web analytics

På scootertur i paradiset

På scootertur i paradiset

En fantastisk skjærtorsdag med koselig selskap og eksemplarisk vær. Vi tilbragte dagen på scooter i fjellet i dag. Det harde føret i formiddag ble mer og mer slurry utover dagen, fint for scootrene som fikk bedre kjøling.
Ti mil på belter har satt sitt preg på kroppen og øyelokkene siger lengre, og lengre ned. Dagens blogginnlegg skrives derfor med bilder fra vår scootertur i paradis: Abisko – Unna Allakas – Sjangeli – Stuor Karpel – Abisko.

Noen bilder tatt med Iphone 8 plus, og noen med Canon EOS 70D. Liker gjerne å si at speilrefleksen gir best bilder, men må si jeg liker bildekvaliteten på min nye mobil.

Bli med inn i paradiset:

God natt.

Påsketreet – vår tradisjon.

Påsketreet – vår tradisjon

Og høyt i toppen, den gule fjær.

Det er trygt med tradisjoner, sier forskning. Tradisjoner er forutsigbarhet, vi vet hva som skal skje. Og når tradisjonssymboler tas frem, er vi programmert til å hente frem følelser. Vi får lyst på appelsiner, selv om de svir i munnvikene, og vi pynter med gult selv om det svir i interiørøyne.

Påskeliljene vi bare MÅ ha, selv om de antagelig er avblomstret før påsken.

Noen av påskesymbolene.

  • Høna og kyllingene er symboler på oppstandelsen og livet, paradoksalt nok så er kylling også typisk påskemat, får tro det ikke ligger symbolikk i det da.
  • Gult og grønt – sola, naturen, vårtegn, og kyllingene og plantenes farger.
  • Lilla og hvitt – farger fra kristen markering av gleden og renheten i påsken.
  • Påskefjær på bjørkeris er egentlig gammel hedenskap for å banke fruktbarhet i kvinner og dyr. I Norge har dette vært mest vanlig som fastelavenssymbol, mens påskeris med fjær har vært vanlig i Sverige. I dag er påskeris med fjær, egg, kyllinger og annen pynt vanlig mange steder.
Kyllinger i alle varianter rundt omkring på hytta. Til sommeren er kanskje de siste oppdaget og ryddet vekk.

Vår tradisjon med påsketre, startet i 2011. Da kjøpte vi hytta vår, “Laponia”, i Lapporten stugsamfellighet.
Her er ikke så mange store trær som hjemme, men en del spinklere fjellbjørker. Trærne her har tøffere kår, og de vokser saktere, naturlig nok. Derfor får gjerne et lite tre litt malplassert foran verandaen, klint inntil stien, stå i fred. Og spesielt etter flere sesonger med lauvmakkangrep, passer man særlig godt på de som enda er friske.

Hvert år pynter vi derfor det malplasserte treet til påske, det er blitt vårt påsketre, og pyntingen er en del av tradisjonen som setter påskestemning hos oss. Nå er ikke tradisjonen like velholdt når det gjelder å plukke av pynten rett etter påske, så det kan fort bli 1.mai-tre også.

Her er bilder fra 4 ulike påsketreår.

Den største forskjellen er at mammas påskepynter er blitt stor og det er ingen selvfølge at hun er med og pynter påsketreet. Men i år var vi ekstra heldige. Spesielt heldig da hun er litt høyere enn meg og når lettere opp til det vernede treet som faktisk har vokst ganske så mye, karrigheten i jorda til tross.

Ingen pynt slår den fra barnehender.

GLAD PÅSK!