web analytics

Sjøgrensdame for sin hatt.

Sjøgrensdame for sin hatt.

#æblomstre under en hatt

Det er flere grunner til å bruke hatt eller annet solskydd i sterk sol, iallefall når man har Sjøgrens syndrom:

Sensitivitet mot solstråler: Solbrenthet, hudskader og soleksem. Årsaken kan være den tørre huden og eller skadde nerver i øvre hudlag.

Lysskyhet: Sterkt lys gir unormalt ubehag og smerte i øyne grunnet tørre øyne – tåreproduserende kjertler feilangripes av kroppens eget immunsystem, og funksjonen skades mer og mer, resultatet er tørre øyne.

Hodepine/migrene, immunutløst. Kronisk spenningshodepine er mer vanlig blant sjøgrenspasienter enn ellers. En studie har vist at migrene ikke er mer utbredt blant Sjøgrenspasienter enn andre, men i studien ble Sjøgrenspasienter med migrene, hardere rammet enn andre, funksjonsnedsettelsen ble større.

Overoppheting og fare for heteslag grunnet redusert eller manglende evne til å svette etter betennelse i svettekjertler – kroppens termostat kan være skadd.

Man tager hva man haver

Jeg har følt på alle disse konsekvensene, og følger råd og tiltak for å minimere plagene. Det står mer om dette i siste Sjøgrennytt som NRF Sjøgrens syndrom nylig sendte ut til medlemmer.

Link til Norsk Revmatikerforbund

Ble solbrent i hodebunnen her om dagen. Verken godt eller pent, og det bidro neppe til å forebygge migrenen som har blomstret om kapp med hagen. Prøvde en UV-spray for håret, men håret blir klissete og ser skittent ut, derfor kun som kriseløsning.

Og jeg får pigmentflekker, digre fregner totalt feilplasserte – vil ikke ha!

I mangel av annet, har jeg brukt cowboyhatten. Gøy det da, og jeg kan godt gå med cowboyhatt, men den er ikke fantastisk god som solavskjerming. En skikkelig solhatt var det jeg skulle hatt, men hvor finner man sånt, her, og NÅ?

Ikke før tenkt, så var jeg på vårt eget skattekammer av en lokalbutikk: “Skotøymagasinet” – og hva fant jeg der … jo en solhatt. Det er altså ikke nødvendig å gå over bekken etter vann:

Flott, god og rimelig solhatt, med matchende veske, på “Skotøymagasinet”.

La oss skape en hattetrend, få hattene tilbake i hverdagsbildet!

Jeg har fått hjelp til dette blogginnlegget. Et knippe nydelige Sjøgrensdamer har sendt inn hattebilder av seg selv. Og jeg har fått lov til å dele disse med dere. Og linselusa me-myself-I, har sneket seg inn med flere bilder her også.

TUSEN TAKK HATTEDRONNINGER!

Fra en annen Sjøgrensvenninne fikk jeg tips om denne nettbutikken, HER, som har mange flotte solhatter – kjekt å vite om for de som ikke bor nær en hattebutikk, eller Skotøymagasinet i Bjerkvik (tror forresten de også sender pr post).

GOD HATTESOMMER!

Er gode sko, pene sko?

Er gode sko, pene sko?

Bildet er tatt av PaintedFeet01 fra Pixabay

Føttene – pilarene våre. Søyler som skal bære oss framover i livet. En liten flate som må tåle all den belastning vi utgjør, hver dag, overalt.

Det er mange grunner til at folk får vondt i føttene, og vondtene kan sitte mange steder. Årsakene kan være medfødte svakheter, som for eksempel plattfot eller skjevhet, det kan være belastning fra trening eller overvekt, det kan være naturlige slitasjer og det kan være en rekke sykdommer som ligger bak, blant annet revmatiske.

For eksempel, hos oss med Sjøgrens syndrom, er det ikke uvanlig med nerveskader som gir nummenhet og nedsatt følelse i føttene.

Bildet er tatt av Milius007 fra Pixabay

Hva kan jeg gjøre selv for føttene?

  • FOTTERAPI:
    Noe er det mulig å gjøre noe med, for eksempel hos en fotterapeut, hvilket minner meg på at jeg burde bestilt meg time for å få vekk de spydene som vokser inn under føttene mine, bestiller hos ho HER.

Fotterapi

  • FYSIOTERAPI/KIROPRAKTIKK:
    Dette er fagfolk som både kan undersøke føttene dine, og kanskje behandle deg sånn at du blir bra eller får det bedre. Snakk med den behandleren du bruker, eller oppsøk spesialister. Det finnes de som bare jobber med føttene, som disse HER.
  • TREN FØTTENE:
    Faktisk lett å glemme at føttene også trenger å trenes. De trenger å strekkes og bøyes, knaes og røres. De trenger god blodgjennomstrømming, bevegelige deler og sterke muskler. Trener jeg føttene mine? Joda, jeg pleier å stå på tå, ikke bare for føttenes del, men også for leggenes del, fordi jeg har en tro på at det skal bli lettere å løpe da, en gang, senere liksom…. Og jeg pleier å bøye og tøye føttene i alle retninger for at jeg ikke skal få kneppsenna når badesesongen starter og jeg vasser til midjen og er pinglete og uhærig og står på tå i iskaldt nordnorsk sjøvann.
    Av de få ting jeg abonnerer på, er bladet Iform. Får masse nyhetsbrev og motiverende øvelser. Fant blant annet disse øvelsene for føttene -godt illustrert. HER.
  • SNAKK MED LEGEN DIN
    Fotplager kan ha sammenheng med andre sykdommer, så nevn det for legen din.
Urinsyregikt, eksempelvis, går ut over føttene. Bildet er tatt av cnick fra Pixabay
  • TEST FOTEN DIN
    Det finnes flere tester for føttene, både løpetester, gåtester og belastningstester. Hvordan du lander med føttene dine har betydning for hvor godt de fungerer som pilarer for resten av kroppen og som fremkomstmidler. Landingen kan også få betydning for din fothelse.
    Når jeg har vært i Oslo på Sjøgrensmøter, og velger å gå fra Oslo S til hotell Slottsparken for trimmens del, går jeg forbi Løplabbet og tenker at der skulle jeg vært. Men så ser jeg ned på føttene mine, og ser at jeg har valgt pene sko fremfor gode sko, og tenker at neste gang, da skal jeg ta på fjærende joggesko egnet for asfaltmaraton – eller gangen deretter, eller etter gangen deretter…
    Her står litt om sånne analyser, forresten HER.
  • ORTOPEDISK FOTTØY
    Snakk med fastlegen din om du kan være aktuell for å få ortopedisk fottøy, og be legen om å søke henvisning dit. Er ikke sikker på kriteriene der, men fastlegen vet dette.
  • FOTTØY
    En ting som alle kan gjøre selv, er større bevissthet rundt valg av fottøy.
Bilde fra Unsplash

En sko er vel en sko?

  • SPESIALSKO
    Da får du spesialhjelp fra fagfolk – ikke hør på naboen.
  • LØPESKO
    Skal du kjøpe løpesko, trenger du å vite om du PRONERER, og eventuelt hvilken veg du pronerer. Løpesko er ofte spesiallagd for over,- eller underpronasjon. Her har Oslo Sportslager lagt ut en forståelig forklaring på begrepene og hvordan man finner ut hva foten ens er, akkurat HER værsågod. Kjøp sko beregnet for løping, til løping, og ut fra dominerende underlag.
  • “VANLIGE” SKO
    Så tenker jeg på de skoene vi kjøper på skobutikkene, vanlige sko. På nettsidene til Norsk Revmatikerforbund står det noen skoråd til de med slitasje i føttene, noe som rett så mange er rammet av:
    – Skoen skal passe med en gang
    – Velg sko som ikke gir for mye trykk på forfoten
    – Velg sko som ikke buer som en banan
    – Snøringen må være riktig
    – Skoen bør være stabil og ikke for myk
    – Materialet bør la seg utvide/tilpasse hovning
    – Hælen bør være avrundet bak og bred
    – Ekstra fjæring kan løses med såle
    Mer detaljert HER.

Walking on sunshine…

Jeg tok igjen turen til min faste skobutikk, Skotøymagasinet i Bjerkvik, link HER, den med sko+tøy+magasiner, den jeg blogget om for ikke så altfor lenge siden, flashback HER.

Og bare se hva jeg fant:

Hva hvis du velger feil sko?

Ja, da kan du få det som kalles “skorelaterte helseproblem”.

Legger ved en hendig liten oversikt over store og mindre forhold der skoene er dømt skyldige, bare 110 sider, velbekomme….. hei, hei du hadde vel ikke tenkt å la være å trykke HER?

Test av Olivita – 1 måned.

Test av Olivita – 1 måned.

Jeg har nå testet Olivita i 1 måned, og vil dele erfaringer, tanker og litt fakta.

OBS! Og jeg har nå rettet en stor feil jeg gjorde i første publisering av dette innlegget, gjelder DPA, DHA og EPA – det hadde gått i surr. Les rettelsen nedenfor.

Først min 1-månedserfaring:

Jeg brukte første uka til å øke meg opp fra 5 ml til 15 ml daglig. Det gikk helt fint og magen gikk ikke bananas. Tenker jeg vil anbefale det som tilvenning ved sensitive mager.

Videre har det vært 15 ml daglig, til frokost, midt i måltidet. Det svir litt i halsen med det samme (olivenoljen), men det går raskt over. Kjenner heller ikke noe transmak utover dagen – ingen gulp, heldigvis.

1 måned er for lite til å konkludere noe om effekt. Det jeg derimot kan si, er at jeg helt klart ikke har verre leddproblemer (bortsett fra ryggen, men det er et annet kapittel). Og jeg mener at jeg har mindre leddverk og er mindre stiv, spesielt i fingrene. Om det skyldes varmere vær, endring i aktiviteter eller Olivitaen er vanskelig å si, det skal tiden få vise.

Følg med – jeg fortsetter testen.

Mulig Olivitaen har hatt uante effekter allerede….. 🙂

Fakta.

Olivita består av selolje med omega 3, extra virgin olivenolje med antioksidanter og vitamin D.

Denne gang skal jeg skrive litt om omega 3.

Food rich in Omega 3 fatty acids, top view with a small blackboard

Omega 3.

Viktig rettelse etter feil i første publisering:
Det er DPA fettsyren som er mest av i selolje, og den som antas å ha gitt gunstig helseeffekt hos eskimoene. Denne erfaringen tok Olivita med seg da produktet deres ble forsket fram, tidligere tester med tilsvarende produkter med DHA og EPA hadde ikke gitt ønsket effekt.

Her en artikkel om akkurat DPA, fra en annen leverandør. Tenker det er greit å vise dokumentasjon fra flere miljøer. Her sier de blant annet:

Omega-3 DPA finner vi i gode mengder i brystmelk, selolje og lakseolje.

“Andre har direkte sammenlignet DPA med EPA og DHA, og funnet ut at DPA er lang mer potent en sine to mer kjente omgea-3 fettsyrer.  DPA er kraftig betennelsesdempende og dermed meget effektiv til å hindre at blodet vårt klumper seg og tetter blodårene våre.   Dette er med på å forklare hvorfor eskimoer hadde så lave tilfeller av hjerteinfarkt.  Et studie med over 2000 voksne japanere viser at DPA også motvirker stive og harde blodårer.”
(Kilde: https://www.farmateket.no/artikkel/artikkel/115/Omega-3-DPA-%E2%80%93-den-glemte-fettsyren?)

_____________________________________________________________________________

Omega-3 er umettede fettsyrer viktige for betennelsesdempende prosesser. De lengste omega-3-fettsyrekjedene er gunstigst, for eksempel de som forkortet kalles DPA, DHA og EPA. Disse finnes i fet fisk og tran, og selolje har spesielt høyt innhold av DPA, derfor selolje i Olivita.

Omega-ordet, en gresk bokstav som ligner på w, og tallet 3, angir kjemisk forklaring på hvor i karbonkjeden dobbeltbindinger er plassert. Sånt er mest kjemikersnacks, men det er greit for alle å vite at omega 3 er et samlebegrep, ikke alt er gull.

Mennesker kan ikke lage disse stoffene, de må tilføres. I kosten finnes omega-3-fettsyrene DHA og EPA i fet fisk som makrell, sild, ørret, ansjos og laks. Omega 3 finnes også i nøtter, egg og rapsolje blant annet, men disse har en annen type omega 3. Det er altså fet fisk som gjelder – eller tilskudd.
DPA-fettsyren som det finnes mye av i Olivitaen som jeg tester, kommer fra sel – så enten må jeg spise selkjøtt, eller ta tilskudd.

Omega-3-fettsyrer er viktig for å forebygge hjerte/kar-lidelser, leddplager, migrene og hudlidelser. Omega-3 har også gunstig effekt på immunforsvaret. Og, det finnes også studier som sier at fettsyrer kan ha god virkning på tørre øyne – interessant…

Omega-3 og Sjøgrens syndrom.

I en studie i 2013, ble en gruppe Sjøgrenspasienter testet mht tørre øye og effekt av omega-3. En del av gruppen fikk omega-3-tilskudd, den andre delen fikk placebo-tilskudd uten omega-3. Studien viste at omega-3 klart hadde gunstig effekt på øynene, spesielt ved problemer med meibomske kjertler og ved øyelokksbetennelser. Studien konkluderte med behov for for mer forskning for å forstå virkningsmekanismene.
(Kilde: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3874521/)

Forskere har blitt overrasket ved at “den skumle og betennelsesfremmende” omega-6-fettsyren har vist gunstig effekt på tørre øyne hos Sjøgrens pasienter. Det viste seg å være den spesielle omega-6-varianten, GLA-fettsyren, som var velgjøreren, den som blant annet finnes godt om i nattlysolje.
(Kilde: https://www.ophthalmologytimes.com/article/studying-role-omegas-dry-eye-disease-beyond-dream/page/0/1)

Balansen mellom omega 3 og omega 6 er vesentlig – skriver om det i et annet innlegg.

HER er link til mitt første innlegg om Olivita – starten på prosjektet mitt.

Les mer om Olivita HER

Prosjektstart: Test av Olivita.

Prosjektstart: Test av Olivita.

Dette er ikke reklame i vanlig forstand. Det eneste jeg håper å profittere på i dette prosjektet, er positiv helseeffekt. Erfaringene vil jeg dele med andre, derfor dokumenter jeg grundig.

www.olivita.com

I likhet med andre kronikere, velger jeg å prøve ulike produkter i håp om bedre hverdager, det koster. Gir de ingen effekt, kuttes de ut, og iallefall om de gir bivirkninger jeg ikke takler – det har vært noen sånne runder.

Medisiner får jeg av legen, de produktene jeg skriver om her er vanlige handelsvarer man kjøper selv. Det finnes pr i dag ingen helende medisin for Sjøgrens syndrom, som jeg har. De medisinene jeg får lindrer bare plagene, noen av dem. Sjøgrens har gitt meg sensitiv mage, det gjør blant annet at jeg rasjonerer på smertestillende, brukes kun ved spesielle anledninger. Så om jeg kan finne noe mindre “farlig” mot smerter, så prøver jeg det.

I dag bruker jeg kun et kosttilskudd. Med det har jeg sluppet unna de verste mageproblemene rett etter matinntak …. bank i bordet!!!

Har nylig kuttet ut et annet kosttilskudd med Omega3, et som anbefales til revmatikere. Omega3 har vist seg å ha god effekt mot betennelser, slitasjer, og skal virke smørende på tørre sjøgrenskropper. Men jeg klarte ikke å registrere noen positiv effekt av det produktet jeg har brukt nå i et par år. Da jeg i vinter har hatt merkbar forverring, spesielt i leddene, valgte jeg å kutte ut det jeg brukte, og heller vurdere andre tilskudd. (Å spise nok, skal litt til).

Men jeg må innrømme at jeg er skeptisk, såpass skeptisk at jeg leste og gransket ganske mye før jeg valgte å gi et annet Omega3-tilskudd en sjanse. Hver runde med test utgjør ganske store kostnader.

Jeg landet på Olivita og startet test av produktet 1.mai 2020. Prosjektet skal vare 1 år.

Hvorfor Olivita og hva er det?

Jeg googlet, og opp kom et hav av produkter. Begrenset søket til norske produkter, og havet ble litt mindre. Opp kom også det jeg hadde brukt uten merkbar effekt. Alle hørtes fantastiske ut i omtalene. Hva skulle jeg velge?

Et pekte seg ut. Kjente igjen “bakmannen”, Bjarne Østerud. Han foreleste i hematologi og immunologi da jeg gikk på fysiokjemikerhøgskolen, i forrige årtusen. En dyktig professor, en oppegående fagmann; jeg ble nysgjerrig og tok kontakt.

Dessuten inneholder det vitamin D som er spesielt viktig for en dame i min alder – skulle jeg brekke et bein…. ja tør ikke tenke hvordan det skulle gå.

I tillegg er dette et kortreist produkt.

Food rich in Omega 3 fatty acids. Kilde: www.olivita.com.

Bjarne delte bakgrunnen for Olivita. Jeg gjengir forkortet og med mine egne ord:

Som forsker med arvbare helseproblemer i familien valgte Bjarne å bruke sin kunnskap for å hjelpe familien og seg selv. Annen forskning han var involvert i, dokumenterte god effekt av trening, så Bjarne startet å trene i voksen alder. Tran ble også påstått å være bra grunnet innholdet av omega3, og Bjarne gjorde et forsøk som ble avsluttet uten dokumentert positiv effekt. Bjarne var da skeptisk til påstandene om positive Omega3-effekter på blodceller.

Så kom en periode med alvorlig sykdom og tidlig død i hans nære familie. Bjarne følte at noe måtte gjøres, både for seg selv og gjenlevende slektninger. I samarbeid med professor Edel Elvevoll på Fiskerihøgskolen gjorde Bjarne tester med uraffinerte (dvs kaldpressede) og raffinerte (som feks tran) sel,- og hvaloljer, og de gjorde interessante funn: I raffineringsprosessen forsvant noe av de betennelsesdempende antioksidantene. Funnet ga nøkkelen til Olivita som er en blanding av selolje med høyt innhold av Omega3-fettsyrer og kaldpresset olivenolje med høyt innhold av antioksydanter. En miks som bevarer de gode helseeffektene av oljene både på koagulasjon og betennelser.

I dag bruker Bjarne og hans slektninger Olivita fast, og de har overlevd familiesykdommen til tross. Bjarne er 80 år, løper på tredemølle og skal nå først avslutte arbeidslivet og pakke ned kontoret.

Bjarne skriver:

“Det er ingen tvil om  at Olivita har gunstig effekt på blodplatene og mest sannsynlig skyldes det en kombinasjon av omega-3 fettsyren DPA som det er mye mer av i selolje enn andre marine oljer og kombinasjonen med olivenolje som er meget rik på antioksidanter. I muse-modell har vi vist at Olivita beskytter 57% mot åreforkalkning i en studie og i en studie i Nederland fant de 71% beskyttelse med Olivita. Dette tilskriver jeg effekten på blodplater og at Olivita har en meget god anti-inflammatorisk effekt.  “

Les også hva han skriver på “Bjarne Østerud Blogg“.

Norges fiskerihøgskole, i Tromsø. Foto lånt fra koro.no.

På nettsidene til Olivita finnes det masse informasjon og dokumentasjon, og Sjøgrens syndrom nevnes også som en sykdom som kan ha god effekt av Olivita. www.olivita.com

Blant brukeromtalene fester jeg meg med tilbakemeldingen fra en bioingeniør med flere sykdommer, blant annet Sjøgrens syndrom. Hun er også en av Bjarnes tidligere kollegaer, kanskje det var tillitsvekkende nok til at også hun prøvde Olivita. Etter 2 mnd med Olivita var hun så mye bedre at hun kom tilbake i 100% jobb på laboriatoriet. Jeg kontaktet henne også: Hun er ærlig på at hun er usikker på om hun ser forbedring i de typiske sjøgrensplagene hennes. Les mer om hennes erfaring HER.

Sjøgrens syndrom er en systemisk sykdom som kan ramme mange funksjoner på kroppen. Kilde: http://www.rheumatology.co.in/sjogrens-syndrome/

Hva går prosjektet mitt ut på?

Prosjektets varighet:
1.mai 2020 – 1.mai 2021. Forutsatt at jeg ikke må kutte det grunnet bivirkninger.

Testen:
Jeg skal ta anbefalt daglig dose, 15ml, flytende Olivita med sitron, sammen med mat. Starter forsiktig, av hensyn til min sensitive mage, og øker gradvis fra 5 ml til 15 ml i løpet av første uke.

Jeg skal kjenne etter opplevde endringer, og dokumentere og dele.

Jeg skal følge med på noen blodverdier hos fastlegen, og jeg følger med vekta hjemme.

Forøvrig skal jeg leve som før.

Mulige feilkilder:
Årstiden som har vært, er ofte verre for revmatikere.Vi går nå inn i en periode med mildere vær, et klima som skal være lettere for revmatikere. Når jeg samtidig tester et produkt som skal hjelpe mot nettopp disse plagene, kan det være at bedring skyldes klimaet, og ikke Olivitaen. Derfor har jeg bestemt meg for å la dette prosjektet gå i 1 år, mot 6 mnd som først planlagt.

Status ved prosjektstart:

Smertepunkter som har blitt forverret i det siste.
  • Mer og sterkere leddsmerter enn tidligere, flere ledd.
  • Mer sensitiv generelt enn tidligere, også øynene.
  • Vekta normal, iallefall for meg.
  • Spiser passe sunt, men ikke fanatisk.
  • Trener litt, daglig fysisk aktiv.
  • Bruker samme medisiner som tidligere.
  • Kosttilskuddet Peptid + fortsetter jeg med.

Har jeg en plan?

Planen er å dokumentere tett med logg i starten. Og jeg skal dele erfaringer, ikke for ofte, men noe underveis og avslutter med konklusjon rundt 1.mai 2021.

Corona – nå skjer det!

Corona – nå skjer det!

Bildet er tatt av Gerd Altmann fra Pixabay

Myndigheter presenterer fakta og utelater de fete overskriftene. Hardere tiltak ligger klare, men holdes igjen. Hvorfor? Hindre panikk og dens konsekvenser? Hindre økonomiske krasj, og de konsekvensene som baller på seg med det? Eller kanskje nasjonen ikke er klar for å iverksette hardere tiltak og konsekvensene av det? Kanskje strekkes strikken i håp om at undere skal skje, og at vaksiner skal regne over landet.

Jeg er nysgjerrig og naturlig skeptisk med min beredskapserfaring forevig tatovert i ryggmargen. Mener ikke å hause opp stemningen, men dette er nå sånn jeg tenker om coronaen.

Tall fra Folkehelseinstituttet – eskaleringen er tydelig:

26. februar – 1 testet positiv i NORGE
27. februar – 3 nye testet positiv = 4
28. februar – 2 nye testet positiv = 6
29. februar – 9 nye testet positiv = 15
1. mars – 4 nye testet positiv = 19
2.mars – 6 nye testet positiv = 25
3. mars – 8 nye testet positiv = 33
4. mars – 23 nye testet positiv = 56
5. mars – 30 nye testet positiv = 86
6. mars – ?

HVA TROR DU TALLET BLIR I DAG?

BBC-news om verdensbildet av coronasmitte oppdatert pr 5.mars 2020

Konsekvenser allerede nå…..

I skrivende stund, morgenen den 6. mars, åpner nyhetene om stengte skoler i Norge, 5 ungdommer har testet positivt i Bærum og Stavanger. Smitten kan spores til utland. Og bare mens jeg har skrevet dette, har nyheten oppdatert dette til flere skoler og også en barnehage.

I går ble det kjent at en soldat på Skjold har testet positiv og leiren er stengt! Ordføreren i Bardu anmoder Forsvaret om å avlyse årets store vinterøvelse som ikke er i gang for fullt enda.

For 2 dager siden ble årets bindevevskonferanse på Riksen, der jeg og andre i diagnosegruppene skulle ha stand for vår diagnose, der vi skulle høre siste nytt innen forskning, der vi skulle få svar på innsendte spørsmål, AVLYST. Målgruppen er risikogruppe, og Rikshospitalet vil ikke ha folkeansamling. Vi i diagnosegruppene så for oss scenariet at vi var på samling på hotellet, og en av oss ble syke – ville vi bli satt i karantene i Oslo, ville vi ha kommet oss hjem? Flere går på immundempende medisiner og er utsatte – det føltes helt rett å AVLYSE.

Holmenkollen skifestival gjennomføres uten publikum. Et mindre tap kan vi fort tenke, men antagelig ligger det store økonomiske tap i kjølvannet av denne konsekvensen.

Butikkhyllene tømmes for enkelte varer, anti-bac er allerede mangelvare da rådet om håndvask, håndvask, håndvask + spriting har gått igjen som tiltak den siste uka.

Kollenarenaen stengt for publikum .

Uaktsomme drapspersoner løse?

En ting er at alle de som ikke vet at de er smittet, uaktsomt sprer smitte, langt mer betenkelig er det at folk som er i karantene gir blaffen og går på butikken og treningssentre – det kan være det samme som uaktsomt drap!

Vær solidarisk – ikke utsett andre for smitte

Alle de som er i risikogruppene, eldre, kronisk syke, immunbehandlede osv har ikke samme motstandskraft som friske. Og når det antas at 1 av 4 vil bli smittet, og at 20% vil bli alvorlig rammet, ja så blir man bra forbauset over at karantenesatte rett og slett driter i karantenen. Med viten og vilje utsetter de andre for smitte, med viten og vilje risikerer de selv å forårsake alvorlig sykdom, i verste fall død……. det kan vel jamføres med uaktsomt drap?

Så er det selvsagt tøfft, leit og et kobbel av uønskede konsekvenser ved å avlyse og stenge som forebyggende tiltak. Her hos oss pågår JuniorVM i alpint- mange nasjoner – mange folk – er samlet i en liten by. Beredskap på sykehuset er økt, både av hensyn til aktivitetsskader, men også av hensyn til smitteskader.

I neste uke er det vinterfestuke i Narvik, en folkefest med konserter, liv og røre og årets store folkemingel.

Foreløpig ingen smittede registrert i Nordland, og vi får krysse fingre for at utbrudd ikke kommer i eller på grunn av disse flotte arrangementene. Dessverre så er jeg skeptisk, av natur, så jeg tror det er et tidsspørsmål før vi har registrerte i Nordland, og også i Narvik.

Kilde: Visit Narvik.com

Hva kan vi gjøre selv?

Vask hendene, vask, vask, vask og bruk sprit så lenge du har.

Nys og host i papir eller i albukrok.

Hils uten å håndhilse og klemme.

Tål at noe du og dine har gledet deg til må avlyses.

Vurder hvilke folkeansamlinger du oppsøker, er du i risikogruppen er rådene å unngå folkeansamlinger.

Tenk alternative løsninger, kanskje skoletimen skal tas via pc-en?

Ha litt ekstra av det du trenger mest hjemme sånn i tilfelle.

Mistenker du at du er smittet, ring 116117, IKKE oppsøk legekontoret uten avtale.

“Vær så godt forberedt som du kan, det er bare et tidsspørsmål før vi får føle på Coronaen, direkte eller indirekte!”

Skeptisk Karin

Malekurs med noko attåt.

Malekurs med noko attåt.

Et konsentrert øyeblikk fanget av søster Siv.

Heldige meg blir invitert til å være med på malekurs sammen med min søster og Tusenkunstnerne på Sjøvegan. Denne helga var det kurs med Igor Meyer og vi skulle lære å male skyer, trodde jeg.

I kjent stil satt søster Siv og jeg klare til innsats i god tid før de andre kom. Kroppene hadde vært til lading de siste dagene, og nå var det makk i malemusklene – vi trippet etter å få startsignalet.

Utålmodige malesøstre.

Kurset var i gang.

Men etter hilsing, frokost og kaffe måtte vi flytte oss fra lerretene og sitte i ring foran kursleder. I over en time innledet kursleder, og forberedte oss på maleprosessen.

Ble stolene makkspiste?

Nei, absolutt ikke. Kursleder Igor bød på seg selv, sin bakgrunn som vellykket bissssnisssmann – vellykket men ikke overlykkelig, og vendepunkt da han bare bestemte seg for å bli kunstmaler. Kursleder Igor er en interessant kar med spirituell “legning” og er både tanke,- og hypnoterapeut, frisør, sminkør og et kobbel andre heftige roller.

Igor Meyer kursdag 1: sort, hvit, ultramarin og urepittelitt oker.

Igor demonstrerte egen maleteknikk – hurtig og med masse bevegelse, nesten som dans eller orkesterdirigering, og tildels i transe. Poenget hans var å vise at om man slipper seg fri fra omgivelsene og maler så fort at tankene ikke rekker å komme inn på selvkritiske spor, så kan magi oppstå, og det gjorde det virkelig, på lerretet hans.

Et av Igors bilder i prosess. Dette er magi både i prosess og resultat, rett og slett imponerende – til å ta av seg hatt og hårtorv av.

Vi ble også ledet inn på tankenes kraft før vi slapp løs med malepenslene.

Hvis vi for eksempel ser på oss selv som håpløse malere, påstår at vi ikke kommer til å klare dette, vel så instruerer vi oss selv og hjernen vår til å ikke klare.

Hvis vi derimot er åpne for å gi det som kommer på lerretet på en sjanse, male, male, male, prøve, feile, viske ut, male over, gnikke, teste, vri på lerretet, bruke fargene, motsatsene, kontrastene, tenke lys og effekter av lys. så kan spennende bilder oppstå.

Og blir det ikke noe å stille på utstilling med, så gjør det ingenting. Da kan man se på malingen som en læreprosess – det ville jo være vel fantastisk om første forsøk skulle bli blinkskuddet!

Tullebilde etter eget initiativ: La opp de mest håpløse fargekombinasjonene: Knallrødt, knallgrønt, sort og hvitt…… og bestemte meg for å tømme hodet for faste malemønstre….. rein… før dag 2 med fri maling.

På kurset var det et poeng det at man ikke skulle være konkret, iallefall innledningsvis. Etterhvert som prosessen steg frem, kunne mer kjente former tillates å komme til syne på lerretet: Et fjell, en sky, et tre, vann…. Men ingen fare om de ikke kom, heller spennende.

Jeg måtte kjempe hardt for å ikke gli inn i kjente spor. Dag 2 var jeg ekstra streng med meg selv, og det tok tid før jeg klarte å finne formen på det som skulle bli mitt dag 2 bilde.

Dette var et kurs for oljemaling, men jeg valgte å holde meg til acrylmaling, noe som også ga meg ekstra utfordringer, men også andre effekter. Acrylmaling tørker mye raskere enn oljemaling.

Ved min side sto søster Siv og malte de fineste ting tingeling. Hun er mitt største maleforbilde, og jeg måtte bevisst holde meg unna hennes maling, for å ikke herme – det var jo så fint!

Søster Siv har gått fra pirk til fart og intiusjon – dag 1.
Her skjer det store saker – dag 2.

Bildene til søster Siv er ikke ferdige enda. Når de er ferdige, og når oljen har tørket legges de ut på facebookgruppa hennes Sihei Art, da er det først til mølla.

Hvorfor maler jeg?

Jo, jeg maler fordi det gir meg energi. Det gir meg stunder der feel-good-stoffer strømmer inn i kroppen min. Maling gir lykke.

Å gå på malekurs er inspirerende og jeg får nye teknikker å leke meg med. Og så er det utrolig trivelig å være samme med andre kreative kunstnersjeler.

Alltid blide Wenche-Lise i Tusenkunstnerne – heia, heia, vet du leser MELLEM linjene, takk for sisst!

Og sjekk DET flotte bildet hennes i prosess!

Jeg lærte ikke å male skyer i helga!

Men jeg lærte mange teknikker for å male lys som kan bli himmel og hav, eller fjell og hus, eller hittil ukjente fenomener som bare min underbevissthet vet om.

Og jeg fikk masse maleselvtillit – jovisst kan jeg male, bare å kline til med maling og ikke være bevisstløs og alle andre steder i hodet!

Bare se her: Fikk til to mørke bilder – det første med gjenkjennbare Karinstrøk, det andre en ny look for min del.

Dette er to dagsverk lykkerus.

Skyene trenger jeg ikke gå kurs for å lære å male, nå vet jeg at jeg kan male skyer om jeg bare går inn for oppgaven og ikke distraherer meg selv med negative tanker.

Helgas lærdom.

Bortsett fra det maletekniske og sosiale, lærte jeg mye som står i stil med det jeg nylig har blogget om fra #Usynligsyk-konferansen og en del selvfølgeligheter som dessverre ikke er selvfølgelig:

  • Å være tilstede her og nå – GÅ IKKE GLIPP AV LIVET!
  • Vær tilstede og bevisst – det er når du er ukonsentrert og med tankene på vandring at du er bevisstløs i dine handlinger.
  • Hjernen hører det du tenker – tenk derfor godt om deg selv og dine evner så bidrar hjernen til at du mestrer og har det best.
  • Stress er usunt og drepende også for kreativitet – pusteøvelser får ned hjertefrekvens til sunnere nivå i løpet av et knapt minutts fokus på pust og avspenning.
  • Har du en blæhdidag, smerter, tungsinn – MAL DRITTEN UT PÅ LERRETET!
  • Om noen sier noe stygt til deg, kan du ikke gjøre stort med det, men du kan velge hvordan du tenker om det som ble sagt – skal du la det gnage deg, eller skal du la det passere som tomt snakk for deg…
  • Å tilgi noen, er en tjeneste du gjør FOR DEG SELV, ikke for dritten som du tilgir.
  • Å være i det jeg kaller “god flyt”, kalles også transelignende tilstand – da er man fullstendig hengitt til det man holder på med.
  • Ikke heng deg opp i det du ikke kan gjøre noe med – EN GOD LIVSREGEL MIN KJÆRE BEDRE HALVDEL ER GOD TIL Å ETTERLEVE.

Alt det jeg ikke husker å ta med her, skyldes ikke at jeg ikke fulgte med i timen , men nettopp det at jeg fulgte med på det som ble sagt, og ikke på hva jeg skulle skrive i MELLEM linjene når jeg kom hjem.

Anbefaler malekurs med Igor Meyer!

Facebookgruppa hans om malekurs, HER.

Nettsida hans om veldig mye mer, HER.

Ble overdose lykke denne helga. Kom hjem til middag, blomster og gave på morsdagsettermiddag.

LYKKEN ER HER, OG NÅ!

Med livskrise på CV`n

Med livskrise på CV`n

Jeg kommer nå til det tredje foredraget på konferansen #Usynligsyk i Bodø forrige uke, rosinen i pølsa for meg. Marit eventyrer fra Lyngen, blogger av Heltsykt.no, selveste Marit Figenskau hadde siste ord på konferansen. Det er noe med dama, med måten hun virkelig lever på, måten hun skriver på, som snakker til meg.

Selvsagt måtte jeg få en selfie

Jeg var starstruck, og det første jeg gjorde da jeg ankom konferansen, var å marsjere bort til Marit for å hilse på henne, som om jeg var selveste, selveste og bare måtte presenteres for henne…..

Henrykt av de foregående foredragene og de hyggelige folkene jeg hadde snakket med, og stappfull av forventninger til Marit, var jeg i en utsatt posisjon for skuffelse.

Men dagen fortsatte til nye høyder. Jeg fant tonen med Marit, og hun pratet med meg som om jeg var selveste selveste, og hun bød på et nakent ærlig foredrag du ikke blir kvitt på ei stund: Et foredrag om omstarter.

På scenen sto et fyrverkeri.

I salen satt et skolelys.

Bilde fra Marits foredrag.

I likhet med Anna Fryxelius, reagerte Marit Figenschau med forbannelse da sykdom rammet. Hun gjorde da stikk i strid med det som forventes, hun tok ekstreme valg og dro ut i verden som eventyrer.
Det er helt normalt å reagere med sinne og forbannelse når livskriser oppstår, det er som en skilsmisse der ditt tidligere liv og dine ambisjoner forlater deg. Å dra til sydpolen eller bli fjellklatrer er kanskje ikke normalen, men Marit oser heller ikke normaldame, i positiv forstand må forstå.

Livskriser kan føles SÅ urettferdig.

Når livskriser rammer, som når sykdom setter stopp for dine livsplaner, kan følelsen av urettferdighet lett ta plass. Sånne følelser gir lisens til skyte vilt, skylde på andre, kritisere velmente oppmuntringer og sågår gi næring til følelse av forfølgelse. Du er blitt et offer.

Offertilværelsen er sjeldent stas.

Marits budskap er at det er du selv som avgjør hva livskriser skal gjøre deg til:
Offer eller deg selv med nye utfordringer, deg selv på tur på nye veger?

Hvor går din veg?

Marit sier at når vi skal ut på nye veger, litt krevende veger, er det viktig å sortere hva som er verdt å ta med videre.

Sorter ut søpla, er et av rådene hun gir.

For meg har det vært helt nødvendig. Jeg har ikke energi til å bære alt. Da har jeg valgt bagasje som er lettere, lystigere og mer velgjørende for meg. Det betyr ikke at alt jeg la igjen var dårlig søppel, men det var ikke plass til alt. Noe tok rett og slett for mye energi, arbeidslivet for eksempel, å holde maska over så lang tid er ikke bra.

Overbelastning over tid er gift for kroppen ….

Marit påpeker at vi vet ganske mye om hva som gjør oss bra:

Vi vet at trening og fysisk aktivitet må gjentas for å virke, vi vet og kan masse om kostholds betydning og vi vet og kan masse om at følelser er kompass i vegvisninger. Vi vet at toppidrettsutøvere jobber med psyken når resultatene uteblir, de jobber med å ta vekk forstyrrende tanker og de analyserer hva som gikk galt.

Hva skjer når vi blir syke?

Jo vi får beskjed om å tenke positivt så ordner det seg!

Vi får velmente puff om at dette kommer du til å klare bare du ser litt lysere på ting.

Og vi får masse råd om ting og tang som virker, tablett ditt og datt, tilskudd og mirakelkurer, og nåde deg om du ikke prøver disse, da vil du egentlig ikke bli frisk og kan bare ha det så godt.

Foto fra Marianne Iben Hansens bokomslag – passet godt som illustrasjon selv om boka handlet om andre mirakler.

Marit er klar på at endringer må komme innenfra, tips og råd utenfra er ikke det som skal til for å virkelig endre kurs og inn på ny veg, omstart ved livskriser.

Hun sier vi må bevisstgjøres på vårt forhold til omgivelsene. Tilpasning til andre er stressende. Å sette andre foran seg selv er stressende.

Vær forsiktig med hva og hvor mye du tolererer av andre, råder Marit.

Kameloner som tilpasser seg alt og alle, “pleaser” alle andre enn seg selv, har ofte et høyt indre stressnivå, over tid. Overbelastning som på sikt kan utløse andre sykdommer.

Ærlig Marit rett på sak

I Marits analyse av årsaker til sykdom, går stress i mange former igjen som fare. Marit fortalte ærlig om egen oppvekst, en flott og fin oppvekst i Lyngen. En flink pike hjalp til, en flink pike fikk til, en flink pike sto på for livets mange materialistiske lykker. Hun tilpasset seg og hun svarte på omgivelsenes krav.

Og hun dro fram en sammenligning som virkelig sitter i pannebarken da hun beskrev seg selv som oppskriften på bestillinger i stillingsannonser:

  • Tilpasningsdyktig
  • Ansvarsbevisst
  • Stor arbeidskapasitet
  • Prestasjonsorientert
  • Omstillingsevne
  • Lojal

Ulydighet er kanskje et råd å gi våre barn, tenker jeg…..

Bildet er tatt av Clker-Free-Vector-Images fra Pixabay

Marit Figenschau har gitt ut boken Omstart på eget forlag, Heltsyktforlag. Boken handler om forsoning og frigjøring, om å finne sin veg når livskriser rammer.

Jeg kjøpte selvsagt boka. Kanskje kommer det en bokomtale av den, etterhvert, her går ikke ting så fort, og jeg har 3 bøker under omtale akkurat nå.

Marit er en dame som tross sykdom, gir energi. Hun tar deg med på topptur med sine foredrag, vil jeg påstå. Jeg vil på det varmeste anbefale å stifte nærmere bekjentskap med henne, les bloggen eller hank henne inn som foredragsholder om du har mulighet. Marit ER mirakelkur.

Takk til Nordland fylkeslag som får i stand sånne spreke konferanser.

Besøk deg selv hver dag.

Besøk deg selv hver dag.

Folkehelserådgiver Anette Myrvang

Da står det andre foredraget fra #Usynligsyk-konferansen for tur. Temaet var mindfulnes, eller nærvær, og foredragsholder var folkehelserådgiver Anette Myrvang. Aldri hørt om henne før, synd, denne dama burde vies tid på TV-skjermen – hun kunne hatt sin egen serie dedikert nasjonal folkehelse! Jeg overdriver ikke, bare for å ha det sagt.

En dame med smittende energi og en sjarme som kan få hvem som helst med ut i naturen, tipper jeg.

Anette har bakgrunn som isbreguide i Meløy og står bak firmaet FinneUT, et firma som hjelper folk med “å finne sin veg ut i naturen”. Anette har gått toppturer og drevet ekstremsport til kroppen sa stopp. Hun fant medisin andre steder i naturen og via mindre ekstreme former, blant annet via pusten.

I foredraget bød Anette på metoder for å finne våre egne veger UT, bokstavelig talt, når ting butter i mot og stress oppstår.

Bilde fra Anettes foredrag

Når det butter imot.

Anette delte fra egen verktøykasse, jeg omskriver dem litt, sånn som de festet seg i min pannebark:

  • Litt kunnskap er greit å ha, det gir bedre forståelse. I forrige blogginnlegg skrev jeg om smerter, smertekunnskap som er greit å ha i bunn. Men vikigst er å ha kunnskap om egne smerter, kjenne sine egne smerter. (Tidligere blogginnlegg kan ses samlet HER.)
  • Ved belastning over tid, vil vår toleranse avta. Det er som strikken som tøyes for lenge, enten sprekker den, eller så blir den slapp og ubrukelig. Har vi smerter eller annet form for stress som henger over oss, over tid, vil lunta bli kortere. Belastningene vil tære på psyken og søke ventiler for å lette på trykket.
  • Man skal ikke være redd for disse bølgedalene – de er helt naturlige reaksjoner – pust, pes, la deg berøre, ta i mot klemmer – skrik om det føles rett. La kroppen produserer velværehormoner som oxytosin og serotinin – disse gjør deg vel.
  • Bruker du mer energi enn du har, går du i minus. Hvordan komme i balanse igjen? Redusere smerter og stress, eller øke ro og ting som gir positiv energi? Hva koster minst å innføre? Hva lar seg endre? Ofte kan innførsel av mer ro og positiv velvære være nok til å vippe tilbake i balanse. Bare du kan finne ut hvordan, Anette kan hjelpe deg.
  • Idrettsutøvere jobber med psyken for å prestere. Hva gjør vi? Jo vi skjemmes over tanken på at det skulle være nødvendig…. kanskje vi mangler kunnskap….? Anette mener at psykisk trening kommer inn for fullt i folkehelsearbeidet fremover, og det gir jo mening sånn som hun presenterer det.
Bildet er tatt av Prettysleepy fra Pixabay

Anette fortalte også at forskning viser at det tar minst 8 uker å endre mønstre, bytte spor, hjernen er et vanedyr. Jeg slenger på 3-4 uker til for egen del, jeg er passe inngrodd, sta, glemsk og lett irritabel, så jeg tenker at nye ting må få 12 uker hos meg for å sitte. (Da har jeg altså ikke mer enn “tida og vegen” for å finne nullpunktet på skytebanen…iiik)

Naturen som medisin.

Fra en av mine “bahandlingsturer” sammen med Femie og en superduper turvenninne.

Som i Anna Fryxelius` foredrag, hevdet også Anette at naturen i seg selv ga kroppen gode reaksjoner. Hun viste til forskning som hadde avdekket at kroppen responderer umiddelbart på “eksponering” av natur:

Oksytosin og serotonin øker, stoffer som gir følelse av velvære og ro.

Cortisol og adrenalin synker, og effekten er at blodårer utvides og immunforsvaret bedres.

Har jeg dager der formen ikke er typ full-fart, så putter jeg noe godt i lomma til meg selv og til vofsen. Så går vi en tur i nærområdet og vi setter oss og gjør akkurat ingenting, bortsett fra å nyte det i lomma, i lag. Det gir meg utrolig ro, og jeg henter energi.

Jeg har heller aldri musikk på ørene når jeg går i naturen, uansett om jeg går fort eller sakte, trener eller lufter oss. For meg er lyden av naturen del av medisinen som virker på meg.

Besøke seg selv – 3 minutter er nok.

Femie og jeg besøker oss selv ved Lillevannet. Da får vi både naturens effekt, og vi får effekten av ro.

Anette har faglig bakgrunn innen yoga og mindfullness, blant annet. Hun bruker teknikker fra disse grenene i sin prosess med å hjelpe folk med å finneUT. Det med berøring, pust og fokus er vesentlig. Hun er overbevisst om at folk hadde hatt det bedre om man trente psyken litt hver dag, at for eksempel skolene hadde lagt inn litt psykisk trening, fysisk trening har vi jo blitt ganske gode på.

“Har ikke tid!”

Paradoksalt så stresser vi oss syke, og fortsatt sier vi at vi ikke har tid til å gjøre noe med det, koble omverden ute, fokusere på seg selv, gi seg selv ro. Anette sier at ny forskning viser at 3 minutter for dag er nok. 3 minutter bare! Det klarer vi, om vi vil.

3 minutter der vi sitter behagelig, slapper av i musklene, puster dypt, tømmer lungene skikkelig, stenger ute omgivelsene, jada – også mobilen, og vender fokuset inn på seg selv:

Hvordan puster du?
Hva skjer når du puster?
Hva kjenner du?
Smerter som krever oppmerksomhet?
Lyder som trenger igjennom?
Tanker som vandrer?
Hva kjenner du?
Slapp helt av
Pust rolig
Vær still
e, også inni deg

Tillat deg å besøke deg selv, i minst 3 minutter hver dag. Gjør deg selv denne tjenesten.

Bildet er tatt av PublicDomainArchive fra Pixabay

Øvelser fra Anette – gjør deg selv disse tjenestene:

Antagelig var jeg “flink” når vi fikk veiledning gjennom gode øvelser, med flink mener jeg at jeg var tilstede i det jeg skulle gjøre og ikke i gang med å tenke igjennom møtet vi skulle ha selv et par timer senere. Saken er den at jeg ikke husker akkurat hvordan øvelsene var sammensatt, men jeg husker noe av det vi gjorde, og det deler jeg her, så godt som mulig:

  • Å puste dypt og å tømme lungene skikkelig for gammelluft. Nesten som å være i promillekontroll der utpusten må fortsette enda litt til når du tror du er tom.
  • Å holde strekkøvelser litt over tid sånn at feel-good-stoffer får til til å vandre i kanaler som nå er tilgjengelige i din posisjon.
  • Å henge forover med slappe armer og slapt hode, dingleøvelse, og komme nærmere gulvet sakte og forsiktig.
  • Å strekke armene ut til siden sånn at brystkassen utvider seg og gir plass til ny luft, strekke i været og “plukke ned” solenergi.
  • Å “tappe” seg med fingertuppene i ansiktet, rundt øynene og munnen og forsiktig massere i hårfestet fra foran til bak i nakken.
  • Klapp deg selv på lår, legger, rompe, mage, gjør ugh-ugh klapping på brystet, klem armene dine og klem ekstra i søkket ved deltamuskelens spiss på overarmen.
Vi må alle finne vår egen veg ut – ferdige “pakkereiser” passer de færreste.

GOD TUR!

Å takle smerter!

Å takle smerter!

Jeg har nettopp vært på en konferanse som Norsk Revmatikerforbund, Nordland fylkeslag arrangerte, #Usynlig syk. Det er ikke ofte at alle foredrag på en og samme konferanse treffer, men det gjorde det denne gang, 3 sentrumstiere. Jeg kommer derfor til å skrive om de 3 foredragene og tanker jeg har i forhold til temaene.

Starter med smertemestring som var temaet Anna Fryxelius, fagsjef i NRF, presenterte nært og kompetent.

Anna har som mål å ha et så friskt liv som mulig, smerter til tross.

Hva er smerter?

Smerter er en av kroppens overlevelsesmekanismer, uten smerter lever vi veldig farlig. Du vil ikke få refleksen som trekker hånda tilbake fra ei gryte med glovarmt vann, uten smerter. Smerter er signaler til hjernen om at fare er på ferde – “trekk hånda vekk!”

Vi lærer og får smertelige erfaringer .

Å leve med smerter.

Smerter opplever alle, i større og mindre grad. Og en del av oss opplever smerter som ikke gir seg, smerter som forblir over tid, forverres over tid, og som ikke har planer om å gi seg – kroniske smerter.

Det som skjer når smerter blir kroniske er at smertebanene bli romsligere, smertene går som på skinner. Hjernen mottar jevnlige beskjeder om at det er vondt og at du må reagere sånn at det ikke skal gjøre vondt. Når det ikke går å ta vekk smertene, vil kroppen “rope” høyere;

“Hører du ikke, jeg sa jo det var vondt, HØR ETTER, DET GJØR VONDT, GJØR NOE MED DETTE, DETTE ER IKKE BRA FOR DEG”

Hørt fra en illsint smerte

Du opplever kanskje at du får smerter av nesten ingenting, men det som egentlig skjer er du har blitt så vant med smertesignalene at de må komme sterkere og sterkere for at du skal registrere dem.

Det kalles smertesensitivering.

Bilde fra Anna Fryxelius sitt foredrag

Hvordan takle smertene når man ikke blir kvitt dem?

Smertestillende er fantastisk og helt nødvendig i mange tilfeller. Dessverre så har smertestillende ofte bivirkninger. For kronikere som har smerter over tid, blir det et dilemma: Ha smerter av sykdom, eller få nye smerter eller plager av smertestillende…

Kan man redusere bruken av smertestillende, eller kutte ut, så er det ofte anbefalbart. Men hvordan takle smertene da?

Å gjøre noe som en liker er lurt. Gjør noe som gir deg god følelse. Se en film, hopp under dyna med gubbeluren, sjokolade og champis på en tirsdag, eller nyt et enkelt måltid ute med hodelykt mens vofsen prøver å stjele grillpølsene. Ved å gjøre noe du liker så byr kroppen på “feel-good”stoffer og endorfiner utløses – kroppens egne smertestillende medikament.

Foto lånt fra psykologiforeningen.no

Tann for tann? Ved å aktivere andre smertesignaler, vil kroppen produsere enda mer smertelindrestoff og den kroniske smerten døyves. Allerede ved å stryke over huden vil denne reaksjonen igangsettes. Stryk over armen, klyp deg i huden, klapp deg i kinnene, slå deg nedover lårene eller gjør som jeg i tannlegestolen: Stikk tommelneglene ned i de andre fingertuppene så det gjør så vondt at det er den smerten jeg bryr meg mest om.

Lånt fra rockipedia.no

Avledningsmanøvre er populære, særlig overfor barn. Barnet har slått seg, gråter og er trøstesløst, og du peker ut på sebraen som går forbi huset ditt. Barnet blir nysgjerrig og slutter å gråte. Smerten er nok den samme, men glemt for en stund. Jeg bruker denne teknikken ofte da jeg tåler smertestillende dårlig og finner dette ganske effektfullt, mulig jeg er lettlurt… Ved å holde hode og tanker engasjert i andre ting, ved å ikke fokusere så mye på smertene, føler jeg at jeg gir dem mindre plass i mitt liv. Blir smertene for sterke, funker ikke dette.

Fysisk aktivitet og trening får kroppen til å pumpe ut endorfiner. Det kan være vondt å kle på seg joggeskoene for å komme seg ut, men etter en stund merkes ikke smertene. Og det kan være vondt igjen en stund etter aktiviteten har opphørt. Men under aktiviteten har både aktiviteten, og distraksjonen, ført til at du har fått smertepause en stund, pauser du trenger.

Å være ute i naturen er i seg selv medisin. Det er vitenskapelig bevist av lyset, friskheten, lydene, luktene og fargene får kroppen til å frigjøre feel-good-stoffer. Bare det å gå ut å sette seg på trappa hjelper på. En tur vil gi effekt på mange måter: naturens bidrag, distraksjonen og smerteglemsel, samt det fysiske aspektet. Til sammen blir dette å anse som gavepakke mot smerter.

Det finnes mange måter å takle smerter på, det viktigste er å finne noen som passer en selv. Hvordan man forholder seg til og omtaler smerter og egen kropp, kan også ha betydning for hvordan en til slutt har det med seg selv og smertene:

Foto fra Anna Fryxelius foredrag.

Anna Fryxelius sloss ikke mot smertene for å bli frisk, hun velger å se på smertemestringen som en måte å bygge helse på. Det setter innsatsen i et mer håpfullt perspektiv.

Jeg liker denne måten å tenke på.

Skal jeg bruke min tilmålte energi på å stritte i mot, eller skal jeg bruke den til å få mer energi, mindre smerter og bedre livskvalitet?

For meg er svaret lett, vel vitende om at det dessverre ikke er like lett for alle. Jeg er tross alt heldig som kan og klarer å gjøre meg selv disse tjenestene.

Happy Karin – happy life 🙂

Friskt og usynlig syk i Bodø.

Friskt og usynlig syk i Bodø.

Bilde fra Visit Bodø. Fant ingen som lignet presis på idag, og hæres ikke gå ut å knipse.

Ute i revmatikerærende, i Bodø. Opp kl 03:45, og bumpy-hump med alltid sikre Widerøe selv i stiv kuling. I Bodø hadde sanda blåst av banen på flyplassen og polert isen. Flyger advarte om glatte forhold….. de sa ingenting om vinden. Det blåste sånn at flyplassfolket hang på propellene for at de skulle henge i ro sånn at vi kunne gå trygt forbi.

Å reise fra Bjerkvik gjør meg forberedt, lue og varme klær er standard. Men jeg glemte å ta lue med knyting under haka – her er det om å holde på hatten. Fy fader det var friskt i Bodø, i dag også.

Ankom hotellet vi skal være på før de hadde slått på kassaapparatet.

Sammen med 2 andre fra NRF Sjøgrens syndrom skal jeg delta på en konferanse som Nordland fylkeslag arrangerer, #Usynlig syk. Gleder meg, viktige og spennende tema. Det blir godt å ta inn nye impulser, viktig å holde koken i hodet. Og så gleder jeg meg til å hilse på Marit Figenskaug, en eventyrer og blogger jeg bare har «melda med på nettet.»

Revmatikerforbundet har satt fokus på usynlig sykdom – synliggjort dilemmaene.

Og når vi først koster på oss en Bodøtur, prøver vi å smi mest mulig ut av hver krone, og gjennomfører et informasjonstreff om Sjøgrens syndrom etter konferansen før vi drar hjem. Det er et åpent møte der vi forteller noe av det vi vet, og det vi vet folk er opptatte av, om Sjøgrens syndrom.

Det er ingen av oss i diagnosegruppa som klarer sånt ræs uten ekstra tiltak. Så vi reiser ned dagen i forvegen, forbereder oss i fellesskap, og tar en rolig kveld og slipper reise på dagen da vi skal på podiet.

Hotellfrokost er ikke feil i en mårraguffen kropp.

Jeg møter her sammen med ei som kommer med fly fra Oslo, og ei som kommer med tog fra Mo i Rana. Det var bare jeg som måtte reise i ukristelig tid for å kunne møtes på dagen. Mens jeg var i Bodø før kl 07, kommer de andre mellom kl 10 og 12. Kan ikke la være å nevne at det er også jeg som har den dyreste billetten av oss tre. Mulig den hadde blitt billigere om jeg hadde reist til Oslo først, men overveide ikke å sjekke det engang. Velger heller å bruke tiden til det man skal gjøre på denne tiden, spise frokost.

Det er friskt i Bodø, også inne i frokostsalen.

Rundt meg i frokostsalen sitter det mange andre med tjukke, varme klær. Hører på praten at mange er værfaste – en helt normal del av livet i Nord-Norge. I fjor på denne tiden skulle jeg på et Sykt Aktiv-kurs i Bodø. Kom meg aldri så langt, flyene var innstilte. Men i år gikk det, juhu. Kanskje dette blir mat for MELLEM linjene, kanskje.

Friskt og usynlig syk – jeg gleder meg!