Bokomtale: Blodig triologi med spor fra nabolaget.

Bokomtale: Blodig triologi med spor fra nabolaget.

Ikke skulle jeg bli bokblogger heller. Bokbloggere skummer bokmarkedet og skriver bokanmeldelser.
Men jeg trakter jo i bokverdenen, og klarer ikke ligge unna helt. Skal nøye meg med å skrive bokomtale. Omtaler er mye enklere enn bokanmeldelse som skal følge visse regler.

Denne gang gir jeg bokomtale av disse 3 bøkene til Jan Ragnar Nymoen. Hvorfor? Fordi dette er god spenningslitteratur verdt å lese, og så er forfatteren og deler av scenene fra selveste nabolaget:

Forfatteren og hans inspirasjon.

Forfatter Jan Ragnar Nymoen er fra Foldvik i Gratangen, så og si mitt nabolag. Min bestemors hjembygd. Kjente ikke Jan Ragnar, men vi «trakter» de samme skribentgruppene på nettet, og sånn kom vi i kontakt. Jeg fikk gleden av å lese hans bøker, og jeg ble hekta på spenninga.

Jon Ragnar er indieforfatter, selvpubliserer via sitt eget forlag, Araltes forlag. Det er imponerende, vet at det ligger himla mye jobb bak. Mye interessant på nettsidene til forlaget, HER.

Hans forfatterskap er inspirert av slektsforskning, Astafjords bygdebøker, slekter langt tilbake i tid, 1600-1700-tallet, slekter som også har tråder til min bestemor, og meg, og tilbake til vikingetiden. Slekt og arv går som rød tråd gjennom bøkene.

Jan Ragnar fattet spesiell interesse for Moddy-navnet, og det ga han idèen til en karakter fra nåtiden, Malte Moddi, hovedpersonen i bøkene. En triologi med spor og scener fra nabolaget, blant annet Foldvik brygger. En av de historiske Moddyene, fra virkeligheten, bodde faktisk på Grøsnes, der min svigerfar kommer fra. Small world, hah.

Spenningen nesten til å ta og føle på, med andre ord.

Så til selve spenningen – bøkene:

Bokomtaler.

Malte Moddy, en sikkerhetsleder i oljebransjen, er på ferie i Afrika med en amerikansk venninne. Der blir han alvorlig syk, og i ørske angriper han venninnen som igjen beskylder Malte for å bruke narkotika. Da venninnen flyktet hjem, ble hun påkjørt utenfor Gardermoen, føreren stakk av. Venninnen, en amerikansk diplomatdatter, ble alvorlig skadd.

Som leser kommer tvilen snikende: Skjer disse hendelsene tilfeldig, eller er det noen som står bak. Tvilen gjør det ekstra spennende, og detektivgenet i meg som leser vekkes – jeg forsøker å nøste trådene.

Boka veksler scener fra der Malte oppholder seg til Ukraina der en godseier søker en mannlig slektning for å viderebringe en arv fra fortiden. Innimellom byr forfatteren på scener tilbake til vikingetid. En skulle tro det ble forvirrende å lese, men det gjør det ikke. Scenene bygger opp forståelsen, og spenningen, og gjør en fantastisk historie troverdig.

Odessa -søndag morgen 9.mars

«Elizaveta trykket enda hardere på gasspedalen. Hun kjørte fortere enn hun burde. Dette siste strekket var grusveien smal og svingete. I en krapp venstresving møtte hun en tankbil som kjørte nesten midt i veien. Forferdet vred hun rattet mot høyre. Altfor liten plass. Dette kan ikke gå bra. Hun våget ikke se ut av sideruta, visste at det var en bratt skråning. Må ikke havne utenfor! Hun ble nødt til å dreie rattet litt tilbake. Et høyt smell! Hendene krampholdt rundt rattet. Etter noe som virket som en uendelighet av tid forsvant tankbilen ut av synet.«

s.182 i Vikingarven.

Sitatet viser nok en hendelse som i første lesing fremstår tilfeldig. Men små korn tvil sås av forfatteren i det videre:

«…jeg er redd noen har fått snusen i dette klenodiet…. Du vet…»

Tilbake i Norge sliter Malte med ettervirkning av sykdommen, og han tilbringer en del tid i Lofoten hos sin bror. Der blir han engasjert i slektsforskning, og han tar DNA-test. Gratangen, forfatterens hjemsted, er også skrevet inn i boka. Det gjør ikke boka mindre troverdig og fristende.

Ikke overraskende avklares slektskap mellom godseieren i Ukraina og Malte fra Norge. Betingelsene rundt arven fra fortiden, er at det skal sendes videre fra far til sønn, eller neste mannlige slektning. På Krimhalvøya er en mafiaboss opptatt av å få tak i arvestykkene, og alle midler tas i bruk. For en med penger er det ikke problematisk å etablere kontakter med det kriminelle miljøet i Norge, et miljø som allerede hadde et horn i siden til Malte.

Bokas spenningstopp er operasjonen med overlevering av arven fra en godseier i Ukraina, til Malte, og få den bragt i sikkerhet i Norge, med mafia som stadig gjør forsøk på å stoppe og overta, koste hva det koste vil.

Om det går vil jeg selvsagt ikke røpe, les selv og finn ut. Dette er spenning på papir, og som lydbok. Lettlest og informativ med sidesprang til historie iallefall jeg ikke har satt meg så godt inn i før. Boken balanserer på en egg der opplysningene fort kunne bikket over og blitt for forstyrrende, men det gjør de ikke. De bidrar til forståelse, vekker interesse og er med å gi historien fylde og troverdighet.

Jeg henvendte meg straks til forfatteren:
– Se til å få fart på bok nr.2, jeg kan nesten ikke vente på fortsettelsen. For dette måtte vel ha en fortsettelse….?

For å ikke avsløre for mye, blir denne omtalen kortere og vagere.

I denne boka er det Malte Moddys vitebegjær om hans fortid og arven fra Ukrainas fortid som leder til ny spenning. Malte graver, og finner, både informasjon og nye skatter. Og de med skumle hensikter følger med på lasset.
Mellom linjene leses en kjærlighetshistorie og det er irriterende hvor lenge de haler det ut:

– Kyss henne da!

Men skjer det?

Scenene i denne boka veksler mellom Nord-Norge og Orkenøyene, og Krim og Stavanger. Den veksler mellom nåtid og fortid langt tilbake til Harald Hardråde Sigurdsons tid. Jan Ragnar har klart å besøke fortiden med overbevisning, jeg tror på det jeg leser. Han dokumenterer forsåvidt fakta, det gjør boken også til en historiebok.

Når mafiaosaen fra Krim skjønner at han har blitt lurt av normannen Moddy, endres det som kunnet blitt en romantisk slektsskildring til skremmende spenning på liv og død.

Kapittel 65 Øye til Øye

«Malte hadde registrert en bevegelse bak gardinene. Har virkelig mennene fra The British Museum klart å overtale Mrs.Agnes til å slippe seg inn? En foruroligende tanke slo ham. Kanskje hun likevel velger å samarbeide med dem? Men så slo han det fra seg. Hun hadde gitt klart uttrykk for at hun mislikte institusjonen. Ikke et øyeblikk var han inne på tanken å stikke seg unna. De kunne ikke la Mrs. Agnes i stikken. Elizaveta nølte da han ba henne bli med inn i bygningen. Smellet innefra tydet på at noe var riv ruskende galt.»

s. 282 i Testamentet. Mysteriet Christiane Stewart

I denne boka vokser arven fra Ukraina og tilknytningen til Norge blir tydeligere. Historien overbeviser, både den fra fortid og nåtid. Den blir ikke en platt fortelling, men en reise full av kurvaturer med stadig nye spenningstopper. Og igjen blir Malte en sentral arvbærer og Lofoten vil for alltid forbli viktig i framtidens historiebøker, hvis også nåtidens spenningshistorie hadde vært sann, og det er den jo ikke.

Eller?

Spenningstoppen er skrevet til Orkenøyene, men funderingene mine topper seg med avslutningen av bok nr. 2.

– Jan Ragnar, nå bare MÅ du ha satt igang bok nr.3, ellers er dette å regne som tortur, jeg verker etter å bli med på fortsettelsen, for den finnes vel…?

Har smakt lenge på Nymoens bok nr 3 i denne serien, både språk og historiene. Som evighetsstudent hos Forfatterskolen, leser jeg tekst annerledes enn før, jeg måler mot det jeg har lært, og jeg pilotleser som jeg har øvd på med andre forfatteres tekster. Sånt tar tid, og kan også virke forstyrrende på flyten i lesingen. På den annen side så får jeg med meg alle tråder på dette viset, og jeg er stadig på søken etter svar for å feste løse tråder.

Språkmessig føles det familiært. Ikke så rart da forfatteren og jeg er oppvokst ikke langt fra hverandre. Vi har samme saftige språket i ryggmargen når tekstene skal gå i bokmåls dur. Det er som å kjenne lusa på gangen, en nordlenning kjenner igjen nordlenningen bak teksten.

Må innrømme at jeg i starten av bok 3 lurte på om forfatteren virkelig hadde vært utro mot sin idè.

Var dette en løsrevet roman uten kobling til de forrige?

Det var den så slettes ikke. Denne boka er som ferdigstillelse av et strikketeppe: Det er mange tråder som skal plukkes opp og festes. Den ene aha-opplevelsen etter den andre kommer i denne boka, og bøkene bindes sterkere sammen.

Også i denne boka er det flettet inn imponerende vikingehistorie, troverdig knyttet til nåtid. Det bygges et historisk bakteppe som forklarer mye av nordnorsk kultur – storskala «Show, not tell».

Lofoten, år 914:
«Faren stirret urolig ned på symbolene. Han kjente dem alle, og håpet inderlig at bronseringen ville endre retning, noe som ikke skjedde. Skrekkslagen stirret han mot den forferdelige skikkelsen som trollmannen hadde tegnet inn med blod: Den bundne djevels kvinne.»

Av vikingeblod: s.149

Helten Moddy blir mer og mer «menneske» i denne boka, vi blir kjent med flere sider ved denne fyren og han er kanskje ikke udødelig…..

Ved Foldvik brygger:
«En ny bølge skyllet over munn og nese. Han fikk en følelse av å kveles – måtte svelge unna. Først da klarte han å puste roligere. Han spente nakkemusklene og klarte å løfte hodet så mye at haken kom over vann. Ta deg sammen, mann! Du kan ikke bare ligge her og la deg drukne.»

Av Vikingeblod s.241

Boka innledes med scener fra Sør-Amerika og ute på oljeplattform i norsk farvann. Hovedhandlingene foregår i Nord-Norge, og Lofoten er åsted for kapitler både i nåtid og vikingetid. Spenningstoppene beveger seg via ei oljemesse i Harstad til et større internasjonalt drama på Foldvik brygger under den årlige, store begivenheten her; Bryggemarkedet. Både historiske Anna Rogde og den spektakulære naturen er aktører i romanen.

Det er SÅ spennende, toppene kommer på løpebånd, og alle trådene besvares, en for en, imponerende og tilfredsstillende:

Aha, det var sånn det var. Genialt. Jøss. Selvsagt, at jeg ikke så det før….

Det at forfatteren kjenner scenen han har plassert hovedfortellingen til, gjør at dette blir nifst troverdig. Neste gang jeg besøker Foldvikmarkedet kommer jeg nok til å holde øye med campingvognene, særlig de som ser tomme ut. Det bør du også gjøre….

Jeg skal passe meg for å røpe for mye, derfor avrunder jeg med at jeg leser kjærlighet til nord i bøkene til Nymoen, en nysgjerrighet og respekt for anene, og en dyp og rotfestet hengivenhet til Foldvik i Gratangen.

Når så alt er over, pulsen har gått ned, overraskelsene utpakket og spørsmålene besvart, så kommer det et par sider til. Her anes det et dypere engasjement for samfunnsviktige spørsmål, etiske spørsmål. Forfatteren kunne aldri ha forutsett at det skulle komme politiske avklaringer på dette området etter utgivelsen, eller …… nesten nifst.

Og når det popper opp bilder som dette fra fjorden vår på facebook, samme dag som jeg leser ferdig boka, ja da kommer tvilen sigende…….

Så Jan Ragnar Nymoen: Jeg må nok redigere overskriften min, for du kan ikke stoppe her, det må komme en bok 4!

Jeg er hekta.

Hvor kan du få kjøpt bøkene?

Dette må være den perfekte sommergave til deg selv, eller hvorfor ikke som gave til en som har alt – kjøp alle 3 bøkene – dette er en skikkelig opplevelsesgave.
Er du fra områdene heromkring får du også ekstra hårreisningsbonus og du kikker deg kanskje noen ekstra ganger over skulderen…… uhu….

HER er link til nettsiden til Araltes Forlag der bøkene er utgitt. Der fås flere smakebiter, mer informasjon og der kan bøkene også bestilles.