web analytics

Gift? Karragenan E-407.

Jo jeg hadde hørt om dette stoffet, og at det var funnet skadelig for mage-tarm hos dyr. Men typisk nok var det da mage-tarm-problematikken begynte å sjefe i familien vår, at kampgenet mitt ble aktivert: Hvorfor innta stoffer som er skadelige for dyr og sannsynligvis for oss?

Foto: Pixabay

Karragenan er et E-stoff, benevnt E-407. Det er utvunnet av en rødalge som vokser i Atlanterhavet, og brukes som fortykningsmiddel i mat og drikker. Stoffet er slettes ikke nødvendig, men gjør spisefornøyelsen bedre, og maten ser nok bedre ut. Det finnes ufarlige stoffer som fint kan erstatte det skumle E-407 Karragenan.

Foto: Pixabay

Det er dokumentert at karragenan er skadelig for dyrs mage/tarm. Landsforeningen for fordøyelsessykdommer har hatt opprop og samlet underskrifter for å få dokumentasjon på om stoffet er farlig eller ikke for mennesker.

Å få til et forbud er ingen snarlig prosess. Norge og vårt Mattilsyn forholder seg til EFSA, Den Europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet, og risikovurderinger de gjør. EFSA skal gi uavhengige råd, men har blitt kritisert for for tette bånd til industrien. For at dette tunge organet skal kunne sette forbud, som vil ramme mange, kreves det mange check, check i forkant – det vil altså ta tid, altfor lang tid.

Det er mye mer effektivt at vi som forbrukere går rett på sak:

– Vil vi ha produkter med disse stoffene?
– Finnes det tryggere erstatningsprodukter?
– Gir vi uttrykk for våre valg til de som forsøker å selge det til oss?

I Norge er allerede flere matprodusenter og butikkjeder i gang med å finne erstatninger. Coop har i år sagt at de ikke skal ha stoffet i nye av deres egne produkter, Tine og Nortura jobber med saken, sies det.

Også jeg har jobbet med saken. Og sjekk hva jeg fant i eget kjøleskap og i min nærbutikk:

Det tok meg ikke lang tid å finne flere varer med karragenan.

Oppfordrer deg, og deg, og deg til å gjøre det samme. Sprit deg og ha på brillene i butikken, (dette er små skrift), og les innholdsdeklarasjonen på mat du handler.
Finner DU igjen ordet Karragenan eller E-407 igjen i noen av dine matvarer?
Da har du et valg, du kan la være å kjøpe det. Og du kan gi uttrykk for hva du synes. Jeg gjør det med bloggen min, og den deles rundt her og der og der og der.

I jungelen av kostholdsråd

Foto: Pixabay

Du har sikkert sett dem, kostholdsrådene, som du bare MÅ følge, ellers kan du bare ha det så godt.

Også jeg lar meg påvirke. Joda, hadde jo vært fint om den usunne bilringen forsvant samtidig som øynene ble mindre såre, magen mindre humørsyk og Marit Bjørgen dukket opp i speilet mitt.

Bildet er tatt av Neel Shakilov fra Pixabay

Hvor vanskelig kan det være?

Vel, jeg blir bare mer og mer forvirret, og ender opp med å spise alt, og altfor mye.

I dette blogginnlegget tar jeg dere med på orientering i jungelen av kostholdsråd. Jeg har kikket nærmere på noen av teoriene bak råd jeg har fått enten direkte eller via media, for plager jeg har. Knytter flere av plagene til den autoimmune bindevevssykdommen Sjøgrens syndrom som jeg har.

For en gangs skyld har jeg fattet meg i korthet, det ble en tabell. Innholder stammer fra flere treff på googling:

Bildet er tatt av Here and now, unfortunately, ends my journey on Pixabay fra Pixabay
Kjent som Beskrivelse JA-mat NEI-mat Jeg tenker…..
Middelhavs-
kost
Tradisjonell kost fra land rundt Middelhavet. Anerkjent som bra for blant annet hjertet. Umettet olje, grønnsaker, bønner, erter, frukt og fullkorn
Litt kylling, skalldyr og hvit fisk, og litt rødvin,
Rødt kjøtt, salt, smør, ferdigmat, hurtigmat, alkohol, søtsaker, melk, yoghurt Vi bør tenke nordisk tilpasning med bær og kjøtt fra rein, elg, hjort, hval, sel og hvit og fet fisk
Lavkarbo Mat som inneholder lite karbohydrater, men høye protein og fettnivå. Skal føre til vektnedgang og bedre helse Kjøtt, fisk, egg, grønnsaker, frukt, nøtter, frø, melkepr. med høyt fettinnhold, fett, sunne oljer og evt glutenfrie korntyper. Sukker, hvete, frøoljer, transfett, “diett” og lav-fett produkter, veldig bearbeidet mat. At denne teorien ikke går spesifikt på bedring av hjerte og kar (pga feks fet melk)
Helsedir.
kostholdsråd

Denne spesielt for revmatikere. Det eneste næringsstoffet som er vist å ha direkte påvirkning på sykdomsaktivitet er omega 3-fettsyrer fra feks fet fisk, men de fleste trenger et fiskeoljetilskudd. Inntak over 4–5 gram per dag anbefales ikke. Rikelig med frukt, bær og grønnsaker, kornvarer, olivenolje, nøtter og belgvekster, samt fisk matvarer med enumettet fett som raps-, olivenolje, avokado eller nøtter. Eliminere mat som det reageres på. Evt. erstatte tap av nærings-
stoffer med tilskudd.
Som middelhavs-kosten bare at man kan beholde NEI-mat hvis man tåler det?

Tilskudd nødvendig altså?

Revmatiker-forbundets
kostholdsråd
Rådene er blanding av helsedir kostholdsråd og Middelhavskost, mer utdypet og ispedd fysisk aktivitet Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, Begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker. Dette er nok generelle råd som passer revmatikere flest,
Betennelses-
dempende
Teorien går på at mat kan trigge betennelser i kroppen, og mat kan dempe betennelser. Frukt, grønt, hele korn, bønner, nøtter, kaffe, omega-3, urter, krydder, antioksydanter, ingefær, gurkemeie, fet fisk, og omega-3 syrene EPA og DHA tilsatt vitamin D Rødt kjøtt, mettet fett, raffinert mel og sukker. omega-6 og ferdig-produkter
Kolesterol-
senkende
Aktuelt ved høyt kolesterol, hjerte kar lidelser, før operasjoner, for vektnedgang Mye fiber, bygg, havre. Nøtter.
Avokado.
Fet fisk.
Majones.
Myke og flytende margariner.
Matoljer.
Havre og bygg
Mettet fett. Transfett. Energirike matvarer.
Kolesterol-
rike matvarer som egg, kylling, smør, reker)
Kostholdstips til Sjøgrens-pasienter Erfaringstips for å bøte på tørrhet og sensitivitet Alltid drikke tilgjengelig, gjerne vann.
Godt med saus og dressinger.
Alkohol tørker mer. Unngå tørr og hard mat.
Unngå for sterk, varm eller for kald mat.
Jeg tenker prøve – feile – metoden er best, finne det som passer en selv

Legg til nytt

Bildet er tatt av chenspec fra Pixabay

I jungelen av kostholdsråd kan man gå seg vill. Men det er noen røde tråder, og de bør man antagelig tilstrede å innføre i kostholdet. Og så er noen tråder med knuter på da et kostholdsråd kan slå ihjel et annet, som for eksempel at kylling er NEI-mat om du skal senke kolesterolet, men JA-mat om du følger Middelhavskosten.

Skal man teste ut en teori, bør man nok være tro mot teorien.

For egen del tenker jeg gjør som Revmatikerforbundet, ja takk begge deler, hvis jeg tåler det. Jeg lytter til troverdige kilder og tar med meg noe, litt for hver gang, og innfører stadig nye vaner. Men jeg er ikke fanatisk, og jeg koser meg med det jeg har lyst på, så fremst det ikke gir meg veldig dårlig kropp.

Har noen få ting jeg med sikkerhet bør holde meg unna, ellers er det fortsatt en gåte hva som plutselig kan gi meg matforgiftningslignende reaksjon. Selv tror jeg det handler vel så mye som rutiner, eller utenfor rutiner:
Mer mat, annen mat, mat til andre tider, andre gjøremål, andre toalettrutiner, mindre hvile, andre bakterier, annen tilberedning, andre tilsetningsstoffer, andre gifter…..

Finn ut hva som passer deg, og begrens deg til å innføre maks et par nye ting samtidig om du vil endre kostholdet. Bruk tid, er mitt råd. Og de som hevder de vet best, er ikke bestandig de som faktisk vet best. Bare du kjenner deg.

Olivita – et års følge – hva nå?

I et år har jeg tatt en shot Olivita hver morgen. 15 ml av blandingen selolje og olivenolje, en blanding som gjør at seloljens naturlige effekter bevares. I tillegg har jeg fått D-vitaminer som er tilsatt blandingen. En sunn shot, men jeg ville se om den gjorde noen merkbar helseforskjell for meg.

Fysisk aktivitet er viktig for kropp og sjel – og evnen og energien til å kunne drive med fysisk aktivitet må pleies: Betennelser og smerter må reduseres.

Jeg ville sjekke om denne oljen kunne gi meg gunstig helseeffekt, redusere noen av de mange plagene som inngår i Sjøgrens syndrom. Totalpakken er så stor, at det er viktig å redusere det som reduseres kan.

Jeg hadde nylig droppet et annet tilskudd som var spesielt anbefalt for revmatikere da jeg ikke opplevde noen som helst effekt, heller motsatt uten at jeg skylder på tilskuddet for det.

Tilskudd koster ganske mye. For en med en sykdom benevnt som syndrom, som betyr samling av flere plager som danner et bilde (fritt oversatt av moi), blir det mange kostnader for å forebygge og lindre – helende medisin finnes ikke.

Sånn plottet jeg smertene for et år siden.

I løpet av teståret har jeg hatt jevnlig dialog med en av de to som står bak produktet, professor Bjarne Østerud fra Tromsø, og jeg har blogget og delt tanker og erfaringer underveis, linker her:

Prosjektstart – link HER
1 mnd- link HER
3 mnd – link HEr
6 mnd – link HER
9 mnd – link HER

Fikk jeg bedre helse av Olivita?

Jeg synes det har vært veldig vanskelig å kjenne etter på dette. Med en sykdom som svinger totalt uten mønster, har det ikke vært lett å skille hva som er hva, og hvorfor når ting ble bedre.

Kroppstegningen har vært til hjelp, og jeg ser jo at jeg startet med mange flere smertepunkter enn det jeg opplever nå. Det stemmer også med min følelse av at de fibromyalgilignende smertene har avtatt. (Sånne smerter er ikke uvanlige ved Sjøgrens syndrom)

Men så har en del andre smerter økt, leddsmerter både i rygg og nakke, og hofter og albue. Smertene er skjeve, noe som stemmer med min skjevhet. Det var nok for mye å håpe på at tilskudd skulle bøte på det skjevhetene medfører.

Jeg hadde også håpet på mindre tørrhet i øyne, mindre heshet og mindre hudirritasjoner – typiske plager av Sjøgrens syndrom. Kan ikke si at ønskene mine er innfridd, det var vel også for mye ønsketenking, plagene forårsaket av autoimmun reaksjon virker upåvirket, svingninger til tros, av Olivita.

Så hva gjør jeg nå?

I første omgang så har jeg valgt å fortsette med Olivita. Vært en litt ruskete kropp på vårparten, og da kjennes det greit å ikke forandre for mye – jeg har sikkert godt av litt hjelp med vitaminpåfylling og de andre stoffene i Olivitaen som utvilsomt er sunne å spandere på seg, smertepunktene har jo blitt færre.

Men etter råd fra min sparringspartner Bjarne, skal jeg gjøre en ny test:
Jeg skal bytte ut Olivita, og gjøre forsøk videre med vanlig tran, vanlig butikktran. Så skal jeg se hva som skjer, om noe skjer, se om jeg får frem at Olivitablandingen av selolje og olivenolje har annen effekt enn vanlig tran på mine smertepunkter og tørrhetsplagene fra Sjøgrens syndrom.

Jeg venter nok til høsten før jeg gjør TRAN-forsøket. Og jeg fortsetter å blogge om erfaringene, så følg med videre.

I mens, tar jeg mine daglig støyter Olivita, SKÅL!

Sykt aktive gjør det ute.

Koronatiltakene er igjen strammet til, og det nærmer seg påske. Vi skal være sammen med færre, og besøkene vi så for oss, blir det kanskje ikke noe av.

Men vi kan være ute, uansett vær.

Trugetur i våt nysnø er herlig.

Fikk lyst til å fortelle fra siste Sykt Aktiv-tur, den ble en YEAHHHH-dag:

Dagen var planlagt for en god stund siden, vi skulle ta siste økt før påske som sirkeltrening utendørs. Og vi skulle kose oss litt ekstra, med bålpannelunsj og gaver.

Vi ser alltid an hva og hvordan med hensyn til vær og føre kvelden før, og også om morgenen hvis vi er usikre. Vi har nok trutnet godt på de 4 årene vi har holdt på, så det skal litt til før vi bakker ut. Gode på å kle oss etter været, og ikke nødvendigvis etter moten.

Sånn får vi frisk luft, får rørt oss, trent, skravla og flirt, minst en dose sånn medisin pr uke – “doctors order”.

Strandrydding er god trening – mye søppel, tunge løft

Sykt aktiv-gjengen var usikre, veldig usikre. Værmeldingen sa sitt – vi kom til å bli dyvåte – og vi kom til å blåse overende. Å fryse seg syke rett før påske var ikke fristende. Vi var egentlig på stadiet “God påske, så ses vi igjen i april”, hele gjengen.

Et lite lysglimt på formiddagen var nok, og en håndfull tok sjansen, kanskje rakk vi en halvtime ute før vi måtte hjem igjen. De som møtte var iført flere lag vann,- og vindtett og med ekstra hansker og votter i sekken – akkurat som barnehageungene – that`s us.

Sirkeltrening ute

2,5 time fikk vi ute. Det var mildt, knapt en regndråpe, vindstille og sola sørget for at både lag 1 og lag 2 måtte av – og vi fikk en god treningsøkt utenfor Bjerkvikhallen.

Treningsapparater? Trengs ikke. Vi bruker det vi ser foran oss: Ei trapp, en benk, en avsats, ei bjørk, en stein, en stokk og flate marka kan brukes til mye. Eneste vi har med oss, er treningsstrikk. Det har vi liggende i sekkene våre – lite og lett – greit å ha med.

Værmeldingen for påsken sier sitt – vind og vått. Bare å lete frem antrekket med en gang, og ut med oss. Få luft i fjeset, få rørt på kroppen, få ute-energi. Kanskje du blir med på en utetreningsøkt i påsken?

Lur med deg gubben, bare spør om han blir med “å gjøre det ute”, så kommer han nok tassende etter, hi-hi.

Tips: Skotørker er kjekt å ha – for det blir våte fottøy. Og personlig så går jeg for halvt gummierte, lette, arbeidshansker når det er mer vått enn kaldt.


God utepåske – uansett vær 🙂

Viser til mitt tidligere innlegg om aktivitet som medisin, HER.

Feirer 70 år med hjertesjekk.

Hadde du vondt, fikk du beskjed om å holde deg i ro. Ikke røre det vonde – det var medisinen i gamle dager. På revmatismesykehuset i Oslo ble pasientene slettes ikke bedre, snarere tvert i mot. Så begynte de å bevege seg, og 15. mars 1951 ble Norsk Revmatikerforbund stiftet.

15.mars er Norges revmatikerdag, og den markeres årlig. I år som jubilanten fyller 70 år mens koronaen begrenser bursdagsfeiringen, markeres jubileet digitalt med hjertesjekk-kampanje. Ta deg tid til å se denne søte filmen, skru opp lyden og lytt skikkelig til budskapet.

Revmatikere har betennelser, betennelser som bidrar til økt risiko for hjerte/kar-lidelser. Derfor er det viktig at revmatikere får sjekket egen hjertehelse. Inn til legen med deg – be om sjekk av hjerte og kar.


70-åringen er fortsatt i bevegelse. Det finnes over 200 revmatiske diagnoser og det er skrikende behov for informasjon og hjelp.

Sykdommene koster samfunnet enorme summer, vi snakker forsvarsbudsjettstørrelse. Allikevel kuttes det stadig i ordninger som kunne fått ned disse kostnadene: Varmtvannbassengene blir færre og færre. Egenandeler øker. Behandlingsreiser innvilges kun til en begrenset gruppe. Behandlingstilbudet varierer over landet, kvaliteter er ulikt fordelt og distrikt og nord kommer dårligst ut.

Vi trenger et forbund som trykker på for bedre forhold for revmatikere, både økonomisk, helsemessig og for livskvalitet. Heia Norsk Revmatikerforbund, NRF.

Tenker du at jeg ikke var helt sannferdig når jeg skrev det der med forsvarsbudsjettet……. vel, det er helt riktig, tallene er enda verre. Her er en lettfordøyd video med de grove trekk fra en grundig rapport lagd for Norsk Revmatikerforbund. Ta en titt, du blir garantert overrasket:

Og nå kommer jeg tilbake til det med bevegelse. Fysisk aktivitet er bra for helsa på mange måter, muskel og skjelett er skapt for bevegelse, selv om det gjør vondt. Også hjertet har det best i bruk, la pumpa få opp dampen med jevne mellomrom så trimmes også hjertet.

Har vist denne før, kan ikke gjentas for ofte. Bildet er hentet fra Helsenorge.no.

Jeg hadde helt andre planer for 50-årene, men når ting ble som de ble, er jeg stolt over å være engasjert i en pasientorganisasjon som gjør en forskjell – jeg vet jeg er til nytte.

GRATULERER MED DAGEN, NORSK REVMATIKERFORBUND!

BLI MEDLEM, DU OGSÅ.

Prosjekt: Et halvt år med Olivita.

Jeg har nå testet Olivita et halvt år, og skal rapportere status. Fortsatt gjenstår et halvår til av min test – jeg vil ha hele året med meg før jeg konkluderer helt. Neste rapport herfra kommer over nyttår, når sola kommer tilbake.

I høst har jeg prøvd kapsler istedenfor flytende Olivita, og halvårsrapporten min omhandler også “kapsler versus flytende”.

For meg er det i første omgang leddbetennelser og smerter i leddene som jeg tester, min subjektive oppfatning av smerter, stivhet og artrose.

Dette har igjen påvirkning på hjerte/kar-helse, og revmatikere har omtrent dobbel så stor risiko for hjerte/kar-sykdom enn friske, betennelser gir avleiringer i årene. Men forbedring i den helsa får jeg ikke målt i mitt lille prosjekt.

Videre har jeg følerne ute for å ane om inntaket påvirker meg på andre måter, for eksempel tørrheten som er hovedproblemet og årsak til mange følgeproblemer med Sjøgrens syndrom, som jeg har.

Trening med klemmeball er bra for fingre, håndledd og albuer. Bilde lånt fra Helsenorge.no.

Først litt fakta, sånn som jeg forstår det:

Olivita er en miks av gode helseerfaringer etter lang tids bruk av olivenolje ved Middelhavet og stort inntak av fett fra hval og sel blant eskimoer.

Seloljen:
Selolje er brukt i Olivita, og det er flerumettede Omega-3 fettsyrer som er de helseinteressante her, spesielt med tanke på hjerte/kar-lidelser. Mange er godt kjente med at det er DHA og EPA som er sunneste omegafettsyrene å få i seg, og det er godt om disse i fisk. I tillegg finnes det en Omega-3-fettsyre til, som er vel så viktig helsemessig, DPA. Denne finnes i små mengder i fisk, men i store mengder i sel som er omegakilden til Olivita.

Kjempegrovt fortalt:

  • DHA – bra for hjerte, med spesielt viktig for synet og hjernen
  • EPA – forebygger betennelser og hjerte/kar-lidelser
  • DPA – kraftig forebygger og bekjemper av betennelser og hjerte/kar-lidelser, øker fettforbrenning og kognitiv funksjon

Olivenolje:
I olivenoljen er det flere antioksidanter med god helseeffekt på blant annet hjerte, hjerne, lever og det sentrale nervesystemet. Spesielt interessant er antioksidanten Oleocanthal, den du merker svir bak i halsen når du inntar olivenolje. Oleocanthal er olivenoljas svar på Ibux: Den hemmer dannelsen av betennelsesprodukter. Den har vist god effekt både mot leddgikt og Alzheimer

Hvorfor selolje + olivenolje?
Selolje fordi den inneholder mer DPA som er ønsket “kraftstoff”. Men ved raffinering av selolje, som er nødvendig for å fjerne gifter, forsvinner mange stoffer, også mange viktige. Det har vist seg at raffinert selolje har lett for å harskne. Ved å blande selolje med olivenolje rik på antioksidanter, etterlignes et mer naturlig miljø for seloljen, og antioksidanter fra olivenolje beskytter seloljen mot harskning. Og vi som inntar dette får både de beste omega-3-fettsyrene, DPA, og viktige antioksidanter. Olivita er også tilsatt vitamin D3- samme stoffet som huden produseres når disponert for sollys.

Kapsler versus flytende Olivita:
Jeg har gått for å bruke flytende Olivita, 15 ml daglig inntatt til frokost, som anbefalt. Allikevel prøvde jeg en periode med kapsler, litt enklere å ha med på turer, dagsdosen for en voksen er da 6 kapsler. Kapslene tilsvarer under halvparten av dosen flytende. Grunnen til det, er forsiktighet med å ta for mange kapsler, da kapselen inneholder gelatin som i mye større doser enn i kapslene, har vist seg å ha betennelsesfremmende effekt, altså stikk motsatt av ønsket effekt. Derav forsiktigheten.

Min erfaring etter et halvt års følge med Olivita:

Kapsel versus flytende:
På tur er kapsel mest praktisk, uten tvil, så det er lurt å ha et glass i skapet. Men det er den flytende jeg vil gå for fast. Mener jeg merket leddsmertene i hendene bedre tidlig i høst, en stund etter kapselstart. Og nå som jeg er tilbake på flytende, har noen av de smertene som kom da, avtatt igjen.

Følt bedring:
Ja, mener at leddene føles bedre, mindre krasse smerter. Men ikke så mye at de opphører. Akkurat nå merker jeg ganske stor forverring og knytter det til været, forverringen er ikke verst i fingrene, men mer smertefullt i større ledd for tiden. Mye hodepine har ført til kortere turer, det kan påvirke de store leddene. Deltar på saltrening nå, spent på om jeg får merkbart mindre ondter. Samtidig knakker vinteren på døren, våt start med like over 0 på graderstokken, den type vær som pleier å knakke på i min kropp også.

Konklusjon?
Så ja jo jeg tror Olivitaen hjelper på leddsmertene, kanskje mest i småleddene, og jeg tror også at den smører min tørre hals så den blir mindre hes. Tror også tarmene smøres, kanskje hakket for mye, for det suser fort igjennom. Mulig Olivitaen også påvirker håret – jeg er blitt langhåret igjen 🙂

Men jeg tror, vet ikke. Kanskje kommer jeg aldri til å vite, men et halvår til med test, vil gjøre at jeg vet bedre.

Fortsettelse følger.

Kilder:
https://olivita.com/fakta-forskning/?gclid=Cj0KCQiAhZT9BRDmARIsAN2E-J04RH_iSPaPX8xHvEQ94ncfiM8X-qUdr8SbJw-_B2RB4joZT6cmEfkaAh8jEALw_wcB

https://olivita.com/hva-gir-best-effekt-kapsler-eller-flytende-olivita/

https://olivita.com/selolje-og-olivenolje-hva-er-helseeffektene-sammen/

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4467567/

https://www.farmateket.no/artikkel/artikkel/115/Omega-3-DPA-%E2%80%93-den-glemte-fettsyren?

Prosjekt “Orange måned”

For å bevise at jeg kan være gulrotas venn, har jeg spist gulrot i en eller annen form hver dag i hele september, tatt en “orange måned”.

Ble jeg orange?

Her følger dokumentasjonen, og noen refleksjoner i etterkant.

1. Knask etter frokost, stekte gulrotskiver med stekte kokte potet, vårløk og fiskeburger til middag.
2. Knask etter frokost.
3. Knask etter lunsj.
4. Knask etter frokost, gulrot i nachos til middag
5. Knask etter frokost.
6. Gulrotjuice frokost og små frossengulrøtter varmet i olje, urter og honning til reinsdyrsfilet.
7. Gulrotjuice frokost og rester gulrot til fiskekarbonader middag.
8. Ingefærshot av 7% gulrotjuice og brød med gulrot.
9. Ingefærshot av 7%gulrotjuice, brød med gulrot og pizza med gulrot i fyll. 10. Brød med gulrot i fyll, rester av pizza med gulrot i fyll
11. Brød med gulrot, juice med gulrot
12. Brød med gulrot, juice med gulrot, fiskesuppe med gulrot,
13. Brød med gulrot, hvalgryte med gulrot
14. Brød med gulrot, juice med gulrot, pizzastykke med gulrot i fyll
15. Juice med gulrot, kyllingwrap med gulrot
16. Juice med gulrot, knask til lunsj
17. Gulrotknask
18. Gulrot i pizzafyll
19. Frosne smågulrøtter ilag med fløtegratinerte poteter til reinskav
20. Frosne smågulrøtter smørstekte sammen med falukorv
21. Knask til frokost
22. Torsk og oljestekte frosne grønnsaker inkl gulrøtter
23. Falukorv med stekt gulrot og løk
24. Restemiddager med gulrot spises opp
25. Rå gulrot etter frokost.
26. Jegergryte med gulrot
27. Kjøttsuppe med gulrot og andre grønnsaker
28. Rå gulrot etter lunsj
29. Jegergryte med gulrot
30. Rå gulrot etter lunsj

Kjøttsuppe med masse gulrot

Ble jeg orange?
– Nei.

Ble jeg uvel eller dårlig av så mye gulrot?
– Nei, tror ikke jeg kan skylde på gulrota.

– Var det vanskelig å finne variert bruk av gulrot hver dag?
– Nei ikke i det hele tatt. Men, det blir gjerne litt av det samme flere dager på rad for å hindre at mat må kastes. En pakke knaskegulrøtter tåler ikke ligge lenge, gulrot i brød gir kortere holdbarhet, middagsrester skal spises….. derfor var det bare et knippe variasjoner som ble benyttet i løpet av en måned.

– Lei gulrot nå?
– Neida, men ville nok gjort noen helt andre variasjoner om jeg skulle fortsatt en måned til.

– Kåre en månedsfavoritt?
– Ja, det er enkelt: Vaskede gulrøtter frest i olje og krydder med skallet på….. nydelig og veldig kjapt å lage. Passer til det meste.

– Gjorde gulrøttene noen underverker?
– Aner ikke
, men tenker at neste orange måned bør være på våren og ikke på høsten, som solbeskyttelse.

– Fortsatt gulrotas venn?
– Ja, helt klart, vi er bestisser.

Så hva gjør gulrotvenninner nå da?

Jo vi blir bedre kjent.

Og prosjektet gulrotas venn går nå over i en mer risikofylt fase: Jeg skal lage/finne/redesigne….. oppskrifter med gulrot som ingrediens. Ingen store nyoppdagelser, men jeg skal prøve meg frem, og dele her:

Hold dere fast: MELLEM linjene blir altså matblogg!

Slutt aldri å prøve.

Slutt aldri å prøve.

Idag gikk jeg en tur jeg lenge har vurdert å ta. Men dere vet, så er det alltid noe annet, tenker det er litt for tung tur, velger noe annet, nærmere, tryggere og med kjente steg.

Men nå var det et fantastisk utevær og kroppen jamret etter litt slit, bli varm, bli myk, få opp puls, og produsere egne velværestoffer.

Hvor skulle vi dra?

– I disse elgjakttider måtte det bli et sted ovenfor skoggrensen.

– Kopparfjellet? 911 moh holder vel som sikker elgjaktavstand?

– Ja vi kan jo bare prøve, gå så langt vi orker, og blir det for tungt, så snur vi.

Turen er på 4,3 km opp ca 538 høydemeter, etter delvis sti og i mye lettgått terreng, erfart i dag.

Jeg er velsignet med en nydelig turmakker, og vi var begge enige om at vi prøver, men snur akkurat der en av oss har fått nok, uansett om det punktet er bare like oppi lia. (Den ene, betyr i praksis meg 🙂 )

Etter 1,5 time vandring var vi på toppen. Turen opp hadde gått som en lek, skravla gikk i ett. Kroppene spilte på lag, gode sko og med lovnaden om at vi må ikke nå noen som helst topp om vi ikke vil, var det et avslappet forhold til målet – det kunne være hvor som helst.

Denne turen kommer vi sikkert til å ta igjen. Denne og andre turer i nærområdet, feks til Nævra eller til Kobberfjellvannet fra denne sida, eller bli kjørt og gå til Vassdalen for å bli hentet der. Det vrimler av egnede turmål for enhver rundt oss.

– Hvorfor hadde vi ikke tatt turen dit før? Så nært, tilgjengelig og flott.

– Antagelig fordi det er altfor lett å tro at turmål er for vanskelige, uten å prøve. Og fordi at det er lett å utsette det en ikke er helt bombesikker på.

Mitt råd er å aldri slutte å prøve. Og går det ikke som planlagt, så er det heller ingen skam å snu. Faktisk helt ok å snu når det er best.

Kommer jeg meg bare halvveis, ja så nyter jeg det jeg finner der.

Og må jeg snu lenge før jeg egentlig vil, så er det lov å furte, men ikke lengre enn at jeg prøver igjen en annen dag.

Å joda, jeg har snudd, etter å ha bare så vidt startet – kjenner jeg at det blir “en sånn dag”, ja da er det riktig å snu. Og det har hendt jeg har tilbragt store deler av turen bak en stein – drittkjedelig rett og slett.

Men om jeg slutter å prøve, fordi det kan hende at jeg må snu, så vil jeg aldri få sånne fine turer som i dag; fin, god og veldig velgjørende både fysisk og psykisk.

Slutt aldri å prøve.

Skimamseturer er gull!

  • 2016 Stø til Stø “Dronningruta”
  • 2017 Sula på Rolla
  • 2018 Bestemorhuset i Koppang, og Verdens Ende, i Lyngen
  • 2020 Segla på Senja
  • 2021 Malangen: Haugafjellet og Birtehula
  • fortsettelse følger – innlegget oppdateres årlig

Skimamseturer er gull!

I mange år hadde vi stått ved skisporet og heiet på våre håpefulle, reist med dem og skipapsene på stevner, heiet, varmet, trøstet og feiret. Og vi hadde stått i lag på dugnader, solgt pølser, pakket startnumre og fikset premier.

Skimamserollen er vår fellesnevner.

Så ble det vår tur:

Var det ikke på tide å gjøre noe bare for oss selv? Ungene er viktige, men det er også vi, så en idè blant et par skimamser, ble luftet i miljøet. 6 skimamser hadde mulighet – YEAHHHH vi skulle på tur, sist i august.

Første tur skulle egentlig gå til Kebnekaise fjellstasjon. Men der må man være veldig tidlig ute for å bestille rom for et følge, og vi var for seine – fullt. Men verden er full av turmål, det var bare å elle-melle.

Kebnekaise fjellstasjon – populær, bestill i god tid.

2016 – Dronningruta fra Stø til Stø i Vesterålen, Nordland.

Vi leide ei stor, fin leilighet sentralt på Stø – vi hadde alt vi trengte. Med kroner på hodet inntok vi kveldens braserier, vi var dronninger på tur hvor det sosiale var vel så viktig som turen vi skulle ut på.

I frisk kuling gikk vi ruta langs fjæra mot Nyksund, over fjellene, og ned igjen på Stø. Gikk i helene på guiden fra campingen og hans følge, og vi fulgte etter helt inn på campingen for et nydelig og morsomt måltid der.

De sprekeste i front, og jeg i baktroppen, passer på at ingen blir igjen 🙂

Neste dag, sveipet vi innom Nyksund pr bil. Vesterålen leverte og skimamsedronningene var høye på opplevelser – dette måtte gjentas.


2017 – Dronningtur til Sula, Rolla, Troms.

Ei av skimamsene inviterte til ei helg på Rolla i deres fritidshus. Høy kosefaktor med sightseeing i nærområdet. Det slår de fleste av oss at dette er et steinkast unna hjemme, men noe helt annet. Vårt nærmiljø fortjener utforsking. År to og vi snakker tradisjon med felles matorgie og smågott så det holder. Lørdag gikk vi opp på Sula i DET været, og da vi lunsjet så vi inn fjordene der vi festet som unge. Litt tungt i bakkene, syntes jeg, men wow for en tur og en utsikt. Skattene ligger rundt hver sving i dette landet.

Vi lever mens vi lever!


2018 – I bestemorhuset i Koppang, Lyngen, Troms.

I 2018 var vi invitert til en av skimamsenes bestemorhus, i Koppang i Lyngen. Nytt land for de fleste av oss. Samkjørte og handlet flere kubikk føde underveis – vi lir aldri nød på våre turer. I løpet av helga fikk vi også her sightseeing i nærområdet til blant annet Leangbreen og Blåvannet, og jeg fikk tilfredsstilt min reingalskap med masse bilder. Lørdag vandret vi innover dalen, med de vakreste fjell og breer rundt oss. Sprekejentene løp opp på en topp, mens jeg tuslet til bestemorhuset for en liten ladepause. In love with Lyngen etter denne helga.


2020 – Segla, Senja, Troms.

Vi skulle egentlig til Segla i 2019, men det ble ikke noe av turen da- pauseår. Men i år tok vi turen, korona til tross. Begrenset oss til en overnatting, på hotell på Finnsnes. Dro hjemmefra tidlig lørdag morgen og rett til Fjordgård, opp, opp, opp på slitne stier med masse folk, opp på Segla. En av oss med knetrøbbel, valgte sykkeltur fra Finnsnes – det var nok lurt, ikke alle tunellene mot Fjordgård det er kos å sykle igjennom. 5 skimams labba i køen opp Segla, med avstand til alle de andre. Det gode været vi fikk på toppen, gjorde opplevelsen ekstra stas. Fantastisk og litt småskummelt, turte ikke se utenfor kanten, bare holdt kameraet litt ut.

Quiz og mat på Wongemann på Finnsnes, masse håndsprit og “Hvem var Eva?”, gjorde at vi hadde det både trygt, sunt og moro.

Søndag sightseeing med bil på Senja – kameraet gikk bananas – for et øyrike!


2021 – Malangen, Troms.

Denne gangen var det mine aners områder som skulle besøkes. Begge mine foreldre er født i Malangen, og på mammas hjemgård bor tante og søskenbarnet mitt. På gården har de ei hytte for utleie, den leide skimamsene denne helga. I år klaffet det for fire av oss.

Men det er begrenset med turerfaring jeg har fra Malangen, så det måtte googles og sjekkes med kjentfolk fra området. Haugafjellet pekte seg ut som nært vårt ko, passe lengde og vanskelighetsgrad, og omtalene lovte utsikt til alle kanter. Jeg hadde vært der 1 gang før, påsken i 1978 sammen med pappa på ski. Pappa gikk med radio og ventet på innkallingssignal for FN-tjeneste i Libanon, signalet kom ikke før etter påsken.

Været rår man ikke over, og skuffelsen var stor da vi våknet med tett tåke. Vi pakket allikevel som tenkt, og planla at vi kunne gå så langt vi så, raste og returnere til hytta og finne på noe annet. Tåka var tett, men stien var så tydelig, og merkingene gode, at vi kunne fint følge stien til topps. Men utsikten ble vi snytt for denne gang, så vi får vel ta en reprise en gang.

Med en heller kort rast i særdeles høy luftfuktighet, var vi tidlig tilbake ved hytta, og rakk en tur innom Malangen brygger og Nordbyneset (som var MYE forandret siden jeg var der sisst). På disse turene må vi også ha tid til dronningmåltider, nesten det viktigste av alt å kose oss på disse turene.

Etter en velgjørende frokost, hyttevask og avskjed med tante & co, gikk turen hjemover via Aursfjorden. I Aursfjordbotn tok vi ruta et par av oss hadde hørt om i mange år, stien til Birtehula. Historien sier Birte var ei ung jente som ble tvangsgiftet med en mye eldre og voldelig mann. Sammen med sin bror drepte hun mannen, og de rømte til skogs for å gjemme seg. Høyt under Mårfjellet gjemte de seg i ei steinur. Etter flere år på flukt ble de dømt og halshugget, og hodene satt på stake til skrekk og advarsel. Historien spriker, det er flere varianter. Og en variant er blitt til tv-serie, “Solens sønn og månens datter”. Til vinteren skal jeg se serien på nytt, og etter det kommer det et mer detaljert blogginnlegg om historien. “Birte var av vårt folk“, har familien fortalt, det gjør meg kanskje ekstra nysgjerrig.

I dag er Birtehula mye besøkt, og har vært blant Ti på topp. Det var en tydelig slitt og gjørmete sti opp fra vegen til fjellura. Det var tunge 2.1 km, mulig fordi gårdagen fortsatt satt i, og/eller fordi det gikk opp, opp, opp og var stedvis glatt.

Det var jammen litt av et gjemmested, ikke til å tro. Drapet på mannen foregikk på andre siden av fjorden, ikke langt unna der vi hadde leid hytta, Kjervikmordet omtales det som.

Vi testa selvsagt hula, den var delvis igjenseget men fortsatt mulig å ta seg inn i, og rester av liggeplasser var tydelige. Nå er det nok trafikk der i dag, så mye av det vi så, var nok resultat av nyere interesse for hula.

Tung tur, men verdt strevet – det ga liksom perspektiv på dronningturene våre – vi har det utrolig godt i dag.


Skimamsene fortsetter på dronningturer

Og turene dokumenteres her for egen glede og kanskje det inspirerer flere dronninger ut på tur, dette er god livskvalitet.

Lærte jeg å løpe?

Lærte jeg å løpe?

Noen husker kanskje at jeg tøffet meg med å publisere et blogginnlegg:

Kan jeg lære å løpe?

Jeg ga meg selv 1 år på å lære meg å løpe. Totalt hårløst mål, skarve 1 km skulle jeg klare, og jeg skulle også nyte den kilometeren. Jeg hadde altså mye å forbedre, selv de første 2-3 hundremeterne var ikke nytelse i det hele tatt sånn ca 1.oktober 2019.

Hvordan gikk det?

Det starta jo veldig bra, motivert som en pilbue i spenn. Jeg gjorde som jeg var rådet: Unngå bratte bakker, løp-gå-løp-gå, se fremover og fyll lungene, lande mykt og ikke vær for kravstor mot meg selv.

Løp i nærområdet, korte etapper, tok ikke tida og unnlot bevisst å følge med på avstander. Det gikk ganske bra, begynte å bli morsomt, og jeg passerte sikkert 1 km ganske tidlig, sett tilbake i ettertid.

Foto:Pixabay

Men så kom det snø, veldig tidlig, og den gikk ikke vekk – det ble isete på stien min. Er livredd for å skli, få smerter som kniver i ryggen, så løping på isete underlag er ikke noe for meg, det blir mer typ kappgange.

Prøvde med piggskoene mine, men de er ikke ment for løping, og det ble ingen god opplevelse. Asfaltløping er heller ikke noe for meg, så det var bare å bestille løpesko med pigg…..

…. før de ankom var det kommet enda mer snø, for mye for piggskoene…. vi husker jo smertelig godt hvordan den vinteren var.

Jeg så målet mitt snye vekk.

Men jeg var faktisk på tredemølle i løpet av vinteren. Å si at det var en nytelse er ikke sant, jeg kommer ikke til å slite ut noen tredemøller. Det kan ikke måle seg med å være ute, og løpe.

Klarte jeg det?

Jada, jeg kan nå løpe minst 1 km, og hør nå: Jeg nyter det 🙂

Vel, noen vil kanskje hevde at min fremkomstmetode ikke er å løpe, mer sakte jogg – for meg er det løping godt nok. Jeg vil nok kalle meg en kombinertløper: Jeg løper litt, så går jeg litt, så løper jeg litt til og sånn går det fremover.

Men jeg løper over 1 km sammenhengende, så målet er nådd!

Det er tyngst i starten, da vil bare ikke lungene. På hjemturen går det fortest, i den grad man kan snakke om at ting går fort her. Og det er neppe takket være hjemlengsel, men trolig at kropp og ikke minst lunger, er blitt godt oppvarmet, og det er nok lurt.

God oppvarming er viktig!

Og jeg har nå et kne som skurrer – tenk om jeg kan skryte på meg “runners-knee” 🙂 Noen sære gleder må man få lov til å koste på seg.

Nyter 🙂

Har fortsatt store forbedringspotensialer:

– Jeg har på altfor mye klær, jeg blir skrekkelig varm.

– Jeg skal bare droppe å løpe når hodet murrer, det blir bare verre. Begrenser frekvensen, men det får jeg bare ta hensyn til.

– Jeg må ikke glemme å se fremover, selv om jeg må se hvor jeg trår. Har Marinas råd i bakhodet, men jo mer sliten jeg blir, jo mer studerer jeg stien foran føttene.

– Jeg trenger å fokusere på hvordan føttene lander, det har jeg knappest tenkt på. Løpeteknikk har knappest tenkt på.

– Å ta med hunden er kjempekoselig, men det blir mer tur enn trening, min vofse vil tisse og lukte på alt. Da er det godt jeg er kombinertløper: Løp – gå – vent – løp – gå – vent….

– Og så bør jeg øve på litt bakker, for det går ikke så veldig bra i bakker nå. Det er blant annet da gå-etappene kommer inn, og de blir lange. Og det er da jeg er glad for at hunden er med, og jeg må vente…

Mitt forbilde <3

Om et år forteller jeg om dette var et blaff, eller om jeg fortsatt kombinertløper.