«Kondis-kurset» – siste uke.

Yesss!!! I did it – midt i rally-førjuls som jeg for all del ikke må gå glipp av. Jeg gir meg selv en klapp på skulderen, både for fullførelse, og for å ha meldt meg på.

Foto: Pixabay

Tirsdagsøkten.

Siste uke, økter innendørs. Vi møtte i Krafthallen ved universitetet, «høyskola». Vi skulle få en smakebit på spinning, en innendørs treningsform for å komme opp på Borgs skala, forbi snakkegrensen, opp dit der forandringer skjer.

En instruktør hjalp oss med tilpassing av sykkel. Jeg skulle ha en spinningsøkt for første gang i mitt liv….

Instruktøren var dyktig, og fikk oss med på notene. Med musikk og heiarop, fikk hun oss opp i tempo selv det verka innerst inni hampegaura av de spisse sykkelsetene. Dessverre så sa nakkeslitasjene mine ganske raskt i fra og jeg måtte opp og gjøre motøvelser mens jeg trådde så godt jeg kunne. Det ble forstyrrende, og ikke så fort som det burde. Jeg ble sliten, men ikke så andpusten som jeg burde. Kan hende jeg skulle hatt styret høyere.

Mine meddeltakere var villige til å bli med som bloggstoff, men jeg kløna det til med mobilen, for mye me-me-me og selfie? 🙂

Etter treningsøkten fikk vi informasjon om Krafthallen og mulighetene til å trene der. Imponerende.

Min nakke bidro nok til en følelse av at spinning ikke er noe for meg. Hadde vondt i nakken og sov dårlig flere netter etter. Om jeg noen gang kommer meg gjennom flere spinningsøkter, så står det nok en særdeles dyktig instruktør bak, på egenhånd vil jeg nok gi meg tidligere.

Men at spinning er en god treningsform for å bedre kondisjon på, er jeg overbevisst om, og mange i gruppa hadde nok veldig god effekt av økta.

Torsdagsøkta, siste kursdag.

Oppmøtested Helsehuset ved nye UNN Narvik. Siste kursøkt skulle vi ha i en splitterny treningssal i Helsehuset. Friskliv & Mestring holder til i Helsehuset, en kommunal tjeneste som blant annet jobber med å redusere sykefravær. Kondisjonskurset er et av virkemidlene og plasser tilbys både som sykefraværestiltak, og som rehabilitering som antagelig min deltakelse kom under.

Her skulle vi få en økt med airobicstrening, en treningsform der styrkeøvelser og tempo kombineres til kondisjonstrening, få oss opp i puls, opp på Borgs skala.
Gøy, dette er ikke så ulikt tabata, så dette var kjent og jeg hev meg med på takter og moves. Jeg gikk tom og full på melkesyre før økten var over. Natten med dårlig nakke hadde gitt meg et ekstremt dårlig utgangspunkt, og jeg har kanskje hatt litt for lang tabatapause nå, ute av trening. Jeg liker meg jo aller best i aktivitet ute…

Oppsummering

Jeg har både lært, og blitt motivert, og kanskje har disse 4 ukene allerede gitt meg en helsefremmende puff, iallefall føltes ikke bakken opp til «høyskola» like tung som jeg husker den var før. Ikke ulikt et rehabiliteringsopphold, bare lagt opp på annen måte.

Det å få smakebiter på ulike måter å trene for å oppnå gitte helseeffekter er gull verdt, og ikke minst interessant og morsomt. Nå har vi fått verktøy for å jobbe videre på egenhånd. Og vi har fått nye bekjentskap. Når man har pest, snørret, stønnet med fokus på fremgang og lite på utseende, sammen med fremmede, da er noen barrierer allerede brutt.

Personlig er det nok ingen bombe at utetreningene passet meg best, også de i dårligere vær. Av alle uteøktene, som det jo var flest av, er det den på Jakla som jeg sitter igjen med som favoritt, der vi løp, gikk, jogga opp og ned langs stien. Det å ta seg en tur, uten plan om noe mer, så på ei strekke, eller en bakke, eller i noen dumper, sette opp dampen sånn at du kommer opp i høyere puls, helt uplanlagt, mens du er ute på tur….. DET kan funke for meg. Og jeg trenger jo ikke lete for å finne treningsbakker, bor jo i bakketerreng, heter ikke Rapet for ingenting her.

Vi ble oppfordret til å sette oss mål, målbare mål. Jeg tenkte jeg skulle sette meg mål om å løpe 1km, 2 km, 3km, 5km osv….. men redd det blir mål som jeg ikke er motivert nok til å bruke for å sette kurs som varer. Jeg vet at jeg har passert noen av kilometermålene jeg vurderte, og det er ikke der seiersfølelsen sitter. Jeg har mer tro på et annet mål som har modnet mer og mer i mitt bakhode:

Jeg skal gi meg selv minst en ukentlig opplevelse over snakkeskalaen fremover. Fordi jeg trenger det. Kanskje planlegger jeg noen økter, kanskje tar jeg det litt som det kommer, kanskje kommer den helt av seg selv på første gåtur etter dager med dårligere form. Med ny kunnskap og erfaring vet jeg at dette nytter og er god helsefremming.

Igjen, jeg er så glad jeg ble med på dette kurset, og vil anbefale kurset til andre.

Les mer om kurstilbudet til Friskliv & Mestring HER.
Og se gjerne tilbake på mine 3 tidligere innlegg fra dette kurset, du finner den fra bloggens forside, Mellem linjene, ved å bla i publiserte innlegg, eller søk på stikkordet «trening».

MELLEM linjene

Brenn ikkje inne med nåkka!