Mine trugetips!
Mine trugetips!
Langt tilbake i tid var trugene hjemmelagde av bøyde bjørkestranger, ovale Donald Duck-truger.
Også gårdshestene har vært skodd med truger i sitt arbeide vinterstid, sannsynligvis noe mer solide greier.
I dag er trugbruk en stor fritidsaktivitet og et hjelpemiddel for «hvermansen». Det bugner av smekre truger i sportsbutikkene og trugevalg er blitt en liten vitenskap.
Vi kjøpte våre første truger for 14-15 år siden.
Trugene vi har i dag, er for det meste til turbruk eller for å grynne til hytta. Trugeparken har vært fornyet noen ganger, og vi har derfor noen på hytta, og noen hjemme. Hjemmetrugene er for midtuketurer, turer i nærområdet der eller når ski ikke er egnet, som enkelte steder nå.
Langs Elvegårdselva, i bakgården vår, veksler stiføret mellom hard fokksne, og løs kornete snø. Og der elgen har lagd dype spor, og løssnøen har lagt seg over, er det rene menneskefellene, motsatsen til fortidens dyrefeller, dyregropene. En kortbeint nordlenning kan omtrent gå seg fast i sånne spor. Og med en anelse kranglete hofter, gjør sånne stunt vondt. Naturen har kanskje tatt hevn?
Mine trugetips.
I starten kjøpte vi truger, thats it. Vi skilte på voksentruger og barnetruger, og vi klarte oss egentlig godt med det skillet. Når vi senere skulle utvide trugeparken, blant annet fordi datra var blitt stor, og for at vi ville ha ekstra truger hjemme, ble det straks verre.
– Hvilken bruk tenker du?
– Topptur, hyttetur, skogstur, løpetur eller bare tur?
– Til deg? Din mann? Eller ditt barn?
– Nei, nei, nei, dere kan ikke dele?
– Hva slags snø skal du gå på?
– Mente ikke fargen, men typ skare, is, løs, dyp, korn, fokk, lagdelt…!
Vi som bare hadde tenkt å kjøpe noen nye truger til familien…..
På tide å lese seg opp, og vi fant ganske mange svar, både her og der, men ikke så verst forklart HER.
Det er utrolig mye å velge i, og det er mye som er kjekt å ha. Det koker nok ned til hvilken bruk, og om du er villig til å bruke mye penger, og om du orker å ha mange forskjellige truger.
Dette er tips for sånne som meg på trugeshopping:
- Trugene må ikke være for vide. Det gir et skrevete ganglag, og gjør ihvertfall vondt verre hos meg. Det utelukker en del allround «hyttetruger» for min del. Men så er jeg jo en menneskeminiatyr.
- Det må være enkelt å ta av og på trugene, og oppspenningssystemet må være enkelt. Det er gjerne kaldt på trugeturer, og fingre som er stive inne, blir ikke bedre ute i kulda. Derfor foretrekkes skrustramming eller jekkesystem.
- Med min bruk, som ikke er de lengste turene, og ikke med stor opp-pakning, så er jeg ikke så opptatt av at truga skal passe til vekta. Jeg har hatt god nytte av å bruke min datters gamle, rosa barnetruger. De bærer ikke like godt som de større, men de hjelper godt på. Og de er lette, de er små, og de er mulige å få med i sekken, sånn i tilfelle. Får jeg ikke brukt dem, duger de fint som sitteunderlag.
- Staver. Joda de er veldig gode for å hjelpes oppover og for balansen nedover, og fin trening. Jeg går gjerne uten og innbiller meg at det er god balansetrening. Dessuten får jeg hendene frie til hund, hundebånd, kamera, brillepuss, snørrtørk og alt annet jeg pirker og plukker på uti skogen.
Godt tips, truger! Vi kjøpte for flere år siden og har enormt mye glede av de. Jeg klarer ikke å stå på ski, og da er truger løsningen for meg å komme meg ut på vinteren. Vi har mange fine turer allerede i år. Herlig!
Så bra, Marleen, er jo så viktig å komme seg ut i bevegelse, spesielt for sånne som oss.