Følg meg på kurset «Lær deg kondisjonstrening».

Ja du leste riktig!

Jeg har meldt meg på kurs for å lære kondisjonstrening hos kommunens Friskliv & Mestringsteam. De har knallgode tilbud til kommunens innbyggere innen forebygging av helseproblem og helsefremming, og det er de virkelig dyktige til. De bidrar på mange måter sånn at folkehelsa bedres, helseapparatet belastes mindre, liv leves lykkeligere og kanskje flere kan stå i jobb lengre … om også arbeidslivet og Staten Norge gjør sitt…
Les mer om Friskliv & Mestring i Narvik kommune HER.

Unge, ivrige, nylærte, inspirerende fysioterapeuter bruker altså karrieren sin på å få «ræva i gir» på sånne som meg.
Dette kurset er en gave til meg selv, fra meg selv. I hele november skal jeg tirsdager og torsdager til Narvik for å få «ræva i gir». Kursteamet har en litt annen målformulering, naturlig nok.
Og om jeg selv skulle formulere mitt mål litt penere: Jeg søker kunnskap om kondisjonstrening og verktøy for kondisjonstrening på egenhånd, samt hvordan jeg kan måle hvordan det går.
Hvorfor? Jo fordi studier har vist at kondisjonstrening er god smertelidning for personer med fibromyalgi, en neurologisk sykdom jeg har fått med på lasset, den betegnes gjerne som en «smertesykdom».
Kilde: fibromyalgi – Store medisinske leksikon

Har du lyst til å bli med meg på dette kurset? Da kan du fortsette å lese, jeg planlegger nemlig ukentlige blogginnlegg fra kurset.

Uke 1 – dag 1 «Langdrag – Borgs intensitetsskala»
– Vi blir kjent med pulsen vår….

Etter ei skikkelig dårlig natt, ble jeg kjørt til og fra kursets dag 1 av min kjære. Godt bedøvd av migrenespray og paracet, passe oppstrammet og spent, møtte Mellem linjenes utsendte til første kursdag.

Allerede ved oppmøtestedet, utenfor Båthuset, traff jeg på flere kjente fjes, det er jo alltid hyggelig, og beroligende – dette lovet godt. På bryggekanten ble kurset innledet teoretisk. Jeg trakk begge hettene over hodet i vern mot værgufset, og hørte nesten alt de sa.

Min hvilepuls er alt jeg kjente fra før, den ligger mellom 56-58, altså halvdau i det daglige. Teorien sier at makspuls er 220 minus alder, så rundt 260 bør være normalt for meg. Så spørs det om jeg klarer å ta pulsen med fingrene mot halspulsåra etter høy anstrengelse, vi får se.

Langdrag var første tema. Å være aktiv i lengre distanse med lavere intensitet, skulle gi oss en kjent inngangsport til kurset. Smart start: Vi var intervjuet i forkant, så kurslederne hadde nok skjønt hvordan status var hos flere av oss….

Etter en nydelig oppvarming var det 3 x 10 minutter gange/løp der vi startet i snakke/syngetempo, så opp mot snakkegrensen, og til sist over snakkegrensen der det definitivt ikke var mye sang. Vi skulle plassere oss inn i Borgs intensitetsskala for hver økt, det var ikke lett uten pulsklokke, men en god øvelse til refleksjon – hvor er jeg og min kondisjonsstatus?

Jeg hadde vært på nippet til å melde avbud om morgenen, men det at jeg ikke hadde gjort det, at jeg deltok så godt jeg kunne, ga meg en fantastisk følelse og jeg gledet meg skikkelig til neste kursdag.

Jeg dro hjem på stigende energi.

Dag 2 «Langdrag – progresjon»
– Jeg begynner å innse hva jeg har meldt meg på…

Dag 2 møtte vi oppe ved minikraftverket for innføring i progresjon. Rett så uinnpakket fikk vi presentert nødvendigheten av stadig progresjon for å øke egen kondisjon. Og like uinnpakket at det ikke var farlig å bli sliten, så sliten at det gjør vondt, hvis ikke helseproblem tilsier det, og det må vi i så fall selv sørge for å ha med i vurdering av egen trening.

Vi lærte altså at vi må opp på de øverste nivåene på Borgs skala for å pushe oss videre, og det var det som var dagens plan…

Og vi ble utfordret på å sette egne mål, konkrete målbare mål. Ikke bare mål om å lære verktøy, som jeg hadde tenkt skulle være mitt mål med deltakelsen, men nei, her ble vi utfordret til å sette våre egne KONDIS-mål i løpet av kurset. Ville vi virkelig merke forskjell bare etter disse 8 kursdagene? Jeg kjente skepsisen kom sigende…. og jeg holdt klokelig stilt når det ble spurt om noen ville dele sine personlige mål. Jeg skal nok lage meg et mål, og kanskje deler jeg det her, kanskje…

Etter samme nydelige oppvarming som dag 1, var opplegget som forrige gang: 3 x 10 minutt med lett anstrengende, så opp over snakkegrensen, og rundt snakkegrensen på siste 10 minutt i nedoverbakkene hjemover. Forskjellen fra dag 1, var at nå var det ikke flat asfalt, men kupert terreng og rullende grus/stein underlag. Som under dag 1, gikk/løp vi med Borgs skala i hendene for å kunne sjekke hvor på skalaen vi var underveis.

Jeg er ganske treg i starten, som en gammel bensindrevet V8-er, maskineriet må bli skikkelig varmt før jeg kommer i flyt. Jeg holdt meg bakerst i baktroppen i starten. Min datters kloke strategi fra hennes første halvmaraton sang i bakhodet: «Det er mer motiverende å ha energi til å ta noen forbiløpinger når det begynner å røyne på, fremfor å være den som blir forbiløpt da.»

Dette var ingen konkurranse, det var kun meg selv jeg skulle konkurrere mot. Jeg skulle lære meg hvordan min kropp responderer, hvor mine grenser er, hvordan man disponerer egen energi. Og det viktigste denne gang, var å kjenne på hvor i løypa, hvor i distansen, hvilke stigninger, i stigningen eller etter stigningen, vi befant oss på skalaen der kondisjonsforbedring kunne skje.

Sakte men sikkert økte tempoet mitt, og jeg vekslet over i jogg. Til min forundring kjente jeg at det gikk overraskende greit, og jeg klarte å holde dampen opp de minste bakkene, og jeg toppa opp i de øverste nivåene på Borgs skala på de bratteste bakkene. Pusta og pesa, men etter noen gisp klarte jeg litt til, og litt til, og litt til.

Skepsisen fra teorikvarteret ved dagens start hadde krympet. Kjenner jeg virkelig allerede formbedring? Var jeg så på 0 at det skulle lite til for at det ble bedre? Eller var det tilfeldig knyttet til bedre helseform i dag?

Dette blir interessant. Kursdag 3 kommer jeg ikke, skal i begravelse. Så fru Mellem har nærmest tryglet om å få noe i hjemmelekse. Bare det er jo ganske så positiv holdningsendring, eller hur?

Vil du vite hvordan dette går videre, følg med når jeg legger ut neste innlegg i slutten av neste uke, når 2 kursuker er gjennomført.

MELLEM linjene

Brenn ikkje inne med nåkka!