web analytics

Det ble jul.

Det ble jul.

Lykkebo – jula 2019.

Med en desember der tradisjonelle juleforberedelser ble byttet mot lystbetonte gjøremål og tiltrengt egenpleie, nærmet 24. desember seg uten at det egentlig helt føltes som jul.

Krimskramserier er kjempekos å holde på med, men tar tid…..

Med julen planlagt i hytta, var det en kort liste som gjensto for å skape julefølelse på Lykkebo. En kort, men vesentlig liste. En liste som ikke hadde kalkulert med kroppslig protest. Jeg lå dårlig an.

Bildet er tatt av edmondlafoto fra Pixabay

Men hytta ordnet opp i samarbeid med hyperaktivt immunforsvar. Jeg sover så utrolig godt her, og sover lengre enn ellers. Lyden av vind og sjø som ljomer rundt veggene er god kur, og lista kortes ned som planlagt.

Bildet er tatt av OpenClipart-Vectors fra Pixabay

Jeg har en greie jeg bare må gjøre for at det skal kjennes ut som riktig jul, jeg må bake spekelasier. Det har jeg gjort hvert eneste år så lenge jeg kan huske. Hjemme sammen med mamma og min søster. Senere sammen med tante Synnøve og mine søskenbarn. Og nå sammen med min egen familie.

Konkurranse om å klare å utnytte den kjevla deigen best mulig.

Bare èn ting er forandret; Mengden. Jeg nøyer meg nå med å steke 4-5 brett.

Min julegave til dere, er oppskrifta på herligheta.

Spekelasier:

  • LITEN PORSJON
  • Sukker -200 gr
  • Smør – 100 gr
  • Melk – 2 dl
  • Hjortetakksalt – 1 ss
  • Mel – etter behag
  • STOR PORSJON
  • Sukker – 1/2 kg
  • Smør – 1/4 kg
  • Melk – 1/2 l
  • Hjortetakksalt – 2 ss
  • Mel – etter behag

Pisk sukker og mjukt smør hvitt. Tilsett melk og hjortakksalt med visperen på lav hastighet. Bytt til eltekniver, og ha i mel til deigen blir fast men fortsatt passe klissete – etter behag som oppskrifta sier.

Sett deigen kaldt så blir den mer medgjørlig. Den skal la seg kjevle ganske til passe tynne leiver (3-4 mm?) med hjelp av litt mel. Klisser det, er det bare å kna inn mer mel. Knar du inn for mye blander du bare inn mer klissedeig.

Stikk ut kakemenn, kakedamer, reiner, hjerter, stjerner og hva du måtte ønske. Bruk en tynn stekespade med mel på til å flytte dem fra bordet til stekeplata med bakepapir. Stekes på ca 175 grader til de har hevet og så vidt fått brunere farge i kantene. Pass på at de ikke stekes for lenge, da blir de sprøe som kjeks.

Gjør du dette sammen med småtasser, er tynne malepensler (evt fyrstikker uten svovel) og konditorfarge et must.

Vi fant julefølelsen – det ble altså jul her hos oss. Håper at du finner din.

Gledelig jul!

……………………………………………………………………………..

Påsketreet – vår tradisjon.

Påsketreet – vår tradisjon

Og høyt i toppen, den gule fjær.

Det er trygt med tradisjoner, sier forskning. Tradisjoner er forutsigbarhet, vi vet hva som skal skje. Og når tradisjonssymboler tas frem, er vi programmert til å hente frem følelser. Vi får lyst på appelsiner, selv om de svir i munnvikene, og vi pynter med gult selv om det svir i interiørøyne.

Påskeliljene vi bare MÅ ha, selv om de antagelig er avblomstret før påsken.

Noen av påskesymbolene.

  • Høna og kyllingene er symboler på oppstandelsen og livet, paradoksalt nok så er kylling også typisk påskemat, får tro det ikke ligger symbolikk i det da.
  • Gult og grønt – sola, naturen, vårtegn, og kyllingene og plantenes farger.
  • Lilla og hvitt – farger fra kristen markering av gleden og renheten i påsken.
  • Påskefjær på bjørkeris er egentlig gammel hedenskap for å banke fruktbarhet i kvinner og dyr. I Norge har dette vært mest vanlig som fastelavenssymbol, mens påskeris med fjær har vært vanlig i Sverige. I dag er påskeris med fjær, egg, kyllinger og annen pynt vanlig mange steder.
Kyllinger i alle varianter rundt omkring på hytta. Til sommeren er kanskje de siste oppdaget og ryddet vekk.

Vår tradisjon med påsketre, startet i 2011. Da kjøpte vi hytta vår, “Laponia”, i Lapporten stugsamfellighet.
Her er ikke så mange store trær som hjemme, men en del spinklere fjellbjørker. Trærne her har tøffere kår, og de vokser saktere, naturlig nok. Derfor får gjerne et lite tre litt malplassert foran verandaen, klint inntil stien, stå i fred. Og spesielt etter flere sesonger med lauvmakkangrep, passer man særlig godt på de som enda er friske.

Hvert år pynter vi derfor det malplasserte treet til påske, det er blitt vårt påsketre, og pyntingen er en del av tradisjonen som setter påskestemning hos oss. Nå er ikke tradisjonen like velholdt når det gjelder å plukke av pynten rett etter påske, så det kan fort bli 1.mai-tre også.

Her er bilder fra 4 ulike påsketreår.

Den største forskjellen er at mammas påskepynter er blitt stor og det er ingen selvfølge at hun er med og pynter påsketreet. Men i år var vi ekstra heldige. Spesielt heldig da hun er litt høyere enn meg og når lettere opp til det vernede treet som faktisk har vokst ganske så mye, karrigheten i jorda til tross.

Ingen pynt slår den fra barnehender.

GLAD PÅSK!