web analytics

Kategori: Prosjekter

Prosjekter påhitt ting jeg finner på

Olivita – et års følge – hva nå?

Posted on by post@skrivehiet.no

I et år har jeg tatt en shot Olivita hver morgen. 15 ml av blandingen selolje og olivenolje, en blanding som gjør at seloljens naturlige effekter bevares. I tillegg har jeg fått D-vitaminer som er tilsatt blandingen. En sunn shot, men jeg ville se om den gjorde noen merkbar helseforskjell for meg.

Fysisk aktivitet er viktig for kropp og sjel – og evnen og energien til å kunne drive med fysisk aktivitet må pleies: Betennelser og smerter må reduseres.

Jeg ville sjekke om denne oljen kunne gi meg gunstig helseeffekt, redusere noen av de mange plagene som inngår i Sjøgrens syndrom. Totalpakken er så stor, at det er viktig å redusere det som reduseres kan.

Jeg hadde nylig droppet et annet tilskudd som var spesielt anbefalt for revmatikere da jeg ikke opplevde noen som helst effekt, heller motsatt uten at jeg skylder på tilskuddet for det.

Tilskudd koster ganske mye. For en med en sykdom benevnt som syndrom, som betyr samling av flere plager som danner et bilde (fritt oversatt av moi), blir det mange kostnader for å forebygge og lindre – helende medisin finnes ikke.

Sånn plottet jeg smertene for et år siden.

I løpet av teståret har jeg hatt jevnlig dialog med en av de to som står bak produktet, professor Bjarne Østerud fra Tromsø, og jeg har blogget og delt tanker og erfaringer underveis, linker her:

Prosjektstart – link HER
1 mnd- link HER
3 mnd – link HEr
6 mnd – link HER
9 mnd – link HER

  • Start
  • 3 mnd
  • 9 mnd
  • 1 år

Fikk jeg bedre helse av Olivita?

Jeg synes det har vært veldig vanskelig å kjenne etter på dette. Med en sykdom som svinger totalt uten mønster, har det ikke vært lett å skille hva som er hva, og hvorfor når ting ble bedre.

Kroppstegningen har vært til hjelp, og jeg ser jo at jeg startet med mange flere smertepunkter enn det jeg opplever nå. Det stemmer også med min følelse av at de fibromyalgilignende smertene har avtatt. (Sånne smerter er ikke uvanlige ved Sjøgrens syndrom)

Men så har en del andre smerter økt, leddsmerter både i rygg og nakke, og hofter og albue. Smertene er skjeve, noe som stemmer med min skjevhet. Det var nok for mye å håpe på at tilskudd skulle bøte på det skjevhetene medfører.

Jeg hadde også håpet på mindre tørrhet i øyne, mindre heshet og mindre hudirritasjoner – typiske plager av Sjøgrens syndrom. Kan ikke si at ønskene mine er innfridd, det var vel også for mye ønsketenking, plagene forårsaket av autoimmun reaksjon virker upåvirket, svingninger til tros, av Olivita.

Så hva gjør jeg nå?

I første omgang så har jeg valgt å fortsette med Olivita. Vært en litt ruskete kropp på vårparten, og da kjennes det greit å ikke forandre for mye – jeg har sikkert godt av litt hjelp med vitaminpåfylling og de andre stoffene i Olivitaen som utvilsomt er sunne å spandere på seg, smertepunktene har jo blitt færre.

Men etter råd fra min sparringspartner Bjarne, skal jeg gjøre en ny test:
Jeg skal bytte ut Olivita, og gjøre forsøk videre med vanlig tran, vanlig butikktran. Så skal jeg se hva som skjer, om noe skjer, se om jeg får frem at Olivitablandingen av selolje og olivenolje har annen effekt enn vanlig tran på mine smertepunkter og tørrhetsplagene fra Sjøgrens syndrom.

Jeg venter nok til høsten før jeg gjør TRAN-forsøket. Og jeg fortsetter å blogge om erfaringene, så følg med videre.

I mens, tar jeg mine daglig støyter Olivita, SKÅL!

Test av Olivita – 9 måneders status.

Posted on by post@skrivehiet.no

9 måneder med Olivita, som et helt svangerskap med oljer innvortes. Jeg startet i mai 2020 med å presentere en smertekropp, og nå blir det ny status.

  • Mai 2020
  • August 2020
  • Februar 2021
Hva viser utviklingen kroppstegningene?
1. Jeg registrerer færre smertepunkter.
2. Det er de små, “murrete” som er færre av.
3. De store, tydelige, leddsmertene er der fortsatt, kanskje verre.
4. Det er sideforskyvning i smertene som er igjen – tilsvarende mine skjevheter

Fibromyalgismerter kan være en del av pakken Sjøgrens syndrom, ikke uvanlig, men samtidig vanskelig å skille fra de autoimmunt genererte smertene som er Sjøgrens.
Jeg er ikke undersøkt med tanke på om jeg har fibromyalgi, men jeg synes noen av de smertene jeg ofte kjenner på, minner både i beskrivelse og plassering. Disse smertene mener jeg at jeg har mindre av nå etter 9 mnd enn ved start av Olivitaprosjektet mitt.

Fibromyalgi er en vanlig årsak til kroniske, utbredte (generaliserte) smerter i muskler, senefester og ledd, mest blant voksne kvinner. Smertene påvirker nattesøvnen, konsentrasjonen og kan bidra til utmattelse (fatigue) og depresjon. Smerteterskelen er nedsatt slik at små belastninger utløser store smerter.

www.bindevevssykdommer.no

At de kvasse leddsmertene, og de jeg har hatt i årevis sannsynligvis grunnet skjevheter, ikke gir seg så lett, gir mening. Et slitt ledd gjør vondt, og en skjevhet vi fortsette å gi skjev belastning på kroppen. Kanskje kan betennelsene hemmes noe av Olivita, det gir også mening. Samtidig er det veldig vanskelig å si hva som virker på hva.

Noe av utmattelsen som følger med Sjøgrens, har stort sett holdt seg på levelig nivå i vinter, til tross av at jeg har vært mindre fysisk aktiv – ingen blodprøver viser tegn til stor sykdomsaktivitet. Hm, tenker jeg, hm, kanskje er det noe i det jeg har puttet i meg, Olivitaen kanskje, som har hatt gunstig effekt. Hm, noe sikrere er jeg ikke. Det er et faktum at betennelser gjør folk slitne, det er en naturlig konsekvens, kroppen må omprioritere i motstanden mot inflammasjoner, så kroppen sørger for at vi blir slitne og hviler. Så ja, jeg har et hm på leppene, nå etter 9 måneder. Såpass interessant at jeg vil følge ekstra med det.

Ser også at fagfolket bak Olivitaen har analysert rundt det samme:

Rheumatoid arthritt (RA): Olivita har i følge mange tilbakemeldinger gitt meget bra effekt på RA pasienter i tillegg også pasienter med Bekhterev hvor smertene i leddene er blitt helt eller delvis borte. Dette kan sees i sammenheng med at leddvæsken hos RA pasienter har et økt innhold av mikropartikler fra blodplater (beskrevet i artikkel i Nature, 2010). Disse mikropartiklene ansees å være pro-inflammatoriske og en viktig årsak til inflammasjonen i leddene. Mekanismen kan være at ved at Olivita hemmer blodplateaktivering forhindrer den også at blodplatene genererer mikropartikler (betennelseskomponenter). Det siste er kjent fra litteraturen. Dette antas å være årsaken til Olivitas gunstige effekt på autoimmune sykdommer som Crohns sykdom, Ulcerøs kolitt, Multippel Sklerose (MS), Sjøgrens syndrom m.m.

Bjarne Østeruds blogg: http://www.bjarneosterud.no/olivita-hva-er-det-og-hvordan-virker-den/

Jeg hadde håpet at heshet i hals og tørrhet i øyne skulle bedres. En periode føltes det litt bedre, men det var nok ønsketenking: Denne kuldeperioden med mye vind har vært plagsom både for øyne og hals – mulig verre enn tidligere. Godt jeg har gode rutiner på øyepleie, de virker.

Så har det jo vært et annet år enn ellers. Treningene i hallen er stanset, og med det været vi har hatt på nyåret, har det blitt begrenset fysisk aktivitet, så den “medisinen” har jeg fått for lite av – det veier nok noe på den negative vektskåla.

Hadde også håpet på forbedring i huden – Olivita skal ha gunstig effekt. Men jeg er så tørr i ansiktet som jeg ikke har vært siden jeg var liten og hadde atopisk eksem. Kan være vinteren – kald og tørr. Og så er det min første vinter på gudene vet hvor lenge siden at jeg ikke har pannelugg. Koronasveisen har vokst seg laaaaang og i vind konker jeg ut Trumpfern med hårdans, kanskje har mangelen på lugg som beskyttelse av panna medført tørrere hud, kanskje, kanskje ikke.

Jeg skal fortsette i 3 mnd til med Olivitatesten, håper det er lettere å si med høyere grad av sannsynlighet etter 1 års testing. Jeg har en følelse nå, en anelse, men ikke nok til å konkludere.

Fortsettelse følger om ca 3 mnd.

Mine tidligere innlegg om Olivita:

Prosjektstart “Test av Olivita” – HER

1 mnd status “Test av Olivita” – HER

3 mnd status “Test av Olivita” – HER

6 mnd status “Test av Olivita” – HER

Prosjekt “Orange måned”

Posted on by post@skrivehiet.no

For å bevise at jeg kan være gulrotas venn, har jeg spist gulrot i en eller annen form hver dag i hele september, tatt en “orange måned”.

Ble jeg orange?

Her følger dokumentasjonen, og noen refleksjoner i etterkant.

1. Knask etter frokost, stekte gulrotskiver med stekte kokte potet, vårløk og fiskeburger til middag.
2. Knask etter frokost.
3. Knask etter lunsj.
4. Knask etter frokost, gulrot i nachos til middag
5. Knask etter frokost.
6. Gulrotjuice frokost og små frossengulrøtter varmet i olje, urter og honning til reinsdyrsfilet.
7. Gulrotjuice frokost og rester gulrot til fiskekarbonader middag.
8. Ingefærshot av 7% gulrotjuice og brød med gulrot.
9. Ingefærshot av 7%gulrotjuice, brød med gulrot og pizza med gulrot i fyll. 10. Brød med gulrot i fyll, rester av pizza med gulrot i fyll
11. Brød med gulrot, juice med gulrot
12. Brød med gulrot, juice med gulrot, fiskesuppe med gulrot,
13. Brød med gulrot, hvalgryte med gulrot
14. Brød med gulrot, juice med gulrot, pizzastykke med gulrot i fyll
15. Juice med gulrot, kyllingwrap med gulrot
16. Juice med gulrot, knask til lunsj
17. Gulrotknask
18. Gulrot i pizzafyll
19. Frosne smågulrøtter ilag med fløtegratinerte poteter til reinskav
20. Frosne smågulrøtter smørstekte sammen med falukorv
21. Knask til frokost
22. Torsk og oljestekte frosne grønnsaker inkl gulrøtter
23. Falukorv med stekt gulrot og løk
24. Restemiddager med gulrot spises opp
25. Rå gulrot etter frokost.
26. Jegergryte med gulrot
27. Kjøttsuppe med gulrot og andre grønnsaker
28. Rå gulrot etter lunsj
29. Jegergryte med gulrot
30. Rå gulrot etter lunsj

Kjøttsuppe med masse gulrot

– Ble jeg orange?
– Nei.

– Ble jeg uvel eller dårlig av så mye gulrot?
– Nei, tror ikke jeg kan skylde på gulrota.

– Var det vanskelig å finne variert bruk av gulrot hver dag?
– Nei ikke i det hele tatt. Men, det blir gjerne litt av det samme flere dager på rad for å hindre at mat må kastes. En pakke knaskegulrøtter tåler ikke ligge lenge, gulrot i brød gir kortere holdbarhet, middagsrester skal spises….. derfor var det bare et knippe variasjoner som ble benyttet i løpet av en måned.

– Lei gulrot nå?
– Neida, men ville nok gjort noen helt andre variasjoner om jeg skulle fortsatt en måned til.

– Kåre en månedsfavoritt?
– Ja, det er enkelt: Vaskede gulrøtter frest i olje og krydder med skallet på….. nydelig og veldig kjapt å lage. Passer til det meste.

– Gjorde gulrøttene noen underverker?
– Aner ikke, men tenker at neste orange måned bør være på våren og ikke på høsten, som solbeskyttelse.

– Fortsatt gulrotas venn?
– Ja, helt klart, vi er bestisser.

Så hva gjør gulrotvenninner nå da?

Jo vi blir bedre kjent.

Og prosjektet gulrotas venn går nå over i en mer risikofylt fase: Jeg skal lage/finne/redesigne….. oppskrifter med gulrot som ingrediens. Ingen store nyoppdagelser, men jeg skal prøve meg frem, og dele her:

Hold dere fast: MELLEM linjene blir altså matblogg!

Lærte jeg å løpe?

Posted on by post@skrivehiet.no

Lærte jeg å løpe?

Noen husker kanskje at jeg tøffet meg med å publisere et blogginnlegg:

“Kan jeg lære å løpe“?

Jeg ga meg selv 1 år på å lære meg å løpe. Totalt hårløst mål, skarve 1 km skulle jeg klare, og jeg skulle også nyte den kilometeren. Jeg hadde altså mye å forbedre, selv de første 2-3 hundremeterne var ikke nytelse i det hele tatt sånn ca 1.oktober 2019.

Hvordan gikk det?

Det starta jo veldig bra, motivert som en pilbue i spenn. Jeg gjorde som jeg var rådet: Unngå bratte bakker, løp-gå-løp-gå, se fremover og fyll lungene, lande mykt og ikke vær for kravstor mot meg selv.

Løp i nærområdet, korte etapper, tok ikke tida og unnlot bevisst å følge med på avstander. Det gikk ganske bra, begynte å bli morsomt, og jeg passerte sikkert 1 km ganske tidlig, sett tilbake i ettertid.

Foto:Pixabay

Men så kom det snø, veldig tidlig, og den gikk ikke vekk – det ble isete på stien min. Er livredd for å skli, få smerter som kniver i ryggen, så løping på isete underlag er ikke noe for meg, det blir mer typ kappgange.

Prøvde med piggskoene mine, men de er ikke ment for løping, og det ble ingen god opplevelse. Asfaltløping er heller ikke noe for meg, så det var bare å bestille løpesko med pigg…..

…. før de ankom var det kommet enda mer snø, for mye for piggskoene…. vi husker jo smertelig godt hvordan den vinteren var.

Jeg så målet mitt snye vekk.

Men jeg var faktisk på tredemølle i løpet av vinteren. Å si at det var en nytelse er ikke sant, jeg kommer ikke til å slite ut noen tredemøller. Det kan ikke måle seg med å være ute, og løpe.

Klarte jeg det?

Jada, jeg kan nå løpe minst 1 km, og hør nå: Jeg nyter det 🙂

Vel, noen vil kanskje hevde at min fremkomstmetode ikke er å løpe, mer sakte jogg – for meg er det løping godt nok. Jeg vil nok kalle meg en kombinertløper: Jeg løper litt, så går jeg litt, så løper jeg litt til og sånn går det fremover.

Men jeg løper over 1 km sammenhengende, så målet er nådd!

Det er tyngst i starten, da vil bare ikke lungene. På hjemturen går det fortest, i den grad man kan snakke om at ting går fort her. Og det er neppe takket være hjemlengsel, men trolig at kropp og ikke minst lunger, er blitt godt oppvarmet, og det er nok lurt.

God oppvarming er viktig!

Og jeg har nå et kne som skurrer – tenk om jeg kan skryte på meg “runners-knee” 🙂 Noen sære gleder må man få lov til å koste på seg.

Nyter 🙂

Har fortsatt store forbedringspotensialer:

– Jeg har på altfor mye klær, jeg blir skrekkelig varm.

– Jeg skal bare droppe å løpe når hodet murrer, det blir bare verre. Begrenser frekvensen, men det får jeg bare ta hensyn til.

– Jeg må ikke glemme å se fremover, selv om jeg må se hvor jeg trår. Har Marinas råd i bakhodet, men jo mer sliten jeg blir, jo mer studerer jeg stien foran føttene.

– Jeg trenger å fokusere på hvordan føttene lander, det har jeg knappest tenkt på. Løpeteknikk har knappest tenkt på.

– Å ta med hunden er kjempekoselig, men det blir mer tur enn trening, min vofse vil tisse og lukte på alt. Da er det godt jeg er kombinertløper: Løp – gå – vent – løp – gå – vent….

– Og så bør jeg øve på litt bakker, for det går ikke så veldig bra i bakker nå. Det er blant annet da gå-etappene kommer inn, og de blir lange. Og det er da jeg er glad for at hunden er med, og jeg må vente…

Mitt forbilde <3

Om et år forteller jeg om dette var et blaff, eller om jeg fortsatt kombinertløper.

Prosjekt “Gulrotas venn”

Posted on by post@skrivehiet.no

Prosjekt “Gulrotas venn”

“Andre boller” proklamerte jeg og presenterte en korona-meny her tidligere. Ikke de store endringene i matvanene, kanskje mer i handlevanene. Jeg ville få opp fokus på kortreist mat.

Skal ikke slutte å kjøpe importert. Mais og bambusskudd skal vi fortsatt spise; verden trenger også kunder når vi kommer i fasen post-korona.

Men jeg har altså bestemt meg for å bli gulrotas venn, og kommer til å dele erfaringer fra dette vennskapet, her i MELLEM linjene.

Gulrota – Daucus carota subsp. sativus

Vi har en kjempegod og næringsrik grønnsak som vokser villig her i kalde nord: Gulrota, “daucus carota subsp. sativus”. Alle kjenner den, nærmere presentasjon er vel ikke nødvendig.

Litt gulrotfakta.

Gulrot inneholder mye betakaroten, forstadiet til A-vitamin som har gunstig effekt på synet og huden. Fett vil øke kroppens evne til å ta opp A-vitaminene, så en fettkilde sammen med gulrota er lurt.

Mange med Sjøgrens syndrom har sensitiv hud og får lett utslett, blant annet av sol. Betakaroten skal være lurt å ta forebyggende. Kan du ta det via gulrotrikt kosthold, så må vel det være aller best.

Gulrota er også rik på fiber som er en god mageregulator. Fiber er noe vi gjerne får for lite av.

Gulrota gir metthetsfølelse, og er derfor super å ha på lur når småsulten gnager mellom måltidene.

Matblogg om gulrota.

Min venn er altså en anvendelig grønnsak, og det ideelle hadde vært å kunne lure inn litt gulrot hver dag, gulrot i en eller annen form. Får vi det til?

Det ser ut som MELLEM linjene kan komme til å bli matblogg allikevel, selv om jeg verken er kjempeglad i å lage mat, og langt fra en kokkelise. Dette blir på et nivå alle skal klare å følge. Og bær over med meg om, rettelse når, det blir for banalt.

Test: Litt gulrot hver dag?

Før jeg drister meg inn på matoppskrifter og sånt, må jeg etablere et nærmere forhold til gulrota. Har derfor bestemt meg for at i jeg skal spise gulrot hver eneste dag i hele september?

Kommer jeg til å glemme det?

Kommer jeg til å bli dritlei gulrota?

Kommer kroppen til å tåle det?

Kommer jeg til å bli en gulrot?

Som den kjemikeren jeg er, kommer det selvsagt dokumentasjon om meg og gulrota etter september måned, en orange måned. Sleng deg gjerne med på mitt eksperiment, “jo flere vi er sammen, jo mere gulrot går med“…

Alle foto hentet fra Pixabay.

Sommerprosjekt i bevegelse.

Posted on by post@skrivehiet.no

Sommerprosjekt i bevegelse.

Jeg grunnet et lerret med gult, og inviterte til inspirasjon. Fikk spennende tips og gikk igang i sommersol i de flotteste omgivelser. Og hva skjer?

Jo jeg fikk migrene og malingen tørket, ingen suksess.

Fortsatte malingen inne, men hadde problemer med å slite meg løs fra det som var på lerretet. Fine farger og en start, men allikevel stuck. Lot det stå til mørning en stund, fisket, leste, vandret, så prøvde jeg på nytt.

Her et flashback på starten:

  • Utgangspunktet
  • Første runde, kroppen streiket
  • Andre runde, kom liksom ikke videre

I kveld tok jeg steget videre:
Litt mørkt i hytta, men jeg ladda penselen med rustrødt, gult, turkis og hvit.

Peis på, ikke vær redd for å ødelegge, se hva som skjer.

Vel, får vel si at jeg kom et pitteurelite steg videre, men laaaaaaaaaaaaaaaangt i fra der jeg tror dette vil lande til slutt. Nå tar jeg kvelden, armene ville ikke mer. I mellomtiden skal jeg se på lerretet på avstand, i litt ulike lys. Da kan det hende det åpenbarer seg noe som gir meg vegen videre.

God natt.

Test av Olivita – 3 måneder.

Posted on by post@skrivehiet.no

Test av Olvita – 3 måneder.

Tester Olivita flytende med sitronsmak

Startet 1.mai i år, tar 15 ml. flytende Olivita, og skal holde på i et år. En test på om jeg opplever bedring i noen av plagene relatert til Sjøgrens syndrom og artroser.

En test der jeg rapporterer status jevnlig, og er forsiktig med å konkludere før jeg føler meg sikker.

HER er startinnlegget og mitt testprosjekt.

HER er status rapportert etter 1 måneds test.

Og herunder følger status etter 3 måneders test:

  • Ja, en del smerter er så å si borte. Det er spesielt de mer ulne smertene i bindevevet som i kanskje fibromyalgibiten av Sjøgrens syndrom, har jeg tenkt, men vet ikke.
  • Ja, smerter i noen ledd har avtatt. Men de skarpeste smertene er der fortsatt.
  • Ja, øynene er merkbart mindre irriterte siden teststart.
  • Smertepunkter ved start
  • Smertepunkter etter 3 mnd

Konklusjon …

Vel, jeg tør ikke konkludere med noe som helst enda. Det er fristende å tro at Olivitaen har æren for forbedringene.

Men det kan jo like vel være det fine sommerværet vi har her i nord – varme kan ha god effekt.

Eller endring i aktiviteter. Er for eksempel lite asfaltgåing nå, og desto mer vandring i all slags natur – mye bedre for kroppen det. Og jeg står opp og går rett ut på hytteverandaen i “minst mulig” og gjør morgengymnastikk og puster inn sjøluft og snakker med måsene – det er god medisin det.

Så konklusjonen den får vente til varmen er erstattet med kulde, til jeg har trådt asfalt igjen, til jeg gjør morgengym i ullunder, til jeg gjør annet som ellers har gitt smerter.

1.mai 2021 konkluderer jeg.

På ferie med Olivita – tips:

Velger du å bruke flytende Olivita som jeg gjør, så kan det være lurt å ha noen brett med Olivitakapsler i tillegg. Når jeg drar på hytta, er Olivitaflaska med, men teltturer og andre turer der flaska blir bryderi, der er kapslene med – 6 kapsler tilsvarer dagsdosen jeg tar. Hiver innpå sammen med frokosten.

Kapsler kan også være lurt å ha som reserve. Har man støytet litt ekstra fra Olivitaflaska, kan man spe må kapsler om flaska går tom før ny er kommet. Nå som jeg tester, gjør jeg ikke det, men jeg tenker at i en periode med ekstra vonde ledd, kan det ikke skade med en dæsj ekstra eller to.

Olivita og legemidler?

Man skal alltid konferere med lege før man starter med kosttilskudd, også Olivita. Jeg tok opp med min fastlege, og fikk også tatt en del blodprøver sånn at jeg lettere kan se eventuell endring etterhvert.

Omega-3 generelt er blodfortynnende, vær derfor ekstra oppmerksom om du bruker Marevan, la legen avgjøre. Skal du opereres: Oppgi at du tar Omega-3.

Bivirkning?

Det er mulig det skjer ting med meg som ikke kan tilskrives Olivitaen, men vet sannelig ikke hva jeg skal skylde på. Sjekk den merkelige utviklingen her….

Fortsettelse følger…

Lerret til besvær – sommerprosjektet del 2.

Posted on by post@skrivehiet.no

Lerret til besvær – sommerprosjektet del 2.

Utgangspunktet.

Sommerlig gult

Jeg fikk tips og inspirasjon fra følgere og gikk i gang ute på hytteverandaen.

Sola stekte, det var en varm dag, og det murret i hodet mitt. Men male skulle jeg…

Startet med søster Sivs brune og lilla ønsker… og fløy med Mona Lisas sang
Så meg rundt og malte, ville vise Evy den fine utsikten, kjente lukten av Seinesfjæra og bobbelurene til Toril
Det ble for konkret for meg.
Malingen tørket fort i sola, og migrenen tok tak.
Jeg vasket lerretet og satte strek. Å gå igang med maling på nedadstigende form er ikke lurt.

Men hei – jeg har fått et nytt utgangspunkt å jobbe videre med.

To be continued……

Lerret søker maling – mitt sommerprosjekt.

Posted on by post@skrivehiet.no

Lerret søker maling – mitt sommerprosjekt.

Blankt lerret på mitt nye feltstaffelli.

Skal ikke gape over for mye:
Skal forsøke å fullføre 1 bilde. Det vil si gjøre det ferdig sånn at jeg er rimelig fornøyd selv.

Har du inspirasjon til meg:
Bring it on! Bruk facebook og pepre meg med idèer, kanskje klarer jeg å rive meg løs og male noe annet enn rein…

Bruker en liten maleplate som palett på hytta, plasten fortsatt på, bare å spyle rent.

Forberedelser:
Jeg har grunnet lerretet i en varm sommerfarge. Den blir med på vegen videre, men hvor mye av den som vil vises, eller om den bare vil ligge i bunn og gi varme, det får tiden vise.

Male litt, og kikke litt hjemover.

Man tager hva man haver:
Jeg skal ikke være kresen med farger, maling og pensler. Når jeg er på hytta, bruker jeg det jeg har. Det betyr at jeg må være flink til å blande farger.

Og nå er jeg gul i håret – for vinden tok tak i lerretet – tenk når jeg begynner med grønt…

Deler:
Tøff i trynet og lover å dele prosessen videre. Ikke vær redd for at jeg kommer til å jamme nettet ned med ulike varianter. Jeg er en utrolig treg maler, bruker laaaaaaaaaaaaaaang tid, og jeg kan ikke holde på lenge av gangen.

Men akkurat nå vil jeg dele bilder av mitt nyanskaffede feltstaffeli. Det er jeg superfornøyd med. Har til og med kompass på det. Så om jeg går meg vill i malingen, bør jeg finne hjem igjen. Og det har krok midt under, og det har jeg jo erfart hva skal brukes til: Lodd, sånn at ikke havblåsten blåser alt overende igjen.

Og du, ikke glem å pepre meg med inspirasjon!

Test av Olivita – 1 måned.

Posted on by post@skrivehiet.no

Test av Olivita – 1 måned.

Jeg har nå testet Olivita i 1 måned, og vil dele erfaringer, tanker og litt fakta.

OBS! Og jeg har nå rettet en stor feil jeg gjorde i første publisering av dette innlegget, gjelder DPA, DHA og EPA – det hadde gått i surr. Les rettelsen nedenfor.

Først min 1-månedserfaring:

Jeg brukte første uka til å øke meg opp fra 5 ml til 15 ml daglig. Det gikk helt fint og magen gikk ikke bananas. Tenker jeg vil anbefale det som tilvenning ved sensitive mager.

Videre har det vært 15 ml daglig, til frokost, midt i måltidet. Det svir litt i halsen med det samme (olivenoljen), men det går raskt over. Kjenner heller ikke noe transmak utover dagen – ingen gulp, heldigvis.

1 måned er for lite til å konkludere noe om effekt. Det jeg derimot kan si, er at jeg helt klart ikke har verre leddproblemer (bortsett fra ryggen, men det er et annet kapittel). Og jeg mener at jeg har mindre leddverk og er mindre stiv, spesielt i fingrene. Om det skyldes varmere vær, endring i aktiviteter eller Olivitaen er vanskelig å si, det skal tiden få vise.

Følg med – jeg fortsetter testen.

Mulig Olivitaen har hatt uante effekter allerede….. 🙂

Fakta.

Olivita består av selolje med omega 3, extra virgin olivenolje med antioksidanter og vitamin D.

Denne gang skal jeg skrive litt om omega 3.

Food rich in Omega 3 fatty acids, top view with a small blackboard

Omega 3.

Viktig rettelse etter feil i første publisering:
Det er DPA fettsyren som er mest av i selolje, og den som antas å ha gitt gunstig helseeffekt hos eskimoene. Denne erfaringen tok Olivita med seg da produktet deres ble forsket fram, tidligere tester med tilsvarende produkter med DHA og EPA hadde ikke gitt ønsket effekt.

Her en artikkel om akkurat DPA, fra en annen leverandør. Tenker det er greit å vise dokumentasjon fra flere miljøer. Her sier de blant annet:

“Omega-3 DPA finner vi i gode mengder i brystmelk, selolje og lakseolje.“

“Andre har direkte sammenlignet DPA med EPA og DHA, og funnet ut at DPA er lang mer potent en sine to mer kjente omgea-3 fettsyrer.  DPA er kraftig betennelsesdempende og dermed meget effektiv til å hindre at blodet vårt klumper seg og tetter blodårene våre.   Dette er med på å forklare hvorfor eskimoer hadde så lave tilfeller av hjerteinfarkt.  Et studie med over 2000 voksne japanere viser at DPA også motvirker stive og harde blodårer.”
(Kilde: https://www.farmateket.no/artikkel/artikkel/115/Omega-3-DPA-%E2%80%93-den-glemte-fettsyren?)

_____________________________________________________________________________

Omega-3 er umettede fettsyrer viktige for betennelsesdempende prosesser. De lengste omega-3-fettsyrekjedene er gunstigst, for eksempel de som forkortet kalles DPA, DHA og EPA. Disse finnes i fet fisk og tran, og selolje har spesielt høyt innhold av DPA, derfor selolje i Olivita.

Omega-ordet, en gresk bokstav som ligner på w, og tallet 3, angir kjemisk forklaring på hvor i karbonkjeden dobbeltbindinger er plassert. Sånt er mest kjemikersnacks, men det er greit for alle å vite at omega 3 er et samlebegrep, ikke alt er gull.

Mennesker kan ikke lage disse stoffene, de må tilføres. I kosten finnes omega-3-fettsyrene DHA og EPA i fet fisk som makrell, sild, ørret, ansjos og laks. Omega 3 finnes også i nøtter, egg og rapsolje blant annet, men disse har en annen type omega 3. Det er altså fet fisk som gjelder – eller tilskudd.
DPA-fettsyren som det finnes mye av i Olivitaen som jeg tester, kommer fra sel – så enten må jeg spise selkjøtt, eller ta tilskudd.

Omega-3-fettsyrer er viktig for å forebygge hjerte/kar-lidelser, leddplager, migrene og hudlidelser. Omega-3 har også gunstig effekt på immunforsvaret. Og, det finnes også studier som sier at fettsyrer kan ha god virkning på tørre øyne – interessant…

Omega-3 og Sjøgrens syndrom.

I en studie i 2013, ble en gruppe Sjøgrenspasienter testet mht tørre øye og effekt av omega-3. En del av gruppen fikk omega-3-tilskudd, den andre delen fikk placebo-tilskudd uten omega-3. Studien viste at omega-3 klart hadde gunstig effekt på øynene, spesielt ved problemer med meibomske kjertler og ved øyelokksbetennelser. Studien konkluderte med behov for for mer forskning for å forstå virkningsmekanismene.
(Kilde: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3874521/)

Forskere har blitt overrasket ved at “den skumle og betennelsesfremmende” omega-6-fettsyren har vist gunstig effekt på tørre øyne hos Sjøgrens pasienter. Det viste seg å være den spesielle omega-6-varianten, GLA-fettsyren, som var velgjøreren, den som blant annet finnes godt om i nattlysolje.
(Kilde: https://www.ophthalmologytimes.com/article/studying-role-omegas-dry-eye-disease-beyond-dream/page/0/1)

Balansen mellom omega 3 og omega 6 er vesentlig – skriver om det i et annet innlegg.

HER er link til mitt første innlegg om Olivita – starten på prosjektet mitt.

Les mer om Olivita HER