web analytics

3 bokomtaler fra lesesommeren – del III.

Bokomtale: Ildtunger av Elin Hansen.

Fordi Elin Hansen og jeg “turnerer” på samme skrivegrupper på facebook, og kanskje fordi vi begge er nordlenninger, har vi i vrimmelen sett hverandre. Jeg har lagt merke til Elin av flere grunner, hun er en multikunstner som mestrer litt av hvert. Via skrivegruppen delte hun tanker rundt egen skriving av Ildtunger, utgivelsen og oppfølgingen av den ferdige boka. Jeg har latt meg imponere.

At inspirasjonen til boka var en mørk fortid i nord, heksebrenning på 1600-tallet, gjorde den ekstra aktuell for meg å lese. Med kjøkkenhylla full av egne urter og sertifikat på sopelime, er jeg sikker på hvor jeg hadde havnet om jeg hadde levd på 1600-tallet. Jeg følte meg truffet…

Forfatter Elin Hansen, Bodø

Forfatteren har satt seg godt inn i historien rundt heksebrenning i Finnmark, hun har blitt berørt av grusomhetene og hun så link til nåtidens sladder og stempling av folk, derav tittelen Ildtunger.

Med kunnskap om det som er dokumentert fra heksebrenningstiden, har hun dramatisert en troverdig historie som illustrerer det som skjedde her i nord, for ikke altfor lenge siden.

Vi følger ei lita jente som må se på at moren brennes på bålet.

Vi får være med å føle på sladder, frykt, kjærlighet og råskap som denne jenta vokser opp med.

Og vi blar oss videre i spenning for hvordan det skal gå med henne, oddsene for at hun skal overleve er ikke store.

“Siri slo bort mosterens hånd og vred seg unna. Hun var et barn, og hun pleide å gjøre som de voksne ba henne om, men ikke nå. Nå ville hun bestemme selv. Hun snudde seg bort fra henne og så rett på mannen som holdt den ene stigen, den som moren var bundet til. Det var mannen med saueøynene. Han så på henne, og de brune stubbene i munnen vistes godt da han slapp stigen. Så skar et hyl gjennom alle rop og hulk rundt bålet, morens skrik idet stigen falt over flammene. Siri stirret mot ildtungene som omsluttet morens kropp.”

Ildtunger s.57

Elin skriver lett, og en fæl histories ord kan nesten føles på kroppen. Hylene, varmen, lukten – ordene vekker sansene og som leser får en følelsen av å være der.

“Ligg stille, ditt Satans krek. Jeg gjør jobben min. Du skal fanges. Du er som dem. Dere er djevelens utsendinger i kvinnesham, men jeg skal sørge for at dere alle havner i ilden. Men først skal jeg…”

Ildtunger s. 142

Boka er full av dialoger som sier mer enn beskrivelser. Det innbyder til innlevelse og setter spenningen på spissen da mennesker var og er uforutsigbare, og kan fare med ild i tungene.

“De historiske hekseprosessene som kostet livet til minst 45 000 mennesker i Vesten for flere hundre år siden, kan imidlertid ikke oppfattes som et historisk avsluttet kapittel. Det er faktisk drept flere såkalte hekser de siste femti årene enn hva tilfellet var på 1500- og 1600-tallet.”

Ildtungers etterord.

Bildet er tatt av Comfreak fra Pixabay

Mine etterrefleksjoner.

Denne boka satt. Den berørte meg og jeg ble både fortvilet og forbannet. Boka forteller en historie som er vel så viktig å berette som skrytehistorier om rikmenn som hadde råd til å få sin historie beskrevet, slik de ville at eget ettermele skulle stå.

Hekseprosessene Ildtunger baserer seg på, er en virkelighet det fortsatt soter fra. Jeg tenker at den forteller om et kvinnesyn vi fortsatt kan ane, og den forklarer hva som ligger bak. Det er frykt for kvinnenes kunnskap og evner som gjorde at mektige menn kunne få de fjernet, de truet deres posisjoner.

Jeg tenker at det er lettere å forstå hvorfor likestillingsprosessene har tatt så lang tid med kunnskap fra fortiden. Selv om vi liker å si at kvinner og menn er likestilte i dag, vil jeg påstå at det ennå er et godt stykke igjen, selv i Norge, i andre verdensdeler enda lengre. Når vi forstår hvorfor, er det lettere å gjøre noe med det.

Menn skal ikke behøve å være redde, kvinner er vennligsinnede, også heksene….

Ildtunger bør bli obligatorisk pensum allerede i ungdomsskolen.

Og har du ikke allerede lest den, løp og kjøp – det har mange andre allerede gjort – boka har solgt svært godt.

Og Elin skriver videre, om det er en fortsettelse på Ildtunger, kanskje et barns virkelige far ikke er den vi tror, eller kanskje Elin spekulerer på noe helt annet. Jeg gleder meg iallefall til å lese mer fra henne.

Er på digitale messer.

Den årlige førjulstradisjonen med å delta på julemesse sammen med søster og mamma, ble annerledes i år. Alt er avlyst. Og vi som har hatt så god tid til å pysle og krimskramse nettopp i år…..

Lykken ble digitale messer på facebook. Og synes dere det ble stille i MELLEM linjene, så er det fordi jeg har fullt opp med å følge med hvor jeg har lagt ut ting og meldinger som kommer inn. Dette er på flere måter mer krevende enn å delta fysisk på messe. Er man på ei messe, er innsatsen der og da, og man kan segne om i sofaen når det er over. Disse digitale messene de plinger til alle døgnets tider, og de må mates for å sikre oppmerksomhet, og det kommer spørsmål her og der. Kluet er å slå av i blant.

Veldig moro, men skal innrømme at jeg roter litt. Fort gjort å svare hvordan en mekker en mosekrans innlogget som MELLEM motor & fritid, eller svare en som spør om plager vedrørende Sjøgrens syndrom i diagnosegruppa, at “om du dusjer kransen så holder den seg lengre”.

Allerede tidlig i vår dukket det en opp en facebookgruppe med utspring fra Troms, den har nå vokst seg kjempestor, og der er masse folk og aktivitet. Og der er også vi med krimskrams og bilder:

Mamma, meg og søstra mi har de siste årene deltatt på marked på museet på Sjøvegan – kjempekoselig marked i ærverdige bygg, kjempekoselig tradisjon for oss tre i lag. Det ble naturlignok ikke noe av i år.

Tusenkunstnerne på Sjøgvegan tok initiativ til en digital julemesse, og jeg som “”henger med” denne gjengen i blant, fikk være med. Her er det utrolig mye flott av lokale kunstnere, anbefaler en titt.

Og nå popper det opp med digitale messer i alle varianter og på alle kanter, og noen tar i bruk nesten prikk like navn som andre vellykkede – så her er det action og litt Chicago.

Jeg vil til sist nevne 2 ferske grupper, 2 lokale hvorav en er opprettet av ei aktiv Bjerkvikjente:

Vår egen gruppe oppdateres også etter hvert som ting flyr ut og nytt krimskrams blir ferdig:

Ta en digital messetur, du også.

En skal høre mye…

En skal høre mye før øran dett av….. no trur æ det e nyss før.

Det har vært et rart år, på mange måter. Flere ting som vi ikke kunne forestilt oss, har skjedd. Ting som sies, ting som gjøres, eller ikke gjøres – undrenes tid er ikke over, og de her fingrene klarer ikke å holde seg unna tastaturet lengre:

  • Flyskam
  • Kjøttskam
  • Svenskeskam
  • Handledopapirskam
  • Søringkarantene
  • Hytteskam
  • Hemmelig smittesporing
  • Netthandelsskam
  • Presidentfurting “vil ikke, vil ikke, vil ikke”

Og så ble det jammen si-ifra-skam

Bjerkvikfolk må takke seg selv for det de ikke får og det de mister. Folkets skyld at vegen ikke ble omlagt, folkets skyld at politikere ikke vil ta det ansvar de er satt til å ta…. Bjerkvikfolk sier i fra og mener altfor mye, altfor høyt og altfor tydelig…. sånt engasjement burde verdsettes, det vitner om liv og trivsel. Det er ikke greit å målbinde en hel bydel mot å ytre meninger! Nå tror jeg ikke det er mulig heller, men signalene er som gufs fra en annen tid.

  • Ja-kommune… høres ikke så fint ut lengre… “ja vi legger ned”
  • Byen vi trives i …. burde vel satses på trivsel i hele kommunen?
  • Partipisk … forhistorisk tull som ikke hører hjemme i et demokratisk land.

Og dette forslaget fra vår rådmann, måtte jeg lese flere ganger, trodde knapt det jeg leste:

  • Velkomstgave til Narviks nyinnflyttere: Gratis SFO og barnehage i 6 mnd, og hold på øran: Gratis årskort i Narvikfjellet!

Skammelig forslag.

Først begrunnes det med dårlig økonomi, og så skal det altså tas av de slunkne inntektene til kommunen for å kise seg til:

  • Jeg vil påstå at ingen kommer til å ta avgjørelsen om å ta med familien og flytte til Kjøpsvik, Ballangen, Ankenes, Bjerkvik eller Narvik for den slags skyld, fordi man får en velkomstgave. Unge familier flest er langt mer oppegående – det er viktigere ting som avgjør om og hvor de skal flytte:

    – Ivaretakelse av barna
    – Jobbmuligheter
    – Fritidsmuligheter
    – Familielogistikk
    – TRIVSEL

    Og iallefall ikke et gratis årskort i Narvikfjellet. Forslaget vitner om nærsynthet. Det er faktisk ikke sånn at absolutt alle har aktiviteter i Narvikfjellet høyest på ønskelista. Et spektakulært anlegg, men mange vinnere hevder breddeidrett og allsidighet gjorde dem til mestere. Allsidig aktivitet er sunt, og kommunen må fremme allsidig, ikke ensidig. Joda, vet at hockey fremmes, bra, men løft blikket og se litt lengre.

Interesse for allsidig aktivitet, fordrer at det er muligheter og tilbud DER folk bor. Det er sånn det fungerer. Derfor har Bjerkvik svømmeklubb avlet gode svømmere og Bjerkvik skytterlag hatt skytterkonge for eksempel. Og derfor har vi ikke alpinister på nasjonalt nivå fra Bjerkvik (har vi hatt noen ever?)

Et langt viktigere argument for å bevare en idrettsarena lokalt er muligheten for svømmeundervisning lokalt, en lovpålagt oppgave, en viktig oppgave for et kystland som Norge.

Skolen den skal bestå i Bjerkvik, så ikke rør bassenget!

  • Jeg fester ingen lit til regnestykket som påstås å gå i pluss ved å flytte ungdomsskolen i Bjerkvik til Narvik. Og gjøres det et aldri så lite framtidsblikk, foresight, som kommunens ledelse plikter å gjøre, så vil helt andre tall komme i spill. Ta med alle tall, så endrer regnestykket seg.
  • Å bruke argument som at det er ledig plass på skolen i Narvik, kan gjøre at Narvik møter seg selv i døra en vakker fylkeskommunal budsjettdag. Lei heller ut og få inntekt. Skulle vi komme til å bruke argumentasjonen om ledig plass, må vi også forvente at Bodø “bygger tak over byen” og trekker videregående skoler dit, fordi det er ledig plass. Er det greit? Vil vi ha det sånn?

    Og sør vil kise seg, på bekostning av nord. Synes vi det er særlig okey?

    Et sted må denne utviklingen stoppe skal vi ha befolkning i nord og i distriktene. Skal vi sikre tilvekst i Narvik, Narvik kommune, må det pleies på flere akser og områder – jeg er redd sjarmtiltakene i Narvikfjellet treffer en smal gruppe.

  • Vi kan gjerne ha et VM, det hadde vært stilig, gøy, festlig, og det er sikkert mange som kunne tenkt seg å bidra, men ALDRI på bekostning av ungene, det vil i så fall bli den største skammen av alle skammene.

Formoder at lokalpolitikerne parkerer rådmannens ukloke forslag.

Og at de etterlyser tiltak som fremmer trivsel og samhold i hele nye Narvik kommune – ingen er tjent med en politikk som hauser opp og skaper VI og DEM mot hverandre.

Legg til rette for en kommune som jobber som et team – det vil være et sjarmtrekk vi med stolthet kan vise utad.

Prosjekt: Et halvt år med Olivita.

Jeg har nå testet Olivita et halvt år, og skal rapportere status. Fortsatt gjenstår et halvår til av min test – jeg vil ha hele året med meg før jeg konkluderer helt. Neste rapport herfra kommer over nyttår, når sola kommer tilbake.

I høst har jeg prøvd kapsler istedenfor flytende Olivita, og halvårsrapporten min omhandler også “kapsler versus flytende”.

For meg er det i første omgang leddbetennelser og smerter i leddene som jeg tester, min subjektive oppfatning av smerter, stivhet og artrose.

Dette har igjen påvirkning på hjerte/kar-helse, og revmatikere har omtrent dobbel så stor risiko for hjerte/kar-sykdom enn friske, betennelser gir avleiringer i årene. Men forbedring i den helsa får jeg ikke målt i mitt lille prosjekt.

Videre har jeg følerne ute for å ane om inntaket påvirker meg på andre måter, for eksempel tørrheten som er hovedproblemet og årsak til mange følgeproblemer med Sjøgrens syndrom, som jeg har.

Trening med klemmeball er bra for fingre, håndledd og albuer. Bilde lånt fra Helsenorge.no.

Først litt fakta, sånn som jeg forstår det:

Olivita er en miks av gode helseerfaringer etter lang tids bruk av olivenolje ved Middelhavet og stort inntak av fett fra hval og sel blant eskimoer.

Seloljen:
Selolje er brukt i Olivita, og det er flerumettede Omega-3 fettsyrer som er de helseinteressante her, spesielt med tanke på hjerte/kar-lidelser. Mange er godt kjente med at det er DHA og EPA som er sunneste omegafettsyrene å få i seg, og det er godt om disse i fisk. I tillegg finnes det en Omega-3-fettsyre til, som er vel så viktig helsemessig, DPA. Denne finnes i små mengder i fisk, men i store mengder i sel som er omegakilden til Olivita.

Kjempegrovt fortalt:

  • DHA – bra for hjerte, med spesielt viktig for synet og hjernen
  • EPA – forebygger betennelser og hjerte/kar-lidelser
  • DPA – kraftig forebygger og bekjemper av betennelser og hjerte/kar-lidelser, øker fettforbrenning og kognitiv funksjon

Olivenolje:
I olivenoljen er det flere antioksidanter med god helseeffekt på blant annet hjerte, hjerne, lever og det sentrale nervesystemet. Spesielt interessant er antioksidanten Oleocanthal, den du merker svir bak i halsen når du inntar olivenolje. Oleocanthal er olivenoljas svar på Ibux: Den hemmer dannelsen av betennelsesprodukter. Den har vist god effekt både mot leddgikt og Alzheimer

Hvorfor selolje + olivenolje?
Selolje fordi den inneholder mer DPA som er ønsket “kraftstoff”. Men ved raffinering av selolje, som er nødvendig for å fjerne gifter, forsvinner mange stoffer, også mange viktige. Det har vist seg at raffinert selolje har lett for å harskne. Ved å blande selolje med olivenolje rik på antioksidanter, etterlignes et mer naturlig miljø for seloljen, og antioksidanter fra olivenolje beskytter seloljen mot harskning. Og vi som inntar dette får både de beste omega-3-fettsyrene, DPA, og viktige antioksidanter. Olivita er også tilsatt vitamin D3- samme stoffet som huden produseres når disponert for sollys.

Kapsler versus flytende Olivita:
Jeg har gått for å bruke flytende Olivita, 15 ml daglig inntatt til frokost, som anbefalt. Allikevel prøvde jeg en periode med kapsler, litt enklere å ha med på turer, dagsdosen for en voksen er da 6 kapsler. Kapslene tilsvarer under halvparten av dosen flytende. Grunnen til det, er forsiktighet med å ta for mange kapsler, da kapselen inneholder gelatin som i mye større doser enn i kapslene, har vist seg å ha betennelsesfremmende effekt, altså stikk motsatt av ønsket effekt. Derav forsiktigheten.

Min erfaring etter et halvt års følge med Olivita:

Kapsel versus flytende:
På tur er kapsel mest praktisk, uten tvil, så det er lurt å ha et glass i skapet. Men det er den flytende jeg vil gå for fast. Mener jeg merket leddsmertene i hendene bedre tidlig i høst, en stund etter kapselstart. Og nå som jeg er tilbake på flytende, har noen av de smertene som kom da, avtatt igjen.

Følt bedring:
Ja, mener at leddene føles bedre, mindre krasse smerter. Men ikke så mye at de opphører. Akkurat nå merker jeg ganske stor forverring og knytter det til været, forverringen er ikke verst i fingrene, men mer smertefullt i større ledd for tiden. Mye hodepine har ført til kortere turer, det kan påvirke de store leddene. Deltar på saltrening nå, spent på om jeg får merkbart mindre ondter. Samtidig knakker vinteren på døren, våt start med like over 0 på graderstokken, den type vær som pleier å knakke på i min kropp også.

Konklusjon?
Så ja jo jeg tror Olivitaen hjelper på leddsmertene, kanskje mest i småleddene, og jeg tror også at den smører min tørre hals så den blir mindre hes. Tror også tarmene smøres, kanskje hakket for mye, for det suser fort igjennom. Mulig Olivitaen også påvirker håret – jeg er blitt langhåret igjen 🙂

Men jeg tror, vet ikke. Kanskje kommer jeg aldri til å vite, men et halvår til med test, vil gjøre at jeg vet bedre.

Fortsettelse følger.

Kilder:
https://olivita.com/fakta-forskning/?gclid=Cj0KCQiAhZT9BRDmARIsAN2E-J04RH_iSPaPX8xHvEQ94ncfiM8X-qUdr8SbJw-_B2RB4joZT6cmEfkaAh8jEALw_wcB

https://olivita.com/hva-gir-best-effekt-kapsler-eller-flytende-olivita/

https://olivita.com/selolje-og-olivenolje-hva-er-helseeffektene-sammen/

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4467567/

https://www.farmateket.no/artikkel/artikkel/115/Omega-3-DPA-%E2%80%93-den-glemte-fettsyren?

Se ka vi har – OUTLET

Denne butikken har skjønt det: Når avdelinger må slås sammen er det lurt å etablere seg der lokalet er stort og leien er billig, og der det er en strøm av kjøpevillige “passerende”. Narvik Outlet ble til Bjerkvik Outlet.

Sku ikke hunden på hårene, heter det. Litt sliten fasade og tett i tett med greier – kanskje er det lett å trekke slutning om at her er ikke noe for meg. Men det er så feil – her bugner av skatter, for hele familien! Og for arbeidsfolket! Og for hus og hjem! Og for den friluftsinteresserte!

Levis 501 – hatt noen sånne ja

Jeg får assosiasjoner til byggets opprinnelige butikk, Snarkjøp AS som trolig ble åpnet tidlig på 60-tallet. Ikke helt sikker på når, den har bare vært en helt selvfølgelig del av min oppvekst. Vår faste dagligvarehandel, en butikk som hadde alt fra sement til krystallvaser og gjær, og digre esker med himmelske, ferske pølser.

Og nå har vi altså ei ny krambu i bygget. Dette er sjeldent i kjøpesenternorge, det er unikt, og det burde tiltrekke veldig mange. Jeg vil oppfordre alle til å ta seg en tur, eller tre, innom Bjerkvik Outlet. Ta deg god tid, let og spør, og prøv om det trengs. Jeg kjenner mange som hadde blitt kjempeglad for julegaver kjøpt i denne butikken.

Da MELLEM linjene besøkte “Outletten” som vi sier, hadde de fått inn ikke mindre enn 15 paller varer som skulle pakkes ut!

Eske på eske med arbeidshansker – den som ikke finner noe her….

Jeg synes krambu er et passende begrep. Bjerkvik Outlet er ikke stylet etter en mal bestemt av reklameavdelingen i en internasjonal butikkjede. Denne er “stylet” med det den selger: Massevis av kjente og ukjent merker oppkjøpt til priser som gjør det mulig å selge til lavere priser, derav navnet Outlet.

Jeg fikk lov til å vimse rundt i butikken, ta på, prøve og ta bilder til MELLEM linjene, godt spritet. Her bjudar jeg på noe av det jeg fant i butikken, resten utfordrer jeg deg til å finne ut – du kommer til å bli overrasket over hvor mye som finnes der. Ta en titt, og bli inspirert:

Jul på Bjerkvik Outlet

De hadde såvidt startet utpakking av julegreier da jeg var innom, er sikkert mer i hyllene der i dag.

Gaveting & tang.

Jeg fant fort flere ting som jeg godt kunne satt på ønskeliste, hint, hint…

Arbeidstøy.

Arbeidstøy fra kjente merkeprodusenter, som Strakofa som jeg kjente igjen fra min tid i vegvesenet. Her er MASSSSE arbeidstøy. Men man må alltid gjøre vurdering av hvilket arbeid man skal gjøre, og hvor, og bruke arbeidstøy etter det.
Arbeidstøyet må altså være godkjent for den jobben du skal gjøre, viktig.

Outlet.

Dette er outlet-outlet, salg på det som allerede var lavpris. Mulighet for å gjøre gode scoooop.

Stoff

Her finnes kvalitetsstoffer for den som vi prøve seg på møbelopptrekking. I disse tider når gjenbruk er i tiden, burde dette være sukkertøysavdeling…

Fritidsklær

Her er masse å velge i for den turglade, det er ikke sånn at turgleden står i stil med prisen på turklærne. Jeg prøvde bare et lite utvalg

Alt mulig….

Det er nesten ikke grenser for hva du finner på outletten:

Tusen takk for tilliten til å romstere rundt og løpe ut å filme antrekk.

Takk til Olav og hans medarbeidere; Hilde og Christel.

3 bokomtaler fra lesesommeren – del II.

3 bokomtaler fra lesesommeren – del II.

De som leste del I, vet at dette dreier seg om noen av slukene jeg gjorde i sommer, koronasommeren.

Sånn sett vil jeg si at dette er god dokumentasjon på en velgjørende sommer. For selv om ferie og skytterstevne-race land og strand rundt er kjempegøy, er det litt hektisk også. Og jeg får ikke lest noe som helst om jeg er sliten, jeg hviler ikke når jeg leser….

Kanskje har jeg en for krevende lesestil, men det er nå engang lesemeg 🙂

Del II. Bokomtale av Tirsdagsdamene av Monika Peetz.

Monika Peeltz er født i 1963 og er ingen hvemsomhelst i filmbransjen i Tyskland og Nederland. Hun har skrevet dreiebøker for film og filmserier, men Tirsdagsdamene er hennes debutroman. Den ble gitt ut i 2010, og ble en suksess. Forfatteren har fulgt på med flere bøker om Tirsdagsdamene, og serien er filmatisert.

Boka handler om 5 damer som ble tilfeldig kjent på et språkkurs. Etter avslutningen av kurset ble de enige om å møtes hver første tirsdag i måneden, på samme sted de hadde kursavslutningen på. De fortsatte å møtes i 15 år, og ble gode venninner.

5 vidt forskjellige personligheter som neppe hadde funnet hverandre, hadde det ikke vært for språkkurset.

Historien dreier seg om at en av dem blir enke, og venninnegjengen støtter enken i sorgen. Enka vil fullføre en drøm som hennes mann ikke rakk å fullføre, og venninnene bestemmer seg for å bli med henne, for hennes del – de drar ut på en pilegrimsreise.

Pilegrimsreisen tydeliggjør personlighetene til hver enkelt i venninnegjengen, og reisen byr på merkelige opplevelser. Slitet får frem både følelser og refleksjoner, reisen forandrer venninnene.

Vesentlig i historien er avdødes, Arnes, dagbok, den uferdige boken brukes som reiseguide og blir etterhvert gjenstand for tolkninger og gnissinger damene imellom.

Skal ikke avsløre om tirsdagsdamene når pilegrimsreisens mål og om vennskapet består – det overlater jeg til dere å lese dere til.


Vennskap på prøve, personlige utviklinger, og overraskende avsløringer – det er bokas egentlige tema i en merkelig setting og humoristisk innpakning.

Forfatteren skriver levende og tildels blomstrende – språket er behagelig og fornøyelig å lese.

“Mens de fem kvinnene fant seg til rette på flyet tikket Arnes bombe allerede. Tennmekanismen var utløst. Det hadde vært noen små antydninger, enkelte forvarsler. De hadde oversett dem alle sammen. I stedet skålte de med hverandre i flyselskapets billige, musserende vin.
– Skål for tirsdagsdamenes pilegrimsvandring!
– Skål for Lourdes og den hellige jomfru!”
(s.45)

Bokas karakterer er vidt forskjellige, men så grundig presentert at enhver lett kan kjenne seg igjen i trekk hos hver av dem. Tirsdagsdamene er gjenkjenbare, de er troverdige – de kunne vært deg og meg.

Reisen de drar ut på er så merkelig at det kunne blitt for sært. Men reisen er merkelig også for tirsdagsdamene, og det gjør at man tror på historien, og lever seg inn i den merkelige reisen.

Den merkelige reisen blir også en reise mentalt mer eller mindre for alle damene. Trivielle hverdagsvalg vi alle gjør, settes i løpet av reisens slit, på prøve, leserne tas med på indre refleksjoner og altfor ærlige stikk fra venninner.

“Du blir gammel, søtnos, konstaterte Estelle ubarmhjertig og traff dermed midt i sentrum av Kikis problem. I sin evige streben etter morgendagen hadde Kiki helt ufrivillig pådratt seg en mengde fortid. Og langsomt vokste det frem en erkjennelse hos henne av at den store karrieren som designer kanskje aldri ville bli en realitet.” (s.51)

Juristen i venninnegjengen:
“Det er derfor man har venninner. For å slappe av fra jobben, sa hun beroligende til seg selv. Løgner var like vanlige i jobben hennes som amen i kirken……… Hun hadde avfunnet seg med løgnene i rettssalen, men i privatlivet var hun totalt allergisk mot selv den minste skrøne.” (s.87)

Jeg har ledd mye til denne boka, brutt fjellets stillhet, vekt opp hund og mann med mine knis og latterutbrudd. Jeg rett og slett elsker typen humor som denne boken er spekket med:

“Et par dager til på pilegrimsleden, så ville hendene hennes komme til å se ut akkurat som hendene til en skraphandler. Skulle tyve års forbruk av håndkrem og olje og filing av negler vise seg å være forgjeves? Hadde alle de mange håndpakningene mot rynker ikke hatt noen betydning?”

“Denne venninnen hennes, som aldri hadde sett på en annen mann etter at hun traff Frido, satt inne i førerhuset, tett klemt inntil en fremmed mann, og strålte som om hun personlig skulle ha truffet Guds mor.”

Ikke bare morsom, men også dyp og til ettertanke:

“Ved synet av hårete mannfolkben, slappe overarmer og fremspringende mager angret hun inderlig på at hun hadde vært høflig tilbakeholdende under tildelingen av senger.”

Ikke bare morsom og dyp, men også spennende:

“Idèen om å følge landeveien direkte frem til neste landsby, viste seg å være en dramatisk feiltagelse. Sikten var dårlig, veien var smal. Hver gang en tutende lastebil hasardiøst suste forbi tirsdagsdamene, ble de oversprøytet med sølevann. Det nytte ikke. De måtte ta den mye lengre sideveien med på kjøpet.”

Spennende også når det gjaldt hver og en privat:
“”Jeg ville heller ha bekymret meg en smule om mitt eget ekteskap”. Setningen krøp gjennom alle hjernevindinger.”

Og overraskende. Boka byr på flere overraskelser, og jeg skal vokte meg vel for å avsløre disse, selv om fingrene verker etter å sladre…..


Vil jeg anbefale boka?
Et stort og rungende JAAAAAA. Denne boka bør leses av alle kvinneskikkelser i den vestlige verden – alle vi som jager alt for mye etter altfor mye. Og den bør leses av alle menn som sliter med å forstå kvinner.

Boka er morsom og lettlest, men absolutt ingen lettvekter. Selv skal jeg lese resten av bøkene i serien, for jeg er nok en tirsdagsdame jeg også.

Bøkene er å få kjøpt i vanlige bokhandler, i allefall på nett. Og er du kjapp, kan du få overta mi, om du tåler noen mygglik og litt bålsot i mellem linjene….

Fortsettelse følger ….. del III handler om skremmende fakta og blir omtalt her i løpet av høsten.

Link til del I

HER

Prosjekt “Orange måned”

For å bevise at jeg kan være gulrotas venn, har jeg spist gulrot i en eller annen form hver dag i hele september, tatt en “orange måned”.

Ble jeg orange?

Her følger dokumentasjonen, og noen refleksjoner i etterkant.

1. Knask etter frokost, stekte gulrotskiver med stekte kokte potet, vårløk og fiskeburger til middag.
2. Knask etter frokost.
3. Knask etter lunsj.
4. Knask etter frokost, gulrot i nachos til middag
5. Knask etter frokost.
6. Gulrotjuice frokost og små frossengulrøtter varmet i olje, urter og honning til reinsdyrsfilet.
7. Gulrotjuice frokost og rester gulrot til fiskekarbonader middag.
8. Ingefærshot av 7% gulrotjuice og brød med gulrot.
9. Ingefærshot av 7%gulrotjuice, brød med gulrot og pizza med gulrot i fyll. 10. Brød med gulrot i fyll, rester av pizza med gulrot i fyll
11. Brød med gulrot, juice med gulrot
12. Brød med gulrot, juice med gulrot, fiskesuppe med gulrot,
13. Brød med gulrot, hvalgryte med gulrot
14. Brød med gulrot, juice med gulrot, pizzastykke med gulrot i fyll
15. Juice med gulrot, kyllingwrap med gulrot
16. Juice med gulrot, knask til lunsj
17. Gulrotknask
18. Gulrot i pizzafyll
19. Frosne smågulrøtter ilag med fløtegratinerte poteter til reinskav
20. Frosne smågulrøtter smørstekte sammen med falukorv
21. Knask til frokost
22. Torsk og oljestekte frosne grønnsaker inkl gulrøtter
23. Falukorv med stekt gulrot og løk
24. Restemiddager med gulrot spises opp
25. Rå gulrot etter frokost.
26. Jegergryte med gulrot
27. Kjøttsuppe med gulrot og andre grønnsaker
28. Rå gulrot etter lunsj
29. Jegergryte med gulrot
30. Rå gulrot etter lunsj

Kjøttsuppe med masse gulrot

Ble jeg orange?
– Nei.

Ble jeg uvel eller dårlig av så mye gulrot?
– Nei, tror ikke jeg kan skylde på gulrota.

– Var det vanskelig å finne variert bruk av gulrot hver dag?
– Nei ikke i det hele tatt. Men, det blir gjerne litt av det samme flere dager på rad for å hindre at mat må kastes. En pakke knaskegulrøtter tåler ikke ligge lenge, gulrot i brød gir kortere holdbarhet, middagsrester skal spises….. derfor var det bare et knippe variasjoner som ble benyttet i løpet av en måned.

– Lei gulrot nå?
– Neida, men ville nok gjort noen helt andre variasjoner om jeg skulle fortsatt en måned til.

– Kåre en månedsfavoritt?
– Ja, det er enkelt: Vaskede gulrøtter frest i olje og krydder med skallet på….. nydelig og veldig kjapt å lage. Passer til det meste.

– Gjorde gulrøttene noen underverker?
– Aner ikke
, men tenker at neste orange måned bør være på våren og ikke på høsten, som solbeskyttelse.

– Fortsatt gulrotas venn?
– Ja, helt klart, vi er bestisser.

Så hva gjør gulrotvenninner nå da?

Jo vi blir bedre kjent.

Og prosjektet gulrotas venn går nå over i en mer risikofylt fase: Jeg skal lage/finne/redesigne….. oppskrifter med gulrot som ingrediens. Ingen store nyoppdagelser, men jeg skal prøve meg frem, og dele her:

Hold dere fast: MELLEM linjene blir altså matblogg!

Slutt aldri å prøve.

Slutt aldri å prøve.

Idag gikk jeg en tur jeg lenge har vurdert å ta. Men dere vet, så er det alltid noe annet, tenker det er litt for tung tur, velger noe annet, nærmere, tryggere og med kjente steg.

Men nå var det et fantastisk utevær og kroppen jamret etter litt slit, bli varm, bli myk, få opp puls, og produsere egne velværestoffer.

Hvor skulle vi dra?

– I disse elgjakttider måtte det bli et sted ovenfor skoggrensen.

– Kopparfjellet? 911 moh holder vel som sikker elgjaktavstand?

– Ja vi kan jo bare prøve, gå så langt vi orker, og blir det for tungt, så snur vi.

Turen er på 4,3 km opp ca 538 høydemeter, etter delvis sti og i mye lettgått terreng, erfart i dag.

Jeg er velsignet med en nydelig turmakker, og vi var begge enige om at vi prøver, men snur akkurat der en av oss har fått nok, uansett om det punktet er bare like oppi lia. (Den ene, betyr i praksis meg 🙂 )

Etter 1,5 time vandring var vi på toppen. Turen opp hadde gått som en lek, skravla gikk i ett. Kroppene spilte på lag, gode sko og med lovnaden om at vi må ikke nå noen som helst topp om vi ikke vil, var det et avslappet forhold til målet – det kunne være hvor som helst.

Denne turen kommer vi sikkert til å ta igjen. Denne og andre turer i nærområdet, feks til Nævra eller til Kobberfjellvannet fra denne sida, eller bli kjørt og gå til Vassdalen for å bli hentet der. Det vrimler av egnede turmål for enhver rundt oss.

– Hvorfor hadde vi ikke tatt turen dit før? Så nært, tilgjengelig og flott.

– Antagelig fordi det er altfor lett å tro at turmål er for vanskelige, uten å prøve. Og fordi at det er lett å utsette det en ikke er helt bombesikker på.

Mitt råd er å aldri slutte å prøve. Og går det ikke som planlagt, så er det heller ingen skam å snu. Faktisk helt ok å snu når det er best.

Kommer jeg meg bare halvveis, ja så nyter jeg det jeg finner der.

Og må jeg snu lenge før jeg egentlig vil, så er det lov å furte, men ikke lengre enn at jeg prøver igjen en annen dag.

Å joda, jeg har snudd, etter å ha bare så vidt startet – kjenner jeg at det blir “en sånn dag”, ja da er det riktig å snu. Og det har hendt jeg har tilbragt store deler av turen bak en stein – drittkjedelig rett og slett.

Men om jeg slutter å prøve, fordi det kan hende at jeg må snu, så vil jeg aldri få sånne fine turer som i dag; fin, god og veldig velgjørende både fysisk og psykisk.

Slutt aldri å prøve.

3 bokomtaler fra lesesommeren – del I.

3 bokomtaker fra lesesommeren – del I.

Annerledessommeren ble slett ikke dårlig, bare annerledes, og roligere. Vi fartet ikke så mye, vi var ikke blant så mye folk og vi koste oss der vi var.

Det gikk med noen bøker i sommer, et deilig sluk, og eneste plassen man legger på seg av det, er i hjernebarken.

Mens jeg ventet på at fisken skulle bite på makk-klysa jeg hadde kastet ut, leste jeg litt for en insektskompis på Skjomenfjellet.

Etter å ha vært elev ved Forfatterskolen, og siden jeg er i skrivemodus for tiden, leser jeg bøker annerledes nå:

Jeg lever meg ikke bare inn i historiene, jeg saumfarer de skrivetekniske grep. Leser og lærer, stjeler idèer og er litt lærer med rødpenn – “aha – de gjør jammen samme feil som meg, det skal være innrykk, og der mangler et komma. Jøss så genialt å så tvil om motivet sånn, tenk om jeg kunne være like smart….” osv osv.

Rette-leser ikke for å hovere, bare blitt en innøvd greie for å lære av andres tekster, samme som vi har øvd på under rektor Kristines veiledning. Synes det er imponerende å se hvilke grep andre bruker. Som en omvendt løsing av mordgåte.

Men det gjør også at jeg leser tragisk mye saktere enn tidligere.

Jeg kommer bare unntaksvis til å skrive bokanmeldelser, men en og annen bokomtale etter min egen mal, kan det nok bli. Denne gang blir det kinderegg med hele 3 bokomtaler, ikke på en gang, men fordelt i 3 porsjoner:

  1. Mord i Lima av Mats Vederhus – jeg fikk tilsendt leseeksemplar for å skrive bokomtale, vel vitende om at det kunne skje langt om lenge.

2. Tirsdagsdamene av Monika Peetz – en lettvekter jeg fant i hylla og la i fjellsekken.

3. Ildtunger av Elin Hansen – en bok jeg dels har fulgt svangerskapet og barselstiden til. Blitt “kjent” med forfatter via skrivenettverk.

Del I.
Mord i Lima av Mats Vederhus.

Mats Vederhus er født i Finnmark, men har utvandret til Vestlandet – bor i Bergen i dag. Han er journalist, og forfatter med 2 utgivelser: Trøbbel i Trondheim (2016) og Mord i Lima (2019).

Jeg fikk forespørsel om å anmelde boken. Det gjør jeg bare unntaksvis, bokanmeldelser skal følge visse regler og de er grundige og ender opp med en karaktergiving. Jeg nøyer meg stort sett med å skrive noen bokomtaler, etter egen mal. Så uten å vite om dette var en bok for meg, ble den med på Skjomenfjellet på telttur – jeg skulle lese for å skrive bokomtale.

Mord i Lima er en oppfølger av Trøbbel i Trondheim der etterforsker Kurt mister kone og barn som resultat av en narkotikaaksjon.

Kurt har dratt til Lima for å tørke opp etter sorgen, lykkes bare delvis. Der kommer han i kontakt med en tidligere studiekompis, en utflyttet shipping-magnat og milliardær.

Boka starter med salg av kjente malerier til svimlende summer, farlige summer, kjøpt av den norske milliardæren i Lima.

Ikke overraskende skjer det et mord, og Kurt blir satt på saken. Kurt er som den klassiske etterforskningshelten: kjent, dyktig og med problemer både på kvinnefronten og i forhold til alkohol.

En kompis hjemme opplever og reagerer omtrent som Kurt da samboer og barn blir alvorlig skadet i bilulykke. Mens de ligger i koma, ber Kurt kompisen komme til Lima for å bistå i etterforskningen samtidig som han hviler og gjør seg klar for å ta av sambo og barn når de våkner av koma. Han drar, og mens han er i Lima på oppdrag sammen med Kurt, dør barnet hans. Han er på tur til å reise hjem, men da Kurt blir forsøkt tatt av dage, ombestemmer han seg og blir igjen.

Sammen løser de krimgåten og overrasker leserne med svaret.


Historien er spennende. Hintene ligger underveis, og leseren inviteres til å delta å avsløringene. Plottet er finurlig bygd opp, det funker.

Usikker på hvor troverdig det er at en som nettopp har besøkt samboer og datter alvorlig skadd og i koma på sykehuset, reiser helt ned til Lima for å hjelpe en kompis og for å komme seg mentalt. Samme at han ikke reiser hjem når datteren dør. Men i bøker kan alt skje, og selv om jeg som leser får et horn i sida til denne “dusten”, ødelegger det ikke lesingen videre.

Forfatteren har gjort mye av den tekniske jobben mellom “skrevet historie og utgivelse” selv. Det er en stor jobb, og trolig har noe av kvalitetssikringen glippet. Det gjør at setninger og ord enkelte steder er delt unaturlig, samt at noen setninger har kommet om hverandre.

Flere av navnene i historien er så like navn til kjendiser at det kan til forveksling minne om en parodi, men teksten forøvrig avfeier den mistanken. For eksempel så heter shipping-magnaten “John Fredly”…. bare en liten etternavnsendelse unna navnet til en stor, norsk shippingkjendis. Sjåføren som kolliderte med samboen og datteren til Kurts kompis, het Arvid Tellefsen, jeg leste Arve….. Hotellkongen Jarle Sørdalen….. klinger kjent. Blant mange av mine krimhelter finnes Kurt Wallander og Sledge Hammer, bokas helt heter Kurt Hammer. Jeg tror historien hadde stått seg enda bedre, med mindre likheter i navnene, stått enda mer på egne bein. Men det kan hende dette er et bevisst trekk fra forfatterens side, jeg har bare ikke sett hvorfor.

Klarer man å lese forbi disse “forstyrrelsene” som orddelingen, navnene og “dusten” kan utgjøre i sånne historier, får man en helt spesiell tekst ut av en klassisk krimhistorie.
Jeg synes det er mye i denne pennen som er unikt. Alle de spennende karakterene i boka, så ulike at det ikke er fare for å blande dem, selv om de er mange, det synes jeg er godt gjort.

Forfatteren er grundig i beskrivelsene, nesten feminint:

“Hans kremfargede dress fra Dolce & Gabbana kontrasterte sterkt med hans fullskjegg og bart. En brun skinnveske hang fra skulderen hans,…..” (s.23)

“Han hadde en kraftig nese og et sjarmerende smil. Han var kledd i en sort, skreddersydd dress fra Hilfiger, med tilhørende vinrødt slips og vinrødt silketørkle brystlommen.” (s.118)

Dette fortsetter, og er så gjennomført at det faktisk blir et stilig trekk i språket. Og det inkluderer også duppeditter, fly og biler som beskrives sånn som bare en frelst mann ville gjort – teksten maskuliniseres altså:

“Rundt høyre vrist hadde han et Omega Seamaster ur.” (s.23)

“… og tok opp mobilen sin, en Samsung Galaxy i8530” (s.29)

“…..en svart Mercedes-Mayback Pullmann som var rundt seks meter lang.” (s.18)

“Han ble møtt av en bloddryppende elg fastklemt mellom en sølvgrå BMW serie 2 gran kupè og en svart Audi kupè.” (s.47)

“Herregud, tenkte han da han gikk ombord på Boeing 797-maskinen i Norwegian-farger. Lyden av to Rolls Royce Trent 1000-motorer var øredøvende…….” (s.63)

Du ser, og hører, dette for deg, og antagelig enda bedre om du er duppedittfriek og mann.


Vil jeg anbefale boka som lesestoff?

JA, det vil jeg. Den er underholdende, og den har dette helt spesielle i språket, som gjør at den setter seg i minnet. Tror gutta boys vil sluke boka. Tipper det kommer flere bøker med etterforsker Kurt, da er sikkert noen av forstyrrelsene radert bort.

Bestill boka HER.

Fortsettelse følger, plutselig….:

Del II. Tirsdagsdamene av Monika Peetz.

Del III. Ildtunger av Elin Hansen.

Aktivitet som medisin.

Aktivitet som medisin.

Kopparfjellvannet 2019

Med aktivitet mener jeg tilfeldige fysiske aktiviteter, planlagte fysiske aktiviteter, trening samt mental og psykisk aktivitet. Alle disse inngår i min medisinportefølje, og min erfaring er at de virker.

I dette innlegget vil jeg først vise til fakta som bekrefter at eksemplene jeg gir til sist er medisin for meg. Og midt i innlegget kommer det noe i forhold til fysisk aktivitet og Sjøgrens syndrom.

Medisinsk begrunnelse.

Fysisk aktivitet, trening, bevegelse har så lenge jeg husker vært omtalt som sunne aktiviteter: Sunn ungdom drev med idrett, kroppsøving var på timeplanen i skolen.

Men forståelsen av hvor mye dette betyr, må ha tatt noen år, for det er først de siste 20 år, kanskje mindre, at fysisk aktivitet og trening er blitt allemannseie, noe alle må ha, akkurat som sunn mat.

Denne plakaten lånt fra HelseNorge sier det meste.

– “Ta det med ro ei stund” – sa de før i tida ved mange helseproblemer. Det gjelder nok fortsatt for en del tilstander, men i veldig mange tilfeller er rådet stikk motsatt: “Hold deg i aktivitet”.

– “Gjør det vondt, la være” – sa de også før i tida, og enda lengre tilbake i tid praktiserte de “vondt-skal-vondt-fordrive”. I dag er det kjent at mange vondter ikke blir verre om man er fysisk aktiv, ofte motsatt. Og har man vondt i en kroppsdel, er det dumt om man lar resten av kroppen også forfalle. En vond rygg for eksempel, blir ikke bedre akkurat om også musklene rundt blir svake.

De fysiologiske forklaringene er mange og dokumenterte, dette innlegget blir for langt om jeg skal det med her, det får heller komme som smådrypp innimellom andre publiseringer.

Oppsummert og “folkelig” vil jeg si det sånn at fysisk aktivitet og trening øker kroppsforbrenningen – “det blir mer liv i hele kroppen” :
– Utskillelse av slaggstoffer øker
– Økt blodomstrømming
– Økt inntak av oksygen og lungevolumet øker
– Økt dannelse av muskler
– Økt forbrenning av fett
– Forebygge stivhet både utvendig og innvendig
– Økt produksjon av gunstige hormoner og andre helsepositive stoffer i kroppen
– Styrking av immunforsvar
– Forebygger betennelser
– Smertelindring
– Bedre søvn

osv-osv-osv

HER har også vår egen lokalavis Fremover nylig publisert en artikkel om trening som medisin – mye bra, og til ettertanke.

“Ta det med ro noen dager”, sa de før i tida. (Foto fra Pixabay)

Virker denne medisinen mot Sjøgrens syndrom?

Revmatisk, autoimmun, systemisk bindevevssykdom. Ordet “syndrom” forteller at det er en sammenstilling av en rekke symptomer som danner sykdomsbildet.

Henrik Samuel Conrad Sjøgren – svensk øyelege som så “bildet” – derav diagnosen Sjøgrens syndrom. På fagspråk “Sicca syndrom”

Min erfaring med fysisk aktivitet og trening som medisin:

  • Utmattelse, “fatique” er en av de største hemmelsene ved Sjøgrens syndrom. Fysisk aktivitet og trening gjør meg sterkere sånn at jeg bruker mindre energi på å gjøre ting jeg må – altså fungerer jeg bedre selv ved utmattelse.
  • Muskel og skjelett, fibromyalgi og leddproblemer, artoser, er en del av symptomene som ofte opptrer ved Sjøgrens syndrom. Fysisk aktivitet og trening gir meg mer muskler som støtter leddene, avhjelper og forebygger betennelser og slitasjer, bevegelse fremmer smøring av leddene og holder bindevevet mykt og “levende”. Men jeg må ikke overdrive, da trigges betennelser.
  • Betennelsesreaksjoner i kroppen, både de primære autoimmune der kroppens immunsystem ser eget vev som fremmed, og de sekundære der betennelser oppstår i kroppen, vil være med å øke risiko for hjerte-karlidelser. Fysisk aktivitet og trening vil på flere måter forebygge og hele betennelser, og sånn sett forebygge hjerte-kar-lidelser som er forhøyet forekomst av blant Sjøgrenspasienter.
  • Kroniske smerter er utmattende. Trening og fysisk aktivitet utløser slipp av endorfiner, “kroppens personlige morfin”, sånn at smerte kan erstattes med smertefrihet og velværefølelse under og etter trening. Det gir kroppen nødvendig fri sånn at spenninger lettere kan slippe. For meg som får trøbbel med magen av smertestillede, er dette en god måte å smertelindre meg selv på. Jeg har det som best, ute på tur.
  • Vekslende hard og løs mage er ikke uvanlig ved Sjøgrens syndrom, sensitiv mage, IBS. Fysisk aktivitet og trening får igang systemene, på godt og vondt….
  • Lungeproblematikk, blant annet KOLS og astma, kan også være en del av Sjøgrens, og jeg har begynt å merke symptomer på lungeinvolvering. Å sørge for å bruke lungene, blåse de opp, tømme de helt, gi meg selv bedre O2-opptak og bedrer jeg mine forutsetninger. Fysisk aktivitet og trening gir meg bedre kondis, men jeg peser 😉
  • Kognitiv reduksjon som dårlig hukommelse og konsentrasjonsproblem, “hjernetåke”, følger også med pakken. På skytebanen trimmer jeg min konsentrasjon, og hukommelse. Med hørselvernet på, skal det være bare meg, børsa og blinken der fremme. God trening – ikke alltid like lett, det kan være mye som vil overta oppmerksomheten, smerter for eksempel.

    Og denne bloggen er en øvelse for hukommelsen – finne igjen og holde vedlike et godt og korrekt skriftspråk, jeg synes det går ganske bra, er dere ikke enige?

“Følg kula rett i blinken”, sier min kjære.

Noen utfordringer jeg må ta med på kjøpet ved fysisk aktivitet og trening:

Uforutsigbarheten: Det er ikke sikkert ting blir som planlagt – lever med dette og fortsetter å planlegge som om jeg kan og klarer.

Hodepine og migrene: Blir det for ille, blir det verre av fysisk aktivitet. Men har alltid med medisiner på lengre turer, minuset er at jeg blir groggy ei stund og kan ikke kjøre bil på ei stund.

Magen: Ta med dopapir, og Imodium på lengre turer.

Tørre øyne renner, også via nesen: Prøver med store briller. Har noen helt tette, men de er vanskelige å gå med. Tørk, fukt og evt behandle når hjemme igjen. Synes det er vanskelig å komme unna dette.

Lysskyhet: Filterbriller er det beste, spesielt om turen veksler i lyst og mørkt terreng, solbriller kan bli for mørke. Velger middelveg, og har med flere typer briller.

Varmereguleringen kan være satt ut ved at nerveceller i huden kan skades som følge av Sjøgrens syndrom, i tillegg til at svettekjertlene kan være mål for et immunsystem på feilspor. Det medfører at kroppens termostat ikke fungerer som den skal. Jeg opplever at fysisk aktivitet i varme faktisk kan gjøre meg uvel. Fryktelig varm, ikke søkkesvett, men varm. Jeg prøver å drikke ofte, gjerne vann med elektrolytter, men balanserer mot min trang til dobesøk ofte, derfor drikker jeg for lite. Jobber med saken. Og jeg bruker jakker som kan åpnes, og leter etter plagg som er egnet for ikke fryse/ikke bli for varm…. tar gjerne imot tips.

Så eksemplene:
– Tilfeldige fysiske aktiviteter:

Sola skinner, det er fint vær og jeg velger å ta meg en skitur. Jeg har utstyr som gjør det mulig, løyper er tilgjengelig, og jeg liker å gå på ski. Enkeltturer kan være planlagt, men også tilfeldig ut fra vær og dagsform.

Drop-in på treningsrommet inngår også som tilfeldig fysisk aktivitet.

#luftergubbeluren på Seines

– Planlagte fysiske aktiviteter.

Sykt aktiv Bjerkvik ble til etter et mestringskurs jeg deltok på i NRF. I 3,5 år har jeg nå vært sammen med en aktivitetsgrupper hver onsdag (unntatt ferier). Vi er ofte på vandring, vi båler og har det trivelig ute i naturen, vi trener inne på vinteren og vi finner på ulike trivelige aktiviteter, som å samle inn julegaver til medborgere som ikke får så mange gaver.

Dette er blitt en hjerteaktivitet for meg.

Kvanndalen – Vassbakk en vakker høstdag.

– Trening.

Trening er for meg planlagte aktiviteter med konkret mål, gjentagende aktiviteter. Det kan være en treningsplan jeg følger hjemme, som en treningsutfordring med planken som jeg kastet meg med på i vår – skuldrene holdt ikke så lenge, men jeg var med en stund.

Eller det kan være Sykt aktivs faste treningsonsdager den kaldeste, glatteste og mørkeste tiden – da leier vi timer i idrettshallen, sirkeltrener.

Planken 1 minutt – på Skjomenfjellet.

– Mental aktivitet.

Med mental aktivitet mener jeg har ting som har med å bruke hodet, lære seg nye ting, jobbe med hukommelse og konsentrasjon. Hjernetrim rett og slett.

Bloggingen er et konkret eksempel, skytingen en annen, begge nevnt over.

Å engasjere meg i diagnosearbeid i revmatikerforbundet er noe av det smarteste jeg har gjort; Jeg lærer, jeg er til nytte og jeg har det trivelig.

Å lære seg noe nytt er god trening for hjernen. Under koronaen deltok jeg på et nettstudium for å lære å skrive romaner – ja du leste rett. Om det blir noen roman utgitt, er langt fram og mye kanskje, kanskje, men veldig motiverende tanke. Dette er blant annet god trening fordi det ligger masse planlegging i en roman: En hendelse skal bygges opp med både forklarende informasjon og troverdige karakterer. Om jeg midt i en fortelling beskriver at en person sniker seg inn på kirkegården midt på natta, må jeg før eller senere avsløre hvorfor, og underveis må jeg gi hint. Å bygge logikk trener hjernen, som et puslespill.

– Aktivitet for psyken.

Å være med, er viktig for meg. Kan gjerne kose meg i eget selskap lenge, men det forutsetter at jeg får sosiale input innimellom, jeg trenger doser med selskap.

Å være ute blant folk er viktig for å ikke bli folkesky. Å være synlig er nødvendig for å ikke bli usynlig. Æ føle seg nyttig er viktig for selvrespekten. Å ha gode venner er både godt og nyttig – de trenger ikke være så mange, bare de er gode. Osv.

Det handler om å ta i mot de mulighetene som finnes. Litt må man gjøre selv – gi litt, så får man mye tilbake.

Skimamsegjeng skulle alle hatt.

Det handler ikke bare om hvordan man har det, men vel så mye om hvordan man tar det.