web analytics

Mellems resultatservice: Samlagsmesterskap Ofoten 2020.

Mellems resultatservice: Samlagsmesterskap Ofoten 2020.

Endelig var vi klare for ei langhelg med skyting. Trondenes skytterlag hadde invitert til samlagsmesterskap for skytterlagene i Ofoten skyttersamlag, og vi var påmeldt på det meste.

Min mann hadde ladet patroner og jeg hadde ladet kroppen. Etter en sommer med hjemmeferie, var ei langhelg på Heggenkollen det nærmeste vi kom campingvognferie i år. Vi møtte i god tid, torsdag kveld var vi på plass – vi la opp til å finne roen før det braket løs.

Hva foregår egentlig på et samlagsmesterskap?

At vi heller skal snakke litt om dette, handler selvsagt ikke noe om resultatene mine…

Tipper mine svenske venner er mest skuffet nå når jeg røper menyen på samlagsmesterskapet i år:

– Feltskyting (skyter på ulike figurer på ulike avstander, utendørs)

– Baneskyting (skyter på blink fra 100m og 200m inne på tørr standplass)

– Stangskyting (oppkalt etter oberst Georg Stang, altså ikke ei stang)

– Skogsløp (Løpe først, så skyte pesende og andpusten x 2,5)

– Lagskyting (1 liggendeskytter, 1 kne og 1 stå fra samme lag)

– Medaljeskyting (Organisasjonsskyting – valgt å arrangere her nå)

– Grilling (Ofoten skyttersamlag pleier sine skyttere vel)

Et samlagsmesterskap er altså en grande sesongfinale der kjente skytternaboer møtes for å konkurrere og ha det trivelig i lag.

Lars og Gisle Hoff fra Ramsund – alltid hyggelig å treffe disse karene igjen.

Min mann skyter både skytterklasse og militærklasse, og var påmeldt både felt og bane i begge klasser, i tillegg til Stangskyting med saueren.

Jeg var påmeldt felt, bane, stang, lag og surprice: skogsløpet også. Etter et par testrunder i skogsløpløypa, hadde motet oversteget vettet, og jeg var påmeldt. Så blandet været seg inn, og løpet ble avlyst – sikkert en skytsengel som så hva som var i ferd med å skje.

Vår datter på helgeperm kom kjørende etter foreldrene, og ble med siste dag på bane-, lag- og stangskyting. Marinaselskap var kanskje det som var det aller festligste for oss denne helga <3

Småpjusk vofse ble veldig glad for gjenforeningen

Okey da, her kommer resultater fra Bjerkvik:

MARIE.

Aller først vil jeg fortelle om ei kjempetøff jente som stilte på sitt første utendørs samlagsmesterskap for Bjerkvik skytterlag, sammen med sine besteforeldre: Marie Nyborg, skyter i klassen Nybegynner ungdom.

Grunnet koronaen kunne ikke besteforeldrene bli med inn, men hun fikk følge av Marina, og det gikk bare fint. Hun skjøt lovende godt, skytterlagsformannen var veldig begeistret, og sjarmert. Vi er kjempestolte over å ha fått en så flott rekrutt i laget.

Gratulerer med ditt første mesterskap, Marie.

ANDERS:

Anders Kruhaug ble årets samlagsmester kl 3-5 – vi gratulerer og kjenner lukta av kongeskyting, vi heier på deg!

Han vant på banen med 346 poeng og ble nr 3 på feltskytinga.

Under premieutdelinga vanket det mye edelt metall og Anders fikk trimmet seg opp og ned på “premiepallen”.

Gode skytterbusser, Anders Hildegunnsin og Terje minsinkar

TERJE:

Terje skyter i V55 og har skutt jevnt godt i vinter, og sånn ble det også i helga. Han vant felt i klasse V55 og ble nr. 2 med HK 416. Han ble nr 3 i bane V55 og han vant med HK 416. Han vant også stangskytinga i kl V55 med 15 treff. (Har fått korrigeringer: det kåres ikke stangvinner pr klasse – men jeg skriver det allikevel 🙂 )

Godt jobba, gubbeluren, smask, smask.

ERLING:

Erling Frantsen skyter i V65 og er en trofast deltaker på lokale stevner. I helga prikket han inn en 3.plass i feltskytinga. Baneskytinga fullførte han ikke etter å ha gjort noe som vi ikke skal gjøre, men som mange av oss allikevel har gjort, og som er lettere å gjøre nå som annenhver skive er tom…. derfor står det lav sum på han i resultatlista.

Erling skyter 2.etappe i Bjerkviks andrelag

SVEIN INGE:

Svein Inge Nordkil skyter i kl V65, og gikk denne gang klar av MELLEM linjenes kameralinse. Svein Inge fikk en 8.plass i innledende baneskyting og samme i innledende feltskyting.

MARINA

Marina skyter i år i klasse 3. Hun brukte siste dag av helgeperm til å skyte sammen med foreldrene – stas. En stund siden forrige Sauerskyting, mer HK416 i det siste, og det ble bra, men ikke så bra som hun kan. Men hun kom, og hun deltok, og det var viktigst, denne gang.

Som eneste stangskytter i klasse 3, og eneste kvinnelige skytter i klasse 3-5, vant hun stang i sin klasse (er vel ikke rett å si at man vinner når man skyter alene…. men mammaer kan si sånt), og hun fikk også bestekvinne kl 3-5 premiering- kjekk søndagscatch.

Marina skyter stang, tok feil magasin, og mista 1 skudd. Matta? Jo det er et koronatiltak: Vi må alle ha med eget underlag – fargerikt på standplass i år.

KARIN:

Jeg er ny klasse-1-skytter, og hadde gleden av å gjøre mye for første gang i helga. Hadde det gøy, skjøt ganske bra, men alle øvelser iblandet noe elendig, så resultatene ble deretter: 6.plass i feltskyting etter å ha vevlet med jakken, eller pleddet jeg drafset på, borti skruen, så den hadde botnet på de to siste holdene – det gikk til skogs, med fin samling. Baneskytinga starta rett og slett bra, og avslutta etter helt unødvendig prøveskudd og bortknepping før omgang, endte på 4.plass.
Sammen med tøffe datra, vågde jeg meg bort på Stangskyting. Sa som sant var at jeg måtte få alt jeg skulle gjøre inn med teskje da jeg var fersking. Det fikk jeg. Kommer til å si akkurat det samme neste gang, og gangen deretter. Vil dere se……dere får ikke noe valg:

Løsna 11 skudd, traff bare 1 på første hold etter nestenforkiling, neste hold litt bedre med 6 løsnede skudd og 5 treff. Som dere ser, det går ikke fort. Har satt som mål å løsne 6 + 6 skudd, og treffe alle 12, det bør være oppnåelig. Mer enn det, så må det kraftig endring i teknikk og tempo til, det blir ikke i år, for å si det forsiktig.

BJERKVIK SKYTTERLAG:

Nye regler gjorde det enklere å få nok kvalifiserte folk til lag fra små skytterlag. Bjerkvik meldte på 2 lag i lagskytinga:

Lag 1:
Svein Inge liggende
Terje kne
Anders stå

Lag 2:
Karin liggende
Erling kne/ligg
Marina stå.

Bjerkviks lag 1 skjøt seg til en 3.plass, mens lag 2 havnet et stykke nedpå lista.
Også lagskyting ble førstegangs for meg, og jeg fikk smake på nerver jeg ikke hadde kjent på før. Men det var en flott erfaring å ha med seg, håper jeg får muligheten en annen gang.

Bjerkvik lag 1 (Svein Inge ikke tilstede) på 3.plass.

Oppsummert:

Samlagsmesterskap er gøy!Tett program, man kan ikke få med seg alt, hvile er også viktig. Jeg lærte masse, om skyting og meg selv. Og børsa og skruen skal bæres like forsiktig som ei gelèkake heretter, klip meg om jeg skulle glemme det.

Lke etter mitt bidrag til lagskytinga…

Avrunder med et bildegalleri fra Karin og Marinas mobilbilder:

Prosjekt “Gulrotas venn”

Prosjekt “Gulrotas venn”

“Andre boller” proklamerte jeg og presenterte en korona-meny her tidligere. Ikke de store endringene i matvanene, kanskje mer i handlevanene. Jeg ville få opp fokus på kortreist mat.

Skal ikke slutte å kjøpe importert. Mais og bambusskudd skal vi fortsatt spise; verden trenger også kunder når vi kommer i fasen post-korona.

Men jeg har altså bestemt meg for å bli gulrotas venn, og kommer til å dele erfaringer fra dette vennskapet, her i MELLEM linjene.

Gulrota – Daucus carota subsp. sativus

Vi har en kjempegod og næringsrik grønnsak som vokser villig her i kalde nord: Gulrota, “daucus carota subsp. sativus”. Alle kjenner den, nærmere presentasjon er vel ikke nødvendig.

Litt gulrotfakta.

Gulrot inneholder mye betakaroten, forstadiet til A-vitamin som har gunstig effekt på synet og huden. Fett vil øke kroppens evne til å ta opp A-vitaminene, så en fettkilde sammen med gulrota er lurt.

Mange med Sjøgrens syndrom har sensitiv hud og får lett utslett, blant annet av sol. Betakaroten skal være lurt å ta forebyggende. Kan du ta det via gulrotrikt kosthold, så må vel det være aller best.

Gulrota er også rik på fiber som er en god mageregulator. Fiber er noe vi gjerne får for lite av.

Gulrota gir metthetsfølelse, og er derfor super å ha på lur når småsulten gnager mellom måltidene.

Matblogg om gulrota.

Min venn er altså en anvendelig grønnsak, og det ideelle hadde vært å kunne lure inn litt gulrot hver dag, gulrot i en eller annen form. Får vi det til?

Det ser ut som MELLEM linjene kan komme til å bli matblogg allikevel, selv om jeg verken er kjempeglad i å lage mat, og langt fra en kokkelise. Dette blir på et nivå alle skal klare å følge. Og bær over med meg om, rettelse når, det blir for banalt.

Test: Litt gulrot hver dag?

Før jeg drister meg inn på matoppskrifter og sånt, må jeg etablere et nærmere forhold til gulrota. Har derfor bestemt meg for at i jeg skal spise gulrot hver eneste dag i hele september?

Kommer jeg til å glemme det?

Kommer jeg til å bli dritlei gulrota?

Kommer kroppen til å tåle det?

Kommer jeg til å bli en gulrot?

Som den kjemikeren jeg er, kommer det selvsagt dokumentasjon om meg og gulrota etter september måned, en orange måned. Sleng deg gjerne med på mitt eksperiment, “jo flere vi er sammen, jo mere gulrot går med“…

Alle foto hentet fra Pixabay.

Sommerprosjekt i bevegelse.

Sommerprosjekt i bevegelse.

Jeg grunnet et lerret med gult, og inviterte til inspirasjon. Fikk spennende tips og gikk igang i sommersol i de flotteste omgivelser. Og hva skjer?

Jo jeg fikk migrene og malingen tørket, ingen suksess.

Fortsatte malingen inne, men hadde problemer med å slite meg løs fra det som var på lerretet. Fine farger og en start, men allikevel stuck. Lot det stå til mørning en stund, fisket, leste, vandret, så prøvde jeg på nytt.

Her et flashback på starten:

I kveld tok jeg steget videre:
Litt mørkt i hytta, men jeg ladda penselen med rustrødt, gult, turkis og hvit.

Peis på, ikke vær redd for å ødelegge, se hva som skjer.

Vel, får vel si at jeg kom et pitteurelite steg videre, men laaaaaaaaaaaaaaaangt i fra der jeg tror dette vil lande til slutt. Nå tar jeg kvelden, armene ville ikke mer. I mellomtiden skal jeg se på lerretet på avstand, i litt ulike lys. Da kan det hende det åpenbarer seg noe som gir meg vegen videre.

God natt.

Telttur med smårusten kropp.

Telttur med smårusten kropp.

Teltturer har gjort vondt så lenge jeg kan huske, allikevel elsker jeg disse turene. Med en smårusten kropp har jeg funnet noen triks for å fortsatt kunne ta del i teltlivets gleder. Dette blogginnlegget handler om disse tipsene, og kanskje litt om ting som endrer seg med årene.

Planleggingen.

Lister er mitt mellomnavn, og vi planlegger med å se på gamle lister og skriver nye, skiller på vinterturer og sommerturer, og sorterer på felles, og personlig til hver enkelt, også til hunden. Etter turen påføres det vi glemte, overflødig og ellers nyervervet erfaring.

Nytt av året tips: Ta med lista når utstyr skal pakkes ut av bilen, check – tatt med – check – tatt med, så slipper man å returnere halvveis innover vannene, midt på natten, med tåke i helene, tilbake til bilen for å hente kokekarene….

Husken er ikke som før.

Sengen.

Selv som liten og lett unge hadde jeg vondt i ryggen på turer med soveposen. Det hvite, tynne underlaget som vi brettet i hop, gjorde liten nytte. Men jeg hadde nok noen svakheter medbragt fra fødselen, svakheter som gir dårligere utslag med årene.
Allikevel har jeg teltet, og elsket det, det har vært verd ondter og søvnløse netter. Jeg har eksperimentert med ulike underlag, flere underlag og sågar jukset og tatt med liten flik av madrass med meg (scooterturer vel og merke), men det har ikke vært suksess.
Gubbelurens julegave til familien var nye liggeunderlag. Disse inneholder dun, og blåses opp ved hjelp av luftsekk. Dette var rene himmelsengen for meg. Først fjerde natt protesterte kroppen, men trolig på totalpakken av turlivet.

Garderoben.

Bortsett fra undertøy, er det ikke mange klesskift som beregnes. Men greit å ha med passende for ulike værforhold, sånn at det ikke blir for varmt, for kaldt eller vått.
Uansett sommerturer: Ullundertøy, hansker, lue, buffer og varme ytterplagg er viktig. Ekstra sokker, og ekstra fottøy er lurt, våte føtter er sjeldent stas. En lett regndress eller regncape er kjærkomment om det høljer ned og du må ut. En treningstights ved varmere vær, og en varm ytterbukse med plass til tightsen under er rasjonelt ved av og på, av og på. En lettere turjakke er greit å ha med for dagsturvandringer – brukes som mellomplagg hvis kaldere vær. Trikset er å tenke flerbruk.

Mitt personlige utstyr hadde jeg pakket i storsekken, Bergans lady Trollhetta. En god sekk for småladies som meg. Nå ble sekken med fordi den var praktisk i gummibåten som hang etter båten som bagasjetralle, og ikke for vandringens del.

Tips: Hagehansker, gummierte, kjekt å ha med når ting er våte eller grisete. Og heng crogsen på sekken, de veier lite, tåler vann og er veldig kjekke å smette på.
Ull-lester og ull pulsvarmere er gode for å varme opp leddene om de krangler.

Oppholdsrommet.

I tillegg til teltet, hadde vi med oss et seil/en gapahuk. Det var genialt. Det ble både vind, sol og regnskydd. Her hadde vi mat, kokesaker, fiskesaker og alt som vi ellers hadde bruk for i løpet av lange dager. Hunden våknet kl 5 da sola sto på teltet, og et par timer senere krøp også vi ut av det varme teltet. Fikk med oss solnedgangene på kveldene, og midnatt passerte gjerne før vi hoppet i soveposene, og sluknet.

Får vel kalle det alderstillegg, men stolene var minst like geniale som gapahuken. Sammenleggbare strandstoler i lette materialer prioriterte vi å få med. Leste et par bøker i disse.

Toalettet.

Ting er ikke som før. Kan ikke bare dra ned buksa bak en stein, tsssssss, og så er det over. For det første, så kreves det tømming oftere enn før, også på natt, og trykket, det er som en lekk hageslange i oppoverbakke – ting tar altså tid.
Å sitte på huk så lenge, uten å deise nedi lyngen med skinkene som forlengst har latt tyngdekraften seire, er tungt. Kjempetungt selv om fjellet er fullt av steiner å henge armene på.

For ikke å snakke om når det blir nødvendig med bimmelim. En sjøgrensmage er ikke lett å forutsi, og utgangsproduktet kan anta alle slags kvaliteter. Det skal altså voksne lårmuskler til å kjempe mot tyngdekraften, muskler jeg ikke har …

Har kjøpt tissetrakt for turjenter, men den forbeholder jeg iskalde vinterdager, mer festlig er den ikke.

Med et våkent blikk for rekved, fant jeg en egnet rekvedplanke og så straks nytten i denne. Balansere den mellom to steiner – og voila – friluftstoalett godt som gull. Slapp av – kommer ikke til å lage solfanger av den og selge den på julemessa – den viste seg nemlig å være råtten…. Jada, jada, dere kan bare tenke dere til hva som skjedde. De hersens skinkene sørget for overvekt bakut, og plankefestene var mildt sagt pill råtne. Det er altså et must å ha med stor pakke våtservietter.

Tips: Ta med toalettpapir som oppløses lett, og en hagespade. Grav ned herligheta.
For å unngå tisseturer natterstid: Legg deg seint, stå opp tidlig. Spis salt før leggetid, og bare fukt munnen med vann om du bli sjøgrenstørst på natta.

Medisiner og sånt.

Ha med livsviktige medisiner for mange flere dager enn du planlegger at turen skal vare. Oppbevar dem i emballasje sånn at de holder seg tørre.

Ha alltid “akutt-medisiner” lett tilgjengelig, typ smertestillende, øyedråper og migrenemedisin. Jeg har sansen for turbukser med store sidelommer med klaffer – får meg meg utrolig mye som jeg kjapt får tak i, reddet mang en tur.

Kan du velge, velg enkle løsninger, og tenk hygiene. Jeg bruker Hyprosan øyedråper i flaske, og engangspipetter Oftagel. Og så er antagelig teltturer av de få unntakene der jeg dropper øyesalve på natta, det blir rett og slett for mye klin og ødelegger soveposen (jeg har hele hodet inni posen, bare nesen som stikker ut)

Jeg tar med meg kosttilskudd jeg føler er nødvendig:
– Peptid + tar jeg fast for magen. Hjelper mot magesmerter rett etter måltid. Og siden jeg har vært plaget med akutt diare/oppkast, og absolutt ikke vil oppleve det på telttur, følger jeg rutinene og tar dette fast.
– Olivita tok jeg med denne gangen, da jeg var i testfase. Hadde bestilt kapsler da disse er enklere å ha med på tur, men de rakk ikke frem før vi dro. Jeg fylte da olivita på en ren liten beholder antagelig beregnet på shampoo – fungerte utmerket.

Renslighet på telttur blir så som så. Det lukter, og negleranda er sort. Litt såpe med for håndvask og kattvask forøvrig er lurt på litt lengre turer, ellers er babyvåtservietter ypperlige og gaura tåler det: Tørk og brenn på bålet, mygga holder bare enda større avstand 🙂

Etter å ha vært på langtur uten hårbørste, med liten datter med langt hår der en plastgaffel måtte ta jobben som flokeløser, så er alltid hårbørste med. Kjøper i dagligvarebutikkene, de sammenleggbare med speil inni, da har jeg speil til øyestellet. En grundig børste av håret hver kveld, gjør også godt for hodebunnen, spesielt om du er sensitiv og lett får hodebunnseksem.

Briller har med årene blitt en større volumandel av min bagasje. Jeg må ha med flere typer, både for å bytte for ulikt lyst, men også som reserve om jeg skulle miste. Jeg har briller med og uten filter, og solbriller.

Nytt av året tips: Trekk er ikke bra for tørre sjøgrensøyne, fort gjort å pådra seg betennelser. I båt, er det ikke til å unngå at det blir litt trekk. Jeg har skaffet meg solbriller som er helt tette, skumputer tetter mellomrom mellom brille og hud. Jeg har slitt med å gå med disse, ble ustø men øver meg i lett terreng. For å sitte i båten med, var de perfekte. Skal også testes med halvhjelm på snøscooter til vinteren. Brillene dugget forresten ikke, selv i regnvær, fryktet det.

Restauranten.

På sommerturer er holdbarhetprinsippet å spise ferskmaten først: Brødet før knekkebrødet, skinka før tubeosten, biffen før drytech. Godt tips til god fjellmiddag forberedt hjemme: Biffstrimler og kuttet løk, paprika, gulrot etc blandet med grillolje og krydder. I boks og poser så det ikke renner, stekes på panne, servert med hurtiglagde nudler – lover, det smaker femstjerners.

Vi stoler ikke på fiskelykken og baserer oss ikke på matauk derfra. Pølser er med på fisketurene, og ved for å lage bål, og pølsepinner for det finner man ikke på høyfjellet.

I vår familie har det ofte vært bursdagsfeiring i fjellet. Bursdagskake kan være lapper laget fra pose og stekt i stekepanne. Skumboller i brett er også gode, og lette, og lar seg holde hele i brettet.

Gotteriet skal man spise opp og ikke plages med i lasset hjemover.

Søppel tar man selvsagt med hjem, også andres om man kommer over det (vi kom over begredelige søppelberg etter festligheter i fjellet – trist å se).

Båt på fjellvann.

Denne turen over Båtvannet, Gautelis og Vannaks har vi gjort noen ganger før. Vannstand og vannsikt har variert, men vi kjente sånn høvelig til trygg rute. Det er fort gjort å gå på berg og stein.

Vår godt synlige gulebåt flyter lett på vannoverflata, stikker lite ned, og er av hardplast. Propellen var det dypeste og svakeste punkt – langt å ro tilbake fra innerenden av Vannaks om propellen gikk i stein.

Nytt av året tips: Ekkolodd som skannet bunnen og ga oss dybdemeter, og fisk. Med begrenset hastighet var det et godt egnet hjelpemiddel, og vi fikk alltid kjørt opp motoren før lav dybder, ingen bunnskrapinger.

Aktiviteter.

Når kroppen er rusten er det en fordel med varierte aktiviteter. Å bli værende i teltet for lenge er ikke bra, spesielt ikke når det ikke er ståhøyde i teltet.
Selv om ikke fisken biter: Fisk. Det er god adspredelse og du strekker og tøyer deg på andre måter enn ellers.

Ha med dagsturutstyr: En liten sekk, kart, kikkert, termos og småmat. Ta en svipptur opp på nærmeste høyde, ta inn utsikten, skli på snøflekkene og bit gubben i øret.

Tren: Ikke vær for opphengt i faste treningsopplegg, men utnytt naturen og mulighetene. Toalettbesøket kan som sagt være god lårtrening, ommøblering av steinheller i terrenget er sikkert bra for mange muskler – lag bord, og yoga og planken i det fri tar seg iallefall godt ut på bilder.

Og så må ikke all tid være belagt, hvile er viktig. Bare vær, og nyt. Les bøker og få med deg det som skjer rundt deg, for det skjer stadig noe. Vi fikk nærkontakt både med rein og røyskatt, og fugler som vi burde kjent bedre enn vi gjør. Mygga er vel det eneste dyrelivet vi helst ikke skulle hatt så nært som det ble. Myggspiralen fungerte aller best, både for å jage ut fra teltet før leggetid, og ved beina i lesestolen.

Vi brukte litt tid å rydde søppel. For det meste mistet avfall, vil vi formode, og for det meste sånt som lot seg brenne opp på bål, for mye til å ta med seg hjem uten ekstratur. Men gassbokser, ølbokser og knust glass pakket inn i avispapir og tok vi med hjem for kasting.

Generelt

Jeg tror ikke det totale helsebildet går i minus om ikke alt blir så gunstig på sånne turer. Noen forverringer får en tåle for å LEVE. Så får en heller rette opp som best mulig etter turene, rehab av hofter etter rehab av sjela er innafor. For turer i natur gir livskvalitet og er vitenskapelig bevist som god kur for kroppen, stresshormoner går ned, og velgjørende endorfiner øker. Gunstigere miljø med hensyn til betennelser.

Ulike sykdommer og plager vil ramme de fleste som får leve lenge, de blir en del av livet, men ikke deg. Så langt det er mulig, tror jeg det er lurt å holde seg i aktivitet med sunne aktiviteter for akkurat deg og din kropp. Lytt til kroppen og avklar med din lege, ikke sammenlign deg med andre, bare du er du.

LEV MENS DU LEVER.