web analytics

Scooterlykke, også i Norge.

Korona og stengte grenser bød på ny opplevelse for oss.

Dette kan sikkert kalles et “Aldri-så-galt”-innlegg, for hadde det ikke vært for koronaen, er det ikke sikkert at vi hadde fått denne opplevelsen. Og muligens smakte den ekstra godt fordi vi ikke har kjørt ordentlig på scooter siden 2019 – sånt skulle ikke nordlenninger utsettes for!

Mine stødige fjelloser, uansett hvor, føre og vær.

Jeg var skeptisk da gubben foreslo turen, alt scooterutstyret mitt lå koronafast i Sverige, utstyr akkurat passe for mine ditt og datt.

Og så var det jo denne kroppen min da, den som ikke er like velvillig som før, og løypa var merket vanskelig, og det var mange timer å kjøre til løypestart, hva med ditt og hva med datt, og tenk om hunden ikke ville være med….. Jeg kom på tusen kreative grunner til at jeg ikke skulle orke.

Men lysten seiret. Ville heller ikke at gubben skulle kjøre aleine i ukjent lende, om jeg er med, har vi i det minste en reservescooter. Jeg rasket i hop utstyr hjemmefra (har jo utstyr så det holder, når vi tenker oss om), og jeg fylte på med helseberedskap i ryggsekken.

Jeg lånte datras scooter og gubben hadde kjøpt seg en koronascooter.

Fornøyd frue.

Øverst i Signaldalen parkerte vi hos en skytterfamilie, kjempetrivelige folk og vofse som tok vel imot oss i strålende vær. Familien er fra stedet, over generasjoner, kjenner området ut og inn, og ivrer for mangfoldig bruk av naturen. Mannen på gården er en av de løypeansvarlige, de som årlig stikker ut trygge scootertraseèr, setter ut stikker og også plukker de inn igjen.

Vi fikk følge på starten av turen, og fikk aller beste guiding i fjellheimen og innblikk i historie han åpenbart kunne godt. Tusen takk!

Disse fjellene har vært, og er nok fortsatt, viktige for Norge, jeg tenker det er bra at nordmenn behersker dette heftige landskapet, også på scooter.

Trivelig følge.

For oss som stort sett bare har kjørt på andre siden av grensen, i Sverige, var det flott å se dette fra norsk side. Vi var ikke langt unna leden som fører til Treriksrøysa på svensk side, der har vi jo vært.

Selv om grenseområdene var gjenkjennbare, familiært terreng å kjøre i, var opplevelsen helt annerledes. Fjellene mot vest i Norge er spektakulære og gjør opplevelsen mektig. Vi fulgte “Parasløypa” da vi startet fra Rognli gård, en gård som ligger i fotenden av en pyramide av et fjell, Paras.

Paras.

Inni mitt hode var jeg på reporasjetur, selv om jeg nøyer meg med egen blogging nå. Det var blinkskudd overalt, og speilreflekskanonen sto på ratata. Det er medisin å ta inn sånne inntrykk.

På turen møtte vi skiløpere med tunge slep, de fulgte scootersporene lengst mulig. Vi snakket med en kar med hundespann, for han og hundene var scootersporet avgjørende for hvor og hvor langt han la turen.

Og vi traff på mange scooterfolk som hadde prioritert godværsdagen på fjellet. Allikevel var det stille. Folk kjører etter løypene og raster i nærheter da det ikke er tillatt med for lange utstikkere fra løypa, noen lå på vann og fisket. Mange scootere er i dag så lyddempet at de høres stort sett i det de passerer eller når vinden og naturen flytter lyden. Terrenget demper godt.

Stillere trenger det ikke bli….

Etter Breidalen, ved en samling vann langs Kitdalsløypa, snudde vi, for denne gang.

Løypenettet er imponerende og bør være et eksempel til etterfølgelse for andre kommuner i vinterlandet. Der andre strever med å få tillatelse til å kjøre utstyr til egen hytte, tenkes det her løypenett og sammenbinding av løyper. I Narvik snakkes det nå for første gang et språk som kan minne om løype-ja. På det digitale folkemøtet jeg fulgte i går, ble det sagt at Nye Narvik kommune er 7. største kommune i areal, har synkende befolkningsutvikling og må tenke bolyst. Vi har plass nok til å sikre bolyst til de mange med samme lyster som oss, uten at de med scooterangst blir fortrengt.

Heia Storfjord kommune, sier nå jeg.

I likhet med mange andre fjellområder i nord, er dette områder som har menneskelig historie. Under 2.verdenskrig var områdene viktige både for forsvar, etterretning og rømning. Det har nok ikke bare vært lett.

Jeg har krafset litt lengre bak i tid, til den gang da sult og elendighet preget de svenske fjellsamfunnene, da svensker søkte bedre kår på norsk jord, da de etablerte seg der “inkje-nåkon-kunne-tru-at-nokon-kunne-bu”, fordi det var det de fikk. Sånn ble flere gårdsnavn til, og -sen-endelser i etternavnble byttet ut; sånn ble antagelig Grilsen til Rognmo i Målselv.

Kanskje noen av gårdene i scooterløypedalene også er sånne gårder? Kanskje. Det har nok vært vandring og aktivitet her i flere hundre år, folk som har mestret den heftige naturen. Det bør vi fortsette med.

Det ble en digresjon.

Det er akkurat sånn naturen får frem hos meg, digresjoner og historier som jeg kan putte inn i skriverier. Om ikke alle historier er sanne, så spinner de på min fasinasjon og erfaring, og denne turen ga meg ny motivasjon til å fortsette på manuset “Fillefrans” som jeg startet på for et år siden (jada, veit, det går ikke fort her i gården).

Avslutter med en bildeserie som bare delvis gjengir virkeligheten – betatt så det holder:

Vår første, neppe siste, tur i Signaldalen.

Går folketallet ned i Bjerkvik?

Årene 2006, 2013 og 2020.

Jens Roald mener det var en privat telling av befolkning i Bjerkvik skolekrets i 2006 og at tallet var 1850. Jeg stoler på Jens Roalds husk, og ser litt nærmere på årene 2006, 2013 og 2020. Øvrige tall henter jeg fra SSB.

Tabell 1. Bjerkvik 2006, 2013 og 2020.

2006 2013 2020
Skolekrets 1850 ? 1692?
SSB Bjerkvik, sentrum 1233 1194 1142
SSB 0-5 år 83 48 53
SSB 6-12 år 141 94 56
SSB 13-15 år 69 61 44
SSB 16-19 år 76 74 57
SSB 20-66 år 678 692 674
SSB 67 år + 186 225 258
Hva sier disse tallene om utviklingen fra 2006 til 2020?

I 2006 viser den private folketellingen at i noe over 30% av folketallet i skolekretsen, bodde utenfor Bjerkvik sentrum. I den nederste tabellen i blogginnlegget fremgår det at folketallet utenfor tettsteder i hele kommunen har gått ned med ca 200 personer fra 2006 til 2020. At områdene utenfor Bjerkvik står for over 50% rimer ikke (ref. min tidligere gjetning), så basert på dette, velger jeg, fortsatt forsiktig, å si at det bor iallefall 550 personer utenfor Bjerkvik sentrum i Bjerkvik skolekrets.

==> Da er vi enige om at det bor iallefall 1692 personer i Bjerkvik skolekrets pr 1.1.2020.

Så sentrumstallene fra 2006 til 2020:
Ja, 1233 til 1142 på 14 år er nedgang, på 91 personer, ca 7% befolkningsnedgang i Bjerkvik sentrum. Ganske lineær nedgang, innenfor de 3 årene jeg ser på.
Tar vi med anslagene for skolekretsen, har Bjerkvik skolekrets hatt befolkningsnedgang på 8-9%. I denne perioden har også 1 barneskole blitt nedlagt;, min andre skole, Seines skole.

==> Det er ikke helt på jordet å hevde at Bjerkvik sentrum og Bjerkvik skolekrets har hatt befolkningsnedgang på 7-9% de siste 14 år?

Ser vi på aldersfordelingen:
Antallet barn er kraftig redusert. På barneskolen står vi igjen med ca 1/3 av elevene sammenlignet 2020 mot 2006. Ungdomskoleelever og unge opp til 20 år er redusert i antall rundt 30%, samme med småttisene under skolealder. Det anes en positiv endring i antallet barn under skolealder sammenlignet mot 2013, 5 flere småttiser, tør vi håpe på fortsatt økning, kanskje til og med en babyboom?

Antallet i alderen 20-66 år har vært stabilt i perioden. Dette er et stort aldersspenn, og det hadde vært interessant å se aldersfordelingen innad i gruppen.
Gruppen som vokser i Bjerkvik, er gruppen over 67 år, antallet i gruppen har økt med 40%. Det er såpass høy økning, at det trolig er tilflytting med i denne økningen.

==> Befolkningen i Bjerkvik er endret i sammensetning. Det er færre barn og unge, og flere eldre.

Ung arbeidskraft:
Uten tilflytning, vil selv det lave antallet ungdommer vi har i dag, 101 personer mellom 13 og 19 år, være halvert om 5-6 år, da etterfølgerne, dagens 6-12 åringer, er bare 56 stk. Bare halvparten av denne gruppen igjen, ca 27 personer, vil være i typisk “sommerjobb/helgevakt-alder”.

==> Jeg tør spå etterspørsel av arbeidskraft i Bjerkvik. Det blir lett å få seg jobb, jobber som ungdommene tidligere har tatt seg av.

Tabell 2. Tettstedene og hele kommunen 2006 og 2020.

Bjerkvik 2020 (2006) Narvik 2020 (2006) Håkvik 2020 (2006) Beisfjord 2020 (2006)
SSB tettsted 1142 (1233) 14092 (13950) 776 (532) 697 (594)
SSB 0-5 år 53 (83) 815 (852) 73 (36) 72 (55)
SSB 6-12 år 56 (141) 1083 (1213) 104 (70) 90 (73)
SSB 13-15 år 44 (69) 429 (557) 45 (36) 30 (35)
SSB 16-19 år 57 (76) 592 (678) 42 (51) 36 (34)
SSB 20-66 år 674 (678) 8669 (8382) 398 (316) 380 (356)
SSB 67 år + 258 (186) 2504 (2268) 74 (23) 71 (41)
Tall fra 2006 står i parentes.

Tettstedsdefinisjonen:
I gamle Narvik kommune var det Narvik, Bjerkvik, Beisfjord og Håkvik som ble regnet som tettsteder i SSB-definisjonen. Ankenes “henger nok fast” i tettstedet Narvik og regnes med der. Steder som Straumsnes og Skjomen er kun med i antallet for hele kommune, og antall utenfor tettsteder samlet i hver kommune.

Aldersammensetning i tettstedene i kommunen:
At samfunnet går mot en alderssammensetning med flere eldre og færre yngre, er kjent. Interessant å se forskjellene på de fire tettstedene i kommunen, trenden følges ikke likt:

– Bjerkvik:
Bjerkvik har størst nedgang i aldersgruppene opp til 15 år, og har i dag færre unger under 12 år enn Beisfjord og Håkvik, og omtrent like mange ungdomsskoleelever som Håkvik.
Aldersgruppen 16-19 år har større nedgang i Bjerkvik enn i Narvik og i Håkvik, men mindre enn for de yngre aldersgruppene.
Aldersgruppen 20-66 år er stabil i Bjerkvik, mot litt økning i de tre andre tettstedene.
Gruppen 67+ er den eneste gruppen med vesentlig økning i Bjerkvik, og antallet over 67+ tilsvarer 10% av tilsvarende gruppe i Narvik. Samme forholdtall, 10% sånn cirka, gjelder også for gruppene 13-15 år og 16-19 år, de øvrige noe lavere.

– Narvik:
Holder seg stabilt totalt, en svak økning. Nedgang i alle aldersgruppene opp til 19 år, nedgangen hentes igjen med omtrent tilsvarende økning i aldersgruppene 20-66 år og 67+.

– Håkvik:
Befolkningsvinneren i kommunen med høyest befolkningsøkning med fordobling av de to yngste aldersgruppene, stabilt antall begge ungdomsgruppene sett samlet, noe økning i 20-66 år og kommunens desidert kraftigste %-økning i gruppen 67+.

– Beisfjord:
Kommunens nest beste på befolkningsøkning med økning i alle aldersgruppene, unntatt gruppen 13-16 år som har en liten nedgang. Kommunens nest største %-vise økning i gruppen 67+.

Befolkningspolitikk og kommuneplanlegging:
==> Påfyllingen til Bjerkvik barneskole ser lovende ut og vil øke antallet elever i Bjerkvik, planlegg etter det.

==> Ungdomskullet 13-15 år i kommunens tettsteder (da er ikke ungdom bosatt i stedene utenfor Narvik med!) er på 548 elever i 2020-tall. Leker man med tallene for gruppen 6-12 år, tilvekstgruppen til ungdomsskolen, og deler antallet ukritisk på 2, vil tettstedene i kommunen ha 666 ungdomsskoleelever + x antall utenfor tettstedene, om 3 år. I tillegg satser vi på tilflytting. Greit å sørge for forsvarlig plass til alle nå.

==> Økningen i gruppen 67+, og størrelsen på gruppen 20-66, må tas for alvor inn i kommuneplanene, NÅ! Hvordan har kommunen tenkt å håndtere dette? Har vi nok omsorgsboliger og aldershjemplasser? Vil det være nok helse,- og omsorgspersonell. Jeg har lyst til å bo i kollektiv med grillpanne i hagen, vaktmester, oppvarmet hagebenk og scooterløype utenfor døra, når og hvis jeg blir så gammel.

Tabell 3. Årene, tettstedene og hele kommunen.

ÅR Tettsted Bjerkvik Tettsted Narvik Tettsted Beisfjord Tettsted Håkvik Utenfor tettsted Totalt i kommunen
2006 1233 13 950 594 532 2053 18362
2007 1195 13 944 605 566
2008 1196 13 958 602 621
2009 1166 13 927 630 642
2010
2011 1167 13 973 653 664
2012 1178 14 035 663 684
2013 1194 14 094 630 713 1834 18465
2014 1184 14 202 649 734
2015 1175 14 324 664 743
2016 1161 14 279 670 747
2017 1173 14 261 653 742
2018 1159 14 141 670 739
2019 1155 14 148 678 751 1847 18579
2020 1142 14 092 679 736

Befolkningene i kommunen som helhet har økt siden 2006, men det er beskjedne tall, vi snakker om 217 totalt i pluss fra 2006 til 2020. Antallet i tettsteder har økt, og utenfor tettsteder har det vært nedgang. (Herjangen er eksempel på sted utenfor tettsted)

– I Bjerkvik sentrum har folketallet gått ned jevnt siden 2006, med svak oppgang i årene 2012 og 2013, med 1194 innbyggere i 2013.

– I Narvik var folketallet på topp i 2015 med 14324 innbyggere, årene etter har vært nedgang.

– Beisfjord vokser fortsatt og Håkvik hadde topp i 2019, men nedgang i 2020.

Går folketallet i Bjerkvik ned?

Det gikk iallefall ned, men ikke så mye som man skulle tro – statistikk kan forlede. Og det anes tegn til økning, men for lite til å feire, enda.

Jeg er veldig spent på tallene fremover og velger å være optimist. En anelse tvil er det allikevel, for hvordan skal vi få økt folketall, om det ikke finnes boliger å tilby nye Bjerkvikborgere?


Tallene påstås med forbehold om at jeg har lest og skrevet av rett - sjekket flere ganger, men øynene gikk i kryss.

Hvor mange bor i Bjerkvik?

Statistikk er fantastisk, om man bruker tallene for det de er. Statistikk er tall som følger statiske regler, og ikke nødvendigvis skjønn og lokalkunnskap.

Ser at tallet sånn ca 1150 brukes om antallet innbyggere i Bjerkvik. Jeg vil anta at de som bruker det, har hentet det fra Statistisk sentralbyrå, SSB.

Tallet forteller hvor mange som har registrert sin adresse i Bjerkvik, MEN KUN INNENFOR DEN DELEN AV BJERKVIK SOM FALLER INNENFOR TETTSTEDSDEFINISJONEN SOM SSB BRUKER, det er langt fra det samme som vi omtaler som Bjerkvik.

Jeg tok kontakt med SSB og fikk vite hvem som regnes med som innbyggere i TETTSTEDET Bjerkvik. Jeg fikk en definisjon og en lenke til et kart :

SSB`s tall forteller befolkningstall innenfor de grå feltene.

En hussamling skal registreres som tettsted dersom det bor minst 200 personer der. Avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 50 meter. Det er tillatt med et skjønnsmessig avvik utover 50 meter mellom husene i områder som ikke skal eller kan bebygges. Dette kan f.eks. være parker, idrettsanlegg, industriområder eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder. Husklynger som naturlig hører med til tettstedet tas med inntil en avstand på 400 meter fra tettstedskjernen.”

Kilde: SSB

Innbyggertallet 1150 er kun beboere i de grå feltene på kartet.

Store deler av det vi kaller for Bjerkvik, Bjerkvik skolekrets, er IKKE med i dette tallet. Herjangen, Dahlberg, Vassdalen, Skoglund, Medby, Gjessvik, Seines, Øyjord, Leirvik, Nygård…. er ikke med. Bare deler av Nordmo, Prestjord, Haugen og Elvegården er med….

Innbyggertallet 1150 gjelder altså stort sett bare Bjerkvik sentrum.

Hvor mange som bor i det folk flest tenker som Bjerkvik, eller Bjerkvik sogn eller skolekrets, har jeg ikke funnet ut, men det er uansett betraktelig mye høyere enn 1150.

SSB`s tettstedstatistikk oppdateres en gang årlig. Ganske snart vil det foreligge tall for Bjerkvik pr. 1.1.2021.

Jeg opprettet facebookgruppa “Om Bjerkvik” for mange år siden, og fra 2015 har jeg årlig oppdatert SSB-folketallet for Bjerkvik. Det var i den forbindelse jeg ble nysgjerrig på hva som lå bak tallene.

Følg med HER, så ser du tallene for 2015 til i dag, på det låste innlegget øverst. Snart vil oversikten oppdateres med siste års “telling”, men altså bare sentrums-Bjerkvik.

Aldersfordeling i ” SSB-Bjerkvik” ved starten av 2020:

2020
7511 Bjerkvik 0-5 år Folkemengde 53
6-12 år Folkemengde 56
13-15 år Folkemengde 44
16-19 år Folkemengde 57
20-66 år Folkemengde 674
67 år eller eldre Folkemengde 258
Synes denne fordelingen er interessant.
MELLEM linjene planlegger også et innlegg der linsa zoomes inn på befolkningsnedgangen i Bjerkvik, “sentrums-Bjerkvik”, “SSB-Bjerkvik”, kanskje det ikke er så hoppende gæli som det sies….

En skal høre mye…

En skal høre mye før øran dett av….. no trur æ det e nyss før.

Det har vært et rart år, på mange måter. Flere ting som vi ikke kunne forestilt oss, har skjedd. Ting som sies, ting som gjøres, eller ikke gjøres – undrenes tid er ikke over, og de her fingrene klarer ikke å holde seg unna tastaturet lengre:

  • Flyskam
  • Kjøttskam
  • Svenskeskam
  • Handledopapirskam
  • Søringkarantene
  • Hytteskam
  • Hemmelig smittesporing
  • Netthandelsskam
  • Presidentfurting “vil ikke, vil ikke, vil ikke”

Og så ble det jammen si-ifra-skam

Bjerkvikfolk må takke seg selv for det de ikke får og det de mister. Folkets skyld at vegen ikke ble omlagt, folkets skyld at politikere ikke vil ta det ansvar de er satt til å ta…. Bjerkvikfolk sier i fra og mener altfor mye, altfor høyt og altfor tydelig…. sånt engasjement burde verdsettes, det vitner om liv og trivsel. Det er ikke greit å målbinde en hel bydel mot å ytre meninger! Nå tror jeg ikke det er mulig heller, men signalene er som gufs fra en annen tid.

  • Ja-kommune… høres ikke så fint ut lengre… “ja vi legger ned”
  • Byen vi trives i …. burde vel satses på trivsel i hele kommunen?
  • Partipisk … forhistorisk tull som ikke hører hjemme i et demokratisk land.

Og dette forslaget fra vår rådmann, måtte jeg lese flere ganger, trodde knapt det jeg leste:

  • Velkomstgave til Narviks nyinnflyttere: Gratis SFO og barnehage i 6 mnd, og hold på øran: Gratis årskort i Narvikfjellet!

Skammelig forslag.

Først begrunnes det med dårlig økonomi, og så skal det altså tas av de slunkne inntektene til kommunen for å kise seg til:

  • Jeg vil påstå at ingen kommer til å ta avgjørelsen om å ta med familien og flytte til Kjøpsvik, Ballangen, Ankenes, Bjerkvik eller Narvik for den slags skyld, fordi man får en velkomstgave. Unge familier flest er langt mer oppegående – det er viktigere ting som avgjør om og hvor de skal flytte:

    – Ivaretakelse av barna
    – Jobbmuligheter
    – Fritidsmuligheter
    – Familielogistikk
    – TRIVSEL

    Og iallefall ikke et gratis årskort i Narvikfjellet. Forslaget vitner om nærsynthet. Det er faktisk ikke sånn at absolutt alle har aktiviteter i Narvikfjellet høyest på ønskelista. Et spektakulært anlegg, men mange vinnere hevder breddeidrett og allsidighet gjorde dem til mestere. Allsidig aktivitet er sunt, og kommunen må fremme allsidig, ikke ensidig. Joda, vet at hockey fremmes, bra, men løft blikket og se litt lengre.

Interesse for allsidig aktivitet, fordrer at det er muligheter og tilbud DER folk bor. Det er sånn det fungerer. Derfor har Bjerkvik svømmeklubb avlet gode svømmere og Bjerkvik skytterlag hatt skytterkonge for eksempel. Og derfor har vi ikke alpinister på nasjonalt nivå fra Bjerkvik (har vi hatt noen ever?)

Et langt viktigere argument for å bevare en idrettsarena lokalt er muligheten for svømmeundervisning lokalt, en lovpålagt oppgave, en viktig oppgave for et kystland som Norge.

Skolen den skal bestå i Bjerkvik, så ikke rør bassenget!

  • Jeg fester ingen lit til regnestykket som påstås å gå i pluss ved å flytte ungdomsskolen i Bjerkvik til Narvik. Og gjøres det et aldri så lite framtidsblikk, foresight, som kommunens ledelse plikter å gjøre, så vil helt andre tall komme i spill. Ta med alle tall, så endrer regnestykket seg.
  • Å bruke argument som at det er ledig plass på skolen i Narvik, kan gjøre at Narvik møter seg selv i døra en vakker fylkeskommunal budsjettdag. Lei heller ut og få inntekt. Skulle vi komme til å bruke argumentasjonen om ledig plass, må vi også forvente at Bodø “bygger tak over byen” og trekker videregående skoler dit, fordi det er ledig plass. Er det greit? Vil vi ha det sånn?

    Og sør vil kise seg, på bekostning av nord. Synes vi det er særlig okey?

    Et sted må denne utviklingen stoppe skal vi ha befolkning i nord og i distriktene. Skal vi sikre tilvekst i Narvik, Narvik kommune, må det pleies på flere akser og områder – jeg er redd sjarmtiltakene i Narvikfjellet treffer en smal gruppe.

  • Vi kan gjerne ha et VM, det hadde vært stilig, gøy, festlig, og det er sikkert mange som kunne tenkt seg å bidra, men ALDRI på bekostning av ungene, det vil i så fall bli den største skammen av alle skammene.

Formoder at lokalpolitikerne parkerer rådmannens ukloke forslag.

Og at de etterlyser tiltak som fremmer trivsel og samhold i hele nye Narvik kommune – ingen er tjent med en politikk som hauser opp og skaper VI og DEM mot hverandre.

Legg til rette for en kommune som jobber som et team – det vil være et sjarmtrekk vi med stolthet kan vise utad.

Skimamseturer er gull!

Skimamseturer er gull!

I mange år hadde vi stått ved skisporet og heiet på våre håpefulle, reist med dem og skipapsene på stevner, heiet, varmet, trøstet og feiret. Og vi hadde stått i lag på dugnader, solgt pølser, pakket startnumre og fikset premier.

Skimamserollen er vår fellesnevner.

Så ble det vår tur:

Var det ikke på tide å gjøre noe bare for oss selv? Ungene er viktige, men det er også vi, så en idè blant et par skimamser, ble luftet i miljøet. 6 skimamser hadde mulighet – YEAHHHH vi skulle på tur, sist i august.

Første tur skulle egentlig gå til Kebnekaise fjellstasjon. Men der må man være veldig tidlig ute for å bestille rom for et følge, og vi var for seine – fullt. Men verden er full av turmål, det var bare å elle-melle.

Kebnekaise fjellstasjon – populær, bestill i god tid.

2016 – Dronningruta fra Stø til Stø i Vesterålen, Nordland.

Vi leide ei stor, fin leilighet sentralt på Stø – vi hadde alt vi trengte. Med kroner på hodet inntok vi kveldens braserier, vi var dronninger på tur hvor det sosiale var vel så viktig som turen vi skulle ut på.

I frisk kuling gikk vi ruta langs fjæra mot Nyksund, over fjellene, og ned igjen på Stø. Gikk i helene på guiden fra campingen og hans følge, og vi fulgte etter helt inn på campingen for et nydelig og morsomt måltid der.

De sprekeste i front, og jeg i baktroppen, passer på at ingen blir igjen 🙂

Neste dag, sveipet vi innom Nyksund pr bil. Vesterålen leverte og skimamsedronningene var høye på opplevelser – dette måtte gjentas.

2017 – Dronningtur til Sula, Rolla, Troms.

Ei av skimamsene inviterte til ei helg på Rolla i deres fritidshus. Høy kosefaktor med sightseeing i nærområdet. Det slår de fleste av oss at dette er et steinkast unna hjemme, men noe helt annet. Vårt nærmiljø fortjener utforsking. År to og vi snakker tradisjon med felles matorgie og smågott så det holder. Lørdag gikk vi opp på Sula i DET været, og da vi lunsjet så vi inn fjordene der vi festet som unge. Litt tungt i bakkene, syntes jeg, men wow for en tur og en utsikt. Skattene ligger rundt hver sving i dette landet.

Vi lever mens vi lever!

2018 – I bestemorhuset i Koppang, Lyngen, Troms.

I 2018 var vi invitert til en av skimamsenes bestemorhus, i Koppang i Lyngen. Nytt land for de fleste av oss. Samkjørte og handlet flere kubikk føde underveis – vi lir aldri nød på våre turer. I løpet av helga fikk vi også her sightseeing i nærområdet til blant annet Leangbreen og Blåvannet, og jeg fikk tilfredsstilt min reingalskap med masse bilder. Lørdag vandret vi innover dalen, med de vakreste fjell og breer rundt oss. Sprekejentene løp opp på en topp, mens jeg tuslet til bestemorhuset for en liten ladepause. In love with Lyngen etter denne helga.

2020 – Segla, Senja, Troms.

Vi skulle egentlig til Segla i 2019, men det ble ikke noe av turen da- pauseår. Men i år tok vi turen, korona til tross. Begrenset oss til en overnatting, på hotell på Finnsnes. Dro hjemmefra tidlig lørdag morgen og rett til Fjordgård, opp, opp, opp på slitne stier med masse folk, opp på Segla. En av oss med knetrøbbel, valgte sykkeltur fra Finnsnes – det var nok lurt, ikke alle tunellene mot Fjordgård det er kos å sykle igjennom. 5 skimams labba i køen opp Segla, med avstand til alle de andre. Det gode været vi fikk på toppen, gjorde opplevelsen ekstra stas. Fantastisk og litt småskummelt, turte ikke se utenfor kanten, bare holdt kameraet litt ut.

Quiz og mat på Wongemann på Finnsnes, masse håndsprit og “Hvem var Eva?”, gjorde at vi hadde det både trygt, sunt og moro.

Søndag sightseeing med bil på Senja – kameraet gikk bananas – for et øyrike!

Skimamser, x-skimams, dronninger eller…..?

Skimamser er etterhvert en upresis benevnelse, ungene våre er ikke like aktive i skigruppa lengre.

X-skimams er heller ikke presist, de går jo fortsatt på ski, noen iallefall.

Dronninger da, det må da vel være presist? Jo vi er høyhetene selv når vi er ute i vår mektige natur, høy på inntrykk og høye på et vakkert fellesskap. Men vi knyttet det til å gå dronningrute, så ja, jo, tja…

Om neste år er koronafritt, blir det kanskje en tur over grensen, kanskje vi da er på “drotningtur”. Eller kanskje “svettis og lettis”?

JA, vi fortsetter

Hva vi kaller oss er egentlig ikke så viktig, bare litt gøy. Viktig er det vi gjør og opplever sammen. For meg er disse dronninger tvers igjennom, gode som gull, de er mine medisinkvinner.

For meg er de ikke bare av hjertelig betydning, de gjør en forskjell for min fysiske helse også. De motiverer og legger til rette, sånn at også jeg, dronninga av dalstrøka nedenfor, også har kommet meg på en del topper. Jeg er blitt sterkere og har fått bedre kondisjon, noe som er helsesmart uansett helsestatus. Og jeg føler at jeg fortsatt “er med”, noe som er viktig for meg.

Å leve mens man lever …

Noe om hvilke mestringsstrategier jeg bruker for å klare dette, står i dette innlegget publisert tidligere, HER

Og et av de innleggene jeg lenge har annonsert, og som jeg jobber laaaaaangsomt med, er innlegg om fysisk aktivitet som medisin, det kommer.

God livskvalitet, det unner jeg alle!

Telttur med smårusten kropp.

Telttur med smårusten kropp.

Teltturer har gjort vondt så lenge jeg kan huske, allikevel elsker jeg disse turene. Med en smårusten kropp har jeg funnet noen triks for å fortsatt kunne ta del i teltlivets gleder. Dette blogginnlegget handler om disse tipsene, og kanskje litt om ting som endrer seg med årene.

Planleggingen.

Lister er mitt mellomnavn, og vi planlegger med å se på gamle lister og skriver nye, skiller på vinterturer og sommerturer, og sorterer på felles, og personlig til hver enkelt, også til hunden. Etter turen påføres det vi glemte, overflødig og ellers nyervervet erfaring.

Nytt av året tips: Ta med lista når utstyr skal pakkes ut av bilen, check – tatt med – check – tatt med, så slipper man å returnere halvveis innover vannene, midt på natten, med tåke i helene, tilbake til bilen for å hente kokekarene….

Husken er ikke som før.

Sengen.

Selv som liten og lett unge hadde jeg vondt i ryggen på turer med soveposen. Det hvite, tynne underlaget som vi brettet i hop, gjorde liten nytte. Men jeg hadde nok noen svakheter medbragt fra fødselen, svakheter som gir dårligere utslag med årene.
Allikevel har jeg teltet, og elsket det, det har vært verd ondter og søvnløse netter. Jeg har eksperimentert med ulike underlag, flere underlag og sågar jukset og tatt med liten flik av madrass med meg (scooterturer vel og merke), men det har ikke vært suksess.
Gubbelurens julegave til familien var nye liggeunderlag. Disse inneholder dun, og blåses opp ved hjelp av luftsekk. Dette var rene himmelsengen for meg. Først fjerde natt protesterte kroppen, men trolig på totalpakken av turlivet.

Garderoben.

Bortsett fra undertøy, er det ikke mange klesskift som beregnes. Men greit å ha med passende for ulike værforhold, sånn at det ikke blir for varmt, for kaldt eller vått.
Uansett sommerturer: Ullundertøy, hansker, lue, buffer og varme ytterplagg er viktig. Ekstra sokker, og ekstra fottøy er lurt, våte føtter er sjeldent stas. En lett regndress eller regncape er kjærkomment om det høljer ned og du må ut. En treningstights ved varmere vær, og en varm ytterbukse med plass til tightsen under er rasjonelt ved av og på, av og på. En lettere turjakke er greit å ha med for dagsturvandringer – brukes som mellomplagg hvis kaldere vær. Trikset er å tenke flerbruk.

Mitt personlige utstyr hadde jeg pakket i storsekken, Bergans lady Trollhetta. En god sekk for småladies som meg. Nå ble sekken med fordi den var praktisk i gummibåten som hang etter båten som bagasjetralle, og ikke for vandringens del.

Tips: Hagehansker, gummierte, kjekt å ha med når ting er våte eller grisete. Og heng crogsen på sekken, de veier lite, tåler vann og er veldig kjekke å smette på.
Ull-lester og ull pulsvarmere er gode for å varme opp leddene om de krangler.

Oppholdsrommet.

I tillegg til teltet, hadde vi med oss et seil/en gapahuk. Det var genialt. Det ble både vind, sol og regnskydd. Her hadde vi mat, kokesaker, fiskesaker og alt som vi ellers hadde bruk for i løpet av lange dager. Hunden våknet kl 5 da sola sto på teltet, og et par timer senere krøp også vi ut av det varme teltet. Fikk med oss solnedgangene på kveldene, og midnatt passerte gjerne før vi hoppet i soveposene, og sluknet.

Får vel kalle det alderstillegg, men stolene var minst like geniale som gapahuken. Sammenleggbare strandstoler i lette materialer prioriterte vi å få med. Leste et par bøker i disse.

Toalettet.

Ting er ikke som før. Kan ikke bare dra ned buksa bak en stein, tsssssss, og så er det over. For det første, så kreves det tømming oftere enn før, også på natt, og trykket, det er som en lekk hageslange i oppoverbakke – ting tar altså tid.
Å sitte på huk så lenge, uten å deise nedi lyngen med skinkene som forlengst har latt tyngdekraften seire, er tungt. Kjempetungt selv om fjellet er fullt av steiner å henge armene på.

For ikke å snakke om når det blir nødvendig med bimmelim. En sjøgrensmage er ikke lett å forutsi, og utgangsproduktet kan anta alle slags kvaliteter. Det skal altså voksne lårmuskler til å kjempe mot tyngdekraften, muskler jeg ikke har …

Har kjøpt tissetrakt for turjenter, men den forbeholder jeg iskalde vinterdager, mer festlig er den ikke.

Med et våkent blikk for rekved, fant jeg en egnet rekvedplanke og så straks nytten i denne. Balansere den mellom to steiner – og voila – friluftstoalett godt som gull. Slapp av – kommer ikke til å lage solfanger av den og selge den på julemessa – den viste seg nemlig å være råtten…. Jada, jada, dere kan bare tenke dere til hva som skjedde. De hersens skinkene sørget for overvekt bakut, og plankefestene var mildt sagt pill råtne. Det er altså et must å ha med stor pakke våtservietter.

Tips: Ta med toalettpapir som oppløses lett, og en hagespade. Grav ned herligheta.
For å unngå tisseturer natterstid: Legg deg seint, stå opp tidlig. Spis salt før leggetid, og bare fukt munnen med vann om du bli sjøgrenstørst på natta.

Medisiner og sånt.

Ha med livsviktige medisiner for mange flere dager enn du planlegger at turen skal vare. Oppbevar dem i emballasje sånn at de holder seg tørre.

Ha alltid “akutt-medisiner” lett tilgjengelig, typ smertestillende, øyedråper og migrenemedisin. Jeg har sansen for turbukser med store sidelommer med klaffer – får meg meg utrolig mye som jeg kjapt får tak i, reddet mang en tur.

Kan du velge, velg enkle løsninger, og tenk hygiene. Jeg bruker Hyprosan øyedråper i flaske, og engangspipetter Oftagel. Og så er antagelig teltturer av de få unntakene der jeg dropper øyesalve på natta, det blir rett og slett for mye klin og ødelegger soveposen (jeg har hele hodet inni posen, bare nesen som stikker ut)

Jeg tar med meg kosttilskudd jeg føler er nødvendig:
– Peptid + tar jeg fast for magen. Hjelper mot magesmerter rett etter måltid. Og siden jeg har vært plaget med akutt diare/oppkast, og absolutt ikke vil oppleve det på telttur, følger jeg rutinene og tar dette fast.
– Olivita tok jeg med denne gangen, da jeg var i testfase. Hadde bestilt kapsler da disse er enklere å ha med på tur, men de rakk ikke frem før vi dro. Jeg fylte da olivita på en ren liten beholder antagelig beregnet på shampoo – fungerte utmerket.

Renslighet på telttur blir så som så. Det lukter, og negleranda er sort. Litt såpe med for håndvask og kattvask forøvrig er lurt på litt lengre turer, ellers er babyvåtservietter ypperlige og gaura tåler det: Tørk og brenn på bålet, mygga holder bare enda større avstand 🙂

Etter å ha vært på langtur uten hårbørste, med liten datter med langt hår der en plastgaffel måtte ta jobben som flokeløser, så er alltid hårbørste med. Kjøper i dagligvarebutikkene, de sammenleggbare med speil inni, da har jeg speil til øyestellet. En grundig børste av håret hver kveld, gjør også godt for hodebunnen, spesielt om du er sensitiv og lett får hodebunnseksem.

Briller har med årene blitt en større volumandel av min bagasje. Jeg må ha med flere typer, både for å bytte for ulikt lyst, men også som reserve om jeg skulle miste. Jeg har briller med og uten filter, og solbriller.

Nytt av året tips: Trekk er ikke bra for tørre sjøgrensøyne, fort gjort å pådra seg betennelser. I båt, er det ikke til å unngå at det blir litt trekk. Jeg har skaffet meg solbriller som er helt tette, skumputer tetter mellomrom mellom brille og hud. Jeg har slitt med å gå med disse, ble ustø men øver meg i lett terreng. For å sitte i båten med, var de perfekte. Skal også testes med halvhjelm på snøscooter til vinteren. Brillene dugget forresten ikke, selv i regnvær, fryktet det.

Restauranten.

På sommerturer er holdbarhetprinsippet å spise ferskmaten først: Brødet før knekkebrødet, skinka før tubeosten, biffen før drytech. Godt tips til god fjellmiddag forberedt hjemme: Biffstrimler og kuttet løk, paprika, gulrot etc blandet med grillolje og krydder. I boks og poser så det ikke renner, stekes på panne, servert med hurtiglagde nudler – lover, det smaker femstjerners.

Vi stoler ikke på fiskelykken og baserer oss ikke på matauk derfra. Pølser er med på fisketurene, og ved for å lage bål, og pølsepinner for det finner man ikke på høyfjellet.

I vår familie har det ofte vært bursdagsfeiring i fjellet. Bursdagskake kan være lapper laget fra pose og stekt i stekepanne. Skumboller i brett er også gode, og lette, og lar seg holde hele i brettet.

Gotteriet skal man spise opp og ikke plages med i lasset hjemover.

Søppel tar man selvsagt med hjem, også andres om man kommer over det (vi kom over begredelige søppelberg etter festligheter i fjellet – trist å se).

Båt på fjellvann.

Denne turen over Båtvannet, Gautelis og Vannaks har vi gjort noen ganger før. Vannstand og vannsikt har variert, men vi kjente sånn høvelig til trygg rute. Det er fort gjort å gå på berg og stein.

Vår godt synlige gulebåt flyter lett på vannoverflata, stikker lite ned, og er av hardplast. Propellen var det dypeste og svakeste punkt – langt å ro tilbake fra innerenden av Vannaks om propellen gikk i stein.

Nytt av året tips: Ekkolodd som skannet bunnen og ga oss dybdemeter, og fisk. Med begrenset hastighet var det et godt egnet hjelpemiddel, og vi fikk alltid kjørt opp motoren før lav dybder, ingen bunnskrapinger.

Aktiviteter.

Når kroppen er rusten er det en fordel med varierte aktiviteter. Å bli værende i teltet for lenge er ikke bra, spesielt ikke når det ikke er ståhøyde i teltet.
Selv om ikke fisken biter: Fisk. Det er god adspredelse og du strekker og tøyer deg på andre måter enn ellers.

Ha med dagsturutstyr: En liten sekk, kart, kikkert, termos og småmat. Ta en svipptur opp på nærmeste høyde, ta inn utsikten, skli på snøflekkene og bit gubben i øret.

Tren: Ikke vær for opphengt i faste treningsopplegg, men utnytt naturen og mulighetene. Toalettbesøket kan som sagt være god lårtrening, ommøblering av steinheller i terrenget er sikkert bra for mange muskler – lag bord, og yoga og planken i det fri tar seg iallefall godt ut på bilder.

Og så må ikke all tid være belagt, hvile er viktig. Bare vær, og nyt. Les bøker og få med deg det som skjer rundt deg, for det skjer stadig noe. Vi fikk nærkontakt både med rein og røyskatt, og fugler som vi burde kjent bedre enn vi gjør. Mygga er vel det eneste dyrelivet vi helst ikke skulle hatt så nært som det ble. Myggspiralen fungerte aller best, både for å jage ut fra teltet før leggetid, og ved beina i lesestolen.

Vi brukte litt tid å rydde søppel. For det meste mistet avfall, vil vi formode, og for det meste sånt som lot seg brenne opp på bål, for mye til å ta med seg hjem uten ekstratur. Men gassbokser, ølbokser og knust glass pakket inn i avispapir og tok vi med hjem for kasting.

Generelt

Jeg tror ikke det totale helsebildet går i minus om ikke alt blir så gunstig på sånne turer. Noen forverringer får en tåle for å LEVE. Så får en heller rette opp som best mulig etter turene, rehab av hofter etter rehab av sjela er innafor. For turer i natur gir livskvalitet og er vitenskapelig bevist som god kur for kroppen, stresshormoner går ned, og velgjørende endorfiner øker. Gunstigere miljø med hensyn til betennelser.

Ulike sykdommer og plager vil ramme de fleste som får leve lenge, de blir en del av livet, men ikke deg. Så langt det er mulig, tror jeg det er lurt å holde seg i aktivitet med sunne aktiviteter for akkurat deg og din kropp. Lytt til kroppen og avklar med din lege, ikke sammenlign deg med andre, bare du er du.

LEV MENS DU LEVER.

Saknar Sverige.

Saknar Sverige.

Har det bra i gamlelandet, veldig bra, men…

Ja, svenskesavnet er stort. Savner Sverige, grannarna, den røkte svinekamen, stugan vår og turene i terrenget jeg kjenner bedre enn mange kroker her hjemme.

Føler med Sverige og svenskene i tapene og alt som koronaen har tatt. Føler med dem i hetsen og kritikken. Føler med dem når de tvinges til å sammenligne seg med andre land under pressekonferanser. Og jeg skjemmes på vegne at de som slenger med leppa.

Vi mennesker er oss selv nærmest ved kriser, verdt å merke seg ved beredskapsplanlegging. Synes vi har fått tydelige eksempler på det under koronaen.

Håper svenskene har rett i deres teori om opparbeidet immunitet, men tror ikke de har rett i at det vil gjøre en økningstopp til høsten lettere for Sverige å håndtere enn for Norge. Tror vi alle skal håpe på en vaksine. Fort som f…, men ikke for fort, “noen” må teste den før jeg er villig til å prøve.

Jeg husker godt de første ukene der Norge stengte ned, og Sverige forble nesten som før. Norges strategi var beskyttelse, Sveriges var immunitet. Selv om fagfolk forsvarte de norske valgene, var det også mye usikkerhet, og det var fra flere sagt, kloke hoder også, at først i ettertid, vil vi se hvem som valgte rett strategi. Ingenting var 100% sikkert.

Da er det ikke særlig sjarmerende å hovere over andres valg i en vanskelig situasjon.

Og sannsynligvis er ikke dette over enda, så dumt å være snarkjekk.

Jeg tør allikevel si at jeg tror vi valgte rett, rett for oss. Valgene har kostet, og koster fortsatt, Norge har råd til det, men det skal vi heller ikke hovere over. Et land vil tvinges til å ta flere hensyn.

Verden er forandret, vil aldri bli den samme, men forhåpentligvis en bedre rustet verden. Vi har lært, nå må vi huske.

Mange ble vel også overrasket over hvor ulikt en lik hendelse ble håndtert i Sverige og Norge – nabolandene som utad oppfattes som et og samme land omtrent. Interessant, det er det, men det får ikke ødelegge båndene som finnes mellom landene. Ikke på tale!

Vi var i Sverige under Utøyamassakren, og vi fulgte nyhetene derfra. Hendelsen fikk stor oppmerksomhet i media der, oppmerksomhet med omtanke, og vi og andre nordmenn fikk oppmuntringer i lang tid etterpå.

Er mildt sagt sjokkert over hvor fort enkelte kan snu fra å være billigsnuskunde til å bli bøddel.

Heier på Sverige – fuck korona.

Veg til bekymmer.

Veg til bekymmer.

Har tidligere skrevet om mitt engasjement for en tryggere veg sammen med veggruppa, E6/E10 mellom Stormyra og Bjerkvik. Det kan leses HER.

Bakken forbi min hjemgård, før Seines kryss ble utbedret. Min tidligere skoleveg – nå en farlig veg for myke trafikkanter… (Foto: Statens vegvesen)

Vegprosjektet ligger altså klart, det mangler bare vilje og vedtak. Når alt kommer til alt er det alltid noen som meler egen kake, og “vegstubben” rykker stadig lengre bak i køen.

Samtidig øker trafikken, andelen tunge kjøretøy øker, flere myke trafikanter og flere syklister – sikkerheten langs strekningen avtar.

2 av kompisene fra veggruppa understreker sikkerhetsbristen. Bildet er fra Fremover som har skrevet om vegstubben flere ganger, altfor ofte om ulykker.

Andre tiltak i påvente av omlagt veg?

I arbeidslivet blir arbeidsgiver pålagt å utbedre alternativt iverksette flere sikkerhetsbarrierer når risiko øker. Hvorfor gjelder ikke det samme på strekningen folk ferdes for å komme seg til og fra arbeidsplasser?

Å krysse vegen er ikke like hyggelig som før.

Veggruppa har to ganger søkt og anmodet Statens vegvesen om å iverksette redusert hastighet som risikoreduserende tiltak for vegstubben, mens vi venter og venter og venter på nyvegprosjekt. Men hva får vi til svar:

Nei, fordi man må ta hensyn til gjennomgangstrafikken!!!!

Da er ulykkesstatistikker gjengitt, tall som ikke forteller hele risikobildet med en rekke uregistrerte hendelser og nestenulykker.

Hva mer skal til for at noe gjøres?

Det hører med til historien at nei-vedtakene ikke er av en sånn art at de kan påklages….

Vente til neste smell? Smellen deretter, eller ti smeller senere?

Denne hendelsen ble registert, men vegen har stadig spor etter hendelser som ikke blir med i statistikken. (Foto: Fremover)

Ulykkesstatistikk på E6/E10 Bjerkvik- Stormyra viser 57 hendelser 1978-2017

Kilde: Statens vegvesen

Bekymret.

Når vi ser hjemmefra at det blinker blått på vegstrekningen og biler står i kø, når nettnyhetene blinker “trafikkulykke på Seines- Gjessvik, når vi ser på facebook at noe har skjedd, eller når vi hører det på butikken – da kommer uroen. Jeg har stadig noen som ferdes på strekningen, og tankene går uvilkårlig – har de det bra….

Samme sving, annen hendelse (Foto: Fremover)

Det er selvsagt ille uansett hvem som rammes. Men jeg tenker at det antagelig er stor andel Bjervikungdommer langs vegstubben, til fra skole, til fra “der det skjer noe”. Min datter med årsferskt sertifikat er en av disse.

Bare i løpet av noen få uker, har hun altså vært nær og vitne til 3 hendelser:
1. Første bil etter front mot frontkollisjon
2. Ble dirigert forbi ulykkessted der elgen fortsatt sto skadd på kne i vegbanen
3. I skolebussen nr 4-5 i rekken bak traileren som kom seilende ned Hamnvikhøgda.

Fra setet i skolebussen, som da var i bunnen av bakken opp Hamnvika, så hun at det var stopp øverst i bakken, en trailer først. Så ser hun at første bil bak havner i grøfta, traileren har mistet festet og glir bakover og så bil nr 2 i grøfta. Traileren fortsetter bakover i god fart mot bil nr 3. Kjell bussjåfør reagerer kjapt og får bussen i revers. Fra skolebussen ser de at bil nr 3 ikke klarer å rygge fort nok til å komme unna traileren – det smeller, og traileren sakser og stopper. Det var speilglatt og de som kom ut av bilene strevde med å stå på beina.

Skoleelevene i bussen følte veldig med damen som fikk traileren i fronten, men de så også at folk kom til og var til hjelp for henne.

Artikkel om dagens ulykke kan leses i Fremover, HER.

Min datter og ungdommene i bussen lærte kanskje noe i dag, en lærdom jeg skulle ønske at de slapp å ha med seg på skuldrene når de kjører bil:

En kan kjøre så pent en vil, men det gir ingen garanti for at alle andre gjør det.

Og er vegen utfordrende, som vegstubben vår kan være, så øker sannsynligheten for å møte noen på feil side eller i feil retning.

En veg til bekymmer!

Lille store Bjerkvik svømmeklubb.

Lille store Bjerkvik svømmeklubb.

Se ka vi har!

Vi har en liten svømmeklubb som er stor på svømmetalenter. Noen av talentene har svømt videre og gjort seg bemerket både nasjonalt og internasjonalt. Vi er stolte over at Katarina Stiberg og Ingeborg Vassbakk Løyning er avleggere fra Bjerkvik svømmeklubb.

Og himla kult at klubben har medlemmer som gjør det stort ute i storhavet; Renate Remlo var en av landets første wet-card-instruktører, bare sjekk HER.

Katarina Stiberg – artikkelarkiv på NRK

Kilde: nrk.no
Bilde lånt fra Norges svømmeforbund

Ingeborg Vassbakk Løyning har i 2019 slettet flere ni år gamle norgesrekorder. Nå er hun klar for å sette nye rekorder i VM.

Kilde: Adressa.no
Bilde lånt fra NRK

Hva klubbens suksessoppskrift er?

Det har nok klubbens ledere og trenere svart mange ganger på. Jeg tør tippe på at noen av svarene er i denne duren:

– Tidlig opplæring av unge svømmere
– Lystbetont
– Individuelt
– Pleie svømmeres ambisjoner
– Trene, trene, trene også i samarbeid med regionen
– Sponsorer og støtte fra bygda
– Se klubbens begrensing og støtte talenter på reisen videre
– Suksess gir ledestjerner som motiverer andre til ny suksess

Og jeg er så og si 100% sikker i min sak når jeg påstår at:

– Suksessene har ikke kommet gratis, det ligger mye arbeid bak, og det aller meste er frivillig gratisarbeid som foreldre, søsken, besteforeldre, ildsjeler osv har bidratt med i søkk og kav.

– Talentene har ikke kommet fordi bygda har hatt for lite annet å tilby de unge, heller tvert i mot, klubben har måttet kjempe om oppmerksomhet. Det har de klart fint.

– Hjelp og støtte har ikke stått i kø, det finnes mange kamper i klubbens livshistorie. Klubben har allikevel kommet levende ut av disse kampene.

– Kommunen har ikke alltid gjort det lett å overleve som svømmeklubb, svømmehallen i Bjerkvik er en lettvint post å sette på innsparingsliste. Mer enn en gang har det vært mobilisert for å sikre at svømmehallen i Bjerkvik skal fortsatt være i drift. Og mobiliseringsevnen er stor i bygda når det trengs.

En av flere kamper fra historieboka, HER.

Fremover.no

Svømmestevne i helga – Ofotsvømmen 2020.

I helga arrangerer den store lille svømmeklubben i Bjerkvik svømmestevne med 132 deltakere. Det er kul på veggene i svømmehallen, og bygda vrimler av svømmefamilier fra storregionen.

Lørdag var jeg i svømmehallen på fotooppdrag for lokalavisen. Har i mange år sendt bilder fra sportsarrangement familien har reist rundt på, og det hender avisen spør om jeg kan ta bilder for dem på andre arrangement. Denne helga passet det bra med et par timers avveksling i en varm, veeeeldig varm med ullongs på, svømmehall når det blåste ute og jeg var forkjølt.

Sjekk FREMOVER.no for å se bildene

Link til artikkel HER
Link til bildeserie HER (+sak)

Svømmemeg.

Jeg er faktisk gammel svømmetrener, jepp – believe it!

Gikk på ungdomsskolen da svømmehallen ble bygd, og jeg tok “idrettslinje” og svømmetrenerkurs. Trente både med klubben og på egenhånd, men mest for treningens del. Da jeg begynte på videregående, var jeg trener for småparti etter skoletid, innimellom lekser og mine egne svømmeturer, skiturer og alt det som livet besto av da, og det var ikke rent lite det.

Hva skjedde siden jeg åpenbart ikke fikk svømmehud mellom tærne?

For det første var jeg nok for gammel til optimal start på svømmekarriere da svømmehallen sto ferdig i Bjerkvik

Så skjedde livet. Mere skole, jobb, moro og andre interesser.

Petterøes mild, billig Golden Power og snøscooterturer berget meg fra de store idrettsslitasjene, men wow så mange artige minner det ble av det. Burde nok spe på med noen motoriserte innlegg igjen her – motvekt er viktig, hi-hi, iallefall for imagen.

Kanskje 1988?

Nå liker ikke mine Sjøgrensøyne klor , bassengaktivitet begrenser seg dermed til hodet over vann – gir særs dårlig svømmeteknikk det. Men skulle gjerne hatt muligheten til å trene i varmtvann, terapibasseng, det gjør fantastisk godt for kroppen, og enda bedre i de basseng der annet enn klor er benyttet for rensing.

Foto lånt fra Dagsavisen.no. Artikkelen HER.

Den lille store svømmeklubben er kjempeviktig.

Svømmeferdigheter kan redde liv. Selv om jeg og sikkert flere engang hærige nordlenninger lærte seg svømming i sjøen, blir nok resultatet best med trening innendørs til teknikken sitter.

Mine første svømmetimer hadde jeg på Ankenes, vi ble busset dit. Stappfullt av unger i bassenget på tilmålt tid. Det ble vel påstått at vi fikk det vi hadde krav på, det kan sikkert diskuteres.

Jeg kjenner flere voksne som ikke kan svømme.

Drukningsstatistikk.

I 2019 druknet 86 i Norge, 14 kvinner og 72 menn. Kun 1 druknet fra yrkesbåt, hele 23 fra fritidsbåt, litt å tenke på…. Kjønnsforskjellen forklares med at menn overvurderer egne ferdigheter, og flere menn enn kvinner kjører båt.
I Nordland druknet 11, herav 8 nordmenn. 2 av de 11 var kvinner. 4 av de 11 skyldes bil i vann/sjø.

Kilde: Redningsselskapet

Vi trenger svømmebasseng, med vann i, og vi trenger aktive svømmeklubber, og de kan ikke sentraliseres, de må være der folk bor. Folk må kunne svømme.

Bjerkvik svømmeklubb arrangerer voksensvømming onsdager, hvis det blir nok folk. Skynd deg å meld din interesse til Tore Brønstad eller Marthe Kristoffersen.

Ref. innlegg på Bjerkvikposten 20.jan 2020.

VERN OM SVØMMEKLUBBENE!

Det ble jul.

Det ble jul.

Lykkebo – jula 2019.

Med en desember der tradisjonelle juleforberedelser ble byttet mot lystbetonte gjøremål og tiltrengt egenpleie, nærmet 24. desember seg uten at det egentlig helt føltes som jul.

Krimskramserier er kjempekos å holde på med, men tar tid…..

Med julen planlagt i hytta, var det en kort liste som gjensto for å skape julefølelse på Lykkebo. En kort, men vesentlig liste. En liste som ikke hadde kalkulert med kroppslig protest. Jeg lå dårlig an.

Bildet er tatt av edmondlafoto fra Pixabay

Men hytta ordnet opp i samarbeid med hyperaktivt immunforsvar. Jeg sover så utrolig godt her, og sover lengre enn ellers. Lyden av vind og sjø som ljomer rundt veggene er god kur, og lista kortes ned som planlagt.

Bildet er tatt av OpenClipart-Vectors fra Pixabay

Jeg har en greie jeg bare må gjøre for at det skal kjennes ut som riktig jul, jeg må bake spekelasier. Det har jeg gjort hvert eneste år så lenge jeg kan huske. Hjemme sammen med mamma og min søster. Senere sammen med tante Synnøve og mine søskenbarn. Og nå sammen med min egen familie.

Konkurranse om å klare å utnytte den kjevla deigen best mulig.

Bare èn ting er forandret; Mengden. Jeg nøyer meg nå med å steke 4-5 brett.

Min julegave til dere, er oppskrifta på herligheta.

Spekelasier:

  • LITEN PORSJON
  • Sukker -200 gr
  • Smør – 100 gr
  • Melk – 2 dl
  • Hjortetakksalt – 1 ss
  • Mel – etter behag
  • STOR PORSJON
  • Sukker – 1/2 kg
  • Smør – 1/4 kg
  • Melk – 1/2 l
  • Hjortetakksalt – 2 ss
  • Mel – etter behag

Pisk sukker og mjukt smør hvitt. Tilsett melk og hjortakksalt med visperen på lav hastighet. Bytt til eltekniver, og ha i mel til deigen blir fast men fortsatt passe klissete – etter behag som oppskrifta sier.

Sett deigen kaldt så blir den mer medgjørlig. Den skal la seg kjevle ganske til passe tynne leiver (3-4 mm?) med hjelp av litt mel. Klisser det, er det bare å kna inn mer mel. Knar du inn for mye blander du bare inn mer klissedeig.

Stikk ut kakemenn, kakedamer, reiner, hjerter, stjerner og hva du måtte ønske. Bruk en tynn stekespade med mel på til å flytte dem fra bordet til stekeplata med bakepapir. Stekes på ca 175 grader til de har hevet og så vidt fått brunere farge i kantene. Pass på at de ikke stekes for lenge, da blir de sprøe som kjeks.

Gjør du dette sammen med småtasser, er tynne malepensler (evt fyrstikker uten svovel) og konditorfarge et must.

Vi fant julefølelsen – det ble altså jul her hos oss. Håper at du finner din.

Gledelig jul!

……………………………………………………………………………..