![Fascinerende. Vakkert. Og farlig? Fascinerende. Vakkert. Og farlig?](https://usercontent.one/wp/mellemlinjene.skrivehiet.no/wp-content/uploads/2025/01/perlesky-4-1024x768.jpg?media=1731664519)
Fascinerende. Vakkert. Og farlig?
Overskriften kan passe til så mangt. For eksempel nordlyset, gammel overtro mener jo at en skal passe seg for nordlyset. Den røde fluesoppen… rød, vakker, dødelig i godt selskap med en haug helt vanlige stue,- eller hageplanter. Men nei, dagens overskrift gjelder noe annet, noe sjeldent, noe fjernt, noe vi beundrer og fotograferer, men som vi burde frykte:
![](https://usercontent.one/wp/mellemlinjene.skrivehiet.no/wp-content/uploads/2025/01/perlesky-4-1024x768.jpg?media=1731664519)
Perlemorsskyene, det er de jeg hinter her.
Innbiller meg at det er oftere perlemor på himmelen nå enn tidligere, men det kan like vel være at jeg er mer opptatt av det nå.
Hva er nå perlemorskyer og hvorfor publiserer jeg dette under en overskrift som kan skremme?
![](https://usercontent.one/wp/mellemlinjene.skrivehiet.no/wp-content/uploads/2025/01/perlesky-2-768x1024.jpg?media=1731664519)
Hva er perlemorskyer?
Veldig enkelt slik jeg har oppfattet det:
Perlemorskyene dannes når sollys treffer iskrystaller høyt oppe i stratosfæren, dobbelt så høyt som andre skyer. Det er særlig når det er spesielt kaldt, og sola er lavt eller under horisonten at sola klarer å treffe disse iskrystallene. Lysbrytningen gir disse fine skyene, desember til februar er perlemorsesong her hos oss. De fargene oppstår når du lyser på et prisme. Test på lysekrona di hjemme.
Disse skyene opptrer i de polare strøk, i Arktis; sånn ca nord for Oslo.
Perlemorsskyene klassifiseres i 2 der type 2 beskrives som linseformede og type 1 er mindre definerte skyer. Ved kraftig, kald vind over fjell sendes kaldere luft opp i stratosfæren. Disse bølgene av kaldluft fra fjellene, er forklaringen bak linsefasongen på type 2-skyene. Derfor er det disse vi ser mest av her hos oss.
Landskapet i Antarktis er ikke likt landskapet i Arktis noe som forklarer at temperaturen i stratosfærene er kaldere i Antarktis enn i Arktis. Og kaldere stratosfære betyr mer perlemorskyer, så fenomenet er størst i de sørlige polare strøk.
![](https://usercontent.one/wp/mellemlinjene.skrivehiet.no/wp-content/uploads/2025/01/perlesky-1-1024x768.jpg?media=1731664519)
Vakre ja, men farlige?!?
Perlemorskyene reagerer med klorforbindelser i stratosfæren. Klorforbindelser finnes naturlig, og menneskeskapte feks fra spraybokser og kjøleskap. Og jo mer klorforbindelser, dess mer overflatereaksjon med perlemorskyene. Som følge av denne reaksjonen, «spises» ozonlaget opp, det blir hull i ozonlaget, hull i jordas vernedrakt mot solas farlige stråler. Heldigvis vil ozonhullene tettes med årstidsvandring.
Perlemorskyer oppstår når det er svært kaldt i stratosfæren. Forhold som bidrar til at temperaturen synker vil mate muligheten for perlemorskyer. Jo mer skyer, dess mer overflatereaksjon med klorforbindelser. CO2-forurensing fra jorda er med å øke temperaturen i troposfæren som ligger lavere enn stratosfæren, noe som igjen medfører at temperaturen synker i stratosfæren. Så jo mer CO2-forurensing, dess mer perlemorskyer som kan reagere med klorforbindelser og spise hull i jordas vernedrakt ozonlaget.
Så jo mer vi forurenser, jo større er faren for farlig stråling for oss mennesker. Derav min overskrift.
![](https://usercontent.one/wp/mellemlinjene.skrivehiet.no/wp-content/uploads/2025/01/perlesky-3-edited.jpg?media=1731664519)
En annet naturfenomen er vulkanutbrudd. Ved vulkanutbrudd vil SO2-gasser fra vulkan danne aerosoler som blokkerer solstråler fra å nå ned til jorda, de reflekteres tilbake dit de kom fra. Dette er målbart med lavere temperaturer i områder nær og i vindretning fra vulkanen, jorda nedkjøles. Det kan jo tolkes som et miljøtiltak fra naturen, den rydder opp etter vår forurensing med økte temperaturer som konsekvens. Men ved langvarig vulkanutbrudd eller flere samtidige vil vulkanenes CO2-utstlipp bidrat til å øke temperaturen på jordoverflata med de konsekvenser det medfører.
Det pågår forskning der kunstige vulkanutbrudd sendes opp fra jorda for så å studere om skadelig stråling fra jorda avtar, og om det er mulig å holde jorda nedkjølt når andre faktorer som forurensing bidrar til økt temperatur? Kanskje forskningen leter etter lappemasse ved hull i ozonlag?
I mine googlinger på dette, kom det opp en del kritiske innlegg. Noen er kritiske til at mennesker tukler med været, de frykter konsekvensene. Blant annet fryktes det at disse forskningsvulkanene vil bidra til større forurensing i stratosfæren sånn at perlemorskyene får mer å overflatereagere på..
![](https://usercontent.one/wp/mellemlinjene.skrivehiet.no/wp-content/uploads/2025/01/perlesky-4-1-1024x768.jpg?media=1731664519)
En ting er iallefall sikkert: Det er mye selv de klokeste hoder ennå ikke vet. Men at perlemorskyer ikke trenger være godt nytt, bekreftes av mangeårig forskning, så det trenger vi ikke betvile.
Akkurat som på jorda, finnes det flere skumle stormakter i sfæren over oss – jeg blogger om en annen farlig skjønnhet en helt vanlig torsdag, eller tirsdag – vi hørs i det skumle hjørnet.
(Skrevet med forbehold om feil forståelse/fortolkning/forenkling av en ikke-nerd på fagfeltet)
MELLEM linjene
Brenn ikkje inne med nåkka!