Nybegynner voksen.

Jeg er nybegynner voksen.

Synes det er fantastisk å få være nybegynner voksen etter passert halve hundre. Noen tenker kanskje jeg er treg i utviklinga….. vel, kanskje treg i avtrekket. Det handler altså om klassen jeg skyter i:

«Klasse Nybegynner Voksen (NV). Denne klassen er en lavterskel-klasse for voksne nybegynnere på 100 meter/finfelt. Klassens nedre aldersgrense er 16 år. Klassen gjennomføres på alle stevner. Skyttere kan bli værende i denne klassen så lenge de ønsker. Ingen opprykkskrav. «

Kilde: www.dfs.no

Skytterbokas reglement for klassen nybegynner voksen:

Våpen og ammunisjon: I nybegynner voksen er alle våpen og kaliber tillatt iht. kap 6.

Påkledning: Det er tillatt å benytte skytterjakke, skytterlue, skytterhanske og albuebeskyttere (iht. Skytterbokas pkt. 8.140). Det er ikke tillatt å benytte spesiell skytebukse og/eller skytesko. Kontroll av bekledning foretas ved opprop/standplassleder.

Skyteprogram: Klassen skyter 25 skudd, 3×5 skudd liggende (15-skudd) og 2×5 skudd liggende (10-skudd) ved innendørs- og baneskyting. I feltskyting skyter klassen 30 skudd liggende finfelt (5×6 skudd). Skytetid som for rekruttklassen. Det skytes ikke finaleprogram i denne klassen. Premiering og rangering: Skytterne skal rangeres og med 1/3 premiering. Det skal ikke deles ut mesterskapsmedaljer i klasse NV. Innskudd: Klassen betaler innskudd som ungdomsklassene.

Kilde: Skytterboka 2019-2020.

_______________________________________________________________________

Jeg er vokst opp med våpen over senga. Tørrtrente med ei gammel krag i gangen hjemme på Seines. Aaaaaaltfor stor og tung for meg, og reima hadde krok som skulle i huller ikke beregnet til meg. Skytterbekledningen var en gammel, utrangert feltjakke, den også atten nummer for stor – jeg har jo aldri vært større enn 161,5 cm lang, på det lengste, i dag så kort at jeg går meg fast i gresstrå i skogen.

Prøvde meg på miniatyrskyting i skytterlaget i Bjerkvik da jeg gikk på ungdomsskolen. Den gang var banen i kjelleren på festlokalet. Eller kanskje det egentlig var omvendt: at skytterhuset ble brukt til festlokale…? Samme det. Arti å skyte, men motivasjonen forsvant fort da det ble for tungt for lille, spinkle meg, og spredningen på skivene veeeeeldig stor. Men husker enda de snille skytterne som hjalp oss, han Hårklau og han Bones, gode minner.

Ble ingen skytter den gang, fant vel ut at det var bedre å være på fest på skytterhuset enn å skyte der, iallefall noen år senere, hi-hi.

I mellom studier rakk jeg også en periode innom ungdomsheimevernet. Da var det igjen på med feltjakke og skyting på moen. Moro – det var det det var. Men lite fokus på å skyte for å treffe midt i blinken, det fikk andre ta seg av.

Pleide å si at mine skyttererfaringer stort sett kom fra hjemmeskyting, men sånt kan man jo ikke si lengre. Hadde et utendørshold der jeg fikk trene litt, i retning der det sjeldent (!) gikk folk. Pappa prøvde å legge til rette, men datra var ikke like ivrig, den blinken ble fort kjedelig. Vi hadde en gang en flaggstangtopp med bungel i, nabogutten som eide en luftpistol fikk skylda. Først i voksen alder tilsto jeg. Kanskje like greit jeg ikke videreutviklet skytterinteressen min i unge år.

_______________________________________________________________________

Eplet faller jo som kjent ikke så himla langt fra stammen og like barn leker best. Jeg er nå gift med Festus fra kruttrøyk, og vår datter trener for å skyte bedre enn han, det er bare et tidsspørsmål…

På stevner så jeg på live-visning når de skjøt konkurranser. Jeg bet negler og hoiet, også når de skjøt prøveskudd…… pinlig. De snakka om omgang, stang og adlerøyer, jeg hang ikke med i stammespråket, følte meg litt utafor. Det har jeg gjort noe med.

Høsten 2017 var jeg med på «knokkelskyting». Sykt Aktiv Bjerkvik fikk Medvindmidler til en mini skytterskole. Antagelig første gang jeg fikk skytekunnskaper inn med teskje….. det hjalp. På slutten av 2017 ble jeg med på skytetrening og ramlet inn i Parabolflua cup fra første trening, i den nyopprettede skytterklassen nybegynner voksen. Bratt læringskurve. Litt startsmerter som gikk mye bedre da jeg fikk eget, tilpasset utstyr. Året etter, deltok jeg på mange stevner, blant annet NNM og Landsskytterstevnet, og jeg fikk mitt eget våpen – bare mitt. Dette var kjempegøy, og jeg fikk til……….

…… og det kom også en lang periode innendørsskyting der jeg ikke fikk til. I hele vinter har spredningen vært stor, jeg har hatt smerter under skyting og plagdes med liggestilling. Så lenge at motivasjonen hang i en tynn tråd, for jeg har virkelig prøvd mange ganger, mens resultatene bare gikk nedover. Merkelig nok gikk det best på konkurranser.

All snøen i år, ga en sein start på utesesongen, og nå i uka fikk jeg første utetrening. Etter et par 22-magasin ute i østavindsblåsten, ble det klart at det blir kaliber 6.5 framover. Det ble ikke ei knallgod førsteskyting, men mye bedre enn det jeg har prestert på lenge, så det var en optimistisk fru Mellem som forlot banen.

I helga er det stevnehelg, den ene av oss med hoftesmell, den andre med influensa, den tredje på bedringens veg og den fjerde må sørge for oppvarting av oss halvkranke. Hvordan kommer dette til å gå…..?