellem (V55) 29/13 etter finaleskudd og totalt 74.plass

Stang:
– Terje Mellem 21 treff 12.plass
– Atalie Pedersen 19 treff 20.plass
– Svein Inge Nordkil 12 treff 53.plass

Felthurtig:
– Terje Mellem 8,51 sek 7.plass
– Svein Inge Nordkil 25,21 53.plass

Får se det positivt: Vi har stort forbedringspotensiale 🙂

Baneskyting, Bodø Østre, Bestemorenga:

Regn og litt vind, men skremmer det? Nei.

Ankom Bestemorenga lørdag ettermiddag, og fikk med oss baneskytinga til Karoliusguttan i laget fra storskjermen i kafèen. I likhet med mange andre, har også de fått sparsommelig og dels ingen trening siden NNM for 2 år siden, kult at de stilte allikevel. Artig å se at de fortsatt har teket, og tror stevnet motiverte til trening mot Landsskytterstevnet, på Bestemorenga i Bodø, til neste år.

Fint å sitte inne og følge resultater på storskjerm. Her Daniel og Roger som skyter grunnlag.

Oss på banen:

Baneskytinga ble i hvert fall ikke noe å ringe hjem om:
Terje skjøt 336, tapte terreng både på 15 skuddene, grunnlag og omgang. Han konkluderer selv med treningsmangel, og behov for nye briller, større analyse gjør han ikke, og trenger sikkert ikke.

Jeg hadde ingen god følelse der jeg lå, blinken uklar og den bevegde seg, og det gikk mildt sagt i rykk og napp: Jeg nappet med til en 8-er i hvert førsteskudd i hver serie, dernest nier, og så noen tiere. Og selv om jeg var på plass etter prøveskudd, var jeg altfor høy i både første og andre serie – jeg fant ikke tilbake til samme stilling. Prøveskudd før omgang valgte jeg å erstatte med avtrekkstrening uten skudd, i håp om å få vekk nappet. 8-ern kom allikevel, det tok seg en smule opp først helt på slutten, mulig fordi jeg skjøt fortere – det ble bare 233 poeng.

For meg er det liggestilling og avtrekkstrening som kommer til å gjelde framover. Jeg kommer til å lade sånn at første skudd i serien blir et tørrklikk, det har jeg tid til, jeg har alltid tid til overs. Og jeg kommer til å reise meg og legge meg ned mellom hver treningsserie, må da gå an å få kroppen til å huske hvordan den nettopp lå? Og det kommer ikke til å bli ensomt, for trening er det nok mange som har manko på nå, og LS i Bodø skjer om 11 måneder.

Forøvrig veldig greit å få pusset på rutinene rundt når en kan starte klargjøring, og når en kan lade – sklir lett ut etter konkurransetørke – Bodø Østre var sterk og klar 🙂

Greit å få gravkort, da blir det lettere å lokalisere problemet.

Resultater bane Bjerkvik skytterlag:

100m:
Andreas Karolius,(EJ) 335, 7.plass
Svein Inge Nordkild (V65) 326, 18.plass

200m:
Karin Rognmo Mellem (kl 1), 332, 8.plass (av 8) i klassen
Daniel Karolius (kl 2), 334, 7.plass (lover godt, ikke skutt siden 2019)
Terje Mellem (V55), 336, 11.plass
Roger Pedersen (V55), 333, 15.plass
Benjamin Karolius (kl 3), 286, 16.plass og 66.plass i mesterskapet (uhell som de fleste før eller senere opplever, og mistet en serie)
Atalie Pedersen (kl 5), 337 7.plass i klassen og 16.plass i mesterskapet totalt

Lett tåke kom og gikk, noen slet nok med å se godt.

Oppsummert NNM 2021:

Først av alt: Vi har kost oss på tur og på skytterstevne, uavhengig av resultat, det føles godt å være i gang igjen. De øvrige NNM som jeg har vært med på, så har vi alltid hatt en kveld der laget har vært samlet, det ble vanskelig denne gang. Det er en fin greie, som vi må plukke opp igjen når ting blir normalt, og når NNM blir på samme sted over flere dager.

Så er det noen ting vi kan ta tak i:

  • Trene oftere og trene målrettet
  • Delta på konkurranser, men innenfor ok mengde for oss
  • Puste liv i skytterlagets indre liv, trene sammen
  • 2 år uten optikerbesøk er lenge nok, nå må øyne sjekkes, kanskje nye glass i skytterbrillene må til hos oss begge.
  • Og for egen del ser jeg at 2 stevnedager etter hverandre, kan være for tett for meg. Enten droppe noe, eller akseptere at det ikke er optimale kroppsbetingelser dag 2.

——————————————————————————————————————–

MELLEMs resultatservice – finaleskyting mil-NM 2021.

Finaledag for militært NM og Skytternes mestermøte i øvelsene Stang,- og felthurtigskyting. Terje kom til finale i mil-NM felthurtigskyting, og jeg fikk innvilget publikumsplass.

Spennende og underholdende øvelser uansett, ekstra spennende, og velfortjent og artig, synes jeg da, at Terje kom til finale i felthurtig. I 2018 1/100 unna finaleplass, i 2019 ble resultatene påvirket av sykdom, i 2020 korona, så ja i år var det hans tur.

Innledende finale, Terje vinner duellen.
Kvartfinale, Terje tapte duellen, fikk noe i øynene og var for nøye med sikting
Men en stor opplevelse å være med på, og være med å se på.
Bra innsats, gubbeluren min.

Femie ble heldigvis igjen på hotellrommet i varmen, hun takler hotelltilværelsen veldig bra, og det å være alene på fremmed sted så lenge. Resepsjonen informert, i tilfelle brann (hunde-hms).

I morgen starter hjemturen, og i kveld skal vi se alt på nytt, på NRK kl 22 i kveld.

Takk til Elverum og DFS for at dere fikk i stand dette i år:

Fredag kveld og Dance with a stranger i lufta

Se alle mine blogginnlegg på Bloglovin`, HER.

MELLEMs resultatservice – innledende skytinger mil-NM og Mestermøte 2021.

Fra søndagen på Jordet

Turen til Elverum ble til ved at Marina ble tatt ut/kvalifisert til å delta i Skytternes mestermøte 2021 med Stang,- og felthurtigskyting. Og siden mil-NM gikk samtidig, fikk hun papsen med og de meldte seg på.

Sauerskytinga i Stang,- og felthurtig ga ingen finaleplass for Marina. Hun var egentlig fornøyd med mengden avfyrte skudd i første hold Stang, men halvparten havnet utenfor figur, og da var det kjørt. Hun hadde nok bedre drill på dette med Saueren i 2019, som var kvalifiseringsåret.

Da ble det heller større uttelling på det de meldte seg på når de først skulle ned hit: HK416-skyting.

Marina skjøt veldig bra på baneskytinga. 238 ga henne delt 5.plass/6.plass rangert, og hun slo faren som også skjøt bra og holdt seg blant topp-ti helt til siste 10-skudden der blant annet et 7-er-treff ødela for han.

Skjermdump topp-10-liste etter baneskyting HK416

Jeg så begivenhetene fra hotellrommet vårt pålogga alle enheter for kryssjekk og meldinger hjemover. Det ble både snørr og tårer – liveresultater gir deg følelsen av å “være der”, nesten.

Marina startet godt på Stangskytinga med HK-416, 16 skudd avfyrt og 13 treff hold 1. Så kom hold 2….. 14 avfyrt men serien lav og bare 6 treff, totalt 19. Det er i minste laget for finaleplass i dette selvskapet.

Felthurtig skjøt Marina veldig bra med HK`n og fikk ned blinkene på 9,44 sek. Bra, 35.plass av alle felthurtigskytterne, men det holdt ikke til finaleplass, de 16 beste gikk videre, derav Terje.

Innta utgangsstilling!

Marina ble nr 21 sammenlagt (bane og stang HK416). De 10 beste går videre til finale onsdag, dette sendes på NRK. Da er Marina tilbake på jobb i nord.

Terjes Stangsskyting gikk ikke som tenkt; Magasintrøbbel i hold 1 og treff over på hold 2.

Men på felthurtig gikk det unna. På 7,81 sek smurte han ned de tre blinkene, og det er muligens en pers, men det husker han ikke selv, “av de bedre”, sier han uanfektet selv. Det ga han en 10.plass på i felthurtigskyting, og han er da med i finalen for felthurtig på onsdag. Vi tror den også blir sendt på NRK.

Fra felthurtig på Jordet på søndag

Tom-Marius og John-Olav fra samlaget skyter Mestermøte bane i dag, tirsdag, vi heier på dem og sjekker nettresultater.
Vi skal hilse på kjenninger, og så skal Marina skysses hjemover, bare vi gråstænkte som entrer arenaen onsdagen.

Trivelige dager.

Gleder vi oss til cowboyfinalen – det blir skøy. Følg med på NRK på onsdag folkens.

MELLEMs resultatservice kommer tilbake med reportasje fra finalene.

Glad gjeng på jakt etter mat.

MELLEMs resultatservice – mil-NM og Mestermøte 2021

Mellem & Mellem

Oppvarming på Frende-cup-stevner.

I dag har vi vært på Frende-cup-stevner på Jordet og i Trysil. Målet har vært oppvarming og øving før morgendagen. På Jordet deltok Marina og Terje med HK416 på 3 stang,- og felthurtigkonkurranser, og de fikk øvd seg godt på hurtigskyting og magasinbytter. Alt god øving, ikke alt verdt å nevne, ble noen forkilinger, satser på at de ble unnagjort i dag. Verdt å nevne:

Terje: 8,67 på felthurtig og 28 på Stang
Marina: 9,15 på felthurtig (ny pers!) og 23 på Stang

Marina tok noen store marsjstøvelsteg nærmere faren i løpet av de 3 stevnene. Neste gang, pappa……

I Trysil skjøt Marina bane med HK416 og fikk 229 som er ganske bra med HK`n og førstestevne med den. Hun reflekterte selv godt med at avtrekkene fra en hel dag stang,- og felthurtig fortsatt satt i fingrene og ga litt rufsete bane-avtrekk. Kanskje bra at morgendagen starter med baneskytingen…

Noen glimt fra dagen:

God takt på hurtigskytingen
Ikke hans kjappeste i dag, men den som ble filmet.

Skytetider mil-NM og Skytternes mestermøte i morgen, mandag 9.august:

Kl 9:30 Marina bane HK416 mil NM
Kl 10:10 Terje bane HK416 mil NM
Kl 13:37 Marina stang,- og felthurtig Sauer Skytternes Mestermøte
Kl 15:44 Terje stang,- og felthurtig HK416 mil NM
Kl 16:26 Marina stang,- og felthurtig HK416 mil NM

I tillegg er deltar noen til fra samlaget og Hv-distriktet.

MELLEM linjene kommer med ny oppdatering etter morgendagen.

Godt humør og mat i magen e viktig.

Se skytingen hjemmefra.

Resultater og LIVE-visninger finner du linken nedenfor. Logger du deg inn der samtidig med skytetidene til Terje og Marina, og velger øvelsen de skyter, vil du kunne følge skivene deres idet de skyter, HER, eventuelt kopier adressen under til adresselinja di:

https://dfsgrasrot.no/skytternes-mestermoete/sections/25148/articles

Jeg, og Femie, følger dem fra denne linken i morgen, da publikum ikke har adgang til arenaen.

Nå har arrangør gjort et unntak for stang,- og felthurtigfinalene som går på onsdag, det er mulig å søke seg til begrenset publikumsplass, så jeg har lagt inn bestilling: Minst en av “mine sine” må skyte seg til finale, helst begge.

I Elverum sentrum, på Rådhusplassen er det livevisning på storskjerm.

Masse informasjon om Mil-NM og Mesternes Skyttermøte finnes HER.

Tålmodige Femie synes øverst på pallen er et fint sted å være.

De 5 siste innleggene i MELLEM linjene:

MELLEMs resultatservice – på hjul igjen.

Nordland tilbakelagt i dag.

Landsskytterstevnet koronaavlyst i år også, det skulle vært på Elverum i år. Allikevel er vi på tur, nettopp til Elverum.

For ikke lenge siden fikk Marina vite at resultatene fra Stangskyting i 2019 hadde kvalifisert henne til å delta på Skytternes Mestermøte i Stang,-og felthurtig. Hun var 1 av 3 kvalifiserte i klassen EJ, som hun skjøt i da.

“Pappa blir du med?”

Og pappaen er jo ikke sein å be, han ville bli med.

Og siden det arrangeres militært mesterskap i skyting samme sted og tid, valgte både far og datter å delta på dette også. Mor og hund skulle være hjemme og se resultater på nett.

Men for at Marina skulle slippe å ta så mange dager fri fra jobb, ble fly beste alternativ for henne. At far skulle kjøre hele vegen alene, kom ikke på tale, så der kommer altså jeg og Femie inn i bildet – vi er med som pynt og kjøreselskap.

MELLEMs resultatservice ble også med, og oppdatering vil komme i MELLEM linjene. Nå har ikke publikum adgang til skytearenaen, så det blir neppe samme tett-på-bilder som tidligere, skal prøve å få det til å lukte krutt av bloggen allikevel.

Vi startet hjemmefra i mårrest, dro fra regn og 10 grader. Har kjørt inn til mye bedre vær, og 21 grader flere steder fra Mo i Rana og sørover. Og vi har vært innom Svenningdal Camping med blomster. De var over norm omsorgsfull og hjelpsom da Terje ble syk på hjemturen i 2019.

Svenningdal Camping i Øvre Svenningdal – husk campen, og besøk den.

I løpet av morgendagen, fredag, ankommer vi Elverum, Marina på lørdag.

Søndag er det oppvarming på Frende cuper i nærområdet.

Mandag skjer det meste:
– Baneskyting militært NM med HK på formiddagen (Marina og Terje)
– Stang,- og felthurtig Skytternes Mestermøte med Sauer, ca kl 13 (Marina)
– Stang,- og felthurtig militært NM med HK på ettermiddagen (Marina og Terje)

Tirsdag er det baneskyting i Skytternes mestermøte, men der er ingen av mine med.

Onsdag er det finaler – vi krysser fingre for at det blir med Mellemer på finalestandplass.

Selv om publikum ikke får være med inn på området i år, kompenseres det med gode elektroniske alternativer:
– Livevisning “på nettet”
– Livevisning på storskjerm i Elverum sentrum?
– NRK-sendinger fra Skytternes MEstermøte. Går Marina videre til finale i Stang- og felthurtigfimale, kan det hende vi på se henne på NRK1 onsdag 11. august fra klokken 22.00 til 23.15. da sendes opptak finalen.

Mer info om sendingene HER

Nå må det hviles – tar på å være til pynt. Kommer tilbake med mer info og resultater så snart det er noe å fortelle.

Koser oss, har det bra,

Jeg har lest Jegerånden.

Da ble det min tur til å lese Jegerånden av Eirik Kristoffersen. Den eneste boka alle tre i huset har lest. Jeg ble skjøvet sist i lesekøa.

Mens husets andre to lesere slukte den på kort tid, brukte jeg kjempelang tid…

… men at jeg leser sakte handler mest om meg:

Når voksne skal lære, speiles og diskuteres ny lærdom mot det man kan og vet fra før. Det er en av forklaringene på hvorfor voksne lærer saktere enn barn som i større grad aksepterer det lærer sier. (Jeg kan sikkert mye, siden jeg leser så tregt, he-he).

Jeg er nok en ekstremvariant av en voksenelev, “okey, jepp, tja, jo, nei men hvordan er det mulig”, jeg kan diskutere meg helt ut på viddene i dialog med bøker jeg leser, kanskje en form for dagdrømming? Sånn kan to sider ta en hel kveld i godstolen. Krevende leseform, må utøves over tid.

Og siden det ikke bare er bokas tema som fenger meg, men også hvordan den er skrevet, tar det ekstra lang tid, “steike så god metafor, nei huff en klisjè, så lurt å bruke korte setninger her, og så behagelige overganger, men her må korrekturen ha glippet….”, sånn holder jeg på, fordi dyktige hoder på Forfatterskolen, sier det er lurt å lære av andres tekster.

Bildet er tatt av Jan Steiner fra Pixabay

Inhabil og full av overmot?

Bjerkvik er ikke større sted enn at familier herfra kjenner til hverandre, har møttes og har ulike relasjoner som beboere eller arbeidskollegaer. Eirik er Bjerkvikgutt, og familiene er kjenninger. Det kan jo også påvirke hvordan jeg leser boka, og ikke minst når jeg skriver blogginnlegg om leseopplevelsen…. rett og slett småskummelt.

Føler på mange måter at jeg er spunnet ut fra samme plattform som Eirik: Militærunge, hjemmemamma, Bjerkvik, naturen, svømmeklubben og superlærer Svein Peder… men der slutter nok likhetene. Mens Eirik er sjef for landets forsvar, driver jeg fredsmekling med mitt eget immunforsvar.

Forskjeller til tross, etter å ha lest boka, aner jeg, at også jeg faktisk kan være en spesialsoldat som har funnet jegerånden. Ja, mer beskjeden er jeg ikke.

Dette blir ingen ordinær bokomtale eller anmeldelse, men et blogginnlegg om min leseopplevelse av Jegerånden og litt til.

8530 Bjerkvik

Jegerånden for folk flest eller spesielt interesserte?

Svaret er egentlig allerede besvart: Boka ble en bestselger, den er omfavnet av folk flest.

I forkant av publiseringen var jeg spent på om en så “grønn” mann, hadde klart å befri seg fra stammespråket. Som eks-sivilansatt i Forsvaret, har jeg gått den språkskolen, og jeg fikk brynt meg da jeg var med i en undersøkelseskommisjon der vi leste stridsblogger….eh, mener stridslogger. Forsvaret er antagelig forkortelsenes far, og vet å oppkalle sine barn med navn nysgjerrigperer får klø seg i hodet av (Leoparder, APIC, Poc, Nato kort og Anna lang, zulu, LdB eller var det LDK? ….)
Jeg synes Jegerånden er akkurat passe språkvasket for stammespråket, litt måtte det være igjen, krydder. Dessuten fikk vi god forklaring på noen forkortelser i boka: Forkortelser for å huske, forkortelser for tydelighet og presisjon.

Fikk med meg at en kritiker mente at Jegerånden ikke var Eiriks penn. Merkelig kritikk. Det er de færreste debutanter som ikke får redaksjonell innblanding i tekstene, rett og slett fordi de ulike forlagene har mening om hvordan en god bok skal være, og ikke minst: Hva som selger. Balansegangen er å bevare forfatterstemmen og historien som skal fortelles – det klarer gode forlag som Gyldendals hvor Jegerånden er utgitt. Ved å bevare forfatterstemmen, ivaretas troverdighet. Jeg tror på Jegerånden.

Nettopp fordi boka handler om ledelse hvor FSK er eksempelet, og ikke omvendt, treffer boka mange. Mange som hadde ønsket at de selv hadde hatt ledere som praktiserte verdibasert ledelse. Selv en innvielse i FSK`s treningsopplegg, blir gjenkjennelig fordi det fokuserer på verdier som vi kjenner oss igjen i. Lojalitet fremfor lydighet – så enkelt kan det sies. Hvorfor er det så vanskelig å etterleve?

Og kanskje det at boka handler om noe mer, noe større enn både ledelse, spesialjegere og Eirik, gjør at boka treffer folk, midt i hjertet.

Fra bokomslaget

Jegerånden lest med briller jeg har fått fra Forfatterskolen.

Nå skal jeg være forsiktig, for hvem er vel jeg og hva har jeg å fare med for å vurdere selveste bestselgeren….

Mens andre er medlem av fotoklubb og lærer i fellesskap, har jeg i flere år vært “elev” ved Forfatterskolen. I likhet med bloggingen min, er målet for det første å bevare skriftsspråket mitt, dernest å lære mer om skriving, lære er viktig helt til det er slutt.
Å lese, og bruke “elevbriller” ved lesing av andres tekster, er like viktig som å tørrtrene i skyting. Lese andres sammensetning av ord, setningene, kommaene, måten å vise bilder i tekst, stemmene, flyten og så videre. Det er så mye å smugtitte på, det er så mye å lære. Å herme er nesten umulig, alle har sin egen skrivestemme.

Så, jeg har tatt på “elevbrillene” for å lære av en bestselger. Hva ser jeg etter?

  • Det er viktig å fange leseren så raskt som mulig, har ikke det skjedd før side 4 har mange lesere ramlet av. Forord kan være traurige, og bøker om ledelse er generelt ikke underholdning. I Jegerånden fristes jeg til å lese første side, andre side og hele forordet – det er en fantastisk karriere, en ung manns liv, faktisk hans forfedres liv også, som har ledet til Jegerånden. Jeg fant en tråd i boka, og startet nøstingen, møysommelig, sånn at jeg fikk med meg hvert ord, hvert komma, hver undertone. Og tråden ledet meg til en antagelse om hva boka egentlig handler om.
  • Overgangene mellom kapitler er viktige. Hopper man mellom tid og sted kan man slite ut leserne om de ikke henger med. Jegerånden er både her og der, på trening og på oppdrag, hjemme i Bjerkvik og i samfunnshuset på Rustadhøgda (var forøvrig etter den ulykken jeg var i undersøkelseskommisjon, så interessant å lese fra enda en vinkel). Jeg synes vekslingen, overgangene, i Jegerånden er geniale. De veksler mellom det rolige og reflektive til de actionfylte oppdragene og skarp tjeneste, det blir ikke kjedelig. Det blir heller ikke forvirrende, fordi refleksjonene og handlingene går hånd i hånd – de forklarer hverandre.

Hvilke leseopplevelser ga Jegerånden meg?

Boka er full av eselører, punkter jeg ville gå tilbake til, lese om, ta med i blogginnlegget. Det uteblir, blogginnlegget ville blitt ei bok. Men oppsummert kan jeg si fra alle disse eselørene, at de skaper håp. Håp for våre barn og barnebarn om et arbeidsliv med ledelse farget av denne boka. Som Forsvarssjef har han mulighet til å prege langt utenfor Forsvarssektoren. Med boka, og offentlige opptredener, hans vesen, er han allerede godt på veg til å ha etablert nye tankesett. Det synes jeg, om mulig, er enda større enn alt han har fått til av alle militære bragder.
Han burde egentlig fått et hjerte som et utmerkelsessymbol som kunne pryde uniformen hans (Men hei, vi skal ikke tøye strikken for langt 🙂 ).

For ei som har bygd hyllemeter planverk, er det befriende å lese at planer har kort holdbarhet. Ikke alle tenker sånn. Fiks ferdig beredskapsplan i hylla, flott, der kan den stå å skinne. Det var ikke alltid hurrarop når jeg snappa permene ut av hylla og proklamerte at nå begynner vi på nytt igjen…. For beredskapsplaner handler det om å gjennomføre øvelser, og endre planverket i henhold til erfaring etter å ha prøvd planene i praksis. PUKK-sirkelen var min huskeregel: Planlegge-Utføre-Kontrollere-Korrigere, tilføyd Revidere. Sirkel – en evig runddans.

Eirik tipser om hvordan man i familien kan tenke beredskap i tilfelle man kommer bort fra hverandre på ferie, smart. Smart både som tiltak, men også for å innøve den tenkemåten.
Minnes vi var med et bussfølge i en opplevelsespark i Tyskland. Vi kom ikke bort fra hverandre, men vi var så og si alene i pariserhjulet da det stanset, med oss på toppen, og der ble det stående, leeeeenge i følge mors tidsskala. Vi hadde da en runde på hva vi burde ha tenkt på, som for eksempel å ha med tlf.nr til reiseledelsen. Hjulet startet igjen, omsider, og vi vandret videre til neste overraskelse, der det vi trodde var tomt apebur som ungene kunne leke aper i mens foreldrene gikk ved siden av på utsiden, viste seg å ikke være tomt…. det krydde av aper rundt ungen vår, og vi var langt unna åpningene…… den roligste av oss var ungen. Også det gikk bra 🙂 og vi lærte at kulturer er ulike, også mellom Tyskland og Norge.

I Jegerånden illustreres en kulturulikhet med at det som for FSK kunne se ut som tap for motparten, ble opplevd og feiret som seier – de så rett og slett veldig ulikt på resultatet av operasjonen.
Og sånn er livet, sånn er verden. I et fargerikt arbeidsfellesskap er det utfordrende ikke minst grunnet ulik respekt, eller frykt, for ledere. I et samfunn der det er aksept for å melde feil og mangler, rettelse: tilsynelatende aksept, vil for eksempel en utenlandsk arbeidstaker som ikke har opplevd denne tilsynelatende aksepten, sannsynligvis ikke melde noe som helst. Og i alle fall ikke si i mot leder, selv om leder tar feil. Sånn oppstår ny risiko. I FSK har de skjønt betydningen av sunn meldekultur. Jeg tenker at det er i ytterkantene av risikoskalaen at nytten av sånne holdninger blir først synlige.

Det som blir interessant fremover, er å se om FSK-kulturen og ledelsesfilosofien, om det kan kalles det, smitter over til andre deler av Forsvaret, og øvrig arbeidsliv. Folk flest vil det. Og hvor fort vil det skje? Jeg sitter klar her med kikkert og popcorn, og jeg heier.

Bildet er tatt av Here and now, unfortunately, ends my journey on Pixabay fra Pixabay

Her hjemme på berget kunne vi forhindret arbeidsulykker med å lytte bittelitt til Jegerånden. Hvis hver takreparasjon var som en Afghanistanoperasjon, ville risikovurderinger og tiltak vært gjennomført mer oppriktig, hver eneste gang. I stedet, må arbeidsprosedyrer stadig skjerpes og påminnes, det faktum at det som regel går bra, sløver. (Vet, det er en viss forskjell på tak og Afghanistan, men poenget var tenkemåten).

Jeg har ofte lurt på hvorfor. Hvorfor tar vi risiko vi ikke må, bør eller skal ta?
Krysspress? Eller er konsekvensene for små….. taket vil uansett bli reparert, om reparatøren faller ned og i verste fall dør. Trist, tragisk og noen kan bli straffet, men selve målet med oppdraget, blir i liten grad forstyrret, selv av tragiske arbeidsulykker: Taket blir reparert. Det er nok en vesentlig forskjell fra budskapet i Jegerånden der mislykkede oppdrag kan ødelegge mye, ikke bare liv, men også resultere i nye spenninger nasjoner og grupperinger imellom.
Vi kan takke fagbevegelsene for mye av dagens gode arbeidsmiljø, kanskje hadde vi vært tjent med at de fortsatt var en spenningsfaktor som skapte furore når sløvheten går på livet løs.
Jeg tror, med fare for å tråkke på mine egne tær, at prosedyrer og instrukser kan skape mer avstand enn nærhet og ansvarsfølelse. Nødvendige ja, men de skaper ikke optimal sikkerhetskultur.

Interessant tanke om flere ledere i arbeidslivet bare presenterte målet, og lot arbeidsstokken bestemme vegen. Ville arbeidsstokken løse oppdragene? Og ville de ramle ned av tak? Jeg tror det kommer helt an på hvilket mål lederen oppga. Om målet var å reparere taket, tror jeg mange ville klare det godt og skadefritt. Men om målet var å reparere taket, raskest mulig, billigst mulig, uten å kverulere eller melde feil og mangler, er jeg i tvil.

Jegerånden beskriver farlige operasjoner, krevende operasjoner som kan gå galt, om ikke alle forstår målet. Målet er flagget, det skal alle se. Jeg tror at altfor mange arbeidsplasser, arenaer, familier også for den saks skyld, etc har mål som er altfor svevende, og jeg tror det finnes altfor mange skjulte motiver/mål som forstyrrer et klart målbilde. Da blir det dårlig presisjon.

Bildet er tatt av Gerd Altmann fra Pixabay

Bokas tema er ledelse, står det på forsida, biografisk om Eirik og Forsvarets spesialjegere. Men slik jeg leste den, omfavner bokas tittel noe mer enn alt dette. Jegerånden handler ikke bare om verdier, Jegerånden er verdier, eller “ryggmargsreflekser”. Når alt kommer til alt, er det verdier som leder til handlinger.
Verdier kan ikke sikres i instrukser og planverk, verdier hører hjemme hos meg og deg, og oss i mellom.

Boka og jeg hadde mange gode samtaler imellom sidene. På en av disse samtalene gikk det opp for meg at jeg faktisk er en spesialjeger. Med fare for å fornærme hele jegerstyrken: Jeg og mine med-Sjøgrens-warriors, er spesialjegere i Norsk Revmatikerforbund (NRF) hvor vi yter frivillig innsats, gratis, kun motivert av egen vilje, jegerånden, fandenivoldskhet “dette skal vi ordne opp i!”. Det er en måte å se Jegerånden på.
Ryggmargsrefleksen sier meg at skal jeg og alle andre i samme situasjon oppleve helsemessig fremgang, må vi stå sammen på spesialjegeroppdrag overfor politikere, legemiddelindustri, forskere, helsevesen, NAV og hele rukla. Pasientorganisasjoner er dessverre nødvendige.

Jeg tok meg friheten til fri tolking, håper det er innafor det en blogger på min alder kan tillate seg.

Og så bare måtte jeg…. hi-hi

MELLEM linjene:

Ikke snill pike. Ikke flink pike. Gjør heller ikke sitt beste, men godt nok!

Hvor var du 22.juli 2011?

Så dette spørsmålet i en facebookside tilhørende en avis. Interessant å lese svarene som strømmet inn. Detaljerte beskrivelser om sted, følelser og reaksjoner fra omgivelsene har satt seg i folks minner.

Her var vi 22.juli 2011:

Vi var på hytta i Abisko mens vi fikk tiden til å gå – vi skulle på Stockholmsferie og så skulle vi hente Femie i Eskilstuna – ei på 10 som var veldig spent.

I Abisko solgte de “orienteringspass”, kart med poster satt ut nær ulike turmål nært og litt lengre unna sentrum. En genial måte for oss å bli kjent med nærområdet.
Han far sjøl husker at vi var ved post 45, da første telefon hjemmefra kom: Terrorangrep i Norge, bombe i regjeringen, skyting, mange døde.

Det var nesten ikke til å tro det vi hørte, det måtte være overdrivelser? Kanskje mediene ikke hadde oversikt enda og så ble de verste slutninger trukket?

Det måtte være sånn.

Men vi fikk flere telefoner, og avbrøt jakten på orienteringsposter for å følge nyhetene fra hytta.

Svenske nyhetskanaler sendte nrk-sendinger hele døgnet, vi ble godt informert, og sjokkert. Det ble mye tv-titting og lite søvn, opp klokka fem for å sjekke nyheter og det ble stor oppstandelse i hytta da antallet døde hadde økt noe vanvittig i løpet av natta.

Det hadde virkelig skjedd, i Norge.

Vil berømme svenske nyhetsreportere for måten de kommenterte hendelsen og nyhetene fra Norge. Det var veldig god informasjon og varsomme kommentarer med respekt, et naboland i sjokk og medfølelse.

Det var en litt merkelig følelse. Det var som vi var på en annen klode. Fredelige, trygge Abisko var sterk kontrast med nyhetsbildene.

Vi opplevde stor omtanke fra svenske venner som nok følte dette angrepet like sterkt som oss.

Disse to ble verdens beste venner – Femie er som en ål av glede når Marina kommer hjem. Takk til Lena Almlied og sønnen som forberedte Femie på akkurat oss <3.

Bildene på tv-skjermen var i stor kontrast til den gledelige hendelsen vi hadde ved å hente valp. Hvordan forklarer man en 10-åring at verden ikke er så trygg som vi som foreldre har forsøkt å gjøre for henne? Hvordan forklarer man at noen kan få så forskrudde tanker at de blir i stand til å gjøre sånt?

Vi forsøkte å være oppriktige, si det som det var uten å skremme. Barn takler ganske mye, om foreldrene takler.

Vår reise gikk som planlagt, men overalt ble vi som nordmenn møtt med en rørende omtanke, det var fint å oppleve. 22.juli var tema overalt.

En gal manns handlinger gjorde mye skade. Men å se hvordan landet sørget sammen, hvordan man tok vare på hverandre, hvordan man brukte varme mot gufset, gjorde noe med oss. Jeg tror vi ble et varmere folk.

Måten å vise sorg og medfølelse på har vi tatt med oss videre. Fakkelbildet er fra rundkjøringen i Bjerkvik, en markering og hilsen til følget med de omkomne etter hyttebrannen i Vesterålen i vinter , følget skulle passere Bjerkvik denne dagen.

En iskald dag sto en rekke mennesker ved rundkjøringen for å vise sin medfølelse med de omkomne, selv om de ikke kjente dem.

Vårt lille land…..

Tenker på etterlatte og berørte i dag.

——————————————————————————————————————–

I jungelen av kostholdsråd

Foto: Pixabay

Du har sikkert sett dem, kostholdsrådene, som du bare MÅ følge, ellers kan du bare ha det så godt.

Også jeg lar meg påvirke. Joda, hadde jo vært fint om den usunne bilringen forsvant samtidig som øynene ble mindre såre, magen mindre humørsyk og Marit Bjørgen dukket opp i speilet mitt.

Bildet er tatt av Neel Shakilov fra Pixabay

Hvor vanskelig kan det være?

Vel, jeg blir bare mer og mer forvirret, og ender opp med å spise alt, og altfor mye.

I dette blogginnlegget tar jeg dere med på orientering i jungelen av kostholdsråd. Jeg har kikket nærmere på noen av teoriene bak råd jeg har fått enten direkte eller via media, for plager jeg har. Knytter flere av plagene til den autoimmune bindevevssykdommen Sjøgrens syndrom som jeg har.

For en gangs skyld har jeg fattet meg i korthet, det ble en tabell. Innholder stammer fra flere treff på googling:

Bildet er tatt av Here and now, unfortunately, ends my journey on Pixabay fra Pixabay
Kjent som Beskrivelse JA-mat NEI-mat Jeg tenker…..
Middelhavs-
kost
Tradisjonell kost fra land rundt Middelhavet. Anerkjent som bra for blant annet hjertet. Umettet olje, grønnsaker, bønner, erter, frukt og fullkorn
Litt kylling, skalldyr og hvit fisk, og litt rødvin,
Rødt kjøtt, salt, smør, ferdigmat, hurtigmat, alkohol, søtsaker, melk, yoghurt Vi bør tenke nordisk tilpasning med bær og kjøtt fra rein, elg, hjort, hval, sel og hvit og fet fisk
Lavkarbo Mat som inneholder lite karbohydrater, men høye protein og fettnivå. Skal føre til vektnedgang og bedre helse Kjøtt, fisk, egg, grønnsaker, frukt, nøtter, frø, melkepr. med høyt fettinnhold, fett, sunne oljer og evt glutenfrie korntyper. Sukker, hvete, frøoljer, transfett, “diett” og lav-fett produkter, veldig bearbeidet mat. At denne teorien ikke går spesifikt på bedring av hjerte og kar (pga feks fet melk)
Helsedir.
kostholdsråd

Denne spesielt for revmatikere. Det eneste næringsstoffet som er vist å ha direkte påvirkning på sykdomsaktivitet er omega 3-fettsyrer fra feks fet fisk, men de fleste trenger et fiskeoljetilskudd. Inntak over 4–5 gram per dag anbefales ikke. Rikelig med frukt, bær og grønnsaker, kornvarer, olivenolje, nøtter og belgvekster, samt fisk matvarer med enumettet fett som raps-, olivenolje, avokado eller nøtter. Eliminere mat som det reageres på. Evt. erstatte tap av nærings-
stoffer med tilskudd.
Som middelhavs-kosten bare at man kan beholde NEI-mat hvis man tåler det?

Tilskudd nødvendig altså?

Revmatiker-forbundets
kostholdsråd
Rådene er blanding av helsedir kostholdsråd og Middelhavskost, mer utdypet og ispedd fysisk aktivitet Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, Begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker. Dette er nok generelle råd som passer revmatikere flest,
Betennelses-
dempende
Teorien går på at mat kan trigge betennelser i kroppen, og mat kan dempe betennelser. Frukt, grønt, hele korn, bønner, nøtter, kaffe, omega-3, urter, krydder, antioksydanter, ingefær, gurkemeie, fet fisk, og omega-3 syrene EPA og DHA tilsatt vitamin D Rødt kjøtt, mettet fett, raffinert mel og sukker. omega-6 og ferdig-produkter
Kolesterol-
senkende
Aktuelt ved høyt kolesterol, hjerte kar lidelser, før operasjoner, for vektnedgang Mye fiber, bygg, havre. Nøtter.
Avokado.
Fet fisk.
Majones.
Myke og flytende margariner.
Matoljer.
Havre og bygg
Mettet fett. Transfett. Energirike matvarer.
Kolesterol-
rike matvarer som egg, kylling, smør, reker)
Kostholdstips til Sjøgrens-pasienter Erfaringstips for å bøte på tørrhet og sensitivitet Alltid drikke tilgjengelig, gjerne vann.
Godt med saus og dressinger.
Alkohol tørker mer. Unngå tørr og hard mat.
Unngå for sterk, varm eller for kald mat.
Jeg tenker prøve – feile – metoden er best, finne det som passer en selv

Legg til nytt

Bildet er tatt av chenspec fra Pixabay

I jungelen av kostholdsråd kan man gå seg vill. Men det er noen røde tråder, og de bør man antagelig tilstrede å innføre i kostholdet. Og så er noen tråder med knuter på da et kostholdsråd kan slå ihjel et annet, som for eksempel at kylling er NEI-mat om du skal senke kolesterolet, men JA-mat om du følger Middelhavskosten.

Skal man teste ut en teori, bør man nok være tro mot teorien.

For egen del tenker jeg gjør som Revmatikerforbundet, ja takk begge deler, hvis jeg tåler det. Jeg lytter til troverdige kilder og tar med meg noe, litt for hver gang, og innfører stadig nye vaner. Men jeg er ikke fanatisk, og jeg koser meg med det jeg har lyst på, så fremst det ikke gir meg veldig dårlig kropp.

Har noen få ting jeg med sikkerhet bør holde meg unna, ellers er det fortsatt en gåte hva som plutselig kan gi meg matforgiftningslignende reaksjon. Selv tror jeg det handler vel så mye som rutiner, eller utenfor rutiner:
Mer mat, annen mat, mat til andre tider, andre gjøremål, andre toalettrutiner, mindre hvile, andre bakterier, annen tilberedning, andre tilsetningsstoffer, andre gifter…..

Finn ut hva som passer deg, og begrens deg til å innføre maks et par nye ting samtidig om du vil endre kostholdet. Bruk tid, er mitt råd. Og de som hevder de vet best, er ikke bestandig de som faktisk vet best. Bare du kjenner deg.

Våryr i Bjerkvik.

Hopla hei nå våres det, knopper og kropper skal ut og nyte solens goder. Selv om tempen viser bare 6 på morgenen, så er værmeldingen på Yr nok til å smitte, og Bjerkvikingene blir våryre.

Og hva skjer når vi blir våryre her inne i fjorden?

Jeg har tatt meg en runde, noen kaller det reklame, jeg kaller det våryr glede 🙂

Postkassejakt.

Jo vi løper etter postkasser ute i naturen. Bjerkvik Aktiv samarbeider med vårt rause næringsliv, og legger postruta ut sånn at vi får trim. For en hundrelapp skriver vi oss inn i bøkene i postkassene, og får et lodd for hver signering – glimrende incentivordning.

I forrige uke tok jeg første vårtur til Lilletinden. Tok like godt brattbakken ved satelitten, våryr som jeg var, i starten. For å si det sånn, så ble det mye pesing og det var en tung førstetur opp bakken, mer ør enn yr på toppen.

Har du også lyst til å jage av deg litt yrskap i skogen – sjekk facebookgruppa til Bjerkvik Aktiv.


Motorsagkompaniet.

Motorsagmasakren kan gjenoppstå når det blir vår og yrer rundt om. Jeg fikk meg motorsag, mi egen lille, hendige motorsag, kjøpt hos han Rolf på Storøs Auto. Gubben måtte avgårde og kjøpe ekstra batteri, for her gikk det unna på strømmen, og det var ikke fordi det første leverte lite.

Det gror over rundt oss, viktig å rydde før jungelen tar overhånd.

Har sikkert skapt angst i nabolaget, for det som kan sages på min veg, sages. Om de vil gå til motangrep, eller verve seg i motorsagkompaniet, er det bare å stikke innom Storøs Auto og søke om våpenlisens.


Kamuflasje.

Shopping-gen kan tennes. Det finnes ingen god grunn til å la pengene mugle i madrassen. Ut med dem, la den vandre, fra den ene til den andre, i omløp skaper de verdier.

Her har ettervinteren gått med i joggebukse og fritidstøy. Når antrekket nå må lettes på, kommer det jo frem alt det som har vært skjult under ull og goretex. Og det er sannelig ikke like delikat alt som velter frem, våryr eller ikke. For å si det sånn: Når man har six-pack i avslappet stilling i godstolen, er det mest sannsynlig bare en fake six-pack, hjernen som lurer oss, og vi går rett på. Bare å gå til anskaffelse av sesongriktig kamuflasje, og på Skotøymagasinet i Bjerkvik er det et rikholdig utvalg av kamuflasjeutstyr.

Og for å være på den helt sikre sida når jeg våryr spreller og slenger om meg med bena, på bordet, oppi godstolen, på dashbordet i pickupen (ikke når jeg kjører da)….. så fant jeg et annet must, et verneutstyr, et kamuflasjeplagg, en sikkerhetsinstallasjon…. alt etter som man ser det…., denne burde alle ha minst en av:


Flytter ut.

Når det våres skal vi enda mer ut, og vi flytter gjerne stua ut i hagen. Jeg skvatt innom Møbelringen Bjerkvik, har lyst på sånn hengestol, fint å sitte å dingledangle i når jeg må sitte unna sola. Og der er jo flere å velge i, så elle melle, dette blir ei nøtt.

En paviliong er tingen når det yrer, hi-hi. Du finner flere smekre redninger på Møbelringen i Bjerkvik.

Og holy macarony så mye fint til hagen de hadde der, lekkert utstilt sånn at man får mange idèer, sannsynligvis altfor mange idèer.

Har du ikke anledning til å holde sommerblomstene i live i sommer: Invester i noen fine kunstig planter, det gjør seg fint, og visne planter er nok noe ubudne gjester har øye for.

Her er noe av det mitt øye fanget på en liten runde en våryr formiddag nå nyss:


Vi spiser UTE….

Mat smaker ekstra godt ute. Under koronaen har vi kost oss ekstra, og mange har funnet friluftslivets gleder. Nå er det generelt bålforbud, du skal være helt sikker på at brann ikke kan oppstå om du fyrer opp bål nå.

Brødskive på bål

En kommunal forskrift er på trappene vedrørende bål – den kan bety noe for hva du kan i yr ryddeglede kan kaste på bålet, følg med fremover, forskriften blir nok kommunisert ut.

Det betyr neppe at vi ikke kan lage maten ute lengre, må bare være forsiktigere. Og grilling i hagen blir nok fortsatt mulig.

Foto lånt fra Byggerns nettside

På Byggern i Bjerkvik får du tak i skikkelige griller og grillutstyr. Jeg fikk med meg en katalog derfra, men den er søkk borte nå. Har lånt et bilde fra nettside fra Byggern, men trenger du grill - stikk innom Bygger`n Bjerkvik.


GOD SOMMER!

Olivita – et års følge – hva nå?

I et år har jeg tatt en shot Olivita hver morgen. 15 ml av blandingen selolje og olivenolje, en blanding som gjør at seloljens naturlige effekter bevares. I tillegg har jeg fått D-vitaminer som er tilsatt blandingen. En sunn shot, men jeg ville se om den gjorde noen merkbar helseforskjell for meg.

Fysisk aktivitet er viktig for kropp og sjel – og evnen og energien til å kunne drive med fysisk aktivitet må pleies: Betennelser og smerter må reduseres.

Jeg ville sjekke om denne oljen kunne gi meg gunstig helseeffekt, redusere noen av de mange plagene som inngår i Sjøgrens syndrom. Totalpakken er så stor, at det er viktig å redusere det som reduseres kan.

Jeg hadde nylig droppet et annet tilskudd som var spesielt anbefalt for revmatikere da jeg ikke opplevde noen som helst effekt, heller motsatt uten at jeg skylder på tilskuddet for det.

Tilskudd koster ganske mye. For en med en sykdom benevnt som syndrom, som betyr samling av flere plager som danner et bilde (fritt oversatt av moi), blir det mange kostnader for å forebygge og lindre – helende medisin finnes ikke.

Sånn plottet jeg smertene for et år siden.

I løpet av teståret har jeg hatt jevnlig dialog med en av de to som står bak produktet, professor Bjarne Østerud fra Tromsø, og jeg har blogget og delt tanker og erfaringer underveis, linker her:

Prosjektstart – link HER
1 mnd- link HER
3 mnd – link HEr
6 mnd – link HER
9 mnd – link HER

Fikk jeg bedre helse av Olivita?

Jeg synes det har vært veldig vanskelig å kjenne etter på dette. Med en sykdom som svinger totalt uten mønster, har det ikke vært lett å skille hva som er hva, og hvorfor når ting ble bedre.

Kroppstegningen har vært til hjelp, og jeg ser jo at jeg startet med mange flere smertepunkter enn det jeg opplever nå. Det stemmer også med min følelse av at de fibromyalgilignende smertene har avtatt. (Sånne smerter er ikke uvanlige ved Sjøgrens syndrom)

Men så har en del andre smerter økt, leddsmerter både i rygg og nakke, og hofter og albue. Smertene er skjeve, noe som stemmer med min skjevhet. Det var nok for mye å håpe på at tilskudd skulle bøte på det skjevhetene medfører.

Jeg hadde også håpet på mindre tørrhet i øyne, mindre heshet og mindre hudirritasjoner – typiske plager av Sjøgrens syndrom. Kan ikke si at ønskene mine er innfridd, det var vel også for mye ønsketenking, plagene forårsaket av autoimmun reaksjon virker upåvirket, svingninger til tros, av Olivita.

Så hva gjør jeg nå?

I første omgang så har jeg valgt å fortsette med Olivita. Vært en litt ruskete kropp på vårparten, og da kjennes det greit å ikke forandre for mye – jeg har sikkert godt av litt hjelp med vitaminpåfylling og de andre stoffene i Olivitaen som utvilsomt er sunne å spandere på seg, smertepunktene har jo blitt færre.

Men etter råd fra min sparringspartner Bjarne, skal jeg gjøre en ny test:
Jeg skal bytte ut Olivita, og gjøre forsøk videre med vanlig tran, vanlig butikktran. Så skal jeg se hva som skjer, om noe skjer, se om jeg får frem at Olivitablandingen av selolje og olivenolje har annen effekt enn vanlig tran på mine smertepunkter og tørrhetsplagene fra Sjøgrens syndrom.

Jeg venter nok til høsten før jeg gjør TRAN-forsøket. Og jeg fortsetter å blogge om erfaringene, så følg med videre.

I mens, tar jeg mine daglig støyter Olivita, SKÅL!