3 bokomtaler fra lesesommeren – del II.
3 bokomtaler fra lesesommeren – del II.
De som leste del I, vet at dette dreier seg om noen av slukene jeg gjorde i sommer, koronasommeren.
Sånn sett vil jeg si at dette er god dokumentasjon på en velgjørende sommer. For selv om ferie og skytterstevne-race land og strand rundt er kjempegøy, er det litt hektisk også. Og jeg får ikke lest noe som helst om jeg er sliten, jeg hviler ikke når jeg leser….
Kanskje har jeg en for krevende lesestil, men det er nå engang lesemeg 🙂
Del II. Bokomtale av Tirsdagsdamene av Monika Peetz.
Monika Peeltz er født i 1963 og er ingen hvemsomhelst i filmbransjen i Tyskland og Nederland. Hun har skrevet dreiebøker for film og filmserier, men Tirsdagsdamene er hennes debutroman. Den ble gitt ut i 2010, og ble en suksess. Forfatteren har fulgt på med flere bøker om Tirsdagsdamene, og serien er filmatisert.
Boka handler om 5 damer som ble tilfeldig kjent på et språkkurs. Etter avslutningen av kurset ble de enige om å møtes hver første tirsdag i måneden, på samme sted de hadde kursavslutningen på. De fortsatte å møtes i 15 år, og ble gode venninner.
5 vidt forskjellige personligheter som neppe hadde funnet hverandre, hadde det ikke vært for språkkurset.
Historien dreier seg om at en av dem blir enke, og venninnegjengen støtter enken i sorgen. Enka vil fullføre en drøm som hennes mann ikke rakk å fullføre, og venninnene bestemmer seg for å bli med henne, for hennes del – de drar ut på en pilegrimsreise.
Pilegrimsreisen tydeliggjør personlighetene til hver enkelt i venninnegjengen, og reisen byr på merkelige opplevelser. Slitet får frem både følelser og refleksjoner, reisen forandrer venninnene.
Vesentlig i historien er avdødes, Arnes, dagbok, den uferdige boken brukes som reiseguide og blir etterhvert gjenstand for tolkninger og gnissinger damene imellom.
Skal ikke avsløre om tirsdagsdamene når pilegrimsreisens mål og om vennskapet består – det overlater jeg til dere å lese dere til.
Vennskap på prøve, personlige utviklinger, og overraskende avsløringer – det er bokas egentlige tema i en merkelig setting og humoristisk innpakning.
Forfatteren skriver levende og tildels blomstrende – språket er behagelig og fornøyelig å lese.
«Mens de fem kvinnene fant seg til rette på flyet tikket Arnes bombe allerede. Tennmekanismen var utløst. Det hadde vært noen små antydninger, enkelte forvarsler. De hadde oversett dem alle sammen. I stedet skålte de med hverandre i flyselskapets billige, musserende vin.
– Skål for tirsdagsdamenes pilegrimsvandring!
– Skål for Lourdes og den hellige jomfru!» (s.45)
Bokas karakterer er vidt forskjellige, men så grundig presentert at enhver lett kan kjenne seg igjen i trekk hos hver av dem. Tirsdagsdamene er gjenkjenbare, de er troverdige – de kunne vært deg og meg.
Reisen de drar ut på er så merkelig at det kunne blitt for sært. Men reisen er merkelig også for tirsdagsdamene, og det gjør at man tror på historien, og lever seg inn i den merkelige reisen.
Den merkelige reisen blir også en reise mentalt mer eller mindre for alle damene. Trivielle hverdagsvalg vi alle gjør, settes i løpet av reisens slit, på prøve, leserne tas med på indre refleksjoner og altfor ærlige stikk fra venninner.
«Du blir gammel, søtnos, konstaterte Estelle ubarmhjertig og traff dermed midt i sentrum av Kikis problem. I sin evige streben etter morgendagen hadde Kiki helt ufrivillig pådratt seg en mengde fortid. Og langsomt vokste det frem en erkjennelse hos henne av at den store karrieren som designer kanskje aldri ville bli en realitet.» (s.51)
Juristen i venninnegjengen:
«Det er derfor man har venninner. For å slappe av fra jobben, sa hun beroligende til seg selv. Løgner var like vanlige i jobben hennes som amen i kirken……… Hun hadde avfunnet seg med løgnene i rettssalen, men i privatlivet var hun totalt allergisk mot selv den minste skrøne.» (s.87)
Jeg har ledd mye til denne boka, brutt fjellets stillhet, vekt opp hund og mann med mine knis og latterutbrudd. Jeg rett og slett elsker typen humor som denne boken er spekket med:
«Et par dager til på pilegrimsleden, så ville hendene hennes komme til å se ut akkurat som hendene til en skraphandler. Skulle tyve års forbruk av håndkrem og olje og filing av negler vise seg å være forgjeves? Hadde alle de mange håndpakningene mot rynker ikke hatt noen betydning?»
«Denne venninnen hennes, som aldri hadde sett på en annen mann etter at hun traff Frido, satt inne i førerhuset, tett klemt inntil en fremmed mann, og strålte som om hun personlig skulle ha truffet Guds mor.»
Ikke bare morsom, men også dyp og til ettertanke:
«Ved synet av hårete mannfolkben, slappe overarmer og fremspringende mager angret hun inderlig på at hun hadde vært høflig tilbakeholdende under tildelingen av senger.»
Ikke bare morsom og dyp, men også spennende:
«Idèen om å følge landeveien direkte frem til neste landsby, viste seg å være en dramatisk feiltagelse. Sikten var dårlig, veien var smal. Hver gang en tutende lastebil hasardiøst suste forbi tirsdagsdamene, ble de oversprøytet med sølevann. Det nytte ikke. De måtte ta den mye lengre sideveien med på kjøpet.»
Spennende også når det gjaldt hver og en privat:
«»Jeg ville heller ha bekymret meg en smule om mitt eget ekteskap». Setningen krøp gjennom alle hjernevindinger.»
Og overraskende. Boka byr på flere overraskelser, og jeg skal vokte meg vel for å avsløre disse, selv om fingrene verker etter å sladre…..
Vil jeg anbefale boka?
Et stort og rungende JAAAAAA. Denne boka bør leses av alle kvinneskikkelser i den vestlige verden – alle vi som jager alt for mye etter altfor mye. Og den bør leses av alle menn som sliter med å forstå kvinner.
Boka er morsom og lettlest, men absolutt ingen lettvekter. Selv skal jeg lese resten av bøkene i serien, for jeg er nok en tirsdagsdame jeg også.
Bøkene er å få kjøpt i vanlige bokhandler, i allefall på nett. Og er du kjapp, kan du få overta mi, om du tåler noen mygglik og litt bålsot i mellem linjene….
Fortsettelse følger ….. del III handler om skremmende fakta og blir omtalt her i løpet av høsten.
Link til del I
HER