web analytics

Sykt aktive gjør det ute.

Koronatiltakene er igjen strammet til, og det nærmer seg påske. Vi skal være sammen med færre, og besøkene vi så for oss, blir det kanskje ikke noe av.

Men vi kan være ute, uansett vær.

Trugetur i våt nysnø er herlig.

Fikk lyst til å fortelle fra siste Sykt Aktiv-tur, den ble en YEAHHHH-dag:

Dagen var planlagt for en god stund siden, vi skulle ta siste økt før påske som sirkeltrening utendørs. Og vi skulle kose oss litt ekstra, med bålpannelunsj og gaver.

Vi ser alltid an hva og hvordan med hensyn til vær og føre kvelden før, og også om morgenen hvis vi er usikre. Vi har nok trutnet godt på de 4 årene vi har holdt på, så det skal litt til før vi bakker ut. Gode på å kle oss etter været, og ikke nødvendigvis etter moten.

Sånn får vi frisk luft, får rørt oss, trent, skravla og flirt, minst en dose sånn medisin pr uke – “doctors order”.

Strandrydding er god trening – mye søppel, tunge løft

Sykt aktiv-gjengen var usikre, veldig usikre. Værmeldingen sa sitt – vi kom til å bli dyvåte – og vi kom til å blåse overende. Å fryse seg syke rett før påske var ikke fristende. Vi var egentlig på stadiet “God påske, så ses vi igjen i april”, hele gjengen.

Et lite lysglimt på formiddagen var nok, og en håndfull tok sjansen, kanskje rakk vi en halvtime ute før vi måtte hjem igjen. De som møtte var iført flere lag vann,- og vindtett og med ekstra hansker og votter i sekken – akkurat som barnehageungene – that`s us.

Sirkeltrening ute

2,5 time fikk vi ute. Det var mildt, knapt en regndråpe, vindstille og sola sørget for at både lag 1 og lag 2 måtte av – og vi fikk en god treningsøkt utenfor Bjerkvikhallen.

Treningsapparater? Trengs ikke. Vi bruker det vi ser foran oss: Ei trapp, en benk, en avsats, ei bjørk, en stein, en stokk og flate marka kan brukes til mye. Eneste vi har med oss, er treningsstrikk. Det har vi liggende i sekkene våre – lite og lett – greit å ha med.

Værmeldingen for påsken sier sitt – vind og vått. Bare å lete frem antrekket med en gang, og ut med oss. Få luft i fjeset, få rørt på kroppen, få ute-energi. Kanskje du blir med på en utetreningsøkt i påsken?

Lur med deg gubben, bare spør om han blir med “å gjøre det ute”, så kommer han nok tassende etter, hi-hi.

Tips: Skotørker er kjekt å ha – for det blir våte fottøy. Og personlig så går jeg for halvt gummierte, lette, arbeidshansker når det er mer vått enn kaldt.


God utepåske – uansett vær 🙂

Viser til mitt tidligere innlegg om aktivitet som medisin, HER.

På sporet av pølse og blod.

På sporet av pølse og blod.

Da jeg fikk bongel i bensintanken, måtte noe velges bort, treninger i hundeklubben blant annet. I stedet fikk Femie finsk lapphund mange turer i skog og mark med matmor, og hun er veldig fornøyd med disse turene, trofast motivator. Men da hundeklubben inviterte til sporkurs, tenkte jeg at nå skulle Femie få sin egen helg, hun fortjente en helg avsatt bare til henne. Hun elsker å søke etter ting, så sporhelg kom til å bli rene forundringspakken for henne. Jeg meldte oss på.

Almlieds Femie 8 år og litt til.

Vi startet med teori etterfulgt av innlæringsøvelser dag 1. Noen skulle gå blodspor og noen ferskspor. Femie og jeg nøyde oss med ferskspor.

Vi var 6 deltakere fra Bjerkvik hundeklubb: 4 schafere, herav 1 langhåret, 1 welsh springer spaniel og min finske lapphund. I tillegg klubbens instruktør med sin Tervuren.

For en hund er et spor mye mer enn det vi tenker på som et spor. En ting er det synlige, men for hunden er luktene vesentlige. Like etter at vi har tråkket spor, svever det luktpartikler over sporet, disse legger seg over sporet i løpet av en halvtimes tid, litt avhengig av være og vind.

Vi brukte pølsebiter i innlæringen, tett i starten, større avstand etter hvert. Underveis i sporene la vi ut pinner med vår egen lukt på. Seremonien med å belukte pinnene tok vi under lunsjen – den ene mer oppfinnsom enn den andre – jeg hadde mine under armene.

Når første dag var våt og kald, så ble dag 2 til gjengjeld så varm at vi måtte passe på at det ikke ble for varmt til vofsene i bilene – Nordnorge altså. Vi dro mot Holmvann, nærmere bestemt UP-plassen 🙂 Der la vi hvert vårt spor med litt større lengde enn i går, litt færre godbiter, litt flere pinner og flere og motsatte vinkler.

Femie tok spor og jobbet selvstendig. Dette likte hun.

Å la hunden gå spor, er en fin måte å aktivisere hunden på. Det krever lite innsats, er lett å få til og hunden får stimulert sansene sine. Dette kan være en lek, en hobby det konkurreres i eller til nytte ved søk. For Femie skal dette være lek. Vi har fått noen tips, og vi skal videreutvikle leken sånn at den stadig blir spennende.

Helt normalt å bli sliten etter å ha gått spor.
Eh, ka sa du, ska vi fortsette å trene spor utover sommarn? Jiiiiipppppi 🙂
(Fritt oversatt fra Fargo)
Femies helg, men også matmor hadde det kjempekoselig. Takk for laget, sporgjengen.

Lyst til å prøve? Sjekk med hundeklubber i nærheten, ganske mange som holder på med dette.

Les mer om aktiviteter i Bjerkvik hundeklubb, HER.