Naturopplevelsen neppe gjensidig.
Spør vi elgen, jerven, gaupa eller ulven, vil de garantert si nei, men vi spør ikke.
– Det er i stillhet de virkelig store naturopplevelsene kan erfares!
Det har haglet med sånne argument i snøscooterdebatter.
Ja, jo, jeg har jo ikke vært uenig i det at den som klarer å snike seg stille inn på dyr, kan få sjeldne opplevelser vi andre må nøye oss med å se på TV. Men det er gjort flere studier på blant annet dyrs reaksjoner på motorisert ferdsel og utbyggingsaktivitet. Studiene har avdekt at det er ikke det motoriserte, feks snøscooteren, dyrene frykter, men menneskene, fluktreaksjonen kommer idet snøscooteren stanser og mennesket kliver av. Mennesket = fare.
Hadde vi spurt dyrene, kan det tenkes at de hadde foretrukket mennesker på snøscooter, gjerne de gamle, slamrete med ordentlig scooterlyd, fremfor «et snikende ullteppe» av et menneske som helt uforberedt kommer tett på. Lyd gir forvarsel og mulighet til å trekke unna.
Men dette skal ikke være et blogginnlegg for og imot snøscooter, jeg bare bruker et felt jeg kjenner godt for å vise det jeg vil frem til.
Kanskje har mustet med naturopplevelser blitt enda mer forsterket under koronaen da alle har hentet frem «bushmennesket» i seg selv. Jeg mistenker ikke ønske om å forstyrre dyr, heller ikke total uvitenhet, men det er nærmest en opplest sannhet at den som får næropplevelser med dyr vil oppleve det sterkt og respektfullt. Det stemmer nok, men er det riktig at vi skal trenge oss på fordi naturopplevelsene gjør oss så godt?
Er ikke det egoistisk?
Misforstå meg rett, vi bør fortsette å komme oss ut, gjerne for å få naturopplevelser:
- Ta med kikkert, studèr på avstand.
- Bruk skikkelig fotoutstyr og få naturlige bilder av dyr og fugler, på avstand – zoom inn og forstørr.
- Hold avstand, legg ruta utenom, eller vent, unngå provokasjoner eller unødige skremminger.
- Lag lyd når du er ute på tur, bruk for eksempel «bråkete» bukser.
- Og når du har fått DEN opplevelsen, og du ivrer etter å legge ut om den på sosiale media med en gang …. ikke gjør det. Vent i alle fall, og ikke røp mer enn nødvendig, ingen grunn til å skape ny attraksjon.
- Om du tror at du ikke får naturopplevelse når du går i naturen og ikke treffer på noe som helst…. prøv igjen, og nyt bare det å vite at du ikke er alene der ute. Om ikke du ser, så er det garantert andre som har oppdaget deg. Har du hund, les kroppsspråket, det forteller mye.
Et ferskt eksempel – naturopplevelsen var neppe gjensidig:
Vi satt på isen og pimplet mens kanelbullerna gjenoppsto som ferske på felgbålet. Det var folksomt på isen nært land, det var glatt. Et par passerte oss med kurs mot øyene. Turister tenkte vi, det er mange av de her nå, de knipset bilder av hverandre for hvert 10 skritt.
I sundet mellom småøyene og odden utenfor hyttefeltet kom en stor elg til syne. Selv på så lang avstand så vi at han var stor. Men han virket usikker. Gikk et par skritt frem, så tilbake, fram og tilbake flere ganger. Via kikkerten så vi at det var mye blank is akkurat der, det var glatt for elgen. Turistene gikk fortsatt og knipset bilder av hverandre og vi lurte på når de ville ta blikket opp av selfiekameraene og legge merke til elgen, de var mye nærmere elgen enn vi, men de bare fortsatte.
Elgen gikk nå ut på glattisen, og han glei og ramla. Og selv om turistene tydelig hadde sett elgen, fortsatte de, med kurs rett mot elgen. Det ble trolig for nære for elgen, og han prøvde å løpe på isen. Han datt flere ganger, før han fikk feste og forsvant bak odden. Turistene fortsatte, ut på isen der elgen hadde ramlet, og de fortsatte der elgen hadde løpt, og også de forsvant bak odden.
En annen person som hadde gått i kanten av øyene, snudde straks han ble vàr elgen, fornuftig syntes vi. Og vi syntes de fotograferende turistene var unødvendig nærgående mot en elg som strevde med å holde seg på beina på glattisen. Det var mange andre turmuligheter.
Hadde det ikke vært for at vår innblanding ville ha skremt elgen enda mer, hadde vi nok kjørt ut å pent anmodet om litt større privatsfære for en elg på glattisen.
De ville formodentlig ikke plage elgen, og kanskje skulle de samme vegen, kanskje. Men de kunne holdt avstand, gitt elgen tid til å komme seg av speilisen. Den store naturopplevelsen var garantert ikke gjensidig fra elgens side.