web analytics

Ukas overraskelse: JEG vant!

Ukas overraskelse: JEG vant!

Trodde noen hadde tatt feil av bursdagen min da gratulasjoner rant inn her om dagen, var ikke i mine tanker at jeg hadde sendt inn et bidrag til en skrivekonkurranse.

Da jeg skjønte at dette hadde noe med skrivekonkurransen å gjøre, var min første tanke at de hadde trukket ut en trøstepremie.

Her snakker vi dårlig skriveselvtillit, det skal jeg altså slutte med:

Juryens begrunnelse:

“Førsteplassen går til en tekst som viser stor kreativitet. Teksten er finurlig og humoristisk, med en filosofisk undertone. Karin Rognmo Mellem viser rik fantasi og godt språk, og teksten både morer og skaper rom for ettertanke. En tekst vi sent vil glemme”

Bildet er tatt av Michael Salinger fra Pixabay

Forfatterskolen.

Forfatterskolen er blitt min litterære familie. Blitt kjent med mange skrivere i inn,- og utland, truffet bare noen få live, men rett så mange elektronisk. Jeg kjenner altså helt ekte forfattere!

Skriving har alltid vært min greie, men det har aldri blitt noe stort ut av det. Har gått skrivekurs tidligere, sånn cirka i forrige årtusen, og har hatt stort utbytte av det – takk Eivor Bergum.

Tilfeldighetene fikk meg inn på nettsidene til Forfatterskolen der et barnebokkurs ble annonsert oppstartet neste dag. Impulsiviteten slo til, og jeg meldte meg på. Etter kurset forble jeg i Forfatterskolens forum sammen med en gullrekke av forfattere og forfatterelever. Her blir jeg fòret med skrivetips, jeg lærer, jeg lever. Kroppen vil ikke at jeg skal gå så fort frem, så da bruker jeg tid, den tida jeg trenger. Og tid får jeg i Forfatterskolen – her kan jeg antagelig få være elev til jeg forstøves.

Forfatterskolens toppbilde på facebook – her tas vi vare på uansett penneføring.

Jeg har lært og lærer fortsatt via Forfatterskolen. Jeg tenker alle skulle hatt en ballast fra Forfatterskolen med i første møte med forlag.

Har du lyst til å skrive? Sitter du på mange spørsmål? Trenger du puff, hjelp og noen å drible med? På Forfatterskolen har de mange fotballbaner der nye og gamle elever kan drible hverandre gode. Teamet i Forfatterskolen er solide og de svarer på de mest forunderlige spørsmål på direktewebinarer – de kan mye. Med rektor Kristine Storli Henningsen i spissen, er Forfatterskolen mye mer enn en skole der man lærer å skrive for utgivelse, skriveprosesser kan brukes til mangt.

Anbefales på det varmeste. Her er mye mer informasjon:

Nettsiden til Forfatterskolen HER

Facebooksiden til Forfatterskolen HER.

Bildet er tatt av Engin Akyurt fra Pixabay

Skrivekonkurransen – tema “Isolasjon”.

Koronaen hadde akkurat rystet landet, og Norge lukket dørene, “lock-down”. Forfatterskolens nødrasjon til skrivende elever i koronaisolasjon: Skrivekonkurranse med tema “Isolasjon”.

Maks 5 sider, valgfri løsning, frist 1.april. Forfatterskolen fikk inn mange bidrag og påskelektyren var i boks.

Mitt bidrag: “Isolasjon som metode”

Jeg og vofsen gikk turer i koronatrygge omgivelser, god avstand til andre. Med et nylig forfatterwebinar om avstand til egen tekst, ja avstand der også, i bakhodet, kom det en merkelig historie til meg. Det ble altså mitt bidrag.

Og bidraget jeg vant med, det kan du få lese på Forfatterskolens side, akkurat HER.

Godt å ha ei å lufte sprø skriveidèer med.

Premien?

Litt skummelt, men akkurat hva jeg trengte: Proff tilbakemelding på idè og uhorvelig masse tekst, en stor pakke manusveiledning fra Forfatterskolen!

Da er det vel bare å sette i gang å skrive, noe…?

Lag hjerteris til en venn.

Lag hjerteris til en venn.

Et med fjær og hjerter.

I hårde tider gjør det godt å strø om seg med hjerter.

Hva med å lage et hjerteris som du kan plassere utenfor vinduet til en venn? Lag et ekstra, så har du et selv også.

Jeg har laget disse til ulike anledninger, bryllupsdager blant annet. I disse dager har jeg kost meg ute i sola og har laget 2 hjerteris allerede, og skal lage flere, noen kommer til å finne hjerter utenfor vinduet…

Dette er lett å få til, antagelig har du det meste allerede. Du trenger:

  • Gavebånd, helst blanke, gjerne i flere farger
  • Tape, helst blank
  • Saks
  • En bunt ris fra skauen

Plukk ris og bunt det sammen med tau eller gavebånd, stram godt til. “Trøsk” det godt ned i snøskavelen, så det står stødig.

Klipp remser av gavebånd 7-13 cm, ulike lengder.

Klipp opp korte tapebiter, 2-3 cm og heng dem klare feks på en bordkant.

Båndende vil bue seg naturlig etter rullen de har vært på. Lag en brett på midten av hvert bånd, MOTSATT av den naturlige buen.

Hold med tommel og pekefinger på bretten, og bøy ned endene til samme lengde som bretten.

Ta tape rundt bretten og endene, klem godt sånn at også bretten kommer i kontakt med tapen (den har lett for å sprette opp).

Når du har lagd opp nok hjerter, klipper du nye tapebiter og har klare, og så taper du hjertene godt til greinene, noen helt ytterst, noen lengre inn.

Og til påske passer det fint å blande inn noen fjær, kyllinger og malte egg.

Når riset er ferdig, kan du “røske” det forsiktig opp, og “trøske” det ned i snøskavlen der du vil ha det. Pakk snø rundt så fryser det fast og står stødig i vær og vind. Og når sola glimter til, vil hjertene glitre og blinke til deg, eller din venn.

LYKKE TIL!

Korona-utstillingen herved åpnet!

Jeg har gleden av å ønske dere hjertelig velkommen til Korona-utstilling i MELLEM linjene. Ikke hadde jeg trodd at den skulle bli SÅ fantastisk som den er blitt, og SÅ stor. Jeg er overveldet.

Bidragene har tikket inn hver dag. De er mangfoldige og viser at kreativiteten blomstrer også i vår isolasjon.

Det er kanskje nettopp i isolasjonen at kunsten springer ut i full blomst, når de ytre impulser blir svakere enn de indre…

Enhver utstilling med respekt for seg selv, åpner med kunst for øret, før øyet får. Jeg er stolt over å kunne presentere denne artisten som åpning av Koronautstillingen i MELLEM linjene: En artist jeg beundrer for stemme, presisjon og dyktighet, en morsom og kjær fotballmams jeg har hatt gleden av å bli bedre kjent med. Vær så god, scenen er din MONA LISA STORØ :

Fra Bjerkvik, sa jeg det? Fra Bjerkvik altså.

La musikken gå mens du vandrer rundt i utstillingslokalet. Blir melodien ferdig før du er ferdig: Bla opp hit og start musikkvideoen igjen, og se videre.

Med bobler i magen, erklærer jeg herved, Korona-utstillingen for åpnet.

Gjør oppmerksom på at bildekvalitetene kan være forringet underveis i fotograferinger og kopieringer. Det betyr at i virkeligheten, så er bidragene enda vakrere.

Vet, det er knappest tenkelig.

Nyt og ta til deg kunstens energi!

Siv Heidi Rognmo, Art by SiHei, Sjøvegan:

Mona Wærum, Bardu :

Wenche Lise Kanstad, Sjøvegan:

“Drømmehesten” pastelltegning str A4 – kr 350,-
“Drømmehesten” satt i illustrasjon av meg.
“Elefant” – ikke for salg (satt i illustrasjon av meg)

Ronja Johnsen, 15 år, Sjøvegan:

Lynn Dørdal Nord, Sørreisa:

Tor og datra på tur i skogen. (Bildet er rammet inn av grovt hampetau som ikke kom med på bildet her.)

Kristin Josefine Solstad, KunstsentralenNord Solstad, Tromsø:

Evy Selmer, Hønefoss:

Beate Devik Lauritsen – Beates systue, Skillefjorden, Alta:

Toril Hauglid, Bjerkvik:

Anne Lise Frantzen, Bjerkvik:

Snurr film!

“Bursdagskalender laga av ein gammal ferdigpatinert planke.Brukt svipenn for å skrive på planken og hjerta.Perler tredd på ståltråd, mellom hjerta.Pynta med hekla påskeharer og sommerfugl,og to øyestikkere laga av ståltråd og rustne stifter.
Lyslykt . Syltetøyglass dekorert med fin fjærasand, øyestikker av skjell og en tørrpinne.Knytt gammalt tau øverst. “

Anne Lise Frantzen

Mohamad AlOthman, Sjøvegan og Syria:

Fredrik Elverum Fredriksen, Bjerkvik:

Brith Trude Rist, Mine bilder- gi bud, Narvik:

Siv Asplund Blix, Blix Photography, Salangen:

Limt inn i illustrasjonsfoto av meg

Hild Fronth, Asker:

Anne Lise Hansen, Sjøvegan:

Lotta Svartdahl, Oslo:

Gutt og sko i keramikk. Keramik-killen ble laget da Lotta var 15 år og svensk.

Leidulf Vang, salgsmappe, Sjøvegan:

Merete Sandelin Årsand, Style To Smile, Ramsund:

Monica Liljedal, OneStroke Art, Mora i Sverige:

Tor Gunnar Riise, Bardu:

Et lys i mørke, olje på lerret, 70×50, kr 9000.
Uvær i vente, olje på lerret, 70×50, kr 8000.-

Anne Berit Ek, En livskunstner skildrer, Kongsberg:

“La gode tanker få vinger”

Bildene trykkes på aluminiumsplate og plexiglass med veggoppheng, og finnes i flere størrelser
fra 20×20 cm kr 299,-
til 60×60 cm kr 1100,-

Anne-Berit Ek setter sammen egne foto med egne ord, og mange av bildene kan sees / bestilles på facebooksiden En Livskunstner Skildrer. Bilder trykkes både med og uten tekst .

Det er selve livet som inspirerer til bildene, medgang og motgang, andres og egen. Anne-Berit Ek bor i Kongsberg kommune. Ta gjerne kontakt.

❤

Ellinor Liljedal, Sjøvegan:

Berit Aanesen, “gammel Bjerkviking, Skien:

Karin Rognmo Mellem, Karins nettbutikk, Bjerkvik:

…. men det hender jeg maler annet enn rein ,,,,
Til venstre: Du og jeg blir vi”
Til høyre: “Grønn flyrute”

Tusen takk!

“Femie” vil si noe.

Utstillere:

  • Siv Heidi Rognmo
  • Mona Wærum
  • Wenche Lise Kanstad
  • Ronja Johnsen
  • Lynn Dørdal Nord
  • Kristin Josefine Solstad
  • Evy Selmer
  • Beate Devik Lauritsen
  • Toril Hauglid
  • Anne Lise Frantzen
  • Mohamad AlOthman
  • Fredrik Elverum Fredriksen
  • Brith Trude Rist
  • Hild Fronth
  • Anne Lise Hansen
  • Lotta Svartdahl
  • Leidulf Vang
  • Merete Sandelin Årsand
  • Monica Liljedal
  • Tor Gunnar Riise
  • Anne Berit Ek
  • Ellinor Liljedal
  • Berit Aanesen
  • Karin Rognmo Mellem

PS.
– Illustrasjonsfoto er hentet fra Pixabay.
– Salg avtales mellom kjøper og kunstner. 5% kunstavgift kan bli lagt til oppgitt salgssum for kunst over kr. 2000,- , hvis ikke inkludert i pris fra kunstner.

Takk for besøket!

Karin Rognmo Mellem

Skal vi lage Korona-utstilling?

Skal vi lage Korona-utstilling?

Vil du være med å lage utstilling? Alle som har lyst, kan få være med.
Har du lyst til å komme på utstilling? Du er hjertelig velkommen

Masse folk, masse spennende å se på, musikk, sprudlende drikke og småsnacks……. som en verdensutstilling.

Ka med Koronaen?

Joda, det går an, selv om Koronaen herjer. Vi ordner en elektronisk utstilling her i MELLEM linjene.

SØNDAG 22.mars kl 18:00

HER (linken funker ikke før åpningstidspunktet)

Hæ- ikkje hundeutstilling?

Hvem kan være med?

Alle som vil kan være med, både med bidrag til utstillingen og som besøkende på utstillingen.

Nå som vi ikke farter så mye rundt, finner vi på mye kreativt i hus og hjem. Noen maler, noen tegner, noen strikker, noen baker med barna og noen lager kanskje barn. Vis frem resultatet. De som lager barn, skal forresten bare fortsette med det – de rekker ikke å vise resultatet innen tidsfristen.

Ingen aldersgrense eller krav til ferdighet, store og små kan være med.

Hvordan gjør vi det?

  1. Du som vil være med å utstille, sender inn bilde av det du har laget til meg, enten på facebook/messenger eller på post@skrivehiet.no. Så sørger jeg for å få det pent presentert. Alle som sender inn, får stilt ut iallefall 1 bidrag, kanskje flere hvis plass. Send inn senest lørdag 21.mars kl 12.
  2. Skriv kort om HVA som er laget, evt tittel, HVEM som har laget det, HVOR du bor i landet om du vil, NAVNET på kunstneren og evt PRIS hvis det er til salgs.
    Eks:
    “Akvarell “Virus in the air” av Art Olsen, fra Øyjord. Kr 1000,-“
    “Tegning av sola av Pelle 4 år som bor i det gule huset”

    “Korona-ostekake bakt av Artig Pettersen, fra Herjangen.”
  3. Jeg sørger for musikk til åpningen, men drikke og snacks må dere nesten ordne selv.
  4. Jeg lager en invitasjon til utstillingen vi kan dele. Dere kan ta med dere akkurat så mange dere vil. Ingen antibac eller 1 meter avstand. Så møtes vi i MELLEM linjene søndag kl 18:00 til Korona-utstilling
Klar, ferdig, gå!!!!!!!!

Alle bilder er hentet fra Pixabay.

Se ka vi har – møbelgigant!

Se ka vi har – møbelgigant!

Lille Bjerkvik, Nord-Norges største vegkryss som de misunnelige kaller det, har ikke gate opp og gate ned med butikker. Men de vi har er virkelige perler, ekte perler som jeg med stolthet vil skryte av i MELLEM linjene.

Møbelringen Bjerkvik – en perle under nordlyset.

Tidligere i uka var jeg på bloggebesøk hos en av disse perlene. Jeg har vært hos Pia og Jan, eiere av distriktets møbelgigant; Møbelringen Bjerkvik!

Pia og Jan sto klare da jeg kom, tror de hadde ventet på meg, eller fryktet meg…. Det første jeg fikk var sprit, en dusj sprit i Coronas navn, meget + i margen for den.
Praten gikk fort tilbake til 1983:

Bjerkvik Lavprismøbler åpnet 28. november 1983. Finn Magne Simonsen hadde skrevet artikkel om det for Ofotens tidende. Pang-tilbud selvsagt i et gammelt skytterhus.

I bygdas gamle fest,- og skytterhus ble Bjerkvik Lavprismøbler åpnet 28.november i 1983. Pia Ek og Jan Øvergård tok sjansen. Jan tok spillejobber for å spe på, venner og familie stilte opp på dugnad, dette skulle de klare.

Møbler fra Finland og Sverige ble båret inn der klunk og klang ennå hang i veggene, og bygdefolket kunne vegen inn dit utenatt. Furumøbler og ryer ble allemannseie – butikken ble tatt til folks hjerter, også langt utenfor Bjerkvik.

Senere flyttet butikken opp til Bjerkviks tidligere kjøpesenter, og de ble en del av Møbelringen.

Jan tar meg med på omvisningsrunde, mens Pia går på kontoret. Det er Pia som er butikksjef, bak enhver suksessrik mann……. Jan er kunde-flørtern, og vi prata om alt fra motefarger til fjellfinner på runden i butikken. Dette er livet hans, det kan jeg høre.

Små lune hjem popper opp på runden vår – “jentene mine” nikker Jan stolt.

Siste tiårs hvite veggflater erstattes nå med dempet sort og nydelige naturfarger. Jan har malt, og malt, og malt. Og skal fortsatt male mer. Det er koselige kriker og kroker med utstillinger overalt i det store bygget, fargene gjør underverker. Handlelysten bare vokser for hvert hjørne jeg passerer.

Sort, en lunere sort, går igjen. Måtte ta på denne kule kommodeserien.

Jan geleider meg med fra den ene avdelingen til den andre, forteller om planene de har. Mye er forandret siden sist jeg var innom butikken, og Jan lover flere endringer. Det skal bli flere WOW-faktorer, butikken skal ta inn mer av det spesielle, det som du ikke ser overalt.

WOW – en kommode som speil!

Varer kommer varer går. Fra første dag har god kundeservice vært viktig og de har kjørt ut møbler til folk og montert i stua.

“Hvordan blir det nå med coronaen?”

En ny situasjon for møbelbutikken, men det løser de, det er jeg sikker på.

Jeg hører de avtaler med en kunde at varen skal leveres utenfor ytterdøra. Ingen grunn til å ikke handle. Møbelringen Bjerkvik er også flinke til å legge ut gode bilder på sine facebooksider, kikk der – kanskje er det akkurat nå vi skal gjøre en handel – støtte de som kommer til å få liten kundestrøm i frykt for smitte.

Facebooklink HER.

På facebookgruppa har de nylig lagt ut hvordan de håndterer Corona og hvordan de fortsatt vil ivareta deg som kunde.

Jan er altmuligmannen, dette kan han, og han er nok en nøkkelperson – telefonen durer jevnt. Da jeg ymter frampå om bilder får Jan det travelt og telefonen berger han. I det jeg ser han fyke ned mot kontoret, lurer jeg på hvordan i all verden jeg skal kunne gi et rettferdig skrytebilde av denne perlen av en butikk med WOW – WOW – WOW så langt øye kan se…

Før han forsvinner ut i nye gjøremål, beklager han og henviser meg til å spørre jentene. Pia og Jan vil gjerne fremheve jentene. De har jobbet der i flere år og er knalldyktige. Dyktige jenter blir ikke et sted de ikke trives, så jeg aner at dette kan være en god arbeidsplass, aner et godt arbeidsmiljø ligge bak den gode atmosfæren jeg som kunde, eller nå som snokende blogger, føler på.

Aurora, Vedrana og Hilda – kreative, hyggelige og knalldyktige! Ikke sant, nå vil du iallefall handle møbler?

Jeg har erkjent min begrensede mulighet til å dokumentere rettferdig. Bestemmer meg for å gjøre et utdrag av butikken, vise mangfoldet, denne gang. Så håper jeg at dette blogginnlegget blir sånn at jeg ønskes velkommen igjen, for jeg kunne godt tenke meg å presentere avdelingsvis senere; lampelandet en gang, sofagruppene en annen, og så videre. Hvis jeg får lov da.

Jeg har mange flere bilder, og det er et hav av varer jeg ikke har knipset eller sett nærmere på – har spart dem til deg.

Og helt til slutt må jeg jo vise snadderet som jeg bare måtte handle. Den nærmest ropte til meg, selvsagt var den tenkt til meg, bare en eneste igjen, “meant to be”, som danskene sier. Denne lampa skal til Abiskohytta vår.

Malekurs med noko attåt.

Malekurs med noko attåt.

Et konsentrert øyeblikk fanget av søster Siv.

Heldige meg blir invitert til å være med på malekurs sammen med min søster og Tusenkunstnerne på Sjøvegan. Denne helga var det kurs med Igor Meyer og vi skulle lære å male skyer, trodde jeg.

I kjent stil satt søster Siv og jeg klare til innsats i god tid før de andre kom. Kroppene hadde vært til lading de siste dagene, og nå var det makk i malemusklene – vi trippet etter å få startsignalet.

Utålmodige malesøstre.

Kurset var i gang.

Men etter hilsing, frokost og kaffe måtte vi flytte oss fra lerretene og sitte i ring foran kursleder. I over en time innledet kursleder, og forberedte oss på maleprosessen.

Ble stolene makkspiste?

Nei, absolutt ikke. Kursleder Igor bød på seg selv, sin bakgrunn som vellykket bissssnisssmann – vellykket men ikke overlykkelig, og vendepunkt da han bare bestemte seg for å bli kunstmaler. Kursleder Igor er en interessant kar med spirituell “legning” og er både tanke,- og hypnoterapeut, frisør, sminkør og et kobbel andre heftige roller.

Igor Meyer kursdag 1: sort, hvit, ultramarin og urepittelitt oker.

Igor demonstrerte egen maleteknikk – hurtig og med masse bevegelse, nesten som dans eller orkesterdirigering, og tildels i transe. Poenget hans var å vise at om man slipper seg fri fra omgivelsene og maler så fort at tankene ikke rekker å komme inn på selvkritiske spor, så kan magi oppstå, og det gjorde det virkelig, på lerretet hans.

Et av Igors bilder i prosess. Dette er magi både i prosess og resultat, rett og slett imponerende – til å ta av seg hatt og hårtorv av.

Vi ble også ledet inn på tankenes kraft før vi slapp løs med malepenslene.

Hvis vi for eksempel ser på oss selv som håpløse malere, påstår at vi ikke kommer til å klare dette, vel så instruerer vi oss selv og hjernen vår til å ikke klare.

Hvis vi derimot er åpne for å gi det som kommer på lerretet på en sjanse, male, male, male, prøve, feile, viske ut, male over, gnikke, teste, vri på lerretet, bruke fargene, motsatsene, kontrastene, tenke lys og effekter av lys. så kan spennende bilder oppstå.

Og blir det ikke noe å stille på utstilling med, så gjør det ingenting. Da kan man se på malingen som en læreprosess – det ville jo være vel fantastisk om første forsøk skulle bli blinkskuddet!

Tullebilde etter eget initiativ: La opp de mest håpløse fargekombinasjonene: Knallrødt, knallgrønt, sort og hvitt…… og bestemte meg for å tømme hodet for faste malemønstre….. rein… før dag 2 med fri maling.

På kurset var det et poeng det at man ikke skulle være konkret, iallefall innledningsvis. Etterhvert som prosessen steg frem, kunne mer kjente former tillates å komme til syne på lerretet: Et fjell, en sky, et tre, vann…. Men ingen fare om de ikke kom, heller spennende.

Jeg måtte kjempe hardt for å ikke gli inn i kjente spor. Dag 2 var jeg ekstra streng med meg selv, og det tok tid før jeg klarte å finne formen på det som skulle bli mitt dag 2 bilde.

Dette var et kurs for oljemaling, men jeg valgte å holde meg til acrylmaling, noe som også ga meg ekstra utfordringer, men også andre effekter. Acrylmaling tørker mye raskere enn oljemaling.

Ved min side sto søster Siv og malte de fineste ting tingeling. Hun er mitt største maleforbilde, og jeg måtte bevisst holde meg unna hennes maling, for å ikke herme – det var jo så fint!

Søster Siv har gått fra pirk til fart og intiusjon – dag 1.
Her skjer det store saker – dag 2.

Bildene til søster Siv er ikke ferdige enda. Når de er ferdige, og når oljen har tørket legges de ut på facebookgruppa hennes Sihei Art, da er det først til mølla.

Hvorfor maler jeg?

Jo, jeg maler fordi det gir meg energi. Det gir meg stunder der feel-good-stoffer strømmer inn i kroppen min. Maling gir lykke.

Å gå på malekurs er inspirerende og jeg får nye teknikker å leke meg med. Og så er det utrolig trivelig å være samme med andre kreative kunstnersjeler.

Alltid blide Wenche-Lise i Tusenkunstnerne – heia, heia, vet du leser MELLEM linjene, takk for sisst!

Og sjekk DET flotte bildet hennes i prosess!

Jeg lærte ikke å male skyer i helga!

Men jeg lærte mange teknikker for å male lys som kan bli himmel og hav, eller fjell og hus, eller hittil ukjente fenomener som bare min underbevissthet vet om.

Og jeg fikk masse maleselvtillit – jovisst kan jeg male, bare å kline til med maling og ikke være bevisstløs og alle andre steder i hodet!

Bare se her: Fikk til to mørke bilder – det første med gjenkjennbare Karinstrøk, det andre en ny look for min del.

Dette er to dagsverk lykkerus.

Skyene trenger jeg ikke gå kurs for å lære å male, nå vet jeg at jeg kan male skyer om jeg bare går inn for oppgaven og ikke distraherer meg selv med negative tanker.

Helgas lærdom.

Bortsett fra det maletekniske og sosiale, lærte jeg mye som står i stil med det jeg nylig har blogget om fra #Usynligsyk-konferansen og en del selvfølgeligheter som dessverre ikke er selvfølgelig:

  • Å være tilstede her og nå – GÅ IKKE GLIPP AV LIVET!
  • Vær tilstede og bevisst – det er når du er ukonsentrert og med tankene på vandring at du er bevisstløs i dine handlinger.
  • Hjernen hører det du tenker – tenk derfor godt om deg selv og dine evner så bidrar hjernen til at du mestrer og har det best.
  • Stress er usunt og drepende også for kreativitet – pusteøvelser får ned hjertefrekvens til sunnere nivå i løpet av et knapt minutts fokus på pust og avspenning.
  • Har du en blæhdidag, smerter, tungsinn – MAL DRITTEN UT PÅ LERRETET!
  • Om noen sier noe stygt til deg, kan du ikke gjøre stort med det, men du kan velge hvordan du tenker om det som ble sagt – skal du la det gnage deg, eller skal du la det passere som tomt snakk for deg…
  • Å tilgi noen, er en tjeneste du gjør FOR DEG SELV, ikke for dritten som du tilgir.
  • Å være i det jeg kaller “god flyt”, kalles også transelignende tilstand – da er man fullstendig hengitt til det man holder på med.
  • Ikke heng deg opp i det du ikke kan gjøre noe med – EN GOD LIVSREGEL MIN KJÆRE BEDRE HALVDEL ER GOD TIL Å ETTERLEVE.

Alt det jeg ikke husker å ta med her, skyldes ikke at jeg ikke fulgte med i timen , men nettopp det at jeg fulgte med på det som ble sagt, og ikke på hva jeg skulle skrive i MELLEM linjene når jeg kom hjem.

Anbefaler malekurs med Igor Meyer!

Facebookgruppa hans om malekurs, HER.

Nettsida hans om veldig mye mer, HER.

Ble overdose lykke denne helga. Kom hjem til middag, blomster og gave på morsdagsettermiddag.

LYKKEN ER HER, OG NÅ!

Julemarked på Sjøvegan.

Julemarked på Sjøvegan.

Lørdag 7. desember kl. 10-16
Søndag 8. desember kl. 12-16

Arrangør: Sør-Troms Museum
Sted: Lundbrygga på Sjøvegan

Om markedet på facebook
HER

Som i fjor, så skal vi også i år delta på julemarked på Sjøvegan. Dette er lokaler som vi føler oss veldig hjemme i, og våre produkter kommer til sin rett. Ikke et veldig stort marked, men veldig trivelig både for oss med boder og besøkende. Mange håndverkere som stiller ut for salg – lett å gjøre julekuppet til seg selv her.

Her litt fra stemningen i fjor:

Krimskramseriet vårt er klart for å henges opp igjen. Og siden julemessa i Bjerkvik, er det kommet til noen nye kreasjoner – limpistolene har gått konstant varme ei stund her.
Et knippe vises i bildeserien under, og nesten alt, bare nesten, kan du se og finne beskrivelse av HER.

Vinteren kom tidlig i år, og vi har utnytte det vi hadde sanket. Godt at vi er som Askeladden og plukker med oss støtt og stadig, for det var nok til flere mosehjerter og kranser med einer.

Men vi har spedd godt på barkransene med fjelledelgran og furu, og det ble faktisk ikke så verst, og det ryr enda mindre.

Noen julekranser har vi også med for salg, og minner med det om at vi har satt 10.desember som frist for å bestille kranser til jul.

Nok black, black, black. Over til lys og våre solfangere, med samme gamle prisene. Treskivene med 1 glasskule koster kr 250,-.Enda god tid for å sende i post. Pakker godt og sender pakker med sporing og forsikring, kr 139,- i porto for opptil 10 kg, det blir noen solfangere det.

Slået op af Levollen DA i Fredag den 29. november 2019

Solfangere har vi i mange varianter, og de runde treskivene gjør vi lett om til noe personlig etter ditt ønske.

Søster Siv-Heidi, alias Siv eller Art by SiHei, jeg, mamsen og våre kjære bæredyktige menn, ønsker hjertelig velkommen til oss på markedet på Sjøvegan.

Og bor du for langt unna, eller står til knes i kakedeig og handlelister; Besøk oss elektronisk, vi har gode erfaringer med sending av produktene i post, og det er ennå mulig å få tilsendt før jul.

LiNK til vår facebookside

På sporet av pølse og blod.

På sporet av pølse og blod.

Da jeg fikk bongel i bensintanken, måtte noe velges bort, treninger i hundeklubben blant annet. I stedet fikk Femie finsk lapphund mange turer i skog og mark med matmor, og hun er veldig fornøyd med disse turene, trofast motivator. Men da hundeklubben inviterte til sporkurs, tenkte jeg at nå skulle Femie få sin egen helg, hun fortjente en helg avsatt bare til henne. Hun elsker å søke etter ting, så sporhelg kom til å bli rene forundringspakken for henne. Jeg meldte oss på.

Almlieds Femie 8 år og litt til.

Vi startet med teori etterfulgt av innlæringsøvelser dag 1. Noen skulle gå blodspor og noen ferskspor. Femie og jeg nøyde oss med ferskspor.

Vi var 6 deltakere fra Bjerkvik hundeklubb: 4 schafere, herav 1 langhåret, 1 welsh springer spaniel og min finske lapphund. I tillegg klubbens instruktør med sin Tervuren.

For en hund er et spor mye mer enn det vi tenker på som et spor. En ting er det synlige, men for hunden er luktene vesentlige. Like etter at vi har tråkket spor, svever det luktpartikler over sporet, disse legger seg over sporet i løpet av en halvtimes tid, litt avhengig av være og vind.

Vi brukte pølsebiter i innlæringen, tett i starten, større avstand etter hvert. Underveis i sporene la vi ut pinner med vår egen lukt på. Seremonien med å belukte pinnene tok vi under lunsjen – den ene mer oppfinnsom enn den andre – jeg hadde mine under armene.

Når første dag var våt og kald, så ble dag 2 til gjengjeld så varm at vi måtte passe på at det ikke ble for varmt til vofsene i bilene – Nordnorge altså. Vi dro mot Holmvann, nærmere bestemt UP-plassen 🙂 Der la vi hvert vårt spor med litt større lengde enn i går, litt færre godbiter, litt flere pinner og flere og motsatte vinkler.

Femie tok spor og jobbet selvstendig. Dette likte hun.

Å la hunden gå spor, er en fin måte å aktivisere hunden på. Det krever lite innsats, er lett å få til og hunden får stimulert sansene sine. Dette kan være en lek, en hobby det konkurreres i eller til nytte ved søk. For Femie skal dette være lek. Vi har fått noen tips, og vi skal videreutvikle leken sånn at den stadig blir spennende.

Helt normalt å bli sliten etter å ha gått spor.
Eh, ka sa du, ska vi fortsette å trene spor utover sommarn? Jiiiiipppppi 🙂
(Fritt oversatt fra Fargo)
Femies helg, men også matmor hadde det kjempekoselig. Takk for laget, sporgjengen.

Lyst til å prøve? Sjekk med hundeklubber i nærheten, ganske mange som holder på med dette.

Les mer om aktiviteter i Bjerkvik hundeklubb, HER.

Utstilling med søster.

Utstilling i Tromsø med søster.

Søstre med malingsrester under neglene.

I hele juni er brunbjørnene mine, ulven, rosabloggeren, go-skoan og mange flere bilder utstilt hos Jannike på SevenDesign Atelier i Tromsø. Atelieret ligger i en gammel fjøs midt i Tromsø sentrum. Fjøsen er fra først på 1800-tallet og har gjennom årene også fungert som bopel, pub og klesbutikk. Og nå altså som atelier med rammeverksted med utsalg av kunstnermateriell og kunst og håndverk fra lokale kunstnere. Rene godteributikken for den som selv driver med kunst, og for den som ønsker å kjøpe noe unikt og lokalt. En krimskramsbutikk du bør ha besøkt på ditt Tromsøbesøk. Og skal du ha noe innrammet; Jannike er proff.

Du finner inngangen omtrent vis a vis Jernbanekafeen, ikke langt unna hotell Saga bare på andre siden av vegen, i bakgården til de mer moderne bygg, sammen med skomakeren.

Dette er litt bursdagsgave til oss selv, fra oss selv. Vi har nettopp hatt bursdag, med to dagers mellomrom, og vi stiller ut i lag. Vel så viktig er turen – gjøre dette i lag – ut å spise i lag – åpne gaver – egenpleie.

Min søster har malt hele livet, les mitt tidligere innlegg om min malesøster HER.

Utstillingen blir stående ut juni måned.

VELKOMMEN INNOM FOR EN TITT.

  • Sjekk facebooksida til SevenDesign Atelier for mer info og åpningstider, HER.
  • Noen av våre solfangere henger også for salg på SevenDesign Atelier. Se bilder av disse på Levollen DA sin facebookgruppe, HER
  • En 2 minutters videosnutt, sneakpeak på bildene, er lagt ut på facebookgruppa til Trolske Pensler der jeg er en trollenene :). Sjekk facebookgruppa HER,
  • Jeg har ei bildemappe på Trolske Pensler. Den er ikke oppdatert, men viser noe, HER.
  • Og jeg har en side her i MELLEM linjene der bilder presenteres, HER, men tror du jeg har oppdatert den, nei, kun noen få bilder.
  • Søster Siv-Heidi presenterer sine bilder i en egen facebookgruppe, Art by SiHei, HER.

Det er morsomt å male, og det er morsomt å høre hva andre ser i egne bilder. Ikke like viktig at alle liker det samme som meg, mer viktig å formidle noe, en følelse, eller omså bare en god latter. Tar gjerne i mot tips til hvor & hvordan jeg kan presentere bildene jeg lager bedre.

Hilsen malemeg 🙂

Malemeg

Nybegynner voksen.

Jeg er nybegynner voksen.

Synes det er fantastisk å få være nybegynner voksen etter passert halve hundre. Noen tenker kanskje jeg er treg i utviklinga….. vel, kanskje treg i avtrekket. Det handler altså om klassen jeg skyter i:

“Klasse Nybegynner Voksen (NV). Denne klassen er en lavterskel-klasse for voksne nybegynnere på 100 meter/finfelt. Klassens nedre aldersgrense er 16 år. Klassen gjennomføres på alle stevner. Skyttere kan bli værende i denne klassen så lenge de ønsker. Ingen opprykkskrav. “

Kilde: www.dfs.no

Skårunge på Landsskytterstevne på Stjørdal 2018 – passe nervøs, både ho mor, og han far som fulgte etter i blindsonen.
Foto: dfs

Skytterbokas reglement for klassen nybegynner voksen:

Våpen og ammunisjon: I nybegynner voksen er alle våpen og kaliber tillatt iht. kap 6.

Påkledning: Det er tillatt å benytte skytterjakke, skytterlue, skytterhanske og albuebeskyttere (iht. Skytterbokas pkt. 8.140). Det er ikke tillatt å benytte spesiell skytebukse og/eller skytesko. Kontroll av bekledning foretas ved opprop/standplassleder.

Skyteprogram: Klassen skyter 25 skudd, 3×5 skudd liggende (15-skudd) og 2×5 skudd liggende (10-skudd) ved innendørs- og baneskyting. I feltskyting skyter klassen 30 skudd liggende finfelt (5×6 skudd). Skytetid som for rekruttklassen. Det skytes ikke finaleprogram i denne klassen. Premiering og rangering: Skytterne skal rangeres og med 1/3 premiering. Det skal ikke deles ut mesterskapsmedaljer i klasse NV. Innskudd: Klassen betaler innskudd som ungdomsklassene.

Kilde: Skytterboka 2019-2020.

_______________________________________________________________________

Englebarn….
Foto: Mikal Kvernelv

Jeg er vokst opp med våpen over senga. Tørrtrente med ei gammel krag i gangen hjemme på Seines. Aaaaaaltfor stor og tung for meg, og reima hadde krok som skulle i huller ikke beregnet til meg. Skytterbekledningen var en gammel, utrangert feltjakke, den også atten nummer for stor – jeg har jo aldri vært større enn 161,5 cm lang, på det lengste, i dag så kort at jeg går meg fast i gresstrå i skogen.

Prøvde meg på miniatyrskyting i skytterlaget i Bjerkvik da jeg gikk på ungdomsskolen. Den gang var banen i kjelleren på festlokalet. Eller kanskje det egentlig var omvendt: at skytterhuset ble brukt til festlokale…? Samme det. Arti å skyte, men motivasjonen forsvant fort da det ble for tungt for lille, spinkle meg, og spredningen på skivene veeeeeldig stor. Men husker enda de snille skytterne som hjalp oss, han Hårklau og han Bones, gode minner.

Ble ingen skytter den gang, fant vel ut at det var bedre å være på fest på skytterhuset enn å skyte der, iallefall noen år senere, hi-hi.

I mellom studier rakk jeg også en periode innom ungdomsheimevernet. Da var det igjen på med feltjakke og skyting på moen. Moro – det var det det var. Men lite fokus på å skyte for å treffe midt i blinken, det fikk andre ta seg av.

Pleide å si at mine skyttererfaringer stort sett kom fra hjemmeskyting, men sånt kan man jo ikke si lengre. Hadde et utendørshold der jeg fikk trene litt, i retning der det sjeldent (!) gikk folk. Pappa prøvde å legge til rette, men datra var ikke like ivrig, den blinken ble fort kjedelig. Vi hadde en gang en flaggstangtopp med bungel i, nabogutten som eide en luftpistol fikk skylda. Først i voksen alder tilsto jeg. Kanskje like greit jeg ikke videreutviklet skytterinteressen min i unge år.

_______________________________________________________________________

Norgescup – far og datter kjemper mot hverandre i stang og felthurtig

Eplet faller jo som kjent ikke så himla langt fra stammen og like barn leker best. Jeg er nå gift med Festus fra kruttrøyk, og vår datter trener for å skyte bedre enn han, det er bare et tidsspørsmål…

På stevner så jeg på live-visning når de skjøt konkurranser. Jeg bet negler og hoiet, også når de skjøt prøveskudd…… pinlig. De snakka om omgang, stang og adlerøyer, jeg hang ikke med i stammespråket, følte meg litt utafor. Det har jeg gjort noe med.

Foto: Lånt fra Gerd Altmann fra Pixabay 

Høsten 2017 var jeg med på “knokkelskyting”. Sykt Aktiv Bjerkvik fikk Medvindmidler til en mini skytterskole. Antagelig første gang jeg fikk skytekunnskaper inn med teskje….. det hjalp. På slutten av 2017 ble jeg med på skytetrening og ramlet inn i Parabolflua cup fra første trening, i den nyopprettede skytterklassen nybegynner voksen. Bratt læringskurve. Litt startsmerter som gikk mye bedre da jeg fikk eget, tilpasset utstyr. Året etter, deltok jeg på mange stevner, blant annet NNM og Landsskytterstevnet, og jeg fikk mitt eget våpen – bare mitt. Dette var kjempegøy, og jeg fikk til……….

Knokkelskyting for oss med litt ondt her og der

…… og det kom også en lang periode innendørsskyting der jeg ikke fikk til. I hele vinter har spredningen vært stor, jeg har hatt smerter under skyting og plagdes med liggestilling. Så lenge at motivasjonen hang i en tynn tråd, for jeg har virkelig prøvd mange ganger, mens resultatene bare gikk nedover. Merkelig nok gikk det best på konkurranser.

All snøen i år, ga en sein start på utesesongen, og nå i uka fikk jeg første utetrening. Etter et par 22-magasin ute i østavindsblåsten, ble det klart at det blir kaliber 6.5 framover. Det ble ikke ei knallgod førsteskyting, men mye bedre enn det jeg har prestert på lenge, så det var en optimistisk fru Mellem som forlot banen.

Herfra e det bære å jobbe videre med avtrakk, avtrekk, avtrekk, og god kontakt med skulder.

I helga er det stevnehelg, den ene av oss med hoftesmell, den andre med influensa, den tredje på bedringens veg og den fjerde må sørge for oppvarting av oss halvkranke. Hvordan kommer dette til å gå…..?