Friskt og usynlig syk i Bodø.
Friskt og usynlig syk i Bodø.
Ute i revmatikerærende, i Bodø. Opp kl 03:45, og bumpy-hump med alltid sikre Widerøe selv i stiv kuling. I Bodø hadde sanda blåst av banen på flyplassen og polert isen. Flyger advarte om glatte forhold….. de sa ingenting om vinden. Det blåste sånn at flyplassfolket hang på propellene for at de skulle henge i ro sånn at vi kunne gå trygt forbi.
Å reise fra Bjerkvik gjør meg forberedt, lue og varme klær er standard. Men jeg glemte å ta lue med knyting under haka – her er det om å holde på hatten. Fy fader det var friskt i Bodø, i dag også.
Sammen med 2 andre fra NRF Sjøgrens syndrom skal jeg delta på en konferanse som Nordland fylkeslag arrangerer, #Usynlig syk. Gleder meg, viktige og spennende tema. Det blir godt å ta inn nye impulser, viktig å holde koken i hodet. Og så gleder jeg meg til å hilse på Marit Figenskaug, en eventyrer og blogger jeg bare har «melda med på nettet.»
Og når vi først koster på oss en Bodøtur, prøver vi å smi mest mulig ut av hver krone, og gjennomfører et informasjonstreff om Sjøgrens syndrom etter konferansen før vi drar hjem. Det er et åpent møte der vi forteller noe av det vi vet, og det vi vet folk er opptatte av, om Sjøgrens syndrom.
Det er ingen av oss i diagnosegruppa som klarer sånt ræs uten ekstra tiltak. Så vi reiser ned dagen i forvegen, forbereder oss i fellesskap, og tar en rolig kveld og slipper reise på dagen da vi skal på podiet.
Jeg møter her sammen med ei som kommer med fly fra Oslo, og ei som kommer med tog fra Mo i Rana. Det var bare jeg som måtte reise i ukristelig tid for å kunne møtes på dagen. Mens jeg var i Bodø før kl 07, kommer de andre mellom kl 10 og 12. Kan ikke la være å nevne at det er også jeg som har den dyreste billetten av oss tre. Mulig den hadde blitt billigere om jeg hadde reist til Oslo først, men overveide ikke å sjekke det engang. Velger heller å bruke tiden til det man skal gjøre på denne tiden, spise frokost.
Rundt meg i frokostsalen sitter det mange andre med tjukke, varme klær. Hører på praten at mange er værfaste – en helt normal del av livet i Nord-Norge. I fjor på denne tiden skulle jeg på et Sykt Aktiv-kurs i Bodø. Kom meg aldri så langt, flyene var innstilte. Men i år gikk det, juhu. Kanskje dette blir mat for MELLEM linjene, kanskje.