web analytics

Enda en baketabbe.

Enda en baketabbe.

Nå ler jeg av det, det gjorde jeg ikke i påsken. Nå deler jeg erfaringen, les det som en slags krimgåte.

Jeg så ingen grunn til å dokumentere der og da, dessverre. For syns skyld må jeg legge inn noen andre bilder. Velger å legge inn bilder av noe annet jeg heller burde fokusere på enn å bake, som piskeslag til meg selv, gni det inn så jeg kanskje husker til en annen gang.

Tenk så lang å fin tur æ kunne fått istedenfor kakerøre-røret.

Litt historiske fakta.

Jeg og min søster var glade i å bake da vi var små. Vi var også glade i å stå opp veldig tidlig, og stille, så ikke foreldrene våre våknet. Da passet vi på å gjøre det vi hadde veldig lyst til, for eksempel å bake.

Små og lette på føttene hadde vi listet oss på kjøkkenet, vi ville lage tørre vafler, hadde nettopp lært hvordan det skal gjøres…. nesten.

Vi brukte hele kjøkkenet, minnes det så vidt, minnes særlig mye mel. Mamma våknet heldigvis før vi kom i gang med stekinga. Vi hadde laget en diger porsjon, med et eller annet, og mamma berget noe med å steke det som langpannekake og lage vaffelrøre. Mesteparten måtte nok i søpla.

Det er mitt første tørre-vafler-minne som sitter.

Min tørre-vafler-tradisjon.

Koronaen sin skyld. Hadde ikke den kommet, hadde vi vært i Sverige, og der har jeg ikke vaffeljern, bare styrejern 🙂

Mitt voksne forhold til tørre vafler er påskevafler. Har pleid å steke opp store bokser med vafler for å ha med på tur. Riste i scootersleden og bli mer og mer rund i kantene. Kjempegod påskekjeks som holder seg til St.Hans om boksen lures unna.

Eggeskallene etter røra var det eneste som var brukelig til noe – ble påskeegg.

I år ble påsken feiret i fjæra, koronaen si skyld. Og det var i fjæra jeg skulle skape mitt sistervervede tørre-vafler-minne. Kjøpte inn ingrediensene og lagde en stor porsjon klar hjemme.

På hytta var det frem med det gamle vaffeljernet, gledet meg, lukta av nystekte tørre vafler er digg.

Hunden satt klar i nærheten, vet at den første vafla pleier å gå skjeis og da blir det en smak å få.

Fin konsistens på røra, jernet varmt og jeg var i gang. Men hva skjer?!?

Burde holdt meg til å lage solfangere, det pleier å gå bra…

Røra renner ut av jernet, tyter ut overalt.

Var ikke jernet varmt nok?

Fylte på mer røre, og nå var jernet mye varmere. Røra kom ut i full fart. Nå begynte det å flyte av vel mye røre rundt jernet, et salig kliss.

Hva i alle dager er det med jernet?

Den lille resten av røra som ikke hadde rent ut, satt nå fast over alt innvendig, godt fast. Prøvde å tørke det av, det gikk ikke. Heller ikke skrape, børste, gnikke, skylle. Det satt fast.

Kanskje det er lettere å få det rent om jeg får opp varmen i jernet?

Holdt jernet godt igjen mens det varmet seg skikkelig opp. Det som da skjedde, var at det ble vanskelig å åpne. Det gikk til slutt, og det som da var igjen i jernet, hadde endret konsistens, og farge. Det var mørkt og flytende, og det gikk kort tid før det luktet grådig svidd.

Kontakten må ut fort, fort og jernet må stå åpent under avtrekket mens det kjølner.

Sakte men sikkert ble jernet karamellisert innvendig, svidd usmakelig karamell steinhard og fast inni jernet. Jeg ga opp. Klappa jernet i hop, satte det ut og merket det HRS (avfallsselskapet vårt), oppbrukt. Resten av røra ble donert til overlykkelige måser. Hunden fornærma.

Mens jeg stimet kjøkkenet, hentet han far sjøl, Mc Gyver i huset, vaffeljernet inn, og han spikket seg en gravepinne som passet mellom rillene. Mens jeg bannet meg ferdig med kjøkkenet på 2 timer, holdt han på med jernet i hele påsken. Godt han ikke er et barn og måtte skrive stil om hva han gjorde i påskeferien.

For all den røra, og vaffeljernet….. tenk alt jeg kunne kjøpt meg…

Hva hadde gått galt?

Jeg var helt sikker på at jeg hadde fulgt oppskrifta. Bladde i hukommelsen og husket alt til forandring. Husket at jeg studerte oppskrifta, noterte hva jeg måtte handle, handlinga og selve røremiksinga.

Jeg hadde gjort alt rett!

Festlig, ja særlig :/

Men noe hadde jo gått galt, jeg hadde lagd noe som var så langt unna tørre vafler som det antagelig går an. Og ingen hadde tuklet med røra, ingen mistenkte, alle aktuelle hadde alibi.

Fikk ikke fred, og om natta kvernet vaffelrøra i bakhodet.

Hadde jeg smeltet smøret for mye eller brukt feil smør siden det ble så flytende?

Nei da skulle ikke røra vært så fast og fin som den var. Potetmelet gjorde jobben.

Karamellisert…… var det sukkeret og smøret som hadde overbemannet potetmelet….?

Potetmel ja, det var den pakken med grønt på …. som kanskje kan ligne, eller ikke, på melispakken…

Røra hadde smakt ufattelig søtt, når jeg tenkte meg om.

Hva om jeg av en eller annen grunn hadde brukt melis istedenfor potetmel i røra?

Det ga mening, både med hensyn konsistensen, smeltingen, klisset og limeffekten. Det var faktisk eneste logiske forklaring.

Og det som enda verre er: Feilen oppsto nok allerede da jeg gjorde innkjøpet: Jeg tenkte potetmel, og plukket med meg melis. Kom hjem og lagde røra: leste potetmel og brukte melisen.

Og enda demret det ikke, ikke før det ble påske uten tørre vafler!

Vaffeljernet er ikke testet enda – æ grues for å se det igjen!

Koronaen er den skyldige!

Gjenbruk av vårløk.

Gjenbruk av vårløk.

Min lille vårløkreproduksjon

Vårløk er god og mild for magen, og inneholder flere næringsstoffer:

– Folat: Hjelper mot tretthet og utmattelse
– Vitamin C: Styrker immunforsvaret og hjelper på jernopptaket
– Kostfiber: Gunstig for fordøyelsen
– Beta-karoten: Omdannes til A-vitamin, viktig for syn og hud

I tillegg inneholder vårløken kalium, kalsium, natrium, magnesium, sink, kopper, fosfor og jod – viktige stoffer for mange funksjoner i kroppen.

Vårløk kan brukes både rå og stekt/kokt. I Sverige kalles den salatløk.

Jeg elsker vårløk.

Under koronaen vektes til live et av mine survive-gen:

“Tenk om folk kom til å hamstre vårløk. Tenk om bøndene fikk annet å stri med sånn at vårløk ble en utdøende grønnsak. Tenk om jeg igjen må spise vanlig løk og få fotballmage med høyt trykk og drepende gass…”

Jeg måtte bli selvforsynt.

Nå kaster jeg ikke lengre rota som kuttes av.
Stapper rotstubbene ned i en potte med blomsterjord
Vanner og venter
Om ikke så lenge begynner det å sprette
Vårløk er vårløk.

Det samme kan gjøres med purreløk, bare å sette i gang med reproduksjon på kjøkkenbenken ….. reproduksjon av løk altså.

Korona-MENY

Korona-MENY

Passe feed-up av all koronakosematen? Vært igjennom julemiddag, påskemiddag, barnas favoritter, fars favoritter, mors favoritter?

Bildet er tatt av Dan Wirdefalk fra Pixabay

Vi har mye større matforbruk nå enn tidligere. Handler mye mer mat, uten at vi hamstrer, vi spiser rett og slett mye mer. Alle er hjemme til alle måltid, og alle måltid kan nytes uten å være på farten videre.

Bildet er tatt av Steve Buissinne fra Pixabay

Vi spiser sunnere, i håp om å gjøre oss mer rustet mot viruset. Litt mer hjemmebakt, litt mer forseggjort mat. Litt mer av den sorten jeg ikke tilbereder til vanlig, ikke er superhappy for å lage, ikke er så flink til, men god nok.

Bildet er tatt av silviarita fra Pixabay

Litt matlei nå kanskje.

Bildet er tatt av Dieter_G fra Pixabay

Ny inspirasjon?

For å fiffe opp matlysten og for å gjøre kjøkkenet mer fristende, har jeg satt sammen en 7-dagers korona-MENY. En heller vag meny, mer som matprinsipper.

Bildet er tatt av JuanitaL57 fra Pixabay

Tenker også at denne menyen skal speile noen nye vaner her i gården.

Fiskedagen.

Denne fiskemiddagen skal være basert på KORTREIST fisk. Enten selvfisket eller kjøpt fra kyststrøka heromkring. Det kan være hvilken som helst fiskerett, og den kan være foredlet, for eksempel fiskeboller på boks. Det som er viktig, er å sjekke at dette ikke er “akevittfisk” – fisk som blitt transportert ut av landet for foredling, pakking eller hva det nå er som gjøres med fisken ute i verden.
Dag 1 – fisk skal være norsk. Gjerne med KORTREISTE, revne gulrøtter til.

Suppedagen.

Supre supper supes superlett!
Supper er lettfordøyde, så lag supper til folket. Lages lett av det man har i tilgjengelig, og er en fin anledning til å bruke opp rester. Kanskje rester av saltkjøttmiddagen kan komme til nytte, eller fiskekrafta fra fiskemiddagen. Og så har vi nok av skam ditt og skam datt, så jeg tenker at vi skal iallefall ikke ha noe posesuppeskam, så om knøttet vil ha tomatsuppe NÅ, så koker du posesuppe og blir forgudet.

Det er nesten ikke grenser for hva slags supper som kan lages, og hva som kan serveres som tilbehør. Jeg synes urtebrød er digg, men blir også gelè i knærne av en skål potetgull med salt til.

Dessuten burde alle lære seg å lage gulrotsuppe, gull for kroppen, gull for bonden.

Bildet er tatt av Bernadette Wurzinger fra Pixabay

Kjøpematdagen.

Har du mulighet, bør du kjøpe mat ute en gang i uka. Her skal vi forsøke å holde i hevd tradisjonen. Smakfullt dugnadsarbeid også etter koronaen.

I tillegg er det det godt å ha en dag der matlaging ikke er tema i huset. Det synes iallefall mor som av en merkelig grunn oftest får ansvar for matplan og iverksettelse, en dyd av nødvendighet kanskje, ellers hadde det blitt mye Grandis er jeg redd for. Sånn er det her.

Å kjøpe mat ute trenger ikke føre til de store slukene i kontoen. Grillet tørrfisk kan spares til spesielle anledninger, cæsarsalat, pizza, hamburger er jo også godt….. come on, hørte nok noen hviske om skam … Velg de sunneste alternativene da om det er veldig viktig, søtpotetchips er for eksempel et sunnere alternativ enn potetchips, og sinnnnnnsykt godt.

Og må du ha glutenfritt, spør, spør og spør igjen, ikke gi deg, de fleste serveringssteder med respekt for seg selv klarer å innfri dette uten å servere papp.

Avslutt måltidet med en pakke knaskegulrøtter som tannrens.

Kjøttdagen.

Koteletter, biff, kylling, ribbe, steik, filet, skav, you name it. Det er ikke vanskelig å ha varierte kjøttmiddager, både de mer avanserte og de mer enkle. Jeg går gjerne for det enkle. Kutter gulrøtter og løk, lager seng av dette og småpotet, dæsjer på olje, urter, krydder og bittelitt juice og toppes med godt krydrede koteletter. Trenger bare snu kotelettene en gang, sette forma på bordet og forsyne seg. Sørg for å få i deg all sausen – masse god næring i den.

Kjøttdagen krever litt planlegging, og den kan varieres til det uendelige, nesten.

Bildet er tatt av POLAT DÖVER fra Pixabay

Lettvintdagen.

Man må ikke lage avanserte retter hver dag for kunne klappe seg på skuldra. Omelett med kyllingrester på grovt brød går fin-fint som middag. Rasp et par gulrøtter og litt kål, miks inn olje, eddik og grovpepper – deilig tilbehør til det meste.
Kjøp ferdig bøtte bacalao, varm i microen og vipps på noen sekunder godt og næringsrikt.
Grøt, mange har egne grøtdager og ser ut for å overleve det, jeg går for å ha det av og til og suser opp grøten med spekepølse.
Er røra ferdig på forhånd og baconstykkene ligger klare, så er fleskepannekaker en gullegod rett som middag. Spe på med en ertesuppe om det blir for lite mat, og her praktiserer vi ikke poseskam, selv om selvlagt er aller best.

En frossenrest av familiens favorittgryte er jo himmelsk å ha på lur, og lettvint, berget mang en blæhdidag.

Lettvintmiddager, varierte og med gode ingredienser, er godkjent middag.

Viltdagen.

Elg, hjort, rype, storfugl, hval og jeg tar med rein i min viltberegning selv om reinen her i nord ikke er villrein. Kortreist meny fra naturen.
Dette er delux-dag, smakrikt, magert og ren følelse. Ofte servert med kremete saus, tyttebær, potet og gulrøtter.
Hvalbiffen tilberedes vanligvis på grillen. Den skjerpede overflata….. får vann i munnen, selv i en tørr sjøgrensmunn, bare ved tanken på sommergrillingen vi har i vente.
Elggryte med bacon, gulrøtter og tomat er omtrent som morsmelk for meg, den har jeg vokst opp med, og lages nå og da med mange gode minner som tilbehør. Men sterkt krydret hakk av elg og grønnsaker er også skikkelig snadder.

Reinkjøttet er min favoritt, reinkjøtt av nordnorsk eller svensk lapplandsrein. Innenfor kortreistsirkelen inngår også svensk lappland. Bidrar gjerne til å holde liv i det fine lille samfunnet i Abisko, og handler lokalt når vi er på hytta. Kjøper fantastiske reinfileter fra kjøledisken der, men finner den beste skaven hjemme på coopen. Til skav lager jeg gjerne potetmosform, deilig saus og frosne erter og gulrøtter varmet i olje og knuste einebær.

Sorry rein, du er ikke bare et pent skue, men også god på matfatet.

Bilde lånt fra https://www.aperitif.no/artikler/disk-opp-med-saftig-hvalbiff/170109

Utemiddag.

Ikke ute på restaurant, men ute i det fri.

Tenker alt i fra en større grilldag med 7 slag på grillen, til fiskekok i fjæra, til medbragt og lettlagd turmiddag. Drytech er forresten også himmelsk når man er sliten og på tur, og det finnes mye rett i kropp, som er ok for å spise ute.
Pølser er jo aldri feil ute, enten svidd på bål eller wiener varmet i termos med varmvann. Men det er alldeles nydelig å nyte medbragt koldtbord til fuglekvitter – bruk fantasien, fyll på med godsaker, og du kommer garantert til å gjenta det. Finnes det rester i kjøleskapet som egner seg godt for oppvarming på bål, pakk i folie og ta det med. Bålfreste ribbestykker i romjula er nesten bedre enn stykkene på julaften, bare nesten.

Utemiddager bør man sanke så mange som mulig av i livet. De gir mer næring enn bare det som er i matpakken. Naturen har positiv effekt på oss, feel-good-stoffer frigis. Og som regel har vi måttet lette på ræva noen meter, og har altså rørt litt på oss før maten, heller ikke så dumt, faktisk ganske smart helsemessig.

Så kan man jo kise opp utemiddagen med en shot, for eksempel en shot av lime, ingefær og gulrøtter.

La du merke til det?

Gulrota!

Den er med på alle menyforslagene.

Det baller på seg i denne bloggen min, MELLEM linjene som verken skulle være reise, trening, mote, bok eller matblogg, ser ut for å bli nettopp det også.

For jeg har bestemt meg for å bli gulrotas venn resten av 2020, og det kan jo ikke gå upåaktet hen. Så vi hørs om det senere.

Bildet er tatt av Alexas_Fotos fra Pixabay

BON APETiT!

Det ble jul.

Det ble jul.

Lykkebo – jula 2019.

Med en desember der tradisjonelle juleforberedelser ble byttet mot lystbetonte gjøremål og tiltrengt egenpleie, nærmet 24. desember seg uten at det egentlig helt føltes som jul.

Krimskramserier er kjempekos å holde på med, men tar tid…..

Med julen planlagt i hytta, var det en kort liste som gjensto for å skape julefølelse på Lykkebo. En kort, men vesentlig liste. En liste som ikke hadde kalkulert med kroppslig protest. Jeg lå dårlig an.

Bildet er tatt av edmondlafoto fra Pixabay

Men hytta ordnet opp i samarbeid med hyperaktivt immunforsvar. Jeg sover så utrolig godt her, og sover lengre enn ellers. Lyden av vind og sjø som ljomer rundt veggene er god kur, og lista kortes ned som planlagt.

Bildet er tatt av OpenClipart-Vectors fra Pixabay

Jeg har en greie jeg bare må gjøre for at det skal kjennes ut som riktig jul, jeg må bake spekelasier. Det har jeg gjort hvert eneste år så lenge jeg kan huske. Hjemme sammen med mamma og min søster. Senere sammen med tante Synnøve og mine søskenbarn. Og nå sammen med min egen familie.

Konkurranse om å klare å utnytte den kjevla deigen best mulig.

Bare èn ting er forandret; Mengden. Jeg nøyer meg nå med å steke 4-5 brett.

Min julegave til dere, er oppskrifta på herligheta.

Spekelasier:

  • LITEN PORSJON
  • Sukker -200 gr
  • Smør – 100 gr
  • Melk – 2 dl
  • Hjortetakksalt – 1 ss
  • Mel – etter behag
  • STOR PORSJON
  • Sukker – 1/2 kg
  • Smør – 1/4 kg
  • Melk – 1/2 l
  • Hjortetakksalt – 2 ss
  • Mel – etter behag

Pisk sukker og mjukt smør hvitt. Tilsett melk og hjortakksalt med visperen på lav hastighet. Bytt til eltekniver, og ha i mel til deigen blir fast men fortsatt passe klissete – etter behag som oppskrifta sier.

Sett deigen kaldt så blir den mer medgjørlig. Den skal la seg kjevle ganske til passe tynne leiver (3-4 mm?) med hjelp av litt mel. Klisser det, er det bare å kna inn mer mel. Knar du inn for mye blander du bare inn mer klissedeig.

Stikk ut kakemenn, kakedamer, reiner, hjerter, stjerner og hva du måtte ønske. Bruk en tynn stekespade med mel på til å flytte dem fra bordet til stekeplata med bakepapir. Stekes på ca 175 grader til de har hevet og så vidt fått brunere farge i kantene. Pass på at de ikke stekes for lenge, da blir de sprøe som kjeks.

Gjør du dette sammen med småtasser, er tynne malepensler (evt fyrstikker uten svovel) og konditorfarge et must.

Vi fant julefølelsen – det ble altså jul her hos oss. Håper at du finner din.

Gledelig jul!

……………………………………………………………………………..