web analytics
Helse
D-vitamin og mørketidsforberedelse?

D-vitamin og mørketidsforberedelse?

Vi nordinger kan få lave D-vitaminverdier i vintermånedene, immunsystemet svekkes, vi blir slappe, svake, sure og får vondter både her og der. Perioden da sola er borte er også perioden da virus vanligvis herjer vilt med nordlenningene, vi skulle vært optimalt motstandsdyktige i denne perioden.
Kanskje vi skulle ha sanket mer D-vitamin på høsten?

Det er når sola er på det sterkeste på dagen, at dens UVB-stråler kan hjelpe oss å danne D3-vitamin i huden.

Kort om solstråler:

  • UVC – solstrålene med lengst bølgelengde, de farligste solstrålene for oss. Filtreres i stor grad bort av ozonlaget.
  • UVB – solstråler med mellomlange bølgelengder, utgjør ca 5% av solstrålene. Påvirker hudens ytre hudlag og er strålene som bidrar til aldringstrekk som rynker og flekker i huden. Disse strålene bidrar til D3-vitamindannelse i huden.
  • UVA – solstrålene med kortest bølgelengde, utgjør ca 95% av solstrålene. Går inn i huden og kan påvirke DNA. Gir huden mørkere farge for å beskytte mot skader. UVA-stråling kan medføre hudkreft.

Det er altså ikke de store mengdene solstråler som skal til, er man normalt ute og lar seg eksponere litt, skal det holde, ifølge referanseverdiene som brukes i Norge. Men det forutsetter sol. Og seinhøsten i nord har mindre og mindre sol, og sola er svak, så det er neppe nok til å fylle opp D-vitaminlagrene.

Norge har en forsiktig politikk med hensyn til D-vitaminberiking av mat, i motsetning til både Sverige og Finland som har vedtatt D-vitaminberikelse i flere matvarer. I Norge finnes en del matvarer D-vitaminberiket. Jeg drikker Biola hver morgen, og jeg kjøper alltid den D-vitaminberikede, sukkerfrie varianten. Men utover det har jeg liten oversikt over hvilke matvarer som er beriket med D-vitamin. Synes ikke det er lett å finne ut hvilke andre produkt som finnes.

Vet du?

Naturlig D-vitaminrik mat:
– Fet fisk
– Torskelever
– Egg
– Tran

Ikke det jeg spiser mest av, og da er tilskudd nødvendig, for eksempel D3-vitamindråper som er veldig enkle å benytte. Drypper D3-vitamin i drikkevannet, smaker ingenting. Men jeg har gjort det i mørketida, ikke forut.
Men om det holder eller hvordan D-vitamin-nivået mitt er, vet jeg ikke. Kanskje jeg burde kontrollert det utpå høsten, engasjert meg like mye i det, som det å få i meg influensavaksinen…. den vaksinen er jo litt bingo, i år må det være tidenes skivebom, så mange influensasyke… Kanskje D-vitaminnivået er vegen til ei friskere mørketid?

Sola er tilbake og vi våkner til liv etter uker i mørket med snørr og hoste. Lyset, varmen og effekten sola har på oss gjør oss bleikfisene til solslikkere. Vi kommer oss ut, myser mot sola og sanker D-vitamin.

Glem ikke solkremen, selv om solkremen vil hindre d-vitamindannelse i huden. Det er sånn at det skal kun kort tid uten solkrem til for å fylle d-vitaminlagrene, og når de er fulle, stanser produksjonen. Å ligge pal lenge i sola for å sanke d-vitamin, har ingenting for seg. De fleste av oss er ikke fullt dekket av solkrem absolutt hele tiden, så i praksis, får de fleste den solproduserte d-vitaminen som er mulig å få uten å tenke så mye på det, altså når det er sol.

D-vitaminlagrene er godt oppfylte på sommeren.

Jeg ser nå frem til å bli kvitt restene av en langdryg influensa, komme meg ut på ski, scootre, isfiske og være aktiv ute. For meg har mørketiden vært så og si ensbetydende med en eller annen form for luftveisinfeksjon. En autoimmun sykdom i bunn gjør nok noe krøll. Men jeg tenker det kan være verdt å prøve om en inngang i neste mørketid med fulle d-vitaminlagre, og jevnlig påfylling i form av tilskudd og D-vitaminberiket mat, vil gjøre meg mer motstandsdyktig.

D-D-D-D høres ut som et passende forskningsprosjekt for MELLEM linjene 🙂

MELLEM linjene

Brenn ikkje inne med nåkka!

4 thoughts on “D-vitamin og mørketidsforberedelse?

    • Author gravatar

      D-vitamin vi får i maten dekker 10% av behovet, så det er lite poeng i å se den veien etter tilskudd. Sola dekker normalt 90% av behovet for D-vitamin.
      Problemet er at sola må stå mer enn 45 grader over horisonten for at UVB-stråling skal nå frem til huden. Hvis skyggen din er lenger enn deg selv, kan ikke sola produsere D-vitamin i huden.
      D-vitamintilskudd er solerstatning, ikke kosttilskudd.
      Halveringstida for D-vitamin i kroppen er to måneder. Hvis D-lageret var fullt i august, etter en sommer med mye sol, er halvparten ødelagt allerede i oktober. Til jul er bare 25% av lageret igjen. Hvis du ikke etterfyller med solerstatning, er det rimelig tomt når du runder februar.
      Kroppen bruker D-vitamin som råvare når den skal lage hormonet kalsitriol og det er den eneste oppgaven til D-vitamin. Ikke mange som vet det. For å lære om virkningen av D-vitamin, må vi altså studere hva kroppen bruker kalsitriol til.
      Alle celler i kroppen kan omdanne D-vitamin til hormonet kalsitriol og bruker det til å aktivere gener. Immunceller bruker f.eks. kalsitriol til å aktivere genet som utløser celledeling. Når immunforsvaret mobiliserer, er det altså D-vitamin som styrer produksjonen av immunceller. Hvis immuncellene ikke finner D-vitamin, får de ikke formert seg. Da virker ikke immunforsvaret. Det er det heller ikke så mange som vet. Hudceller bruker D-vitamin til det samme. Derfor gir D-vitaminmangel tørr hud.
      Det var artig å lese det du skrev om D-vitamin.

      • Author gravatar

        Takk John, interessant kommentar. Ja, befolkningen i solrike områder, har ikke lave D-vitaminnivåer, så soltilskudd var et godt navn. Livet er for kort til å ligge under pledd og hoste hver mørketid, så her er det bare å lete etter utveier. Soltilskudd, hva tenker du er best: Tilskudd i koppen (feks dråper) eller tilskudd på kroppen (sydentur)?

    • Author gravatar

      Veldig nyttig innlegg, Karin! Takk! 😍

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *