Nytt utgangspunkt?
Nytt utgangspunkt?
I går var utgangspunktet ganske så bra, selv om det lå greier å lurte i fjelltoppene. Mor, vofs og spreke datra fikk seg en flott skitur, før vinden tvang oss tilbake til hytta som gubbeluren holdt varm. Femie lapphund slet i løsnøen – bunnløst der det ikke er spor fra før. Tidlig tining i år fryktes.
I dag var utgangspunktet typ «holdesæinne». Bildet av Nuollafokket er fra gode øyeblikk som kom innimellom skikkelig ruskevær. Våkna lenge før fuglene i dag da vinden tok tak i alt løst utenfor. Opp og ut å sanke flyvende reinskinn, lys våken, inn å finne på hyttepyssel de neste 4-5 timene mens familien steinsov.
Gårdagens malekos levnet fire utgangspunkt. Jeg valgte å gå videre med dette. Hele dagen var maleutstyret fremme, jeg fikk rote på kjøkkenbordet vårt helt alene, matinntak foregikk uansett foran Tv`n med skirenn i dag. Heia Sverige og heia Norge.
Hvordan jeg endte opp med akkurat dette, vet jeg ikke. Lenge bare malte og malte jeg rundt og rundt. Skulle tatt bilde av et mellomstadium, for det så alt annet ut enn dette. Så kom plutselig kirka frem, brudeparet på plass (selv om jeg mye heller maler rein enn folk) og buska i forkant bare presset seg på.
Nå skal dette få hvile til neste gang jeg kommer opp i ruskevær. Ser at kirka må forankres, den svever nå, litt skyggelegging vil hjelpe. Samme med stien eller skyggen i forkant, den trenger puss. Og kanskje, bare kanskje skal det være med et lauv eller to. Men så, så tenker jeg at jeg sier stopp.
Da kan jeg vel si at dette ikke lenger er et utgangspunkt, men veis ende?
Herregud, det er jo bare helt utrolig hvilket fantastisk nettsted du har klart å bygge opp her på kun et par-tre mnd! Gleder meg stort til å følge deg videre 🙂
Åh tusen takk for varmende kommentar fra selveste deg med DEN flotte bloggen, «Æ rødme» 🙂
Så vakkert det ble, Karin! <3
Tusen takk, Marleen. Skal flikke litt til på det, så vil tiden vise hvor det til slutt ender. Mener selv jeg nærmer meg veis ende.