Førjulskos: Drapet på «Rød høst» …
I ellevte time før jul valgte vi å legge nytt gulv i stua. Av med lister……eh, da må veggene males….., og da ser ikke taket ut, jo det må også males…… sånn gikk ukene her. Joda, det ble ferdig.
Men så skulle alt inn i skap og opp på veggene igjen. Og da skar det i øynene.
Vi hadde et stort bilde, «Rød høst», som jeg malte til en høstutstilling for noen år siden. Hadde kjøpt et stort og flott stillebensbilde av ei som krympet flyttelass. Stillebensbildet var nydelig det, men det var ramma jeg var ute etter. Et scooooop syntes jeg, da jeg breiet meg ut over plena og malte rødt og limte avispapir.
Etter utstillinga kom det opp på veggen i stua. Meeeeen, det var noe som ikke stemte, bildet og ramma passet rett og slett ikke til hverandre. Jeg har lenge tenkt at jeg burde male et nytt bilde til ramma og heller gi «Rød høst» en røff ramme, en grov ramme av typen som gir flis i fingrene når du tar i det, det hadde blitt kult det.
Litt over en uke før jul, med julerestanseliste ond som et langt år, satte jeg i gang med OMMALING, «Rød høst» måtte bøte med livet. Med mitt maletempo kunne denne ommalingen fort ta måneder.
Der var det gjort, «Rød høst» kunne bare skimtes og ville neppe bli seg selv igjen. Killed by white acryl!
Nå var det om å kline til med noe jeg hadde øvd på før – gnikke ulike farger inn i hverandre; I did it my way!
Fy flate, kan love dere at her gikk det unna, svosj, svosj, penslene fra side til side, om å holde stimen oppe mens inspirasjonen var tilstede, selv om mine kunstneriske løsslipp, gikk ut over julefryden.
Det måtte bli en rein. Jeg prøver å utvikle meg sånn at jeg maler flere dyrearter, men akkurat nå før jul, så jeg ingen grunn til henge meg opp i utvikling, her handlet det om å bli ferdig.
Jeg nærmet meg nå det farligste punktet for meg; STOPP I TIDE!!!!!
Sånn ble det, og jeg ble fornøyd og det kom opp på veggen igjen.
Fred være med minnet om «Rød høst»
MELLEM linjene
Brenn ikkje inne med nåkka!