web analytics

HYDROGEN

Min kjemikerbakgrunn har sendt flashback fra et sted langt bak i hjernebarken: hydrogen, bindinger, elektronskall……. joda, det ligger der fortsatt.

Og no ska dåkker høre:

Det Periodiske System –

Øverst til venstre, først i det periodiske system finner vi Hydrogen, det letteste grunnstoffet i det periodiske system, det mest vanlige av alle grunnstoffer.

Vi har det i oss og rundt oss – hydrogen er overalt.

Plasseringen av stoffene det periodiske system er ikke tilfeldig. Hydrogen ligger øverst til venstre av en grunn.

Alle grunnstoff har en positivt ladet kjerne og en negativt ladet elektronsky rundt kjernen. Elektronskyene illustreres som skall rundt kjernene, akkurat som de russiske babuskadukkene – lag, på lag. I alle skallene er det plass til 8 elektroner, unntatt det innerste, det har bare plass til 2 elektroner.

Og Hydrogen og Helium som er de to minste grunnstoffene, har bare det innerste skallet med plass til 2 elektroner. Hos Hydrogen er det en plass ledig, det har bare et elektron, mangler et negativt elektron, og skrives derfor som H+. Helium derimot, vår letteste edelgass, den som kan gi morsom stemme, er nr 2 i det periodiske system, fordi det har 2 elektroner som danser rundt og lager elektronsky. Tenk på det som en tent stjernefyrstikk som veives rundt, det ser ut som en sprakende sirkel.

Helium står helt til høyre i det periodiske system. Hele høyre kolonne i det periodiske system er edelgasser. Dere husker regla: Hellige Neon Argon Kryper på Xenons Rand? Funket på mitt hode: Helium, Neon, Argon, Krypton, Xenon og Radon.

Felles for edelgassene er at det er fullt opp i deres ytterste skall, ingen ledige plasser. Og de kalles edelgasser fordi de er edle og rene, de vil helst ikke binde seg til andre stoffer, de er ikke så reaktive.

Hydrogen derimot, er rake motsetningen til Helium, Hydrogen vil veldig gjerne binde seg til andre stoffer, hydrogen er svært reaktivt.

Det ligger i stoffenes natur å ville fylle opp de ledige elektronplassene i skallene. Plasseringen i det periodiske system går på antall elektroner og hvor oppfylt disse skallene er.

Sånn, nå vet dere at Hydrogen lett på tråden. Og da kan dere sikkert gjette dere til hva som nå kommer……

H2O

Jo, smuck, smuck så har Hydrogen bundet seg til et annet stoff. Og akkurat som hos oss, så går dette hett for seg når hydrogen binder seg til andre stoffer, og mye energi avgis. Denne effektive energibæreevnen er en av grunnene til at Hydrogen egner seg som drivstoff.

Den andre er at Hydrogen har et godt øye til Oksygen, de er reaktive begge to. Oksygen har 8 elektroner, 2 i innerste skall, så der er skallet fullt, og 6 i ytterste skall, altså 2 ledige elektronplasser. Oksygenet binder til seg 2 hydrogenatom og får dermed fylt opp sitt skall og er fornøyd og stabil. Det samme gjelder begge Hydrogenatomene, de får fylt opp sine ledige elektronplasser i skallene sine.
Når sluttproduktet av en reaksjon, energiproduksjon, er vann, H2O, er dette miljømessig å foretrekke framfor et sluttprodukt som CO2, som verden har skadelig for mye av.

Hvordan kan man få tak i denne villstyringen av en energibærer, for den finnes jo ikke naturlig i ren form, den er alltid bundet til et annet stoff?

Det finnes flere måter å produsere hydrogen:

  • Fra olje, kull og naturgass. Prosessen er mye brukt, men har CO2 som biprodukt, mengder som vi må få ned, og ikke opp. Hydrogen produsert via sånne prosesser kalles GRÅTT hydrogen.
  • Fra naturgass. Prosess som over, men biproduktet CO2 tas hånd om sånn at det ikke kommer i atmosfæren, feks i tomme oljelagre under havets bunn. Ut av synet, ute av sinn. Derfra kalles hydrogenet BLÅTT.
  • For å få GRØNT hydrogen er prosessen vanligvis elektrolyse av vann, en slags omvendt batteriprosess der vannets oksygen og hydrogen spaltes til H2 og O2, fra flytende til gasser, der O2 er biprodukt.
Kilde: statkraft.no

Å produsere Hydrogen krever en del energi, men hvis man kan bruke noe energi for å produsere Hydrogen som energibærer – energilager for fremtidig bruk- i større mengder enn det som medgår for å produsere det, er det sikkert smart.

Kan man bruke energi som ellers ville gått til spille, feks restenergi fra andre produksjonsprosesser, eller potensiell energi fra vann og vind som enten ville gått til i havet eller til kråka, ville det være god ressursutnyttelse.

Miljøregnskapet gir jeg meg ikke ut på, men konstaterer at det er et mange-leddet regnestykke:

  • Energitype og mengde som medgår for å produsere hydrogenet
  • Biproduktene CO2 hvis råstoffet er olje, kull eller naturgass
  • Energien som medgår til produksjon av hydrogenbrenselsceller
  • Levetid til brenselcellene
  • Transport og lagring
  • Kraftunderskudd andre steder øker kullproduksjon og CO2-utslipp
  • etc etc

Men om hydrogenproduksjon ikke gjør vondt verre for miljøet, og produksjonen bidrar til økt verdiskapning i samfunnet, så why not.

Økt produksjon, økt bruk, økt kunnskap, økt effekt, økt etterspørsel, lavere pris?

Gullet nærmere enn vi tror……

Det var dagens kjemileksjon fra MELLEM linjene.

Går folketallet ned i Bjerkvik?

Årene 2006, 2013 og 2020.

Jens Roald mener det var en privat telling av befolkning i Bjerkvik skolekrets i 2006 og at tallet var 1850. Jeg stoler på Jens Roalds husk, og ser litt nærmere på årene 2006, 2013 og 2020. Øvrige tall henter jeg fra SSB.

Tabell 1. Bjerkvik 2006, 2013 og 2020.

2006 2013 2020
Skolekrets 1850 ? 1692?
SSB Bjerkvik, sentrum 1233 1194 1142
SSB 0-5 år 83 48 53
SSB 6-12 år 141 94 56
SSB 13-15 år 69 61 44
SSB 16-19 år 76 74 57
SSB 20-66 år 678 692 674
SSB 67 år + 186 225 258
Hva sier disse tallene om utviklingen fra 2006 til 2020?

I 2006 viser den private folketellingen at i noe over 30% av folketallet i skolekretsen, bodde utenfor Bjerkvik sentrum. I den nederste tabellen i blogginnlegget fremgår det at folketallet utenfor tettsteder i hele kommunen har gått ned med ca 200 personer fra 2006 til 2020. At områdene utenfor Bjerkvik står for over 50% rimer ikke (ref. min tidligere gjetning), så basert på dette, velger jeg, fortsatt forsiktig, å si at det bor iallefall 550 personer utenfor Bjerkvik sentrum i Bjerkvik skolekrets.

==> Da er vi enige om at det bor iallefall 1692 personer i Bjerkvik skolekrets pr 1.1.2020.

Så sentrumstallene fra 2006 til 2020:
Ja, 1233 til 1142 på 14 år er nedgang, på 91 personer, ca 7% befolkningsnedgang i Bjerkvik sentrum. Ganske lineær nedgang, innenfor de 3 årene jeg ser på.
Tar vi med anslagene for skolekretsen, har Bjerkvik skolekrets hatt befolkningsnedgang på 8-9%. I denne perioden har også 1 barneskole blitt nedlagt;, min andre skole, Seines skole.

==> Det er ikke helt på jordet å hevde at Bjerkvik sentrum og Bjerkvik skolekrets har hatt befolkningsnedgang på 7-9% de siste 14 år?

Ser vi på aldersfordelingen:
Antallet barn er kraftig redusert. På barneskolen står vi igjen med ca 1/3 av elevene sammenlignet 2020 mot 2006. Ungdomskoleelever og unge opp til 20 år er redusert i antall rundt 30%, samme med småttisene under skolealder. Det anes en positiv endring i antallet barn under skolealder sammenlignet mot 2013, 5 flere småttiser, tør vi håpe på fortsatt økning, kanskje til og med en babyboom?

Antallet i alderen 20-66 år har vært stabilt i perioden. Dette er et stort aldersspenn, og det hadde vært interessant å se aldersfordelingen innad i gruppen.
Gruppen som vokser i Bjerkvik, er gruppen over 67 år, antallet i gruppen har økt med 40%. Det er såpass høy økning, at det trolig er tilflytting med i denne økningen.

==> Befolkningen i Bjerkvik er endret i sammensetning. Det er færre barn og unge, og flere eldre.

Ung arbeidskraft:
Uten tilflytning, vil selv det lave antallet ungdommer vi har i dag, 101 personer mellom 13 og 19 år, være halvert om 5-6 år, da etterfølgerne, dagens 6-12 åringer, er bare 56 stk. Bare halvparten av denne gruppen igjen, ca 27 personer, vil være i typisk “sommerjobb/helgevakt-alder”.

==> Jeg tør spå etterspørsel av arbeidskraft i Bjerkvik. Det blir lett å få seg jobb, jobber som ungdommene tidligere har tatt seg av.

Tabell 2. Tettstedene og hele kommunen 2006 og 2020.

Bjerkvik 2020 (2006) Narvik 2020 (2006) Håkvik 2020 (2006) Beisfjord 2020 (2006)
SSB tettsted 1142 (1233) 14092 (13950) 776 (532) 697 (594)
SSB 0-5 år 53 (83) 815 (852) 73 (36) 72 (55)
SSB 6-12 år 56 (141) 1083 (1213) 104 (70) 90 (73)
SSB 13-15 år 44 (69) 429 (557) 45 (36) 30 (35)
SSB 16-19 år 57 (76) 592 (678) 42 (51) 36 (34)
SSB 20-66 år 674 (678) 8669 (8382) 398 (316) 380 (356)
SSB 67 år + 258 (186) 2504 (2268) 74 (23) 71 (41)
Tall fra 2006 står i parentes.

Tettstedsdefinisjonen:
I gamle Narvik kommune var det Narvik, Bjerkvik, Beisfjord og Håkvik som ble regnet som tettsteder i SSB-definisjonen. Ankenes “henger nok fast” i tettstedet Narvik og regnes med der. Steder som Straumsnes og Skjomen er kun med i antallet for hele kommune, og antall utenfor tettsteder samlet i hver kommune.

Aldersammensetning i tettstedene i kommunen:
At samfunnet går mot en alderssammensetning med flere eldre og færre yngre, er kjent. Interessant å se forskjellene på de fire tettstedene i kommunen, trenden følges ikke likt:

– Bjerkvik:
Bjerkvik har størst nedgang i aldersgruppene opp til 15 år, og har i dag færre unger under 12 år enn Beisfjord og Håkvik, og omtrent like mange ungdomsskoleelever som Håkvik.
Aldersgruppen 16-19 år har større nedgang i Bjerkvik enn i Narvik og i Håkvik, men mindre enn for de yngre aldersgruppene.
Aldersgruppen 20-66 år er stabil i Bjerkvik, mot litt økning i de tre andre tettstedene.
Gruppen 67+ er den eneste gruppen med vesentlig økning i Bjerkvik, og antallet over 67+ tilsvarer 10% av tilsvarende gruppe i Narvik. Samme forholdtall, 10% sånn cirka, gjelder også for gruppene 13-15 år og 16-19 år, de øvrige noe lavere.

– Narvik:
Holder seg stabilt totalt, en svak økning. Nedgang i alle aldersgruppene opp til 19 år, nedgangen hentes igjen med omtrent tilsvarende økning i aldersgruppene 20-66 år og 67+.

– Håkvik:
Befolkningsvinneren i kommunen med høyest befolkningsøkning med fordobling av de to yngste aldersgruppene, stabilt antall begge ungdomsgruppene sett samlet, noe økning i 20-66 år og kommunens desidert kraftigste %-økning i gruppen 67+.

– Beisfjord:
Kommunens nest beste på befolkningsøkning med økning i alle aldersgruppene, unntatt gruppen 13-16 år som har en liten nedgang. Kommunens nest største %-vise økning i gruppen 67+.

Befolkningspolitikk og kommuneplanlegging:
==> Påfyllingen til Bjerkvik barneskole ser lovende ut og vil øke antallet elever i Bjerkvik, planlegg etter det.

==> Ungdomskullet 13-15 år i kommunens tettsteder (da er ikke ungdom bosatt i stedene utenfor Narvik med!) er på 548 elever i 2020-tall. Leker man med tallene for gruppen 6-12 år, tilvekstgruppen til ungdomsskolen, og deler antallet ukritisk på 2, vil tettstedene i kommunen ha 666 ungdomsskoleelever + x antall utenfor tettstedene, om 3 år. I tillegg satser vi på tilflytting. Greit å sørge for forsvarlig plass til alle nå.

==> Økningen i gruppen 67+, og størrelsen på gruppen 20-66, må tas for alvor inn i kommuneplanene, NÅ! Hvordan har kommunen tenkt å håndtere dette? Har vi nok omsorgsboliger og aldershjemplasser? Vil det være nok helse,- og omsorgspersonell. Jeg har lyst til å bo i kollektiv med grillpanne i hagen, vaktmester, oppvarmet hagebenk og scooterløype utenfor døra, når og hvis jeg blir så gammel.

Tabell 3. Årene, tettstedene og hele kommunen.

ÅR Tettsted Bjerkvik Tettsted Narvik Tettsted Beisfjord Tettsted Håkvik Utenfor tettsted Totalt i kommunen
2006 1233 13 950 594 532 2053 18362
2007 1195 13 944 605 566
2008 1196 13 958 602 621
2009 1166 13 927 630 642
2010
2011 1167 13 973 653 664
2012 1178 14 035 663 684
2013 1194 14 094 630 713 1834 18465
2014 1184 14 202 649 734
2015 1175 14 324 664 743
2016 1161 14 279 670 747
2017 1173 14 261 653 742
2018 1159 14 141 670 739
2019 1155 14 148 678 751 1847 18579
2020 1142 14 092 679 736

Befolkningene i kommunen som helhet har økt siden 2006, men det er beskjedne tall, vi snakker om 217 totalt i pluss fra 2006 til 2020. Antallet i tettsteder har økt, og utenfor tettsteder har det vært nedgang. (Herjangen er eksempel på sted utenfor tettsted)

– I Bjerkvik sentrum har folketallet gått ned jevnt siden 2006, med svak oppgang i årene 2012 og 2013, med 1194 innbyggere i 2013.

– I Narvik var folketallet på topp i 2015 med 14324 innbyggere, årene etter har vært nedgang.

– Beisfjord vokser fortsatt og Håkvik hadde topp i 2019, men nedgang i 2020.

Går folketallet i Bjerkvik ned?

Det gikk iallefall ned, men ikke så mye som man skulle tro – statistikk kan forlede. Og det anes tegn til økning, men for lite til å feire, enda.

Jeg er veldig spent på tallene fremover og velger å være optimist. En anelse tvil er det allikevel, for hvordan skal vi få økt folketall, om det ikke finnes boliger å tilby nye Bjerkvikborgere?


Tallene påstås med forbehold om at jeg har lest og skrevet av rett - sjekket flere ganger, men øynene gikk i kryss.

Skremmende om Narvik kommune 2050.

Skremmende: Narvik kommune 2050.

Jeg har lest SSB`s befolkningsfremskriving – dette er nesten science fiction:

Fremskriving viser en befolkningsvekst i Norge på ca 11 % fra i dag og frem til år 2050. Fremskrivingen for Narvik kommune er negativ.

Står dårligst til i mørk blå felt. (Tilgi dårlig bildekvalitet, men det ble mest presentabelt på pc, og der funka ikke printscreenen lengre.)

Er jeg et gjennomsnittsmenneske, lever jeg enda i 2050, og har et par år igjen.

Lurer på om det er nok unge til å ta vare på meg da?

Eller bør vi allerede nå forberede boligen for å klare oss best mulig selv i fremtiden?

Eller tilbys vi eldrekollektiv i noen av de tomme skolene i kommunen?

FRAMSKRIVING av innbyggertall, viser negativ tilvekst i Narvik kommune frem mot 2050, og større andel eldre befolkning. Positivt at kvinner vil føde litt flere barn, men ikke nok til at det blir vekst.

I dag har kommunen 21845 innbyggere, etter framskrivingen vil det være 20055 innbyggere i år 2050.

Antall 70 år og eldre 2020: 3 279 2050: 4 790

Andel 70 år og eldre 2020: 15,0 prosent 2050: 23,9 prosent

Antall 80 år og eldre 2020: 1 239 2050: 2 627

Andel 80 år og eldre 2020: 5,7 prosent 2050: 13,1 prosent

Forventet levealder menn 2020: 81,1 2050: 86,8

Forventet levealder kvinner 2020: 85,1 2050: 89,6

Forsørgerbrøk yngre 2020: 0,37 2050: 0,37 “Forsørgerbrøken yngre” er beregnet som antallet som er under 20 år relativt til antallet i alderen 20-65 år.

Samlet fruktbarhetstall (SFT) 2020: 1,53 2050: 1,77 Samlet fruktbarhetstall (SFT) for kvinner beskriver gjennomsnittlig antall levendefødte barn hver kvinne kommer til å føde i hele kvinnens fødedyktige periode (15-49 år), under forutsetning av at fruktbarhetsmønsteret i perioden vedvarer og at dødsfall ikke forekommer.

Kilde: https://ssb1.maps.arcgis.com/apps/MapSeries/index.html?appid=8feeedde1c2a40aa99cc5f0a3bc7fb13

Denne statistikken sier ikke noe om fordelingen innad i kommunen. Trekker alle mot kommunens bysentrum? Er det plass til oss der om vi kommer med pleddet under armen?

Bjerkvik 2050?

I følge SSB`s tettsstedstatistikk, har befolkningsveksten i “Bjerkvik sentrum” vært negativ de siste år. Fra 2015 til 2019 gikk hodetallet ned med 20:

1.1.2019: 1155
1.1.2018: 1159
1.1.2017: 1173
1.1.2016: 1161
1.1.2015: 1175

OBS – tallene gjelder ikke for de områdene folk flest teller med som bosteder for Bjerkvikinger.

I statistikken er det krav til en viss boligtetthet, klynge, og det må ikke være for stor avstand mellom klyngene heller. Det gjør at det stort sett er “sentrum” som telles med. Her er et kart jeg fikk med forklaringen fra SSB – det mørke er med som Bjerkvik i befolkningsstatistikken for tettstedet Bjerkvik.

Ja, jeg spør om sånt.

Det blir spennende å se hva tallene fremover blir for Bjerkvik, jeg har troa på at vi er et moderne og tiltrekkende bosted, en bydel med bygdetouch.

Det er håp!

Det fine med framskrivinger, er at de kan påvirkes. De er bare antagelser beregnet ut fra andre “tegn i tiden”.

Narvik er ny som storkommune, og Bjerkvik er relativt fersk som bydel. Det har nok betydning, og vil bety videre, en god del for tallene i statistikken.

Men det tydeligste signalet i denne statistikken er at kommunen går mot stadig færre unge som vil bidra med stadig færre barn, og stadig flere eldre som i hvert fall ikke kommer til å lage flere barn. Det synes jeg er skremmende.

Vi må gjøre kommunen mer attraktiv for unge, og legge til rette sånn at de vil få mange barn, samtidig som det fortsetter å være et attraktivt sted for eldre.

OM IKKE STATISTIKKEN SNART SNUR, SÅ MÅ SKUTA SNUES SKAL KOMMUNEN BLI ATTRAKTIV FOR BARNEFAMILIENE!

Søk dekning, men hvor?

Søk dekning, men hvor?

Klokka er 9:15 en torsdag. Så går alarmen. Du kjenner den igjen, det er Sivilforsvarsalarmen. Men klokka er ikke 12, og det har jo alltid vært klokka 12 testingene har vært gjort. Og du har ikke hørt noe om at den skal testes.

Bildet er tatt av Erik Erik fra Pixabay

Hva tenker du?

Sikkert en alarmklokke som har gått bananas?

Noen som har gjort jævelskap?

Øvelse, av det mer realistiske slaget?

Foto fra Pixabay

Hva var det nå de tutene betydde?

Radioaktiv stråling, gud bedre, nei….?

Krig, eller fly eller noe sånt?

Gassalarm?

Eller var det noe med radio……… hvor er nå den? Har jeg ikke en app på mobilen, jo, men søren her er jo ikke nett i huset. DAB-radioen da, hvor i alle dager ble den stuvet vekk.
Lete, lete, lete, fant den, uten batterier og strømledningen var borte. Siste mulighet: Du starter bilen, og radioen med DAB-adapteren far insisterte på at dere trengte for å få varsling om trafikkulykker, gir svar. Der gjentas meldingen som forteller hva alarmen betyr:

“Fare for flyangrep – søk dekning”

Seriøst?

Søk dekning, hvor?

Her stopper skuespillet. Det er kun ment å være bakteppe for noen tanker om beredskap, i BJERKVIK, idag. Samme dag som nyhetene bugner av Iran -USA-stoff, samme dag som lokalavisen refererer at vinterøvelsen kan bli påvirket av endret sikkerhetsbilde. Samme dag som lokalavisen også oppfordrer folk til å vise amerikanske soldater, som om en måned kommer hit på militærøvelse, hvordan vi lever.

Først om alarmer og tilfluktsrom:

  • Alarmen som tuter i 3 lange støt med 1 minutts mellomrom betyr: “Viktig melding, lytt på radio”. Da har myndighetene noe viktig å formidle og du må komme deg på nett eller få igang en radio.
  • Alarmen som går med korte støt i et minutt betyr fare eller øvelse på fare; “Fare for angrep, søk dekning”.
  • Alarm med et langt sammenhengende tut betyr “Faren over.”

LES MER OM ALARMENE HER.

Det beregnes at pr. idag vil alarmen høres av ca 2.5 millioner mennesker, noe i underkant av halvparten av den norske befolkningen.

Og det oppgis at det finnes ca 25000 tilfluktsrom ment å søke dekning i. Disse rommer omtrent 2,5 millioner mennesker. Akkurat like mange som teoretisk vil høre alarmene og derav får beskjed om å søke dekning. De andre forblir uvitende, og vil derfor ikke oppsøke tilfluktsrommene….? Rar logikk, eller tilfeldig…? I tillegg er mange av disse tilfluktsrommene i dårlig forfatning med utdatert ustyr. Vil de stå i mot de farer som er aktuelle i dag?

Mange offentlige tilfluktsrom er lagt ned, men myndighetene har bestemt at de 25000 skal bestå, selv i den forfatning de er, trolig av en grunn. Er det kanskje en viss fare….?

LES MER OM TRUSLER OG MANGLENDE TILFLUKTSROM HER.

I Bjerkvik.

Vi har 1 sivilforsvarsalarm, den står på skolen. Litt usikker på hvor langt signalene går, trolig lenger ut fjorden enn innover dalen og over fjellene.

Nærmeste tilfluktsrom er i Narvik…. vi har ingen offentlige tilfluktsrom i Bjerkvik jfr oversikten til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Bjerkvik som kan være nærmest der det smeller….

T = tilfluktsrom

Narvik har 2 tilfluktsrom: 1 i Gate 2 som rommer ca 826 personer, og 1 på stadion med plass til 372. På Ankenes er det 2 tilfluktsrom: 1 på skolen med 0 i oppgitt kapasitet, og ett på ABS med plass til 445.

Totalt på Ankenes/Narvik: Kapasitet til 1643 personer.

Hvem skal bestemme hvem disse 1643 personene er, og hva skal alle de andre gjøre?

https://www.youtube.com/watch?v=a-0Ca5goQUo

SE DSB-KART MED BEREDSKAPSSYMBOL HER.

Jeg håper og tror i min naivitet at vi ikke kommer til å få bruk for disse. Men forundrer meg over en halvkvedet beredskap, som sikkert koster noe slik den står nå også:

Trenger vi, eller trenger vi ikke tilfluktsrom?

Hvis ja, hva er poenget med å bare ha mulighet til å verne noen få?

Hilsen Karin forevig vaksinert, eller infisert alt etter som en ser det, med overdose HMS og beredskap i ryggmargen.

“Just saying”