For å bevise at jeg kan være gulrotas venn, har jeg spist gulrot i en eller annen form hver dag i hele september, tatt en “orange måned”.
Ble jeg orange?
Her følger dokumentasjonen, og noen refleksjoner i etterkant.
1. Knask etter frokost, stekte gulrotskiver med stekte kokte potet, vårløk og fiskeburger til middag. 2. Knask etter frokost. 3. Knask etter lunsj. 4. Knask etter frokost, gulrot i nachos til middag 5. Knask etter frokost. 6. Gulrotjuice frokost og små frossengulrøtter varmet i olje, urter og honning til reinsdyrsfilet. 7. Gulrotjuice frokost og rester gulrot til fiskekarbonader middag. 8. Ingefærshot av 7% gulrotjuice og brød med gulrot. 9. Ingefærshot av 7%gulrotjuice, brød med gulrot og pizza med gulrot i fyll. 10. Brød med gulrot i fyll, rester av pizza med gulrot i fyll 11. Brød med gulrot, juice med gulrot 12. Brød med gulrot, juice med gulrot, fiskesuppe med gulrot, 13. Brød med gulrot, hvalgryte med gulrot 14. Brød med gulrot, juice med gulrot, pizzastykke med gulrot i fyll 15. Juice med gulrot, kyllingwrap med gulrot 16. Juice med gulrot, knask til lunsj 17. Gulrotknask 18. Gulrot i pizzafyll 19. Frosne smågulrøtter ilag med fløtegratinerte poteter til reinskav 20. Frosne smågulrøtter smørstekte sammen med falukorv 21. Knask til frokost 22. Torsk og oljestekte frosne grønnsaker inkl gulrøtter 23. Falukorv med stekt gulrot og løk 24. Restemiddager med gulrot spises opp 25. Rå gulrot etter frokost. 26. Jegergryte med gulrot 27. Kjøttsuppe med gulrot og andre grønnsaker 28. Rå gulrot etter lunsj 29. Jegergryte med gulrot 30. Rå gulrot etter lunsj
Kjøttsuppe med masse gulrot
– Ble jeg orange? – Nei.
– Ble jeg uvel eller dårlig av så mye gulrot? – Nei, tror ikke jeg kan skylde på gulrota.
– Var det vanskelig å finne variert bruk av gulrot hver dag? – Nei ikke i det hele tatt. Men, det blir gjerne litt av det samme flere dager på rad for å hindre at mat må kastes. En pakke knaskegulrøtter tåler ikke ligge lenge, gulrot i brød gir kortere holdbarhet, middagsrester skal spises….. derfor var det bare et knippe variasjoner som ble benyttet i løpet av en måned.
– Lei gulrot nå? – Neida, men ville nok gjort noen helt andre variasjoner om jeg skulle fortsatt en måned til.
– Kåre en månedsfavoritt? – Ja, det er enkelt: Vaskede gulrøtter frest i olje og krydder med skallet på….. nydelig og veldig kjapt å lage. Passer til det meste.
– Gjorde gulrøttene noen underverker? – Aner ikke, men tenker at neste orange måned bør være på våren og ikke på høsten, som solbeskyttelse.
– Fortsatt gulrotas venn? – Ja, helt klart, vi er bestisser.
Så hva gjør gulrotvenninner nå da?
Jo vi blir bedre kjent.
Og prosjektet gulrotas venn går nå over i en mer risikofylt fase: Jeg skal lage/finne/redesigne….. oppskrifter med gulrot som ingrediens. Ingen store nyoppdagelser, men jeg skal prøve meg frem, og dele her:
Hold dere fast: MELLEM linjene blir altså matblogg!
Jeg ga meg selv 1 år på å lære meg å løpe. Totalt hårløst mål, skarve 1 km skulle jeg klare, og jeg skulle også nyte den kilometeren. Jeg hadde altså mye å forbedre, selv de første 2-3 hundremeterne var ikke nytelse i det hele tatt sånn ca 1.oktober 2019.
Hvordan gikk det?
Det starta jo veldig bra, motivert som en pilbue i spenn. Jeg gjorde som jeg var rådet: Unngå bratte bakker, løp-gå-løp-gå, se fremover og fyll lungene, lande mykt og ikke vær for kravstor mot meg selv.
Løp i nærområdet, korte etapper, tok ikke tida og unnlot bevisst å følge med på avstander. Det gikk ganske bra, begynte å bli morsomt, og jeg passerte sikkert 1 km ganske tidlig, sett tilbake i ettertid.
Foto:Pixabay
Men så kom det snø, veldig tidlig, og den gikk ikke vekk – det ble isete på stien min. Er livredd for å skli, få smerter som kniver i ryggen, så løping på isete underlag er ikke noe for meg, det blir mer typ kappgange.
Prøvde med piggskoene mine, men de er ikke ment for løping, og det ble ingen god opplevelse. Asfaltløping er heller ikke noe for meg, så det var bare å bestille løpesko med pigg…..
…. før de ankom var det kommet enda mer snø, for mye for piggskoene…. vi husker jo smertelig godt hvordan den vinteren var.
Jeg så målet mitt snye vekk.
Men jeg var faktisk på tredemølle i løpet av vinteren. Å si at det var en nytelse er ikke sant, jeg kommer ikke til å slite ut noen tredemøller. Det kan ikke måle seg med å være ute, og løpe.
Klarte jeg det?
Jada, jeg kan nå løpe minst 1 km, og hør nå: Jeg nyter det 🙂
Vel, noen vil kanskje hevde at min fremkomstmetode ikke er å løpe, mer sakte jogg – for meg er det løping godt nok. Jeg vil nok kalle meg en kombinertløper: Jeg løper litt, så går jeg litt, så løper jeg litt til og sånn går det fremover.
Men jeg løper over 1 km sammenhengende, så målet er nådd!
Det er tyngst i starten, da vil bare ikke lungene. På hjemturen går det fortest, i den grad man kan snakke om at ting går fort her. Og det er neppe takket være hjemlengsel, men trolig at kropp og ikke minst lunger, er blitt godt oppvarmet, og det er nok lurt.
God oppvarming er viktig!
Og jeg har nå et kne som skurrer – tenk om jeg kan skryte på meg “runners-knee” 🙂 Noen sære gleder må man få lov til å koste på seg.
Nyter 🙂
Har fortsatt store forbedringspotensialer:
– Jeg har på altfor mye klær, jeg blir skrekkelig varm.
– Jeg skal bare droppe å løpe når hodet murrer, det blir bare verre. Begrenser frekvensen, men det får jeg bare ta hensyn til.
– Jeg må ikke glemme å se fremover, selv om jeg må se hvor jeg trår. Har Marinas råd i bakhodet, men jo mer sliten jeg blir, jo mer studerer jeg stien foran føttene.
– Jeg trenger å fokusere på hvordan føttene lander, det har jeg knappest tenkt på. Løpeteknikk har knappest tenkt på.
– Å ta med hunden er kjempekoselig, men det blir mer tur enn trening, min vofse vil tisse og lukte på alt. Da er det godt jeg er kombinertløper: Løp – gå – vent – løp – gå – vent….
– Og så bør jeg øve på litt bakker, for det går ikke så veldig bra i bakker nå. Det er blant annet da gå-etappene kommer inn, og de blir lange. Og det er da jeg er glad for at hunden er med, og jeg må vente…
Mitt forbilde <3
Om et år forteller jeg om dette var et blaff, eller om jeg fortsatt kombinertløper.
“Andre boller” proklamerte jeg og presenterte en korona-meny her tidligere. Ikke de store endringene i matvanene, kanskje mer i handlevanene. Jeg ville få opp fokus på kortreist mat.
Skal ikke slutte å kjøpe importert. Mais og bambusskudd skal vi fortsatt spise; verden trenger også kunder når vi kommer i fasen post-korona.
Men jeg har altså bestemt meg for å bli gulrotas venn, og kommer til å dele erfaringer fra dette vennskapet, her i MELLEM linjene.
Gulrota – Daucus carota subsp. sativus
Vi har en kjempegod og næringsrik grønnsak som vokser villig her i kalde nord: Gulrota, “daucus carota subsp. sativus”. Alle kjenner den, nærmere presentasjon er vel ikke nødvendig.
Litt gulrotfakta.
Gulrot inneholder mye betakaroten, forstadiet til A-vitamin som har gunstig effekt på synet og huden. Fett vil øke kroppens evne til å ta opp A-vitaminene, så en fettkilde sammen med gulrota er lurt.
Mange med Sjøgrens syndrom har sensitiv hud og får lett utslett, blant annet av sol. Betakaroten skal være lurt å ta forebyggende. Kan du ta det via gulrotrikt kosthold, så må vel det være aller best.
Gulrota er også rik på fiber som er en god mageregulator. Fiber er noe vi gjerne får for lite av.
Gulrota gir metthetsfølelse, og er derfor super å ha på lur når småsulten gnager mellom måltidene.
Matblogg om gulrota.
Min venn er altså en anvendelig grønnsak, og det ideelle hadde vært å kunne lure inn litt gulrot hver dag, gulrot i en eller annen form. Får vi det til?
Det ser ut som MELLEM linjene kan komme til å bli matblogg allikevel, selv om jeg verken er kjempeglad i å lage mat, og langt fra en kokkelise. Dette blir på et nivå alle skal klare å følge. Og bær over med meg om, rettelse når, det blir for banalt.
Test: Litt gulrot hver dag?
Før jeg drister meg inn på matoppskrifter og sånt, må jeg etablere et nærmere forhold til gulrota. Har derfor bestemt meg for at i jeg skal spise gulrot hver eneste dag i hele september?
Kommer jeg til å glemme det?
Kommer jeg til å bli dritlei gulrota?
Kommer kroppen til å tåle det?
Kommer jeg til å bli en gulrot?
Som den kjemikeren jeg er, kommer det selvsagt dokumentasjon om meg og gulrota etter september måned, en orange måned. Sleng deg gjerne med på mitt eksperiment, “jo flere vi er sammen, jo mere gulrot går med“…
Jeg grunnet et lerret med gult, og inviterte til inspirasjon. Fikk spennende tips og gikk igang i sommersol i de flotteste omgivelser. Og hva skjer?
Jo jeg fikk migrene og malingen tørket, ingen suksess.
Fortsatte malingen inne, men hadde problemer med å slite meg løs fra det som var på lerretet. Fine farger og en start, men allikevel stuck. Lot det stå til mørning en stund, fisket, leste, vandret, så prøvde jeg på nytt.
Her et flashback på starten:
Utgangspunktet
Første runde, kroppen streiket
Andre runde, kom liksom ikke videre
I kveld tok jeg steget videre: Litt mørkt i hytta, men jeg ladda penselen med rustrødt, gult, turkis og hvit.
Peis på, ikke vær redd for å ødelegge, se hva som skjer.
Vel, får vel si at jeg kom et pitteurelite steg videre, men laaaaaaaaaaaaaaaangt i fra der jeg tror dette vil lande til slutt. Nå tar jeg kvelden, armene ville ikke mer. I mellomtiden skal jeg se på lerretet på avstand, i litt ulike lys. Da kan det hende det åpenbarer seg noe som gir meg vegen videre.
Startet 1.mai i år, tar 15 ml. flytende Olivita, og skal holde på i et år. En test på om jeg opplever bedring i noen av plagene relatert til Sjøgrens syndrom og artroser.
En test der jeg rapporterer status jevnlig, og er forsiktig med å konkludere før jeg føler meg sikker.
Ja, en del smerter er så å si borte. Det er spesielt de mer ulne smertene i bindevevet som i kanskje fibromyalgibiten av Sjøgrens syndrom, har jeg tenkt, men vet ikke.
Ja, smerter i noen ledd har avtatt. Men de skarpeste smertene er der fortsatt.
Ja, øynene er merkbart mindre irriterte siden teststart.
Smertepunkter ved start
Smertepunkter etter 3 mnd
Konklusjon …
Vel, jeg tør ikke konkludere med noe som helst enda. Det er fristende å tro at Olivitaen har æren for forbedringene.
Men det kan jo like vel være det fine sommerværet vi har her i nord – varme kan ha god effekt.
Eller endring i aktiviteter. Er for eksempel lite asfaltgåing nå, og desto mer vandring i all slags natur – mye bedre for kroppen det. Og jeg står opp og går rett ut på hytteverandaen i “minst mulig” og gjør morgengymnastikk og puster inn sjøluft og snakker med måsene – det er god medisin det.
Så konklusjonen den får vente til varmen er erstattet med kulde, til jeg har trådt asfalt igjen, til jeg gjør morgengym i ullunder, til jeg gjør annet som ellers har gitt smerter.
1.mai 2021 konkluderer jeg.
På ferie med Olivita – tips:
Velger du å bruke flytende Olivita som jeg gjør, så kan det være lurt å ha noen brett med Olivitakapsler i tillegg. Når jeg drar på hytta, er Olivitaflaska med, men teltturer og andre turer der flaska blir bryderi, der er kapslene med – 6 kapsler tilsvarer dagsdosen jeg tar. Hiver innpå sammen med frokosten.
Kapsler kan også være lurt å ha som reserve. Har man støytet litt ekstra fra Olivitaflaska, kan man spe må kapsler om flaska går tom før ny er kommet. Nå som jeg tester, gjør jeg ikke det, men jeg tenker at i en periode med ekstra vonde ledd, kan det ikke skade med en dæsj ekstra eller to.
Olivita og legemidler?
Man skal alltid konferere med lege før man starter med kosttilskudd, også Olivita. Jeg tok opp med min fastlege, og fikk også tatt en del blodprøver sånn at jeg lettere kan se eventuell endring etterhvert.
Omega-3 generelt er blodfortynnende, vær derfor ekstra oppmerksom om du bruker Marevan, la legen avgjøre. Skal du opereres: Oppgi at du tar Omega-3.
Bivirkning?
Det er mulig det skjer ting med meg som ikke kan tilskrives Olivitaen, men vet sannelig ikke hva jeg skal skylde på. Sjekk den merkelige utviklingen her….
Jeg fikk tips og inspirasjon fra følgere og gikk i gang ute på hytteverandaen.
Sola stekte, det var en varm dag, og det murret i hodet mitt. Men male skulle jeg…
Startet med søster Sivs brune og lilla ønsker…og fløy med Mona Lisas sangSå meg rundt og malte, ville vise Evy den fine utsikten, kjente lukten av Seinesfjæra og bobbelurene til TorilDet ble for konkret for meg.Malingen tørket fort i sola, og migrenen tok tak.Jeg vasket lerretet og satte strek. Å gå igang med maling på nedadstigende form er ikke lurt.
Men hei – jeg har fått et nytt utgangspunkt å jobbe videre med.
Skal ikke gape over for mye: Skal forsøke å fullføre 1 bilde. Det vil si gjøre det ferdig sånn at jeg er rimelig fornøyd selv.
Har du inspirasjon til meg: Bring it on! Bruk facebook og pepre meg med idèer, kanskje klarer jeg å rive meg løs og male noe annet enn rein…
Bruker en liten maleplate som palett på hytta, plasten fortsatt på, bare å spyle rent.
Forberedelser: Jeg har grunnet lerretet i en varm sommerfarge. Den blir med på vegen videre, men hvor mye av den som vil vises, eller om den bare vil ligge i bunn og gi varme, det får tiden vise.
Male litt, og kikke litt hjemover.
Man tager hva man haver: Jeg skal ikke være kresen med farger, maling og pensler. Når jeg er på hytta, bruker jeg det jeg har. Det betyr at jeg må være flink til å blande farger.
Og nå er jeg gul i håret – for vinden tok tak i lerretet – tenk når jeg begynner med grønt…
Deler: Tøff i trynet og lover å dele prosessen videre. Ikke vær redd for at jeg kommer til å jamme nettet ned med ulike varianter. Jeg er en utrolig treg maler, bruker laaaaaaaaaaaaaaang tid, og jeg kan ikke holde på lenge av gangen.
Men akkurat nå vil jeg dele bilder av mitt nyanskaffede feltstaffeli. Det er jeg superfornøyd med. Har til og med kompass på det. Så om jeg går meg vill i malingen, bør jeg finne hjem igjen. Og det har krok midt under, og det har jeg jo erfart hva skal brukes til: Lodd, sånn at ikke havblåsten blåser alt overende igjen.
Jeg har nå testet Olivita i 1 måned, og vil dele erfaringer, tanker og litt fakta.
OBS! Og jeg har nå rettet en stor feil jeg gjorde i første publisering av dette innlegget, gjelder DPA, DHA og EPA – det hadde gått i surr. Les rettelsen nedenfor.
Først min 1-månedserfaring:
Jeg brukte første uka til å øke meg opp fra 5 ml til 15 ml daglig. Det gikk helt fint og magen gikk ikke bananas. Tenker jeg vil anbefale det som tilvenning ved sensitive mager.
Videre har det vært 15 ml daglig, til frokost, midt i måltidet. Det svir litt i halsen med det samme (olivenoljen), men det går raskt over. Kjenner heller ikke noe transmak utover dagen – ingen gulp, heldigvis.
1 måned er for lite til å konkludere noe om effekt. Det jeg derimot kan si, er at jeg helt klart ikke har verre leddproblemer (bortsett fra ryggen, men det er et annet kapittel). Og jeg mener at jeg har mindre leddverk og er mindre stiv, spesielt i fingrene. Om det skyldes varmere vær, endring i aktiviteter eller Olivitaen er vanskelig å si, det skal tiden få vise.
Følg med – jeg fortsetter testen.
Mulig Olivitaen har hatt uante effekter allerede….. 🙂
Fakta.
Olivita består av selolje med omega 3, extra virgin olivenolje med antioksidanter og vitamin D.
Denne gang skal jeg skrive litt om omega 3.
Food rich in Omega 3 fatty acids, top view with a small blackboard
Omega 3.
Viktig rettelse etter feil i første publisering: Det er DPA fettsyren som er mest av i selolje, og den som antas å ha gitt gunstig helseeffekt hos eskimoene. Denne erfaringen tok Olivita med seg da produktet deres ble forsket fram, tidligere tester med tilsvarende produkter med DHA og EPA hadde ikke gitt ønsket effekt.
Her en artikkel om akkurat DPA, fra en annen leverandør. Tenker det er greit å vise dokumentasjon fra flere miljøer. Her sier de blant annet:
“Omega-3 DPA finner vi i gode mengder i brystmelk, selolje og lakseolje.“
“Andre har direkte sammenlignet DPA med EPA og DHA, og funnet ut at DPA er lang mer potent en sine to mer kjente omgea-3 fettsyrer. DPA er kraftig betennelsesdempende og dermed meget effektiv til å hindre at blodet vårt klumper seg og tetter blodårene våre. Dette er med på å forklare hvorfor eskimoer hadde så lave tilfeller av hjerteinfarkt. Et studie med over 2000 voksne japanere viser at DPA også motvirker stive og harde blodårer.” (Kilde: https://www.farmateket.no/artikkel/artikkel/115/Omega-3-DPA-%E2%80%93-den-glemte-fettsyren?)
Omega-3 er umettede fettsyrer viktige for betennelsesdempende prosesser. De lengste omega-3-fettsyrekjedene er gunstigst, for eksempel de som forkortet kalles DPA, DHA og EPA. Disse finnes i fet fisk og tran, og selolje har spesielt høyt innhold av DPA, derfor selolje i Olivita.
Omega-ordet, en gresk bokstav som ligner på w, og tallet 3, angir kjemisk forklaring på hvor i karbonkjeden dobbeltbindinger er plassert. Sånt er mest kjemikersnacks, men det er greit for alle å vite at omega 3 er et samlebegrep, ikke alt er gull.
Mennesker kan ikke lage disse stoffene, de må tilføres. I kosten finnes omega-3-fettsyrene DHA og EPA i fet fisk som makrell, sild, ørret, ansjos og laks. Omega 3 finnes også i nøtter, egg og rapsolje blant annet, men disse har en annen type omega 3. Det er altså fet fisk som gjelder – eller tilskudd. DPA-fettsyren som det finnes mye av i Olivitaen som jeg tester, kommer fra sel – så enten må jeg spise selkjøtt, eller ta tilskudd.
Omega-3-fettsyrer er viktig for å forebygge hjerte/kar-lidelser, leddplager, migrene og hudlidelser. Omega-3 har også gunstig effekt på immunforsvaret. Og, det finnes også studier som sier at fettsyrer kan ha god virkning på tørre øyne – interessant…
Omega-3 og Sjøgrens syndrom.
I en studie i 2013, ble en gruppe Sjøgrenspasienter testet mht tørre øye og effekt av omega-3. En del av gruppen fikk omega-3-tilskudd, den andre delen fikk placebo-tilskudd uten omega-3. Studien viste at omega-3 klart hadde gunstig effekt på øynene, spesielt ved problemer med meibomske kjertler og ved øyelokksbetennelser. Studien konkluderte med behov for for mer forskning for å forstå virkningsmekanismene. (Kilde: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3874521/)
Forskere har blitt overrasket ved at “den skumle og betennelsesfremmende” omega-6-fettsyren har vist gunstig effekt på tørre øyne hos Sjøgrens pasienter. Det viste seg å være den spesielle omega-6-varianten, GLA-fettsyren, som var velgjøreren, den som blant annet finnes godt om i nattlysolje. (Kilde: https://www.ophthalmologytimes.com/article/studying-role-omegas-dry-eye-disease-beyond-dream/page/0/1)
Balansen mellom omega 3 og omega 6 er vesentlig – skriver om det i et annet innlegg.
HER er link til mitt første innlegg om Olivita – starten på prosjektet mitt.
Jeg la opp 450 masker, over dobbelt så mye som anbefalt i etterpåklokskap.
Jeg strikket 365 riller, fram og tilbake, 1 hver dag i 2018, fargevalg basert på mitt aktivitetsnivå den dagen.
Det ble så stort at etter 4 månder var det så uhåndterlig som håndarbeid, og aktivitetsteppet ble strikket i 3 deler.
Da var det 3 deler som måtte hekles rundt, og rundt, og rundt og rundt. Har regnet at jeg har heklet ca 90-100 meter kant. Det er mye til meg å være.
Sydde på 40 knapper på den ene delens langsider, så nå kan delene kneppes sammen til et større teppe via hullene i hekleborden. Da måler det ca 3 x 2,3 m. Eller 9 x 0,8 m om delene kneppes på kortsidene.
Prosjektet ble altså ferdig!
Monsterteppets bruksområde?
Teppedelene ble tatt ut for vask i ren påskenysnø, og lufting i frisk sjøluft.
9meter langt
Eller 3 x 2,3 m stort
Kneppeduktelt?
Hundehus?
Prinsesseslep?
Hangglider?
Teppet har altså mange bruksområder, et skikkelig allsidig teppe veldig mange helt sikkert bare MÅ ha.
Det kan også brukes som:
– Sengeteppe for stor seng
– Stoltepper for store stoler
– Benkepledd for lange benker
Vi er småfolk, med små hytter og hus. Teppet er for stort for oss. Det er derfor lagt ut for salg i nettbutikken til MELLEM linjene, litt for jobb, men mest for garn… kanskje jeg skal strikke et nytt…? I nettbutikken HER.
Dette er ikke reklame i vanlig forstand. Det eneste jeg håper å profittere på i dette prosjektet, er positiv helseeffekt. Erfaringene vil jeg dele med andre, derfor dokumenter jeg grundig.
www.olivita.com
I likhet med andre kronikere, velger jeg å prøve ulike produkter i håp om bedre hverdager, det koster. Gir de ingen effekt, kuttes de ut, og iallefall om de gir bivirkninger jeg ikke takler – det har vært noen sånne runder.
Medisiner får jeg av legen, de produktene jeg skriver om her er vanlige handelsvarer man kjøper selv. Det finnes pr i dag ingen helende medisin for Sjøgrens syndrom, som jeg har. De medisinene jeg får lindrer bare plagene, noen av dem. Sjøgrens har gitt meg sensitiv mage, det gjør blant annet at jeg rasjonerer på smertestillende, brukes kun ved spesielle anledninger. Så om jeg kan finne noe mindre “farlig” mot smerter, så prøver jeg det.
I dag bruker jeg kun et kosttilskudd. Med det har jeg sluppet unna de verste mageproblemene rett etter matinntak …. bank i bordet!!!
Har nylig kuttet ut et annet kosttilskudd med Omega3, et som anbefales til revmatikere. Omega3 har vist seg å ha god effekt mot betennelser, slitasjer, og skal virke smørende på tørre sjøgrenskropper. Men jeg klarte ikke å registrere noen positiv effekt av det produktet jeg har brukt nå i et par år. Da jeg i vinter har hatt merkbar forverring, spesielt i leddene, valgte jeg å kutte ut det jeg brukte, og heller vurdere andre tilskudd. (Å spise nok, skal litt til).
Men jeg må innrømme at jeg er skeptisk, såpass skeptisk at jeg leste og gransket ganske mye før jeg valgte å gi et annet Omega3-tilskudd en sjanse. Hver runde med test utgjør ganske store kostnader.
Jeg landet på Olivita og startet test av produktet 1.mai 2020.Prosjektet skal vare 1 år.
Hvorfor Olivita og hva er det?
Jeg googlet, og opp kom et hav av produkter. Begrenset søket til norske produkter, og havet ble litt mindre. Opp kom også det jeg hadde brukt uten merkbar effekt. Alle hørtes fantastiske ut i omtalene. Hva skulle jeg velge?
Et pekte seg ut. Kjente igjen “bakmannen”, Bjarne Østerud. Han foreleste i hematologi og immunologi da jeg gikk på fysiokjemikerhøgskolen, i forrige årtusen. En dyktig professor, en oppegående fagmann; jeg ble nysgjerrig og tok kontakt.
Dessuten inneholder det vitamin D som er spesielt viktig for en dame i min alder – skulle jeg brekke et bein…. ja tør ikke tenke hvordan det skulle gå.
I tillegg er dette et kortreist produkt.
Food rich in Omega 3 fatty acids. Kilde: www.olivita.com.
Bjarne delte bakgrunnen for Olivita. Jeg gjengir forkortet og med mine egne ord:
Som forsker med arvbare helseproblemer i familien valgte Bjarne å bruke sin kunnskap for å hjelpe familien og seg selv. Annen forskning han var involvert i, dokumenterte god effekt av trening, så Bjarne startet å trene i voksen alder. Tran ble også påstått å være bra grunnet innholdet av omega3, og Bjarne gjorde et forsøk som ble avsluttet uten dokumentert positiv effekt. Bjarne var da skeptisk til påstandene om positive Omega3-effekter på blodceller.
Så kom en periode med alvorlig sykdom og tidlig død i hans nære familie. Bjarne følte at noe måtte gjøres, både for seg selv og gjenlevende slektninger. I samarbeid med professor Edel Elvevoll på Fiskerihøgskolen gjorde Bjarne tester med uraffinerte (dvs kaldpressede) og raffinerte (som feks tran) sel,- og hvaloljer, og de gjorde interessante funn: I raffineringsprosessen forsvant noe av de betennelsesdempende antioksidantene. Funnet ga nøkkelen til Olivita som er en blanding av selolje med høyt innhold av Omega3-fettsyrer og kaldpresset olivenolje med høyt innhold av antioksydanter. En miks som bevarer de gode helseeffektene av oljene både på koagulasjon og betennelser.
I dag bruker Bjarne og hans slektninger Olivita fast, og de har overlevd familiesykdommen til tross. Bjarne er 80 år, løper på tredemølle og skal nå først avslutte arbeidslivet og pakke ned kontoret.
Bjarne skriver:
“Det er ingen tvil om at Olivita har gunstig effekt på blodplatene og mest sannsynlig skyldes det en kombinasjon av omega-3 fettsyren DPA som det er mye mer av i selolje enn andre marine oljer og kombinasjonen med olivenolje som er meget rik på antioksidanter. I muse-modell har vi vist at Olivita beskytter 57% mot åreforkalkning i en studie og i en studie i Nederland fant de 71% beskyttelse med Olivita. Dette tilskriver jeg effekten på blodplater og at Olivita har en meget god anti-inflammatorisk effekt. “
Norges fiskerihøgskole, i Tromsø. Foto lånt fra koro.no.
På nettsidene til Olivita finnes det masse informasjon og dokumentasjon, og Sjøgrens syndrom nevnes også som en sykdom som kan ha god effekt av Olivita. www.olivita.com
Blant brukeromtalene fester jeg meg med tilbakemeldingen fra en bioingeniør med flere sykdommer, blant annet Sjøgrens syndrom. Hun er også en av Bjarnes tidligere kollegaer, kanskje det var tillitsvekkende nok til at også hun prøvde Olivita. Etter 2 mnd med Olivita var hun så mye bedre at hun kom tilbake i 100% jobb på laboriatoriet. Jeg kontaktet henne også: Hun er ærlig på at hun er usikker på om hun ser forbedring i de typiske sjøgrensplagene hennes. Les mer om hennes erfaring HER.
Prosjektets varighet: 1.mai 2020 – 1.mai 2021. Forutsatt at jeg ikke må kutte det grunnet bivirkninger.
Testen: Jeg skal ta anbefalt daglig dose, 15ml, flytende Olivita med sitron, sammen med mat. Starter forsiktig, av hensyn til min sensitive mage, og øker gradvis fra 5 ml til 15 ml i løpet av første uke.
Jeg skal kjenne etter opplevde endringer, og dokumentere og dele.
Jeg skal følge med på noen blodverdier hos fastlegen, og jeg følger med vekta hjemme.
Forøvrig skal jeg leve som før.
Mulige feilkilder: Årstiden som har vært, er ofte verre for revmatikere.Vi går nå inn i en periode med mildere vær, et klima som skal være lettere for revmatikere. Når jeg samtidig tester et produkt som skal hjelpe mot nettopp disse plagene, kan det være at bedring skyldes klimaet, og ikke Olivitaen. Derfor har jeg bestemt meg for å la dette prosjektet gå i 1 år, mot 6 mnd som først planlagt.
Status ved prosjektstart:
Smertepunkter som har blitt forverret i det siste.
Mer og sterkere leddsmerter enn tidligere, flere ledd.
Mer sensitiv generelt enn tidligere, også øynene.
Vekta normal, iallefall for meg.
Spiser passe sunt, men ikke fanatisk.
Trener litt, daglig fysisk aktiv.
Bruker samme medisiner som tidligere.
Kosttilskuddet Peptid + fortsetter jeg med.
Har jeg en plan?
Planen er å dokumentere tett med logg i starten. Og jeg skal dele erfaringer, ikke for ofte, men noe underveis og avslutter med konklusjon rundt 1.mai 2021.
