Suppe såpe frelse.

Suppe såpe frelse er virkelig kult!

I dag har jeg fått innblikk i en verden av godhet, jeg har spist lunsj med Frelsesarmèen i Narvik, jeg og Sykt Aktiv-gruppa i Bjerkvik.

Sykt Aktiv Bjerkvik + Frelsesarmèen = sant.

Sykt Aktiv Bjerkvik er en aktivitetsgruppe under Narvik og omegn revmatikerforening. I over 2 år har 10-15 Bjerkvikinger møttes ukentlig for ulike aktiviteter, først og fremst fysiske aktiviteter, men også noen utvalgte aktiviteter for hode og sjel. I to år på rad har Sykt Aktiv Bjerkvik samlet inn julegaver i Bjerkvik, og levert et sekkelass med gaver til Frelsesarmèen før jul. Gavene ble derfra gitt til trengende i nærområdet i forbindelse med deres matutlevering til jul.
Et skikkelig feelgood-prosjekt for oss, gleden ved å være til hjelp for andre er uvurderlig. Å hjelpe andre er i så måte et VINN-VINN opplegg.

Da vi midt i julestria kom inn til Frelsesarmèen i Narvik med sekkene fulle med julegaver, ble vi invitert tilbake på lunsj, i roligere tider.

Denne uka er det Vinterfestuke i Narvik – byen hedrer industrihistorien ved å gå tilbake i tid. I rallarfinstas dro Sykt Aktiv gjengen til Narvik for å spise lunsj hos Frelsesarmeèn. Det ble nok en feelgood-opplevelse.

Inne hos korpset i Narvik ble vi mottatt med en atmosfære av godhet. Under en nydelig lunsj ble vi bedre kjent med hverandre. Vi fikk fortalt hva Sykt Aktiv er (tenker dere også bør få vite det, i et annet innlegg), og hvorfor vi er så takknemlige over å få lov til å bidra med noe viktig i samarbeidet, og hvorfor vi følte det naturlig å søke samarbeid med Frelsesarmèen.

Vi kjente til Frelsesarmèen, hadde stor tillit til dem og kjente til noe av det de driver med, men på langt nær alt. WOW – for en fantastisk organisasjon!

Historien startet på siste halvdel av 1800-tallet da William Booth ville predikere for Londons uteliggere. Han skjønte at for å gjøre det, så måtte han først reise uteliggerne, gi de tilbake selvrespekt og verdighet. Han ga dem suppe, og såpe i dobbel forstand, og deretter frelse. Grader og uniformer var del av opplegget for å visualisere gjenoppbygd verdighet – det var starten på en verdensomfattende armè, Frelsesarmèen.

Og den samme filosofien er fortsatt med Frelsesarmèen, slik vi kjenner dem med sine særegne uniformer og militantinspirerte gradsystem, Krigsropet og Krigsskolen deres på Jeløya. Offiserene og soldatene kjemper det godes kamp, bevæpnet med godhet. De hjelper samfunnets svakeste, de på skråplanet, de som har falt utenfor samfunnsnormalen som vi liker å definere det. Frelsesarmèen diskriminerer ikke, og de er rause og milde i sin frelse.

Det er mitt bilde og min magefølelse etter dagen i dag.

Vi fikk høre om soldater som forbereder fengslede på møtet med samfunnet som frie. Vi fikk høre om en organisasjon som tilrettelegger for trygge bomiljø for rusavvendte på tur ut i samfunnet for å finne sin rusfrie plass. Vi fikk høre om tiggere som ble hjulpet med levebrød i eget hjemland, prostituerte som fikk tilrettelagte jobber for å slippe prostitusjonen og sommerleire for barn i familier som ikke har råd til feriereiser. Lista over gode tiltak er lang.

Hvordan hadde samfunnet blitt uten bistand fra organisasjoner som denne? En kan nok bare undres.

Vi fikk høre om en stor organisasjon med ansatte uten høye lønninger og bonusordninger, og mange frivillige som bidrar uten å kreve. Og vi fikk høre om selvoppofrelse og hva som får folk til å engasjere seg «med hud og hår». Det er imponerende i et ellers så egosentrert samfunn.

Sykt aktivgruppa hadde idag en lunsj som satte spor, positive spor. Det å føle seg som senter i en godhetens atmosfære er utrolig godt, omså for en liten lunsjstund.
Og det å få være med å bidra med noe som betyr noe for andre, omså bare med julegaver, det er også utrolig givende, og god medisin for en selv –

– gi, og du skal få.