Boktips nordfra- 3 bøker og en serie.
Jeg har en ubevisst forkjærlighet for bøker skrevet fra områder jeg kjenner, erkjennelsen lyser fra bokhylla. Den samme bokhylla er i ferd med å renne over, så her må det ryddes unna – det blir bokskredsalg.
Her vil jeg omtale 3 bøker fra nord-Sverige og en bokserie fra Lødingen, alle har vært pageturnere for meg, må lese mer, en side til, en til og en til. Anbefales alle som liker spenning, gjenkjenbar geografi og tåler å bli mørkeredd, vel, serien blir du bare varm av.
1. Stallo av Stefan Spjut.
Denne mursteinen av en pocketbok tok jeg med til syden for noen år siden, og har ikke klart å kvitte meg med den. Under parasollen på stranda leste jeg om drama i nord-Sverige, fra områder jeg kjenner og med personer som jeg vet hvem er.
Forfatteren har blant annet har vært journalist i Kiruna kuriren.
Boka handler om en mor som mister barnet sitt på hyttetur i nord-Sverige. Mor frykter at barnet er tatt av en diger hare de så sammen med en rev….. Etterforskningen går via tidligere kriminelle, andre forsvinningssaker, enstøinger i gudsforlatte bygder, overtro og lokale kjendiser. En fotograf på Riksgrensen blir sentral, og som kuriositet kan nevnes at kjente fra Abisko er med i innskutte bisetninger.
Boken er spennende, og merkelig, så merkelig at en begynner å lure. Og du vil garantert studere dyrelivet med andre øyne etter å ha lest Stallo. Stallo er det samiske ordet for troll.
Mens andre steikte seg sydenbrune, hadde altså jeg mitt eget lille, ville lappland under strandparasollen, oppslukt av merkverdigheter i en kjent verden. Anbefales, og vil tro at effekten blir enda større om du leser den i mer like omgivelser.
3. Fallvann av Mikael Niemi.
Min erfaring fra kraftforsyningsberedskap fikk meg til å fatte interesse for denne boken. Porjusvassdragene er sentrale og jeg kjenner meg igjen i mange stedsbeskrivelser.
Forfatteren er en prisbelønt forfatter fra Pajala, han kjenner områdene, og det kan man som leser merke.
Fallvann handler om det som ikke skal skje: En kraftverksdam som bryter sammen. For meg som leser med beredskapsøyne er det mye her til ettertanke. Det ene er det rent tekniske og det som faktiske som skjer, det er interessant nok for en beredskapsnerd.
Men boken handler egentlig om de menneskene som rammes og hva som skjer når alarmen går, når det utenkelige skjer, når drastiske valg må tas, når følelser blir spent til det ytterste. Man kan lage beredskapsplaner for det meste, men mennesker vil handle irrasjonelt vurdert mot hva en plan beskriver at mennesker skal gjøre.
«Alarmen går – sikkert bare en øvelse»
«Jeg må hjem»
Boka er både spennende og litt flau kanskje, fordi den fremstår troverdig med hensyn til hvordan vi reagerer i krise. Vi kan strekke oss langt for andre, men til sist er det våre aller nærmeste som virkelig betyr noe.
Alt unntatt hoggormen er troverdig, mest fordi jeg ikke vil høre snakk om at det er hoggorm i disse områdene. Men mulig at karakteren som så ormen, var ei som meg, og at det egentlig bare var en pinne…. Leser du dette, Mikael Niemi, håper jeg du kan bekrefte at det ikke var en hoggorm.
Anbefaler den spesielt til alle som interesserer seg for og eller jobber med sikkerhet og beredskap, og jobber du i kraftforsyningen, bør du i hvert fall lese den. Men boka vil også fenge deg som liker å lese om folks reaksjoner i ulike situasjoner, den er en billedbok i psykologi.
3. Til din vrede går over av Åsa Larsson.
En genial forfatter med en skrivestemme som passer min hjerne. Åsa Larsson vokste opp i Kiruna og legger sin kriminelle fantasi til disse trakter. Jeg har lest flere av hennes bøker og sett filmatiseringer – rett og slett GRUSOMT, spennende, jeg føler ugjerningene skjer i hyttas bakgård og ser meg om på tur til dassen.
Det eneste som er feil, er det som ble meg fortalt i påsken: Forfatteren har visst sagt at siste bok er skrevet. Jeg håper hun kommer på bedre tanker.
«Jeg husker hvordan vi døde.«
Dette er første setning i boka. For en brilliant start. Jeg har lært at man i løpet av de første sidene, maks første fire sidene, må fange leseren om den skal gidde å lese boka. Åsa Larsson gjør det i første setning.
Å ha med de dødes stemmer er ikke overnaturlig i Larssons bøker, det faller helt naturlig, og det virker helt naturlig at de er med.
Boken handler om et ungt par på vinterdykk, linen kuttes, og råken dekkes til, de drukner. Rebekka Martinson løser saken, men det er såvidt hun overlever, igjen.
Jeg kunne ikke unngå å lese boka uten diskusjonene for og imot svensk NATO-medlemsskap i bakgrunnen, de svenske nyhetskanalene var spekket med det nå i påsken. Tror jeg vet hvilket standpunkt forfatteren har til det spørsmålet, selv om boka er skrevet mange år før det igjen ble krig i Sveriges nabolag.
Røper ikke mer, denne må du lese.
4. Nordlys av Synnøve Eriksen.
Dette er en bokserie på 13 bøker skrevet av Synnøve Eriksen fra Lødingen. Bøkene kom nå ut i 2.opplag, etter en lengre pause siden 1. opplag. Det er ikke ofte jeg gir meg i kast med serier, da må det være noe spesielt som frister i omtalene – det var det med denne.
Det som fanget meg i omtalen var plasseringen i tid og sted. Serien handlet om en enslig 5-barnsmor som forsørger familien med å drive fergekafè i Lødingens Vestbygd. Tidsmessig plassert til tidlig 70-tall hvor også jeg var ung.
Dette er en sanntidsbeskrivelse fra min oppvekst, klærne, musikken, maten, nyhetene – akkurat sånn det var. Å lese denne serien var som å entre en tidsmaskin og oppleve tiden som den var da vi vokste opp. Samtidig forteller serien mange historier via barna til kafèvertinnen, 5 barn som tar 5 ulike retninger, hennes skjebne, naboenes skjebner. Alt spinner rundt og vender tilbake til Vestbygda, og verden viser seg å være ganske liten, også før internett.
En nydelig serie som jeg ikke angrer på at jeg lot meg blende av, den ble slukt og jeg bare ventet på neste bok i posten.
Bokskredet er en realitet og jeg må kvitte meg med bøker. Serien legger jeg snart ut for salg, de andre 3 bøkene ligger på hytta og må hentes hjem først. Skrik ut om du vil overta.
Andre bokomtaler fra meg HER.
MELLEM linjene
Brenn ikkje inne med nåkka!