Malesøster.
Malesøster.
Føler meg heldig som har en søster. Uansett om vi har pratet hver dag, eller det har gått lang tid mellom hver prat, så er praten der, vi kjenner notene, vi finner tonen med en gang.
Mi lillesøster har alltid vært kreativ, hun studerte form & farge, jeg tall og kjemikalier. Hun elsket dyr og tegnet fra hun kunne krype. Jeg lekte ute og gikk på ski fra jeg ble kvitt Freykas pute, omtrent. Søstra mi likte slettes ikke å gå på ski, og jeg likte slettes ikke å tegne. Hun gikk rosemalekurs, jeg tok førstehjelpskurs. Det var oss, the Rognmo sisters.
Men perlevenner, det var vi, også innimellom søskenfightene som vi selvsagt måtte ha. Og var vi ekstra gode venner, listet vi oss opp tidlig på morgenen og lagde kakerøre og stekte det i vaffelhjernet – det satt som regel fast, men smakte godt.
Ikke gamle knetta, så lagde lillesøstra mi sånne plakater som familie og venner fikk i julegave og gispet. 
Første gang Skrik-maleriet var på avveie, malte søster dette som en gave til stor jubel.
Vi så tidlig at søstra mi hadde talent. Hun tegnet og malte som en kunstner i ung alder, og hun vant konkurranser. En konkurranse førte henne til Tyskland, da hun vant dekaltegning av en ny bilmodell.
så skjedde det noe ….
…. søster begynte å gå på ski …
… og jeg begynte å male …
Perlevenner forever. Vi maler i lag, og søstra mi er min største inspirator og malemester <3
Stilen vår er helt forskjellig. Det handler nok litt om mange års erfaringsforskjell og ulike malegener. Men det handler nok aller mest om at malestilen er oss, søster maler sin kjærlighet til dyr, og jeg, jeg leker meg fortsatt ute, på lerretet.
Dere må ta turen innom facebooksida til søstra mi å se på tegningene, maleriene, fatene, skiltene og koppene hun har malt.
Sjekk Art by Sihei, HER.
Å male er terapi, en god øvelse i mindfullness, fokus på livet på lerretet. Og det kan være gode øvelser mot stive fingre. Når man behersker flere teknikker, kan man veksle sånn at det ikke blir for ensidig. Jeg, for eksempel, veksler mellom bustete pensler, filler og tannbørste.
Flere har spurt om søstra mi kan lære bort noen av kunstnertriksene. Og nå gjør hun det, tilbyr kurs i å lære å tegne dyreportrett:
LÆR Å TEGNE DYREPORTRETT
Har du lyst å lære å tegne dyreportretter med pastellblyanter og kritt så er planen å kjøre et 12 timers kurs i NARVIK / BJERKVIK området tirsdag 30 april (3 timer) onsdag 1 mai (6 timer) og torsdag 2 mai (3 timer)
Man trenger verken utstyr eller noen forkunnskaper da vi kjører trinn for trinn metode og kurset er inkludert alt materiell.
Lokale er ikke bestemt enda.
Send ei melding om du ønsker å få mer informasjon om kurset.»
Nei å så gøy!
Dere kunne ikke tenke dere å holde kurs litt nærmere Oslo/Gardemoen området?
Kanskje det …. vi har ikke tenkt så langt enda. Hm, der satte du oss på en idè, takk 🙂
Et herlig innlegg! Så koselig å lese! Og så flink dere begge er å male! Herlig , nå som dere får mere og mere felles interesser. Så flott! 🙂 Ha en fin dag!
Tusen takk, Marleen. Får til og med uønskede likheter, vi begge har Sjøgrens syndrom 🙁 Men det hjelper litt på med felles skjebne, felles trøst.
Så morro å lese, tusen takk for så vakre ord. Du får virkelig sagt det og tenk at vi er så ulike og allikavel så veldig like.
Føler meg veldig priviligert som har fått vokse opp med ei storesøster som deg.
Supergla i deg søss <3
Smask, kjempeglad i deg også <3
Fantastisk! Jeg har lagt merke til henne, men ante jo ikke at det var søstera di.
Det må være veldig moro, og inspirerende, å ha hverandre ❤️ Dere må aldri slutte.
Jeg malte i mange år, mest dyremotiv faktisk, i akrylmaling. Skulle gjerne prøvd flere teknikker, men kom aldri så langt.
Og du skulle bodd nærmere så kunne vi malt i lag. Søster Siv-Heidi har malt kjempefine bilder av lapphunden vår, det er så koselig å ha. Du må skrive et innlegg om malingen din, vise frem noen av dine gamle kunstverk, så skal du se du får ny inspirasjon.