Aktivitet som medisin.

Aktivitet som medisin.

Med aktivitet mener jeg tilfeldige fysiske aktiviteter, planlagte fysiske aktiviteter, trening samt mental og psykisk aktivitet. Alle disse inngår i min medisinportefølje, og min erfaring er at de virker.

I dette innlegget vil jeg først vise til fakta som bekrefter at eksemplene jeg gir til sist er medisin for meg. Og midt i innlegget kommer det noe i forhold til fysisk aktivitet og Sjøgrens syndrom.

Medisinsk begrunnelse.

Fysisk aktivitet, trening, bevegelse har så lenge jeg husker vært omtalt som sunne aktiviteter: Sunn ungdom drev med idrett, kroppsøving var på timeplanen i skolen.

Men forståelsen av hvor mye dette betyr, må ha tatt noen år, for det er først de siste 20 år, kanskje mindre, at fysisk aktivitet og trening er blitt allemannseie, noe alle må ha, akkurat som sunn mat.

– «Ta det med ro ei stund» – sa de før i tida ved mange helseproblemer. Det gjelder nok fortsatt for en del tilstander, men i veldig mange tilfeller er rådet stikk motsatt: «Hold deg i aktivitet».

– «Gjør det vondt, la være» – sa de også før i tida, og enda lengre tilbake i tid praktiserte de «vondt-skal-vondt-fordrive». I dag er det kjent at mange vondter ikke blir verre om man er fysisk aktiv, ofte motsatt. Og har man vondt i en kroppsdel, er det dumt om man lar resten av kroppen også forfalle. En vond rygg for eksempel, blir ikke bedre akkurat om også musklene rundt blir svake.

De fysiologiske forklaringene er mange og dokumenterte, dette innlegget blir for langt om jeg skal det med her, det får heller komme som smådrypp innimellom andre publiseringer.

Oppsummert og «folkelig» vil jeg si det sånn at fysisk aktivitet og trening øker kroppsforbrenningen – «det blir mer liv i hele kroppen» :
– Utskillelse av slaggstoffer øker
– Økt blodomstrømming
– Økt inntak av oksygen og lungevolumet øker
– Økt dannelse av muskler
– Økt forbrenning av fett
– Forebygge stivhet både utvendig og innvendig
– Økt produksjon av gunstige hormoner og andre helsepositive stoffer i kroppen
– Styrking av immunforsvar
– Forebygger betennelser
– Smertelindring
– Bedre søvn

osv-osv-osv

HER har også vår egen lokalavis Fremover nylig publisert en artikkel om trening som medisin – mye bra, og til ettertanke.

Virker denne medisinen mot Sjøgrens syndrom?

Revmatisk, autoimmun, systemisk bindevevssykdom. Ordet «syndrom» forteller at det er en sammenstilling av en rekke symptomer som danner sykdomsbildet.

Min erfaring med fysisk aktivitet og trening som medisin:

• Utmattelse, «fatique» er en av de største hemmelsene ved Sjøgrens syndrom. Fysisk aktivitet og trening gjør meg sterkere sånn at jeg bruker mindre energi på å gjøre ting jeg må – altså fungerer jeg bedre selv ved utmattelse.
  
• Muskel og skjelett, fibromyalgi og leddproblemer, artoser, er en del av symptomene som ofte opptrer ved Sjøgrens syndrom. Fysisk aktivitet og trening gir meg mer muskler som støtter leddene, avhjelper og forebygger betennelser og slitasjer, bevegelse fremmer smøring av leddene og holder bindevevet mykt og «levende». Men jeg må ikke overdrive, da trigges betennelser.
  
• Betennelsesreaksjoner i kroppen, både de primære autoimmune der kroppens immunsystem ser eget vev som fremmed, og de sekundære der betennelser oppstår i kroppen, vil være med å øke risiko for hjerte-karlidelser. Fysisk aktivitet og trening vil på flere måter forebygge og hele betennelser, og sånn sett forebygge hjerte-kar-lidelser som er forhøyet forekomst av blant Sjøgrenspasienter.
  
• Kroniske smerter er utmattende. Trening og fysisk aktivitet utløser slipp av endorfiner, «kroppens personlige morfin», sånn at smerte kan erstattes med smertefrihet og velværefølelse under og etter trening. Det gir kroppen nødvendig fri sånn at spenninger lettere kan slippe. For meg som får trøbbel med magen av smertestillede, er dette en god måte å smertelindre meg selv på. Jeg har det som best, ute på tur.
  
• Vekslende hard og løs mage er ikke uvanlig ved Sjøgrens syndrom, sensitiv mage, IBS. Fysisk aktivitet og trening får igang systemene, på godt og vondt….
  
• Lungeproblematikk, blant annet KOLS og astma, kan også være en del av Sjøgrens, og jeg har begynt å merke symptomer på lungeinvolvering. Å sørge for å bruke lungene, blåse de opp, tømme de helt, gi meg selv bedre O2-opptak og bedrer jeg mine forutsetninger. Fysisk aktivitet og trening gir meg bedre kondis, men jeg peser 😉
  
• Kognitiv reduksjon som dårlig hukommelse og konsentrasjonsproblem, «hjernetåke», følger også med pakken. På skytebanen trimmer jeg min konsentrasjon, og hukommelse. Med hørselvernet på, skal det være bare meg, børsa og blinken der fremme. God trening – ikke alltid like lett, det kan være mye som vil overta oppmerksomheten, smerter for eksempel.
  
  Og denne bloggen er en øvelse for hukommelsen – finne igjen og holde vedlike et godt og korrekt skriftspråk, jeg synes det går ganske bra, er dere ikke enige?

Noen utfordringer jeg må ta med på kjøpet ved fysisk aktivitet og trening:

– Uforutsigbarheten: Det er ikke sikkert ting blir som planlagt – lever med dette og fortsetter å planlegge som om jeg kan og klarer.

– Hodepine og migrene: Blir det for ille, blir det verre av fysisk aktivitet. Men har alltid med medisiner på lengre turer, minuset er at jeg blir groggy ei stund og kan ikke kjøre bil på ei stund.

– Magen: Ta med dopapir, og Imodium på lengre turer.

– Tørre øyne renner, også via nesen: Prøver med store briller. Har noen helt tette, men de er vanskelige å gå med. Tørk, fukt og evt behandle når hjemme igjen. Synes det er vanskelig å komme unna dette.

– Lysskyhet: Filterbriller er det beste, spesielt om turen veksler i lyst og mørkt terreng, solbriller kan bli for mørke. Velger middelveg, og har med flere typer briller.

– Varmereguleringen kan være satt ut ved at nerveceller i huden kan skades som følge av Sjøgrens syndrom, i tillegg til at svettekjertlene kan være mål for et immunsystem på feilspor. Det medfører at kroppens termostat ikke fungerer som den skal. Jeg opplever at fysisk aktivitet i varme faktisk kan gjøre meg uvel. Fryktelig varm, ikke søkkesvett, men varm. Jeg prøver å drikke ofte, gjerne vann med elektrolytter, men balanserer mot min trang til dobesøk ofte, derfor drikker jeg for lite. Jobber med saken. Og jeg bruker jakker som kan åpnes, og leter etter plagg som er egnet for ikke fryse/ikke bli for varm…. tar gjerne imot tips.

Så eksemplene:
– Tilfeldige fysiske aktiviteter:

Sola skinner, det er fint vær og jeg velger å ta meg en skitur. Jeg har utstyr som gjør det mulig, løyper er tilgjengelig, og jeg liker å gå på ski. Enkeltturer kan være planlagt, men også tilfeldig ut fra vær og dagsform.

Drop-in på treningsrommet inngår også som tilfeldig fysisk aktivitet.

– Planlagte fysiske aktiviteter.

Sykt aktiv Bjerkvik ble til etter et mestringskurs jeg deltok på i NRF. I 3,5 år har jeg nå vært sammen med en aktivitetsgrupper hver onsdag (unntatt ferier). Vi er ofte på vandring, vi båler og har det trivelig ute i naturen, vi trener inne på vinteren og vi finner på ulike trivelige aktiviteter, som å samle inn julegaver til medborgere som ikke får så mange gaver.

Dette er blitt en hjerteaktivitet for meg.

– Trening.

Trening er for meg planlagte aktiviteter med konkret mål, gjentagende aktiviteter. Det kan være en treningsplan jeg følger hjemme, som en treningsutfordring med planken som jeg kastet meg med på i vår – skuldrene holdt ikke så lenge, men jeg var med en stund.

Eller det kan være Sykt aktivs faste treningsonsdager den kaldeste, glatteste og mørkeste tiden – da leier vi timer i idrettshallen, sirkeltrener.

– Mental aktivitet.

Med mental aktivitet mener jeg har ting som har med å bruke hodet, lære seg nye ting, jobbe med hukommelse og konsentrasjon. Hjernetrim rett og slett.

Bloggingen er et konkret eksempel, skytingen en annen, begge nevnt over.

Å engasjere meg i diagnosearbeid i revmatikerforbundet er noe av det smarteste jeg har gjort; Jeg lærer, jeg er til nytte og jeg har det trivelig.

Å lære seg noe nytt er god trening for hjernen. Under koronaen deltok jeg på et nettstudium for å lære å skrive romaner – ja du leste rett. Om det blir noen roman utgitt, er langt fram og mye kanskje, kanskje, men veldig motiverende tanke. Dette er blant annet god trening fordi det ligger masse planlegging i en roman: En hendelse skal bygges opp med både forklarende informasjon og troverdige karakterer. Om jeg midt i en fortelling beskriver at en person sniker seg inn på kirkegården midt på natta, må jeg før eller senere avsløre hvorfor, og underveis må jeg gi hint. Å bygge logikk trener hjernen, som et puslespill.

– Aktivitet for psyken.

Å være med, er viktig for meg. Kan gjerne kose meg i eget selskap lenge, men det forutsetter at jeg får sosiale input innimellom, jeg trenger doser med selskap.

Å være ute blant folk er viktig for å ikke bli folkesky. Å være synlig er nødvendig for å ikke bli usynlig. Æ føle seg nyttig er viktig for selvrespekten. Å ha gode venner er både godt og nyttig – de trenger ikke være så mange, bare de er gode. Osv.

Det handler om å ta i mot de mulighetene som finnes. Litt må man gjøre selv – gi litt, så får man mye tilbake.

Det handler ikke bare om hvordan man har det, men vel så mye om hvordan man tar det.