web analytics

Slutt aldri å prøve.

Slutt aldri å prøve.

Idag gikk jeg en tur jeg lenge har vurdert å ta. Men dere vet, så er det alltid noe annet, tenker det er litt for tung tur, velger noe annet, nærmere, tryggere og med kjente steg.

Men nå var det et fantastisk utevær og kroppen jamret etter litt slit, bli varm, bli myk, få opp puls, og produsere egne velværestoffer.

Hvor skulle vi dra?

– I disse elgjakttider måtte det bli et sted ovenfor skoggrensen.

– Kopparfjellet? 911 moh holder vel som sikker elgjaktavstand?

– Ja vi kan jo bare prøve, gå så langt vi orker, og blir det for tungt, så snur vi.

Turen er på 4,3 km opp ca 538 høydemeter, etter delvis sti og i mye lettgått terreng, erfart i dag.

Jeg er velsignet med en nydelig turmakker, og vi var begge enige om at vi prøver, men snur akkurat der en av oss har fått nok, uansett om det punktet er bare like oppi lia. (Den ene, betyr i praksis meg 🙂 )

Etter 1,5 time vandring var vi på toppen. Turen opp hadde gått som en lek, skravla gikk i ett. Kroppene spilte på lag, gode sko og med lovnaden om at vi må ikke nå noen som helst topp om vi ikke vil, var det et avslappet forhold til målet – det kunne være hvor som helst.

Denne turen kommer vi sikkert til å ta igjen. Denne og andre turer i nærområdet, feks til Nævra eller til Kobberfjellvannet fra denne sida, eller bli kjørt og gå til Vassdalen for å bli hentet der. Det vrimler av egnede turmål for enhver rundt oss.

– Hvorfor hadde vi ikke tatt turen dit før? Så nært, tilgjengelig og flott.

– Antagelig fordi det er altfor lett å tro at turmål er for vanskelige, uten å prøve. Og fordi at det er lett å utsette det en ikke er helt bombesikker på.

Mitt råd er å aldri slutte å prøve. Og går det ikke som planlagt, så er det heller ingen skam å snu. Faktisk helt ok å snu når det er best.

Kommer jeg meg bare halvveis, ja så nyter jeg det jeg finner der.

Og må jeg snu lenge før jeg egentlig vil, så er det lov å furte, men ikke lengre enn at jeg prøver igjen en annen dag.

Å joda, jeg har snudd, etter å ha bare så vidt startet – kjenner jeg at det blir “en sånn dag”, ja da er det riktig å snu. Og det har hendt jeg har tilbragt store deler av turen bak en stein – drittkjedelig rett og slett.

Men om jeg slutter å prøve, fordi det kan hende at jeg må snu, så vil jeg aldri få sånne fine turer som i dag; fin, god og veldig velgjørende både fysisk og psykisk.

Slutt aldri å prøve.

Skimamseturer er gull!

Skimamseturer er gull!

I mange år hadde vi stått ved skisporet og heiet på våre håpefulle, reist med dem og skipapsene på stevner, heiet, varmet, trøstet og feiret. Og vi hadde stått i lag på dugnader, solgt pølser, pakket startnumre og fikset premier.

Skimamserollen er vår fellesnevner.

Så ble det vår tur:

Var det ikke på tide å gjøre noe bare for oss selv? Ungene er viktige, men det er også vi, så en idè blant et par skimamser, ble luftet i miljøet. 6 skimamser hadde mulighet – YEAHHHH vi skulle på tur, sist i august.

Første tur skulle egentlig gå til Kebnekaise fjellstasjon. Men der må man være veldig tidlig ute for å bestille rom for et følge, og vi var for seine – fullt. Men verden er full av turmål, det var bare å elle-melle.

Kebnekaise fjellstasjon – populær, bestill i god tid.

2016 – Dronningruta fra Stø til Stø i Vesterålen, Nordland.

Vi leide ei stor, fin leilighet sentralt på Stø – vi hadde alt vi trengte. Med kroner på hodet inntok vi kveldens braserier, vi var dronninger på tur hvor det sosiale var vel så viktig som turen vi skulle ut på.

I frisk kuling gikk vi ruta langs fjæra mot Nyksund, over fjellene, og ned igjen på Stø. Gikk i helene på guiden fra campingen og hans følge, og vi fulgte etter helt inn på campingen for et nydelig og morsomt måltid der.

De sprekeste i front, og jeg i baktroppen, passer på at ingen blir igjen 🙂

Neste dag, sveipet vi innom Nyksund pr bil. Vesterålen leverte og skimamsedronningene var høye på opplevelser – dette måtte gjentas.

2017 – Dronningtur til Sula, Rolla, Troms.

Ei av skimamsene inviterte til ei helg på Rolla i deres fritidshus. Høy kosefaktor med sightseeing i nærområdet. Det slår de fleste av oss at dette er et steinkast unna hjemme, men noe helt annet. Vårt nærmiljø fortjener utforsking. År to og vi snakker tradisjon med felles matorgie og smågott så det holder. Lørdag gikk vi opp på Sula i DET været, og da vi lunsjet så vi inn fjordene der vi festet som unge. Litt tungt i bakkene, syntes jeg, men wow for en tur og en utsikt. Skattene ligger rundt hver sving i dette landet.

Vi lever mens vi lever!

2018 – I bestemorhuset i Koppang, Lyngen, Troms.

I 2018 var vi invitert til en av skimamsenes bestemorhus, i Koppang i Lyngen. Nytt land for de fleste av oss. Samkjørte og handlet flere kubikk føde underveis – vi lir aldri nød på våre turer. I løpet av helga fikk vi også her sightseeing i nærområdet til blant annet Leangbreen og Blåvannet, og jeg fikk tilfredsstilt min reingalskap med masse bilder. Lørdag vandret vi innover dalen, med de vakreste fjell og breer rundt oss. Sprekejentene løp opp på en topp, mens jeg tuslet til bestemorhuset for en liten ladepause. In love with Lyngen etter denne helga.

2020 – Segla, Senja, Troms.

Vi skulle egentlig til Segla i 2019, men det ble ikke noe av turen da- pauseår. Men i år tok vi turen, korona til tross. Begrenset oss til en overnatting, på hotell på Finnsnes. Dro hjemmefra tidlig lørdag morgen og rett til Fjordgård, opp, opp, opp på slitne stier med masse folk, opp på Segla. En av oss med knetrøbbel, valgte sykkeltur fra Finnsnes – det var nok lurt, ikke alle tunellene mot Fjordgård det er kos å sykle igjennom. 5 skimams labba i køen opp Segla, med avstand til alle de andre. Det gode været vi fikk på toppen, gjorde opplevelsen ekstra stas. Fantastisk og litt småskummelt, turte ikke se utenfor kanten, bare holdt kameraet litt ut.

Quiz og mat på Wongemann på Finnsnes, masse håndsprit og “Hvem var Eva?”, gjorde at vi hadde det både trygt, sunt og moro.

Søndag sightseeing med bil på Senja – kameraet gikk bananas – for et øyrike!

Skimamser, x-skimams, dronninger eller…..?

Skimamser er etterhvert en upresis benevnelse, ungene våre er ikke like aktive i skigruppa lengre.

X-skimams er heller ikke presist, de går jo fortsatt på ski, noen iallefall.

Dronninger da, det må da vel være presist? Jo vi er høyhetene selv når vi er ute i vår mektige natur, høy på inntrykk og høye på et vakkert fellesskap. Men vi knyttet det til å gå dronningrute, så ja, jo, tja…

Om neste år er koronafritt, blir det kanskje en tur over grensen, kanskje vi da er på “drotningtur”. Eller kanskje “svettis og lettis”?

JA, vi fortsetter

Hva vi kaller oss er egentlig ikke så viktig, bare litt gøy. Viktig er det vi gjør og opplever sammen. For meg er disse dronninger tvers igjennom, gode som gull, de er mine medisinkvinner.

For meg er de ikke bare av hjertelig betydning, de gjør en forskjell for min fysiske helse også. De motiverer og legger til rette, sånn at også jeg, dronninga av dalstrøka nedenfor, også har kommet meg på en del topper. Jeg er blitt sterkere og har fått bedre kondisjon, noe som er helsesmart uansett helsestatus. Og jeg føler at jeg fortsatt “er med”, noe som er viktig for meg.

Å leve mens man lever …

Noe om hvilke mestringsstrategier jeg bruker for å klare dette, står i dette innlegget publisert tidligere, HER

Og et av de innleggene jeg lenge har annonsert, og som jeg jobber laaaaaangsomt med, er innlegg om fysisk aktivitet som medisin, det kommer.

God livskvalitet, det unner jeg alle!

Telttur med smårusten kropp.

Telttur med smårusten kropp.

Teltturer har gjort vondt så lenge jeg kan huske, allikevel elsker jeg disse turene. Med en smårusten kropp har jeg funnet noen triks for å fortsatt kunne ta del i teltlivets gleder. Dette blogginnlegget handler om disse tipsene, og kanskje litt om ting som endrer seg med årene.

Planleggingen.

Lister er mitt mellomnavn, og vi planlegger med å se på gamle lister og skriver nye, skiller på vinterturer og sommerturer, og sorterer på felles, og personlig til hver enkelt, også til hunden. Etter turen påføres det vi glemte, overflødig og ellers nyervervet erfaring.

Nytt av året tips: Ta med lista når utstyr skal pakkes ut av bilen, check – tatt med – check – tatt med, så slipper man å returnere halvveis innover vannene, midt på natten, med tåke i helene, tilbake til bilen for å hente kokekarene….

Husken er ikke som før.

Sengen.

Selv som liten og lett unge hadde jeg vondt i ryggen på turer med soveposen. Det hvite, tynne underlaget som vi brettet i hop, gjorde liten nytte. Men jeg hadde nok noen svakheter medbragt fra fødselen, svakheter som gir dårligere utslag med årene.
Allikevel har jeg teltet, og elsket det, det har vært verd ondter og søvnløse netter. Jeg har eksperimentert med ulike underlag, flere underlag og sågar jukset og tatt med liten flik av madrass med meg (scooterturer vel og merke), men det har ikke vært suksess.
Gubbelurens julegave til familien var nye liggeunderlag. Disse inneholder dun, og blåses opp ved hjelp av luftsekk. Dette var rene himmelsengen for meg. Først fjerde natt protesterte kroppen, men trolig på totalpakken av turlivet.

Garderoben.

Bortsett fra undertøy, er det ikke mange klesskift som beregnes. Men greit å ha med passende for ulike værforhold, sånn at det ikke blir for varmt, for kaldt eller vått.
Uansett sommerturer: Ullundertøy, hansker, lue, buffer og varme ytterplagg er viktig. Ekstra sokker, og ekstra fottøy er lurt, våte føtter er sjeldent stas. En lett regndress eller regncape er kjærkomment om det høljer ned og du må ut. En treningstights ved varmere vær, og en varm ytterbukse med plass til tightsen under er rasjonelt ved av og på, av og på. En lettere turjakke er greit å ha med for dagsturvandringer – brukes som mellomplagg hvis kaldere vær. Trikset er å tenke flerbruk.

Mitt personlige utstyr hadde jeg pakket i storsekken, Bergans lady Trollhetta. En god sekk for småladies som meg. Nå ble sekken med fordi den var praktisk i gummibåten som hang etter båten som bagasjetralle, og ikke for vandringens del.

Tips: Hagehansker, gummierte, kjekt å ha med når ting er våte eller grisete. Og heng crogsen på sekken, de veier lite, tåler vann og er veldig kjekke å smette på.
Ull-lester og ull pulsvarmere er gode for å varme opp leddene om de krangler.

Oppholdsrommet.

I tillegg til teltet, hadde vi med oss et seil/en gapahuk. Det var genialt. Det ble både vind, sol og regnskydd. Her hadde vi mat, kokesaker, fiskesaker og alt som vi ellers hadde bruk for i løpet av lange dager. Hunden våknet kl 5 da sola sto på teltet, og et par timer senere krøp også vi ut av det varme teltet. Fikk med oss solnedgangene på kveldene, og midnatt passerte gjerne før vi hoppet i soveposene, og sluknet.

Får vel kalle det alderstillegg, men stolene var minst like geniale som gapahuken. Sammenleggbare strandstoler i lette materialer prioriterte vi å få med. Leste et par bøker i disse.

Toalettet.

Ting er ikke som før. Kan ikke bare dra ned buksa bak en stein, tsssssss, og så er det over. For det første, så kreves det tømming oftere enn før, også på natt, og trykket, det er som en lekk hageslange i oppoverbakke – ting tar altså tid.
Å sitte på huk så lenge, uten å deise nedi lyngen med skinkene som forlengst har latt tyngdekraften seire, er tungt. Kjempetungt selv om fjellet er fullt av steiner å henge armene på.

For ikke å snakke om når det blir nødvendig med bimmelim. En sjøgrensmage er ikke lett å forutsi, og utgangsproduktet kan anta alle slags kvaliteter. Det skal altså voksne lårmuskler til å kjempe mot tyngdekraften, muskler jeg ikke har …

Har kjøpt tissetrakt for turjenter, men den forbeholder jeg iskalde vinterdager, mer festlig er den ikke.

Med et våkent blikk for rekved, fant jeg en egnet rekvedplanke og så straks nytten i denne. Balansere den mellom to steiner – og voila – friluftstoalett godt som gull. Slapp av – kommer ikke til å lage solfanger av den og selge den på julemessa – den viste seg nemlig å være råtten…. Jada, jada, dere kan bare tenke dere til hva som skjedde. De hersens skinkene sørget for overvekt bakut, og plankefestene var mildt sagt pill råtne. Det er altså et must å ha med stor pakke våtservietter.

Tips: Ta med toalettpapir som oppløses lett, og en hagespade. Grav ned herligheta.
For å unngå tisseturer natterstid: Legg deg seint, stå opp tidlig. Spis salt før leggetid, og bare fukt munnen med vann om du bli sjøgrenstørst på natta.

Medisiner og sånt.

Ha med livsviktige medisiner for mange flere dager enn du planlegger at turen skal vare. Oppbevar dem i emballasje sånn at de holder seg tørre.

Ha alltid “akutt-medisiner” lett tilgjengelig, typ smertestillende, øyedråper og migrenemedisin. Jeg har sansen for turbukser med store sidelommer med klaffer – får meg meg utrolig mye som jeg kjapt får tak i, reddet mang en tur.

Kan du velge, velg enkle løsninger, og tenk hygiene. Jeg bruker Hyprosan øyedråper i flaske, og engangspipetter Oftagel. Og så er antagelig teltturer av de få unntakene der jeg dropper øyesalve på natta, det blir rett og slett for mye klin og ødelegger soveposen (jeg har hele hodet inni posen, bare nesen som stikker ut)

Jeg tar med meg kosttilskudd jeg føler er nødvendig:
– Peptid + tar jeg fast for magen. Hjelper mot magesmerter rett etter måltid. Og siden jeg har vært plaget med akutt diare/oppkast, og absolutt ikke vil oppleve det på telttur, følger jeg rutinene og tar dette fast.
– Olivita tok jeg med denne gangen, da jeg var i testfase. Hadde bestilt kapsler da disse er enklere å ha med på tur, men de rakk ikke frem før vi dro. Jeg fylte da olivita på en ren liten beholder antagelig beregnet på shampoo – fungerte utmerket.

Renslighet på telttur blir så som så. Det lukter, og negleranda er sort. Litt såpe med for håndvask og kattvask forøvrig er lurt på litt lengre turer, ellers er babyvåtservietter ypperlige og gaura tåler det: Tørk og brenn på bålet, mygga holder bare enda større avstand 🙂

Etter å ha vært på langtur uten hårbørste, med liten datter med langt hår der en plastgaffel måtte ta jobben som flokeløser, så er alltid hårbørste med. Kjøper i dagligvarebutikkene, de sammenleggbare med speil inni, da har jeg speil til øyestellet. En grundig børste av håret hver kveld, gjør også godt for hodebunnen, spesielt om du er sensitiv og lett får hodebunnseksem.

Briller har med årene blitt en større volumandel av min bagasje. Jeg må ha med flere typer, både for å bytte for ulikt lyst, men også som reserve om jeg skulle miste. Jeg har briller med og uten filter, og solbriller.

Nytt av året tips: Trekk er ikke bra for tørre sjøgrensøyne, fort gjort å pådra seg betennelser. I båt, er det ikke til å unngå at det blir litt trekk. Jeg har skaffet meg solbriller som er helt tette, skumputer tetter mellomrom mellom brille og hud. Jeg har slitt med å gå med disse, ble ustø men øver meg i lett terreng. For å sitte i båten med, var de perfekte. Skal også testes med halvhjelm på snøscooter til vinteren. Brillene dugget forresten ikke, selv i regnvær, fryktet det.

Restauranten.

På sommerturer er holdbarhetprinsippet å spise ferskmaten først: Brødet før knekkebrødet, skinka før tubeosten, biffen før drytech. Godt tips til god fjellmiddag forberedt hjemme: Biffstrimler og kuttet løk, paprika, gulrot etc blandet med grillolje og krydder. I boks og poser så det ikke renner, stekes på panne, servert med hurtiglagde nudler – lover, det smaker femstjerners.

Vi stoler ikke på fiskelykken og baserer oss ikke på matauk derfra. Pølser er med på fisketurene, og ved for å lage bål, og pølsepinner for det finner man ikke på høyfjellet.

I vår familie har det ofte vært bursdagsfeiring i fjellet. Bursdagskake kan være lapper laget fra pose og stekt i stekepanne. Skumboller i brett er også gode, og lette, og lar seg holde hele i brettet.

Gotteriet skal man spise opp og ikke plages med i lasset hjemover.

Søppel tar man selvsagt med hjem, også andres om man kommer over det (vi kom over begredelige søppelberg etter festligheter i fjellet – trist å se).

Båt på fjellvann.

Denne turen over Båtvannet, Gautelis og Vannaks har vi gjort noen ganger før. Vannstand og vannsikt har variert, men vi kjente sånn høvelig til trygg rute. Det er fort gjort å gå på berg og stein.

Vår godt synlige gulebåt flyter lett på vannoverflata, stikker lite ned, og er av hardplast. Propellen var det dypeste og svakeste punkt – langt å ro tilbake fra innerenden av Vannaks om propellen gikk i stein.

Nytt av året tips: Ekkolodd som skannet bunnen og ga oss dybdemeter, og fisk. Med begrenset hastighet var det et godt egnet hjelpemiddel, og vi fikk alltid kjørt opp motoren før lav dybder, ingen bunnskrapinger.

Aktiviteter.

Når kroppen er rusten er det en fordel med varierte aktiviteter. Å bli værende i teltet for lenge er ikke bra, spesielt ikke når det ikke er ståhøyde i teltet.
Selv om ikke fisken biter: Fisk. Det er god adspredelse og du strekker og tøyer deg på andre måter enn ellers.

Ha med dagsturutstyr: En liten sekk, kart, kikkert, termos og småmat. Ta en svipptur opp på nærmeste høyde, ta inn utsikten, skli på snøflekkene og bit gubben i øret.

Tren: Ikke vær for opphengt i faste treningsopplegg, men utnytt naturen og mulighetene. Toalettbesøket kan som sagt være god lårtrening, ommøblering av steinheller i terrenget er sikkert bra for mange muskler – lag bord, og yoga og planken i det fri tar seg iallefall godt ut på bilder.

Og så må ikke all tid være belagt, hvile er viktig. Bare vær, og nyt. Les bøker og få med deg det som skjer rundt deg, for det skjer stadig noe. Vi fikk nærkontakt både med rein og røyskatt, og fugler som vi burde kjent bedre enn vi gjør. Mygga er vel det eneste dyrelivet vi helst ikke skulle hatt så nært som det ble. Myggspiralen fungerte aller best, både for å jage ut fra teltet før leggetid, og ved beina i lesestolen.

Vi brukte litt tid å rydde søppel. For det meste mistet avfall, vil vi formode, og for det meste sånt som lot seg brenne opp på bål, for mye til å ta med seg hjem uten ekstratur. Men gassbokser, ølbokser og knust glass pakket inn i avispapir og tok vi med hjem for kasting.

Generelt

Jeg tror ikke det totale helsebildet går i minus om ikke alt blir så gunstig på sånne turer. Noen forverringer får en tåle for å LEVE. Så får en heller rette opp som best mulig etter turene, rehab av hofter etter rehab av sjela er innafor. For turer i natur gir livskvalitet og er vitenskapelig bevist som god kur for kroppen, stresshormoner går ned, og velgjørende endorfiner øker. Gunstigere miljø med hensyn til betennelser.

Ulike sykdommer og plager vil ramme de fleste som får leve lenge, de blir en del av livet, men ikke deg. Så langt det er mulig, tror jeg det er lurt å holde seg i aktivitet med sunne aktiviteter for akkurat deg og din kropp. Lytt til kroppen og avklar med din lege, ikke sammenlign deg med andre, bare du er du.

LEV MENS DU LEVER.

Lerret til besvær – sommerprosjektet del 2.

Lerret til besvær – sommerprosjektet del 2.

Utgangspunktet.

Sommerlig gult

Jeg fikk tips og inspirasjon fra følgere og gikk i gang ute på hytteverandaen.

Sola stekte, det var en varm dag, og det murret i hodet mitt. Men male skulle jeg…

Startet med søster Sivs brune og lilla ønsker… og fløy med Mona Lisas sang
Så meg rundt og malte, ville vise Evy den fine utsikten, kjente lukten av Seinesfjæra og bobbelurene til Toril
Det ble for konkret for meg.
Malingen tørket fort i sola, og migrenen tok tak.
Jeg vasket lerretet og satte strek. Å gå igang med maling på nedadstigende form er ikke lurt.

Men hei – jeg har fått et nytt utgangspunkt å jobbe videre med.

To be continued……

Lerret søker maling – mitt sommerprosjekt.

Lerret søker maling – mitt sommerprosjekt.

Blankt lerret på mitt nye feltstaffelli.

Skal ikke gape over for mye:
Skal forsøke å fullføre 1 bilde. Det vil si gjøre det ferdig sånn at jeg er rimelig fornøyd selv.

Har du inspirasjon til meg:
Bring it on! Bruk facebook og pepre meg med idèer, kanskje klarer jeg å rive meg løs og male noe annet enn rein…

Bruker en liten maleplate som palett på hytta, plasten fortsatt på, bare å spyle rent.

Forberedelser:
Jeg har grunnet lerretet i en varm sommerfarge. Den blir med på vegen videre, men hvor mye av den som vil vises, eller om den bare vil ligge i bunn og gi varme, det får tiden vise.

Male litt, og kikke litt hjemover.

Man tager hva man haver:
Jeg skal ikke være kresen med farger, maling og pensler. Når jeg er på hytta, bruker jeg det jeg har. Det betyr at jeg må være flink til å blande farger.

Og nå er jeg gul i håret – for vinden tok tak i lerretet – tenk når jeg begynner med grønt…

Deler:
Tøff i trynet og lover å dele prosessen videre. Ikke vær redd for at jeg kommer til å jamme nettet ned med ulike varianter. Jeg er en utrolig treg maler, bruker laaaaaaaaaaaaaaang tid, og jeg kan ikke holde på lenge av gangen.

Men akkurat nå vil jeg dele bilder av mitt nyanskaffede feltstaffeli. Det er jeg superfornøyd med. Har til og med kompass på det. Så om jeg går meg vill i malingen, bør jeg finne hjem igjen. Og det har krok midt under, og det har jeg jo erfart hva skal brukes til: Lodd, sånn at ikke havblåsten blåser alt overende igjen.

Og du, ikke glem å pepre meg med inspirasjon!

Ukas overraskelse: JEG vant!

Ukas overraskelse: JEG vant!

Trodde noen hadde tatt feil av bursdagen min da gratulasjoner rant inn her om dagen, var ikke i mine tanker at jeg hadde sendt inn et bidrag til en skrivekonkurranse.

Da jeg skjønte at dette hadde noe med skrivekonkurransen å gjøre, var min første tanke at de hadde trukket ut en trøstepremie.

Her snakker vi dårlig skriveselvtillit, det skal jeg altså slutte med:

Juryens begrunnelse:

“Førsteplassen går til en tekst som viser stor kreativitet. Teksten er finurlig og humoristisk, med en filosofisk undertone. Karin Rognmo Mellem viser rik fantasi og godt språk, og teksten både morer og skaper rom for ettertanke. En tekst vi sent vil glemme”

Bildet er tatt av Michael Salinger fra Pixabay

Forfatterskolen.

Forfatterskolen er blitt min litterære familie. Blitt kjent med mange skrivere i inn,- og utland, truffet bare noen få live, men rett så mange elektronisk. Jeg kjenner altså helt ekte forfattere!

Skriving har alltid vært min greie, men det har aldri blitt noe stort ut av det. Har gått skrivekurs tidligere, sånn cirka i forrige årtusen, og har hatt stort utbytte av det – takk Eivor Bergum.

Tilfeldighetene fikk meg inn på nettsidene til Forfatterskolen der et barnebokkurs ble annonsert oppstartet neste dag. Impulsiviteten slo til, og jeg meldte meg på. Etter kurset forble jeg i Forfatterskolens forum sammen med en gullrekke av forfattere og forfatterelever. Her blir jeg fòret med skrivetips, jeg lærer, jeg lever. Kroppen vil ikke at jeg skal gå så fort frem, så da bruker jeg tid, den tida jeg trenger. Og tid får jeg i Forfatterskolen – her kan jeg antagelig få være elev til jeg forstøves.

Forfatterskolens toppbilde på facebook – her tas vi vare på uansett penneføring.

Jeg har lært og lærer fortsatt via Forfatterskolen. Jeg tenker alle skulle hatt en ballast fra Forfatterskolen med i første møte med forlag.

Har du lyst til å skrive? Sitter du på mange spørsmål? Trenger du puff, hjelp og noen å drible med? På Forfatterskolen har de mange fotballbaner der nye og gamle elever kan drible hverandre gode. Teamet i Forfatterskolen er solide og de svarer på de mest forunderlige spørsmål på direktewebinarer – de kan mye. Med rektor Kristine Storli Henningsen i spissen, er Forfatterskolen mye mer enn en skole der man lærer å skrive for utgivelse, skriveprosesser kan brukes til mangt.

Anbefales på det varmeste. Her er mye mer informasjon:

Nettsiden til Forfatterskolen HER

Facebooksiden til Forfatterskolen HER.

Bildet er tatt av Engin Akyurt fra Pixabay

Skrivekonkurransen – tema “Isolasjon”.

Koronaen hadde akkurat rystet landet, og Norge lukket dørene, “lock-down”. Forfatterskolens nødrasjon til skrivende elever i koronaisolasjon: Skrivekonkurranse med tema “Isolasjon”.

Maks 5 sider, valgfri løsning, frist 1.april. Forfatterskolen fikk inn mange bidrag og påskelektyren var i boks.

Mitt bidrag: “Isolasjon som metode”

Jeg og vofsen gikk turer i koronatrygge omgivelser, god avstand til andre. Med et nylig forfatterwebinar om avstand til egen tekst, ja avstand der også, i bakhodet, kom det en merkelig historie til meg. Det ble altså mitt bidrag.

Og bidraget jeg vant med, det kan du få lese på Forfatterskolens side, akkurat HER.

Godt å ha ei å lufte sprø skriveidèer med.

Premien?

Litt skummelt, men akkurat hva jeg trengte: Proff tilbakemelding på idè og uhorvelig masse tekst, en stor pakke manusveiledning fra Forfatterskolen!

Da er det vel bare å sette i gang å skrive, noe…?

Lag hjerteris til en venn.

Lag hjerteris til en venn.

Et med fjær og hjerter.

I hårde tider gjør det godt å strø om seg med hjerter.

Hva med å lage et hjerteris som du kan plassere utenfor vinduet til en venn? Lag et ekstra, så har du et selv også.

Jeg har laget disse til ulike anledninger, bryllupsdager blant annet. I disse dager har jeg kost meg ute i sola og har laget 2 hjerteris allerede, og skal lage flere, noen kommer til å finne hjerter utenfor vinduet…

Dette er lett å få til, antagelig har du det meste allerede. Du trenger:

  • Gavebånd, helst blanke, gjerne i flere farger
  • Tape, helst blank
  • Saks
  • En bunt ris fra skauen

Plukk ris og bunt det sammen med tau eller gavebånd, stram godt til. “Trøsk” det godt ned i snøskavelen, så det står stødig.

Klipp remser av gavebånd 7-13 cm, ulike lengder.

Klipp opp korte tapebiter, 2-3 cm og heng dem klare feks på en bordkant.

Båndende vil bue seg naturlig etter rullen de har vært på. Lag en brett på midten av hvert bånd, MOTSATT av den naturlige buen.

Hold med tommel og pekefinger på bretten, og bøy ned endene til samme lengde som bretten.

Ta tape rundt bretten og endene, klem godt sånn at også bretten kommer i kontakt med tapen (den har lett for å sprette opp).

Når du har lagd opp nok hjerter, klipper du nye tapebiter og har klare, og så taper du hjertene godt til greinene, noen helt ytterst, noen lengre inn.

Og til påske passer det fint å blande inn noen fjær, kyllinger og malte egg.

Når riset er ferdig, kan du “røske” det forsiktig opp, og “trøske” det ned i snøskavlen der du vil ha det. Pakk snø rundt så fryser det fast og står stødig i vær og vind. Og når sola glimter til, vil hjertene glitre og blinke til deg, eller din venn.

LYKKE TIL!

Korona-utstillingen herved åpnet!

Jeg har gleden av å ønske dere hjertelig velkommen til Korona-utstilling i MELLEM linjene. Ikke hadde jeg trodd at den skulle bli SÅ fantastisk som den er blitt, og SÅ stor. Jeg er overveldet.

Bidragene har tikket inn hver dag. De er mangfoldige og viser at kreativiteten blomstrer også i vår isolasjon.

Det er kanskje nettopp i isolasjonen at kunsten springer ut i full blomst, når de ytre impulser blir svakere enn de indre…

Enhver utstilling med respekt for seg selv, åpner med kunst for øret, før øyet får. Jeg er stolt over å kunne presentere denne artisten som åpning av Koronautstillingen i MELLEM linjene: En artist jeg beundrer for stemme, presisjon og dyktighet, en morsom og kjær fotballmams jeg har hatt gleden av å bli bedre kjent med. Vær så god, scenen er din MONA LISA STORØ :

Fra Bjerkvik, sa jeg det? Fra Bjerkvik altså.

La musikken gå mens du vandrer rundt i utstillingslokalet. Blir melodien ferdig før du er ferdig: Bla opp hit og start musikkvideoen igjen, og se videre.

Med bobler i magen, erklærer jeg herved, Korona-utstillingen for åpnet.

Gjør oppmerksom på at bildekvalitetene kan være forringet underveis i fotograferinger og kopieringer. Det betyr at i virkeligheten, så er bidragene enda vakrere.

Vet, det er knappest tenkelig.

Nyt og ta til deg kunstens energi!

Siv Heidi Rognmo, Art by SiHei, Sjøvegan:

Mona Wærum, Bardu :

Wenche Lise Kanstad, Sjøvegan:

“Drømmehesten” pastelltegning str A4 – kr 350,-
“Drømmehesten” satt i illustrasjon av meg.
“Elefant” – ikke for salg (satt i illustrasjon av meg)

Ronja Johnsen, 15 år, Sjøvegan:

Lynn Dørdal Nord, Sørreisa:

Tor og datra på tur i skogen. (Bildet er rammet inn av grovt hampetau som ikke kom med på bildet her.)

Kristin Josefine Solstad, KunstsentralenNord Solstad, Tromsø:

Evy Selmer, Hønefoss:

Beate Devik Lauritsen – Beates systue, Skillefjorden, Alta:

Toril Hauglid, Bjerkvik:

Anne Lise Frantzen, Bjerkvik:

Snurr film!

“Bursdagskalender laga av ein gammal ferdigpatinert planke.Brukt svipenn for å skrive på planken og hjerta.Perler tredd på ståltråd, mellom hjerta.Pynta med hekla påskeharer og sommerfugl,og to øyestikkere laga av ståltråd og rustne stifter.
Lyslykt . Syltetøyglass dekorert med fin fjærasand, øyestikker av skjell og en tørrpinne.Knytt gammalt tau øverst. “

Anne Lise Frantzen

Mohamad AlOthman, Sjøvegan og Syria:

Fredrik Elverum Fredriksen, Bjerkvik:

Brith Trude Rist, Mine bilder- gi bud, Narvik:

Siv Asplund Blix, Blix Photography, Salangen:

Limt inn i illustrasjonsfoto av meg

Hild Fronth, Asker:

Anne Lise Hansen, Sjøvegan:

Lotta Svartdahl, Oslo:

Gutt og sko i keramikk. Keramik-killen ble laget da Lotta var 15 år og svensk.

Leidulf Vang, salgsmappe, Sjøvegan:

Merete Sandelin Årsand, Style To Smile, Ramsund:

Monica Liljedal, OneStroke Art, Mora i Sverige:

Tor Gunnar Riise, Bardu:

Et lys i mørke, olje på lerret, 70×50, kr 9000.
Uvær i vente, olje på lerret, 70×50, kr 8000.-

Anne Berit Ek, En livskunstner skildrer, Kongsberg:

“La gode tanker få vinger”

Bildene trykkes på aluminiumsplate og plexiglass med veggoppheng, og finnes i flere størrelser
fra 20×20 cm kr 299,-
til 60×60 cm kr 1100,-

Anne-Berit Ek setter sammen egne foto med egne ord, og mange av bildene kan sees / bestilles på facebooksiden En Livskunstner Skildrer. Bilder trykkes både med og uten tekst .

Det er selve livet som inspirerer til bildene, medgang og motgang, andres og egen. Anne-Berit Ek bor i Kongsberg kommune. Ta gjerne kontakt.

❤

Ellinor Liljedal, Sjøvegan:

Berit Aanesen, “gammel Bjerkviking, Skien:

Karin Rognmo Mellem, Karins nettbutikk, Bjerkvik:

…. men det hender jeg maler annet enn rein ,,,,
Til venstre: Du og jeg blir vi”
Til høyre: “Grønn flyrute”

Tusen takk!

“Femie” vil si noe.

Utstillere:

  • Siv Heidi Rognmo
  • Mona Wærum
  • Wenche Lise Kanstad
  • Ronja Johnsen
  • Lynn Dørdal Nord
  • Kristin Josefine Solstad
  • Evy Selmer
  • Beate Devik Lauritsen
  • Toril Hauglid
  • Anne Lise Frantzen
  • Mohamad AlOthman
  • Fredrik Elverum Fredriksen
  • Brith Trude Rist
  • Hild Fronth
  • Anne Lise Hansen
  • Lotta Svartdahl
  • Leidulf Vang
  • Merete Sandelin Årsand
  • Monica Liljedal
  • Tor Gunnar Riise
  • Anne Berit Ek
  • Ellinor Liljedal
  • Berit Aanesen
  • Karin Rognmo Mellem

PS.
– Illustrasjonsfoto er hentet fra Pixabay.
– Salg avtales mellom kjøper og kunstner. 5% kunstavgift kan bli lagt til oppgitt salgssum for kunst over kr. 2000,- , hvis ikke inkludert i pris fra kunstner.

Takk for besøket!

Karin Rognmo Mellem

Skal vi lage Korona-utstilling?

Skal vi lage Korona-utstilling?

Vil du være med å lage utstilling? Alle som har lyst, kan få være med.
Har du lyst til å komme på utstilling? Du er hjertelig velkommen

Masse folk, masse spennende å se på, musikk, sprudlende drikke og småsnacks……. som en verdensutstilling.

Ka med Koronaen?

Joda, det går an, selv om Koronaen herjer. Vi ordner en elektronisk utstilling her i MELLEM linjene.

SØNDAG 22.mars kl 18:00

HER (linken funker ikke før åpningstidspunktet)

Hæ- ikkje hundeutstilling?

Hvem kan være med?

Alle som vil kan være med, både med bidrag til utstillingen og som besøkende på utstillingen.

Nå som vi ikke farter så mye rundt, finner vi på mye kreativt i hus og hjem. Noen maler, noen tegner, noen strikker, noen baker med barna og noen lager kanskje barn. Vis frem resultatet. De som lager barn, skal forresten bare fortsette med det – de rekker ikke å vise resultatet innen tidsfristen.

Ingen aldersgrense eller krav til ferdighet, store og små kan være med.

Hvordan gjør vi det?

  1. Du som vil være med å utstille, sender inn bilde av det du har laget til meg, enten på facebook/messenger eller på post@skrivehiet.no. Så sørger jeg for å få det pent presentert. Alle som sender inn, får stilt ut iallefall 1 bidrag, kanskje flere hvis plass. Send inn senest lørdag 21.mars kl 12.
  2. Skriv kort om HVA som er laget, evt tittel, HVEM som har laget det, HVOR du bor i landet om du vil, NAVNET på kunstneren og evt PRIS hvis det er til salgs.
    Eks:
    “Akvarell “Virus in the air” av Art Olsen, fra Øyjord. Kr 1000,-“
    “Tegning av sola av Pelle 4 år som bor i det gule huset”

    “Korona-ostekake bakt av Artig Pettersen, fra Herjangen.”
  3. Jeg sørger for musikk til åpningen, men drikke og snacks må dere nesten ordne selv.
  4. Jeg lager en invitasjon til utstillingen vi kan dele. Dere kan ta med dere akkurat så mange dere vil. Ingen antibac eller 1 meter avstand. Så møtes vi i MELLEM linjene søndag kl 18:00 til Korona-utstilling
Klar, ferdig, gå!!!!!!!!

Alle bilder er hentet fra Pixabay.

Se ka vi har – møbelgigant!

Se ka vi har – møbelgigant!

Lille Bjerkvik, Nord-Norges største vegkryss som de misunnelige kaller det, har ikke gate opp og gate ned med butikker. Men de vi har er virkelige perler, ekte perler som jeg med stolthet vil skryte av i MELLEM linjene.

Møbelringen Bjerkvik – en perle under nordlyset.

Tidligere i uka var jeg på bloggebesøk hos en av disse perlene. Jeg har vært hos Pia og Jan, eiere av distriktets møbelgigant; Møbelringen Bjerkvik!

Pia og Jan sto klare da jeg kom, tror de hadde ventet på meg, eller fryktet meg…. Det første jeg fikk var sprit, en dusj sprit i Coronas navn, meget + i margen for den.
Praten gikk fort tilbake til 1983:

Bjerkvik Lavprismøbler åpnet 28. november 1983. Finn Magne Simonsen hadde skrevet artikkel om det for Ofotens tidende. Pang-tilbud selvsagt i et gammelt skytterhus.

I bygdas gamle fest,- og skytterhus ble Bjerkvik Lavprismøbler åpnet 28.november i 1983. Pia Ek og Jan Øvergård tok sjansen. Jan tok spillejobber for å spe på, venner og familie stilte opp på dugnad, dette skulle de klare.

Møbler fra Finland og Sverige ble båret inn der klunk og klang ennå hang i veggene, og bygdefolket kunne vegen inn dit utenatt. Furumøbler og ryer ble allemannseie – butikken ble tatt til folks hjerter, også langt utenfor Bjerkvik.

Senere flyttet butikken opp til Bjerkviks tidligere kjøpesenter, og de ble en del av Møbelringen.

Jan tar meg med på omvisningsrunde, mens Pia går på kontoret. Det er Pia som er butikksjef, bak enhver suksessrik mann……. Jan er kunde-flørtern, og vi prata om alt fra motefarger til fjellfinner på runden i butikken. Dette er livet hans, det kan jeg høre.

Små lune hjem popper opp på runden vår – “jentene mine” nikker Jan stolt.

Siste tiårs hvite veggflater erstattes nå med dempet sort og nydelige naturfarger. Jan har malt, og malt, og malt. Og skal fortsatt male mer. Det er koselige kriker og kroker med utstillinger overalt i det store bygget, fargene gjør underverker. Handlelysten bare vokser for hvert hjørne jeg passerer.

Sort, en lunere sort, går igjen. Måtte ta på denne kule kommodeserien.

Jan geleider meg med fra den ene avdelingen til den andre, forteller om planene de har. Mye er forandret siden sist jeg var innom butikken, og Jan lover flere endringer. Det skal bli flere WOW-faktorer, butikken skal ta inn mer av det spesielle, det som du ikke ser overalt.

WOW – en kommode som speil!

Varer kommer varer går. Fra første dag har god kundeservice vært viktig og de har kjørt ut møbler til folk og montert i stua.

“Hvordan blir det nå med coronaen?”

En ny situasjon for møbelbutikken, men det løser de, det er jeg sikker på.

Jeg hører de avtaler med en kunde at varen skal leveres utenfor ytterdøra. Ingen grunn til å ikke handle. Møbelringen Bjerkvik er også flinke til å legge ut gode bilder på sine facebooksider, kikk der – kanskje er det akkurat nå vi skal gjøre en handel – støtte de som kommer til å få liten kundestrøm i frykt for smitte.

Facebooklink HER.

På facebookgruppa har de nylig lagt ut hvordan de håndterer Corona og hvordan de fortsatt vil ivareta deg som kunde.

Jan er altmuligmannen, dette kan han, og han er nok en nøkkelperson – telefonen durer jevnt. Da jeg ymter frampå om bilder får Jan det travelt og telefonen berger han. I det jeg ser han fyke ned mot kontoret, lurer jeg på hvordan i all verden jeg skal kunne gi et rettferdig skrytebilde av denne perlen av en butikk med WOW – WOW – WOW så langt øye kan se…

Før han forsvinner ut i nye gjøremål, beklager han og henviser meg til å spørre jentene. Pia og Jan vil gjerne fremheve jentene. De har jobbet der i flere år og er knalldyktige. Dyktige jenter blir ikke et sted de ikke trives, så jeg aner at dette kan være en god arbeidsplass, aner et godt arbeidsmiljø ligge bak den gode atmosfæren jeg som kunde, eller nå som snokende blogger, føler på.

Aurora, Vedrana og Hilda – kreative, hyggelige og knalldyktige! Ikke sant, nå vil du iallefall handle møbler?

Jeg har erkjent min begrensede mulighet til å dokumentere rettferdig. Bestemmer meg for å gjøre et utdrag av butikken, vise mangfoldet, denne gang. Så håper jeg at dette blogginnlegget blir sånn at jeg ønskes velkommen igjen, for jeg kunne godt tenke meg å presentere avdelingsvis senere; lampelandet en gang, sofagruppene en annen, og så videre. Hvis jeg får lov da.

Jeg har mange flere bilder, og det er et hav av varer jeg ikke har knipset eller sett nærmere på – har spart dem til deg.

Og helt til slutt må jeg jo vise snadderet som jeg bare måtte handle. Den nærmest ropte til meg, selvsagt var den tenkt til meg, bare en eneste igjen, “meant to be”, som danskene sier. Denne lampa skal til Abiskohytta vår.