Kondisjonstreninga – uke 3

Denne uka har jeg fått peist meg skikkelig, SÅ andpusten, SÅ tungt, og SÅÅÅÅ god følelse etterpå.

Vi forlot nå de lengre intervallene, og kortere intervaller var treningsformen på denne ukes kursdager.

På lengre intervaller kan intensiteten være lavere for å oppnå helseeffekt, i motsetning til kortere intervaller som krever høyere, mer eksplosiv intensitet for helseeffekt. Og det er jo helseeffekten jeg er ute etter, i tillegg til at bedre lungekapasitet og muskler gir mange andre fordeler.

Første kursdag var vi på løpebanen på Narvik stadion. Der har jeg ikke vært på løping siden tidlig 80-tall, tvangsløping i gymtimene på gymnaset under pisken til gymlærer Ryeng, forøvrig en kjempekul lærer.

2 frisklivsfysioterapeuter ledet oss gjennom en intervalltrening der vi skulle ha høy intensitet i 45 sekunder, så 15 sekunders hvile, så påàn igjen totalt 5 ganger før 3 minutters pause. Disse intervallene gjentok vi 4! ganger, så det ble 20 intervaller totalt. På de siste intervallene heiet fysioterapeutene frem litt ekstra krefter på oss, sånn at tempoet faktisk økte litt på slutten.

Jeg ser at jeg er treg i starten. Bruker lang tid på å komme i gang, lang tid på å få opp farta og få rytme på pusten og beina. Og når det skjer, klarer jeg faktisk å tyne ut litt til helt på slutten, og det er fantastisk motiverende, selv om det ikke holder lenge, og jeg tømmer tanken helt.

Tok opp min treghet med fysioterapeuten, og gjett hva svaret var……..

– Det tar litt lengre tid å varme opp for eldre………………….. så ekstra viktig med skikkelig oppvarming, sa den unge fysioterapeuten…………………

Siste kursdag møtte vi på Jaklamyra. Måtte opp med kart for å finne vegen dit, der, ved den hallen og banen har jeg aldri vært før. Et fantastisk område, god parkering, god utsikt.

3 fysioterapeuter varmet oss opp i kaldtrekken på banen. De finner på litt av hvert for at vi skal bli varme, og har det litt morsomt med oss, det er bra.

I dag skulle vi få leke oss litt langs stien som går mellom gamle flyplassen og moloen. Vi skulle øve oss på å utfordre oss selv på vanlige turer. Det skal ikke mer enn et par minutter til med høy intensitet, så tar kroppen hintene og hjertet kommer i bedre form.

På lang rekke gikk vi etter instruksjon fra fysioterapeutene. På ei strekke skulle vi gi på, neste slakning skulle vi jogge, så skulle vi spurte opp bakke, sånn holdt vi på og varierte intensiteten.

Returen skulle vi regulere selv uten instruksjoner fra kurslederne. Ville vi gå for enkle løsninger, eller ville vi pushe oss enda hardere? Vel, terrenget regulerte for oss med en lang, bratt bakke i starten av spurten, og det var ikke lett å holde farta lenge. Måtte ned i førstegiret og ta resten av bakken opp. Men så kom det seg og det ble lettere jogg inn til startpunkt og debrief med kursledelsen.

Denne treningsformen passet meg veldig godt. Å være ute på tur i naturen, å ikke ha planlagt en trening, men selv legge inn elementer og utfordringer sånn at «en hverdagstur» blir trening opp i sonen for helseeffekt. Og det å finne noe som passer for meg, noe som jeg garantert kommer til å gjenta for meg selv, det er nøkkelen til å lykkes, tror jeg da.

Jeg er så glad for at jeg meldte meg på dette kurset midt oppi alt annet som skulle vært gjort på denne tiden av året. Førjulsgave til meg selv, fra meg selv. Og i morgen er første dag i siste kursuke, gledes…

Alle foto: Pixabay

MELLEM linjene

Brenn ikkje inne med nåkka!