Vi løper fra de eldre!

Det løpes for harde livet på alle fronter: «Racet» mot fremtiden går styggfort.

De som blir hengende etter, vil aldri klare å ta igjen forspranget de andre har. De forblir fraløpt.

De utestenges fra det som fellesskapet holder på med. De utestenges fra ting de har iverksatt selv, ting de har sørget for selv, rettigheter og goder, flere livsnødvendige ting, de kommer rett og slett ikke til bords….

Det er disse fine vi løper i fra, de eldste, og sikkert en del av oss yngre også. Det er disse som gjerne har en DORO-mobil med store taster og stor tekst sånn at de skal kunne ringe og bli oppringt.

I denne generasjonen er det mange som datt av i det vi gikk over til «touch». Og de som klarte å henge med, og fortsatt prøver, blir frustrerte over krasj og logikker som ikke er som før, svarte skjermer ligger som en forbannelse i flere eldres hjem.

Mestrer du ikke apper, er det ganske mye du utestenges fra, et eksempel er bussrutene. Når bussrutene er digitale på en app, og knyttet opp live sånn at forsinkelser også vises i bussrutene, er det genialt og lettvint, så genialt at presise ruter ikke er like viktig å etterstrebe, for de som mestrer appene. Ikke like greit for de som ikke mestrer og blir stående ute og vente og vente.

Opptrykte bussruter eksisterer omtrent ikke. Og rutebeskrivelsene som henger på busstoppene, er ikke som de var før, du skal forstå logikken, og klare å lese teksten som henger «der oppe».

Samtidig skal flere eldre klare seg selv lengre og lengre selv, helst hjemme hos seg selv. Levealderen øker og andelen eldre øker kraftig år for år, kommunene vil få utfordringer med å yte gruppen det tjenestetilbud de har krav på og behøver.
Teknikken vi omgir oss med vil antagelig gi nye og unike muligheter også i ivaretakelsen av eldre, smarte løsninger som vi som enda henger med sånn høvelig vil sette pris på. Men de samme tekniske duppedittene skaper usikkerhet hos mange eldre, de er redde for å trykke feil, de frykter digitale misbruk, og de er redde for at sånt ikke virker når det virkelig gjelder. Frykten er berettiget, spesielt i selskap med de som ikke mestrer «sånt».

Den samme teknikken gjør livet smartere og enklere for oss som mestrer, å si nei takk til dette er ikke noe alternativ. Å operere med både gamle, kjente måter, og nye enkle, digitale, er dyrt, og ofte er gamle og nye systemer lite samarbeidsvillige. Det gjør det dyrt og ressurskrevende å dobbeltkjøre. Derfor kuttes stadig flere av de gammeldagse systemene ut, eller avgiftbelegges sånn at det koster brukeren mer å benytte gammel løsning, der det fortsatt er mulig. Dette rammer de eldste hardest.

Mange i den eldre generasjon har klarter å henge med. Men utviklingene fortsetter, fortere og fortere, og du må følge med hele tiden… oppdater, oppdater, oppdater…… en skal være kvikk og i form for å henge med. En liten periode utenfor, så er du for langt etter…. du blir fraløpt.

Jeg gjør det selv også, løper fra de eldre. Eksempelvis innen frivillige organisasjoner der man må være ekstra varsom med pengebruk: Det meste av annonsering gjøres digitalt, gjerne via epost i medlemsregisteret. Systemet tillater sms, men den koster og må fattes i korthet. Ellers benyttes facebook, da avisannonser er blitt for dyre.

Så de som ikke takler epost, eller ikke er på facebook, får begrenset informasjon.

Selv med midler for å sende brev til medlemmer, er også det utfordrende: Noen må gjøre det. Å få tak i frivillige som er villige til å bruke av sin tid, for andre, er vanskeligere. Å kjøpe tjenestene blir for dyre, og iallefall ikke personlige….

Det burde være enkelt og bekymringsløst å bli gammel i et velferdssamfunn. Det smerter å se hvor fort det ble en veldig stor, uoverkommelig generasjonskløft….

MELLEM linjene

Brenn ikkje inne med nåkka!