Ei klokkes historie

Noen ting blir ikke flyttet på før man pusser opp. Før jul malte vi i stua, og da måtte alle skap tømmes og flyttes. Oppå et av skapene har vi ei gammel klokke stående. Da jeg tok den ned og tørket støv av kriker og kroker, kom jeg på at det lå et skriv inni klokka. Skrivet og klokka har kanskje ikke betydd så veldig mye tidligere, men med alderen kjennes det en slags respekt for det gamle som har overlevd bruk-og-kast-kulturen.

Klokka går ikke, den samler støv, og den stikker seg ut blant moderne nips og greier. Men klokka har reist langt både i tid og sted, og den skal få leve videre i fred her på Rapet. Neste generasjon må bare forberede seg på at klokka kommer til å følge med videre på lasset. Alternativt har klokka en returadresse til huset på Eliasnes, det står fortsatt, oppusset av nye eiere.

MELLEM linjene

Brenn ikkje inne med nåkka!