LS-2019 Mellems resultatservice oppsummerer.

LS-2019 Mellems resultatservice oppsummerer.

Dag 8:

Landsskytterstevnet 2019 er over, og vi skal forlate Evje. Denne siste dagen, ble en virkelig stor dag for Marina, ikke resultatmessig, men på opplevelser:

Som 1 av de 5 beste EJ-skytterne, fikk hun skyte på «kongelaget felt». Dette er nytt av året. Annet hvert år fremover skal det konkurreres om å vinne kongepokal i feltskyting. Årene i mellom, konkurreres det om denne pokalen innen idrettsgrenen skifelt. De 5 beste fra Eldre Junior-klassen (Marina nr 4), 5 fra V55 og kl 2-5 (totalt 31) fikk æren av å være første skyttere på dette laget. Det arrangeres som kongelag ellers: Store kameraer tett på helt fra oppropsteltet og til anvisningen var gjort. De skjøt 12 skudd på en knøttliten figur, LS 1/10, og hver og en fikk anvist resultat i offentlighet, på storskjerm ute, over høytaleren, og med masse folk rundt på standplass – digre kameralinser som krevde blikkontakt.

Det ble en tettpåfølelse med alvoret, og det preget nok avtrekk av 12 skudd på under 1 minutt 50 sekund, serien havnet ikke der den skulle, og Marina fikk få treff. Hun ramlet ned til en 30.plass etter finalen, men gikk med et smil bort til Finnestad Lund for å gratulere med seieren i klassen EJ. En sånn opplevelse og erfaring er gull verdt å ta med videre, bare det å få være med, var en seier i seg selv.

Formbristen i vogna gikk nok verst ut over Terje. Han var «fifty-shades-of-grey» i morges da vi pakket for å dra på arenaen. Det var ikke sikkert om han kom til å skyte, ikke sikkert om han klarte å bære utstyret en gang. Men skytelysten var større enn formbristen, og han skjøt, men rykket ikke lengre opp på lista. Heldigvis var det bedring å registrere utover dagen, men ikke helt.

Formbristene:

Terje: Mistanken rettes mot ei gammel vannflaske: Kast! og bruk Tupperware vaskbar. Sjekk av blodverdier kan være lurt, også for menn.

Marina: Hjem å ta dobbel dose tran og sanasol minst ei hel uke. Spise Chia-frø i bøttevis!

Karin: Blir flere blæhdidager, bare å innrette seg etter det. «If you can`t beat them, join them.»

Takker for alle god-bedrings-hilsinger og lykkeønskinger vi har fått!

Generelt:

Hvordan har det gått med oss?

– Varmen har plaget oss en del, nesten umulig å føle seg komfortabel i skytterklær når det er så varmt som det var enkelte dager, kroppen sklei rundt inni den svette skytterjakken. Å få nok væske i seg var viktig, men utfordrende enkelte dager.

Terje:
Han har ikke vært i storslag her nede, og har heller ikke prestert så bra som vi vet han kan. Best har vel vært i felthurtig på konkurranser før LS. Ekstra leit da det er han som har styrt masse for at vi skal kunne skyte. Kanskje blir det litt for mye styr? HK-børsa skal uansett kontrolleres, spørs om ikke mannen også skal til en liten sjekk 😉

Marina:
Har skutt mye bra men de skuddene som ikke ble så bra, ødela skikkelig. Hun har fått mange opplevelser og nyttige erfaringer. Hun har også fått mye oppmerksomhet, ros, og råd fra eksperter som ser at hun har lyst til å lære. Å vinne klassen i stang var jo ganske tøfft, samme å komme på 4.plass innledende felt, med forkiling på et hold. Skogsløpet var hun ikke fornøyd med, hun har sin egen standard for når kroppen fungerer. Men 9.plass i klassen Senior A, i et norgesmesterskap, er ikke så verst, og det ga begerpremie.

Karin:
Det gode er jo at når ting først funker, så blir resultatene ganske bra, å «perse» på Landsskytterstevnet er ekstra stas. Bare synd klassen ikke skyter finale, det hadde vært morsomt. Skal jeg bytte klasse nå? Flere spør, og kanskje forventes det. Men jeg er usikker. Uansett, så har jeg et krav om at jeg skal kunne delta selvstendig på det jeg er med på. Det kan gjøre grovfelt litt utfordrende om kroppen hangler og jeg ikke har bærehjelp, ofte litt lengre feltløyper. Å gå til klasse 1 løser ikke ønsket om å få være med å skyte finaler, ingen finaler der heller. Neste klasse, 2, skyter knestående også. Vil leddene mine takle knestående? Får gjøre en test. Å kunne veksle på stillinger kan være et gode, det er iallefall mine tanker etter 30/17 på felt.

Landsskytterstevnet på Evje ****.

Det har vært et flott stevne, og vi har kost oss fra a til å. Det å kunne gjøre alt dette i lag, føles fantastisk. Landsskytterstevnet er et enormt arrangement, det er mange som har jobbet i flere år for at vi skulle få delta på dette. Teknisk kan det ikke ha vært mye klage på, iallefall ikke som rammet oss. Og arrangørene har vært blide og medhjelpelige, vil spesielt nevne HV-folkene, de var imponerende hyggelige selv når folk prøvde å snike eller gjorde mye rart (rundt feltholdene). Et kompakt stevne der alt var innen en relativ liten sirkel. Gode bussordninger gjorde at vi mest brukte bilen som lagringsplass ved arenaen de dagene vi hadde mye utstyr. Det var kun små ting som trakk litt ned: Kaldvannsdusjene, splitting av samlag på campen, lite fristende meny i matteltet og savn av litt sunnere mattilbud. Altså ikke det helt store å kikke på, her er jeg nok litt streng.

Jeg har laget meg et *system, der *****, 5 stjerner er best, og tillater meg å gi min egen subjektive karaktersetting, og jeg våger meg på en rangering. Dette var mitt 3. landsskytterstevne, ever, og mitt 2. som deltaker. Det 1. i Målselv var jeg kun deltaker på, det gjør vurderingsgrunnlaget litt tynnere, samtidig er jeg jo bittelitt Målselving, og jeg følte meg veldig hjemme der.

Karins LS-rangering:

1. Stjørdal *****
2. Målselv *****
3. Evje ****
   

Å gjøre dette i et miljø der vi treffer kjenninger, og stadig etablerer nye vennskap, er også fantastisk. Skyttermiljøet er spesielt. Her et eksempel fra da vi forlot arenaen med masse utstyr i dag:

Terje først med si store bør, hadde mer enn nok med sitt. Jeg hjalp Marina og vårt felles ekstra. Litt tungt for Marina og jeg spør om det er tungt, og hun bekrefter at det er litt tungt for skuldra. En godt voksen mann som går i samme retning sier at han godt kan hjelpe henne og bære, og de går sammen ned til parkeringen mens de prater. En eldre lurer på hvordan krav de yngre har i dag. Mor går foran og hører bare bruddstykkene av en trivelig prat litt lengre bak i folkestimen. Sånt blir man litt rørt av.

En liten hjemme-hos-oss-reportasje fra Costa del Bakgård:

Er nødt til å gi en mer sannferdig beskrivelse av vårt bosted, enn jeg innledningsvis fleipet med. Costa del Bakgård og Berlinmuren skulle vise seg å bli et skikkelig hjemmekoselig sted. Når vi kom fra arenaen var vi så slitne, og da var det veldig greit at vi var et rolig sted. Berlinmuren lot seg forsere, og vi fant fort ut at det var en snarvei. Femie fikk fin tumleplass, og hun har bare vært en grei hund å ha med på tur. Firmaet Rune Hodne, de som eier plassen, har også vært veldig hyggelige og behjelpelige. Selv om vi har bil og vogn fulle, var det stadig noe Mac Gyver trengte, og han fikk låne. Vi fikk også stå ei ekstra natt på strøm fra dem. Sendte Marina hjem med fly fredag kveld, og vi selv kjører rooooooolig nordover fra lørdag morgen. Som normalt er vi de siste til å forlate campingen.

Avslutter med en aldri så liten «Hjemme-hos-reportasje» fra oss i Costa Del Bakgård ved Berlinmuren:

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Et salig rot etter trivelige skytteruker! Nå permitteres Mellems resultatservice, går over til fraktehjemservice.

Takk for følget!