web analytics

I jungelen av kostholdsråd

Foto: Pixabay

Du har sikkert sett dem, kostholdsrådene, som du bare MÅ følge, ellers kan du bare ha det så godt.

Også jeg lar meg påvirke. Joda, hadde jo vært fint om den usunne bilringen forsvant samtidig som øynene ble mindre såre, magen mindre humørsyk og Marit Bjørgen dukket opp i speilet mitt.

Bildet er tatt av Neel Shakilov fra Pixabay

Hvor vanskelig kan det være?

Vel, jeg blir bare mer og mer forvirret, og ender opp med å spise alt, og altfor mye.

I dette blogginnlegget tar jeg dere med på orientering i jungelen av kostholdsråd. Jeg har kikket nærmere på noen av teoriene bak råd jeg har fått enten direkte eller via media, for plager jeg har. Knytter flere av plagene til den autoimmune bindevevssykdommen Sjøgrens syndrom som jeg har.

For en gangs skyld har jeg fattet meg i korthet, det ble en tabell. Innholder stammer fra flere treff på googling:

Bildet er tatt av Here and now, unfortunately, ends my journey on Pixabay fra Pixabay
Kjent som Beskrivelse JA-mat NEI-mat Jeg tenker…..
Middelhavs-
kost
Tradisjonell kost fra land rundt Middelhavet. Anerkjent som bra for blant annet hjertet. Umettet olje, grønnsaker, bønner, erter, frukt og fullkorn
Litt kylling, skalldyr og hvit fisk, og litt rødvin,
Rødt kjøtt, salt, smør, ferdigmat, hurtigmat, alkohol, søtsaker, melk, yoghurt Vi bør tenke nordisk tilpasning med bær og kjøtt fra rein, elg, hjort, hval, sel og hvit og fet fisk
Lavkarbo Mat som inneholder lite karbohydrater, men høye protein og fettnivå. Skal føre til vektnedgang og bedre helse Kjøtt, fisk, egg, grønnsaker, frukt, nøtter, frø, melkepr. med høyt fettinnhold, fett, sunne oljer og evt glutenfrie korntyper. Sukker, hvete, frøoljer, transfett, “diett” og lav-fett produkter, veldig bearbeidet mat. At denne teorien ikke går spesifikt på bedring av hjerte og kar (pga feks fet melk)
Helsedir.
kostholdsråd

Denne spesielt for revmatikere. Det eneste næringsstoffet som er vist å ha direkte påvirkning på sykdomsaktivitet er omega 3-fettsyrer fra feks fet fisk, men de fleste trenger et fiskeoljetilskudd. Inntak over 4–5 gram per dag anbefales ikke. Rikelig med frukt, bær og grønnsaker, kornvarer, olivenolje, nøtter og belgvekster, samt fisk matvarer med enumettet fett som raps-, olivenolje, avokado eller nøtter. Eliminere mat som det reageres på. Evt. erstatte tap av nærings-
stoffer med tilskudd.
Som middelhavs-kosten bare at man kan beholde NEI-mat hvis man tåler det?

Tilskudd nødvendig altså?

Revmatiker-forbundets
kostholdsråd
Rådene er blanding av helsedir kostholdsråd og Middelhavskost, mer utdypet og ispedd fysisk aktivitet Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, Begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker. Dette er nok generelle råd som passer revmatikere flest,
Betennelses-
dempende
Teorien går på at mat kan trigge betennelser i kroppen, og mat kan dempe betennelser. Frukt, grønt, hele korn, bønner, nøtter, kaffe, omega-3, urter, krydder, antioksydanter, ingefær, gurkemeie, fet fisk, og omega-3 syrene EPA og DHA tilsatt vitamin D Rødt kjøtt, mettet fett, raffinert mel og sukker. omega-6 og ferdig-produkter
Kolesterol-
senkende
Aktuelt ved høyt kolesterol, hjerte kar lidelser, før operasjoner, for vektnedgang Mye fiber, bygg, havre. Nøtter.
Avokado.
Fet fisk.
Majones.
Myke og flytende margariner.
Matoljer.
Havre og bygg
Mettet fett. Transfett. Energirike matvarer.
Kolesterol-
rike matvarer som egg, kylling, smør, reker)
Kostholdstips til Sjøgrens-pasienter Erfaringstips for å bøte på tørrhet og sensitivitet Alltid drikke tilgjengelig, gjerne vann.
Godt med saus og dressinger.
Alkohol tørker mer. Unngå tørr og hard mat.
Unngå for sterk, varm eller for kald mat.
Jeg tenker prøve – feile – metoden er best, finne det som passer en selv

Legg til nytt

Bildet er tatt av chenspec fra Pixabay

I jungelen av kostholdsråd kan man gå seg vill. Men det er noen røde tråder, og de bør man antagelig tilstrede å innføre i kostholdet. Og så er noen tråder med knuter på da et kostholdsråd kan slå ihjel et annet, som for eksempel at kylling er NEI-mat om du skal senke kolesterolet, men JA-mat om du følger Middelhavskosten.

Skal man teste ut en teori, bør man nok være tro mot teorien.

For egen del tenker jeg gjør som Revmatikerforbundet, ja takk begge deler, hvis jeg tåler det. Jeg lytter til troverdige kilder og tar med meg noe, litt for hver gang, og innfører stadig nye vaner. Men jeg er ikke fanatisk, og jeg koser meg med det jeg har lyst på, så fremst det ikke gir meg veldig dårlig kropp.

Har noen få ting jeg med sikkerhet bør holde meg unna, ellers er det fortsatt en gåte hva som plutselig kan gi meg matforgiftningslignende reaksjon. Selv tror jeg det handler vel så mye som rutiner, eller utenfor rutiner:
Mer mat, annen mat, mat til andre tider, andre gjøremål, andre toalettrutiner, mindre hvile, andre bakterier, annen tilberedning, andre tilsetningsstoffer, andre gifter…..

Finn ut hva som passer deg, og begrens deg til å innføre maks et par nye ting samtidig om du vil endre kostholdet. Bruk tid, er mitt råd. Og de som hevder de vet best, er ikke bestandig de som faktisk vet best. Bare du kjenner deg.

Olivita – et års følge – hva nå?

I et år har jeg tatt en shot Olivita hver morgen. 15 ml av blandingen selolje og olivenolje, en blanding som gjør at seloljens naturlige effekter bevares. I tillegg har jeg fått D-vitaminer som er tilsatt blandingen. En sunn shot, men jeg ville se om den gjorde noen merkbar helseforskjell for meg.

Fysisk aktivitet er viktig for kropp og sjel – og evnen og energien til å kunne drive med fysisk aktivitet må pleies: Betennelser og smerter må reduseres.

Jeg ville sjekke om denne oljen kunne gi meg gunstig helseeffekt, redusere noen av de mange plagene som inngår i Sjøgrens syndrom. Totalpakken er så stor, at det er viktig å redusere det som reduseres kan.

Jeg hadde nylig droppet et annet tilskudd som var spesielt anbefalt for revmatikere da jeg ikke opplevde noen som helst effekt, heller motsatt uten at jeg skylder på tilskuddet for det.

Tilskudd koster ganske mye. For en med en sykdom benevnt som syndrom, som betyr samling av flere plager som danner et bilde (fritt oversatt av moi), blir det mange kostnader for å forebygge og lindre – helende medisin finnes ikke.

Sånn plottet jeg smertene for et år siden.

I løpet av teståret har jeg hatt jevnlig dialog med en av de to som står bak produktet, professor Bjarne Østerud fra Tromsø, og jeg har blogget og delt tanker og erfaringer underveis, linker her:

Prosjektstart – link HER
1 mnd- link HER
3 mnd – link HEr
6 mnd – link HER
9 mnd – link HER

Fikk jeg bedre helse av Olivita?

Jeg synes det har vært veldig vanskelig å kjenne etter på dette. Med en sykdom som svinger totalt uten mønster, har det ikke vært lett å skille hva som er hva, og hvorfor når ting ble bedre.

Kroppstegningen har vært til hjelp, og jeg ser jo at jeg startet med mange flere smertepunkter enn det jeg opplever nå. Det stemmer også med min følelse av at de fibromyalgilignende smertene har avtatt. (Sånne smerter er ikke uvanlige ved Sjøgrens syndrom)

Men så har en del andre smerter økt, leddsmerter både i rygg og nakke, og hofter og albue. Smertene er skjeve, noe som stemmer med min skjevhet. Det var nok for mye å håpe på at tilskudd skulle bøte på det skjevhetene medfører.

Jeg hadde også håpet på mindre tørrhet i øyne, mindre heshet og mindre hudirritasjoner – typiske plager av Sjøgrens syndrom. Kan ikke si at ønskene mine er innfridd, det var vel også for mye ønsketenking, plagene forårsaket av autoimmun reaksjon virker upåvirket, svingninger til tros, av Olivita.

Så hva gjør jeg nå?

I første omgang så har jeg valgt å fortsette med Olivita. Vært en litt ruskete kropp på vårparten, og da kjennes det greit å ikke forandre for mye – jeg har sikkert godt av litt hjelp med vitaminpåfylling og de andre stoffene i Olivitaen som utvilsomt er sunne å spandere på seg, smertepunktene har jo blitt færre.

Men etter råd fra min sparringspartner Bjarne, skal jeg gjøre en ny test:
Jeg skal bytte ut Olivita, og gjøre forsøk videre med vanlig tran, vanlig butikktran. Så skal jeg se hva som skjer, om noe skjer, se om jeg får frem at Olivitablandingen av selolje og olivenolje har annen effekt enn vanlig tran på mine smertepunkter og tørrhetsplagene fra Sjøgrens syndrom.

Jeg venter nok til høsten før jeg gjør TRAN-forsøket. Og jeg fortsetter å blogge om erfaringene, så følg med videre.

I mens, tar jeg mine daglig støyter Olivita, SKÅL!

Sykt aktive gjør det ute.

Koronatiltakene er igjen strammet til, og det nærmer seg påske. Vi skal være sammen med færre, og besøkene vi så for oss, blir det kanskje ikke noe av.

Men vi kan være ute, uansett vær.

Trugetur i våt nysnø er herlig.

Fikk lyst til å fortelle fra siste Sykt Aktiv-tur, den ble en YEAHHHH-dag:

Dagen var planlagt for en god stund siden, vi skulle ta siste økt før påske som sirkeltrening utendørs. Og vi skulle kose oss litt ekstra, med bålpannelunsj og gaver.

Vi ser alltid an hva og hvordan med hensyn til vær og føre kvelden før, og også om morgenen hvis vi er usikre. Vi har nok trutnet godt på de 4 årene vi har holdt på, så det skal litt til før vi bakker ut. Gode på å kle oss etter været, og ikke nødvendigvis etter moten.

Sånn får vi frisk luft, får rørt oss, trent, skravla og flirt, minst en dose sånn medisin pr uke – “doctors order”.

Strandrydding er god trening – mye søppel, tunge løft

Sykt aktiv-gjengen var usikre, veldig usikre. Værmeldingen sa sitt – vi kom til å bli dyvåte – og vi kom til å blåse overende. Å fryse seg syke rett før påske var ikke fristende. Vi var egentlig på stadiet “God påske, så ses vi igjen i april”, hele gjengen.

Et lite lysglimt på formiddagen var nok, og en håndfull tok sjansen, kanskje rakk vi en halvtime ute før vi måtte hjem igjen. De som møtte var iført flere lag vann,- og vindtett og med ekstra hansker og votter i sekken – akkurat som barnehageungene – that`s us.

Sirkeltrening ute

2,5 time fikk vi ute. Det var mildt, knapt en regndråpe, vindstille og sola sørget for at både lag 1 og lag 2 måtte av – og vi fikk en god treningsøkt utenfor Bjerkvikhallen.

Treningsapparater? Trengs ikke. Vi bruker det vi ser foran oss: Ei trapp, en benk, en avsats, ei bjørk, en stein, en stokk og flate marka kan brukes til mye. Eneste vi har med oss, er treningsstrikk. Det har vi liggende i sekkene våre – lite og lett – greit å ha med.

Værmeldingen for påsken sier sitt – vind og vått. Bare å lete frem antrekket med en gang, og ut med oss. Få luft i fjeset, få rørt på kroppen, få ute-energi. Kanskje du blir med på en utetreningsøkt i påsken?

Lur med deg gubben, bare spør om han blir med “å gjøre det ute”, så kommer han nok tassende etter, hi-hi.

Tips: Skotørker er kjekt å ha – for det blir våte fottøy. Og personlig så går jeg for halvt gummierte, lette, arbeidshansker når det er mer vått enn kaldt.


God utepåske – uansett vær 🙂

Viser til mitt tidligere innlegg om aktivitet som medisin, HER.

Feirer 70 år med hjertesjekk.

Hadde du vondt, fikk du beskjed om å holde deg i ro. Ikke røre det vonde – det var medisinen i gamle dager. På revmatismesykehuset i Oslo ble pasientene slettes ikke bedre, snarere tvert i mot. Så begynte de å bevege seg, og 15. mars 1951 ble Norsk Revmatikerforbund stiftet.

15.mars er Norges revmatikerdag, og den markeres årlig. I år som jubilanten fyller 70 år mens koronaen begrenser bursdagsfeiringen, markeres jubileet digitalt med hjertesjekk-kampanje. Ta deg tid til å se denne søte filmen, skru opp lyden og lytt skikkelig til budskapet.

Revmatikere har betennelser, betennelser som bidrar til økt risiko for hjerte/kar-lidelser. Derfor er det viktig at revmatikere får sjekket egen hjertehelse. Inn til legen med deg – be om sjekk av hjerte og kar.


70-åringen er fortsatt i bevegelse. Det finnes over 200 revmatiske diagnoser og det er skrikende behov for informasjon og hjelp.

Sykdommene koster samfunnet enorme summer, vi snakker forsvarsbudsjettstørrelse. Allikevel kuttes det stadig i ordninger som kunne fått ned disse kostnadene: Varmtvannbassengene blir færre og færre. Egenandeler øker. Behandlingsreiser innvilges kun til en begrenset gruppe. Behandlingstilbudet varierer over landet, kvaliteter er ulikt fordelt og distrikt og nord kommer dårligst ut.

Vi trenger et forbund som trykker på for bedre forhold for revmatikere, både økonomisk, helsemessig og for livskvalitet. Heia Norsk Revmatikerforbund, NRF.

Tenker du at jeg ikke var helt sannferdig når jeg skrev det der med forsvarsbudsjettet……. vel, det er helt riktig, tallene er enda verre. Her er en lettfordøyd video med de grove trekk fra en grundig rapport lagd for Norsk Revmatikerforbund. Ta en titt, du blir garantert overrasket:

Og nå kommer jeg tilbake til det med bevegelse. Fysisk aktivitet er bra for helsa på mange måter, muskel og skjelett er skapt for bevegelse, selv om det gjør vondt. Også hjertet har det best i bruk, la pumpa få opp dampen med jevne mellomrom så trimmes også hjertet.

Har vist denne før, kan ikke gjentas for ofte. Bildet er hentet fra Helsenorge.no.

Jeg hadde helt andre planer for 50-årene, men når ting ble som de ble, er jeg stolt over å være engasjert i en pasientorganisasjon som gjør en forskjell – jeg vet jeg er til nytte.

GRATULERER MED DAGEN, NORSK REVMATIKERFORBUND!

BLI MEDLEM, DU OGSÅ.

Prosjekt: Et halvt år med Olivita.

Jeg har nå testet Olivita et halvt år, og skal rapportere status. Fortsatt gjenstår et halvår til av min test – jeg vil ha hele året med meg før jeg konkluderer helt. Neste rapport herfra kommer over nyttår, når sola kommer tilbake.

I høst har jeg prøvd kapsler istedenfor flytende Olivita, og halvårsrapporten min omhandler også “kapsler versus flytende”.

For meg er det i første omgang leddbetennelser og smerter i leddene som jeg tester, min subjektive oppfatning av smerter, stivhet og artrose.

Dette har igjen påvirkning på hjerte/kar-helse, og revmatikere har omtrent dobbel så stor risiko for hjerte/kar-sykdom enn friske, betennelser gir avleiringer i årene. Men forbedring i den helsa får jeg ikke målt i mitt lille prosjekt.

Videre har jeg følerne ute for å ane om inntaket påvirker meg på andre måter, for eksempel tørrheten som er hovedproblemet og årsak til mange følgeproblemer med Sjøgrens syndrom, som jeg har.

Trening med klemmeball er bra for fingre, håndledd og albuer. Bilde lånt fra Helsenorge.no.

Først litt fakta, sånn som jeg forstår det:

Olivita er en miks av gode helseerfaringer etter lang tids bruk av olivenolje ved Middelhavet og stort inntak av fett fra hval og sel blant eskimoer.

Seloljen:
Selolje er brukt i Olivita, og det er flerumettede Omega-3 fettsyrer som er de helseinteressante her, spesielt med tanke på hjerte/kar-lidelser. Mange er godt kjente med at det er DHA og EPA som er sunneste omegafettsyrene å få i seg, og det er godt om disse i fisk. I tillegg finnes det en Omega-3-fettsyre til, som er vel så viktig helsemessig, DPA. Denne finnes i små mengder i fisk, men i store mengder i sel som er omegakilden til Olivita.

Kjempegrovt fortalt:

  • DHA – bra for hjerte, med spesielt viktig for synet og hjernen
  • EPA – forebygger betennelser og hjerte/kar-lidelser
  • DPA – kraftig forebygger og bekjemper av betennelser og hjerte/kar-lidelser, øker fettforbrenning og kognitiv funksjon

Olivenolje:
I olivenoljen er det flere antioksidanter med god helseeffekt på blant annet hjerte, hjerne, lever og det sentrale nervesystemet. Spesielt interessant er antioksidanten Oleocanthal, den du merker svir bak i halsen når du inntar olivenolje. Oleocanthal er olivenoljas svar på Ibux: Den hemmer dannelsen av betennelsesprodukter. Den har vist god effekt både mot leddgikt og Alzheimer

Hvorfor selolje + olivenolje?
Selolje fordi den inneholder mer DPA som er ønsket “kraftstoff”. Men ved raffinering av selolje, som er nødvendig for å fjerne gifter, forsvinner mange stoffer, også mange viktige. Det har vist seg at raffinert selolje har lett for å harskne. Ved å blande selolje med olivenolje rik på antioksidanter, etterlignes et mer naturlig miljø for seloljen, og antioksidanter fra olivenolje beskytter seloljen mot harskning. Og vi som inntar dette får både de beste omega-3-fettsyrene, DPA, og viktige antioksidanter. Olivita er også tilsatt vitamin D3- samme stoffet som huden produseres når disponert for sollys.

Kapsler versus flytende Olivita:
Jeg har gått for å bruke flytende Olivita, 15 ml daglig inntatt til frokost, som anbefalt. Allikevel prøvde jeg en periode med kapsler, litt enklere å ha med på turer, dagsdosen for en voksen er da 6 kapsler. Kapslene tilsvarer under halvparten av dosen flytende. Grunnen til det, er forsiktighet med å ta for mange kapsler, da kapselen inneholder gelatin som i mye større doser enn i kapslene, har vist seg å ha betennelsesfremmende effekt, altså stikk motsatt av ønsket effekt. Derav forsiktigheten.

Min erfaring etter et halvt års følge med Olivita:

Kapsel versus flytende:
På tur er kapsel mest praktisk, uten tvil, så det er lurt å ha et glass i skapet. Men det er den flytende jeg vil gå for fast. Mener jeg merket leddsmertene i hendene bedre tidlig i høst, en stund etter kapselstart. Og nå som jeg er tilbake på flytende, har noen av de smertene som kom da, avtatt igjen.

Følt bedring:
Ja, mener at leddene føles bedre, mindre krasse smerter. Men ikke så mye at de opphører. Akkurat nå merker jeg ganske stor forverring og knytter det til været, forverringen er ikke verst i fingrene, men mer smertefullt i større ledd for tiden. Mye hodepine har ført til kortere turer, det kan påvirke de store leddene. Deltar på saltrening nå, spent på om jeg får merkbart mindre ondter. Samtidig knakker vinteren på døren, våt start med like over 0 på graderstokken, den type vær som pleier å knakke på i min kropp også.

Konklusjon?
Så ja jo jeg tror Olivitaen hjelper på leddsmertene, kanskje mest i småleddene, og jeg tror også at den smører min tørre hals så den blir mindre hes. Tror også tarmene smøres, kanskje hakket for mye, for det suser fort igjennom. Mulig Olivitaen også påvirker håret – jeg er blitt langhåret igjen 🙂

Men jeg tror, vet ikke. Kanskje kommer jeg aldri til å vite, men et halvår til med test, vil gjøre at jeg vet bedre.

Fortsettelse følger.

Kilder:
https://olivita.com/fakta-forskning/?gclid=Cj0KCQiAhZT9BRDmARIsAN2E-J04RH_iSPaPX8xHvEQ94ncfiM8X-qUdr8SbJw-_B2RB4joZT6cmEfkaAh8jEALw_wcB

https://olivita.com/hva-gir-best-effekt-kapsler-eller-flytende-olivita/

https://olivita.com/selolje-og-olivenolje-hva-er-helseeffektene-sammen/

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4467567/

https://www.farmateket.no/artikkel/artikkel/115/Omega-3-DPA-%E2%80%93-den-glemte-fettsyren?

Prosjekt “Orange måned”

For å bevise at jeg kan være gulrotas venn, har jeg spist gulrot i en eller annen form hver dag i hele september, tatt en “orange måned”.

Ble jeg orange?

Her følger dokumentasjonen, og noen refleksjoner i etterkant.

1. Knask etter frokost, stekte gulrotskiver med stekte kokte potet, vårløk og fiskeburger til middag.
2. Knask etter frokost.
3. Knask etter lunsj.
4. Knask etter frokost, gulrot i nachos til middag
5. Knask etter frokost.
6. Gulrotjuice frokost og små frossengulrøtter varmet i olje, urter og honning til reinsdyrsfilet.
7. Gulrotjuice frokost og rester gulrot til fiskekarbonader middag.
8. Ingefærshot av 7% gulrotjuice og brød med gulrot.
9. Ingefærshot av 7%gulrotjuice, brød med gulrot og pizza med gulrot i fyll. 10. Brød med gulrot i fyll, rester av pizza med gulrot i fyll
11. Brød med gulrot, juice med gulrot
12. Brød med gulrot, juice med gulrot, fiskesuppe med gulrot,
13. Brød med gulrot, hvalgryte med gulrot
14. Brød med gulrot, juice med gulrot, pizzastykke med gulrot i fyll
15. Juice med gulrot, kyllingwrap med gulrot
16. Juice med gulrot, knask til lunsj
17. Gulrotknask
18. Gulrot i pizzafyll
19. Frosne smågulrøtter ilag med fløtegratinerte poteter til reinskav
20. Frosne smågulrøtter smørstekte sammen med falukorv
21. Knask til frokost
22. Torsk og oljestekte frosne grønnsaker inkl gulrøtter
23. Falukorv med stekt gulrot og løk
24. Restemiddager med gulrot spises opp
25. Rå gulrot etter frokost.
26. Jegergryte med gulrot
27. Kjøttsuppe med gulrot og andre grønnsaker
28. Rå gulrot etter lunsj
29. Jegergryte med gulrot
30. Rå gulrot etter lunsj

Kjøttsuppe med masse gulrot

Ble jeg orange?
– Nei.

Ble jeg uvel eller dårlig av så mye gulrot?
– Nei, tror ikke jeg kan skylde på gulrota.

– Var det vanskelig å finne variert bruk av gulrot hver dag?
– Nei ikke i det hele tatt. Men, det blir gjerne litt av det samme flere dager på rad for å hindre at mat må kastes. En pakke knaskegulrøtter tåler ikke ligge lenge, gulrot i brød gir kortere holdbarhet, middagsrester skal spises….. derfor var det bare et knippe variasjoner som ble benyttet i løpet av en måned.

– Lei gulrot nå?
– Neida, men ville nok gjort noen helt andre variasjoner om jeg skulle fortsatt en måned til.

– Kåre en månedsfavoritt?
– Ja, det er enkelt: Vaskede gulrøtter frest i olje og krydder med skallet på….. nydelig og veldig kjapt å lage. Passer til det meste.

– Gjorde gulrøttene noen underverker?
– Aner ikke
, men tenker at neste orange måned bør være på våren og ikke på høsten, som solbeskyttelse.

– Fortsatt gulrotas venn?
– Ja, helt klart, vi er bestisser.

Så hva gjør gulrotvenninner nå da?

Jo vi blir bedre kjent.

Og prosjektet gulrotas venn går nå over i en mer risikofylt fase: Jeg skal lage/finne/redesigne….. oppskrifter med gulrot som ingrediens. Ingen store nyoppdagelser, men jeg skal prøve meg frem, og dele her:

Hold dere fast: MELLEM linjene blir altså matblogg!

Slutt aldri å prøve.

Slutt aldri å prøve.

Idag gikk jeg en tur jeg lenge har vurdert å ta. Men dere vet, så er det alltid noe annet, tenker det er litt for tung tur, velger noe annet, nærmere, tryggere og med kjente steg.

Men nå var det et fantastisk utevær og kroppen jamret etter litt slit, bli varm, bli myk, få opp puls, og produsere egne velværestoffer.

Hvor skulle vi dra?

– I disse elgjakttider måtte det bli et sted ovenfor skoggrensen.

– Kopparfjellet? 911 moh holder vel som sikker elgjaktavstand?

– Ja vi kan jo bare prøve, gå så langt vi orker, og blir det for tungt, så snur vi.

Turen er på 4,3 km opp ca 538 høydemeter, etter delvis sti og i mye lettgått terreng, erfart i dag.

Jeg er velsignet med en nydelig turmakker, og vi var begge enige om at vi prøver, men snur akkurat der en av oss har fått nok, uansett om det punktet er bare like oppi lia. (Den ene, betyr i praksis meg 🙂 )

Etter 1,5 time vandring var vi på toppen. Turen opp hadde gått som en lek, skravla gikk i ett. Kroppene spilte på lag, gode sko og med lovnaden om at vi må ikke nå noen som helst topp om vi ikke vil, var det et avslappet forhold til målet – det kunne være hvor som helst.

Denne turen kommer vi sikkert til å ta igjen. Denne og andre turer i nærområdet, feks til Nævra eller til Kobberfjellvannet fra denne sida, eller bli kjørt og gå til Vassdalen for å bli hentet der. Det vrimler av egnede turmål for enhver rundt oss.

– Hvorfor hadde vi ikke tatt turen dit før? Så nært, tilgjengelig og flott.

– Antagelig fordi det er altfor lett å tro at turmål er for vanskelige, uten å prøve. Og fordi at det er lett å utsette det en ikke er helt bombesikker på.

Mitt råd er å aldri slutte å prøve. Og går det ikke som planlagt, så er det heller ingen skam å snu. Faktisk helt ok å snu når det er best.

Kommer jeg meg bare halvveis, ja så nyter jeg det jeg finner der.

Og må jeg snu lenge før jeg egentlig vil, så er det lov å furte, men ikke lengre enn at jeg prøver igjen en annen dag.

Å joda, jeg har snudd, etter å ha bare så vidt startet – kjenner jeg at det blir “en sånn dag”, ja da er det riktig å snu. Og det har hendt jeg har tilbragt store deler av turen bak en stein – drittkjedelig rett og slett.

Men om jeg slutter å prøve, fordi det kan hende at jeg må snu, så vil jeg aldri få sånne fine turer som i dag; fin, god og veldig velgjørende både fysisk og psykisk.

Slutt aldri å prøve.

Skimamseturer er gull!

Skimamseturer er gull!

I mange år hadde vi stått ved skisporet og heiet på våre håpefulle, reist med dem og skipapsene på stevner, heiet, varmet, trøstet og feiret. Og vi hadde stått i lag på dugnader, solgt pølser, pakket startnumre og fikset premier.

Skimamserollen er vår fellesnevner.

Så ble det vår tur:

Var det ikke på tide å gjøre noe bare for oss selv? Ungene er viktige, men det er også vi, så en idè blant et par skimamser, ble luftet i miljøet. 6 skimamser hadde mulighet – YEAHHHH vi skulle på tur, sist i august.

Første tur skulle egentlig gå til Kebnekaise fjellstasjon. Men der må man være veldig tidlig ute for å bestille rom for et følge, og vi var for seine – fullt. Men verden er full av turmål, det var bare å elle-melle.

Kebnekaise fjellstasjon – populær, bestill i god tid.

2016 – Dronningruta fra Stø til Stø i Vesterålen, Nordland.

Vi leide ei stor, fin leilighet sentralt på Stø – vi hadde alt vi trengte. Med kroner på hodet inntok vi kveldens braserier, vi var dronninger på tur hvor det sosiale var vel så viktig som turen vi skulle ut på.

I frisk kuling gikk vi ruta langs fjæra mot Nyksund, over fjellene, og ned igjen på Stø. Gikk i helene på guiden fra campingen og hans følge, og vi fulgte etter helt inn på campingen for et nydelig og morsomt måltid der.

De sprekeste i front, og jeg i baktroppen, passer på at ingen blir igjen 🙂

Neste dag, sveipet vi innom Nyksund pr bil. Vesterålen leverte og skimamsedronningene var høye på opplevelser – dette måtte gjentas.

2017 – Dronningtur til Sula, Rolla, Troms.

Ei av skimamsene inviterte til ei helg på Rolla i deres fritidshus. Høy kosefaktor med sightseeing i nærområdet. Det slår de fleste av oss at dette er et steinkast unna hjemme, men noe helt annet. Vårt nærmiljø fortjener utforsking. År to og vi snakker tradisjon med felles matorgie og smågott så det holder. Lørdag gikk vi opp på Sula i DET været, og da vi lunsjet så vi inn fjordene der vi festet som unge. Litt tungt i bakkene, syntes jeg, men wow for en tur og en utsikt. Skattene ligger rundt hver sving i dette landet.

Vi lever mens vi lever!

2018 – I bestemorhuset i Koppang, Lyngen, Troms.

I 2018 var vi invitert til en av skimamsenes bestemorhus, i Koppang i Lyngen. Nytt land for de fleste av oss. Samkjørte og handlet flere kubikk føde underveis – vi lir aldri nød på våre turer. I løpet av helga fikk vi også her sightseeing i nærområdet til blant annet Leangbreen og Blåvannet, og jeg fikk tilfredsstilt min reingalskap med masse bilder. Lørdag vandret vi innover dalen, med de vakreste fjell og breer rundt oss. Sprekejentene løp opp på en topp, mens jeg tuslet til bestemorhuset for en liten ladepause. In love with Lyngen etter denne helga.

2020 – Segla, Senja, Troms.

Vi skulle egentlig til Segla i 2019, men det ble ikke noe av turen da- pauseår. Men i år tok vi turen, korona til tross. Begrenset oss til en overnatting, på hotell på Finnsnes. Dro hjemmefra tidlig lørdag morgen og rett til Fjordgård, opp, opp, opp på slitne stier med masse folk, opp på Segla. En av oss med knetrøbbel, valgte sykkeltur fra Finnsnes – det var nok lurt, ikke alle tunellene mot Fjordgård det er kos å sykle igjennom. 5 skimams labba i køen opp Segla, med avstand til alle de andre. Det gode været vi fikk på toppen, gjorde opplevelsen ekstra stas. Fantastisk og litt småskummelt, turte ikke se utenfor kanten, bare holdt kameraet litt ut.

Quiz og mat på Wongemann på Finnsnes, masse håndsprit og “Hvem var Eva?”, gjorde at vi hadde det både trygt, sunt og moro.

Søndag sightseeing med bil på Senja – kameraet gikk bananas – for et øyrike!

Skimamser, x-skimams, dronninger eller…..?

Skimamser er etterhvert en upresis benevnelse, ungene våre er ikke like aktive i skigruppa lengre.

X-skimams er heller ikke presist, de går jo fortsatt på ski, noen iallefall.

Dronninger da, det må da vel være presist? Jo vi er høyhetene selv når vi er ute i vår mektige natur, høy på inntrykk og høye på et vakkert fellesskap. Men vi knyttet det til å gå dronningrute, så ja, jo, tja…

Om neste år er koronafritt, blir det kanskje en tur over grensen, kanskje vi da er på “drotningtur”. Eller kanskje “svettis og lettis”?

JA, vi fortsetter

Hva vi kaller oss er egentlig ikke så viktig, bare litt gøy. Viktig er det vi gjør og opplever sammen. For meg er disse dronninger tvers igjennom, gode som gull, de er mine medisinkvinner.

For meg er de ikke bare av hjertelig betydning, de gjør en forskjell for min fysiske helse også. De motiverer og legger til rette, sånn at også jeg, dronninga av dalstrøka nedenfor, også har kommet meg på en del topper. Jeg er blitt sterkere og har fått bedre kondisjon, noe som er helsesmart uansett helsestatus. Og jeg føler at jeg fortsatt “er med”, noe som er viktig for meg.

Å leve mens man lever …

Noe om hvilke mestringsstrategier jeg bruker for å klare dette, står i dette innlegget publisert tidligere, HER

Og et av de innleggene jeg lenge har annonsert, og som jeg jobber laaaaaangsomt med, er innlegg om fysisk aktivitet som medisin, det kommer.

God livskvalitet, det unner jeg alle!

Lærte jeg å løpe?

Lærte jeg å løpe?

Noen husker kanskje at jeg tøffet meg med å publisere et blogginnlegg:

Kan jeg lære å løpe?

Jeg ga meg selv 1 år på å lære meg å løpe. Totalt hårløst mål, skarve 1 km skulle jeg klare, og jeg skulle også nyte den kilometeren. Jeg hadde altså mye å forbedre, selv de første 2-3 hundremeterne var ikke nytelse i det hele tatt sånn ca 1.oktober 2019.

Hvordan gikk det?

Det starta jo veldig bra, motivert som en pilbue i spenn. Jeg gjorde som jeg var rådet: Unngå bratte bakker, løp-gå-løp-gå, se fremover og fyll lungene, lande mykt og ikke vær for kravstor mot meg selv.

Løp i nærområdet, korte etapper, tok ikke tida og unnlot bevisst å følge med på avstander. Det gikk ganske bra, begynte å bli morsomt, og jeg passerte sikkert 1 km ganske tidlig, sett tilbake i ettertid.

Foto:Pixabay

Men så kom det snø, veldig tidlig, og den gikk ikke vekk – det ble isete på stien min. Er livredd for å skli, få smerter som kniver i ryggen, så løping på isete underlag er ikke noe for meg, det blir mer typ kappgange.

Prøvde med piggskoene mine, men de er ikke ment for løping, og det ble ingen god opplevelse. Asfaltløping er heller ikke noe for meg, så det var bare å bestille løpesko med pigg…..

…. før de ankom var det kommet enda mer snø, for mye for piggskoene…. vi husker jo smertelig godt hvordan den vinteren var.

Jeg så målet mitt snye vekk.

Men jeg var faktisk på tredemølle i løpet av vinteren. Å si at det var en nytelse er ikke sant, jeg kommer ikke til å slite ut noen tredemøller. Det kan ikke måle seg med å være ute, og løpe.

Klarte jeg det?

Jada, jeg kan nå løpe minst 1 km, og hør nå: Jeg nyter det 🙂

Vel, noen vil kanskje hevde at min fremkomstmetode ikke er å løpe, mer sakte jogg – for meg er det løping godt nok. Jeg vil nok kalle meg en kombinertløper: Jeg løper litt, så går jeg litt, så løper jeg litt til og sånn går det fremover.

Men jeg løper over 1 km sammenhengende, så målet er nådd!

Det er tyngst i starten, da vil bare ikke lungene. På hjemturen går det fortest, i den grad man kan snakke om at ting går fort her. Og det er neppe takket være hjemlengsel, men trolig at kropp og ikke minst lunger, er blitt godt oppvarmet, og det er nok lurt.

God oppvarming er viktig!

Og jeg har nå et kne som skurrer – tenk om jeg kan skryte på meg “runners-knee” 🙂 Noen sære gleder må man få lov til å koste på seg.

Nyter 🙂

Har fortsatt store forbedringspotensialer:

– Jeg har på altfor mye klær, jeg blir skrekkelig varm.

– Jeg skal bare droppe å løpe når hodet murrer, det blir bare verre. Begrenser frekvensen, men det får jeg bare ta hensyn til.

– Jeg må ikke glemme å se fremover, selv om jeg må se hvor jeg trår. Har Marinas råd i bakhodet, men jo mer sliten jeg blir, jo mer studerer jeg stien foran føttene.

– Jeg trenger å fokusere på hvordan føttene lander, det har jeg knappest tenkt på. Løpeteknikk har knappest tenkt på.

– Å ta med hunden er kjempekoselig, men det blir mer tur enn trening, min vofse vil tisse og lukte på alt. Da er det godt jeg er kombinertløper: Løp – gå – vent – løp – gå – vent….

– Og så bør jeg øve på litt bakker, for det går ikke så veldig bra i bakker nå. Det er blant annet da gå-etappene kommer inn, og de blir lange. Og det er da jeg er glad for at hunden er med, og jeg må vente…

Mitt forbilde <3

Om et år forteller jeg om dette var et blaff, eller om jeg fortsatt kombinertløper.

Prosjekt “Gulrotas venn”

Prosjekt “Gulrotas venn”

“Andre boller” proklamerte jeg og presenterte en korona-meny her tidligere. Ikke de store endringene i matvanene, kanskje mer i handlevanene. Jeg ville få opp fokus på kortreist mat.

Skal ikke slutte å kjøpe importert. Mais og bambusskudd skal vi fortsatt spise; verden trenger også kunder når vi kommer i fasen post-korona.

Men jeg har altså bestemt meg for å bli gulrotas venn, og kommer til å dele erfaringer fra dette vennskapet, her i MELLEM linjene.

Gulrota – Daucus carota subsp. sativus

Vi har en kjempegod og næringsrik grønnsak som vokser villig her i kalde nord: Gulrota, “daucus carota subsp. sativus”. Alle kjenner den, nærmere presentasjon er vel ikke nødvendig.

Litt gulrotfakta.

Gulrot inneholder mye betakaroten, forstadiet til A-vitamin som har gunstig effekt på synet og huden. Fett vil øke kroppens evne til å ta opp A-vitaminene, så en fettkilde sammen med gulrota er lurt.

Mange med Sjøgrens syndrom har sensitiv hud og får lett utslett, blant annet av sol. Betakaroten skal være lurt å ta forebyggende. Kan du ta det via gulrotrikt kosthold, så må vel det være aller best.

Gulrota er også rik på fiber som er en god mageregulator. Fiber er noe vi gjerne får for lite av.

Gulrota gir metthetsfølelse, og er derfor super å ha på lur når småsulten gnager mellom måltidene.

Matblogg om gulrota.

Min venn er altså en anvendelig grønnsak, og det ideelle hadde vært å kunne lure inn litt gulrot hver dag, gulrot i en eller annen form. Får vi det til?

Det ser ut som MELLEM linjene kan komme til å bli matblogg allikevel, selv om jeg verken er kjempeglad i å lage mat, og langt fra en kokkelise. Dette blir på et nivå alle skal klare å følge. Og bær over med meg om, rettelse når, det blir for banalt.

Test: Litt gulrot hver dag?

Før jeg drister meg inn på matoppskrifter og sånt, må jeg etablere et nærmere forhold til gulrota. Har derfor bestemt meg for at i jeg skal spise gulrot hver eneste dag i hele september?

Kommer jeg til å glemme det?

Kommer jeg til å bli dritlei gulrota?

Kommer kroppen til å tåle det?

Kommer jeg til å bli en gulrot?

Som den kjemikeren jeg er, kommer det selvsagt dokumentasjon om meg og gulrota etter september måned, en orange måned. Sleng deg gjerne med på mitt eksperiment, “jo flere vi er sammen, jo mere gulrot går med“…

Alle foto hentet fra Pixabay.